fredag 29. november 2013

DISTRIKTENE: Dobling av andel barn som blir fødd på veg til klinikken etter sentraliseringa



Dobbelt så mange barn kjem til verda i bilen på veg til fødestova no som for 30 år sidan

Det er snart eit år sidan Lilly kom til verda, på vegen mellom Florø og sjukehuset i Førde. Mamma Lene Gjerde Sætren fødte i ambulansen på sjølvaste julekvelden.
– Ho hadde det så travelt. Det var kaldt, men heldigvis gjekk det bra. Lilly fekk ein særs spesiell start på livet, seier Gjerde Sætren.

– Mange fødestover er blitt nedlagde

Kring 500 fødande må ufrivillig føde utanfor ein institusjon årleg her i landet. Forskar Hilde Marie Engjom på Universitetet i Bergen har sett på dei ferskaste fødselsstatistikkane og samanlikna dei med situasjonen for tretti år sidan.
– Det er kring dobbelt så stor risiko for å ikkje nå fram i dag. Ei av forklaringane er nok at mange fødestover har blitt nedlagde i mellomtida. Det har blitt større geografiske skilnader, seier Engjom, som og er lege på Kvinneklinikken i Bergen.
Det har vore ei auke i alle fylka i landet. Men det er i fylka med størst avstand mellom sjukehusa flest ikkje når fram.

Flest i Finnmark

0.69 prosent av fødande kvinner i Noreg når ikkje fram til fødestova. Delen er høgast i fylka med størst avstandar mellom sjukehusa. Planlagde heimefødslar er ikkje med i statistikken.
I Finnmark er når ei av 60 ikkje fram i tide. I Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane gjeld dette om lag kvar 75. fødsel.

UPLANLAGTE FØDSLAR UTANFOR INSTITUSJON:

FYLKE
1979-1983
2004-2009
HEILE NOREG
984 (0.39%)
2832 (0.69%)
Østfold
18   (0.14%)
131  (0.64%)
Akershus
51   (0.24%)
232  (0.54%)
Oslo
35   (0.13%)
229  (0.34%)
Hedmark
28   (0.30%)
80    (0.63%)
Oppland
56   (0.60%)
101  (0.79%)
Buskerud
40   (0.33%)
107  (0.54%)
Vestfold
17   (0.16%)
73    (0.43%)
Telemark
42   (0.46%)
110  (0.93%)
Aust-Agder
12   (0.20%)
45    (0.53%)
Vest-Agder
39   (0.40%)
99    (0.56%)
Rogaland
101 (0.43%)
235  (0.58%)
Hordaland
103 (0.38%)
340  (0.80%)
Sogn og Fjordane
45   (0.64%)
113  (1.32%)
Møre og Romsdal
99   (0.63%)
190  (0.97%)
Sør-Trøndelag
56   (0.36%)
199  (0.78%)
Nord-Trøndelag
53   (0.68%)
141  (1.38%)
Nordland
99   (0.64%)
180  (1.02%)
Troms
68   (0.68%)
118  (0.89%)
Finnmark
21   (0.39%)
105  (1.75%)


Vil granske tala

Helseminister Bent Høie (H) meiner utviklinga gjev årsak til å uro. Han vil sjå nærare på årsakene bak.
– Det er ikkje sikkert at nedleggingar av fødeinstitusjonar er heile forklaringa på dette. Sentraliseringa vart vedteke av eit samla Storting. Regjeringa skal sjå på korleis sjukehusa er organiserte.
Høie seier dei vil ha fleire jordmødrer i distrikta og at dette vil skape eit betre tilbod.

Like mange komplikasjonar

Undersøkinga gjort av UiB og Norsk Fødselsregister tek for seg fleire sider av fødetilbodet i Noreg. Mellom anna slår dei fast at det ikkje har blitt færre komplikasjonar ved fødslar sidan slutten av 70-talet.
Noreg er eit trygt land å føde i. Men sentraliseringa skulle skape gjere fødslar enno tryggare. Det finst ingen bevis for at det har skjedd, slår Engjom fast. 

• LES SAKA PÅ NRK HORDALAND SINE SIDER VED Å KLIKKE HER

tirsdag 26. november 2013

DEBATT: Kvalitet


KOMMENTAR I KLASSEKAMPEN, 25. NOVEMBER 2013
MAGNHILD FOLKVORD

• Forsøk på å finna gode modellar for sjukehusfinansiering har vist kor vanskeleg det er å gjera butikk av sjukehus. Diskusjonen har gått som kor mykje av løyvingane til sjukehusa som skal vera «innsatsbasert». Avsløringar av diagnosejuks har vist kor mykje kreativ bokføring som kan komma ut av å setja prislapp på behandling av bestemte diagnosar. Kor mykje meir pasientbehandling det kunne blitt om det ikkje vart brukt krefter på triksing og fiksing, er det sjølvsagt ingen som veit.
• Den nye regjeringa har alt varsla ei ny innretting av delar av sjukehusfinansieringa. Den skal bli kvalitetsbasert. Førebels skal det berre gjelda 0,5 prosent av løyvingane til spesialisthelsetenesta, men ekspertar trur det raskt kan bli meir, kanskje to prosent i neste runde. Det skal finnast internasjonale anbefalingar om å knytta meir av finansieringa til «kvalitet». «Den som på kvaliteten passer, får kroner i sine kasser,» oppsummerer ein fagdirektør i Helse Nord i avisa Nordlys.
• Høyrest det ikkje trygt og godt med meir vekt på kvalitet? Vi vil helst gå ut frå at all pasientbehandling i sjukehusa er «kvalitetsbasert», og at både legar og andre gjer sitt aller beste for at flest mogeleg skal få best mogeleg behandling. I den grad noko kan gjerast for å gjera kvaliteten enda betre, seier vi sjølvsagt hurra for det. Men kva skjer når finansieringa skal koplast til kvalitetsmål? Kor finmaska og kompliserte må slike måleeiningar eller kvalitetsindikatorar vera for å gi korrekte svar på kor mykje og korleis helsefagfolka sin innsats er avgjerande for om behandlingsresultatet blir godt, betre, best eller ikkje godt i det heile? Kor mange nye kontrollørar må tilsetjast for å utarbeida gode kvalitetsindikatorar som det vil vera forsvarleg å knytta til finansieringa, og for å kontrollera at rapporteringa frå kvart einaste sjukehus blir korrekt? Og kan ein gå ut frå at økonomisk straff er den beste metoden for å betra kvaliteten der det trengst? Inntil vidare seier vi ja takk til kvalitetsbasert behandling, men ikkje til kvalitetsbasert finansiering.

• LES INNLEGGET I KLASSEKAMPEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

mandag 25. november 2013

Reportasje i Finansavisen: KOSTNADSEPIDEMIEN






REPORTASJE I FINANSAVISEN 23. NOVEMBER 2013

Fortsetter veksten i sykehusbemanningen er alle nordmenn leger innen 150 år. Vil vi greie å stoppe pengegaloppen i Helse-norge før utgiftene kveler oss?


Dersom noen erklærer at de vet hvordan problemene i helsevesenet kan løses, bør man straks spørre om personen også mener han er Napoleon.Hans Olav Melberg, Fremtidens Helse-Norge



EN ELENDIGHETSBESKRIVELSE: Norge bruker nesten 55.000 kroner pr. nordmann på helse i året.
Bare USA bruker mer.
Får vi valuta for pengene? Nordmenn lever lenge, men kortere enn svenskene som bruker en tredjedel av våre penger. Vi har lav barnedødelighet, men finnene har like lav med halv- parten av pengebruken. Ei heller når det gjelder overlevelse etter kreft skiller vi oss positivt ut. Som Bent Høie yndet å si i valgkampen: Omlag 270.000 nordmenn står i helsekø. Ifølge Høyre var tallet kun 210.000 sist de satt i regjering.
Denne virkelighetsbeskrivelsen kommer etter voldsomme bevilgninger.
Bare fra 2008 til 2012 økte helseutgiftene med over 54 milliarder kroner. Helseutgiftene målt som andel av BNP økte over samme periode med 0,8 prosent. Vi fikk omlag 6.500 kroner mer å bruke på helse i året, pr. innbygger.

DET SISTE TIÅRET HAR VÆRT EN fest i de offentlige budsjettene, og helsesektoren har fått mer enn de øvrige sektorene. I 2012 utgjorde de offentlige helseutgiftene 18,5 prosent av de totale offentlige utgiftene. I 2003 var andelen 17,6 prosent. Mens de offentlige utgiftene økte med 5,7 prosent i året, økte de offentlige helseutgiftene med 6,7 prosent i året.
Det er en veksttakt som tilsier nesten en dobling hvert tiende år.
Et annet mål for veksten i helseutgiftene er veksten i antall leger. Av de nordiske landene har Norge flest leger pr. innbygger, og vi er blant de OECD-landene med den høyeste legedekningen.
I 1991 var det 383 innbyggere pr. lege. I 2009 var legedekningen økt til 213 innbyggere pr. lege.
Gitt denne veksttakten halveres antallet innbyggere pr. lege omtrent hvert tyvende år.
Kjell Aukrust regnet seg som kjent frem til at vikingene var 28 centimeter høye, hvis man regnet seg tilbake fra veksten i gjennomsnittshøyden på 1900-tallet.
Bruker vi litt Aukrustsk-matematikk i omvendt retning finner vi at allerede ved midten av dette århundret vil det være 50 innbyggere pr. lege (og rundt 2179 vil alle i Norge være leger (!) og vi må da fly leger inn fra utlandet for å kunne behandle alle legene).
Disse naive fremskrivningene illustrerer poenget: En slik vekst kan ikke fortsette, kan det vel?

NOE MÅ GI ETTER
Tiden er kommet for en dommedagsprofeti: Antallet eldre over 80 år vil øke fra 219.000 til over 320.000 i 2030
skal vi tro SSB. Forutsatt uforandret sykelighet, effektivi- tet og kvalitet må antallet sengeplasser økes med over 50 prosent innen 2030.
Det året må over 60 prosent av de som skal ut i jobb begynne i helse- og omsorgssektoren.
I 2050 vil da de samlede helseutgiftene være 70 prosent høyere enn de var i 2008.
Kanskje kan vi ikke leve av å klippe håret på hverandre, en gang i fremtiden skal vi altså forsøke å leve av å pleie hverandre.
Det er dyrt å bli gammel. Foruten nyfødte er gjennomsnittlige helsekostnader for personer under 45 år under 5.000 kroner pr. person. For 60-åringer er kostnadene 10.000 kroner. For 80-åringer er kostnadene blitt 30.000 kroner.
Aller dyrest blir det når vi dør: I Norge er det gjort beregninger som tyder på at mellom 18 og 26 prosent av utgiftene innen pleie og omsorg gikk til personer i deres siste leveår.
Vi skal alle dø, men først skal tydeligvis noen av oss få oppleve et helsevesen som møter veggen.

ELLER KANSKJE IKKE?
Hans Olav Melberg er 1. amanuensis ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Ifølge ham er ikke det norske helsevesenet så dyrt som vi har beskrevet her, ei heller er det riktig å beskrive veksten i helseutgifter som et problem, og for det tredje mener han at det er nesten umoralsk å tegne et bilde av et helsevesen som uvegerlig beveger seg mot et sammenbrudd.
– Det er riktig at målt i kroner pr. innbygger, bruker Norge nest mest i verden. Men hvor meningsfullt er det tallet? For det første er det oppblåst fordi Norge teller med utgifter som ikke andre teller med, for eksempel sykehjem. For det andre er Norge et dyrt land, også norske leger og sykepleiere har høye lønninger sammenlignet med andre land, sier Melberg.
Det betyr ikke at norske leger og sykepleiere er overbetalt: Det mest effektive og billige helsevesenet i Norden finner man i Finland, men finske leger og sykepleiere ligger omtrent like langt fra gjennomsnittsinntekten der som leger og sykepleiere gjør i Norge.
Hvis man istedenfor kontantutlegget pr. innbygger vurderer helseutgiftene i forhold til BNP-totalt, finner man at Norge bruker under snittet i OECD. Målt slik bruker både Sverige og Danmark mer penger enn Norge.
Ei heller er det riktig å beskrive veksten i helseutgiftene som et problem.

VI ER BLITT RIKERE, da vokser helseutgiftene, forklarer Melberg.
To sammenhenger illustrerer dette: Den ene er Baumols lov: Helsetjenester har et stort innslag av pleie og omsorg, det gjør at det er vanskelig å effektivisere.
Slik symfonikere har lite å tjene på å spille hurtigere, kan for raske leger være kontraproduktivt.
Etterhvert som andre deler av samfunnet blir mer effektivt, vil da helsevesenets relative andel av ressursene øke. Uten at det er et problem: Vi blir rikere, og i takt med det øker andelen vi bruker på helse.
Et uttrykk for det samme er å se på veterinærutgiftene i forhold til helseutgiftene for mennesker. Både i USA og i Norge finner man at disse har utviklet seg i takt med at inntektene har økt: Økt inntekter er blitt brukt både på bikkjas og vår egen helse.
Dermed mener Melberg at det dramatiske bildet som tegnes av et helsevesen som beveger seg mot en budsjettvegg i takt med en økende andel eldre må modereres.
For det første er det ikke demografien som er den viktigste driveren i helseutgiftene.
– I snitt har helseutgiftene vokst med omtrent tre prosent i året. Under ett av disse prosentpoengene skyldes demografi. Det andre skyldes økt produksjon og kvalitet, sier Melberg.
– Når man sier at utgiftene vil øke med 70 prosent i 2050 så høres det dramatisk ut, men hvis man istedet deler dette opp i årlige økninger, så finner man at dette tilsvarer en årlig vekst på 1,3 prosent. Dette er under den historiske årlige veksten, og kan dermed være meget overkommelig.
Dessuten legger de dystreste regnestykkene til grunn at morgendagens eldre vil være like syke som dagens eldre. – Mer trolig er det at morgendagens eldre vil holde seg friskere lengre. Da forskyves kostnadene i tid, forklarer
Melberg.
Justerer man fremskrivningene for dette halveres den fremtidig utgiftsveksten.
Så kan man innvende at både kvalitet og tilbud vil være forventet å øke, dermed vil utgiftsveksten trolig bli høyere. – Men det er isåfall en konsekvens av et politisk valg. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan det at vi skulle velge å bruke penger på noe, skal kunne fremstilles som et problem.
Dyrere enn Finland, men ikke ekstremt. Utfordringer i fremtiden, men ikke katastrofale. Det er en grei oppsummering.

HVA VAR EFFEKTEN AV SYKEHUSREFORMEN i 2002 hvor eierskapet gikk fra fylkeskommunene til staten.
Ekstremt negativ? Ekstremt positiv?
Gitt alle spaltemetrene og debattprogrammene så burde konsekvensene være enorme i den ene eller andre retningen?
Neida.
I samme etasje som Hans Olav Melberg sitter, finner vi Terje P. Hagen, professor ved Universitetet i Oslo og leder ved Avdelingen for helseledelse og helseøkonomi. 

• LES RESTEN AV REPORTASJEN FRA FINANSAVISENS OLE ASBJØRN NESS VED Å KLIKKE DEG INN PÅ HELSETJENESTEAKSJONENS LENKE TIL EN PDF-FIL MED ALLE SIDENE - HER 


søndag 24. november 2013

HØIE FJERNER POLITIKERNE FRA SYKEHUSSTYRENE



FÆDRELANDSVENNEN 20. NOVEMBER 2013:
AGDER: Helseminister Bent Høie (H) har bestemt seg for å fjerne partipolitikerne fra styrene i de regionale helseforetakene. Han vil også ha dem ut av de enkelte sykehusstyrene.
– Vi vil redusere antallet medlemmer. Styrene har blitt for store, sier Høie til Dagens Næringsliv.
Helseministeren presenterer to hovedgrunner til at det er politikerne som skal ut av styrene.
– Den ene er at når man både skal ta hensyn til partitilhørighet, kjønn og geografisk tilhørighet, begrenser det handlefriheten til å velge hvem som skal lede så komplekse organisasjoner. Det andre er at partipolitisk representasjon skaper et bilde av at de sitter der for sine partier, mens de egentlig sitter der for å representere eier, og dermed også dem som sitter i regjering, sier han.

– Falske forventninger

For en snau måned siden ble politiker Jan Oddvar Skisland nedstemt da formannskapet i Kristiansand skulle gi sine forslag til nye styremedlemmer for styret i Sørlandet sykehus.
– Jeg skjønner at de har valgt å gjøre dette til en ren politisk kamp, uttalte Skisland (Ap) da.
Helseministeren vil nå ta grep.
– Når de er valgt inn i styret for andre partier, skaper det falske forventninger. Man har ikke mulighet til å drive partipolitikk i et sykehusstyre. Å fjerne partipolitisk representasjon styrker også medlemmenes legitimitet, sier Høie.

• LES SAKEN, OG KOMMENTARENE UNDER, I FÆDRELANDSVENNEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

fredag 22. november 2013

KOMMENTAR: Mindre penger til dårligste sykehus



UKEAVISEN LEDELSE, REDAKTØR MAGNE LERØ, 22. NOVEMBER 2013


Helseminister Bent Høie tror det blir bedre helse av å gi mindre til de som kommer dårligst ut på kvalitetsmålinger og øke bevilgningen til de som kommer best ut. Velkommen til den oppkonstruerte enkle verden der de komplekse årsakssammenhenger hersker, skriver redaktør Magne Lerø.


De som trodde det ville bli mindre måling og rapportering etter at de rødgrønne ble drevet ut av helsedepartementet, tok feil. Det ligger an til at det blir mer, men mindre kommunal- og moderniseringsministeren når fram med sitt krav om at etatene skal måles på mindre neste år. Vi får vente og se hva det blir til.

Bent Høie vil legge ned de regionale helseforetakene når han har tenkt seg ferdig om hva han vil ha i stedet for. Den tankeprosessen kan ta flere år, har han opplyst. Først skal han legge fram en nasjonal sykehusplan. Inntil videre må han utnytte de regionale helseforetakene for hva de er verd. Nå skal de konkurrere mot hverandre om en kvalitetspott på 500 millioner kroner. Det skjer fra første januar av, skriver Aftenposten.

Det måles i dag hvor lang tid det tar fra kreft er konstatert til behandling er i gang. Pasientenes opplevelse kartlegges også. Det telles også hvor mange som lever 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd og hvor mange som er i live fem år etter at de har fått behandling for kreft.

Det er denne kvalitetsmålingen som nå skal legges til grunn for størrelsen på bevilgningen til de regionale helseforetakene. Det betyr at det blir mer penger Helse Midt-Norge, for de er flinkest i klassen og vil stikke av med en tredjedel av de 500 millionene. Helse Sør-øst kommer dårligst ut og vil få en reduksjon på 10 prosent i forhold til dagens nivå.

Helsedepartementet tenker seg at pasienter vil velge det sykehuset som har de beste resultatene når det blir fritt sykehusvalg. Når flere pasienter søker seg dit hvor de får den beste behandlingen, vil det gi bedre helse samlet sett.
Videre tenker helseministeren og byråkratene hans at Helse Sør-Øst kommer til å skjerpe seg når de ser det koster å ikke være god nok. Konkurranseinstinktet nede på avdelingene skal vekkes, de skjerper seg og kvaliteten blir bedre.

Slik er det i den enkle verden. Det fungerer all målstyring som bare juling. Nede på avdelingene som ikke har gode nok resultater, er det en utbredt oppfatning at lave bevilgninger går ut over kvaliteten. Når de som er dårligst får reduserte bevilgninger, er det en fare for at presset økes, motivasjon svekkes og at det igjen fører til lavere produksjon og kvalitet. Reduserte bevilgninger kan ha den motsatte effekt hos de som ligger dårligst an. De får det enda tyngre.

Helse Sør-Øst sliter med store økonomiske problemer. Neste år skal de straffes med å gå glipp av 27 millioner kroner på grunn av dårligere kvalitet enn andre sykehus. Direktør for medisin- og helsefag I Helse Sør-Øst, Alice Beathe Andersgaard sier til Aftenposten at det er ergerlig og skyldes at de ikke har vært gode nok på rapportering. De må vel ansette flere eller bruke mer tid på rapportering. Det blir altså bedre kvalitet i rapporteringen, ikke behandlingen.

Andersgaard peker også på at befolkningssammensetningen kan spille inn når det gjelder kvalitetsmålinger. Sykehusene i Oslo har ikke kapasitet til å behandle folk raskt nok og de har mange med kompliserte sykdomshistorier. Dermed øker både sykelighet og dødelighet.

Tillitsvalgt for overlegene ved Oslo Universitetssykehus, Aasmund Bredeli, frykter at kvalitetsmålingene vil vri ressursene over til de pasientgrupper sykehusene blir målt på og at det følgelig går ut over andre pasienter. Det er grunn til å frykte dette. Det er en kjent sak at det som kan måles får økt oppmerksomhet, i alle fall når det får direkte konsekvenser for de bevilgninger en får.

Fagfolkene får fortsette diskusjonen om man kan si at Helse Midt-Nore leverer bedre kvalitet enn Helse Sør-Øst. Bent Høie tror det. Han er såpass sikker på det at han fordeler bevilgninger ut fra det. Han tror også dette er veien å gå for å bedre kvaliteten på alle sykehusene. Det er det grunn til å tvile på. Men det skader selvsagt ikke å prøve om kvaliteten ved Oslo Universitetssykehus blir bedre ved at de får reduserte bevilgninger. Det er ingen skam å snu.


• LES SAKEN OG KOMMENTARENE PÅ UKEAVISEN LEDELSES NETTSIDER VED Å KLIKKE HER
.
.

onsdag 20. november 2013

DEBATT: Leverer Norge uriktige helsetall eller «tulltall» til OECD-rapporten?



DEBATTINNLEGG I DAGENS MEDISIN 18. NOVEMBER 2013
AV BJØRG MARIT ANDERSEN, PROFESSOR DR MED

SENIORRÅDGIVER Ingrid Sperre Saunes skriver i Dagens Medisin (18/2013) at Kunnskapssenterets tolkning av OECD-rapporten Health at a Glance 2012 (1) ikke er sammenfallende med min (2). Jeg antar at vi har sett på den samme OECD-rapporten.

Mitt ståsted er at helsetall og -statistikk, om de er riktige i seg selv, kan lyve, misbrukes, tilsløre fakta - eller misforstås. Derfor må tall fra OECD tåle offentlighetens lys, diskuteres og ikke minst undersøkes og tolkes (2).

POLITIKER-MANTRA. Ingrid Sperre Saunes gjentar helsepolitikernes «mantra» gjennom mange år, at: «Norge har de høyeste helseutgiftene per innbygger i Europa målt per capita». Dette har medført at våre helsepolitikere/byråkrater benytter enhver sjanse til uhemmet å gjennomføre en grisk, uforsvarlig og ukritisk innsparingspolitikk i navnet til New Public Management (NPM).

Derfor er det en vedvarende krise i alle nivåer av helsevesenet. Politikerne kan ikke komme seg unna dette faktum. Uansett årsak - villet eller ikke villet - mener jeg at den norske befolkningen konsekvent er ført bak lyset de siste ti-femten årene, og at helsevesenet har vært og er sterkt underbudsjettert (2). Dette viste jeg til i min artikkel og forklarte hvorfor, noe jeg også har gjort tidligere (2,3).

FEIL BRUK AV HELSEDATA? SSB leverer helsetall til OECD som lager årsoversikter for 35-40 OECD-land. Slike tall kan bli brukt på feil måte i helsedebatten, mener forsker Erling Holmøy i SSB (4). «En viktig grunn til at Norge kommer så høyt opp når det gjelder helseutgifter per innbygger, er at lønnsnivået er høyere i Norge enn i andre land», sier Holmøy (4).

Dette blir støttet av forvaltningsøkonom Bjarne Jensen, helseanalytiker Terje L. Berstad og statistikksjef Anders Taraldset i Den norske legeforeningen - og av Eurostats kjøpepariteter (4,5).

NÆRT BUNNSJIKTET. Våre helseutgifter går til langtidspleie; 29 prosent, og andre dyre budsjettposter, som pasienttransport og bygg- og eiendomsforfall, som registreres ulikt mellom medlemsland. Utgifter til praktisk pasientbehandling ligger derfor trolig nært bunnsjiktet i Europa.

Norge har høy forekomst av kreft; 608/100 000 hvert år, og ligger på 29.-plass av 35 mulige. Dette gjelder de store kreftsykdommene, som brystkreft, prostatakreft og kolorektal kreft. Dødeligheten er også høyere enn i mange andre land og står ikke i stil til «verdens rikeste land». Noe kan være relatert til lav innsats på forebyggende medisin og et dårlig helsetjenestetilbud.

FAKTA. Å skille ut fakta, er noe annet enn å snu på fakta. Tolkningene fra Sperre Saunes endrer ikke alvoret i innholdet. Det er skrikende mangel på behandlingsplasser og svingdørsproblematikk. Når hun mener det er «institusjonelle forskjeller i organiseringen av helsetjenesten» som ligger bak ulikheter mellom land i pengebruken, slår det beina under Kunnskapssenterets konklusjon: «Med helseutgifter per innbygger godt over gjennomsnittet for alle europeiske OECD-land, er det rimelig å spørre seg om den norske helsetjenesten yter tilsvarende mer» (7).

Da må man spørre etter fakta. Det er lett å «jukse» med usikre tall og kaste blår i øynene på befolkningen, inkludert norske pasienter.

• LES INNLEGGET, MED LENKER, REFERANSER OG KOMMENTARER I DAGENS MEDISIN 19/2013 VED Å KLIKKE HER


søndag 17. november 2013

NARVIK: Sykehuskampen 1997-2011, en oppsummering


PÅ NARVIK-AKSJONENS BLOGG narviksykehus.blogspot.no LIGGER DET EN INTERESSANT OPPSUMMERING, SOM VI GJENGIR HER, SELV OM DEN ER ET PAR ÅR GAMMEL. 

FLERE AKSJONER BURDE SETTE SEG NED OG LAGE TILSVARENDE OPPSUMMERINGER!



Sykehuskampen 1997-2011

Av Stein Johansen, februar 2011
Kampen for lokalsykehuset
Viktige milepæler


1997
Det regionale helse- og sosialutvalg  fremmer ”Plan for den somatiske spesialisthelsetjenesten, Helseregion Nord”. Foreslår nedleggelse av all akuttberedskap og nedleggelse av fødeavdelingen ved 5 lokalsykehus (inkl. Narvik) i Nord-Norge. Kampen mot sentralisering starter for alvor.

1997
Stortingsmelding 24 (1996-97) om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste tilrettelegger for at 35 lokalsykehus i landet mister akuttberedskap og fødeavdeling.
Motmelding og folkelig motstand fører i siste liten til at Stortinget setter foten ned. Planene blir stanset.

1998 – 2001
Diverse utredninger i departemental regi med sikte på nye sentraliseringsfremstøt.

2001
Foretaksreformen vedtas.

2002
Foretaksreformen iverksettes. Narvik sykehus blir en del av Hålogalandssykehuset Helseforetak.

2002 – 2006
Kontinuerlig dragkamp mellom de tre sykehusene om økonomi og funksjonsfordeling. Et utall av arbeids- og prosjektgrupper der spesielt Narvik sykehus er utsatt for trusler om innskrenkninger og nedleggelse av kirurgisk akuttberedskap og fødeavdeling.

Juni 2006
Vedtak om avvikling av Hålogalandssykehuset.

Desember 2006
Helse Nord vedtar nedleggelse av spesialisert bakvakt i ortopedi i Narvik. Ivaretas i Harstad og Tromsø.
Elektiv operativ ØNH-virksomhet overføres til Harstad.
Avtalespesialister som leier kontor i sykehuset sies opp. (Spesialister innen Øre-nese-hals, hudsykdommer og rheumatologi).

1.januar 2007
Sykehusene i Harstad og Narvik går inn i UNN Helseforetak. Helse Nord forutsetter at disse to sykehusene ”skal ivareta basale lokalsykehusfunksjoner for befolkningen i nedslagsfeltet.”
(”Basale lokalsykehusfunksjoner” er nærmere definert av adm.dir.)

18. april 2007
Styrevedtak UNN HF: ”Et nytt fullverdig lokalsykehus må bygges i Narvik så snart som mulig”.

2007
Reduksjon av sengetall ved UNN Narvik  fra 59 til 48 (20% reduksjon ved  indremedisinsk avdeling) og 25% kutt i fysioterapitjenesten.

April 2008
Aksjonskomiteen aksjonerer mot UNN HF som vil sommerstenge fødeavdelingen i Narvik.  Avverges under maksimal motstand fra UNN-ledelsen og sannsynligvis også Helse Nord.

23. september 2008
Styrevedtak Helse Nord i sak 90-2008  ”Handlingsplan for Intensivmedisin. Kapasitet og struktur i Helse Nord”. UNN Narvik plasseres i nivå 1, uten intensivavdeling men med en såkalt intemediæravdeling. Ikke respirator behandling mer enn 1-2 døgn.

Oktober 2008
Fagråd i geriatri uttrykker bekymring for flere forhold i Helse Nord, bl.a. reduksjon i antall senger dedikert geriatri både i Narvik, Bodø og Tromsø.

Budsjettkutt for UNN HF i 2009 på 203 mill. kroner. Brutal nedskjæring som vil påvirke tilbud, kvalitet og arbeidsplasser.

2008
Samhandlingsreformen. Skaper ny tvil om lokalsykehusenes plass i helsetjenesten. Vedtas i Stortinget 2010.
Som sparetiltak redusert arbeidstid for alle leger i UNN HF.

Januar 2009
A-fløy i Tromsø eller nytt sykehusbygg i Narvik?

Desember 2009
På ny forslag om sommerstengning ved fødeavd. UNN Narvik. Avverges.

April 2010
Rutinemessig inspeksjon fra Helsetilsynet ved UNN Narvik. Konklusjon: Pasienter med hjerneslag ikke sikret et forsvarlig medisinsk behandlingstilbud etterat slagsykepleier og geriatrisk spesialsykepleier i 2008 – uten konsekvensutredning – fikk endret arbeidsordning  med deltakelse i turnus og generelle arbeidsoppgaver som de øvrige sykepleiere.

2010
Traumesystem Helse Nord. Styret foreslår at 5 lokalsykehus i Nord-Norge, inkl. UNN Narvik, ikke skal ha mottak av alvorlig skadde pasienter. Etter aksjoner og massiv folkelig motstand gir Helse Nord etter. Alle lokalsykehus med kirurgisk akuttberedskap skal kunne motta alvorlig skadde pasienter.

2011
Helse Nord forslår at fødeavdelingen ved UNN Narvik, som den eneste i Nord-Norge, nedlegges og omgjøres til fødestue.

Helse Nord foreslår at bygging av nytt sykehus i Narvik prioriteres ned, og at nybygg i Kirkenes prioriteres foran.  


Stein Johansen, februar 2011

• LES INNLEGGET PÅ narviksykehus.blogspot.no VED Å KLIKKE HER

fredag 8. november 2013

NORDFJORD: Høie legg press på helseføretaka for dagkirurgi



FJORDABLADET 7. NOVEMBER 2013


HØIE LEGG PRESS PÅ HELSEFØRETAKA

POLITIKK: −  Eg reknar med at både styret i Helse Førde og styret i Helse Vest vil legge vekt dei vektige argument for dagkirurgi som har kome inn i høyringsrunden, før dei trekkjer sine konklusjonar.


Bernt Høie (H), helse- og omsorgsminister. (Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor.)



Dette sa helse- og omsorgsminister Bernt Høie då han svarte på spørsmål om det bør vere dagkirurgi ved utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus».

Under spørjetimen i Stortinget onsdag stilte Kjersti Toppe (Sp)  spørsmål til helse- og omsorgsministeren om dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. Utan å vere konkret, gjekk statsråd Høie langt i å støtte opp under konklusjonane i følgjeforskinga på dette området og innspel som Helse Nord har kome med i høyringsrunden.

Kirurgisk dagaktivitet
I sitt siste spørsmål til helseminister Høie viste Kjersti Toppe til at helse- og omsorgsministeren i ein replikkrunde under trontaledebatten ikkje ville klargjere om han støttar at det er viktig med akuttkirurgi som ein del av akuttfunksjonen ved lokalsjukehus.

− Eg kunne tenkje meg å spørje om helse- og omsorgsministeren ser at her er det veldig vektige argument for at lokalsjukehus iallfall må ha kirurgisk dagaktivitet for òg å nyttiggjere seg av anestesiressursen som Stortinget har vedtatt skal vere ein del av minstenorma ved lokalsjukehus?, spurde Kjersti Toppe.

 Vektige argument
− Det er vektige argument for det som representanten Kjersti Toppe her tek opp. Det er kome fram vektige argument gjennom det forskingsarbeidet som er gjort, og som tek for seg kva som er behovet for befolkninga i den konkrete regionen. Så er det også kome vektige argument, ikkje minst frå ein av helseregionane som har mange lokalsjukehus, Helse Nord, som argumenterer etter dei same linjene som representanten Toppe gjer. Det er vektige argument som eg reknar med at både styret i Helse Førde og styret i Helse Vest vil legge vekt på før dei trekkjer sine konklusjonar og rapporterer tilbake til departementet, sa helse- og omsorgsminister Bernt Høie.

Heile ordvekslinga og kommentar til saka kan du lese i Fjordabladet laurdag



• LES SAKA PÅ FJORDABLADETS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

fredag 1. november 2013

KOMMENTAR: Vil Høie stille stormen?

Vil han stille stormen?

Det er store forventninger til den nye helseministeren.
Det blir interessant å se om han får arbeidsro, skriver Stein Aabø.

MISNØYEN MED helsepolitikken har vært bemerkelsesverdig. Kanskje har den også vært utslagsgivende. Ap-statsrådene og deres statssekretærer har nærmest tatt bolig i Dagsnytt 18 for å forsvare regjeringen og det inntil nå rådende helseregime. Mediene har hatt rikelig tilfang på skandaler, livsfarlige tilstander, uverdige forhold og ikke minst beretninger om et forhatt og ødeleggende helsebyråkrati. Bekymringsmeldinger ble med ett «hot stuff».
DET KAN NESTEN virke som om «alle» har fått spalteplass. Og den nyss utnevnte helseminister Bent Høie har hatt politisk nytte av opprøret. Langt på vei har han støttet det. På noen punkter er det også enighet mellom opprørerne og den nye regjeringen. Blant annet vil den adhoc-opprettede Helsetjenesteaksjonen og den nye regjeringen fjerne de regionale helseforetakene, selv om Høie nå har sagt at det kan drøye. Meningen med dem har vært å administrere helseressursene i en region, sørge for at arbeidsdelingen mellom sykehusene er optimal, at budsjettene overholdes, at det ikke brukes mer penger enn det Stortinget har bevilget og at investeringer er i henhold til planer og fornuft.
BÅDE REGJERINGEN og Helsetjenesteaksjonen vil at sykehusene - altså de enkelte helseforetak - får større selvstendighet, og at departementet holder overblikket over helseressurser og helseinnsats. Ved å fjerne regionene vil man slippe et administrativt mellomledd. Men det vil også innebære en sentralisering. De som i dag sorterer under Helse Nord, Helse Vest og Helse Midt-Norge vil trolig føle at avstanden til Oslo blir litt for stor. Representanter for disse regionene har i noen sammenhenger gitt uttrykk for at de slett ikke er imot regionale helseforetak.
Det er i Oslo krigen har rast. Og den har først og fremst sammenheng med sammenslåingen av Oslo-sykehusene, nedleggingen av Aker og flyttingen av et stort pasientgrunnlag til det nye, moderne sykehuset på Lørenskog, Ahus. Konflikten har i stor grad gått mellom tillitsvalgte i Oslo universitetssykehus og ledelsen i Helse Sør-Øst. Sjefen der het i mange år Bente Mikkelsen. Hun ledet og gjennomførte den såkalte Hovedstadsprosessen som sammenslåingen ble kalt. På papiret virket den logisk og fornuftig. Men den møtte motstand fra medisinskfaglig hold. I flere år har det derfor vært en stillingskrig mellom de ansatte og deres styrende.
EN FORLØPER VAR STRIDEN om sykehotellet ved Radiumhospitalet. Da sto leger, sykepleiere, pasienter og pårørende mot helsestatsråd og helsedirektører. Sykehusdirektøren som hadde tatt seg til rette måtte gå, men regjeringen tapte sympati. Det fortsatte under den langvarige og krevende samlingen av Oslo-sykehusene. Fagmiljøer ble brutt opp, tillitsvalgte kjempet imot i full offentlighet. Overflytting av helsepersonell fra OUS til Ahus gikk ikke som planlagt. Kriser oppsto begge steder. Og begge steder har sjefer måttet ta sin hatt og gå. Torsdag i uka som gikk skrev lederen for Helstetjenesteaksjonen, professor i geriatri, Torgeir Bruun Wyller, i sin blogg: «Enda en av sjakkbrikkene i den skandalebefengte Oslo-prosessen - Hulda Gunnlaugsdottir - har falt».
DE SISTE ÅRA har «byråkrat» fått sin renessanse som skjellsord. Det samme har skjedd med «New Public Management». Det er samlebetegnelser som egner seg godt som gode fiender. For ingen ser ut til å like byråkrati og målstyring. Særlig ikke på sin egen arbeidsplass. Leger og sykepleiere vil «ta faget tilbake». Ap har vært det eneste partiet som har forsvart helsereformen fra 2002. Men også i Ap har man innrømmet at det er svakheter i systemet. Protestene fra lege- og sykepleierhold har virket.
NÅ HAR BENT HØIE inntatt Helse- og omsorgsdepartementet. Det sies at hans oppgave er en «mission impossible». Det er slett ikke sikkert at Helsetjenesteaksjonen anser sin «mission accomplished.» Det er det foreløpig ingen tegn som tyder på. Jeg sier som redaktøren i Dagens Medisin, Markus Moe: «Lykke til, Høie».

• LES KOMMENTAREN (OG DEBATTEN UNDER) I DAGBLADET VED Å KLIKKE HER