søndag 28. mars 2010

Følger Aker-drama nøye


ØSTLANDETS BLAD Et fremtidig Aker lokalsykehus med akuttfunksjoner kan bli interessant for Follo, sier Follorådsleder Georg Stub.

Det såkalte overføringsprosjektet, flytting av pasienter og personale fra Oslo universitetssykehus Aker til Ahus, høster storm.
Oslo-politikerne presser samlet på for å bevare sykehuset ,eller gi det nye funksjoner i tråd med samhandlingsreformen, slik at sykehuset ikke forsvinner.

Konsekvenser
– Vi opplever igjen en diskusjon om Aker skal bestå som lokalsykehus med fullverdige akuttfunksjoner, sa Stub, og stilte spørsmål om dette kan få konsekvenser for beslutningen om å overføre Follo til Ahus.
– Det er ingen tvil om at hvis det skal vise seg at Aker likevel blir et fullverdig sykehus for Groruddalen, da er de nødt til å bygge nytt Aker sykehus. Og da vil det være interessant for Follo å diskutere om vi skal stoppe i Sinsenkrysset, eller fortsette bilturen mot Ahus på Lørenskog, sa Stub til sine ordførerkolleger onsdag.

Avvente
Både Nesodden-ordfører Christian Hintze Holm og kollega John Ødbehr i Vestby var enige i at dersom kortene legges på nytt, så må Follo være aktivt med.
Men inntil videre må Follo forholde seg til bestemmelsen om at Ahus er vårt fremtidige sykehus. Det er også viktig for Follo at Ahus har sagt klart fra om at tilbudene ved Ski sykehus skal bestå og videreutvikles.
Rådmann Harald Toft i Oppegård kommenterte at det var mye støy i debatten, men at det egentlig er lite nytt i prosessen.
– Ahus er tydelige på at de vil ha kapasitet til å ta imot den befolkning som Helse Sør-Øst har bestemt skal overføres, sa Toft.

Follo krever mer innflytelse
Ordfører og Follorådsleder Georg Stub er i dag eneste politiske representant fra Follo i styringsgruppen for overføringsprosjektet.
Øvre og Nedre Romerike har hver sin representant i gruppen. De to bydelene i Groruddalen stiller også med to representanter.
I forhold til folketall er dette en klar skjevfordeling. sa Stub.
– Representasjon har sammenheng med antall regionråd. Romerike har som kjent to. Men det er urimelig at Follo med den klart største befolkningsgruppen som skal overføres, ikke får større representasjon, sa Stub.
Han lovet sine medordførere at han i neste styringsgruppemøte derfor vil foreslå at Follo får to medlemmer.

• Les saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

lørdag 27. mars 2010

Samhandlingsreformen utsatt!


DAGENS MEDISIN – Regjeringen er kjent med at Stortinget nå ikke vil vedta en endelig finansieringsmodell for samhandlingsreformen. Derfor har vi satt ned et statssekretærutvalg som skal se på alle sidene ved finansieringen av reformen.

Dette opplyser statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Dagens Medisin.

Statssekretærutvalg
Utvalget består blant annet av statssekretærer fra HOD, Kommunaldepartementet, Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har hatt stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen som sin viktigste sak i vinter. Politikerne skal avslutte arbeidet like over påske og levere en innstilling til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i slutten av april.

Den tyngste utfordringen
Nå blir arbeidet med reformen utsatt fordi statssekretærutvalget skal jobbe med den vanskeligste biten, nemlig finansieringen av reformen.

– Vi skal gå gjennom den delen av samhandlingsreformen som handler om finansiering, og særlig med tanke på den kommunale finansieringsordningen. Meningen er at vi skal komme tilbake til Stortinget med et forslag i løpet av et halvt års tid, sier Ingebrigtsen.

Ikke uvanlig
Han poengterer at det ikke er noe spesielt at flere departementer går sammen om et utvalg med statssekretærer selv om det pågår komitéarbeid om den samme saken.

– Stortinget vedtar noen rammer, regjeringen implementerer arbeidet. Vi er nå kjent med at Stortinget ikke vil lande på en finansieringsmodell når det gjelder samhandlingsreformen. Finansieringsmodellen er avgjørende, og derfor har vi satt i gang med dette arbeidet.

Det første møtet avvikles allerede torsdag denne uken. – Så vil vi komme tilbake til Stortinget med et gjennomdrøftet vedtak utpå høsten.

Må unngå økonomisk havari
– Det antydes fra flere hold at reformen smuldrer opp? Hva er din kommentar til det?

– Det blir i så fall hele Norges ulykke. Hvis det ikke blir noe av denne reformen, blir det norske helsevesenet helt uten styring de neste årene. Det er ingen tjent med. Økonomien i helsevesenet er i ferd med å løpe løpsk, og dersom vi ikke får på plass en samhandlingsreform, vil vi styre mot et økonomisk havari.

Kaster milliarder
Statssekretær Roger Ingebrigtsen er på ingen måte imponert over opposisjonens forslag i arbeidet med reformen:

– Det eneste de gjør, er å kaste inn den ene milliarden etter den andre. Det er den gamle medisinen. Samhandlingsreformen handler ikke om å dele ut milliarder, det handler om å kutte ut å dele ut milliarder. Samhandlingsreformen skal være et svar på hvordan vi kan bremse, fastslår Ingebrigtsen.

Fra Dagens Medisin 06/10

Tror det mangler oppslutning
Stortingsrepresentant Bent Høie (H) mener nedsettelsen av dette utvalget viser at stortingsmeldingen om samhandlingsreformen i realiteten ikke har oppslutning i regjeringen.

– Nå skal statssekretærer fra fire departementer tenke nytt om de sentrale elementene som Bjarne Håkon Hanssen la frem, kommenterer leder Bent Høie i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Et demokratisk problem
Høie mener det er et problem for demokratiet at stassekretærutvalget settes ned før komiteen er ferdig med saken.

– Regjeringen vil nå ta samhandlingsreformen internt, og det er et demokratisk problem. Det bekymrer meg dessuten at det kan virke som om planen er å utsette mange viktige beslutninger. Jeg er redd reformen sklir ut i sanden.

Entusiasmen forsvinner?
Høyres helsepolitiske talsmann frykter at mange kommuner nå vil vente med å sette i gang tiltak fordi de ikke vet om og hvordan de skal få penger.

– Mye av entusiasmen som Bjarne Håkon Hansen skapte, vil ebbe ut nå. Dette viser at samarbeidsinvitasjonen bare var et spill for galleriet – når et statssekretærutvalg skal jobbe med dette.

• Les hele saken og kommentarer i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 24. mars 2010

Slutt for føden i Kristiansund


NRK MØRE OG ROMSDAL Styret i Helse Nordmøre og Romsdal har bestemt seg.

Sykehuset i Kristiansund mister akuttberedskapen og fødeavdelingen, etter at styret i Helse Nordmøre og Romsdal har vedtatt å samle disse tilbudene ved sykehuset i Molde.
Vedtaket er i tråd med innstillingen fra adminstrasjonen i helseforetaket. Flere ville utsette saka til strategi 2020 er klar, men det ble nedstemt med sju mot fire stemmer.

- Manglende kjennskap
Anna-Cath Hegstad som representerer de ansatte i Kristiansund i styret, er svært skuffet over avgjørelsen.
- Jeg ser at synet på faglig forsvarlighet er ulikt. Jeg mener også at dette er uttrykk for at den faglige kjennskapen, og kjennskapen til hvordan vi er organisert, ikke er god, sier Anna-Cath Hegstad.
- Vedtaket er gjort for å få realisert Nye Molde Sykehus så snart som mulig. Jeg oppfatter dette som et politisk vedtak, ikke et faglig fundert vedtak, sier Anna Cath Hegstad.

- River ned gode fagmiljøer
- Dere har fått inn en protokolltilførsel om at dere fraskriver dere ansvaret for vedtaket. Hvorfor det?
- Fordi dette vedtaket kommer til å rive ned gode fagmiljøer innenfor barn og ortopedi. Vi kommer ikke til å få et fullverdig gynekologisk tilbud og fødselshjelptilbud. Da kan livet stå på spill og det vil ikke jeg være med på, sier Anna Cath Hegstad.

Styreleder Helge Aarseth er veldig godt fornøyd med at styret gjorde et realitetsvedtak med åtte mot tre stemmer.

- En god plattform
- Det at vedtaket har fått en så bred tilslutning gir oss en god plattform for å jobbe videre. Da skal vi i den videre marsjen finne gode løsninger for begge våre sykehus, sier Aarseth.

- Men det er en realitet at det nå er skapt stor splittelse i Helse Nordmøre og Romsdal, mellom fagmiljøene i Molde og Kristiansund. Hvordan skal dere få disse til å jobbe sammen fremover?
- Jeg tror at det vedtaket vi har gjort i dag kan legge en plattform for at det klimaet kan bli bedre i fremtiden. Ingenting er verre enn en uavklart situasjon. Da har vi en intens kamp gående hele tiden. Det virker utarmende på fagmiljøene, og det er veldig slitsomt for alle som er involvert, sier Helge Aarseth.

- Ingen seier
Ordfører i Molde Jan Petter Hammerø (H) avviser at vedtaket er en seier over Kristiansund.
- Jeg klarer ikke å se på dette som en seier. Dersom noen i det hele tatt skal kalles en seierherre så må det være pasientene på Nordmøre og i Romsdal som får et fremtidig sykehus med et godt tilbud, sier Hammerø.

• Les saken på NRK Møre og Romsdals nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansund mister føde og akutt


TIDENS KRAV Sykehuset i Kristiansund mister fødetilbudet og akuttkirurgien til Molde. Styret i Helse Nordmøre og Romsdal avgjorde dette på styremøte på Vikaneset i dag.

Flertallet på 8-3 gikk for administrasjonens innstilling, som legger vekt på at fødeavdelingene bør slås sammen for å få større faglig bredde.

Flyttes til Molde
Og da velger flertallet å legge det til Molde hvor det er flere fødende i dag, og fordi tilgjengelighetsanalysen til Asplan Viak viser at noen flere når Molde raskt enn Kristiansund.

Ortopedisk og kirurgisk døgnvakt – med unntak av indremedisinsk akutt – flyttes til Molde for å spare vaktressurser. Målet er å kunne vri flere av disse ressursene over på aktiv, elektiv behandling.

Det er denne dagbehandlingen som nå blir igjen i Kristiansund.

Det sies at ortopedien i Kristiansund, som er velrenommert, skal beholdes – men kun på dagtid, eventuelt som 5-døgnspost.

Direktøren skal komme tilbake på hvordan dette skal løses i praksis. Det samme gjelder barneavdelingens framtid, som ikke nevnes spesifikt i saken og dermed får framtida si lagt litt på is.

Ville utsette
Nora K. Wårle fra Kristiansund, John Harry Kvalshaug fra Averøy og ansattrepresentantene Anna-Cath. Heggstad og Trine B. Sevaldsen fra sykehuset i Kristiansund ville ha saken utsatt, men ble nedstemt.

Heggstad leverte alternativt forslag, som gikk ut på å be Helse Midt-Norge se på sykehusene i Midt-Norge under ett.
Hun foreslo å samle ortopedi, gynekologi og kirurgi i Kristiansund og Ålesund, ha medisin og anestesi alle steder, men nevrologi bare i Molde.

Spredning
- Da får vi en bra geografisk spredning, sa Heggstad, som understreket at det var en grovskisse.
- Med andre ord vil vi samle akuttberedskapen for barn. Der er tyngden i Kristiansund. Vi river ned de gode tilbudene vi har innen ortopedi og pediatri med direktørens forslag, sa Heggstad.
Hun antydet legeflukt og problemer med å få folk til å jobbe på motsatt sykehus av det de er i dag.
Heggstads motforslag falt mot kun tre stemmer – hennes egen, Sevaldsens og Korsnes Wårles.

Protokolltilførsel
De tre ba om protokolltilførsel på at de fraskriver seg ansvaret for flertallsvedtaket, som de frykter kan være medisinsk uforsvarlig.

John Harry Kvalshaug sa han var realist, og i stedet for å gå i mot direktørens innstilling som han altså ville ha utsatt, så ville han prøve å gjøre den bedre
Han kom med forslag om at styret krever at tilbudene som blir igjen i Kristiansund må styrkes. Han ba også om at direktøren koblet seg på oljemiljøet for å ivareta en god beredskapsordning. Han fikk full tilslutning på begge tilleggspunkt.

Gikk til angrep
Kristiansunderne i styret angrep den faglige forsvarligheten i forslagene. Fagmiljøene innen ortopedi og gynekologi og føde har alle sakt at det direktøren skisserer er uforsvarlig.

Administrasjonen og flertallsvedtaket sier at man skal utrede detaljene i det senere.
- Vi kommer ikke til å legge opp et tilbud som er å anse som faglig uforsvarlig, sa direktør Bjørn Engum.
- Vi har et ønske om å utvikle ortopedimiljøet i Kristiansund. Å kunne frigi ressurser innenfor dette området til å skape aktiv pasientbehandling og få unna ventelister, ser vi på som en styrking.

Støttet sjefen
Medisinsk sjef Christian Bjelke støttet opp under sin sjef:
- Styret har ikke lov til å vedta en faglig uforsvarlig ordning. Før dette implementeres, må fagmiljøet involveres, og vi må gå flere runder. Hva som skal til for å få til de ulike behandlingene må vi ta en diskusjon på.

Trine B. Sevaldsen reagerte på dette, og kom med et hjertesukk:
- Betyr dette at vi skal vedta noe i dag, som vi ikke vet om er faglig forsvarlig eller ikke? Det er å gå baklengs inn i framtida.

Helge Aarseth svarte dette:
- Dette settes ikke ut i livet om det ikke kan settes et forsvarlighetsstempel på dette. Vi skal i dag gi en retning. Da kan vi ikke utrede alt på detaljnivå.

Asbjørn Hofsli sa at det finnes flere elektive ortopediske avdelinger i Norge, og at ingen av dem er funnet faglig uforsvarlige.

Molde-behov
Trine B. Sevaldsen stilte spørsmål ved å flytte funksjoner over til Molde sjukehus, som ifølge rapportene har en dårligere bygningsmasse enn Kristiansund – før Nye Molde sjukehus sin framtid er fastlagt.
- Det sies at dette er økonomisk begrunnet. Men dette må bety at vi må investere flere hundre millioner i et bygg (Lundavang) som ifølge rapportene holder på å falle sammen. Det er problematisk.

Molde-tillitsvalgt Bernd Müller sa da:
- Vi må ikke snakke ned vårt tilbud. Det er godt dokumentert at det er behov for nytt sykehus i Molde. Men vi må ikke skape bilde av at sykehuset er i ferd med å falle sammen.

Inger Hanekamhuag fra Molde sa følgende:
- Ønskemålet er to akuttsykehus, men vi vet det blir vanskelig å få realisert det på grunn av ressurser. Det må vi forholde oss til.

Bjørn Engum sa dette om bygningssituasjonen:
- Det vil ikke bli vesentlige endringer på Lundavang, ut fra at det skal komme nytt sykehus senere. Vi har erfaringer med sommerstengning, som vi skal gå videre på.

Styreleder Helge Aarseth sa at han ikke så på vedtaket som en rasering eller nedlegging av Kristiansund sykehus.
- Dette styrker tilbudet for de store brukergrupper. Vi skal fortsatt ha to robuste og fremtidsrettede sykehus.

• Les saken og kommentarer i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 23. mars 2010

DEMONSTRASJON FOR LOKALSYKEHUSENE - UTENFOR HELSEDEPARTEMENTET TIRSDAG 23. MARS KL. 14–14.30

TIL ALLE LOKALE AKSJONER RUNDT OM I NORGE:

Førstkommende tirsdag arrangeres det en demonstrasjon utenfor Helse- og omsorgsdepartementet i Oslo (Einar Gerhardsen plass). Vi demonstrerer for Aker sykehus og alle lokalsykehusene rundt om i landet som er i ferd med å bli fratatt funksjoner eller trues med å bli nedlagt.

Vi håper flest mulig lokale aksjoner kan hive seg rundt og sende folk til byen denne dagen, med egne paroler og plakater for deres lokale sykehus.

I flere av helseregionene er det nå høringer på dramatiske forslag om strukturelle endringer som vil forlenge reiseveien til sykehus og gjøre hverdagen vår mer utrygg. Det er viktigere enn noen sinne at vi står sammen om kampen for lokalsykehusene. Det er viktig å synliggjøre hva som skjer, for mange sentrale politikere er nok ikke klar over konsekvensene av de foreslåtte strukturendringene eller den sterke motstanden i befolkningen.

Vi er derfor veldig glad for at Aker sykehus venner og Fagforbundet Aker sa ja til å utvide demonstrasjonsgrunnlaget til også å gjelde trusselen mot alle landets lokalsykehus. Det gir de lokale aksjonene en sjelden sjanse til å få oppmerksomhet fra riksmedia.

Undertegnede skal holde en appell på vegne av Folkebevegelsen for lokalsykehusene og tar gjerne imot innspill til denne!
Se vedlagte opprop og mobiliser alle dere kan! Bruk kreativitet og lag fine paroler!

Bente Øien Hauge
koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene



DETTE ER OPPROPET SOM BRUKES I OSLO. (LOKALE AKSJONER UTFORMER SELVFØLGELIG EGNE LOKALE OPPROP.)

Tirsdag 23. mars kalles det til bred demonstrasjon for Aker sykehus. Denne dagen møter helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sentrale bystyrepolitikere og byrådet i Oslo. I likhet med Oslo-politikerne er byens befolkning er sjokkert over styret i Oslo universitetssykehus sitt vedtak om nedleggelse av Aker. 40.000 av dem har skrevet under på lister mot nedleggelse.

Aker er Groruddalens lokalsykehus, og er kjent og elsket som et veldrevet og godt sykehus for befolkningen. Aker er også det eneste helseforetaket i Oslo-området som går i konstant økonomisk balanse. Alt dette velger altså helsebyråkratene å se bort fra. Vi skal gi byens folkevalgte støtte i deres protest overfor helseministeren, som sitter med det øverste ansvaret for det som skjer. Strøm-Erichsen har både makt og mulighet til å endre beslutningen om nedleggelse av Aker. Vi krever at det skjer!

Samtidig demonstrerer vi for å minne regjeringen på Soria Moria-erklæringens klare formuleringer om at ingen lokalsykehus skal legges ned - og at det skal være nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Kampen gjelder ikke bare Aker men en rekke lokalsykehus sør, vest, midt og nord i landet. I strategiplaner fra helseforetakene foreslås det å fjerne viktige funksjoner ved lokalsykehusene. Flere sykehusnedleggelser står for tur, landet rundt. Derfor kommer også mange lokalsykehusforkjempere fra distriktene til å delta i demonstrasjonen denne dagen.

Kampen for Aker er også kampen om lokalsykehusene i Norge – og om troverdigheten til den rødgrønne regjeringens sykehuspolitikk. Ansvaret for å gjøre noe med dette hviler like mye på SV og Sp, som det gjør på Arbeiderpartiet. Lokalsykehusforkjempere fra hele landet står samlet i denne saken.”

Støtteerklæring fra Harstad

Støtteerklæring fra Årsmøtet for Støtteforeninga for Harstad Sykehus

Styret i Oslo Universitetssykehus har vedtatt å legge ned Aker sykehus i Oslo. Dette sykehuset er et lokalsykehus for Groruddalen og den østlige del av Oslo. Sykehuset er kjent for å være veldrevet og et godt sykehus for befolkningen. I tillegg går det også i økonomisk balanse.

Vi ser nå at vi er inne i en ny sentraliseringsbølge med bl.a. forsøk på nedleggelse av Aker sykehus og forslag om å gjøre sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid til distriktsmedisinske senter.

Støtteforeninga for Harstad sykehus støtter kampen som folk fører for å forsvare sykehusene sine. Derfor er vi glad for at demonstrasjonen i Oslo den 23. mars, er utvidet til også å gjelde lokalsykehus som er truet i andre deler av landet.

Vi vil minne regjeringen om sin egen Soria Moria-erklæring: at ingen lokalsykehus skal legges med, og at det skal være nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Årsmøtet til Støtteforeningen for Harstad sykehus vil uttrykke sin fulle støtte til demonstrasjonen i Oslo i dag og understreke at lokalsykehusforkjempere fra hele landet står samlet i denne kampen.

Enstemmig vedtatt på årsmøte 23.03.2010

søndag 21. mars 2010

Fagforbundet i Sogn om høyringsrapporten til Helse Førde


Fagforbundet Aurland
Fagforbundet Lærdal
Fagforbundet Årdal
Fagforbundet Vik
Fagforbundet Sogndal
Fagforbundet Luster
Fagforbundet Leikanger
Fagforbundet Balestrand
Fagforbundet Høyanger

Fagforbundet har lese høyringsrapporten der ein legg fram ulike modellar for framtidig organisering av spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane.

Fagforbundet har eit anna syn enn det rapporten legg opp til. Vi meiner at ein skal halde fast ved at Sogn og Fjordane skal ha eit sentralsjukehus som i andre fylke. I tillegg meiner vi at det er naudsynt å halde fast ved eit lokalsjukehus i Lærdal og eit på Eid. Dette oppfyller kravet om nærleik og tryggleik til helsetenester for alle deler av fylket. I dette biletet ser me at sentralsjukehuset òg er lokalsjukehus for Sunnfjordsregionen i tillegg til å vere heile fylket sitt sentralsjukehus med ein del spesialiserte tenester.

Slik vi ser det, vil denne organiseringa bety mykje for rekruttering av helsepersonell til heile fylket: legar, sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og anna fagpersonell. Ein annan, ikkje ubetydeleg funksjon som sjukehusa har er å bidra til utdanning og rekruttering av personell til kommunehelsetenesta. Vi påstår at det er ei av dei største utfordringane kommunane har for framtida.

Bakgrunn for omorganiseringa som no blir foreslått i spesialisthelsetenesta, ligg etter vårt syn på val av føretaksmodellen som organisatorisk styringsmodell. Med denne modellen ligg det i dagen at det økonomiske perspektivet vil vege tungt både i høve tenestetilbod og organisasjon. Fagforbundet har heilt frå modellen vart føreslegen vore usamd i dette valet og meiner at den ville føre til feil fokus og nedbygging av tenester.

• Henta frå Fjordenes Tidende (pdf-utgåva) fredag 19. mars 2010

Senterkvinnene advarer mot at Samhandlingsreformen blir en sammenslåingsreform


SENTERPARTIET.NO Senterkvinnenes landsmøte ruster seg til kamp på flere politikkområder framover. I helgen har rundt 35 delegater fra hele landet vært samlet på Kirkenær i Hedmark.

Nærhet til helsetjenestene

I uttalelsene fra landsmøtet, heter det at de er opptatt av folks nærhet til helsetjenestene.
Landsmøtet mener Samhandlingsreformen ikke må bli en sammenslåingsreform og krever at de nye kommunale og interkommunale tilbudene ikke må komme på bekostning av lokalsjukehusene.
Senterkvinnene mener reformen må sikre et desentralisert akuttilbud og fullverdig tilbud til fødende.

• Les saken på Senterpartiets sider ved å klikke her eller på overskriften

Vil utsette Aker-stenging med tre måneder


TV2 NYHETENE Ledelsen ved Oslo universitetssykehus frykter lange ventelister og større underskudd, og vil utsette nedleggelsen av Aker sykehus.

Som TV 2 har fortalt sliter deler av sykehuset Ahus i Akershus med korridorpasienter.
Fra nyttår får Ahus etter planen ansvaret for 160.000 flere innbyggere når sykehuset Aker i Oslo legges ned.

Utsette med tre måneder
Nå har ledelsen ved Oslo universitets- sykehus fått kalde føtter. I et notat til styret varsler direktør Siri Hatlen at det kan bli nødvendig å utsette stengningen av Aker med tre måneder.
I en e-post til TV 2 sier hun at «vi behøver litt mer tid for å sikre medarbeidernes rettigheter i forbindelse med prosessen».
– Hvis det skulle være slik at pasientene lider eller det blir lengre ventelister, vil vi helt klart vurdere framdriften, sier styreleder Steinar Marthinsen til TV 2 Nyhetene.

– Hyggelig å høre
Velkommen etter, svarer de ansatte
– Jeg synes det er hyggelig å høre at man tar hensyn til organisasjonenes bekymring over dette i lengre tid. I tillegg er det klart at det også dreier seg om å synliggjøre at dette er vanskelig økonomisk, sier Aasmund Bredeli som er foretakstillitsvalgt blant overlegene

– For mange pasienter
Tre måneders utsettelse er ikke nok mener leder Jan Bøhler for Oslo Arbeiderparti.
– Alle politikerne fra Oslo, både i bystyret og her på Stortinget, mener de bør utsette overføringen av pasienter med mer enn bare tre måneder. Det er alt for mye for Ahus å få 160.000 pasienter, enten det er fra januar 2011 eller tre måneder senere, sier Bøhler.

Styret ved Oslo universitetssykehus møtes til uka for å ta stilling til forslaget.

• Les saken på TV2s sider ved å klikke her eller på overskriften

Støtteerklæring fra Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen

Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen, næringslivet, fagbevegelsen, de folkevalgte og befolkningen i de tre kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal har slåss i mange år for å opprettholde et fullverdig lokalsykehus. Etter hard motstand og store demonstrasjoner ble den kirurgiske akuttberedskapen likevel fjernet i november 2006 med et dårligere samlet sykehustilbud som resultat.

Vi ser nå at vi er inne i en ny sentraliseringsbølge med forsøk på nedleggelse av Aker sykehus og forslag om å gjøre sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid til distriktsmedisinske senter.

Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen støtter kampen som folk fører for å forsvare sykehusene sine. Derfor er vi glad for at demonstrasjonen i Oslo 23. mars, er utvidet til også å gjelde lokalsykehus som er truet i andre deler av landet.

Vi vil minne regjeringa om sin egen Soria Moria-erklæring: At ingen lokalsykehus skal legges ned, og at det skal være nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen vil uttrykke sin fulle støtte til demonstrasjonen 23. mars, og understreke at lokalsykehusforkjempere fra hele landet står samlet i denne kampen.

Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen, Gunnvald Lindset

Støtteerklæring fra Vesterålen

Støtteerklæring fra Sykehusets Venner i Vesterålen:

Styret i Oslo Universitetssykehus har vedtatt å legge ned Aker sykehus i Oslo. Dette sykehuset er et lokalsykehus for Groruddalen, eller den østlige del av Oslo byområde, og sykehuset er kjent for å være veldrevet og et godt sykehus for befolkningen. I tillegg går det også i økonomisk balanse.

Tirsdag 23. mars skal det være en demonstrasjon i Oslo for å prøve å berge sykehsuset. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil da møte sentrale bystyrepolitikere og byrådet i Oslo. Det har i forkant av demonstrasjonen vært en underskriftsaksjon, som har gitt 40 000 underskrifter til fordel for å beholde Aker sykehus.

Hva har et lokalsykehus i Oslo med oss å gjøre? Spiller det noen rolle for vår kamp om å beholde et funksjonelt sykehustilbud, om det legges ned eller opprettholdes sykehus i det likevel tett befolkede sentrale østlandsområdet, hvor det likevel vil være kort vei til neste sykehus?

Fra vårt ståsted gjør det det. Det ligger hele tiden «i kortene» å legge ned lokalsykehus flere steder i landet vårt, eller å gjøre velfungerende lokalsykehus til såkallte «distriktsmedisinske sentra», som bare er et finere ord for sykestue. Lykkes de sentrale helsemyndighetene å legge ned nøkkel-sykehus som Aker, vil veien være lettere med å legge ned typiske distriktssykehus, eller forrringe innholdet så mye at begrepet sykehus blir utvannet til ingen ting.

Det er nettopp vedtatt å bygge et nytt sykehus i Vestreålen, men seiersrusen over dette må ikke fortrenge omtanken over det INNHOLD som sykehuset vårt skal og må ha. Bygges det et nytt sykehus i Vesterålen eller ei ny sykehusbygning?

Samtidig med truselen om nedleggelse av Aker sykehus, er det viktig å minne regjeringa om sin egen Soria Moria-erklæring: At ingen lokalsykehus skal legges ned, og at det skal være nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Legges Aker sykehus ned uten tydelige reaksjoner fra Distriks-Norge, hvilken hjelp kan vi forvente fra våre allierte den dagen vi sitter med et sykehus uten innhold ?

Kampen for Aker er også kampen om lokalsykehusene i Norge – og om troverdigheten til den rødgrønne regjeringens sykehuspolitikk. Ansvaret for å gjøre noe med dette hviler like mye på SV og Sp, som det gjør på Arbeiderpartiet. Lokalsykehusforkjempere fra hele landet står samlet i denne saken.


Sykehusets Venner i Vesterålen
Oddvar Pedersen

Støtteerklæring fra Volda-aksjonen

Støtteaksjon i Oslo for lokalsjukehusa -

"Nasjonal Folkeaksjonen for lokalsykehusene" ved koordinator Bente Øien Hauge tek initiativ til eit felles opprop i denne viktige kampen for lokalsjukehusa.

Demonstrasjonen tek plass i Oslo førstkomande tirsdag utanfor Helse-og omsorgsdepartementet kl. 14.00, og gjeld for Aker sjukehus og alle lokalsjukehus som står i fare for å miste sentralefunkjonar eller truast med å bli nedlagt.

Les meir om demonstrasjonen på heimesida http://lokalsykehus.blogspot.com/

Folkeaksjonen for Volda sjukehus støtter den komande demonstrasjonen og vil oppfordre folk som har høve til å delta vise at folk står samla i kampen for sikre nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod.


Per Johan Ramsli
www.folkeaksjonenforvoldasjukehus.com

lørdag 20. mars 2010

Helse Sør-Østs problem


LESERINNLEGG I DAGSAVISEN 19. MARS 2010, AV TIDL. DIREKTØR RIKSHOSPITALET JOMAR KUVÅS Direktørkorpset i Helse Sør-Øst har en utstrakt makt, og bruker den på en måte som bidrar til en oppbygging av byråkratiet i sykehusene. Det går ut over behandling av pasienter.

Helse Sør-Øst (HSØ) er landets største regionale helseforetak med 65.000 ansatte og et budsjett på 52 mrd. kroner, og eier sykehus med mange landsfunksjoner. HSØ har derfor stor betydning for landets innbyggere. Intensjonen med helsereformen var at det skulle være avstand mellom det regionale nivået og sykehusene, nettopp for å skille roller og få klare ansvarsforhold. Styringen skal skje gjennom oppdragsdokumentet samt via foretaksmøter. Meningen er at det ikke skal gå muntlige instrukser fra det regionale helseforetaket til sykehusene.

HSØ har sett bort fra dette i stor grad. De ser på seg selv som mor og på sykehusene som datterforetak. Det blir i hovedsak ganske likt et konsern i en stor industriell virksomhet. Av den grunn har de satt inn sine egne direktører som styreledere på det enkelte sykehus. Dermed har HSØ en direkte kontroll over sykehusene.

Denne organisasjonsmodellen har medført etablering av en stor administrasjon på 120–130 ansatte, hvorav nesten hver fjerde ansatt er en direktør. De går inn i lokale saker og legger føringer for sykehusenes daglige styring og drift.

En sterk sentralisering er noe man erfarer, men som er vanskelig å dokumentere. Men i sykehotellsaken kom dette tydelig frem. Ingar Pettersen, som brukes som profesjonell styreleder eller leies inn som toppleder i virksomheter som skal omstilles, var styreleder ved Rikshospitalet inntil han frivillig valgte å gå av fordi han var uenig i HSØ sin styring.

I den forbindelse sendte han ut en pressemelding hvor han blant annet skrev at det ikke var mulig å utføre meningsfylt styrearbeid «når jeg føler at Helse Sør-Øst går inn i enkeltsaker i forkant av styremøtene. Gode styrevedtak oppnås når det skjer konstruktive prosesser i styremøtene der alle sider av sakene blir belyst. Fastlåste holdninger til vedtak fra enkeltmedlemmer i styret fører sjelden frem til gode løsninger».

Forholdene før helsereformen var ikke hensiktsmessige, og den nye reformen endret mye på dette. Nå unngår man at småting blir politiske spørsmål som må diskuteres i Stortinget eller fylkestinget. Men samtidig blir mye av den politiske diskusjon borte, og erstattes av protesttog og oppslag i media. Man kan lett skjønne at stortingsrepresentanter føler seg tilsidesatt, når det er ledelsen i de regionale helseforetakene som informerer om viktige vedtak, uten at de får anledning til å debattere saken. Et aktuelt eksempel på dette er saken om Aker universitetssykehus.

For å styrke den demokratiske styringen vedtok helseministeren i 2005 at det skal oppnevnes politiske representanter i styrene. Disse representerer ulike interesseroller, og dermed skulle man tro det er ulike meninger og avvikende styrevedtak. Men forskning viser at det generelt er harmoni som preger helseforetakenes styrer (Østergren 2009). På denne måten blir den helsepolitiske debatt bort, og det er andre aktører som preger den offentlige diskusjonen.

Utvikling og kvalitet i helsevesenet kommer nedenfra. Det bør av den grunn legges til rette for dette. Det betyr at man må etablere organisasjonsmodeller som støtter en slik utvikling. Sterk sentralisering av virksomheten på regionalt nivå fremmer ikke en slik utvikling og er ikke i henhold til hvordan kompetanseinstitusjoner skal ledes.

HSØ burde konsentrere seg om de strategiske sidene av sykehusdriften. HSØ gjør dette, men i tillegg gir det også en rekke detaljerte pålegg og regler som griper langt inn i sykehusenes daglige drift. Dette følges opp med strenge kontroller og krav til omfattende rapportering. Det må legges til at departementet også bidrar sterkt til denne utviklingen med sine omfattende oppdragsdokumenter og instrukser gitt i foretaksmøte til de regionale foretakene. Dette er et forhold som Riksrevisjonen spesielt har påpekt i en rapport.

Problemet forsterkes ved at direktørkorpset og dets staber i HSØ har en utstrakt makt og på eget initiativ gjør en rekke innspill som krever tiltak og oppfølging fra sykehusenes side. Dette bidrar til en oppbygging av byråkratiet i sykehusene, som igjen skaper administrative oppgaver for klinikkene på bekostning av behandling av pasienter.

Siden det er viktig å holde kontroll og direkte styring, blir det til at eier vet best. Man har derfor følelsen av at det er farlig å ha for sterke sykehusdirektører med avvikende meninger. I tillegg kommer direktørene mellom barken og veden pga. alle de kravene som stilles og som mange ganger ikke lar seg forene. Dette er en av grunnene til at i perioden 2006–2009 skiftet over halvparten av helseforetakene direktør ifølge en undersøkelse Riksrevisjonen gjennomførte, og 15 av 19 helseforetak fikk ny økonomidirektør i samme periode. Det blir dermed en manglende kontinuitet i ledelsen av norske sykehus.

Noen ganger tar eieren selv styringen av viktige prosesser. Hovedstadsprosessen og opprettelsen av Oslo universitetssykehus (OUS) er et klart eksempel på dette. Her har HSØ lagt premissene, kjørt alle viktige prosesser, gitt rammevilkårene og budsjettrammer og har hatt ansvaret for å vurdere risikoen for fusjonen. Nå viser det seg at dette har blitt en for krevende oppgave. Styret i OUS vedtok nylig at det ikke er mulig å gjennomføre fusjonen med de rammer som er gitt og ber om å få et avklaringsmøte med HSØ bare noen uker etter at rammene og oppdraget er gitt.

Situasjonen er spesiell siden styreleder i OUS, som er en av topplederne i HSØ, må be om et slikt møte. Risikoen har økt, noe også styret i OUS uttrykker i styresaken, og HSØ har et hovedansvar for denne situasjonen. Politikerne og styret bør derfor diskutere om det er en hensiktsmessig styrings- og organisasjonsmodell som HSØ har i dag.

• Jomar Kuvås' leserinnlegg finner du på Dagsavisens sider ved å klikke her eller på overskriften

Årdal arbeidarparti: Avgjerda om lokalsjukehusa må takast av Regjeringa


PORTEN Årdal arbeidarparti forventar at spørsmål om eventuell omgjering av lokalsjukehus til lokalmedisinske sentra, fjerning av akuttfunksjonar og fødeteneste, vert lagt fram for regjeringa til avgjerd. Slike avgjerder, og tolking av den politiske plattforma til fleirtalsregjeringa må ikkje overlatast til helseføretaka åleine, står det i partiet sin høyringsuttale til strategiplan.

- Ei omgjering av Lærdal sjukehus til lokalmedisinsk senter, fjerning av akuttfunksjonar og fødetilbod er det same som å leggje ned lokalsjukehuset vårt, skriv leiar Hilmar Høl.

I uttalen står det vidare;
At vesentlege endringar i tenestetilbodet og oppgåvedelinga mellom den statlege spesialisthelsetenesta og kommunane må kome som ei følgje av ein nasjonal helse- og omsorgspolitikk der den politiske plattforma til fleirtalsregjeringa vert lagt til grunn og ikkje som ei følgje av helseføretaka sine underskot.

At regjeringa gjev klar melding til Helse Førde om at avvikling av tenester ved Lærdal sjukehus og flytting av desse til eit nytt lokalmedisinsk senter i Sogndal ikkje er aktuell politikk.


Grunngjeving
Plandokumentet skisserer tre modellar for organisering av den framtidige spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane.
Eitt sentralsjukehus og to lokalmedisinske senter, tre likeverdige lokalsjukehus, eller eitt sentralsjukehus

I oversendingsbrevet stiller Helse Førde krav om at høyringsuttaler / innspel må ta i vare kravet om moderne, kunnskapsbaserte og trygge tenester innan tilgjengelege økonomiske rammer til innbyggjarane i heile Sogn og Fjordane. Dette er dei same krava som gjer at styret i helseforetaket tilrår modell 1 framfor modell 2 og 3.

Gjennom slike avgrensingar vert høyringsinstansane i realiteten bedne om å avgrense uttalen til modell 1.

Årdal arbeidarparti meinar også at det er svært uheldig at representantar for politisk leiing i Helse- og omsorgsdepartementet alt tidleg i høyringsrunden kjem med uttaler som gjev inntrykk av at den tilrådde modellen alt har fått godkjenning frå sjukehuseigar. Dette – saman med sterke signal frå medlemer av styret i Helse Førde – gjev grunn til å stille spørsmålsteikn ved verdien av høyringsrunden.

I den politiske plattforma til fleirtalsregjeringa heiter det (sitat):

Regjeringa vil vidareføre arbeidet med ei betre arbeidsdeling mellom sjukehus. Dette kan innebere at somme sjukehus skal gjere andre oppgåver enn i dag, blant anna sett i samanheng
med samhandlingsreforma. I dette arbeidet blir det lagt til grunn at dagens desentraliserte sjukehustilbod skal oppretthaldast. Det vil blant anna sikre nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod, sjølv om slike tilbod ikkje blir gjevne ved alle sjukehus. Ingen lokalsjukehus skal leggjast ned
”.

Årdal arbeidarparti har hatt tiltru til dette og teke formuleringa på alvor. Vi viser også til at i alle helsepolitiske dokument frå regjeringa er lokalmedisinske sentra omtalt som eit tilbod som skal kome før, i staden for og etter sjukehusbehandling.

Svært mange har vanskar med å sjå samanhengen mellom det som faktisk ser ut til å bli gjennomført av endringar, og dei forpliktande formuleringane i Soria Moria 2.

Dersom ein gjer om lokalsjukehus til lokalmedisinske sentra slik som Helse Førde tilrår, går ein feil veg så lenge målet til regjeringa er å oppretthalde nærleik til akutt-funksjonar og fødetilbod.

Årdal arbeidarparti reagerer sterkt på og opplever det som lite tillitsskapande at Helse Førde i høyringsdokumentet opnar for å fjerne all aktivitet frå Lærdal sjukehus og å flytte denne til eit nytt lokalmedisinsk senter i Sogndal.

Årdal arbeidarparti vil peike på at på grunn av budsjettsituasjonen spring Helse Førde no i førevegen av alle overordna og nasjonale prosessar. Det vert lite samsvar mellom det som vert sagt frå Regjering og Storting si side, og det som faktisk skjer i distrikta.

I strategiplanen forskotterer Helse Førde i stor grad ”Samhandlingsreforma”. Dette skjer før den er vedteken av Stortinget. Omgjering av lokalsjukehus til lokalmedisinske sentra - med kommunale tenester som skal kome før, i staden for og etter sjukehusbehandling - føreset ein vesentleg medverknad frå kommunane si side – både økonomisk og personellmessig.

Vi har merka oss at regjeringa i stortingsmelding nr 47 (Samhandlingsreforma) skildrar og drøftar oppgåver som den kommunale helse- og omsorgstenesta kan få ansvar for i framtida. Det vert uttalt i meldinga at:

”Hvilke oppgaver, omfanget av disse og tidspunkt for iverksettelse, vil Regjeringen ta stilling til etter at Stortinget har behandlet stortingsmeldingen”


Og vidare:

”Kommunane skal ikke pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt nødvendige ressursforutsetninger for dette”

Dette må gjelde også for Sogn og Fjordane.

Årdal arbeidarparti forventar at regjeringa set ein stoppar for dei tilrådde endringane i fødetilbod og akuttfunksjonar i påvente av at slike endringar eventuelt kan inngå som ein del av ein heilskapleg nasjonal helse- og omsorgspolitikk.


• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 18. mars 2010

Dagsrevyens innslag om presentasjonen av rapporten om Samhandlingsreformen 15. mars


NRK hadde 15. mars en reportasje med utgangspunkt i presentasjonen av Bjarne Jensen, Stein Østre og Unni Hagens rapport om Samhandlingsreformen. Flere har etterlyst hvor man kan se denne, så jeg legger den ut her.

• Klikk på overskriften for å se innslaget i NRK Dagsrevyen 15. mars på nett-tv.

Lokalsykehusenes framtid


LESERINNLEGG I VESTERÅLEN ONLINE 16. mars 2010
AV GUNNVALD LINDSET (Folkebevegelsen for lokalsykehusene regionskontakt i Nord-Norge)

LOKALSYKEHUSENES FRAMTID

Det pågår nå en høringsrunde om rapporten fra utvalget i Helse Nord om strategien for lokalsykehusene. Rapporten inneholder mye bra, og jeg vil særlig framheve at et stort flertall i utvalget legger Legeforeningens definisjon av akuttfunksjon på lokalsykehus til grunn: ”Døgnkontinuerlig vakt i indremedisin, anestesiologi, generell kirurgi og føde. Det skal være døgnkontinuerlig tilgang på radiolog- og laboratorietjenester, inkludert blodbank.”

Et lite mindretall mener at modellen ved sykehuset i Mosjøen med begrenset akuttberedskap også kan brukes ved andre lokalsykehus. Det innebærer kirurgisk virksomhet kun på dagtid og kompetanse i enklere akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis.

Flertallets standpunkt er veldig viktig for den videre kampen. Det er helt i tråd med det Folkebevegelsen for lokalsykehusene står for. Når vi ser på det som skjer andre steder i landet nå med lokalsykehusene er det likevel ingen grunn til å slå seg til ro.

23. mars arrangeres en demonstrasjon for å opprettholde Aker sykehus i Oslo som lokalsykehus. Det er kjent som et veldrevet og godt sykehus for befolkningen i Groruddalen, og har spesialisert seg på sykdommer som er utbredt i denne delen av Oslo. Styret i Oslo Universitetssykehus vedtok i februar å legge ned Aker på tvers av et enstemmig bystyrevedtak og 40 000 underskrifter mot nedleggelse. Det er et enda et eksempel på at sykehusreformen har tatt sykehusene fra befolkningen gjennom å fjerne folkevalgt makt og legge makten i hendene på helsebyråkratene. På toppen av det hele er Aker det eneste sykehuset i Oslo-området som går i økonomisk balanse, og en risikoanalyse viser at det er stor sannsynlighet for lengre ventelister, lengre ventetid og redusert kapasitet i behandlingen.

På Vestlandet har nå styret i Helse Førde foreslått å legge ned lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjordeid, og gjøre dem om til distriktsmedisinske senter. Det betyr også at fødetilbudet blir borte begge plassene. På sykehuset i Volda er det foreslått å fjerne den kirurgiske akuttberedskapen. I Helse Midt-Norge foregår det et spill rundt sykehusene i Kristiansund og Molde, og det er forslag om å legge ned fire av åtte fødeavdelinger.

Det er helt tydelig at vi nå er inne i en ny sentraliseringsbølge. Både vedtaket om å legge ned Aker og forslaget om å legge ned lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjordeid er brudd på Soria-Moria erklæringens formuleringer om at ingen lokalsykehus skal legges ned. Derfor handler dette også om troverdigheten til den rødgrønne regjeringens sykehuspolitikk. Både representanter for SV og SP sier at dette er et brudd på Soria-Moria II.

Folkebevegelsen krevde i fjor høst at helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen måtte gripe inn og stoppe nedleggelsen av Aker. Vi opprettholder dette kravet, og føyer til at hun må gripe inn og stoppe forslagene om nedleggelse av sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid og eventuelle andre nedleggingsforslag som måtte komme.

Folkebevegelsen ble startet som et uttrykk for den felles kampen som befolkningen rundt omkring i landet stod i da den første runden med nedleggingsforslag kom. Vi vil fortsatt stå skulder ved skulder med sykehusaksjoner og folk som kjemper for å opprettholde lokalsykehusene sine og et trygt og godt helsetilbud.

• Les innlegget i Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften

Private interesser bak tankegodset til Samhandlingsreformen


FOR VELFERDSSTATEN Rapporten "Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer", lansert 15 mars, gjennomgår grunnlagsmateriale og forspillet bak Samhandlingsreformen. Her vises blant annet at store deler av reformforslaget kan føres tilbake til tankesmien Visjon helse 2015.

Tankesmien Visjon helse 2015 ble initiert av MandagMorgen og Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) i 2005, deltakerne i tankesmien har en sterk slagside mot private interesser innen helse- og omsorgssektoren og legemiddelindustrien. Tankesmien publiserte i 2006 en omfattende rapport kalt "Visjon helse 2015 - Utfordringer og veivalg for norsk helsetjeneste". Denne rapporten er ikke offentlig tilgjengelig, men kan for abonnementer av MandagMorgen lastes fra på deres sider. Tidligere redaktør av MandagMorgen og Høyrepolitiker, Terje Osmundsen, var blant redaktørene for rapporten. Oversikt over tankesmiens medlemmer finnes i denne rapporten og i rapporten fra KIL.

Tankesmiens rolle i forspillet til Samhandlingsreformen kom frem under lanseringen av rapporten "Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer - Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi", skrevet av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet. Rapporten er bestilt av Kommunenes interesseforening for lokalsykehusene (KIL).

Jensen, Østre og Hagen gjennomgår ulike premisser og forslag i Samhandlingsreformen, og avviser i stor grad både grunnlaget for reformen og effekten av de foreslåtte endringene. Forfatterne viser at Samhandlingsreformen er markedsretting av norsk helsevesen. (Egen sak på For velferdsstatens sider)

• Les saken på For velferdsstatens sider ved å klikke her eller på overskriften

Rapporten om Samhandlingsreformen


En kritisk rapport om Samhandlingsreformen ble presentert 15. mars. Rapporten er laget av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet. Tittelen er Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer. Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi.

Oppdragsgiver er Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus - KIL.

Rapporten er lagt ut på nettsidene til "For velferdsstaten". På denne siden finner du en lenke for nedlasting. Rapporten er i pdf-format og på 2,6 Mb.

tirsdag 16. mars 2010

Departementet protesterer: Samhandlingsreformen fører ikke til sykehusnedleggelser


PRESSEMELDING FRA HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENTET 16. MARS 2010 Lokalsykehus kommer ikke til å bli lagt ned som en følge av samhandlingsreformen. Tvert imot utgjør lokalsykehusene en hjørnestein reformen. Det betyr ikke at disse sykehusene vil bestå i nøyaktig samme form som i dag.

I en rapport laget av Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet på oppdrag fra Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus, blir det hevdet at samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å legge ned lokalsykehus.

- Det stemmer ikke. Løftet fra Soria Moria I og II om at ingen lokalsykehus skal legges ned står ved lag. Men utfordringene i helsevesenet er ikke de samme i dag som for 20 år siden. Det er en virkelighet både små og store sykehus må tilpasse seg, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Medisinen, behandlingsoppleggene og kunnskapen endrer seg, og krever større grad av spesialisering. Dette gjelder blant annet behandling av hjerteinfarkt, slag og kreft. På samme tid trenger vi gode desentraliserte tilbud.

- Selve kjernen i samhandlingsreformen er å bygge opp et godt helsetilbud der folk bor. Lokalsykehusene vil blant annet være viktige arenaer for samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste om pasienter med kroniske sykdommer, sier Ingebrigtsen.

I rapporten hevdes det at seks lokalsykehus er vedtatt lagt ned etter 2007. Dette stemmer ikke. To av de nevnte institusjonene er ikke lokalsykehus slik rapporten definerer det. For andre institusjoner som nevnes i rapporten dreier det seg om funksjonsendringer eller nedleggelse fordi man bygger opp nye store institusjoner. Det omhandler ikke tilbud som forsvinner – men tilbud som blir forbedret.

I rapporten blir det også hevdet at samhandlingsreformen er bygget på feil tallgrunnlag fordi den legger til grunn at Norge har høye utgifter til helse. Rapporten ”Health at a Glance 2009” viser at Norge bruker nest mest ressurser på helse per person av OECD-landene. Vi har en stor ressursinnsats i pleie og omsorg i forhold til de andre landene, mens innsatsen til helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten) er nærmere gjennomsnittet i OECD.

Rapporten som er laget av Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet er en sammenstilling av og fortolkning av allerede kjente data. Det må oppfattes som et partsinnlegg i debatten om fremtidig organisering av helsetjenesten i Norge.

• Les pressemeldingen på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider ved å klikke her eller på overskriften

mandag 15. mars 2010

Frykter utradering av lokalsykehus


NRK HORDALAND En ny rapport viser at 12 av 35 lokalsykehus er lagt ned eller kraftig redusert de siste årene. Nå er frykten at samordningsreformen skal føre til at flere ryker.

Siden 2007 er 12 lokalsykehus enten lagt ned eller de har mistet sentrale deler av den akuttmedisinske delen av driften. Mange frykter dette bare er starten.

Vil få konsekvenser
– Det er klart dette vil få konsekvenser, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen fra Høgskolen i Hedmark, som står bak Rapporten Helsesektoren, økonomiske og organisatoriske utfordringer.
– Når man skal ruste opp kommunehelsetjenesten og spesialisttjenesten, og samtidig redusere kostnaden totalt sett, må noe prioriteres ned, sier han.

Skjønner ikke at det er meningen
I Sunnhordland frykter man nå for at fremtiden for Stord Sjukehus er truet.

– Hvis vi mister dette, mister befolkningen i vårt område mye, sier speaialsykepleier, Sissel Simo ved Sykehuset på Stord. Sterilsentralen sykehuset tidligere hadde er lagt ned og flyttet til Haugesund.
– Jeg kan ikke skjønne at politikerne kan legge slike føringer. Eller at de har ment at føringene skal ha slike konsekvenser, sier hun til NRK.

Professor Jensen på sin side hevder at det er en myte at helsevesenet i Norge er så dyrt.

Moderate utgifter
– Tvert imot Norge har moderate utgifter til Helse, sammenlignet med mange andre sier han.

– I utregninger han har vist til har han sammenlignet Norge med andre land i OESD-området.
– Norge bruker ikke mer penger på sykehusvesenet enn hva vanlig er blant landene vi ellers sammenlikner oss med.

• Les saken på NRK Hordalands sider ved å klikke her eller på overskriften

NRK Aktuelt med programleder Anne Lindmo om lokalsykehus


I etterkant av presentasjonen av rapporten om Samhandlingsreformen, var det debatt om reformens konsekvenser for lokalsykehusene på NRK Aktuelt. Deltakere var statssekretær Roger Ingebrigtsen, styreleder i Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus Turid Opedal og koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehus Bente Øien Hauge.

• Se programmet i NRK Nett-tv ved å klikke her eller på overskriften

Spår død for lokalsykehusene


FAGBLADET Siden 2007 har foretaksstyrer lagt ned seks lokalsykehus, og flere står for tur. En fersk rapport går langt i å spå at den nye samhandlingsreformen vil føre til ytterligere lokalsykehusdød.

– Til dere som lukter blod, vil jeg si: Det dere lukter er snarere suppe kokt på en spiker, sa spesialist i psykiatri ved Arendal sykehus, Olaf Bakke, da han kommenterte den ferske rapporten om regjeringens samhandlingsreform i helsevesenet på en pressekonferanse i dag.

Det som bekymrer ham og Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL), er at den spikeren som han mener det er kokt suppe på, fort kan bli den siste spikeren i kista for mange lokalsykehus.

Feil grunnlag
Rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer», med undertittelen «Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi» er ikke nådig mot grunnlagsarbeidet for samhandlingsreformen.

Blant annet mener professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, som har vært prosjektleder for rapporten, at det økonomiske utgangspunktet for reformen bygger på feil grunnlag.

– En av drivkreftene bak reformarbeidet har vært at helseutgiftene i Norge er så mye høyere enn i andre land vi kan sammenlikne oss med. Vår rapport dokumenterer at dette er en myte som ikke stemmer. Hvis helseutgiftene defineres på samme måte i de landene vi sammenlikner oss med, og det korrigeres for reallønnsnivå, viser tallene at Norge har moderate utgifter, og at vi har lavere vekst i helseutgiftene enn OECD-landene sett under ett, sa Bjarne Jensen.

På pressekonferansen der rapporten ble lagt fram, ønsket ikke Jensen å spekulere i hvorfor tallgrunnlaget var så feil.

– Enten har ikke utrederne forstått dette, og det er ille! Eller så gir de misvisende informasjon for å framtvinge noe de selv har stor tro på. Og det er jo også ille! sa han.

I veien for markedsstyring
Ifølge rapporten bidro helseforetaksreformen i 2002 til utviklingen mot at flere lokalsykehus blir nedlagt. Etter Bjarne Jensens mening vil samhandlingsreformen bidra til å forsterke denne utviklingen.

– Samhandlingsreformen forsterker utviklingen fra 2002 med et mer markedsstyrt helsevesen. I denne sammenhengen står lokalsykehusene som lokale monopoler, og de begrenser muligheten for å innføre en markedsmodell. Derfor er de svært utsatt, og de vil etter hvert bli lagt ned til fordel for eksempelvis distriksmedisinske sentre. Men ingen vet hva slike sentre skal inneholde, sa han.

Ikke imot samhandling
Styrelederen for KIL, Turid Opedal, understreket på pressekonferansen at interesseorganisasjonen ikke er imot samhandling i helsesektoren, men at de syns den nye reformen går for raskt, og at ingen i dag har oversikt over hvilke konsekvenser den vil føre med seg.

Therese Folgerø, dr. med i Tromsø, fulgte opp med å si at både sykehusledelse og ansatte ved helseinstitusjoner hver dag arbeider for å skape større samhandeling i helsevesenet, til beste for pasientene. – Det har vi holdt på med i flere tiår.

– Sånn sett er vi ikke imot samhandling. Men denne reformen handler ikke om det. Den er reform på styring, struktur og finansiering, og jeg mener at den vil kunne gi resultater som fører til dårligere samhandling – ikke bedre, slik det var tenkt, la hun til.

Både Therese Folgerø og Olaf Bakke har sittet i referansegruppa for arbeidet med den nye rapporten.

• Les saken i Fagbladet på nett ved å klikke her eller på overskriften

Rapporten om Samhandlingsreformen presentert i dag


– Rapporten er interessant, men ikke særlig oppløftende for oss som støtter de rødgrønne. Dette må vi ta et oppgjør med før andre overtar og gjør som på New Zealand, sier en av de som står bak rapporten Unni Hagen fra Fagforbundet.

Hagen har sammen med professorene ved Høyskolen i Hedmark, Bjarne Jensen og Stein Østre, skrevet forskningsrapporten som ble presentert på en pressekonferanse i regi av Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL) i dag.

Organisasjonen har lenge ment at det er grunn til å se med kritiske øyne på enkelte sider av den såkalte samhandlingsreformen og Helseforetaksreformen i 2002.

Frykter ny NAV-reform
KIL mener at gjennomføring av samhandlingsreformen fra 2012 er altfor tidlig, og sier i forordet av rapporten at de frykter at ”dette kan bli en ny NAV-reform som ikke er godt nok forankret blant demsom vil bli berørt både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten”.

Ifølge KIL er lokalsykehusenes plass i samhandlingsreformen svært lite omtalt, til tross for at lokalsykehusene vil være en sentral aktør i et framtidig helsevesen, med de demografiske utfordringer som vil komme.

Lokalsykehusenes framtid
Det som er mest urovekkende, og som har skapt de sterkeste motforestillinger knyttet til helseforetaksreformen eller sykehusreformen i 2002, er lokalsykehusenes status.

Rapporten som ble presentert i dag har sett på hvordan utviklingen for lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner har vært etter helseforetaksreformen i 2002, og hvilke virkninger vil tiltakene i samhandlingsreformen få for lokalsykehusene.

Konklusjonene er nedslående:
Siden 2007 er seks lokalsykehus nedlagt eller vedtatt nedlagt, og ytterligere seks har mistet såpass sentrale funksjoner at de er sterkt utsatt for å bli nedlagte i nær framtid.

Situasjonen for lokalsykehusene generelt er imidlertid ganske uklar.

Bryter med Soria Moria
Lokalsykehus blir altså nedlagt til tross for Soria Moria I og II, som begge forutsetter at lokalsykehus ikke skal legges ned.

Rapporten mener at også Helsefortaksreformen i 2002 har bidratt til denne utvikling. Men at Samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å nedlegge lokalsykehus og avvikle betegnelsen lokalsykehus.

Ifølge rapporten er også selve begrepet ”lokalsykehus” i ferd med å fjernes av Helse- og omsorgsdepartementet.

I sin egen beskrivelse av grunnstrukturen i helsetjenesten er det allerede fjernet. I stedet omtales i strukturen distriktsmedisinske sentre og offentlige og private sykehus.

Her pekes det på at sykehusene er blitt mer spesialiserte, at oppgavene deles mellom sykehusene og at det er flere spesialiserte sykehus man kan henvise til.

Sterkere sentralisering
Utviklingen er ifølge rapporten overlatt til styrene og administrasjonen i de regionale helseforetakene og helseforetakene selv. Dette betyr at Regjering og Storting ikke lenger trekkes formelt inn i prosessene. Ifølge rapporten kan det virke som de heller ikke ønsker å bli trukket inn.

Ifølge forskningsmaterialene rapporten bygger på gis det et inntrykk av at det nå pågår en omfattende avvikling av lokale tjenestetiltak og en sterkere sentralisering og samling av spesialisthelsetjenestene til større sykehusenheter.

Lokalsykehus og -funksjoner nedbygges i stor stil uten en samlet konsekvensutredning, og uten at det er behandlet politisk.

Misvisende tallgrunnlag
I rapporten har også forfatterne funnet misvisende tallgrunnlag i reformen. Blant annet mener de at det er direkte feil at Norge har høyere utgifter til helsetjenester enn sammenlignbare land, og hvordan veksten har vært i forhold til andre land.

Konklusjonen i rapporten er at Norge har moderate utgifter til helsetjenester når utgiftsnivået korrigeres for forskjeller i rellønns- og inntektsnivå og helseutgiftene defineres på samme måte i landene som sammenlignes.

Norge har de siste ti år langt lavere vekst i sine helseutgifter enn OECD landene sett under ett og sammenlignet med de andre nordiske land.

Frykter amerikanske tilstander
Rapporten hevder at helseforetaksorganiseringen var første steg mot bestiller-utførermodellen og at Samhandlingsreformen er steg to. De mener den norske modellen nå er i ferd med å nærme seg den engelske og amerikanske modell for helsetjenester.

Helseforetaksreformen peker mot en mer forretningsmessig organisering av helsetjenestene.

Troen var at det skulle gi bedre økonomistyring og større trygghet for befolkningens helsetjenester.

Etter reformen har sykehusene våre generert underskudd i forhold til bevilgningsrammer i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i norsk offentlig virksomhet.

De som står bak rapporten mener også at mål og virkemidler i samhandlingsreformen er svært uklare og at økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er ikke utredet.

De tror heller ikke på påstanden om at tiltak som foreslås i samhandlingsreformen skal gi lavere utgifter til helsetjenester.

Ifølge rapporten som presenteres i dag, vil de tiltak som foreslås vil på kort sikt øke behovet for utgifter til helsetjenester.

Virkningene på lang sikt er vanskeligere å forutsi.
Enkle analyser gir imidlertid ikke indikasjoner på at utgiftene på lang sikt vil bli lavere som følge av de foreslåtte tiltak eller grep som er betegnelsen i stortingsmeldingen.

• Les saken i Fri Fagbevegelse ved å klikke her eller på overskriften

søndag 14. mars 2010

Vil kjempe for akutt- og fødetilbudet


RINGERIKES BLAD Buskerud Arbeiderparti krever at sykehusene i Ringerike og Kongsberg består som fullverdige lokalsykehus med akutt- og fødetilbud.

I helgen holdt fylkeslaget årsmøte på Kongsberg. Sykehustilbudet og omstilling av industrien var to av ringerikssakene som ble diskutert.

Sykehus
Arbeiderpartiet vedtok en uttalelse der de er kritiske til Vestre Vikens håndtering av saken der fødeavdelingen på Kongsberg sykehus ble stengt. Dels mener partiet at Vestre Viken var for trege til å reagere på avvik som ble avdekket gjennom tilsyn. Dels mener det at helseforetaket stiller for strenge krav til bemanning for å opprettholde fødeavdelinger. Partiet mener dette kan føre til en sniknedlegging av fødetilbudet på Kongsberg, men også true tilbudet på Ringerike.

- Vi krever at Kongsberg og Ringerike sykehus består som fullverdige lokalsykehus med akutt- og fødetilbud, vedtok de i uttalelsen.


• Les hele saken i Ringerikes blad ved å klikke her eller på overskriften

Pressekonferanse om Samhandlingsreformen


FAGFORBUNDET Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) inviterer til pressekonferanse om samhandlingsreformen, mandag 15. mars.

På pressekonferansen blir en ny forskningsrapport med ny innsikt i helsevesenet presentert. Forskningsrapporten er skrevet av professor Bjarne Jenssen (Høgskolen i Hedmark), professor Stein Østre (Høgskolen i Hedmark) og Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet.

Pressekonferansen vil ta opp følgende spørsmål og tema:
• Samhandlingsreformen – dødsstøtet for lokalsykehusene?
• Får vi en ny reform på sviktende grunnlag?
• Svært misvisende tallgrunnlag ligger til grunn for samhandlingsreformen (St. meld. Nr 47 2008-2009)

Pressekonferansen arrangeres mandag 15. mars, i Kommunenes Hus (Haakon VIIs gt. 9, Vika) i Oslo, på møterommet Hålogaland. Pressekonferansen starter kl. 11:00.

Referansegruppa for forskningsrapporten til Jenssen, Østre og Hagen har bestått av dr. med. Kjell Maartmann-Moe, fastlege, spes. i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, eldreoverlege Terese Folgerø (Tromsø), overlege og spesialist i psykiatri Olaf Bakke (Arendal), koordinator Bente Øien Hauge (Lærdal), sekretariatsleder Steinar A. Miland (Rjukan) og styreleder i Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus, Turid Opedal (Rjukan).

Kontaktpersoner: Turid Opedal (mobilnr.: 93 22 84 40) og Steinar A. Miland (mobilnr.: 40 24 50 85)

• Les pressemeldingen på Fagforbundets sider ved å klikke her eller på overskriften
• Klikk her for å se nettsidene til Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus - KIL

lørdag 13. mars 2010

Uttale frå Selje Eldreråd og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne, 13. mars 2010

Til høyringsgrunnlaget for modellar for Helse Førde vil fellesmøtet av” Selje Eldreråd” og ”Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne" peike på at eit sjukehus utan senger Ikkje er noko sjukehus.

Fellesmøtet av ”Selje Eldreråd” og ”Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne" forlangar at staten løyver dei nødvendige midlar slik at Helse Førde kan oppretthalde sjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid som fullverdige sjukehus med fødeavdeling og akuttberedskap, samt oppretthalde sjukehuset i Førde.

Midt-Norge: Helseministeren vil utrede Lundavang


ROMSDAL BUDSTIKKE Statsråden vil vurdere både fortsatt sjukehusdrift på Lundavang - og et fellessjukehus.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har i dag gitt tilbakemelding til Helse Midt-Norge RHF om nye Molde sjukehus

Her ber hun om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sjukehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sjukehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal.

I tillegg ber helseministeren om at "det foreliggende konseptet for nye Molde sjukehus tilpasses samhandlingsreformens grunnintensjon om at flere skal behandles utenfor sjukehus og de forutsetningene om endringer i funksjons- og oppgavefordelingen som er lagt til grunn i helseregionens egen strategiprosess".

- Dette innebærer at det ikke er tatt endelig stilling til noen av alternativene, sier helseministeren.

Strøm-Erichsen lister opp hvorfor hun vil ha mer utredning av nye Molde sjukehus:

"Dimensjonering:
Det nye sjukehuset er planlagt for å møte en framtidig sterk økning i antall eldre. Det er lagt opp til en vekst både når det gjelder arealstandarder og kapasitet. Slik jeg vurderer det, er ikke intensjonene i samhandlingsreformen godt nok ivaretatt i konseptplanene. Samhandlingsreformen har som målsetting at en større andel av befolkningen skal få et godt helsetilbud utenfor sjukehus, og jeg vil be Helse Midt-Norge vurdere dimensjoneringen av sjukehuset ut fra dette perspektivet.

Funksjons- og oppgavefordeling:
De konseptplaner for Nye Molde sjukehus som ble sendt departementet i juni i fjor, er planlagt med bakgrunn i eksisterende funksjons- og oppgavefordeling i helseforetaket og har ikke tatt opp i seg det arbeidet som nå er satt i gang tilknyttet Strategi 2020 og en nylig utarbeidet rapport fra SINTEF-Helse. Både rapporten fra SINTEF og Helse Midt-Norges utkast til Strategi 2020 legger til grunn endringer i funksjon- og oppgavefordeling mellom sjukehusene i Helse Nordmøre og Romsdal. Jeg ber derfor om at foreliggende konseptplaner tilpasses det strategiarbeidet som nå pågår i helseforetaket i Nordmøre og Romsdal.

Økonomisk bæreevne:
Helse Midt-Norge har satt i gang et arbeid med oppgave- og funksjonsfordeling mellom sjukehusene i Nordmøre og Romsdal for å kunne klare å bringe helseforetaket i økonomisk balanse. Jeg ber om at Helse Midt-Norge utarbeider analyser som viser økonomisk bæreevne for det nye sjukehuset basert på dette arbeidet.

Faglig forsvarlig:
Jeg er svært opptatt av at befolkningen i Nordmøre og Romsdal skal få et kvalitativt godt helsetilbud. Tilgang på høyt kvalifisert fagpersonell vil i framtida være en knapphetsfaktor. Det er da viktig å etablere enheter som har et befolkningsgrunnlag som gjør det mulig å etablere kompetente fagmiljøer. Jeg kan ikke se at konseptrapporten basert på dagens oppgavefordeling mellom de to sjukehusene gir tilstrekkelig sikkerhet for at det på sikt vil være mulig å opprettholde nok kvalifisert personell på begge sjukehusene. Jeg ber derfor om en nærmere utredning av denne problemstillingen."

Helseministeren viser til at det kreves minst to alternativer i konseptfasen. Hun ber derfor om at man utreder både videreføring av drift i dagens lokaler og et felles sjukehus i Nordmøre og Romsdal.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Romsdals Budstikke

tirsdag 9. mars 2010

Intern strid i regjeringa


NRK SOGN OG FJORDANE Intern strid i regjeringa om ein kan leggje ned sjukehusa i Lærdal og Eid

> – Å gjere eit lokalsjukehus om til eit distriktsmedisinsk senter er det same som å avvikle det som sjukehus og gje det ein heilt ny funksjon. Eg vil betrakte det som eit brot på Soria Moria-erklæringa, seier Geir-Ketil Hansen (SV) i helse- og omsorgskomiteen.

LES OGSÅ: - Eg er fortørna over forslaget

Både Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slår fast at omlegginga i Helse Førde vil vere eit brot på Soria Moria II. Men Arbeiderpartiet meiner omlegginga vil vere i tråd med regjeringsfråsegna.

– Ei god løysing
Det er altså full strid i regjeringa om ein kan legge ned lokalsjukehusa i Lærdal og Eid og gjere dei om til lokalmedisinske senter.

LES OGSÅ: - Helse Førde bryt med Soria Moria
LES OGSÅ: Slik reagerte ordførarane

– Det vil bli ei god løysing for både folk og samfunn dersom ein satsar i Førde i tillegg til å lage robuste distriktsmedisinske senter, seier Tore Hagebakken (Ap), andre nestleiar i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Så dette vil ikkje vere eit brot på Soria Moria?
– Nei, dersom det har eit omfang og eit innhald som gjer at det framstår som eit godt tilbod innanfor spesialisthelsetenesta, så meiner eg det ikkje er eit brot. Det aller viktigaste er god pasientbehandling, og eg meiner at modellen som er presentert vil fungere godt, svarar Hagebakken.

LES OGSÅ: Intern strid i Senterpartiet

Det verkar som om Arbeidarpartiet står åleine i regjeringa i denne saka. Før helga sa nemleg generalsekretær Knut M. Olsen (Sp) at Helse Førde sitt forslag om å omgjere dei to lokalsjukehusa til lokalmedisinske senter er eit brot på regjeringsfråsegna.

– Etter mi meining er ikkje forslaget i tråd med Soria Moria. Den seier at vi ikkje skal legge ned lokalsjukehus. I tillegg skal vi ha nærleik til føde- og akuttilbod, sa Olsen.

Kritisk til endring
Styret i Helse Førde foreslo fredag å leggje ned lokalsjukehusa i Lærdal og Eid og gjere dei om til lokalmedisinske senter.
Dette inneber mellom anna at fødeavdelingane og akuttberedskapen i Lærdal og Eid blir lagt ned og at det ikkje lenger blir sengepostar ved dei to sjukehusa.

Geir-Ketil Hansen i SV meiner dette er å legge ned dei to sjukehusa.
– Eit lokalmedisinsk senter kan på ingen måte definerast som eit sjukehus. For at det kan skje, må minimum akuttberedskap, medisinsk avdeling og kirurgi vere på plass. Dette er basisfunksjonar for eit sjukehus, seier Hansen.

LES OGSÅ: Mykje ros frå statsråden
– Eg er generelt kritisk til at ein rundt om kring i helseføretaka gjer struktuelle omfang som i dette tilfellet, før vi har behandla nasjonal helseplan, seier Hansen.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

mandag 8. mars 2010

Demonstrasjon for Aker tirsdag 23. mars kl. 14-14.30

På Facebook ligger det ute informasjon om en planlagt demonstrasjon for Aker sykehus.
Dato: 23. mars 2010
Tid: 14:00 - 14:30
Stad: Einar Gerhardsens plass, Oslo


Arrangørene skriver videre:
17. februar er allerede blitt døpt "den svarte onsdagen". Dette var dagen da styret i Oslo universitetssykehus vedtok å legge ned Aker. Bare Fagforbundets ene styrerepresentant stemte mot dette.

Men tiden som er gått etter 17.2 har til fulle vist at dette vedtaket ikke kan bli stående. Bygningene som skal huse Akers pasienter og ansatte på Ullevål, viser seg å være kondemnable. Ahus må gjenåpne Stensby sykehus for muligens å klare å ta over - og fylkeslegen krever at prosessen stanses av hensyn til pasientene. Når det nå framkommer at etableringen av Oslo universitetssykehus mangler 10 milliarder i investeringsmidler, bør det være klart for alle: Dette gignatiske helse-eksperimentet må stanses.

Et styrevedtak er ikke hellig. Det kan omgjøres, eller det kan overprøves. Det bør skje med Aker-vedtaket. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har hittil sagt at hun ikke vil gjøre noe, og at hun har tillit til at tilbudet blir ivaretatt. Men hun kan ikke vri seg unna å snakke med byens befolkning. Og tirsdag 23. mars møter hun bystyrets sentrale politikere, som i likhet med alle oss andre føler seg lurt: Hva var vitsen med høringsrunden, der bystyret sa klart nei til nedleggelse, dersom det ikke får noen praktiske konsekvenser for de arrogante helsebyråkratene - verken i Oslo universitetssykehus, eller i Helse Sør-Øst?

Vi kan forsikre: Kampen for Aker er ikke over. Mange mener tvert om at det er nå den for alvor begynner. Man kjører bare ikke over 40.000 underskrivere, en samlet Groruddal og folkevalgte fra alle partiene i landets hovedstad. Våren 2010 vil bli en het Aker-vår!

Programmet for demonstrasjonen er ikke klart. Det som er sikkert, er at det vil bli mobilisert i mange ulike leire, og at oppslutningen fra lag, foreninger og enkeltpersoner vil øke framover. Følg derfor med på denne siden for nærmere informasjon.

Vårt krav er full sykehusdrift ved Aker. Møt opp og støtt oss i kampen mot nedleggelse av Aker Sykehus.

PS: Ta kontakt med arrangørene via denne siden, eller ved å ringe 917 24 293 dersom du har spørsmål, eller kan melde om tilsutning fra DIN organisasjon.

Egen seksjon for Aker sykehus i Oslos 8. mars-tog, start kl. 18

VIKTIG MELDING!!

Vi samles bak parolen: AKER SYKEHUS- HELE GRORUDDALENS LOKAL SYKEHUS på Youngstorget kl 18 mandag 8. mars- Den internasjonale kvinnedagen.

Møt opp kvinne- og mannesterke!!!

Dramatiske konsekvenser


NRK ØSTLANDSSENDINGEN En risikoanalyse viser at Oslo og Akershus kan bli rammet av lengre sykehuskøer og dårligere behandlingskapasitet når store pasientgrupper tvangsflyttes fra Aker sykehus til sykehuset Ahus.

Ahus har selv gjort analysen sammen med Oslo Universitetssykehus, som Aker er en del av.

Fra 01. januar 2011 får Ahus ansvaret for 160.000 nye pasienter fra Follo og bydel Alna, som neste skritt i nedleggelsen av Aker sykehus. Da vil Ahus på Lørenskog være lokalsykehus for Romerike minus Nes, hele Follo og Groruddalen unntatt bydel Bjerke.

En risikoanalyse som NRK Østlandssendingen har fått tilgang til tegner et svært dystert bilde av sykehushverdagen for mer enn 450.000 innbyggere i Oslo og Akershus.

Forsvarlig
Slik sykehusene selv vurderer situasjonen ti måneder før overføringen, er det stor sannsynlighet for lengre ventelister, lengre ventetid og redusert kapasitet i behandlingen.

- Disse risikoanalysene lager vi primært for å være kritiske til oss selv. Poenget med analysen er at vi går igjennom og ser hvilke tiltak vi skal gjennomføre, sier utviklingsdirektør ved Ahus, Stig Grydeland.

Ved å vurdere utviklingen i risikobildet, regner Grydeland med å kunne sette inn tiltak som gjør at det er forsvarlig å ta inn de nye pasientene fra nyttår.

Utsettelse - ingen katastrofe?
Ifølge analysen er det også stor sannsynlighet for at den ønskede økonomiske gevinsten ved overføringen uteblir og at fremdriftsplanen sprekker.

Mange vil garantert hevde at en utsettelse ikke er noen katastrofe. Stig Grydeland er opptatt av tidsplanen blir fulgt.
- Vi har et byggeprosjekt som går parallelt med dette, og ferdigstillelsen av bygningsmassen på Ahus vil være klar til 01. januar. For å få til en effektiv drift er det svært viktig at vi tar den i bruk, sier Grydeland.


• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

søndag 7. mars 2010

Uttale frå Senterpartiet Sogn og Fjordane: Sjukehus for framtida


Uttale frå årsmøtet til Senterpartiet Sogn og Fjordane, vedteke 5. og 6. mars 2010:

SJUKEHUS FOR FRAMTIDA

Senterpartiet i Sogn og Fjordane meiner dagens sjukehusstrid er skadeleg for fylket både på kort og lang sikt. Ein slik strid skapar unødig splid mellom kommunar, folk og regionar og gjer at innbyggjarane føler seg usikre og utrygge. Årsmøtet i Sogn og Fjordane Senterparti er uroa over utviklinga for sjukehusa i fylket, og kan ikkje godta ei utvikling som er i strid med Soria Moria II.

Forslag om nedlegging og svekking av fødeavdelingar, ambulansetenester og andre desentraliserte høgkvalitetstilbod på tvers av politisk vilje og lokal styring, syner etter vår meining at det trengs ei snarleg evaluering av føretaksmodellen og finansieringssystemet for spesialisthelsetenesta.

Senterpartiet i Sogn og Fjordane meiner:
• at vi skal ha fullverdige lokalsjukehus med akuttberedskap og fødetilbod for å sikre trygg, sikker og rask hjelp.
• at ambulansetenesta skal vere god med høge faglege krav til dei tilsette, og den skal vere tilgjengeleg i heile fylket.
• at vi skal ha eit sterkt sentralsjukehus som bidreg til å ha eit godt fagmiljø i heile fylket, og som er ei drivkraft for rekruttering og kompetanseutvikling til beste for alle sjukehusa i fylket - der alle sjukehusa dreg nytte av kvarandre sin kompetanse.
• at Helse Førde må gjennomføre ei funksjonsfordeling mellom sjukehusa som gjev eit best mogleg tilbod, og gjev eit sterkt fagmiljø ved kvart enkelt sjukehus
• at for å oppretthalde tilbodet på sjukehusa må dei økonomiske rammevilkåra vere på plass.

Les uttalen på Sogn og Fjordane Senterparti sine sider ved å klikke her eller på overskrifta.

torsdag 4. mars 2010

Fjordabladet: Det handlar om tillit


LEIAR I FJORDABLADET, 3. MARS 2010: Spørsmålet om Jon Bolstad sin leiarstil er samansett og svært alvorleg.

Bråket i Helse Førde starta ikkje den dagen Jon Bolstad vart tilsett som administrerande direktør, det vart berre forsterka. Kvifor det var bråk også før Bolstad si tid, veit dei fleste mykje om. Kvifor støynivået vart høgare etter at han kom, bør ein ha eit nyansert syn på. Fleire av dei sakene som no rullar gjennom eteren, og som Nrk Sogn og Fjordane skal ha ros for at dei køyrer, er berre ein del av eit større og langt meir samansett problem. Eit problem som vi er i tvil om at styret med styreleiar Clara Øberg i spissen heilt ut forstår og er i stand til å takle.

Det er ingen tvil om at personalsakene og den pågåande debatten rundt Jon Bolstad sin leiarstil, og hans måte å takle sine eigne tilsette på er svært viktig. Så viktig at det trengst ei heilt anna haldning til desse spørsmåla enn å berre avfeie dei som vikarierande saker for å reise ein annan debatt. Ein debatt om funksjonsdeling mellom sjukehusa i fylket.
Dette er ein simpel måte å avfeie eit stort problem på. Mange av sakene som no kjem fram i ny drakt i Nrk Sogn og Fjordane, er vel kjende for administrasjonen og styret. Det er også slik at saker som ikkje har funne si løysing, kjem opp til ei løysing har funne stad. Sagt på ein annan og meir presis måte, så tyder det på at styret har vore kjent med sakene men har valt å feie dei under teppet i påvente at dei skal forsvinne av seg sjølv. Så har ikkje skjedd. Styret har ikkje gjort jobben sin, og sit difor tilbake med eit problem som også må få følgjer for styret sjølv.

Tilbake til utgangspunktet og påstanden om at støynivået har auka i Jon Bolstad si «regjeringstid». Det første store grepet Jon Bolstad gjorde som administrerande direktør var å «omorganisere» heile helseføretaket. Ein gjekk bort frå at kvart sjukehus hadde sin eigen direktør, og at kvart sjukehus hadde sitt eige budsjett å halde seg til. Fram til Bolstad si tid hadde denne organiseringa fungert godt for sjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid. Det store problemet var pengesluket i Førde. Gjennom å organisere heile helseføretaket i klinikkar, på tvers av institusjonane, greidde ein å få fokuset bort frå det verkeleg problemet. Det ein fekk i tillegg var eit nytt organisatorisk problem, der kommandolinene vart uklare og fragmenterte. Der stort sett berre tilsette ved sjukehuset i Førde vart inkluderte i prosessane. Der ein fekk A og B-tilsette.

Denne organiseringa førte også til at ein fekk ein ny og annan debatt. Spørsmålet om kostnadene med tre lokalsjukehus. Konklusjonen er langt på veg trekt. Noko skal bort og nedbygginga av lokalsjukehusa har allereie starta. Dette vert gjort utan gode prosessar, der synspunkt frå fagpersonalet ved dei ulike institusjonane ikkje blir tatt på alvor. Mest alle sakene som no kjem fram om Bolstad sin leiarstil har tilknyting til fagleg usemje rundt desse spørsmåla. Det handlar om vener og fiendar. Venen er samde med sjefen – dei andre er fiendar. Det illustrerer at problemet om leiarstil er langt meir samansett og alvorleg enn vanvittige møbelkjøp, nokre sinte telefonar på kveldstid og ei rekkje «inn på teppet»- saker. Det kan ikkje styret sitte å sjå på utan å gjere noko. Det handlar altså om meir enn tilsette sin tillit til sjefen. Det handlar også om befolkninga sin tillit til styret!

• Les leiaren i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Listhaug: Krever å få tilbake Aker sykehus


NRK ØSTLANDSSENDINGEN – Oslo kommune bør få bygningsmassen tilbake. Den ble i sin tid overdratt til Helse Øst uten at kommunen fikk en krone. Det var vi som eide bygningene opprinnelig, derfor bør vi få dem tilbake når det ikke skal drives sykehus der lenger, sier Listhaug.

Hun viser til avtalen fra 2002 som lister opp hvilke eiendommer som ble overdratt fra Oslo kommune til den nye sykehuseieren. Også da var det snakk om å legge ned Aker, den gang til fordel for et nytt Follo-sykehus.

– Rett og rimelig
Oslo kommune hadde i den forbindelse en særmerknad - altså et synspunkt som Helsedepartementet ikke var enig i - om Aker.

Kravet var at eiendommen skulle tilbakeføres dersom Aker ble lagt ned uten at det ble bygget et nytt sykehus til erstatning i Oslo kommune.

Nå overføres de fleste pasientene ikke til Follo, men til Ahus i Lørenskog, og kravet er aktualisert.
– Når regjeringen nå bryter Soria Moria erklæringen og legger ned et sykehus, er det bare rett og rimelig av vi får tilbake eiendommen som var vår, sier helsebyråden.

Verdt nærmere én milliard
Et salg av Aker-eiendommen skal etter planen være med på å finansiere omstillingen innenfor Oslo Universitetssykehus.

Hadrian Eiendom har anslått tomteverdien til mellom 900 millioner og én milliard kroner.

Men Sylvi Listhaug har tenkt å beholde tomta i kommunens eie.
– Vi skal nå begynne med en samhandlingsreform. Det vil være ypperlig å opprette nye tiltak på Aker. En kan også tenke seg at deler av området kan brukes til sykehjem. Det er mange spennende ting vi kan bruke Aker sykehus til, sier Listhaug.

– Griper saken i feil ende
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen, synes en krangel om eiendomsretten er å gripe saken i feil ende.
Han tolker imidlertid Listhaugs ønske om fortsatt helsetjenester på Aker positivt og konstaterer at stat og kommune ikke er så uenige.
– Jeg er glad for at Oslo kommune kommer på banen for å diskutere framtida til Aker. Jeg opplever at det er første gang de kommer oss ordentlig i møte i den sammenhengen, sier Ingebrigtsen.

– Så dette kravet om tilbakeføring av eiendomsretten er egentlig et blindspor i forhold til fremtiden for Aker?
– Oslos innbyggere får ikke et bedre helsetilbud gjennom at vi politikere krangler om prisen på et bygg, sier han.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften