mandag 31. januar 2011

- For små til fremtidens krav


AFTENPOSTEN Nye kvalitetskrav er to fluer i en smekk for Helse Førde, foretaket Lærdal og Nordfjordeid hører til. De kan styrke fagmiljøet i Førde og kutte kostnader.

- Både Lærdal og Nordfjordeid er for små til å møte de faglige krav som gjelder i fremtiden. Det er både en økonomisk og en faglig begrunnelse for å legge ned fødetilbudet. Vi må samle ressursene for å bygge opp et faglig sterkt tilbud i et fylke med bare 107 000 innbyggere, sier fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF.

Han begrunner dette både med den medisinske utviklingen, med at et synkende antall fødsler gir for lite trening ved små institusjoner og at gynekologer er mangelvare.

Schem sier han har tillit til at de nye nasjonale kvalitetskravene bygger på vitenskapelighet og godt faglig skjønn.

- Hva er det som ikke holder mål kvalitetsmessig i Lærdal og Nordfjordeid?
- Det er ikke enkeltpersoner eller kvaliteten på det de gjør, det er noe galt med, men muligheten til å få et stabilt fagmiljø gjennom hele året som ikke baserer seg på enkeltpersoner.

Schem sier at det hverken foreligger statistikk eller bekymringsmeldinger som indikerer dårlig kvalitet på tilbudet i Lærdal og Nordfjordeid.

Han avviser også at disse fødestedene har påtatt seg fødsler de ikke skulle etter kriteriene. Men han mener de er svært sårbare når det er mangel på gynekologer og at de baseres på vikarstafetter.

- Erfarne vikarer kan være et supplement til en stamme av fast ansatte spesialister, men fungerer ikke bra som en varig løsning. Man må ha et fagmiljø som ikke barer driver godt her og nå, men som kontinuerlig tenker på faglig utvikling og oppdatering av avdeling og sykehus på lang sikt. Gjennom 2010 var det flere perioder der fødeavdelingen i Eid var stengt fordi en gynekolog var syk. Denne mangel på stabilitet kan vi ikke legge opp til.

- Er nedleggelsen av fødetilbud vurdert opp mot reiseavstander og topografi?
- Selvfølgelig. Vi har gått grundig gjennom reiseavstanden for ulike pasientgrupper veid opp mot hvilket utvidet tilbud de møter. Nye tunneler og bedre veier har også gjort avstandene kortere enn før.

• Les saken i Aftenposten på nett ved å klikke her eller på overskriften.

---------------------------------------------------------------------------------------

I Aftenpostens kommentarfelt har aksjonsleder for Forsvar Lærdal sjukehus og koordinator for Folkebevegelsen lagt inn følgende:

Dette kunne Fjordabladet fortelle etter å ha overvært styremøtet i Helse Vest, der nedleggingen av fødetilbudene i Nordfjord og Lærdal ble vedtatt

Lite kunnskap om reisetid

Styret i Helse Vest demonstrerte pinleg mangel på kunnskap om avstandar og reisetid for folk som dei no fjernar viktige sjukehustilbod frå.


Lange avstandar har vore hovudankepunktet mot nedlegging av viktige føde- og akuttilbod i Nordfjord. Likevel hadde ingen av styremedlemmene sett seg inn i kor lange avstandane er og kor lang reisetida vert som følgje av den nye modellen som dei no har vedteke.

Styremedlem Gunnar Berge stilte spørsmål om kva avstandar ein snakkar om og detaljer rundt dette, men korkje adm. dir. Herlof Nilssen, styreleiar Oddvard Nilsen eller andre i styret klarte å hugse desse tala. Ikkje eingong styremedlemmen frå Sogn og Fjordane, Gerd Dvergsdal, kunne svare på dette. Det gjorde heller ikkje representantar frå administrasjonen. Det næraste ein kom var fagdirektør i Helse Vest, Bård Christian Schem, som sa at frå Eid til Førde var reisetida ein time og tre kvarter med vanleg køyring. Han sa vidare at frå Eid til Volda er det i dag i underkant av ein time, men her er det ferje. Med Kvivsvegen blir det ikkje vesentleg forskjell i reisetid, men ein får då ferjefritt samband. Schem kunne også hugse at det vart rekna å ta om lag ein time frå Selje sentrum til Eid, men kunne ikkje seie noko i forhold til bygder som ligg lenger unna.

Det vart også spurt om avstanden frå Lærdal til Voss. Ingen kunnes svare på kor langt det er, men Oddvard Nilsen var nesten sikker på at det tok kring tre timer med bil frå Lærdal til Flesland.

Det vart sett punktum på tilløpet til reisetidsdiskusjon ved at Gunnar Berge spøkefullt tilbydde seg å ta ein telefon til Kjell Opseth.

Litt dumt
Adm. dir. Herlof Nilssen vedgår overfor Fjordabladet at det var litt pinleg at dei ikkje hadde tal for avstandar og reisetid.
- Det var litt dumt at vi ikkje hadde det. Vi burde hatt tabellane med oss. Eg har sett tabellar på det og ser at det er ein del som får lenger reisetid. Men totalt sett blir det eit betre tilbod som er framtidsretta og robust. Eg trur det vil vere eit framtidsretta og godt tilbod, seier Nilssen.

• Klikk her for å lese denne saken i Fjordabladet på nett

Født i siste liten


AFTENPOSTEN Magnus ble født på Nordfjordeid sjukehus for drøyt en uke siden og er trolig i det siste kullet som fødes her. På landsbasis er fire fødeavdelinger og to fødestuer foreslått eller vedtatt nedlagt.

Også alle fødestuer med én gynekologstilling (forsterket fødestue) skal fratas sin gynekolog.
Det viser Aftenpostens gjennomgang av nye planer for fødselsomsorgen, tilpasset nye nasjonale kvalitetskriterier. Det er helseforetakene som har sendt inn planene til Helsedepartementet, og de må bekreftes av helseministeren før de regionale foretakene får lov å sette dem ut i livet.

De nye kvalitetskravene bygger på tesen om at små fødeavdelinger og forsterkede fødestuer gir en falsk trygghet som gjør det farligere å føde der enn andre steder. Skjerpede krav til gynekologturnuser, gynekologmangel og stedvis dårlig sykehusøkonomi har drevet regionale foretak til samling av gynekologer i større enheter. Samtidig lovprises jordmorstyrte fødestuer som et godt alternativ til friske fødende.

Full fart
Høygravide, andregangsfødende Marte Haukås var bare innom Nordfjordeid sjukehus for å ta noen prøver da jordmor for sikkerhets skyld ville kjenne etter tegn på snarlig fødsel. Marte var rett ved termin, hadde kjent noen kynnere denne dagen, men langt fra noe hun ville kalle veer. Det viste seg å være syv centimeter åpning, og to timer senere var lille Magnus født.
- Det gikk fort første gangen også. Hvis lokalsykehuset blir borte, tør jeg ikke få flere barn. Jeg skjønner ikke hvordan de kan øke kvaliteten ved å legge ned fødeavdelingen i Nordfjordeid, sier Marte Haukås.

Hun sitter reiseklar på dagligstuen og venter på å reise hjem. Helseministeren har lovet bedre helsehjelp enn før når det virkelig gjelder. Men de fødende mellom fjellene og fergeleiene føler seg ikke tryggere. De er tvert imot dypt fortvilet over at lokale fødeavdelinger og gynekologer kan forsvinne. De er redde for ikke å rekke frem, for å føde i veikanten. Flere hundre kvinner fødte ufrivillig utenfor institusjon i fjor. De fleste på veiene.

Flyttes til Volda
Helse Vest regionale helseforetak har vedtatt å legge ned fødeavdelingen og flytte de 250 fødslene som skjer hvert år på Nordfjordeid, fire mil og et fergestrekk nordover til Volda. Ved hjelp av nordfjordingene skal Volda bli en mer bærekraftig fødeavdeling. I så fall forsvinner nedleggingstrusselen der, inntil videre.

- Folk som lager sånne planer, kjenner ikke geografien og klimaet vårt med ferger og stengte veier og tåke og vind som ofte gjør det nytteløst for ambulansefly og helikopter å lande. Det er udemokratisk å legge ned lokalsykehuset når vi skal ha et likeverdig helsetilbud over hele landet, sier lokalpolitiker Marit Nore Sørhaug (Sp) i nordfjordkommunen Vågsøy rett vest og utover i fjorden for Eid.

Hun viser til folket ute i havgapet på Stadlandet. De har halvannen til to timer til Eid og rundt tre og en halv times reisevei til Volda – i godvær. Særlig for dem er det ille det som nå skjer, mener Nore Sørhaug.

- Vi har ikke sett noen dokumentasjon på at vi har dårligere kvalitet enn større fødeavdelinger. Jeg skjønner ikke helt hva Helse Vest bygger sin beslutning på. Jeg har vanskelig for å forstå at det skal være farligere å ha små fødeavdelinger enn jordmorstyrte fødestuer, sier jordmor og seksjonsleder for fødeavdelingen i Nordfjordeid, Linda Grotle Hauge.

Hun mener nye krav til flere gynekologer med mer robuste turnuser kan løses ved samarbeid mellom sykehus.

- På Nordfjordeid har vi fått tilbud om å opprette jordmorstyrt fødestue i stedet, men det vil vi ikke ta ansvar for. Vi mener det da er sikrere at de fødende reiser til Volda, sier jordmoren.

Fødeavdelingen i Nordfjordeid kom godt ut i Helsetilsynets siste tilsyn fra 2004. Avdelingen har ni jordmorstillinger, besatt av ti jordmødre, alle lokalt bosatte. To av tre gynekologer er fast ansatte, mens den tredje gynekologstillingen dekkes opp av en vikarstafett med fem svenske lenger.

Vikarer som virker
Gynekolog Godofredo Santander, opprinnelig chilener, ble ansatt i full stilling siden 2000. Han mener fødetilbudet i Nordfjordeid holder faglig mål på alle måter. Fødende med særlig risiko sender de videre til sentralsykehuset etter bestemte kriterier.

- Vikarstafett er blitt et skjellsord, men hos oss fungerer det godt. Vi har faste, svenske vikarer som har vært deltidsansatt her i årevis. De er spesialister som kjenner rutinene og tilfører oss kompetanse, sier Grotle Hauge.

Også på Lærdal sjukehus er fødetilbudet vedtatt nedlagt, og også her mener de at vikarstafetten fungerer. Med faste og trenede folk som kommer tilbake år etter år, fungerer det utmerket, mener jordmor og avdelingsleder Marianne Øren og gynekolog Leif Bungum.

Sykehusets forsterkede fødestue opprettholder 24 timers gynekologberedskap med én stillingshjemmel ved hjelp av 10–12 faste vikarer fra Skånes universitetssjukhus i Sverige, til dels høyt spesialiserte. Bungum, opprinnelig sogning, leder infertilitetsklinikken ved Skånes universitetssykehus. Han har de siste tre–fire årene tilbrakt to av årets uker på vakt i Lærdal syv døgn i strekk.

Vingestekket
Fødestuer drives strengt etter seleksjonskriterier. Alle gravide med en eller annen form for risiko skal sendes til Voss eller Førde. I fjor var det 85 fødsler på Lærdal sjukehus, av rundt 300 i sykehusets nedslagsfelt. I tillegg returnerte i fjor 35 kvinner som fødte andre steder, til barsel i Lærdal.

At knapt tre av ti føder på lokalsykehuset, har ikke bare med seleksjon å gjøre. Bedre vei til Voss og kvinnenes egne valg bidrar.
Problemet i Lærdal er ikke kvaliteten, mener Bungum, men alt de ikke får lov til å gjøre. De får ikke ta planlagt keisersnitt og ikke sette epidural (smertestillende), til tross for anestesilege på vakt. Gynekologene utnyttes i svært begrenset grad til poliklinikk og utkalles nesten aldri på kveldstid.

Det var to hastekeisersnitt i Lærdal i fjor, av kritikerne omtalt som «landets dyreste keisersnitt».

Får ikke lov
- Vi kunne satt epidural og utført planlagte keisersnitt i Lærdal, sier Øren og Bungum. I så fall ville Stine Kvam fra Lærdal født i Lærdal. Hun tok planlagt keisersnitt på Voss sjukehus fredag fordi ungen lå i seteleie.

- Jeg ville følt meg tryggere i Lærdal. Jeg har følt en enorm trygghet under svangerskapet ved å ha Lærdal sjukehus så nær. Det er ti mil til Voss og ofte stengte veier. Da vi var på Voss for å forsøke å få snudd ungen, møtte vi syv trailere som hadde kjørt av veien på vei tilbake. Det var såpeglatt, fortalte hun til Aftenposten tre dager før keisersnittet.

Men til Voss bar det.

To utropstegn og en smiley ledsaget den korte meldingen pappa Njål kringkastet på Facebook fra Voss til hele verden den ettermiddagen:
«Njål K. Golf og Stine Kvam har blitt lykkelege foreldre til nydlegaste vetle guten.»

• Les denne og relaterte saken i Aftenposten på nett ved å klikke her eller på overskriften

Beklager manglende oppdatering

På grunn av sykdom er det dessverre dårlig med oppdatering av bloggen for tiden, men det er grunn til å tro at situasjonen snart vil bli bedre.

Beklager ulempene dette medfører!

fredag 21. januar 2011

Underskriftskampanje for Kongsvinger sykehus


Til: Sykehuset Innlandet

Så er vi der igjen - sykehuset vårt står i fare, ihvertfall slik vi kjenner det idag med en kjempekompetanse og kvalitet på ulike avdelinger. Sykehus Innlandet skal den 27. januar 2011 ta stilling til sykehusstrukturen i Innlandet, det kan jo bli spennende. Nå er det jo alltid slik at "lønnsomhet" er stikkord for å overleve. Lønnsomhet i sykehusdrift er jo et tveegget sverd - stort sett er det utgifter eller kostnader pr. pasient og da er spørsmålet hva er budsjettert. Budsjett settes vel stort sett opp ut fra kundegrunnlag (pasientgrunnlag) og da dukker disse Nes-pasientene opp igjen. Uten dem blir det et lite antall som sokner til vårt sykehus og endel funksjoner må bort eller skjæres ned.

Her er mer om bakgrunnen for denne aksjonen:

http://www.glomdalen.no/nyheter/article5450032.ece

http://www.glomdalen.no/nyheter/article5450767.ece

Kan vi sitte og se på at sykehuset blir gradvis nedbygget? Hva om du får hjerteinfarkt? Hjerneslag? Sekundene teller.....

Vi håper mange stiller opp og skriver under på denne kampanjen. SAMMEN ER VI STERKE ! ! ! Sykehusledelsen trenger drahjelp.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til underskriftsaksjonen for Kongsvinger sykehus.

onsdag 19. januar 2011

Bekymret fylkeslege krever daglige Ahus-rapporter


TV2-NYHETENE Nå krever fylkeslegen daglige rapporter om antall korridorpasienter ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Samtidig er det åpnet gransking av et nesten-dødsfall.

TV 2 Nyhetene har i en rekke reportasjer satt søkelyset på situasjonen ved Ahus. Mangel på ansatte har ført til at mange pasienter må ligge i korridorene på sykehuset.

De overtar nå 160.000 nye, potensielle pasienter i forbindelse med nedleggelsen av Aker sykehus i Oslo.

Kalt inn på teppet
I dag ble ledelsen ved sykehuset kalt inn på teppet til en bekymret fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou.

– Ja, bekymret er jeg, og det tror jeg er en bekymring jeg deler med sykehuset selv og alle dem som jobber der, sier Schou til TV 2.

I flere timer diskuterte man situasjonen ved sykehuset, som etter nyttår har hatt opptil 27 pasienter liggende i korridorene, fordi det ikke er plass til dem.

SE OGSÅ: Ventetiden mangedoblet på Ahus


Daglige rapporter
Nå har fylkeslegen bedt om daglige rapporter fra sykehuset, om antall korridorpasienter, og om driftssituasjonen generelt.

– Det er litt uvanlig, men det er sånn vi gjør hvis det virkelig røyner på. Det er klart at de er satt under et voldsomt press, og vi har vår rolle: Vi skal se til at dette foregår på en forsvarlig måte for pasientene, forklarer fylkeslegen.

Tirsdag ettermiddag var situasjonen igjen svært vanskelig på Ahus. Sykehuset ba da andre sykehus på Østlandet om å ta imot ambulanser med pasienter som skulle ha gått til sykehuset – rett og slett fordi det ikke var plass til flere.


Gransker hendelse rundt hjertestans
TV 2 omtalte også før helgen at en alvorlig syk pasient fikk hjerte- og pustestans i korridoren på lungeavdelingen ved Ahus.

Det skal rett og slett ikke ha vært fysisk plass til å behandle vedkommende med en pustemaskin. Heldigvis fikk man gjenopplivet pasienten.

Sykehuset har nå selv rapportert hendelsen til fylkeslegen, som har opprettet tilsynssak.

LES SAKEN: Nær døden på grunn av plassmangel


Frykter flere alvorlige hendelser
– Selv om det skal ha endt på en god måte, så var jo det en veldig alvorlig hendelse. Men vi er nødt til å se journalen først, vi er nødt til å se hvilke vurderinger som ble gjort, hva de gjorde av behandling, hvordan vedkommende ble passet på av sykepleiere og leger og så videre. Først da kan vi mene noe om selve saken, opplyser Schou.

I morgen skal helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Erichsen forklare seg i spørretimen i Stortinget om situasjonen ved Ahus.

Fylkeslegen frykter at flere alvorlige hendelser kan inntreffe på sykehuset, som nå opplever en stor tilstrømming av pasienter, samtidig som de har for få ansatte.

– Ja, det tror jeg du kan regne med som nesten helt sikkert, sier Schou til TV 2.

• Les denne og flere saker om Ahus på TV2 ved å klikke her eller på overskriften

AHUS: Akutt mangel på sykepleiere


ROMERIKES BLAD: Ahus ber andre sykehus om hjelp.

Flere pasienter enn Ahus hadde regnet med fører ikke bare til mange pasienter på gangen – de ansatte merker også presset. Nå trygler Ahus de andre sykehusene om å få låne sykepleierne deres, skriver Dagsavisen.

Trenger 15 sykepleiere
Bemanningsproblemet kan ikke lenger løses med ekstravakter og overtid. Nå trenger Ahus ifølge Dagsavisen minst 15 nye sykepeleiere i en 2-4 ukers periode, både for å dekke bemanningsbehovet og for å redusere antall korridorpasienter.

Ahus har derfor henvendt seg til helseforetakene i Helse Sør-Øst og spurt om de kan låne ut sykepleiere for en kort periode - foreløpig uten hell.

- Vi har inntrykk av at driftssituasjonen er omtrent like anstrengt på alle sykehus i regionen, sier Pål Wiik, divisjonsdirektør ved Ahus til avisen.

Les mer:
Korridorpasientene forsvinner ikke
Truer Ahus med dagbøter
Ahus-utvidelse skaper trafikkfelle


18 på gangen i går
De siste dagene har Romerikes Blad hatt flere artikler om korridorpasientene på Ahus. For en uke siden var 27 pasienter henvist til gangen, torsdag lå 14 pasienter på gangen. I går var det ifølge Dagsavisen 18 korridorpasienter på sykehuset.

Ahus-direktøren kan ikke love en snarlig slutt på praksisen.

– Det kommer til å bli korridorpasienter her framover også. Det er slik situasjonen er. Det vil bli helt feil av meg å gi et løfte om at det nå blir slutt på korridorpasienter, for det løftet er det ikke mulig å holde slik situasjonen er i dag, sa Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdottir til RB for noen dager siden.

I løpet av årets to første uker har sykehuset tatt imot dobbelt så mange pasienter på hverdager som i løpet av samme periode i fjor. Det skyldes delvis overføringen av 160.000 pasienter fra Groruddalen og Follo, men også flere syke enn på samme tid i fjor.

• Les saken i Romerikes Blad ved å klikke her eller på overskriften

Høyere dødelighet ved jordmorstyrte lavrisikofødsler i Nederland


TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING, 7. JANUAR 2011
AV J FREDERIK FRØEN, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nederlandsk fødselshjelp rystes av en studie som viser mer enn doblet fødselsrelatert dødelighet ved jordmorstyrt lavrisikofødsel.

Studier fra Nederland med unike 33% hjemmefødsler har rapportert at jordmorstyrt lavrisikofødsel i nærhet av fødeavdeling er trygt (1). Men Nederland har klart høyere perinatal dødelighet enn nabolandene, og i en ny artikkel har man nå vurdert fødselshjelpens rolle (2). I en kohort på 37 735 terminfødsler uten misdannelser hos barnet ble fødsler som startet som en jordmorstyrt lavrisikofødsel (49,5%) sammenliknet med fødsler med risikofaktorer som startet i fødeavdeling med fødselslege (50,2%).

Mot forventning fant man en doblet risiko for perinatal død av fødselsrelaterte årsaker (n = 36) blant fødsler som startet som en jordmorstyrt lavrisikofødsel (RR 2,3, 95% KI 1,1–4,8). For lavrisikofødsler overført til fødselslege under fødsel var risikoen nær firedoblet (RR 3,7, 95% KI 1,6–8,5), med risiko for innleggelse i intensivavdeling (RR 2,5, 95% KI 1,9–3,4).

Få uker før fant man i en stor metaanalyse tredoblet neonatal dødelighet blant barn uten misdannelser ved hjemmefødsel (3). Studiene har skapt heftig debatt. Undersøkelsene har en størrelse til å studere dødelighet som man ikke har hatt ved norske studier av hjemmefødsler og fødestuer, men Norge har annen geografi og henvisningspraksis. Løsningene som fremheves i Nederland om viktigheten av bedre kollegabasert læring, kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell, kan likevel være like viktige i Norge.

Litteratur
1.
de Jonge A, van der Goes BY, Ravelli AC et al. Perinatal mortality and morbidity in a nationwide cohort of 529,688 low-risk planned home and hospital births. BJOG 2009; 116: 1177–84.

2.
Evers AC, Brouwers HA, Hukkelhoven CW et al. Perinatal mortality and severe morbidity in low and high risk term pregnancies in the Netherlands: prospective cohort study. BMJ 2010; 341: c5639.

3.
Wax JR, Lucas FL, Lamont M et al. Maternal and newborn outcomes in planned home birth vs planned hospital births: a metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2010; 203: 243.e1–8.


• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Tidsskrift for den norske legeforening

tirsdag 18. januar 2011

Konsert for framtidas lokalsjukehus 19. januar kl. 18 - følg på nettet!


Onsdag 19/1 kl. 18.00 er det klart for ein av tidenes konsertar i Sogn og Fjordane. Artistane som opptrer er blant anna Tone Damli, Pink Robots, Odd Erik Lothe, Britt Pernille Frøholm og Elisabeth Gimmestad. I tillegg får vi innslag frå Mads Gilbert på direkten frå Tromsø. Konfransier for kvelden er Mariann Thomassen (Surferosa).

Billettane er utselde, men både artistar og arrangør vil at alle skal kunne få oppleva konserten. Derfor vert han lagt ut på internett. Det er gratis, og alt du skal gjere er å klikke HEReller på overskrifta, så får du også vere med på festen! Sendinga startar kl. 18.00.


Dette skriv Mats Andersson frå Nordfjord (som kan kontaktast på e-post: mgande@online.no eller mobil 41696496)

Eit lite atterhald følger: Vi er usikre på lyd- og billedkvaliteten, da tenesta ikkje er utprøvd i lokalet tidligare, men vi håpar at den er god, og at du får ei flott oppleving!

mandag 17. januar 2011

FRIST FOR HØRINGSINNSPILL TIL NASJONAL HELSEPLAN


På nettstedet for høringen Fremtidens helsetjeneste står det at innspill til høringen skal være inne før 18. januar.

Jeg har fått opplyst fra departementet i dag at fristen for å få registrert innspill til høringen er tirsdag 18. januar kl. 23.59.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til informasjonssiden for høringen om Fremtidens helsetjeneste på regjeringens nettsider

søndag 16. januar 2011

Oppdatering av blogg i perioden 5.–16. januar 2011

På grunn av sykdom har nyhetsbloggen ikke vært oppdatert i perioden 5.–16. januar. Jeg beklager ulempene dette har medført.

Når saker for denne perioden nå etterhvert blir lagt inn, vil de bli "tilbakedatert", dvs. få omtrent samme dato her på bloggen som deres opprinnelige publiseringsdato.
Vær derfor oppmerksom på at øverste sak på bloggen ikke nødvendigvis er den som er sist lagt inn - og rull gjerne nedover i vinduet for å sjekke om det er saker som er lagt til siden sist du var innom.

Vennlig hilsen
Bente Øien Hauge
- koordinator -

fredag 14. januar 2011

DET TRENGS EN DEFINISJON FOR LOKALSYKEHUS Fremtidens helsetjeneste - høringssvar fra overleger ved Kongsberg sykehus


Foretaksstruktur burde legges ned, det trengs en definisjon for lokalsykehus

Bidrag av Kongsberg sykehusets overleger til netthøringen ”Fremtidens helsetjenester, trygghet for alle”


Overlegene på Kongsberg sykehus mener at sammendrag av høringsgrunnlaget for Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) inneholder mange viktige og gode poeng. Vi ønsker å kommentere noen av dem. Når vi ikke kommenterer alt betyr det ikke at vi er enig eller uenig i det, men at vi ønsker å fokusere på noen poeng som vi synes er særdeles viktig.

Foretaksmodellen for sykehusene ble innført i 2002. Vi har nå i 8 år opplevd realiteten. Når det står på s. 21 ”Foretaksmodellen innen spesialhelsetjenesten videreføres i tråd med regjeringens plattform” er vi skuffet over mangelen av selvkritikk. Vi mener at foretaksmodellen fungerer dårlig og burde erstattes med en organisasjonsmodell som bedre ivaretar bedre faglige synspunkter og befolkningens behov.

I høringsnotatet står at ”dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes” (s. 21), men at akuttfunksjoner og fødetilbud ikke skal gis ved alle sykehus. Vi mener at det trengs en klar definisjon hva et sykehus er og foreslår legeforeningens definisjon for hvilke funksjoner et akuttsykehus bør inneholde for å kunne gi et sykehustilbud som er godt. Sykehusdrift baserer seg fremfor alt på samarbeid mellom forskjellige avdelinger ved akutte og kroniske lidelser. Hvis man fjerner for eksempel kirurgisk akuttberedskap er en fullverdig vurdering av akutte pasienter ikke mulig. Det forslaget betyr i realiteten at noen lokalsykehus blir en slags sykehjem med langtidsavdeling og poliklinikker.

Når det står at ”det skal stilles samme kvalitetskrav til store som til små sykehus” (s.21,) så mangler fullstendig kvalitetskrav som tverrfaglig samarbeid, nærhet til pasienter og pårørende, samarbeid med fastleger og kommunehelseinstitusjoner osv. Det kan ikke kun være slik at lokalsykehus skal ha samme kvalitet som større sykehus ved klassiske indikatorer, men at større sykehus må også oppnå samme kvalitet som lokalsykehus hvor lokalsykehusene står sterke.

Den generelle satsing på forebyggende tiltak (bl.a. s.8) ønsker vi velkommen. Når det er sagt ønsker vi også å kommentere at forebyggende tiltak har sine begrensninger og at de positive konsekvensene kommer ofte først etter mange år. Vi kan ikke tro at forebyggende tiltak skal ha effekt på for eksempel behandlingsbehov eller økonomi allerede i denne perioden.

Gjennomgående i sammendrag er mange forslag om forbedring av kompetanse, videreutdanning, også på tvers av linjene. Dette ønsker vi velkommen. I vår daglige praksis for tiden ser vi lite øremerket tid for undervisningstiltak. Helse Sør-Øst RHF har valgt tidligere å stoppe enhver kursdeltakelse på grunn av stram økonomi, for eksempel høst 2009.

Når det står at ”behov for breddekompetansen på mindre sykehus skal legges til grunn ved fremtidig funksjonsfordeling” (s.22) så savner vi tiltak som kan øke breddekompetansen i kirurgiske og medisinske fag. Vi opplever et tomrom mellom stadig økende grenspesialisering mot tredjelinjenivå og stadig flere oppgaver for fastleger som de neppe kan overta med rimelig kvalitet når deres pasientgrunnlag med sjeldnere sykdommer er for lite. Andrelinje-tjenesten vil med de forslagene til Nasjonal helseplan forsvinne sakte men sikkert. Hvis det med breddekompetanse er ment seriøst, så må man vurdere strukturerte utdanninger for generelle kirurger og tilpasse ortopedisk og medisinsk videreutdanning mot breddekompetanse. På sammen måte som det finnes et nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, trenger vi også et nasjonalt kompetansesenter for lokalsykehus.

Overlegene på Kongsberg sykehus opplever en økende byråkratisering av hverdagen på bekostning av pasientbehandling og faglig fordypning. Vi ønsker derfor at alle nye tiltak som vurderes for nasjonal helseplanen vurderes ut fra hvilket administrativt omfang de har og hvem som skal få konkret ansvaret for gjennomføring. Hovedregel skal være at helsepersonell får ikke pålagt flere rene administrative oppgaver. Dette gjelder bl.a. vurdering å forplikte helsepersonell til arbeidet med individuell plan (S.19), og bestiller-utfører-modellen mellom kommuner og sykehus (s.26).

Dette gjelder spesielt bruk av såkalte kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorer kan være nyttige, men skal på ingen måte brukes som hovedkvalitetsverktøy. Vi opplever at noen kvalitetsindikatorer gjenspeiler lite pasientenes og pårørendes helhetlig opplevelse av behandling og omsorg. Derimot er virkemidler som intervjuer av pasient og pårørende lite i bruk. De kan ikke tallfestes, men analysert med hjelp av aksepterte vitenskapelige verktøy kan de gi uvurderlig viktige informasjoner om behandlingskvalitet. Før man vurderer å gjøre kvalitetsindikatorer offentlig slik at aktiv pasientvalg er pådrivende for kvalitetsforbedringer (en teori) trenger vi konsekvensutredninger (s.30). I andre områder har det vist seg at offentlige enheter fokuserer som konsekvens kun på utviste kvalitetsindikatorer mens alt annet som ikke kan måles så enkelt (tverrfaglig samarbeid, omsorg) blir neglisjert.

Overlegene på Kongsberg sykehus ønsker tanker om desentralisert spesialistpoliklinikk velkommen (s.25). Vi blir litt usikker når det står at ”pasienter (skal) få sykehusbehandling i eget hjem”. Dette må kanskje drøftes litt mer (hvilken slags behandling, hvilke ressurser, hvem har ansvar for hva?) før man skriver det i en nasjonal helseplan.

Vi føler oss veldig ukomfortabel når man tenker høyt om finansiering av helsevesenet (s26). Kommunal medfinansiering kan være en god tanke, men innføring som hastetiltak innen få år uten å tenke seg nøye gjennom konsekvenser kan utløse uheldige ringvirkninger for pasienter, sykehus og kommuner. Faren er stor at behandlingskvaliteten blir rammet når pasienter blir en kostnadsfaktor hvor det hele tiden diskuteres hvem som betaler når. Dessuten er det mulig at kommuner velger å behandle pasienter på sitt nivå uten å ha samme behandlingsmuligheter. Det står at store og mindre sykehus skal ha samme behandlingskvalitet, men vi savner en tilsvarende setning om tidligere sykehusbehandlinger som overtas av kommuner.

Avslutningsvis ønsker vi å sitere NOU 2003 19 (Makt og demokratiutredning): ” Under trykket av knappe budsjetter blir kravet om økt velferd møtt med forsøk på økt effektivitet. Det innebærer et permanent krav om omorganisering, rasjonalisering og nye styringsprinsipper. Dette har som utilsiktet bivirkning at det virker utmattende på de som arbeider i tjenesten, og dermed bidrar det til å forsterke de effektivitetsproblemene som ligger bak reformarbeidet. Et resultat er at stadig flere føler at de bruker mye tid på oppgaver som står fjernt fra det som skulle være kjernen i arbeidet, nemlig kontakt med klientene. Manglende forutsigbarhet og mangel på faste arbeidsoppgaver og ansvar, skaper frustrasjon i organisasjonen.”

Dette beskriver perfekt vår situasjon i dag. Det som vi nå trenger er så snart som mulig arbeidsro slik at vi kan gjøre det som vi egentlig skal: behandle pasienter. Lokalsykehus må fredes i minst fem år før man tenker på enda flere omstillinger og reformer.

14. januar 2011 14:16

• Les høringssvaret fra overlegene ved Kongsberg sykehus ved å klikke her eller på overskriften

LOKALSYKEHUSENE EN VIKTIG TRYGGHET FOR FOLKET I DISTRIKTET Fremtidens helsetjeneste - høringssvar fra Vestvågøy kommune


Lokalsykehusene en viktig trygghet for folket i distriktet

I høringsdokumentet om Ny helse og omsorgslov er det et eget kapittel om samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten (kap12). Her påpekes det at pasienten skal få sin tjeneste nærmest mulig hjem. I så måte får kommunehelsetjenesten og lokalsykehuset en viktig fremtidig rolle.

Regjeringen sier at ingen lokalsykehus skal legges ned, samtidig som de regionale helseforetakene tømmer mange lokalsykehus for innhold. Mange trakk et lettelsens sukk da den rødgrønne regjeringen fulgte opp Soria Moria I med å ta inn følgende formulering i Soria Moria -erklæring II om at lokalsykehusene ikke skulle legges ned:

Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen.

På bakgrunn av at garantien mot nedlegging ble gjentatt i regjeringserklæringen fremstår det som uforståelig at lokalsykehusenes rolle i den nye helsereformen, Samhandlingsreformen nærmest er fraværende i Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009).

Lokalsykehusene og primærhelsetjenesten er gjensidig avhengig av hverandre. Legges lokalsykehusene ned, får primærhelsetjenesten i distriktene problemer. Det er allerede vanskelig å rekruttere primærleger til utkantstrøk. Denne situasjonen vil ytterligere kunne forverres om et større faglig fellesskap svekkes. Tryggheten ved å ha et sykehus i nærheten må ikke undervurderes. I tillegg vil større avstand til sykehuset gi et atskillig større vaktpress i distriktene som igjen vil bety en svekket beredskap. Flere pasienter må ledsages av lege til sykehus, og det vil kunne føre til at lokalsamfunnet blir tomt for leger dersom man ikke har en bakvaktordning. Lokalsykehuset er ryggraden til fastlegenes virke.

I befolkningens bevissthet har det vært en forholdsvis entydig oppfatning av hva som minimum må finnes i et lokalsykehus:
- Kirurgisk avdeling med akuttberedskap
- Indremedisinsk avdeling med akuttberedskap
- Tilbud innen psykiatri
- Nødvendige støttefunksjoner innen anestesi, røntgen- og laboratorietjenester.
- Fødetilbud

Legeforeningen krever at det må komme nasjonale minstekrav som skal stilles til lokalsykehus. De mener også at noen sykehus må legges ned mens andre lokalsykehus må rustes opp. Dette bør kommunene si seg enig i og kreve en minstekravsnorm.

Vedtak i den Norske legeforening
Etter grundig behandling i organisasjonene fattet landsstyret i Legeforeningen i mai 2006 et viktig prinsippvedtak om lokalsykehusenes fremtidige rolle:
Den store gruppen eldre pasienter som trenger lokalsykehusfunksjoner blir i dag innlagt ved indremedisinske avdelinger. Legeforeningen har derfor forståelse for at man politisk kan mene at lokalsykehusene derfor bare trenger akuttberedskap i indremedisin. Imidlertid kan en akutt funksjonssvikt hos en eldre pasient bety en meget komplisert diagnostisk utfordring, ofte i samspill mellom akuttkirurgi og akuttindremedisin. Utredning, diagnostikk og valg av behandling er avgjørende for utfallet av en sykdom eller skadetilstand, og vel så viktig for det endelige resultatet som kvaliteten i selve det tekniske behandlingsopplegget. Eldre pasienter har ofte sammensatte lidelser og behov for samspill mellom den indremedisinske og kirurgiske fagkompetanse. Skal lokalsykehus ha akuttfunksjon må det som et minimum inneholde vaktkompetanse innen indremedisin, generell kirurgi og anestesi samt tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske støttetjenester.” (Legeforeningen 2006)

Konklusjon:
En vil understreke at lokalsykehusene er ryggraden for fastlegene og en viktig trygghet for folket i distriktet. Lofotkommunene er bekymret for at på tross av at Soria Moria I og II sier at ingen lokalsykehus skal legges ned, er 6 lokalsykehus nedlagt, flere er truet og de regionale helseforetakene tømmer mange lokalsykehus for innhold.
Helseforetaksmodellen bør evalueres – repolitiseres
Kommunene er ening med Den Norske Legeforeningen og krever at det må komme nasjonale minstekrav til lokalsykehus.
For øvrig slutter vi oss til føringene som ligger i høringsforslaget

14. januar 2011 16:12

torsdag 13. januar 2011

KVALITET PÅ LOKALSYKEHUS Fremtidens helsetjeneste - høringssvar fra overlege Gernot Ernst, Kongsberg sykehus


Kvalitet på lokalsykehus

Gernot Ernst


Når man går gjennom internasjonale forskningsrapporter som ser på relasjon mellom antall pasienter og kvalitet, så kan man trekke en rekke konklusjoner:

1) De fleste undersøkelser er registerstudier. Oftest brukt som kvalitetsindikator er dødelighet (mortalitet), fulgt av innlegelsestid. Pasienttilfredshet, samarbeid mellom forskjellige linjer, poliklinisk oppfølging, mestring, pasientinformasjon ol. spiller en mindre rolle i internasjonal dokumenter forskning.

2) Gjennomgående er større sykehus smalet sett bedre. Men når man leser studiene nøye, så ser man oftest to viktige detaljer: a) forfattere beskriver gang på gang at noen mindre sykehus scorer bedre enn noen større sykehus b) forskjellen i mortalitet er ofte statistisk signifikant, men marginal. Når vi bruker istedenfor absolutte risikotall og “Number needed to treat” (NNT) så er vi ofte i et område hvor man måtte overflytte 2000-10000 pasienter til et større sykehus for å unngå ulemper for én pasient. (sist for eksempel i: Ross JS et al: Hospital volume and 30-day mortality for three common medical conditions. N Engl J Med. 2010;362:1110-1118)

3) Det finnes sjelden dyptgående analyser hvor forskjellene kommer av, men noe kan tyde på at mindre mengdetrening kan kompenseres med systematiske øvelser/ simulasjoner av hele teamet, gode prosedyrer og et strukturert videreutdanningsprogram for leger i mindre sykehus (f.eks. nylig i: Clark W, et al: Surgery residency training programmes have greater impact on outcomes after pancreaticoduodenectomy than hospital volume or surgeon frequency. HPB (Oxford). 201);12:68-72.

4) Slike konsekvenser finnes allerede i forslaget fra helsedirektoratet “Rapport – Et trygt fødetilbud. Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner” hvor man foreslår at simulasjon og strukturert videreutdanning kan sikre god kvalitet også i mindre fødeavdelinger.

5) Når det kreves i høringsnotatet at det skal gjelde samme kvalitetskrav for lokalsykehus som for større sykehus, så må man nødig inkludere kvalitetskrav hvor tradisjonell lokale sykehus står sterkere, f.eks. pasienttilfredshet, kommunikasjon og samarbeid med fastlegen og kommunal omsorg, bakterieresistenser ol. Når man fokuserer kun på de “klassiske” indikatorer oppstår en klar skjevhet til fordel av større sykehus

Konklusjon: Det finnes evidens for at mindre sykehus kan ha samme kvalitet som større sykehus, men dette krever gode trenings og videreutdanningsprogrammer og det koster også (noe) penger. Faglig sett kan man opprettholde lokalsykehus, men det må finnes politisk vilje for det og det er til syvende og sist en demokratisk avgjørelse.

13. januar 2011 10:02

• Les Gernot Ernsts høringssvar ved å klikke her eller på overskriften

SENTRALISERING AV SYKEHUS OG ØKONOMI Fremtidens helsetjeneste - høringssvar fra overlege Gernot Ernst, Kongsberg sykehus



Anestesioverlege Gernot Ernst, Kongsberg sykehus

Sentralisering av sykehus og økonomi

Andre har sagt det bedre, likevel er det viktig å peke på det:

Når staten overtok sykehusene så ble det samtidig innført en annen styringsform med annerledes regnskapsføring (New Public Management). Annerledes regnskapsføring utløste på grunn av forskjellige ting bl.a. at etter avskrivninger som tidligere ikke var nødvendige at “økonmisk friske” sykehus fra før gikk med underskudd. Bakgrunn av omstillingen var bl.a. resultatet av NOU 2003 06 “Hva koster det”, og rapporten av et utvalg ledet av Tormod Hermansen 1989 “En bedre organisert stat”. Han personlig konkluderte etter 7 år med New Public Management:

«Når man forsøker å lage markeder der det ikke er grunnlag for det, fungerer dette dårlig. Da blir det både ekstrakostnader og mer byråkrati. Innen helsesektoren ser vi at disse markedstilpasningene fungerer dårlig. Vi bør tenke forfra igjen og avvikle helseforetakene,» uttalte Tormod Hermansen til Klassekampen 21. august 2009. Administrerende Direktør av Helse Vest, Herloff Nilsen sa at Helse Vest hadde gått med overskudd alle år siden 2002 etter den kommunale (gamle) regnskapsmodellen.

Ny regnskapsføring og i grunn eksperimentelle administrative former har utløst at sykehusøkonomien er blitt dårlig og budsjettene måtte økes betydelig innen få år. At sykehusene er blitt dyre er et delvis implisit, delvis åpen brukt argument for nedlegging og sentralisering.

Før man vurderer å sentralisere for å spare penge burde man avvikle helseforetakene og styre sykehusene annerledes administrativt.

13. januar 2011 10:13

• Les høringssvaret fra Gernot Ernst ved å klikke her eller på overskriften

EIN MÅ KLARLEGGE KVA EIN MEINER MED EIT LOKALSJUKEHUS Fremtidens helsetjeneste - høringssvar fra Hareid kommune


Hareid kommune

Sjukehusstruktur


Språkbruken her er svært utydeleg. Ein må klarlegge kva ein meiner med eit lokalsjukehus. Dette omgrepet bør berre nyttast om sjukehus som kan dekke akuttfunksjon for dei vanlegaste sjukdommane. Lokalsjukehus må ha god nok kvalitet i visse basistenester (indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen, laboratorie) for å kunne dekke denne funksjonen. Dersom eit sjukehus ikkje er i stand til å dekke dette på ein forsvarleg måte, er befolkninga betre tent med at sjukehuset vert nedlagt eller funksjonsendra til spesialsjukehus, sjølv om det skulle innebere lenger reise til næraste sjukehus med akuttfunksjon. Når ein nytter omgrepet ”Ingen lokalsjukehus skal leggast ned”, samtidig som ein aksepterer at sjukehus blir tappa for funksjon, synes det meir egna som språkleg tåkelegging av politisk usemje, enn eit godt utgangspunkt for planlegging av helsetenester. Ein slik politikk tek ikkje vare på befolkninga sitt behov for tryggleik.

Det er behov for ein helseplan som definerer kvalitetskrav til dei sjukehusa som skal fungere som lokalsjukehus og akuttsjukehus for ei nærbefolkning, og ein plan som tar konsekvens av slike kvalitetskrav – der også avstand til sjukehus er ein faktor ein må rekne med. Når ein ut frå dette har definert ein struktur, må ein også vere villig til å satse dei ressursane som gir denne strukturen muligheit for å skape eit forsvarleg tilbod og ei pårekneleg framtid som gjer det mogleg å rekruttere og behalde fagfolk.

13. januar 2011 16:36

• Les høringssvaret fra Hareid kommune ved å klikke her eller på overskriften

Leserinnlegg: - Debatt om føde og lokalsykehus-reprise


LESERINNLEGG I VESTERÅLEN ONLINE, AV DAGNY PETTERSEN

Publisert 13.01.2011


Det har vært en del medieoppmerksomhet rundt et brev som Statens Helsetilsyn sendte til Helse- og omsorgsdepartementet. Brevet varsler at Helsetilsynet nå gjennomgår fødselsskader og død under fødsel i perioden 2006-2008.

Helsetilsynets brev er i media omtalt som en rapport og tatt til inntekt for at det er farlig å føde ved de små fødeavdelingene rundt om i Norge, selv om Helsetilsynet faktisk ikke ser ut til å ha koblet fødselsskader og - død opp mot sykehusenes (fødeavdelingenes) størrelse. Helsetilsynet bruker i brevet uttrykk som "kan" og "har inntrykk av" i tillegg til at de ikke vil trekke "bastante konklusjoner av materialet".

Når 96 % av disse tragediene var kjente risikofødsler som tvillingfødsler og tidligere keisersnitt etc., så har disse fødslene skjedd på kvinneklinikk og ikke på lokalsykehusenes fødeavdeling eller fødestue, ut fra seleksjonsreglene, så fremt de fødende rakk det.

Samtidig hevdet Helsedirektør Lars E. Hansen i Helsetilsynet at det er de små fødeavdelingene som er sårbare, uten å kunne dokumentere det i det hele tatt.

NEDLEGGING AV FØDEAVDELINGER VED SMÅ LOKALSYKEHUS
Skal det ende med enda større sykehus kun i Tromsø og Bodø med full pakke, og ellers i Nord-Norge kun distriktsmedisinske/lokalmedisinske senter med noen ganske få senger (om noen)? Ingen akuttberedsskap, ingen fødeavdelinger, men kun fødestue. Uten anestesi, laboratorium, kirurger eller gynekologer i fødselshjelp. Og med høyere terskler for å komme til sykehus i Tromsø/Bodø pga kapasitetsproblemer der?

Vi har jo tidligere erfart at verken kvinneklinikken i Tromsø eller Bodø hadde kapasitet til å ta i mot en fødende tvillingmor fra Narvik før påske. Hun ble sendt til St. Olavs i Trondheim.

Vi vet også litt om presset på de store kvinneklinikkene der barselkvinner blir sendt ut et par døgn etter fødsel før amming har kommet i gang. På en del av disse klinikkene blir for få jordmødre presset til å springe mellom flere fødende samtidig.

God omsorg uten stress i fødsel og barsel er også kvalitet.

SYKEHUSINFEKSJONER OG SÅRBARHET
Og hva med smittevern mot farlige bakterier (sykehusinfeksjoner) på store fødeklinikker og sykehus? Hva om et større sykehus/kvinneklinikk får et utbrudd av alvorlig sykehusinfeksjon, hvor skal da pasientene/fødende sendes når akuttberedskap og fødeavdelinger er nedlagt på lokalsykehusene. Bjørg Marit Andersen, Dr. med. professor i hygiene og smittevern skriver i et innlegg i Dagsavisen 28. desember om nettopp dette. Hun sier at lokalsykehus er viktige for smittevernet og advarer mot nedlegging av lokalsykehus. Hun mener at helsevesenet trenger både høyspesialiserte sykehusaktiviteter og lokalsykehusenes bredde- og diagnostiske kompetanse for de vanlige sykdommene innen både kirurgi og medisin.

Smittevern bør vel også betraktes som kvalitet.

FØDSELSOMSORG- JORDMORSATSING
Den norske jordmorforening (DNJ) etterlyser ei oppfølging av et enstemmig vedtak i Stortinget i mai 2009 om at jordmortjenesten skal styrkes når det gjelder både kvalitet og kvantitet både i helseforetakene og i kommunene. Leder i DNJ, Marit Heiberg, sier til Klassekampen 28. des. at mht bemanninga av jordmødre, er det ikke alltid at det er de største fødeavdelingene som står for den beste kvaliteten av fødetilbudet. Hun sier at de hører om at kvinner blir sendt hjem fra store fødeavdelinger, for eksempel Ullevål både, en og to ganger fordi fødselen ikke er kommet ”langt nok”. Hun sier at de tilsatte ved de største fødeavdelingene har et arbeidspress som gir grunn til uro. Hun mener at Helseforetakene har spart på jordmortjenester og minner om Helsetilsynets systemrevisjon ved Stavanger universitetssykehus (SUS) i 2010. SUS hadde trukket tilbake 13 midlertidige jordmorstillinger, og Helsetilsynet konkluderte med at både lege- og jordmorbemanningen var på grensa av det ansvarlige. Nå leser vi også om alvorlige kapasitetsproblemer for fødende ved Ullevål kvinneklinikk /fødeavdeling.

DNJ etterlyser større stillingshjemler for jordmødre og ikke minst etterlyses større satsing på å øke utdanningskapasiteten på jordmødre. Ved nedlegging av fødeavdelinger, vil mange fødekvinner få lengre reisevei. Da har de rett til følgetjeneste av jordmor. Helse- og omsorgskomiteen pekte i 2009 på at 40 % av kommunene med mer enn en times reisevei til fødeinstitusjon manglet følgetjeneste, og bare 38 % hadde døgnkontinuerlig følgetjeneste med jordmor.

I Norge fødes det mange barn sammenlignet med andre land i Europa, men man kan spørre seg om nasjonen Norge setter nok pris på det ved den usikkerhet man nå har skapt om lokalsykehus og fødeavdelinger.


HVA ER AGENDAEN?
De overopphøyete helsebyråkratene dominerer i samla flokk og de er relativt eldre menn, og hvor henter de ideene fra? OECD, EU, USA, formål privatisering, privat forsikringshelse?

Det er bedriftsøkonomi som råder i helseforetaksmodellen og man kan spørre seg hva hensikten var. Tormod Hermansen som var med på å legge til rette for denne modellen, uttalte i fjor at man ikke bør bruke bedriftsøkonomiregnskap i det offentlige helsevesenet. Han angret visst …

Jeg skulle ønske at Stortingskvinnene fra alle parti nå slår et skikkelig slag for fødselsomsorgen og lytter til fagfolk som kan ha en annen, men vel så god kompetanse med en annen vinkling enn helsebyråkratene (de som oppfatter seg som eliten over all elite).

Vi trenger lokalsykehus med kirurgisk akuttberedskap, (viser til Mads Gilberts gode kronikk før jul), og fødeavdelinger med tilstrekkelig bemanning av jordmødre, barnepleiere og gynekologer i fødsels- og kvinnesykdommer. Vi krever både kvalitet, nærhet, trygghet og omsorg før, under og etter fødsel. Og vi trenger også kvinneklinikkene med spesialiserte fagfolk og kapasitet for risikofødsler.

Ja takk, begge deler, intet mindre. Ambulerende og hospiterende fagfolk begge veier, for læring av hverandre, bør kunne realiseres. Jeg lurer på om Pål Øian, professor ved kvinneklinikken i UNN Tromsø noen gang har vært ved fødeavdelinga i Narvik og veiledet i diverse rutiner etc.? Hvorfor er ikke seksjonen ved føden i Narvik inkludert i forumet ved kvinneklinikken? Hvordan kan professor Pål Øian få tillit når han hevder at transportfødsler er trygt nok ved nedlegging av lokale fødeavdelinger? (NRK i dag)

• Les innlegget på VOL.NO (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 12. januar 2011

EVALUER SYKEHUSREFORMEN! Fremtidens helsetjeneste - høringssvar fra Aust-Agder Ap


Evaluer sykehusreformen!

Aust-Agder Arbeiderparti er skuffet over at departementet uten videre slår fast at foretaksmodellen skal videreføres. Vi ser med stor bekymring på dette og mener at man i det minste må iverksette en bred og grundig evaluering av hele sykehusreformen, inkludert finansiering, regnskapsprinsipper, styringsmodell og struktur før en konkluderer så bastant.

Aust-Agder Arbeiderparti er glade for at det brukes mye ressurser på likeverdig sykehustilbud til alle, men vi ser at konfliktnivået rund fordeling og struktur er økende og vi er kritiske til de bedriftsøkonomiske prinsippene sykehusene styres etter.

Vi er også sterkt kritiske til behovet for, og funksjonen til, de regionale helseforetakene generelt og giganten Helse Sør-Øst spesielt. Denne organiseringen bidrar til økt byråkrati og mange muligheter for interne konflikter, interessemotsetninger og rolleblanding.

Aust-Agder Arbeiderparti ser behovet for økt spesialisering på enkelte områder og ser at dette i mange tilfeller medfører sentralisering av tilbud. Det kan imidlertid også se ut som om dette misbrukes i noen grad for å få til sentralisering av andre grunner. Dette vil kunne utarme sykehustilbudene, spesielt i distriktene og er kime til konflikter og folks følelse av utrygghet. Ved sentralisering av spesialisttjenester er det viktig å få til en balansert fordeling mellom nærliggende sykehus og opprettholde et fullverdig døgnbasert akuttilbud så nært folk som overhodet mulig.

Aust-Agder Arbeiderparti forventer en grundig evaluering av sykehusreformen som vil medføre betydelige endringer. Vi vil i den sammenheng foreslå:

- De regionale foretakene vurderes nedlagt
- Foretaksmodellen avvikles og erstattes av en forvaltningsmodell
- Sørge for gode akutt-tilbud over hele landet
- Stoppe veksten i helsebyråkratiet
- Styrke lokal-regional og statlig folkevalgt styring


12. januar 2011 23:42

• Les høringssvaret fra Aust-Agder Arbeiderparti ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 11. januar 2011

FORETAKSMODELLEN MÅ AVVIKLES Fremtidens helsetjeneste - høringssvar fra Støtteforeninga for Harstad Sykehus


Høringsuttalelse om FREMTIDENS HELSETJENESTER- trygghet for alle.

Fra Støtteforeninga for Harstad Sykehus



Egentlig er det mange høringer. Det er
1) Ny Folkehelselov
2) Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
3) Nasjonal plan for helse og omsorg

Disse høringene kan ikke sees isolert, men må behandles i et større og helhetlig helseperspektiv. Også Samhandlingsreformen må sees i dette perspektivet, at staten med diverse helselover garanterer alle innbyggerne omsorg og helsetjenester. Alle skal ha likeverdige tilbud uavhengig av diagnose, kostnad, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn eller den enkeltes livssituasjon.

Hver enkelt innbygger må ha rett til gratis sykehusbehandling. Det er statens ansvar og plikt å sørge for de sykehus, de tjenestene og de tilbud befolkningen har behov for.

I vårt langstrakte land, er det nødvendig å ha en desentralisert helsetjeneste. Her utgjør lokalsykehusene en hjørnestein i norsk helsevesen. De absolutt fleste tilfeller av øyeblikkelig hjelp, behandles ved lokalsykehusene. Det er lokalsykehusene som er befolkningen sin trygghet og garanti for å overleve når ulykken har skjedd.

Den teknologiske utviklinga brukes feilaktiv til å sentralisere tjenestene. Det er nettopp den teknologiske utviklinga som gjør det mulig å omfordele oppgaver og la lokalsykehusene gi fleksible behandlingstilbud.

Det er og viktig at spesialisthelsetjenestens fagressurser også lærer seg lokalsykehusene å kjenne. Utdanning av den enkelte lege bør være mer utdanning av generalister, det vil de nye og voksende pasientgrupper som eldre, være best tjent med. Deres sykdomsbilde blir mer og mer sammensatt.

Drift av sykehusene må være basert på faglige krav og politiske ønsker. Kostnadene må ikke sette begrensninger i å berge liv. Foretaksmodellen passer ikke som driftsform for drift av spesialisthelsetjenesten. Derfor bør helseforetaksystemet avvikles.

Reformen Stortinget vedtok i 2001, er ikke skikkelig evaluert. Vi ser en klar markedsorientering av foretakene. Kommersialisering av helsetjenester vil ramme distriktene og de fattigste. Videre ser vi at sykdom som er vanskelig å diagnostisere, kan bli nedprioritert. Innsatsstyrt finansiering av sykehusene er med på å dreie tjenestetilbudet mot de mer lønnsomme helsetjenester som blir prioritert. Finansieringsmodellen må i all hovedsak være rammebasert ut fra faglige behovet til befolkningen.

Foretaksmodellen og bestiller/utførermodellen bør avvikles. Sykehus er ikke næringsvirksomhet og derfor kan ikke helsesektoren styres av markedet. Derfor må foretaksmodellen avvikles og sykehusene må igjen legges inn under folkevalgt styring og demokratisk kontroll. Sykehusene må igjen bli en del av offentlig forvaltning.

Dette kan gjøres med følgende tiltak:

1- Føre alle sykehusene tilbake til fylkeskommunene. Støtteforeninga vil advare mot at bare lokalsykehusene føres tilbake, for lokalsykehusene må være en del av spesialisthelsetjenesten og ikke fases over til primærhelsetjenesten.

2- Sykehusregionene sine styrer må velges av folket og representantene må stå ansvarlig ovenfor det parti en står på liste for. Ingen styremedlemmer skal bare representere seg selv eller velges av overordnet organ.

3- Styrene velges indirekte av et folkevalgt organ som disse er ansvarlig ovenfor. Her kan fylkestinget være riktig organ for disse valg.

Lokalsykehusene sin betydning ser vi tydelig med det engasjement befolkningen viser og noe Støtteforeninga for Harstad Sykehus opplever. Med 3000 i fakkeltog på en av de værmessig verste dagene i november, taler sitt tydelige språk. Støtteforeninga har jevnt over 250 enkeltmedlemmer som hvert år støtter opp om foreninga. Engasjementet viser klart at lokalbefolkningen ser at lokalsykehusene redder liv.

I de signaler vi ser av Høringsdokumentene, så aner vi en politikk som kan føre til at spesialisthelsetjenesten skal bli enda mer spesialisert og at kommunene skal få et større ansvar for helsetjenestene. Dette må ikke føre til en nedbygging av lokalsykehusene. Det er lokalsykehusene som må rustes opp for at befolkningen skal få spesialisttjenester nærmest mulig hjemsted. Avstand er synonymt med tid, og tidsfaktoren er den største problemet for å overleve.

Vi er heller ikke særlig bekvemt med ideen om arbeidsfordeling mellom lokalsykehusene. Våre avstander er for store til at vi kan la pasientene pendle mellom behandlingstilbud. Vi tror heller det er viktig å utvikle generalister ved alle lokalsykehus som også kan gjøre den riktige vurderinga om hvor den enkelte pasient bør behandles.

Akuttfunksjoner og fødetilbud må kunne gjøres ved alle lokalsykehus. Dette er gjerne definisjonen på et lokalsykehus. Å fjerne disse funksjonene, så har en heller gjort om lokalsykehus til sykestuer og sykehjem.

Vi vil og vise til at Helse Nord fikk utarbeidet en Lokalsykehusstrategi 2010 – 2020. Vi savner de perspektiver på et lokalsykehus fra denne nylig debatterte dokument.

Støtteforeninga for Harstad Sykehus er derfor på kollisjonskurs med helseministerens signaler om lokalsykehus og vi forventer Stortinget i større grad tar ansvar for den nasjonale helseplanen.



Støtteforeninga for Harstad Sykehus, Postboks 831, 9484 Harstad

Jorunn Sande Karlsen
leder

Gunnhill Andreassen
nestleder

Frode Bygdnes
sekretær

Per Lien
styremedlem

• Les høringssvaret fra Støtteforeninga for Harstad sykehus på regjeringens nettsted ved å klikke her eller på overskriften

• Høringssvaret ligger også ute på foreningens hjemmeside, Sykehusvennene

torsdag 6. januar 2011

Lokalsykehusdebatten: Splitter "Gaza-legene"


KLASSEKAMPEN Mann mot mann: Under Gaza-krigen opererte de skadde skulder ved skulder. Nå står Mads Gilbert og Erik Fosse på hver sin side i debatten om lokalsykehus.

To av de mest profilerte legene i Norge, Mads Gilbert og Erik Fosse, står på hver sin side i striden om de norske lokalsykehusenes framtid. Legene er kjent for sitt sterke engasjement, og er ikke minst kjent som «Gaza-legene», etter sitt arbeid på Gazastripen under krigen i 2009.

Erik Fosse, til daglig leder for intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus, ønsker økt sentralisering. Mads Gilbert, leder for akuttmedisinsk avdeling ved universitetssykehuset i Nord-Norge, vil satse tyngre på lokalsykehusene.

- Hvis vi hardhendt sentraliserer akuttfunksjonene, legger vi til systemforsinkelser i behandlingen som er helt uakseptable og unødvendige. Tida er en så viktig faktor at hvert minutt forsinkelse øker dødelighet og organskader, sier Gilbert til Klassekampen.


Diametralt motsatt syn
Gilbert mener at den teknologiske utviklingen dermed styrker, ikke svekker, argumentene for lokalsykehusene.

Erik Fosse gir uttrykk for et diametralt motsatt syn. I et intervju med Klassekampen i fjor sier han at den teknologiske utviklingen i helsevesenet kan sammenliknes med overgangen fra håndverksproduksjon til industriproduksjon.

Den avanserte helseteknologien krever etter hans syn en stadig mer kompleks organisering, med stadig mer spesialisert arbeidskraft.

- Vi er blitt mer og mer teknologiavhengige, og det gjør at vi må organisere oss på en mer komplisert måte. Set betyr sentralisering, sa Fosse til Klassekampen.

Gilbert er uenig.
- Jeg har respekt for Eriks synspunkter, men han mangler en forståelse for de akuttmedisinske utfordringene utenfor de store byene. Kunsten her er nettopp å finne balansepunktet mellom kravene de tidskritiske akuttilstandene stiller, og mulighetene høyteknologien gir. Denne debatten har vært altfor vulgær hittil. Sammenholder man tidskravene og Norges geografi kommer man ikke utenom god akuttberedskap på lokalsykehusene.


Motvirker tidstyver
Nøkkelspørsmålet i kampen om lokalsykehusene er hvor det skal være akuttfunksjoner og fødselstilbud. Ifølge Gilbert er det nettopp det å ha akuttfunksjonene spredt i mange lokalsykehus som er nøkkelen for framtida.

- Det handler om å få ned alle forsinkende ledd, «tidstyvene» som tar liv, sier han.

Han viser til at både ved hjerteinfarkt og hjerneslag er tida avgjørende. Det er et optimalt «90-minuttersvindu», der pasientene bør få den første behandlingen. Ved skader og traumer er tida enda knappere. Han mener det mest fornuftige er å ha et utbygd nett av lokalsykehus som kan sørge for den umiddelbare stabiliseringen og diagnostiseringen, og at man deretter formidler pasientene videre for sentralisert, avansert behandling på større sykehus.

- Dette samspillet er det helt naturlig å styrke, ikke svekke. Det er å slå inn åpne dører når man sier at avansert kirurgi skal sentraliseres. Det er alle enige om. Lokalsykehusenes fagfolk er ikke dumme og de driver ikke avansert hjerne- og kreftkirurgi lokalt.


Spesialisering
En god modell for samarbeid mellom lokalt og sentralt mener Gilbert finnes på Røros sykehus. Der har de fått desentralisert planlagte ortopediske inngrep fra St. Olav. Dermed sikres sykehuset på Røros ro rundt de lokale funksjonene, St. Olav avlastes, og Rørossykehuset får bedre akuttberedskap.

- Det er en vinn-vinn-situasjon, og burde blitt gjort i alle helseforetak, sier Gilbert.

Den viktigste skyteskiven for Gilberts kritikk av organiseringen av helsevesenet er de sentrale politiske myndighetene.

- De har totalt latt være å løse den helsepolitiske oppgaven det er å lage en nasjonal sykehusplan. Det trengs større politisk ansvar i å si hvem som skal gjøre hva, og hvordan vi skal organiseres. I dag varierer det fra helseforetak til helseforetak, sier han.

- Dette har også en samfunnsmessig dimensjon. Lokalsykehusene har betydelig økonomisk betydning som hjørnesteinsbedrifter.

- Dette kaller Fosse å blande distriktspolitikk og medisin. Han sier at «sykehusene blir et gissel for distriktspolitikken». Har han et poeng?

- Hvis det var slik at lokalsykehusene drepte pasientene var det det, men det stemmer selvsagt ikke. Tvert om. Ta for eksempel sykehusinfeksjoner, den 4. største dødsårsaken i vesten, som er et mye større problem ved store sykehus enn små lokalsykehus. Det samme gjelder multiresistente bakterier. Jeg vil be de som sier det går dårlig ved lokalsykehusene komme med robust dokumentasjon. Vi som er for lokalsykehus er like opptatt av kvalitet og fagmedisinsk argumentasjon som alle andre. Vi er ikke romantikere.


Været begrenser
Et argument som ofte brukes, sist av SV-er og lege Olav Gunnar Ballo, er at vi har et mye bedre transportsystem nå enn da nettverket av lokalsykehus ble bygd opp. Heller ikke her er Gilbert enig.

- Rikshospitalfolkene tror at man alltid kan fly folk til et sentralisert sykehus. Slik er det ikke her i nord. Vi har en fantastisk luftambulanse i Norge, men den er avhengig av værforhold. Jeg skal ha helikoptervakt neste uke, og vi må vinterstid ofte kansellere akutturer på grunn av værforhold. Da spiller lokalsykehusene en vital rolle.

- Er det ikke en forskjell på Nord-Norge og situasjonen på Østlandet eller i Midt-Norge her?

- Nei, dette gjelder for eksempel Vestlandet og dalførene på Østlandet også.


Flere nyanser
- Denne debatten splitter både venstresida og legestanden, noe uenigheten mellom deg og Fosse illustrerer. Skjønner du at det kan være vanskelig for oss lekfolk, eller politikerne å vite hva som er riktig?

- Vi må nyansere og detaljere debatten, men først og fremst rydde i begrepene, og oppgavefordelingen. Moderne medisin gir oss unike muligheter for et planlagt og konstruktivt samspill mellom de store og små sykehusene. Vi kan snu problemstillingen og systematisk å flytte enkle medisinske oppgaver som visse kirurgiske ”kalde” inngrep fra de store sykehusene til lokalsykehusene, og slik frigjøre kapasitet og avlaste de store, samtidig som vi bygger kompetanse og beredskap lokalt.

• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 4. januar 2011

Dårlig bemanning på de store fødeavdelingene: Jordmorforeningen mener Helsetilsynet må gripe inn


AFTENPOSTEN Jordmødre ved flere av landets store fødeavdelinger melder om altfor dårlig bemanning. Nå krever Jordmorforeningen at Helsetilsynet tar tak i problemet.

Les også:
Frykter liv kan gå tapt på fødeavdelingen
Sykehuset mener driften er forsvarlig
Del dine erfaringer fra fødestuen

Tirsdag skrev Aftenposten.no om bemanningssituasjonen på fødeavdeling A og B på Ullevål Universitetssykehus.
«Det mest frustrerende er at vi ikke har beredskap til akutte situasjoner, og går i frykt for at liv kan gå tapt på grunn av manglende personale», skrev de fire verneombudene til Arbeidstilsynet i desember. Problemet er ikke løst.

- Får mange bekymringsmeldinger
Leder Marit Heiberg for Jordmorforeningen opplyser til Aftenposten.no at dårlig bemanning er et stort problem ved flere av landets store fødeavdelinger.
- Vi får mange bekymringsmeldinger, og det er på tide at Helsetilsynet går inn og ser på jordmor-bemanningen. Det kan virke som om de store kvinneklinkkene i Norge har for stort arbeidspress, sier Heiberg.

En kjent frustrasjon blant jordmødre er at de burde vært på to forskjellige fødestuer samtidig - såkalt samtidighetskonflikter.
- Det er viktig at det fokuseres på bemanningen på landets store fødeavdelinger, sier Heiberg

Problem i Stavanger
I høst slo Helsetilsynet fast at bemanningen ved fødeavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus er nær grensen for å være faglig uforsvarlig.
I rapporten kom det frem at flere leger og jordmødre mener arbeidspresset er for stort. Helsetilsynet påpekte også at antall fødsler ved SUS har steget nesten 18 prosent fra 2002 til 2010 samtidig som jordmor og legebemanningen ikke har økt tilsvarende.

Dette problemet påpekte også verneombudene ved Ullevål i sitt brev til Arbeidstilsynet. «Vi har fått for få hender til å makte å håndtere den store økende strømmen av fødende kvinner», skrev de.

Sliter med å innfri kravene
I desember offentliggjorde Helsedirektoratet rapporten «Kvalitetskrav til fødselsomsorgen», der det er konkretisert krav til organisering og beredskap for fødeinstitusjonene.
Under krav til bemanning og kompetanse er det poengtert at bemanningen ved kvinneklinikkene «må være tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen.»

- Når jeg snakker med mine tillitsvalgte på fødeinstitusjonene rundt om i landet, så får jeg helt klare tilbakemeldinger på at jordmødrene ved de store kvinneklinikkene ofte vil få store problemer med å innfri kvalitetskravene om tilstedeværende jordmor i den aktive fasen av fødselen. De mindre enhetene svarer at de som oftest vil klare å innfri dette kravet, sier Heiberg.

Uvanlig ordbruk
Lederen i Jordmordforeningen har jevnlig kontakt med tillitsvalgte ved fødeavdelingen på Ullevål, og kjenner til de ansattes frustrasjon over dårlig bemanning.

- De forholdene som beskrives har også våre tillitsvalgte uttrykt bekymring for. Man vet fra tidligere at bemanningen var dårlig, men det kan se ut til å ha blitt verre etter at det nye mottaket åpnet i oktober, sier hun.

Heiberg mener det er svært bekymringsfullt at jordmødre frykter at liv skal gå tapt som følge av for lav bemanning.
- Jeg er ikke vant med at tillitsvalgte og verneombud bruker uttrykket «fare for liv og helse», og det er tydelig at de har henvendt seg til Arbeidstilsynet i frustrasjon.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Fødesituasjonen – vær i det minste ærlig – dreier det hele seg om økonomi og behov for sparing mer enn faglig forsvarlig tilbud?


NORGES KVINNE- OG FAMILIEFORBUND Følgende pressemelding ble sendt ut 4. januar 2011:

”Med utspillet fra fødselsprofessor Pål Øian så er det hevet over enhver tvil at forutsigbarhet rundt fødesituasjonen for kvinnene skal ofres av hensyn til økonomi. Dette er overraskende og uventet utspill fra fagmiljøet,” uttaler en svært sjokkert forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund Elisabeth Rusdal.

I debatten rundt nedleggelsen av lokale fødetilbud har det vært brukt som argument at for å sikre kvinnene en trygg fødesituasjon må man ha et vist antall fødsler. Hvordan blir dette med tanke på de som skal bistå under transportfødsler? Er det egentlig transportfødsler vi skal sørge for å ha?

Vi tror egentlig ikke det er slik man tenker. Derimot kan hele saken egentlig dreie seg om økonomi og kostnader ved opprettholdelse av tilbud lokalt.

Vi begrunner dette ut i fra følgende:

Man ønsker å flytte fødetilbudet til større sykehus – transport billigere enn lokalt tilbud

Ved en del sykehus i dag tilbys det adskillig kortere liggetid – hjemreise etter 8 timer ved første gangs fødsel, 4 timer ved flergangsfødsel

Landet vårt er langstrakt og det er allerede fra myndighetenes side uttalt at enkelte vil få en forlenget reise ved fødsel på 2 til 3 timer. Vi kjenner også alle til utfordringene som ligger i dette – dårlige veier, fergeforbindelser m.m

Selv våre dyr har strengere regler og forskrifter når det gjelder drektighet og transport i denne perioden.

I forbindelse med transport av fødende kvinner vil det være behov for å ha med jordmor. Vi ser i dag at mange kommuner sliter med jordmordekningen – hva da dersom flere av disse nå bindes opp i transporten av fødende kvinner? Hvem skal betale for behovet for økt antall jordmødre? Kommunene? Da bekymrer vi oss – vi kjenner alle til den anstrengte økonomien som finnes i flere kommuner.

”Vi utfordrer nå våre politikere – ta ansvar – gi våre fødende kvinner forutsigbarhet og trygghet. Skyv ikke ansvaret over på regionale helseforetak eller kommunene som sliter økonomisk. La lokalt fødetilbud fortsatt være en valgmulighet for de fødende,” avslutter forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund med rundt 5 000 medlemmer.

For ytterligere kommentarer og informasjon kan forbundsleder Elisabeth Rusdal kontaktes på mobil: 913 28 164


• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Norges Kvinne- og Familieforbunds sider

Norsk kvinne- og familieforbund: - Større forsiktighet med drektige dyr


P4 - De tryggeste rammene for en fødende kvinner er på en fødeinstitusjon!
Det sier forbundsleder i Norges kvinne og familie forbund, Elisabeth Rusdal.

Hun reagerer kraftig på utspillet fra førstehjelpsprofessor Pål Øian om at en transportfødsel ikke innebærer noen større risiko en det som skjer på en fødeinstitusjon.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken og høre intervjuet med Elisabeth Rusdal på P4

- Større fødeavdelinger betyr ikke bedre kvalitet


NRK Nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp), sier at større fødeavdelinger ikke automatisk betyr bedre kvalitet.

Både Senterpartiet og Jordmorforeningen mener det er feil å undervurdere tryggheten til de som skal føde.

Flere helseregioner foreslår å redusere eller legge ned fødetilbud på ulike lokalsykehus. Dermed må de fødende reise til større fødeavdelinger der kompetansen, ifølge professor i fødselshjelp, Pål Øian, er bedre.

Øian mener også såkalte transportfødsler er både sjeldne og ikke farlig.

Les også: – Ikke farlig å føde langs veien

Men Kjersti Toppe, som selv er lege, avviser at større avdelinger automatisk fører til økt trygghet:

– Det som kan skje med sentralisering er at det kan føre til bedre kvalitet, men det krever også en oppjustering av de store fødeavdelingene. Det er ingen automatikk i at kvalitet kommer automatisk bare man får store nok avdelinger, sier hun.

Nok et argument for sentralisering er retningslinjene som sier at dersom den fødende har mer enn halvannen times reisevei, kan en jordmor ledsage under transporten.

Les også: - Følgetjenesten vil ikke fungere

– Jordmortilbudet må styrkes
Men dette krever at jordmortilbudet i kommunene styrkes, sier leder i Den norske Jordmorforeningen Marit Heiberg:

– Per i dag er det altfor få kommuner, som ligger langt unna fødeinstitusjon, som har satt i verk et vaktberedskapssystem for jordmødre. For å få til dette må jordmortjenesten i kommunene styrkes, sier Heiberg.

• Les saken på NRKs sider ved å klikke her eller på overskriften

- Følgetjenesten vil ikke fungere i praksis


NRK Norsk gynekologisk forening mener det er blitt mindre oppslutningen om små, lokale fødesteder, mens Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene mener følgetjenesten ikke vil fungere i praksis.

Professor i fødselshjelp, Pål Øian, gikk tidligere ut og sa at studier viser at såkalte transportfødsler ikke er farligere enn fødsler som foregår ved fødeinstitusjoner.

– Det er selvfølgelig ingen behagelig situasjon, men spesielt farlig er det ikke, sier Øian.

Han sier det skjer få transportfødsler årlig og at omleggingen avfødetilbudet vil gi et bedre tilbud til de fødende.

• Les også: – Ikke farlig å føde langs veien

Koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Bente Øien Hauge, sier at det er så få transportfødsler nettopp fordi vi i dag har en desentralisert struktur på fødetilbudene.

– Jeg synes det blir rart å si at det ikke blir flere slike når veien til fødeavdelingen for en god del kvinner øker fra mellom en halvtime og én time som det er i dag, til tre-fire timer, sier hun.

Leder i Norsk gynekologisk forening, Bjørn Backe, sier at man må huske at de fleste transportfødslene skjer de store byene.

– Jeg tror Pål Øian har rett; jeg tror ikke vi vil oppleve noen stor økning i transportfødsler i Norge hvis vi får en mer sentralisert fødselsomsorg. Det vi kan se ut fra tall fra Sør-Trøndelag er at nedleggelse av to fødestuer i fylket ikke har ført til noen økning av transportfødsler, snarere tvert imot, sier han.

At flere transporter kan føre til økt bekymring blant de fødende er ikke ønskelig, men Backe minner om følgetjenesten for de fødende.

Les også: - Trist at fødande blir skremde

Følgetjeneste
– Det er slik at alle kvinner som har mer enn halvannen times reisevei til fødeavdeling har krav på vurdering og følge av kompetent helsepersonell, sier han.

Øien Hauge sier at det i utgangspunktet høres fint ut med følgetjenesten, men at det kan bli vanskelig å få til i praksis.

– Kommunejordmoren i Årdal har regnet ut at hver sjuende baby fra Årdal blir født på veien hvis man legger ned fødeavdelingen i Lærdal. For hver fødsel der hun må følge en fødende kvinne til sentralsykehuset, er hun borte fra kommunen i åtte timer. Jeg ser ikke at det i realiteten er mulig å dekke opp den følgetjenesten man her snakker om, sier Øien Hauge.

• Les også: Jordmorforeininga mot nedlegging
• Les også: Flest transportfødslar i landet

– Vil ikke fungere i praksis
– Og det er jo slik at en ambulansefødsel ikke er så trygg som en fødsel på et sykehus hvor du har kuvøse, varme og hvor du har det utstyret som skal til dersom det oppstår komplikasjoner, sier hun.

Hun forteller at hun vet at folk har måttet føde i ambulanse med et personell på to personer, der den ene hadde sett en fødsel før og den andre aldri hadde vært borti en slik situasjon.

– Det er slike situasjoner som vil oppstå selv om man har intensjoner om følgetjeneste, for det vil ikke la seg gjennomføre i praksis, sier hun.

• Les også: Føder fortsatt i bil
• Les også: Legeforeininga er kritisk

– Transportfødslene går bra
– Jeg tror det er verdt å merke seg at oppslutningen om mange av disse små, lokale fødestedene er i ferd med å avta, sier Backe.

Han sier at de har god oversikt over og det er godt dokumentert at transportfødsler i Norge, går bra. Han sier at prognosene er gode ved raske fødsler med barn i hodeleie ved termin.

– Det er dokumentert at den overrisikoen man hadde på transportfødsler på 60- og 70-tallet forsvant på 80-tallet. Det er liten grunn til å frykte transportfødsler og når det nå er satt i system en følgetjeneste for fødende, så tror jeg at dette systemet kommer til å bli optimalt, sier han.

• Les også: Ny verdsborgar med dårleg tid

• Les denne saken på NRKs sider ved å klikke her eller på overskriften

Ullevål: Frykter liv kan gå tapt på fødeavdelingen


AFTENPOSTEN Personalet opplever å miste kontrollen, og får ikke tatt seg av fødende på en forsvarlig måte. Nå er Arbeidstilsynet koblet inn.

«Det mest frustrerende er at vi ikke har beredskap til akutte situasjoner, og går i frykt for at liv kan gå tapt på grunn av manglende personale.»
Dette er utdrag fra brevet til Arbeidstilsynet fra de fire verneombudene ved fødeavdeling A og B på Ullevål Universitetssykehus. Henvendelsen, som Aftenposten.no har fått tilgang til, ble sendt 9. desember.

Mandag ettermiddag satt verneombudene i møte med Arbeidstilsynet, der de ba om råd og hjelp til videre håndtering av saken.
Diskutér saken nederst i denne artikkelen.

Møte med Arbeidstilsynet
Avdelingsleder Pål H.Lind i Arbeidstilsynet i Oslo opplyser til Aftenposten.no at saken skal tas opp med sykehusledelsen i et møte fredag.
- Det kan bli aktuelt å føre tilsyn, men det blir først avgjort etter fredagens møte, sier han.
- Vi står inne for alt innholdet i henvendelsen til Arbeidstilsynet, og kan bekrefte at bemanningssituasjonen fortsatt er et aktuelt tema, sier verneombud Åse Paulsen til Aftenposten.no.
Hun opplyser at de nå jobber sammen med sykehusledelsen for å ordne opp i situasjonen, og ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Her kan du lese hele kommentaren fra klinikkleder Terje Rootwelt ved Kvinne- og barneklinikken og avdelingsleder Thomas Åbyholm ved fødeavdelingen.

Allerede «marginal bemanning»
Verneombudene beskriver en dramatisk situasjon som oppsto etter omorganiseringen av fødeavdelingen i oktober. Da åpnet et nytt fødemottak, og flere jordmødre ble omplassert.
Konsekvensen var at jordmor-bemanningen på Fødeavdeling A og B på kveld- og nattestid ble redusert med 20 prosent, fra fem til fire. Ledelsen ble på forhånd varslet om at dette ikke ville fungere ettersom det allerede var «marginal bemanning» på denne tiden av døgnet.

Svaret fra ledelsen var at de hadde regnet på det, og funnet ut at de ansatte «ville få det roligere» etter åpningen av det nye fødemottaket. I tillegg var det ikke økonomi til å ansette flere personer.

«Vi har nå 7 uker med ny drift bak oss og opplever forholdene som kritikkverdige og uholdbare for pasientene og personalet. Vi har for få hender til å makte å håndtere den store, økende strømmen av fødende kvinner», heter det videre i skrivet til Arbeidstilsynet.

Mister kontrollen
Verneombudene, tillitsvalgte og øvrige ansatte ved avdelingen skal ha skrevet bekymringsmeldinger og avviksmeldinger til ledelsen, som har hatt flere møter om situasjonen. Der er det uttrykt forståelse for de ansattes frustrasjon, men likevel har ikke bemanningen økt.

«Dette sliter enormt på personalet. Vi opplever å miste kontrollen, og får ikke tatt oss av den fødende kvinnen og det ufødte liv på en faglig forsvarlig måte. Vi får heller ikke spisepauser og nødvendig tid til dokumentasjon», skriver verneombudene til Arbeidstilsynet.

Mener driften er forsvarlig
Klinikkleder Terje Rootwelt ved Kvinne- og barneklinikken og avdelingsleder Thomas Åbyholm på fødeavdelingen opplyser til Aftenposten.no at de er kjent med kritikken.

Les ledelsens kommentar her.

De presiserer imidlertid at antall ansatte på fødeavdelingen faktisk har økt etter omorganiseringen i oktober.
- Situasjonen har vært slik siden det nye føde- og gynekologiske mottaket ble åpnet i oktober 2010. Da ble en del av oppgavene på Føde A og B flyttet til mottaket, og noe av personellet ble flyttet med. Faktisk er bemanningen på fødeavdelingen totalt sett noe økt i forbindelse med denne omleggingen, skriver de i en e-post.

Rootwelt og Åbyholm mener driften er forsvarlig slik det er nå. De er også klar på at ansatte, verneombud og tillitsvalgte hele tiden har vært delaktig i prosessen rundt omorganiseringen av fødeavdelingen, men forstår at noen er uenige i endringene.
- Ledelsen er i kontinuerlig dialog med de involverte om hvordan vi sammen kan løse de utfordringene vi står overfor.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften