mandag 16. desember 2013

FAGFORBUNDET: Nasjonal plan må sikre lokalsykehus over hele landet

Reformen har rammet sykehusene både i distriktene og sentrale strøk. Tilbud er fjernet, flere er under nedbygging og står i fare for å bli lagt ned.
Lokalsykehusene skal være ryggraden i spesialisthelsetjenesten, og er en trygghetsbase for befolkningen. Sentraliseringstanken preger utviklinga i Sykehus-Norge. Dette truer det lokale sykehustilbudet folk har krav på. Det er kortsiktig og ikke bærekraftig å legge ned lokalsykehus. Det er et paradoks at regjeringa i stadig større grad kjøper tjenester fra private sykehus, samtidig som det legges ned offentlige sykehus. 
Utviklingen av dagens sykehusstruktur viser nødvendigheten av en plan for antall lokalsykehus og andre helsetilbud for å sikre et forutsigbart helsevesen. Uten en slik politisk forankret plan risikerer vi å få bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper på bekostning av en helhetlig, samfunnsøkonomisk styring. Dersom vi ikke har klare politiske føringer og helhetstankegang, risikerer vi at både kvalitet og tilbud forverres.
Lokalsykehuspasientene utgjør hovedvekten av pasientene i norske sykehus. Et lokalsykehus skal kunne ta seg av de vanligste sykdommer og skader, og kunne stabilisere pasienter som må videresendes. Lokalsykehus skal ha akuttfunksjon og må som et minimum ha vaktkompetanse i indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske tjenester. Det krever stabile fagmiljøer med mulighet for langsiktig planlegging.
Helseforetaksmodellen er omstridt. Modellen innebærer en maktsentralisering over avgjørende velferdstjenester utenfor folkevalgt styring og kontroll. Fagforbundet motsetter seg ikke omstilling i helsesektoren og mener at en samling av høyspesialiserte funksjoner i for eksempel kreftbehandling, nevrologi og avanserte diagnostiske prosedyrer, er nødvendig og riktig.
  • Fagforbundet krever at regjeringa snarest tar ansvaret for et godt, offentlig lokalsykehustilbud til befolkningen og som ivaretar de ansatte.

• Publisert på Fagforbundets nettsider 13. desember. SE UTTALEN OG HENT PDF-DOKUMENTET HER


fredag 13. desember 2013

NORDFJORD: Helse Førde vil ta 150 m2 av sjukehusarealet i bruk til leilegheit for ambulansetenesta


FJORDABLADET 13. DESEMBER 2013

Ber helseministeren gripe inn

HELSE: Sjukehusaksjonen Nordfjord ber helseministeren om å gripe inn og stoppe bygging av ny ambulansestasjonen inne på Nordfjord sjukehus.
Svein Hansen, leiar i Sjukehusaksjonen Nordfjord, ber helse- og omsorgsminister Bernt Høie om å stoppe bygginga av leilegheit til ambulansepersonell inne på Nordfjord sjukehus. (Arkivfoto.) 
I eit brev til helse- og omsorgsminister ber Sjukehusaksjonen Nordfjord om at helseministeren ta grep slik at Helse Førde sine planar om å ta 150 kvadratmeter av sjukehusarealet ved Nordfjord sjukehus i bruk til leilegheit for ambulansetenesta, blir stogga straks.

− Dette arealet er i dag nytta til medisinske poliklinikkar som gastroenterologisk poliklinikk, hjertepoliklinikk, generelle medisinske tilstandar, diabetespoliklinikk, eldremedisinsk poliklinikk med meir. Poliklinikk-arealet er spesialutstyrt til dette formålet, og har også utstyr og areal til ortopedisk poliklinikk med funksjonsrom, som heldt til der fram til avviklinga av ortopedien 16. desember 2011, skriv leiar i Sjukehusaksjonen Nordfjord i brevet til helseminister Bernt Høie.

Vidare i brevet heiter det:
− Dette er areal til direkte pasientretta behandling, noko som eit sjukehus er meint for, og som vi meiner arealet også skal ha som funksjonen også i framtida.  Å bruke sårt tiltrengt pasientareal til leilegheit er ikkje akseptabelt. Ambulansestasjonen på Eid held i dag til i oppgradert og moderne husvære heilt i nærleiken av akuttmottaket til sjukehuset, og vi ser ikkje behovet for å endre på dette.  Ambulansepersonalet på Eid ser heller ikkje dette behovet.

− Helse Førde har i lengre tid gjort forsøk på å tvinge fram ei omgjering av Nordfjord sjuekhus til eit distriktsmedisinsk senter, men fått avslag frå Helse og omsorgsdepartementet (HOD), jamført brev frå HOD til Helse Vest, datert 01.07.11.  Vi ser på denne planen, om å byggje dette arealet om til leilegheit for ambulansestasjon, som ein lekk i denne planen. heiter det i brevet.
Den nye Regjeringa har lova ein ny Nasjonal helse og sjukehusplan, som vil ta føre seg leiarstruktur, drift og innhald i sjukehusa i landet, også lokalsjukehusa. Før ein veit korleis den nye Nasjonale helse og sjukehusplanen blir, og kva utfall dette vil få for Framtidas lokalsjukehus(NSH), må tiltak som kan vise seg uoppretteleg seinare, stansast. Vi set vår von til at denne saka blir handsama som hastesak og at Helse Førde sine planar om og gjere 150 rutemeter av sjukehusarealet om til ambulanseleilegheit blir stansa straks, skriv Svein Hansen i brevet til helseministeren.


• LES SAKA OG KOMMENTARANE PÅ FJORDABLADET SINE NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


HELSE FØRDE-STYRET: Vil ikkje ha dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus


NRK SOGN OG FJORDANE, 13. DESEMBER 2013


Fleire sentrale styremedlemmer i Helse Førde vil ikkje starte opp att eit dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus.








Reidun K. Halland og Anni Felde - NEI: Anni Felde vil ikkje ha dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus. - Foto: Oddleif Løset / NRK
NEI: Anni Felde vil ikkje ha dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus.
Foto: Oddleif Løset / NRK
Det er per i dag ikkje tilbod om dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. Ulike rapportar har derimot vist til at det er behov for eit slikt tilbod. Tidlegare helseminister Jonas Gahr Støre har også signalisert at han ønskjer dagkirurgi i Nordfjord.
Men fleire av styremedlemmene i Helse Førde er usamde. Ei av dei er Anni Felde. Ho meiner at så lenge det er eit slikt tilbod ved sjukehusa i Lærdal og Førde, er det ikkje behov for dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus.
– Vi har eit ansvar for andre ting også, og då vil det vere feil å starte opp att eit slikt tilbod når vi allereie har det på to plassar, seier den røynde helsepolitikaren frå Gloppen.

Ministeren ville ha dagkirurgi

Meininga hennar er stikk i strid med det mellom anna tidlegare helseminister Jonas Gahr Støre signaliserte då han vitja Nordfjord sjukehus i starten av oktober.
Der møtte han politikarar og tilsette som kjempar for å få på plass eit dagkirurgisk tilbod, og etter besøket råda han Helse Vest til å få på plass tilbodet.
– Det er i dag ikkje tilbod om dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. Eg meiner det er ein mangel som ein bør søke å rette opp, skreiv den avtroppande ministeren i eit brev til Helse Vest.
Støre viste til at Nordfjord sjukehus skal vere modell for andre lokalsjukehus, og sa at han såg mange argument for at dagkirurgi burde vere ein del av tilbodet.

Ser ikkje behovet



Geir Berge Øverland - KIRURG OG STYREMEDLEM: Geir Berge Øverland meiner det ikkje er noko som talar for dagkirurgisk tilbod ved sjukehuset i Eid. - Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK
KIRURG OG STYREMEDLEM: Geir Berge Øverland meiner det ikkje er noko som talar for dagkirurgisk tilbod ved sjukehuset i Eid.
Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK
Men i Helse Førde er det fleire som er grunnleggjande usamde. Styremedlem i helseføretaket, og kirurg ved Lærdal sjukehus, Geir Berge Øverland, meiner det ikkje er nødvendig med dagkirurgi på Nordfjordeid.
– Det er ikkje pasientvolum nok til det. Det kan vere kjekt å ha dagkirurgi, men fagleg sett er det ikkje noko som helst som talar for det.
– Du fryktar ikkje at nordfjordingane vil gå i skyttargravene og seie at dette prosjektet ikkje er slik dei hadde tenkt seg det?
– Det er eit politisk spørsmål, og ikkje eit fagleg spørsmål, seier Berge Øverland.
Den nye regjeringa sa i slutten av oktober at dei førebels ikkje vil meine noko om kva tilbod Nordfjord sjukehus skal ha.

Godt tilbod for heile fylket

Under styremøtet i Helse Førde fredag blei det orientert om at saka om ny dagkirurgi på Eid vil kome opp som sak på styremøtet i januar.
Men etter det NRK forstår er det i dag ikkje fleirtal i styret for å stare opp att med operasjonar på Nordfjord sjukehus.
Styreleiar Jorunn Ringstad vil ikkje flagge sitt syn no, men legg vekt på at dei må sjå heile fylket under eitt.
– Eg trur vi må vere ærlege nok til å seie at vi tek sikte på å ha eit godt tilbod for heile Sogn og Fjordane, ut frå dei ressursane vi har, seier Ringstad.
• LES SAKA PÅ NRK SOGN OG FJORDANE SINE NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

RJUKAN: – Sykehusdirektøren turte ikke gå ut av bilen


NRK TELEMARK 11. DESEMBER 2013

Den intense sykehuskampen på Rjukan fortsetter. Sykehusdirektør Bess Frøyshov og klinikksjef Frank Hvaal måtte i dag bli eskortert inn til møtet på sykehuset av politiet.


Demonstranter i hopetall møtte i ettermiddag opp utenfor Rjukan sykehus for å markere sin motstand mot de planlagte omleggingene ved sykehuset i Telemark.
– Det er fullstendig kaos, det strømmer til med folk. Det er plakater overalt, det er sykebiler med blålys og politibiler, sier reporter på stedet Roald Marker ved 13-tida.
Butikker, skoler og barnehager stengte i dag for at alle som ville kunne bli med på demonstrasjonen.

Tarjei Aas - Tarjei Aas er en av mange som er redd for at sykehuset skal forsvinne. - Foto: Roald Marker / NRK
Tarjei Aas er en av mange som er redd for at sykehuset skal forsvinne.
Foto: Roald Marker / NRK

Dramatisk

– Dette er det mest dramatiske jeg har vært med på på mange år. Jeg står her ved siden av bilen til sykehusdirektøren og Frank Waal, som leder dette arbeidet med nedlegging og innstramming, og de tør ikke gå ut av bilen, sier reporter Anne Lognvik ved 14-tida.
Hun antar at det er et par tusen mennesker til stede, som går langsmed bilen der de to oppholder seg.
– Nå pågår det forhandlinger mellom politiet og de to som sitter i bilen, sier Lognvik.
Ordfører i Tinn Steinar Bergsland ber om at folk roer gemyttene.
– Jeg har stor forståelse for folks reaksjoner, men man må oppføre seg ordentlig. Dette er en helt riktig reaksjon, men vi skal få de inn på en ryddig måte. Jeg garanterer for sikkerheten, sier Bergsland.
Etter en times tid ble Bess Frøyshov og Frank Hvaal eskortert inn på sykehuset av politiet, der de nå møter sykehusledelsen og Tinn kommune.
Les også:

Rjukan demonstrasjon - Kaoset utenfor Rjukan sykehus gjør at sykehusdirektøren og klinikksjef Frank Hvaal ikke turte å gå ut av bilen. - Foto: Anne Lognvik / NRK

– Det tennes et håp

– De ansatte er rørt over støtten. De hadde ikke troen i går, men når det kommer så mange demonstranter, så tennes det et håp, sier en av de ansatte til NRK.
Unggutten Tarjei Aas er en av dem som har møtt fram:
– Jeg er her for å demonstrere mot nedleggelse av sykehuset.
– Hvorfor er det så farlig da?
– Tenk om jeg får en skade i hodet eller brekker beinet, så må jeg kanskje kjøre bil i to timer, sier han.
Demonstrasjon for Rjukan sykehus - Det er onsdag ettermiddag reneste folkevandringen til demonstrasjonen for å beholde sykehuset på Rjukan. - Foto: Roald Marker / NRK
Det er onsdag ettermiddag reneste folkevandringen til demonstrasjonen for å beholde sykehuset på Rjukan.
Foto: Roald Marker / NRK

Stenger butikkene

Tinn Billag hadde stilt alle sine busser til disposisjon for å frakte folk til demonstrasjonen på Rjukan i formiddag.
Bess Margrethe Frøyshov - Sykehusdirektør Bess Frøyshov er ikke den mest populære på Rjukan og i Kragerø om dagen. - Foto: Foto: Grete Ingebjørg Berge / NRK
Sykehusdirektør Bess Frøyshov er ikke den mest populære på Rjukan og i Kragerø om dagen.
Foto: Grete Ingebjørg Berge / NRK
Butikkene stengte og kommunalt ansatte hadde fått fri for å delta. Rektorene kunne også få avgjøre om elevene fikk delta.
Sykehusdirektør Bess Frøyshov forstår befolkningen i Tinn.
– Denne demonstrasjonen er et uttrykk for en frustrasjon og en usikker situasjon de går inn i, og det forstår jeg. Jeg skal forsøke å forklare hvor viktig det er å samle kraft og kompetanse på færre steder for å sikre et best mulig tilbud.
– Nå skal vi slåss for sykehuset, og håper på samarbeid med Tokke og Vinje. Det er ikke bare fagmiljøene som skal diktere hvor det skal være sykehus, sa Åsne Linnerud, sykepleier og konsulent ved sykehuset på Rjukan til NRK i dag morges.

– Dramatisk for Rjukan

Prosjektgruppa for Utviklingsplanen 2014–2016 la i går frem en anbefaling til en løsning for Sykehuset Telemark.
– Dette er naturligvis ganske dramatisk for Rjukan og Kragerø, for dette betyr store endringer for de ansatte, sa sykehusdirektør Bess Frøyshov på pressekonferansen tirsdag ettermiddag.
Rjukan demonstrasjon - Butikkene i Rjukan er stengte for at folk kan få demonstrere mot sykehussituasjonen i Rjukan og Telemark. - Foto: Roald Marker / NRK
Butikkene i Rjukan er stengte for at folk kan få demonstrere mot sykehussituasjonen i Rjukan og Telemark.
Foto: Roald Marker / NRK
• LES SAKEN PÅ NRK TELEMARKS SIDER VED Å KLIKKE HER







RJUKAN: Stengte skolene for å demonstrere mot sykehusnedleggelse







VARDEN, 11. DESEMBER 2013

Både butikker, skoler og barnehager stenger dørene for å demonstrere mot sykehusnedleggelse i Rjukan


Facebook gruppa “Ikke drep Rjukan sykehus, det er vårt!” oppfordrer folk til å stille i demonstrasjon mot nedleggelsen av akuttmottaket ved Rjukan sykehus.

– Nå har vi klart å mobilisere til demonstrasjon. Siste oppdatering nå er at det vil komme mange mennesker. Alle skolene, flere butikker og barnehager har meldt sin ankomst, sier Berit Eide som er initiativtaker for demonstrasjonen.


Det er i forbindelse med sykehusdirektørens varslede besøk og møte med de ansatte ved Rjukan sykehus, at demonstrasjonen skal foregå. 

– Vi kommer til å stå klare med plakater oppover i sykehusbakken fra klokken tolv. Her vil vi fortelle hva vi mener om nedleggelsen. Vi skal forsøke å gjøre kjøreturen opp sykehusbakken så ubehagelig som mulig for sykehusdirektøren, forteller Eide.

Demonstrasjonsgruppa ønsker å beholde sykehuset i Rjukan.

– Vi trenger sykehuset i det samfunnet vi lever i. Det handler om trygghet. Kjøreturen til Skien er veldig lang, noe som ikke er optimalt, sier hun.

Hun oppfordrer de som har anledning til å delta.

Fremtiden er barna
– Vi gir barna fri kra klokken tolv. Da kan de barna som vil dra og delta i demonstrasjonen, sier Arne Persson, leder for mellomtrinnet på Rjukan barneskole.

Persson sier at skoleelevene ikke vil få fravær, selv om barna egentlig skulle ha sluttet senere på dagen.

– Vi syntes det er viktig at sykehuset består med de funksjonene den har i dag. Det er viktig at sykehuset er her i fremtiden, og fremtiden er barna, derfor lar vi dem få lov til å stille i demonstrasjonen, forklarer Persson.

Ifølge Eide er det satt opp busser fra sentrum som skal frakte barn opp til sykehuset.


Stiller med gratis buss

– Dette ble en spontanaksjon, så vi har jobbet en del med organisering i morgentimene i dag. Demonstrasjonen er en kjempeviktig sak for Tinn, sier daglig leder ved Tinn billag Anfinn Maurud.

Busselskapet har satt opp syv til åtte gratis-busser som skal frakte skolebarn opp til sykehuset.

– Det sier seg selv at det er helt underordnet at vi stiller busser til disposisjon i en slik sak. Det vil nok komme enda flere enn det vi klarer å frakte. Av de skolene som er nærmest, kommer en del unger til å gå opp til sykehuset, forteller Maurud.

• LES SAKEN I VARDEN VED Å KLIKKE HER

torsdag 5. desember 2013

DEBATT: Helseministerens velgerforakt


DEBATTINNLEGG I AFTENPOSTEN 3. DESEMBER 2013
AV RUNE SLAGSTAD, INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING, OSLO


"Fra omstillingen av Oslo universitetssykehus (OUS) startet i 2009 og frem til utgangen av 2012 er det ingen klare forbedringer i verken pasientbehandlingen eller ressursutnyttelsen", fastslår Riksrevisjonen i sin årlige kontroll (28. november). Riksrevisjonens rapport føyer seg inn i rekken av kritiske innblikk i det Aftenposten 29. november omtaler som "tidenes største sykehussammenslåing". Det fusjonerte sykehus av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker skulle ifølge McKinsey og Helse- og omsorgsdepartementet bli en gevinstrealiseringsmaskin, anslått til 800–900 millioner kroner årlig. Ved inngangen til 2013 var det akkumulerte underskudd vel tre milliarder kroner.
Fylkeslegen i Oslo har kontinuerlig meldt om sviktende pasientsikkerhet i kritiske tilsynsrapporter, som til dels har vært søkt undergravet av OUS-ledelsen. "Hittil i år er det i overkant av 160 pasienter som har fått strøket operasjonen sin samme dag som de skulle vært operert, fordi vi ikke har intensivkapasitet", fortalte en kirurg ved Rikshospitalet tidligere i høst (TV 2 20. oktober). "OUS bryter fristen, eldre må vente over to døgn på akuttoperasjon", meldte Aftenposten 1. desember om pasienter med lårhalsbrudd. Riksrevisjonen stilte i fjorårets rapport spørsmål om departementet "i tilstrekkelig grad har holdt Stortinget orientert om de betydelige utfordringene som omstillingsoppdraget til OUS innebar". Den kritiske rapporten førte til at Bente Mikkelsen ble fjernet som direktør for Helse Sør-Øst, OUSs overordnede myndighet.
Opposisjonen anført av Bent Høie (H) anså en granskning av OUS-prosessen som enda mer aktuell etter Riksrevisjonens rapport (Aftenposten 29. november 2012). Ett år senere var ikke Høie, nå i posisjon som helseminister, lenger interessert i en offentlig granskning (NTB 25. november). Ikke mer enn én måned tidligere hadde imidlertid Høie igjen tatt opp behovet for granskning (Dagens Medisin 24. oktober).
Det kan ikke utelukkes at forklaringen på Høies kuvending ligger i at han i mellomtiden (25. november) var innkalt til møte med OUS-direktør Bjørn Erikstein, som ville informere helseministeren om at OUS var friskmeldt. Erikstein, som til forskjell fra Høie har vært en vedvarende granskningsmotstander, er en av fusjonens sentrale strateger. Som direktør i Helse Sør 2003–2007 utformet han, i samarbeid med blant annet McKinsey, fusjonens sentrale strategidokumenter; som ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2011 hadde han ansvar for spesialisthelsetjenesten, inklusiv OUS. Konfrontert offentlig med sitt medansvar bedyrer den politikkutformende byråkrat at han kun kjenner prosessen fra 2011, da som OUS-direktør.
Tre dager etter helseministerens møte med Erikstein kom upassende nok (denne Kosmo!) Riksrevisjonens fortsatte sykmelding av OUS.
Høie gikk til valg på at han ville ta helsepolitikken tilbake fra "de ansiktsløse byråkrater". Etter sitt første møte ansikt til ansikt med kanskje den fremste av de ansiktsløse, har isteden helseminister Høie selv blitt de ansiktsløses ansikt. Av politikernes velgerforakt gror velgernes politikerforakt.



• LES INNLEGGET OG KOMMENTARER PÅ AFTENPOSTENS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


LOFOTEN: Måtte føde på legekontoret




LOFOTPOSTEN 3. DESEMBER 2013

- Veien var glatt, og vi ble kastet på tvers av veibanen.

Etter planen skulle Eli-Janne Larsens fjerde fødsel skje på sykehuset på Gravdal. Slik ble det ikke.

Det var søndag 24. november, på termindato.

– Det hele begynte ganske rolig, forteller Eli-Janne.
– Vi ringte sykehuset, og snakka litt med de, i det vi trodde var ganske god tid. Alt ble veldig godt planlagt. Vi skulle bli hentet med abulanse fordi været var dårlig. Jeg er fjerdegangsfødene, og har hatt raske fødseler tidligere.

Etter planen, skulle hun ta ambulanse dit, mens mannen Rune Amundsen passet barna og skulle komme etter.

– Vi kjørte på glatt vei, sier Eli-Janne.
– Planen var god, alt var klart med sykehus på Gravdal og vi hadde avtale med jordmor.

Men da ambulansen kom til Rørvika, blåste det voldsomt, og bilen ble kastet litt på tvers av veibanen.
– Plutselig gikk alt mye raskere, og når brua i tillegg var stengt, ville det bli mye venting.

Ambulansen snudde, kjørte til Svolvær og jordmor ble ringt.


– Utrolig flaks

Rune hadde fått beskjed om å ikke dra ut å kjøre på grunn av det voldsomme føret.
Til slutt fikk han oppdatert at det ikke var langt å kjøre for å møte sin nye datter, som nå skulle bli født i Svolvær, hvor familien også bor.

– Alt gikk veldig raskt da vi kom tilbake Svolvær. Det tok 40 minutter fra vi ankom til hun ble født, jordmor stod klar på legekontoret, sier Eli-Janne tydelig takknemlig.

– Vi har vært veldig heldige. Vi fikk tak i jordmor, det er ingen selvfølge, og alle gjorde en fantastisk innsats for at alt skulle gå bra.
– Jeg er utrolig glad jeg slapp å føde i en busslomme, i ambulansen. Det er det siste jeg vil.

Pappa Rune er også veldig fornøyd.
– Alt var veldig bra. Vi var heldig med alle som var involvert,s ier han.

Lille Eline sprekker opp i et eneste stort smil, som for å bekrefte historien som fikk en veldig fin slutt denne stormfulle natten.


- En fødsel er en normal hendelse

Fagdirektør Jan Norum sier de ikke får melding om fødsler som forløper normalt. Det være seg om barnet blir født hjemme, på sykehuset eller på et legesenter – som tilfellet var i Svolvær.

– For meg er en fødsel en normal hendelse som helsepersonell skal kunne håndtere. Det ligger i utdanningen, sier Norum, og føyer til at et legesenter ikke er det verste stedet å føde på. Da det verre i bilen.

En undersøkelse NRK Hordaland publiserte tidligere i høst, viser at slike landeveisfødsler skjer oftere og oftere. Dobbelt så mange barn kommer til verden i bilen på vei til fødestua nå som for 30 år siden. 500 fødende må hvert år føde ufrivillig føde utenfor en institusjon.

– Det er rundt dobbelt så stor risiko for å ikke nå fram i dag. En av forklaringene er nok at mange fødestuer har blitt nedlagt. Det har blitt større geografiske forskjeller, sier Hilde Marie Engjom, forsker og lege på Kvinneklinikken i Bergen.

Hun har funnet at antall landeveisfødsler øker i hele landet. Mest i Finnmark.

Undersøkelsen som er utført av UiB og Norsk Fødselsregister, tar for seg flere sider av fødetilbudet i Norge. Blant annet slår de fast at det ikke har blitt færre komplikasjoner ved fødsler siden slutten av 70-tallet.

– Norge er et trygt land å føde i. Men sentraliseringa skulle gjøre fødslene ennå tryggere. Det finnes ingen bevis for at det har skjedd, slår Engjom fast.


LES OGSÅ: - Det var uvær. Fly og ferger var innstilte. Bruene stengt, forteller Annelin Røed som måtte ha hastekeisersnitt på sykehuset i Lofoten

LES OGSÅ: Risiko og sårbarhetsanalysen er klar først til våren


• LES SAKEN OM FØDSELEN PÅ LEGEKONTORET PÅ LOFOTPOSTENS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

onsdag 4. desember 2013

OPPLAND: Sp vil stanse storsykehusarbeid


NRK HEDMARK OG OPPLAND 3. DESEMBER 2013

Sykehusprosessen har sporet av og bør stoppes, sier leder i Oppland Senterparti, Ivar Odnes

Styret i Sykehuset Innlandet har vedtatt å bygge et storsykehus ved Mjøsbrua, og en nedleggelse av sykehusene i Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum, samt at sykehusene i Tynset og Kongsvinger består.
Avgjørelsen har skapt stor engasjement fra blant annet partier som er for eller imot.

Avsporing

Oppland Senterparti har vært positiv til det pågående arbeidet med en ny sykehusstruktur, men nå er partiet urolige over det de ser, og mener prosessen har sporet av, skriver leder for partiet i en pressemelding.
– Årsaken til avsporingen er at sykehusledelsen har begynt å legge en tilbudsstruktur før hele utredningen er ferdig. Sykehusledelsen kan ikke forvente aksept for dette, sier leder Ivar Odnes.
Odnes mener det ikke er en prosess at alle parter har fått gjennomslag på innvendinger før utredningen er på plass.
– Vi har vært opptatt av at før vi får utredning på plass, så bør ikke tilbudsstrukturer låses. Vi har sagt ja til å være med på en prosess for å se på ny struktur for sykehusene i Innlandet, og at dette munner ut i en utredning som vi skal ta stilling til. Men dette var under forutsetning om at alle steiner skulle snus, sier Odnes.

Bør stanses

Oppland Senterparti frykter nå at man ender opp med en situasjon der det bare er sykehusene og det psykiatriske tilbudet i Oppland som skal endevendes.
– Hvis det skjer er vi best tjent med at arbeidet stanses.
Regjeringen har varslet at helseforetakene skal legges ned. Odnes mener at storsykehusprosessen bør stoppes, inntil Stortinget har behandlet regjeringens forslag til hvordan sjukehussektoren skal styres i framtida.

• LES SAKEN OG TILHØRENDE STOFF PÅ NRK HEDMARK OG OPPLANDS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


tirsdag 3. desember 2013

DEBATT: Flere operasjoner, men et dårligere helsetilbud?


DEBATTINNLEGG I DAGENS MEDISIN 2. DESEMBER 2013,
AV ARILD FURUSETH,ADM DIR VED GODTHAAB HELSE OG REHABILITERING


Samhandlingsreformens økonomiske insentiver overfor kommunene oppfattes i stor grad som en straffeavgift for ikke å ta pasientene tidlig nok ut av sykehus.
UTGANGSPUNKTET for samhandlingsreformen var å stoppe den sterke kostnadsveksten i sykehusene samt forebygge og behandle mer utenfor sykehus. Hva er resultatene så langt?

Målet om kortere oppholdstid i sykehusene synes å være oppnådd, men samtidig registreres det en målbar økning i antallet re-innleggelser som tyder på at pasienter har blitt skrevet ut for tidlig, før det er etablert et tilfredsstillende tilbud etter sykehusoppholdet.

KONSEKVENSER. Aktiviteten ved norske sykehus øker parallelt med at liggetiden synker. Dette innebærer at flere mottar behandling fra spesialisthelsetjenesten, men er ressursbruken riktig?

En stor andel av pasientene på sykehus er eldre. Når de opereres og sendes ut av sykehuset uten at kommunene er tilstrekkelig forberedt på å gi en nødvendig etterbehandling, har dette minst to ikke-tilsiktede effekter: Passiv venting på et svakt utviklet rehabiliteringstilbud reduserer nytten av et inngrep, samtidig som økt etterspørsel fra den nyopererte gruppen skyver kronikergruppen ut i lange ventelister hos fysikalske institutter.

KRONIKERNE. På grunn av redusert kjøp av rehabiliteringsplasser fra det offentlige, får stadig færre tilbud om rehabilitering etter sykehusopphold. Rehabiliteringssentrene har 35 prosent ledig kapasitet, og i gjennomsnitt opereres det med vel to og en halv måned ventetid for å få plass.

Norsk Fysioterapeutforbund opplyser at fysioterapeuter har hatt 45 prosent økning i henvisninger fra spesialisthelsetjenesten. Dette har økt ventelistene og ført kronikerne ned på prioriteringslisten, noe som medfører lange ventetider for denne gruppen.

HELE MENNESKET? Det ensidige fokuset på spesialisthelsetjenesten, manglende fokus på behovet for et godt pasientforløp, kan ha ført til at man har glemt nødvendigheten av å sikre en behandlingskjede som behandler hele mennesket.

Samhandlingsreformens økonomiske insentiver overfor kommunene oppfattes i stor grad å være en straffeavgift for ikke å ta pasientene tidlig nok ut av sykehus. I en slik situasjon kommer hensynet til en helhetlig behandling ofte i «bakleksa» ved utskriving. Mye taler derfor for at samhandlingsreformen har gitt flere operasjoner, men et redusert helsetilbud.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2013

søndag 1. desember 2013

Oppdatering pågår

Etter noen måneders bloggepause, vil Folkebevegelsens for lokalsykehusenes blogg i tiden fremover bli oppdatert med saker som har ligget på vent.

Vær oppmerksom på dette:
For å få riktig kronologi, vil nyhetssakene bli tilbakedatert til den opprinnelige kildens publiseringsdato. Disse innleggene vil derfor ikke synes som "toppsaker" øverst på siden. Grunnen er at svært mange av leserne kommer til bloggen fra google-søk og altså bruker bloggen som oppslagsverk/arkiv.

Bente Øien Hauge
- koordinator -