Tidligere styremedlem vil avvikle helseforetakene

TIDENS KRAV: – Må avvikle Helse Midt-Norge
Tidligere styremedlem Torgeir Dahl mener at Helse Midt-Norge må avvikles. Dahl reagerer sterkt på hvordan regionstyret tyner de mindre helseforetakene til fordel for St. Olavs Hospital.

Torgeir Dahl ble fjerne fra helseforetakets styre, men har likevel klare meninger om driften. Han mener Helse Midt-Norge nå må avvikles.

Fylkespolitikeren fra Høyre har selv sittet som styremedlem i Helse Midt-Norge. Han synes det er forstemmende at de tillitsvalgte fra Møre og Romsdal var de eneste som stemte imot da onsdagens helt spesielle vedtak ble banket gjennom i Helse Midt-Norges styre.

Sentraliserende
– I 2007 fikk administrasjonen gjennom en ny inntektsfordelingsmodell som har tydelige sentraliserende konsekvenser i favør av St. Olavs Hospital. I tillegg har St. Olav fått ekstraordinære tilskudd på 100 millioner kroner i 2007 og 2008. Dette ser ut til å bli videreført i 2009 uten debatt i styret. På toppen av dette fikk administrasjonen gjennom en «kronerulling» til St. Olav på 40 millioner kroner fra de øvrige helseforetakene i regionen, sier Torgeir Dahl.

Helt vilkårlig
For Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal utgjør dette henholdsvis 15 og 11,7 millioner kroner i rammekutt for neste år.

– Det er en vilkårlighet i kravene til effektivisering. Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal er, ifølge Samdata, de to mest effektive helseforetakene i regionen, men blir like fullt pålagt større kutt enn St. Olav, påpeker Dahl.

Han tar nå til orde for å avvikle ordningen med regionale helseforetak.

• Les mer i Tidens krav ved å klikke her eller på overskriften

Leger knebles til taushet om kritiske forhold ved sykehusene

AFTENPOSTEN: Norske leger er i dag mer redde for å si ifra om kritiske forhold ved sykehusene enn tidligere. De frykter sanksjoner fra ledelsen. Kneblingen kan gå på pasientsikkerheten løs.

Han er bekymret over utviklingen, professor Olaf G. Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt.- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette får konsekvenser for pasientene.
Sammen med professor i medisinsk etikk, Reidun Førde ved Universitetet i Oslo, er han ansvarlig for undersøkelsen som offentliggjøres i Tidsskrift for Den norske legeforening i dag.
- Vi har eksempler på psykiatriske pasienter som skrives ut for tidlig fordi man ikke har ressurser til å beholde dem lenger. Leger plikter å si ifra hvis de mener den medisinske behandlingen ikke er god nok. Det samme gjelder i forholdet til pasienter etter operasjoner, eller pasienter med andre plager som blir skrevet ut for tidlig. Ofte kommer de tilbake til sykehuset etter få dager, sier Aasland.
Han opplyser at åtte prosent av legene og 20 prosent av psykiaterne ukentlig eller oftere opplever at "pasientene har problemer som ikke kan behandles fordi budsjettet ikke gir rom for det". Halvparten av psykiaterne mente de ofte eller nokså ofte jobber under uakseptabelt arbeidspress.

• Les mer i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Hanssen på Puls-nettmøte: Vil øke rammene til helse-Norge

Etter NRKs Pulssending mandag svarte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen på nettmøte. Koordinator hadde sendt inn spørsmål og fikk svar:

Det trengs jo mer midler uansett behandlingssted!
Bente - Lærdal: 25.08.2008 kl 19:54
Du snakker om "økonomiske insentiver" og at "pengene skal følge pasientene", uten at du vil gi mer midler totalt sett. Men det vil kreve mye penger og tid å bygge opp alternativ for de ferdigbehandlede, og sykehusenes problemer vil ikke være løst med det.

Bjarne Håkon Hanssen:
Jeg har hele tiden understreket at helse-Norge også i årene fremover trenger økte økonomiske rammer. Men i tillegg må vi utnytte ressursene bedre. I dag går vi "glipp av " mye god helse fordi vi er feil organisert. Målet er ikke å bruke mest mulig penger på helse- men å få mest mulig helse for pengene.

• Les dette og andre svar fra nettmøtet ved å klikke her eller på overskriften

Helse Blefjell: Planer og kutt

LAAGENDALSPOSTEN 23. AUGUST: Blefjell sykehus er involvert i så mange forskjellige planer og prosesser at de må ha en felles plan for å holde orden på alt sammen.

– Jeg blir helt matt, sier John Egil Kvamsøe, i det det er hans tur til å kommentere dagens gjøremål for styret i Blefjell sykehus.

Nye kuttiltak er på beddingen, og denne gangen er det 30 millioner kroner som skal tynes ut av sykehusdriften. Før sommerferien hadde sykehuset gjennomført kuttiltak for 25 millioner kroner. Som en av de ansattes representant i styret, vet han veldig godt hvor mye alle omstillingsprosessene og kuttiltakene tærer på kreftene til de ansatte ved Blefjell sykehus.

– Vi er akkurat ferdig med en knallhard spareprosess, og så venter en enda en runde. Det tar liksom aldri slutt, sier en oppgitt Kvamsøe.

Samtidig som det kuttes i økonomien, er Blefjell sykehus midt inne i flere andre store prosjekter og prosesser, som bl.a. Hovedstadsprosessen.

De leter etter nye driftsmodeller for sine tre lokalsykehus, ingen vet ennå ikke hvilket område i Helse Sør Øst Blefjell sykehus skal tilhøre, om sykehuset blir delt på tvers av fylkesgrensen eller ikke avgjort, samtidig venter de på en melding fra regjeringen som vil gi en pekepinn på skjebnen til føden på Kongsberg, og i dag leverer Blefjell sykehus en søknad om å bli en del av et stort nasjonalt pilotprosjekt for lokalsykehus.


Og på grunn av alt dette, må Blefjell sykehus lage kommunikasjonsplan for å greie å redegjøre for omverden hva de faktisk driver med, og hva som skjer med sykehuset.

– Vi må ikke glemme at vår viktigste oppgave er å ha fokus på pasienten, sier John Egil Kvamsøe.


• Les saken i Laagendalsposten ved å klikke her eller på overskriften

Helse Nord: Balanse er utenfor rekkevidde.

HELGELANDS BLAD: Minus 220 millioner for Helse Nord? – Balanse er utenfor rekkevidde, sier styreleder til NRK.

Balanse er utenfor rekkevidde, sier styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord.

Helse Nord styrer mot et underskudd på 220 millioner kroner i år, melder NRK Nordland. Bare i juli var underskuddet på vel 23 millioner.

Tirsdag var det styremøte, og styreleder Bjørn Kaldhol sier til NRK at de må jobbe knallhardt for ikke å havne helt ned på 220 millioner i underskudd, men at balanse er utenfor rekkevidde.

I sakspapirene til styremøtet ber Helse Nord om at sykehusene nå må konsentrere seg mer om neste års kutt. Ifølge NRK setter Helse Nord også ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan pengene i de ulike delene av sykehuset blir brukt.

Høye lønnskostnader og et dyrt lønnsoppgjør står for 98 av de millionene helseforetaket har brukt for mye av hittil i år. Det totale årsbudsjettet er for øvrig på cirka 10,6 milliarder kroner.

I tillegg har ikke planene om å redusere antall ansatte blitt gjennomført slik ønsket.

• Les saken i Helgelands Blad ved å klikke her eller på overskriften

Molde og Kristiansund sykehus må blø for Trondheim

TIDENS KRAV: Sykehusene i Molde og Kristiansund må både nedbemanne og gå med ekstra overskudd for å dekke underskuddene til St. Olavs Hospital i Trondheim.

2009-budsjettet for alle sykehusene i Helse Midt-Norge vedtas på Ørlandet i dag.

– Konkurransevridende forskjellsbehandling, raser hovedtillitsvalgt Bernd Müller for legeforeningen i Helse Nordmøre og Romsdal.

Han har sett kuttforslagene som i størst grad rammer sykehusene i Molde og Kristiansund, og til dels sykehusene i Nord Trøndelag. Samtidig slipper sykehusene på Sunnmøre og St. Olavs i Trondheim å kutte. Nok en gang er St. Olavs Hospital vinneren. Budsjettet for 2009 tvinger de andre sykehusene til å inngå i et spleiselag som skal gi 40 millioner ekstra til storsykehuset i Trondheim. Dette i tillegg til de 100 ekstra millioner kronene som St. Olavs har mottatt både i 2007, 2008 og nå i 2009.

• Les hele saken i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften

Helse Nord: Mot 220 millioner i minus

VESTERÅLEN ONLINE: I går var det styremøte i Helse Nord. Tonen er som vanlig: Sykehusene i foretaket må spare penger. De ansatte stiller seg imidlertid ikke bak vedtak som de mener ikke har vært konsekvensutredet.

Fra styreprotokollen fremkommer det blant annet at styret i Helse Nord tar til orientering at prognosen pr. juli er på 220 millioner kroner i avvik fra styringsmål, og at det er vedtatt ytterligere tiltak med effekt som vurderes til 16 millioner kroner i 2008.

• Les mer på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften

Helse Bergen: Skal spare 100 millioner før årsskiftet, underskudd på 140 millioner

Bergens Tidende Ansatte og pasienter på Haukeland blir møtt med nye sparetiltak i høst. Styret håper det skal spares inntil 100 millioner kroner før årsskiftet.

Så travelt har styret med å komme i gang med å prøve å få balanse i sykehusbudsjettet, at ledelsen ikke får tid til å legge frem forslagene for styret før de settes ut livet.

Flertallet i styret har i stedet gitt ledelsen fullmakt til å sette i verk tiltak etter hvert som de kommer på bordet. I tillegg skal direktøren komme tilbake med forslag til nye sparetiltak på styremøte om en måned.

Stort overforbruk
Den økonomiske situasjonen er så vanskelig at styret også ønsker å få vurdert om det går an å utsette store investeringer for å unngå røde tall i driftsbudsjettet.

Prognosen viser at det går mot et underskudd på driftsbudsjettet på 140 millioner om det ikke blir tatt noen grep fra ledelsens side. Slik situasjonen er i dag, bruker Helse Bergen ti millioner kroner mer i måneden enn det er penger til.

- Sløser ikke
- Det blir umulig å nå budsjettbalansen eierne våre kreve i år. Men det skyldes ikke at vi sløser med penger. Det er økningen i øyeblikkelig hjelp-pasienter, dyrere medisiner og et dyrere lønnsoppgjør enn beregnet som er forklaringen.

Det var budskapet fra sykehusdirektør Stener Kvinnsland da han med bekymret mine gjorde opp status for et enda mer bekymret styre i går.

Kvinnsland kan i utgangspunktet ikke se at det er mulig å finne tiltak som monner uten at det går ut over tilbudet til pasientene. - Men jeg gjør selvsagt som styret forlanger og skal gjøre mitt beste for å finne kostnadsbesparende tiltak. Men å spare 100 millioner på fire måneder, er urealistisk., sier han til BT. Selv om alle i debatten roste direktøren for arbeidet han har gjort med å få økonomien på rett kjøl, var det bare de ansatte som støttet direktøren fullt ut.

Dyrt lønnsoppgjør
- Staten krever at driftsbudsjettet skal være i balanse i år. Vi kan ikke gi opp dette målet, var omkvedet fra styreleder Ranveig Frøiland og de andre eieroppnevnte styremedlemmene.

Lønnsoppgjøret er blitt 40 millioner kroner dyrene enn budsjettert for Helse Bergen. Denne regningen er hele styret enige om at staten må ta selv.

Ansatte bekymret
Overlege Eirik Vikane, som representerer de ansatte i styret, er usikker på hvordan de nye sparepåbudene vil bli mottatt blant de ansatte. - Vi vet at mange er urolige. Bekymringen går nok mest utover pasientene. Nesten alle pasientene som kommer til oss, har rett til behandling Vi kan ikke avvise fordi vi ikke har råd til å behandle dem. Vi støtter direktøren fullt når han sier det er urealistisk å nå budsjettbalanse i år, sier han.

Haukeland-ledelsen begynner å jobbe med å finne nye sparetiltak allerede i dag, slik at de første tiltakene kan settes i verk i neste uke.

• Les hele saken i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Underskudd på 138 millioner: Setter pasienter på bussen

AGDERPOSTEN Pasientenes taxikjøring kan påføre Sørlandet Sykehus et underskudd på 30 millioner kroner i år. Nå forlanger sykehusdirektør Jan Roger Olsen at både primærleger og pasienter tar mer buss.

Underskuddet for sykehusforetaket så langt er år er på nesten 138 millioner kroner, det er 32,5 millioner mer enn budsjettert.

– Bare 5,5 millioner kroner av underskuddet skyldes internt forbruk. Dette utgjør en kvart prosent av totalt driftsbudsjett på 1,2 milliarder kroner. Resten skyldes økte drosjeutgifter og økte gjestepasientkostnader, forhold helt utenfor vår kontroll, sukker Olsen.

Den gigantiske drosjeregningen skyldes at pasienter får drosjetransport når de skal til sykehuset for kontroll eller behandling, også i tilfeller hvor de faktisk kunne ha tatt bussen.

• Les hele saken i Agderposten ved å klikke her eller på overskriften

Sørlandet sykehus: 32 millioner i minus

AGDERPOSTEN Sørlandet sykehus regnes for å være et av de mest kostnadseffektive sykehusene i landet. Likevel går det med millioner i underskudd, og står i fare for å inngå i et større foretak i fremtiden.

– Vi er 32 millioner i minus. Likevel fremstår Sørlandet sykehus som et av de beste når det gjelder kostnadseffektivitet, sier adm. direktør for Sørlandet sykehus, Jan Roger Olsen.

I sin redegjørelse over utfordringer og strategier for Sørlandet sykehus, hevder han at de økonomiske rammebetingelsene er vanskelige å oppfylle.

Sentralisering for kvalitet
– Sentralisering er nødvendig for å bedre kvaliteten innen kreftkirurgi, slagbehandling og hjerteinfarkt. Samhandling og desentralisering er nødvendig for syke eldre, kronikere, rehabilitering, ambulanse og akuttmedisin, hevder statssekretær i Helse – og omsorgsdepartementet, Kari Henriksen.
Oslo og Akershus har fremmet ønske om nødvendige endringer i sykehusstrukturen og nye inndelinger i helseforetakene. Forslaget i sørøst er fire foretak.
– I en ny struktur blir helseforetaket Sørlandet sykehus lite i forhold til de andre sammenslåtte helseforetakene, viser Olsen.
Selv om effektiviteten er høy blant leger og pleiere ved Sørlandet sykehus, ses det en klar sammenheng mellom kvalitet og størrelse. Olsen hevder at et av kriteriene som legges til grunn når sykehusdriften evalueres, er pasientstrømmen og det samlede pasientvolumet.

• Les mer om saken i Agderposten ved å klikke her eller på overskriften

Alarm i Helse Blefjell: Sparekrav på 30 millioner, spar opp gamle kuttforslag

TELEMARKSAVISA: Ingen funksjoner innen Blefjell sykehus er lenger fredet. I faresonen står både føden på Kongsberg og akuttberedskapen på Notodden og Rjukan. - Alarmberedskapen går nå fra oransje til rødt, sier Sykehusaksjonen Notodden etter gårsdagens styremøte.

23. september skal blefjelladministrasjonen endelig legge frem hva de vil kutte bort. Spørsmålet blir hva styret kan godta. Sparekravet er på 30 millioner kroner og i går dukket det opp noen millioner til i forbindelse med usikkerhet angående inntjeningen ved å bytte pensjonsleverandør. I tillegg har sykehusforetaket hittil i år brukt 21 millioner mer enn budsjettert.

IKKE LIV LAGA
Sykehusdirektør Ivar Dahl bekreftet at det jobbes med varige endringer basert på forslagene i dokumentene «Blefjell sykehus 2012» og «Ledelsens arbeidsgruppe».

- Vi skal ha en faglig standard som er like god som andre steder, men vi skal fremme forslag som tar innover seg den økonomiske situasjonen som Blefjell er i. Det er vanskelig å kombinere begge kravene. Klarer vi ikke å levere like gode tjenester er ikke tilbudet liv laga. Da kommer ikke pasientene til å bruke oss, innrømmet han.

GAMLE KUTTFORSLAG
Han anbefalte derfor å bare ta utgangspunkt i å spare 22 millioner kroner - og foreløpig glemme de åtte nye millionene lønnsoppgjøret skapte - og pensjonsutfordringen på noen millioner.

Klinikksjef Narve Furnes er den som jobber tettest med omstillingene og skal legge frem forslagene den 23. september. Han ville ikke i går si rett ut at alle tidligere kuttforslag igjen er en del av potten, men bekreftet at det er det som er grunnlaget.

• Les mer i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften

Notoddenaksjonen øker beredskapen

VARDEN – For sykehusaksjonen sin del går vi fra beredskap oransje til rødt. Leder i Sykehusaksjonen på Notodden, Asgeir Drugli, likte ikke det han hørte under styremøtet i Blefjell sykehus (21. august).
Han vil så raskt som mulig sende ut informasjon til lokalbefolkningen om at de må forberede seg på ny mobilisering og nye aksjoner.

Fødeavdeling igjen?
– Jeg vet ikke med sikkerhet hva som kommer. Men ledelsen legger ikke fram eksempelet med nedleggelse av fødeavdelingen på Kongsberg om det ikke innebærer dramatiske omlegginger, sier Drugli.
Han ber folk merke seg at innsparingene på 22 millioner kroner som det nå jobbes med, var vedtatt i skriftlig avtale med de tre ordførerne i vertskommunene Tinn, Notodden og Kongsberg, om at ingen andre tiltak skulle gjennomføres.
– Når de nå begynner å trekke inn nye strukturelle omlegginger, bryter styret den skriftlige avtalen med ordførerne, sier lederen i Sykehusaksjonen.

Blir ikke forundret
– Hvilke andre tiltak tror du kan komme nå?
– Ledelsen styringsgruppe la i fjor fram en rapport om ulike typer tiltak som ville berøre sentrale funksjoner på sykehusene både på Notodden og Rjukan. På sikt vil dette redusere sykehusene til distriktsmedisinske senter. Og kanskje vil nettopp det bli et av forslagene som legges fram for styret 23. september, nemlig at et av sykehusene blir et slikt distriktsmedisinsk senter. Det skal ikke forundre meg, sier Asgeir Drugli til Varden.

• Les mer i Varden på nett ved å klikke her eller på overskriften

Helse Førde: Må spare inn 70 mill. andre halvår 2008

FIRDA.NO: Helse Førde ligg an til millionsprekk.

Ifølgje årsprognosen til Helse Førde ligg føretaket an til ein sprekk på 54 millionar kroner i 2008, trass positivt juliresultat. Då gav resultatet eit positivt resultat på 1,3 millionar kroner i forhold til budsjettet.

Framleis store utfordringar
Rapporten seier at juliresultatet ikkje endrar risikoen og utfordringane helseføretaket må handtere. dei ligg framleis an til millionsprekk.
Avviksrisikoen er størst innanfor klinikkane kirurgisk og medisinsk. Der har føretaket utfordringar både med omsyn til lønn og aktivitet.
Klinikkane er i gang med tiltak som skal redusere risikoen for avvik, men det vert framleis ein utfordring å realisere desse og få effekt av dei på den korte tida som er att av 2008.

Må spare 70 millionar
Ifølgje rapporten, har Helse Førde klart å spare inn kring 30 millionar kroner av ein tiltakspakke på om lag 105 mill, som vart vedteke i budsjettet. No må helseføretaket gå i gang med den krevjande oppgåva å spare inn ytterlegare 70 millionar kroner i andre halvår 2008, står der i dokumentet.

• Les heile saka på firda.no ved å klikke her eller på overskrifta

NRK Puls: Hjelp Helse-Hansen

Problemene i helse-Norge skal løses. Send inn spørsmål og tips til helseministeren her, annonserer NRKs Pulsredaksjon.

Mandag kommer Bjarne Håkon Hansen til Puls, og etter sending stiller han opp til nettmøte. Nettmøtet varer fra kl 20-21, men du kan sende inn spørsmål og innspill allerede nå.

• Klikk her eller på overskriften for å lese mer og få sende inn spørsmål og tips til helse- og omsorgsministeren.

Hanssen varsler ny samhandlingsreform for helsetjenesten, skal legges fram i april

HOD: I dag presenterte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen hvordan han vil arbeide fram en ny samhandlingsreform for helsetjenesten. På pressekonferansen presenterte han også ekspertgruppa som skal hjelpe ham å finne løsninger på problemene i Helse-Norge.

– Alle snakker om disse problemene. Lange ventetider, pasientkøer, milliardsprekk i sykehusøkonomien, mangelfull rehabilitering og for lite ressurser til forebygging. Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone, sier helse- og omsorgsministeren.

Han har ingen tro på at problemene i helse-Norge løses bare ved å pøse inn noen flere helsemilliarder. - Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier Bjarne Håkon Hanssen.

På pressekonferansen på St. Olavs hospital i Trondheim presenterte han ekspertgruppa som skal hjelpe ham i dette arbeidet. - Jeg er stolt over å få med meg folk som representerer så mye kunnskap, klokskap og erfaring. Ekspertgruppa skal komme med innspill til økonomiske og juridiske grep. Det skal lønne seg for de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten å samarbeide tettere. Samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene, sier Bjarne Håkon Hanssen.

I april legger helse- og omsorgsministeren fram forslag til ny samhandlingsreform. Før den tid skal ekspertgruppa møtes på ulike steder i landet som kan vise til godt samarbeid mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsministeren skal også diskutere helsetjenestens utfordringer med berørte grupper som kan gi gode innspill til grep som kan sikre bedre samhandling i helsetjenesten.


Deltagerne i ekspertgruppa:
Bjarne Håkon Hanssen, Oslo/Namsos, statsråd
Kolbjørn Almlid, Malm i Verran, styreleder i Helse Midt Norge
Nadia Ansar, Oslo, psykolog Alternativ til Vold
Marit Botnen, Ulsteinvik i Ulstein, omsorgssjef Ulstein kommune
Dagfinn Enerly, Larkollen i Rygge, tidligere fotballspiller
Anette Fosse, Mo i Rana i Rana, fastlege i Rana
Anne Kari Lande Hasle, Oslo, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet
Stein Kaasa, Trondheim, professor NTNU, seksjonsoverlege St. Olavs Hospital og strategidirektør i Helsedirektoratet
Bjørn Inge Larsen, Åsgårdstrand, direktør i Helsedirektoratet
Marit Myklebust, Hellvik i Eigersund, leder Frelsesarmeens Gatehospital i Oslo
Victor Norman, Bergen, professor i samfunnsøkonomi NHH
Karin Søraunet, Evenstad i Vikna, ordfører og gårdbruker
Unn Teslo, Hønefoss i Ringerike, administrerende direktør Ringerike sykehus
Nils Fredrik Wisløff, Nesbru i Asker, rådmann i Drammen

MER OM EKSPERTGRUPPA - KLIKK HER

• Hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets sider, klikk her eller på overskriften for å lese saken der

Koordinators kommentar: Vil en ny helsereform løse problemene i sektoren?

Det gikk ikke lang tid fra Bjarne Håkon Hanssen begynte i jobben som helse- og omsorgsminister før han varslet en ny reform. Og i dag ble oppstarten av reformarbeidet offentlig, gjennom presentasjonen av ekspertgruppen som skal gi råd til statsråden i arbeidet med en "samarbeidsreform" som skal presenteres i april.

Bjarne Håkon Hanssen medgir nå det som Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mange andre lenge har hevdet: Det er store problemer i spesialisthelsetjenesten. Sitat fra pressemeldingen: "Lange ventetider, pasientkøer, milliardsprekk i sykehusøkonomien, mangelfull rehabilitering og for lite ressurser til forebygging. Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone, sier helse- og omsorgsministeren."

Jeg har fulgt helseforetakene fra sidelinjen en tid, og er forundret over at ingen snakker høyt om hvor mye ressurser som slukes opp i møter og prosjektarbeid med omstilling, organisasjonsendring, samarbeidsformer osv. Mens private bedrifter alltid kalkulerer inn kostnader til omstilling, er spesialisthelsetjenesten pålagt den umulige trippeloppgave å omstille, samtidig som de skal behandle flere for en lavere kostnad.

At Hanssen bagatelliserer behovet for mer penger til sykehusene og tror at en ny reform skal løse problemene, fremstår for meg som mildest talt underlig!

Rundt om i landet ser vi stadig eksempler på hvordan kravet til budsjettbalanse er den drivende kraften i omstillingsarbeidet i spesialisthelsetjenesten: Foretakene presenterer ofte vikarierende begrunnelser for kuttene og smykker seg gjerne med faglige begrunnelser som produseres/justeres etter behov. Leger som skulle behandlet pasienter bruker timer og dager på planleggingsmøter med administrasjonen, diskusjoner og ørkesløst "gruppearbeid" innen foretakene, mens hjelpepleierstillinger på avdelingene kuttes. Gode sykepleiere sitter på kontoret og strever med budsjettarbeid (for å oppfylle pålagte kuttkrav), mens kollegene springer ennå fortere mellom pasientsengene. Med organiseringen i helseforetak er beslutningene flyttet lenger vekk fra virkeligheten, og frustrasjonen på grunnplan er påtakelig. Fraværet av lokal ledelse ved mange sykehus fører til slitasje på personalet og gjør det vanskeligere å holde på kompetansen lokalt.

Det bekymrer meg at flere sentrale politikere, både i regjeringen og i opposisjonen, vil flytte de eldste pasientene fra sykehus til sykehjem i den siste fasen av livet. At disse pasientene har det bedre i rolige omgivelser, er opplagt. Men er underbemannede sykehjem et akseptabelt alternativ? F.eks. uttalte Venstreleder Lars Sponheim tidligere i sommer noe i retning av at han heller ville ligge i sin egen seng i Ulvik og se utover Hardangerfjorden den siste tiden av livet, enn på et sykehus. Det høres idyllisk ut. Som en drøm. Gir inntrykk av at vi er litt kravstore, vi som forlanger omsorg og pleie på sykehus. Litt annerledes oppleves det nok for gamle kvinnen som kjempende i panikk og smerte opplever å sakte kveles de siste ukene av sitt liv. Sykehjemmet har hverken kompetanse eller utstyr til å gi henne medisineringen hun trenger. Og etter at pårørende har knegått sykehusene i Oslo-området, blir hun tilbudt korridorplass på Louisenberg …

En skal ikke avskrive utvalget før det har begynt arbeidet sitt. Og det er absolutt oppegående folk Bjarne Håkon Hanssen har funnet fram til. Så vi får krysse fingrene for at også de som er/har vært en del av systemet (og det gjelder mange i utvalget) evner og tør å forholde seg til det som skjer på grunnplan i sykehusene våre. For det er faktisk der det skjer …

Mens utvalget arbeider skal det legges frem et statsbudsjett. Og da håper jeg virkelig du blar opp, minister!

Bente Øien Hauge
koordinator
Folkebevegelsen for lokalsykehusene

Nytt fra ministeren i dag

Det ventes en pressemelding fra Helse- og Omsorgsdepartementet i dag, har jeg fått vite. Ministeren vår, Bjarne Håkon Hanssen, vil presentere grunnlaget for, og et utvalg som skal jobbe med, en ny helsereform (samhandlingsreform) .

Mer informasjon følger …

Bømlo-rådmannen: Inviterer helseministeren

AVISA SUNNHORDLAND: Etter at eg fekk med meg utspelet om økonomisk godtgjering for kommunar som får til gode avtalar mellom helseføretak og primærhelseteneste når det gjeld omsorg for vanskelegstilte og ressurskrevjande pasientar som kommunen har ansvar for, bestemte eg meg for å skriva brev til Bjarne Håkon Hanssen. Det seier rådmann i Bømlo til Sunnhordland, og e-posten med invitasjon til statsråden vart nyleg sendt.

ME ER overtydde om at det kan vera nyttig for statsråden å koma ut i distriktet og sjå på lokale tilhøve. Det er lettare å sjå moglegheitene når ein er på staden, og når ein ser korleis ein kan samarbeida på tvers av kommunegrensene. Sunnhordland er ein tett region, og har Valen sjukehus som ein sentral institusjon, der mange av dei personane som no skal bu i eigen heimkommune har vore pasientar i mange år. I tillegg til dette er det etablert eit solid fagleg psykiatrisk miljø på Stord.

DET ER klart at dette krev mykje av kommunane, og det er difor eit fornuftig utspel frå regjeringa si side at ein gjennom avtalar mellom helseføretak og primærhelseteneste kan få økonomisk godtgjering som lettar presset noko. Me har òg tru på at det må kunna byggjast omsorgsbustader med fellesareal som aktuell løysing for psykiatri og demensgruppene.

ME TRUR at utspel frå lokale aktørar kan vera med på å skapa gode framtidige løysingar. Det treng ikkje vera slik at dei løysingar som vert vedtekne sentralt og tredd ned over hovudet på distriktskommunane er dei beste. Difor vonar me at statsråd Bjarne Håkon Hanssen tek i mot invitasjonen frå Bømlo. Og ikkje minst at han kjem på besøk med eit ope sinn.

• Les saka i Sunnhordland på nett ved å klikke her eller på overskrifta

Hvem skal betale sjukehusgjelda etter tidligere skjevfordeling?

ROMSDALS BUDSTIKKE Hvem skal betale sjukehusgjelda etter tidligere skjevfordeling? Hovedtillitsvalgt Bernd Müller krever svar fra politikerne.

I et åpent brev skriver hovedtillitsvalgt ved Helse Nordmøre og Romsdal, Bernd Müller, at det er to forutsetninger for likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted.

Den ene forutsetningen er at deler av helseforetakets gjeld må slettes.
Den andre er at det må bli rettferdig finansiering av nye sykehusbygg.

Gammel skjevfordeling
Regjeringen lovet tidligere i år at den skjeve pengefordelingen mellom helseforetakene i Norge, skal rettes opp. Helse Midt-Norge, og derunder Helse Nordmøre og Romsdal, er blant foretakene som har fått mye mindre enn de burde hatt, basert på flere rapporter om saken.

Men om Helse Nordmøre og Romsdal nå får betydelig høgere inntekter, drar de og andre helseforetak fortsatt med seg gjeld som følge av for lave bevilgninger tidligere.

Det er denne gamle gjelda Müller nå krever svar om. Spørsmålet er hvem som skal betale gjeldsutgiftene.

Vil ha svar
Müller skriver bla a i sitt brev:
"Det er nå ett år igjen til nytt valg og derfor er det viktig at politikerne svarer på disse spørsmålene, og det i god tid før valgkampen. Dermed kan velgerne vite hvor de ulike politikerne står i forhold til denne saken".

Müller er hovedtillitsvalgt for legeforeningen i Helse Nordmøre og Romsdal. – Jeg skal i alle fall sørge for at brevet mitt blir kjent og at det når frem til stortingspolitikerne. Politikerne kommer nok til å ta utfordringen, men jeg kommer til å etterlyse svar om jeg ikke får det. For dette er spørsmål jeg mener vi burde ha krav på et godt svar på, sier Müller.

• Les hele saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften

Sykehuset Namsos: Nektet ufør 77-åring transport hjem

Pasientombudet reagerer etter at en eldre kvinne ble nektet drosje hjem da hun ble skrevet ut fra Sykehuset Namsos fredag. 77-åringen er avhengig av rullator og greide ikke gå til og fra bussholdeplassen. Likevel fikk Elsa Jakobsen nei til drosje.

• Les saken på NRK Trøndelags nettsider ved å klikke her eller på overskriften

KrF om rusomsorgen: Må ut av anbudsssystemet

KrFs nestleder Dagrun Eriksen vil frita ideelle organisasjoner fra anbudsrunder med helseforetakene om drift av institusjoner i rusomsorgen, og åpne for å gi dem forhåndsavtaler.

Forslaget kommer etter at mange ideelle institusjoner ikke har fått fornyet sine avtaler med Helse Sør Øst (HSØ). Det er Fossumkollektivet, Håpets Dør, Kimerud Stiftelse, Buestiftelsen og Valdresklinikken, skriver Dagbladet.

• Les mer i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

Helse Førde: Lukka ortopedimøte

FJORDABLADET Møtet mellom Nordfjordrådet og Helse Førde om sentraliseringa av akutt ortopedisk beredskap vert halde for lukka dører.

Møtet mellom Nordfjordrådet og leiinga i Helse Førde vert ikkje ope for pressa. Nordfjordrådet bad for ei tid tilbake om eit oppklaringsmøte med Helse Førde for å få avklara ein del uklare sider ved det siste ortopedivedtaket.
Møtet vert halde på Sentralsjukehuset i Førde torsdag (21. august), klokka 15.00.

På spørsmål frå Fjordabladet om møtet vil vere ope for pressa er svaret frå informasjonsavdelinga i Helse Førde at ein definerer møtet som eit internt møte, der Helse Førde ønskjer å informere Nordfjordrådet om dei ulike sidene ved det mykje omtala vedtaket om å sentralisere all ortopedisk akuttberedskap som har trong for operasjonsteam.

Leiar i Nordfjordrådet, Sonja Edvardsen, vil ikkje kommentere ope eller lukka møte ut over at ho er tilhengar av opne møter. Etter det Fjordabladet kjenner til har leiaren i Nordfjordrådet invitert kommunelege Einar Sandven til å vere med på møte.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

FrP: Gir ikke opp «Lykkeliten»

Frp gir ikke opp kampen om fødestua «Lykkeliten» som nå er stengt. Leder av helse- og omsorgskomiteen, Harald Tom Nesvik (Frp), tar saken opp igjen.

Nesvik (tok) saken opp i forbindelse med at statssekretær Rigmor Aasrud (torsdag 24. juli møtte) representanter fra kommunene Tokke, Vinje og Tinn - og representanter fra Blefjell sykehus. I brevs form spør Nesvik helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen om det - sett i lys av sommerens fødsler - likevel ikke er på tide å snu i saken.

TRANSPORTFØDSLER
- Fødestua «Lykkeliten» på Rjukan er i ferd med å bli lagt ned på permanent basis. I løpet av en stengt uke i sommer ble det foretatt fire fødsler på ett døgn på «Lykkeliten». Jordmoren som var til stede under disse fødslene sto frem i media og sa at de fødende kvinnene hadde måttet starte fødselen under transport, dersom «Lykkeliten» ikke hadde blitt åpnet. Vil statsråden på nytt vurdere det faglige aspektet knyttet til stenging, og dermed foreta en helhetlig gjennomgang knyttet til behovet for fødestua «Lykkeliten»? Spør Nesvik.

STØRRE RISIKO
Han begrunner spørsmålet med at han er bekymret for fødetilbudet i fremtiden, «dersom avstandene frem til fødestuer/avdelinger blir så lang at et økt antall fødsler finner sted under transport».

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften

Kan ikke stole på Senterpartiet

VENSTRE: Rune Skjælaaen farer med tøv og bortforklaringer når han blander inn kreftbehandling i debatten om sentraliserte akutthelsetjenester, sier Venstres helsepolitiske talsperson, Gunvald Ludvigsen. – Det virker som om Senterpartiet her forsøker å tåkelegge at det går mot nok et tap internt i regjeringen.

Tidligere i sommer gikk Senterpartiets parlamentariske leder Rune Skjælaaen ut med støtte til Bjarne Håkon Hanssens linje i saken om sentralisering av akuttfunksjoner.
- Signalene fra Bjarne Håkon Hanssen og regjeringen om en sentralisering av akuttfunksjoner ved lokalsykehusene, handler ikke om kreftkirurgi eller andre tilbud der alle er enige om at en viss sentralisering er fornuftig. Det handler, som Hanssen selv sier, om at færre sykehus får beholde fødeavdelinger og andre tjenester som borgerne har behov for rask tilgang til. Kvalitet i helsetjenesten handler også om at man kommer så raskt til sykehuset at man ikke stryker med på veien. Akutt betyr raskt, sier Ludvigsen.

Ludvigsen er også kritisk til at Bjarne Håkon Hanssen går ut med denne typen signaler basert på inntrykk fra en to ukers turné som nyinsatt helseminister, før utvalget som han skal sette ned til å vurdere situasjonen, har komme med sine tilrådinger. – Det blir for lettvint. Uttalelsene kommer etter å ha besøkt det mest sentralistiske fagmiljøet i landet, ved Ullevål Universitetssykehus. På strekningen mellom Lørenskog og Drammen finner vi ti store sykehus på et avgrenset område. Situasjonen er helt annerledes for distriktssykehusene, mener Ludvigsen, som lurer på hvorfor Hanssen bare besøkte bysykehus i Bergen og Stavanger under sitt besøk i Helse Vest. – Han burde kanskje ha fått med seg noen inntrykk også fra Helse Førde, som er blant de helseforetakene der problemstillingene er mest aktuelle.

- Når Senterpartiet nå signaliserer at de har snudd og støtter Bjarne Håkon Hanssens linje i denne saken, kan det vanskelig tolkes på annen måte enn at de ser at saken går tapt internt. Det er trist for regjeringen og trist for distrikts-Norge. En nedleggelse av akuttfunksjoner er første steg i en nedbyggingsprosess der lokalsykehus til slutt kan måtte legge ned, frykter Ludvigsen.

• Hentet fra Venstres sider, klikk her eller på overskriften for å lese saken der

Modt-Norge: Skal evaluere feriestenging av fødeavdelingene

ROMSDALS BUDSTIKKE: To fødsler skjedde på ikke planlagt sted under ferieavviklingen ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. De har vekslet på å holde stengt i fire uker, men nå er alt tilbake til det normale.

• Les hele saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften

4 fødsler samme dag: Måtte gjenåpne Lykkeliten

TELEMARKSAVISA: Fødeavdelingen Lykkeliten på Rjukan ble gjenåpnet på grunn av fire fødsler på samme dag (…).

Lykkeliten er vedtatt nedlagt og skal stenge for godt om et par måneder. For tida er Lykkeliten stengt på grunn av ferieavvikling. Onsdag (23. juli) var det bare en jordmor på vakt og en ambulanse tilgjengelig ved Rjukan sykehus. Da var det fire høygravide kvinner som skulle føde omtrent på likt den samme dagen.

GJENÅPNET
Jordmor Anett Michelsen tok ingen sjanser. Hun valgte i samråd med kommunelegen å gjenåpne Lykkeliten for å ta seg av de fire fødslene.

Linda Gardsteig (31) fra Atrå var en av de fire gravide som skulle føde sammen med tre andre mødre fra Rjukan. - Jordmora tok ingen sjanser på å sende oss avgårde i bil til Kongsberg, som hadde vært det korteste alternativet, sier Gardsteig.

FRYKTET KAOS
Jordmora fryktet kaos hvis alle de fire fødende skulle føde i ambulansen samtidig. - Noe mindre kaos ville det trolig ikke bli med en far som kjørte og tre mødre i baksetet som hadde forløsning, sier Gardsteig. Jordmora mente det mest forsvarlige var å ta alle fødslene på Lykkeliten. Hun gjenåpnet avdelingen, men de måtte inn på kirurgisk avdeling og låne noe utstyr.

Det var også forholdsvis liten bemanning på grunn av ferietid. Men heldigvis var det en hjelpepleier som hadde bakvakt som kunne følge opp de nyfødte barna og mødrene.

• Les hele saka i Telemarksavisa ved å klikke her eller på overskriften.

Desentralisert kirurgi i Sykehuset Innlandet

Under åpningen av den nye operasjonsavdelingen ved Kongsvinger sykehus, kom direktør Torbjørn Almlid med garanti for bredt kirurgisk tilbud ved lokalsykehusene:

GLOMDALEN: – Vi skal ha et desentralisert kirurgisk tilbud i Sykehuset Innlandet, med akutt kirurgi, ortopedi og bløtkirurgi ved Kongsvinger og de andre lokalsykehusene. Den diskusjonen er ferdig, utdyper Almlid.

• Les mer i Glomdalen på nett ved å klikke her eller på overskriften

Sykehuset Telemark: Best i landet på økonomi

TELEMARKSAVISA: Sykehuset Telemark er best i landet. For femte år på rad. Det viser en rapport fra Samdata som måler hvor godt norske sykehus forvalter sin økonomi.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften

Sykehusene i Nord-Norge greier ikke å gå i økonomisk balanse

NRK NORDLAND: Sykehusene i Nord-Norge greier ikke å gå i økonomisk balanse. - Det beklager vi, sier direktøren i Helse Nord.

Av de helseforetakene som Helse Nord består av er det bare Helgelandssykehuset som ligger an til å få orden på økonomien i løpet av året. Det gjør de ved å fjerne 40 sengeplasser.

• Les hele saken på NRK Nordlands sider ved å klikke her eller på overskriften

Helgeland: Foretak med god helse

RANA BLAD: Helgelandssykehuset HF er fortsatt det mest effektive helseforetaket i Helse Nord innen både somatikk og psykiatri. Det viser nye nøkkeltall for 2007 fra SINTEF Helse. Tallene viser også at stadig flere på Helgeland bruker Helgelandssykehuset.

• Les hele saken i Rana Blads nettutgave ved å klikke her eller på overskriften

Høyre: Klar for omkamp om sykehusene

AFTENPOSTEN: - Vi har et helsevesen ute av kontroll, og det er pasientene som taper, sier Høyres partileder Erna Solberg. Det går mot ny kamp om sykehusreformen.

Det er det norske folks helsetilbud det står om, når Høyre nå krever omkamp om sykehusene. Lange køer av pasienter som venter på sykehusbehandling, sykehuskorridorer som er like fulle av pasienter som tidligere og årvisse milliardunderskudd får partiet til å bryte den seks år lange enigheten om hvordan sykehusene skal organiseres.

- Regjeringen gir oss ikke et godt nok helsevesen i forhold til pengene vi bruker. Over 80 milliarder kroner ble brukt i fjor, likevel sprekker budsjettene. Vi har et helsevesen ute av kontroll, og det er pasientene som taper, sier Høyres partileder Erna Solberg.
26. februar i år ga Solberg Regjeringen seks måneders frist til å godtgjøre hvorfor dagens modell med fire regionale helseforetak er den beste. Neste mandag går fristen ut, uten at hun er blitt overbevist. Dermed sier Høyre takk og farvel til sykehusreformen, som de i 2001 var med på å stemme frem sammen med Ap og Frp.

Kortere køer
Nøyaktig hvordan Høyre vil organisere sykehusene, er ennå ikke klart. Partiets helseutvalg konkluderer i løpet av en måneds tid. Men en ting er sikkert: De regionale helseforetakene må bort.

- Vi vil få behandlet flere pasienter, ha kortere køer, mer effektiv utnyttelse av velferdskronene og en klarere plassering av ansvar. Dagens system oppfyller ikke Tore Tønnes idé om å skape entydige ansvarslinjer - som var grunnen til at vi støttet reformen. Regjeringen og Stortinget ender opp med å styre i smått og ikke i stort. Derfor må vi bøte på grunnsvakheten som vi påpekte også den gang reformen ble vedtatt: et klart skille mellom rollen som bestiller og utfører av helsetjenester, sier Solberg.

• Les hele saken i Aftenspostens nettutgave ved å klikke her eller på overskriften

Økt sentralisering og nedbygging av lokalsykehusene

Leserbrev, i Rana Blad 12. august 2008:
Helse Nord har utarbeidet en rapport de har kalt "Handlingsplan for intensivmedisin". Den ble sendt ut på høring 10. juni med frist til 10. august for å avgi uttalelse. Å sende ut en slik rapport til høring med så kort frist midt i ferieavviklingen i de berørte kommunene er både arrogant og provoserende. Det hindrer at denne saken får en skikkelig demokratisk behandling, og fungerer som sabotasje av lokaldemokratiet.

I rapporten foreslås det en inndeling av intensivenhetene i tre nivåer: Sykehusene i Mosjøen, Sandnessjøen, Lofoten, Stokmarknes, Narvik og Kirkenes på det laveste nivået, Mo i Rana, Harstad og Hammerfest på nivå 2 og Bodø og Tromsø på nivå 3. Det innrømmes i rapporten at forslaget til omstrukturering er basert på mangelfulle registreringer fra sykehusene. Bare 4 sykehus registrerer og sender data for sin aktivitet til Norsk Intensiv Register (NIR). Rapporten tar også lite hensyn til viktige faktorer som kommunikasjon, infrastruktur og bosettingsmønster.

I kommentarene fra en fagligmedisinsk referansegruppe påpekes det bl.a. at slik ulik og mangelfull registrering gjør at det er umulig å si noe om kvaliteten på intensivbehandlingen ved de ulike sykehusene i dag. Det påpekes også at begrepet kvalitet har flere sider, og at nærhet/trygghet vil ha betydning for grupper av brukere (for eksempel eldre/kronikere). Referansegruppa uttrykker også bekymring i forhold til opprettholdelse av kompetanse og rekruttering/stabilisering ved lokalsykehusene som nedgraderes til nivå 1.

Konsekvensen av forslagene i rapporten er en ytterligere sentralisering og nedbygging av de minste lokalsykehusene. Det svekker det akuttmedisinske tilbudet, og vil bety økt transport av kritisk dårlige pasienter. Det igjen vil medføre økt risiko for komplikasjoner og økt dødelighet ved overflytting av pasienter som er under intensivbehandling. Vi vet også at flere steder i Nord-Norge kan værforhold, kombinert med geografiske forhold, skape store problemer for pasienttransport med helikopter eller fly som må benyttes i slike situasjoner.

Rapporten skal styrebehandles i Helse Nord i september, og det er viktig at de berørte kommunene viser sin motstand mot dette forslaget i tida framover.

Gunnvald Lindset
Folkebevegelsen for lokalsykehusene, regionskontakt i Nord-Norge

Helse Finnmark kutter 10 årsverk

Onsdag vedtok styret i Helse Finnmark å kutte ti årsverk. Tre stillinger legges ned i Kirkenes. Årsaken til nedleggelsen begrunnes med at sykehuset må spare inn 40 millioner for å komme i balanse i 2008.

Følgende årsverk legges ned ved Kirkenes sykehus: En assistentlegestilling ved kirurgisk fagområde, en sykepleierstilling ved kirurgisk poliklinikk og en kontorstilling ved dokumentsenteret.

Styret i Helse Finnmark mener tiltakene som nå legges fram ikke vil få konsekvenser for pasientene. Dette avviser Gaute Landsem, assistentlege ved kirurgisk avdeling i Kirkenes.

– Vedtaket vil gi lengre ventelister og en dårligere kvalitet til pasientene, altså et dårligere behandlingstilbud for dem som behandles ved kirurgisk avdeling, sier Landsem.

Han sier videre at når man kutter en assistentlegestilling vil ikke den kirurgiske avdelingen fungere godt nok.

– Jeg skjønner ikke hvordan styret kan vedta dette. Vi vil få større vaktbelastning og det vil gi høyere arbeidspress, sier Landsem.

• Les hele saken i Finnmarken ved å klikke her eller på overskriften

Ordfører i Alstahaug: Redd for å bli syk på Helgelandskysten

– Vi vet alle at sykehuset i Mosjøen knapt kan kalles et sykehus lenger. Det er bare ei sykestue etter all omleggingen. Nå frykter jeg at sykehusstyret vedtar store nedskjæringer også i Sandnessjøen. Jeg begynner å bli redd for å bli syk på Helgelandskysten. Det er snart ingenting igjen av Helgelandssykehuset. Om ikke lenge må vi alle basere oss på Bodø, sier ordfører Stig Sørra i Alstahaug.

• Les hele saken i Helgeland Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften

Helgelandssykehuset fjerner 40 senger for å få budsjettet i balanse

Helgelandssykehuset fjerner sykehussenger for å få budsjettet i balanse i år. Også de andre helseforetakene i Helse Nord sliter med for lite penger.

Helse Nord har nemlig stilt krav om at alle foretakene skal komme i balanse i år. Men mens Helgelandssykehuset fjerner senger for å komme i balanse, styrer de andre sykehusene mot store underskudd.

• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Tinn går for jordmorstue

Tinn-delegasjonen som møtte Helse- og omsorgsdepartementet i går slo i bordet med flere krav - blant annet en jordmorstue som kan erstatte Lykkeliten. Departementet var ikke negative.

- Det ble enighet om å opprette ett eller flere prosjekter som skal sørge for et tilbud til de fødende i Tinn og nabokommunene Vinje og Tokke, sier tinnordfører Erik Haatvedt til TA rett etter møtet.

MÅ HA ET FØDETILBUD
Tinn-delegasjonen fremmet ett hovedkrav i møtet. - Det var at det må opprettholdes et fødetilbud på Rjukan. Vi trenger en jordmorstue som kan brukes i nødstilfeller. Rundt det tilbudet bør det også organiseres en følgetjeneste og oppfølging hjemme. Dette er noe av det vi forutsetter må på plass før vi kan gå videre, sier Haatvedt.

• Les mer i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften

Legeforeningen oppfordrer til pasientprotest mot akuttmottak uten fullverdig kirurgisk kompetanse

DAGENS MEDISIN: Helse Sør-Øst vil ha akuttmottak uten fullverdig kirurgisk kompetanse på lokalsykehus. – Dette vil gi dårligere kvalitet. Befolkningen må protestere, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

Helse Sør-Øst foreslår i sin rapport om Hovedstadsprosessen å opprette lokalsykehus med ”tilpassede akuttfunksjoner”i Oslo-området. Dette innebærer at sykehuset ikke har en fullverdig akuttkirurgisk kompetanse, kun en fullverdig indremedisinsk akuttberedskap. – Dette er ikke godt nok. Befolkningen må kreve at de får en fullverdig diagnostikk og behandling for de vanligste sykdommene når de først blir lagt inn akutt på sykehus, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

– Trenger fullverdig akutteam
I et brev til Helseministeren, Stortinget og Helse Sør-Øst protesterer Legeforeningen nå på forslaget om ”tilpassede akuttfunksjoner”. – Et sykehus som skal ha akuttfunksjoner må være fullverdig, altså ha et team med indremedisiner, anestesilege, kirurg og ortoped samt ha tilgang til klinisk-kjemisk laboratorietjeneste og røntgen. Det er ofte nødvendig med tverrfaglig kompetanse for å finne ut hva som feiler pasienten, samspillet i teamet kan være avgjørende, understreker Janbu.

Ofte har ikke pasienten noen sikker diagnose når han kommer inn på sykehuset. – En pasient med vondt i magen kan ha tarmslyng, eller hun kan ha forstoppelse. Da må pasienten vurderes både av kirurg og indremedisiner, sier Janbu, og understreker at det finnes mange slike eksempler. Hun mener det ikke er tilstrekkelig at en kirurg er i beredskap, men at kirurgen må delta i teamet.

Sammensatte lidelser
Eldre, pasienter med kroniske lidelser og pasienter med sammensatte lidelser er også en gruppe som i stor grad trenger vurdering av både kirurg og indremedisiner, ifølge Janbu.

• Les hele saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften