søndag 29. april 2012

Lofoten: 1. mai for føden


LOFOTPOSTEN.NO  Rødt og SV i Vågan inviterer til et 1. mai-tog der en av parolene er fullverdig fødeavdeling i Lofoten. 
– Nå er det snart 1. mai og jeg håper det blir en stor, flott og verdig dag, sier Gunnar Aarstein for Rødt og arrangementskomiteen.
Årets 1. mai-tog i Vågan skal ha to store hovedsaker.
– Vi har kravet om en fullverdig fødeavdeling i Lofoten også har vi kravet om ingen oljeboring i Lofoten og Senja, sier Aarstein.
I tillegg til disse er det også krav om lovfestet rett til heltid, parolen om å heve beleiringen av Gaza og boikotte Israel samt en parole om å styrke kommuneøkonomien.
– Vi ønsker mange folk bak de ulike parolene, sier Aarstein. I tillegg har arrangørene invitert fødeaksjonen i Lofoten som skal holde appell på torget.
Også Gunvald Lindset fra Rødt Nordland og sykehusaksjonen på Helgeland samt Odd Arne Sandberg (SV) skal snakke til folket 1. mai.
– Det blir en liten appell fra Amnesty til slutt, sier Aarstein. Hele arrangementet starter med underholdning på torget.
I år skal Anna Kajander synge.

• Les saken på Lofotpostens nettsider ved å klikke her

lørdag 28. april 2012

Glemte Harstad - må sommerstenge føden


HARSTAD TIDENDE  Bakgrunnen for at fødeavdelingen ved UNN Harstad må stenge i juli, er en forglemmelse.
Hanne CS Iversen er styremedlem i UNN. Hun opplyste kommunestyret i Harstad om at sykehusledelsens sterke fokus på å skaffe kvalifisert personell til fødeavdelingen i Narvik og Kvinneklinikken i Tromsø er årsaken til stengingen. Fødeavdelingen i Harstad har nemlig vært så veldrevet gjennom mange år at den er blitt glemt.
For sent oppdaget ledelsen at det ikke var nok mange gynekologer til å holde sommeråpent i Harstad.
Hanne CS Iversen opplyste at dersom ledelsen hadde kjent til problemene for tre-fire måneder siden, kunne fødeavdelingen trolig holdt åpent hele sommeren.
I en pressemelding som UNN sendte ut 18. april var argumentasjonen en annen.
– Dessverre har UNN, til tross for intensive søk i hele Norden, ikke greid å skaffe nødvendig antall kompetente vikarer for de faste gynekologene til sommerferieavviklingen i 2012. UNN må derfor holde fødeavdelingen ved UNN Harstad stengt i fire uker til sommeren, het det.
30 til 40 fødende kvinner vil i denne perioden få et fødetilbud i Tromsø, Narvik eller ved fødestuen i Lenvik.

• Les saken i Harstad Tidende på nett ved å klikke HER

fredag 27. april 2012

Lev Vel - Rødts plan for et solidarisk helse-Norge


FRA TIDSSKRIFTET RØDTS HJEMMESIDER   
Vi har nå over ti år med sjukehuskamp bak oss etter Stolten­bergs sjukehusreform fra 2001. 
Reformen flytta makt fra de folkevalgte organa til høytlønna byråkrater i helseforetaka. 
Etter reformen er sjukehusa styrt på samme måte som private aksjeselskap med økonomisk overskudd som mål.

Rødt ber om innspill: 
Velferdspolitisk utvalg i Rødt ber om kommentarer og tilbakemeldinger til Versjon 1.0 av dette heftet. 
Medlemmer av utvalget deltar gjerne på møter. 
Seinere vil vi lage en Versjon 2.0. Da håper vi å komme et steg vi­ dere med å beskrive gode alternativ for organiseringa og finansieringa av sjukehusa. Vi mener Norge trenger en ny sjukehuslov.
Heftet kan kjøpes i vår butikk for kr. 50,-

• Les saken og bestill heftet på tidsskriftet Rødts sider ved å klikke HER

onsdag 25. april 2012

Lofoten: Fødselsomsorgen 10 år tilbake i tid - planlegger konferanse 7. juni

LOFOTPOSTEN 18. APRIL 2012  

Verre for gravide i Lofoten 

Lege Erik Martinsen mener kvaliteten på fødetilbudet er satt flere tiår tilbake i tid. Dermed kan han ikke gå til fastlegene og si at det har blitt bedre.

– Det å reise til Stokmarknes for føde er det jeg får mest reaksjoner på fra fastlegene. Hvordan dette skal gi et bedre og tryggere tilbud, det må sykehuset ta inn over seg henger ikke på greip. Dette er en klar tilbakegang på tilbudet til lofotkvinnene, sier fastlege og praksiskonsulent, Erik Martinsen.

Overrasket

Ordningen kom overraskende på legene. Sist uke ble de like overrasket over at kvinnene som er valgt ut til føde på en fødeavdeling, skal reise og bo på sykehotellet på Stokmarknes i god tid før termin.

I RESO-møtet mandag (Regionalt samarbeidsorgan Lofoten) viste Martinsen til problemer med å «markedsføre» tilbudet.

– Hvis jeg skal si at dette er det beste tilbudet til kvinnene kan jeg like godt si opp. For det er ikke troverdig, sier han.

Administrerende direktør i Nordlandssykehuset HF, Paul Martin Strand, skjønner ikke resonnementet. Det kom fram i det samme møtet.

– Å si at det er tryggere å fly med ambulansefly til Bodø enn å vente i Vesterålen på fødsel. Da skjønner jeg ikke hvor du er, sa han i møtet.

Martinsen holder på sitt.

– Kan du dokumentere at det er høyere risiko på dem som blir fløyet?, spurte han – uten å få noe klart svar. 


– Må dokumentere 

Martinsen viser også til kvinnenes psykiske helse, familieforhold og øvrig påkjenning ved å reise «i god tid før termin» til Stokmarknes. 

– Enten må Nordlandssykehuset dokumentere at ordningen (forsterket fødestue red.anm.) har vært faglig uholdbar, eller så må dere dokumentere at det er faglig forsvarlig å sende dem, sier han. Martinsen sender også et spark til  fagekspertisen som hentes inn for å jobbe fram nye løsninger.

– Det er utrolig hvordan faglige vurderinger passer så godt til deres egen arbeidsplass, som kommer styrket ut, sier han og mer enn antyder at det nok var stortingspolitikerne fra Narvik som berget tilbudet i hjembyen sin. Fastlege ved Bøstad legekontor på Vestvågøy, Harald Sivertsen, mener det samme.

– Dette er politikk. Det er en fordeling av helsegoder som de forsøker å gjøre om til noe faglig, sier han, og viser til at det ikke er en eneste fatal hendelse på Gravdal i årene det var forsterket fødestue.



– Vent til riene starter
Sammen med kollega og fastlege Elin Gjerstad går han nå ut og sier at gravide bare skal vente hjemme til riene starter.

– Vi har sjekket og gjort litt research. Konklusjonen er at vi har et like godt tilbud på Gravdal, som pa Stokmarknes. Vi har de samme fagfolkene på jobb til enhver tid, sier han. Det betyr gynekolog og et operasjonsteam .

– Stokmarknes er også avhengig av fly til Bodø ved komplikasjoner, sier han.

– Mener dere at dette er et forsvarlig råd?

– Ja, det mener vi. Det er mer forsvarlig enn transportfødsler, sier Sivertsen. Kravet fra legene er foreløpig opprettholdelsen av et forsterket tilbud.

– Jeg har snakket med fastlegene i Vågan. Alle fastlegene i Lofoten støtter opprettholdelsen av tilbudet som var og går inn for en forsterket enhet med operasjonsteam og akuttberedskap. Det er jo dette vi har. Hva er det de tuller med, spør han.

Som Lofotposten har skrevet tidligere, tok sykehuset på Gravdal tidligere imot rundt 60-70 prosent av alle fødende i Lofoten. Det antas det at kun 40 prosent vil føde der i år. Dette etter at det først i høst, så tidligere i vinter, ble strammet inn på hvilke forhold som gjør at gravide blir sendt til enten fødeavdelingen på Stokmarknes eller kvinneklinikken i Bodø.


FAKTA
■ Januar 2011 vedtas det nye nasjonale kvalitetskrav for fød-selsomsorgen i Norge.

■ I mars samme år vedtar Helse Nord RHF at Lofoten legges ned som forsterket fødestue. Jordmorstyrt fødestue med strengere utvelgelse av hvor gravide skal føde innføres. 1. oktober innføres akuttberedskap.

■ Februar 2012. Gravide sendes Stokmarknes for å føde.


KJØP DENNE ARTIKKELEN I LOFOTPOSTEN 18. APRIL 2012 FRA WWW.BUYANDREAD.COM (VELG ARKIV OG SÅ DATO)

Helse Nord bruker 500.000 på California-tur


FREMOVER  16 representanter fra Helse Nord reiser til California. Det koster en halv million kroner.
61 representanter fra hele verden er akkurat nå på et seminar i San Francisco om helsearbeid. Av disse er hele 16 fra Helse Nord. I tillegg er tre deltakere fra andre steder i Norge påmeldt. Til sammenligning sender Storbritannia og Canada åtte deltakere hver. Finland sender fire, og India én.
Delegatene skal lære hvordan helsevesenet i California fungerer. Meningen med reisen er blant annet å lære om pasientmedvirkning og ulike typer samarbeid. Seminaret varer fra 22. til 25. april.
Samtidig som til sammen 19 nordmenn er i San Francisco, skjæres det kraftig ned på antall sengeplasser ved Tana distriktspsykiatrisk senter. Ordfører Frank Ingilæ (Ap) stiller seg undrende til Helse Nords prioriteringer.
– 16 deltakere virker ekstremt råflott. Og hva i all verden skal vi lære av helsevesenet i USA??Det er jo helt på trynet, sier Ingilæ til Finnmarken.
Mye penger
Helse Nord betaler til sammen nærmere 500. 000 kroner for reise, opphold og deltakeravgift. Administrerende direktør i Helse Nord Lars H. Vorland forsvarer investeringen.
– En halv million er alltid mye penger, men sett i sammenheng med årlige utgifter på 13,5 milliarder er det ikke så mye, sier Vorland, som selv er i San Francisco.
Seminaret arrangeres av Kaiser Permanente (KP) – et nonprofit helsesystem kjent for gode løsninger innen IKT?og finansiering. Vorland sier Helse Nord over fire år skal bruke 600 millioner kroner på et nytt IKT-system. Systemet baseres på samme tankegang som KP bruker.
Lite å lære
Helse Nord vurderer også å endre sin modell for fordeling av inntekter til helseforetakene, slik KP har gjort.
– Systemet vi har i dag, belønner aktivitet på en måte som ikke alltid ganger de sykeste. Vi mener det KP har gjort er særlig relevant her i Nord, sier Vorland til Finnmarken.
KP måler kvalitet helt ned på klikknivå. Vorland håper Helse Nord kan hente lærdom fra denne organiseringen. Han lister opp flere konkrete ting representantene fra Nord-Norge skal se på.
– En av fire deltakere på seminaret er fra Helse Nord. Hvorfor sender dere så mange?
– Direktører og fagsjefer i de enkelte foretak skal lede utviklingen både i de enkelte foretak og regionen samlet. Vi ønsker at de samme ideer skal ligge til grunn, svarer Vorland.
Med Vorland på reisen er blant andre Hans Petter Fundingsrud, direktør i Helse Finnmark, og medisinsk fagsjef Harald Sunde.
I et åpent brev beskriver Vorland hvordan USA mangler et likt, universelt helsesystem finansiert av skattekroner.
– Slik sett er det lite å lære av systemet deres. Samtidig er USA langt framme på områder som organisering og IKT, skriver Vorland.

• Les saken på avisen Fremovers sider ved å klikke HER

tirsdag 24. april 2012

Førde-sjukepleiarar kan få jobbar ved Nordfjord sjukehus


NRK SOGN OG FJORDANE   Dersom Nordfjord sjukehus, i samband med Framtidas lokalsjukehus, får fleire nye poliklinikkar, vil ein måtte hente sjukepleiarar frå Førde sentralsjukehus.

– Dei polikliniske aktivitetane på Nordfjordeid vil jo først og fremst bli drivne av fagfolk og legar og sjukepleiarar som er tilsette ved Sentralsjukehuset, seier prosjektleiar Odd Søreide.
Det er planlagt ei rekkje nye poliklinikkar ved Nordfjord sjukehus i samband med prosjekt Framtidas lokalsjukehus.
Odd Søreide
PROSJEKTLEIAR: Odd Søreide.
Mellom anna er tilbod innan øyre-nase-hals, nevrologi, ortopedi, kirurgi og eldremedisin på trappene.

50 mill. til utvikling av nye tilbod

– Dette er polikliniske tenester som vi trur og meiner og kan dokumentere at folk har bruk for, seier Søreide.
Som kompensasjon for at Nordfjord sjukehus har mista fleire sentrale pasienttilbod, er det sett av 75 millionar i statlege middel til prosjektet «Framtidas lokalsjukehus».
25 av desse millionane skal gå til drift av rusposten, resten til å utvikle eksisterande og opprette nye sjukehustilbod på Nordfjordeid.

Meiner det er nye opplysningar

Men at fagfolk som skal drive poliklinikkane må hentast frå Førde, er tillitsvald for pleiarane ved Nordfjord sjukehus, Oddlaug Lyslo, svært kritisk til.
– Det var veldig mange som reagerte på det. Dette er heilt nye opplysningar i forhold til det vi har fått lovnader om, seier Lyslov.
Ho er klar på at det er pleiarar frå Nordfjord som må prioriterast til jobbane ved dei nye poliklinikkane som skal opnast på Nordfjordeid.

Kallar det lovnadsbrot

At poliklinikkane skal fyllast opp av pleiarar frå Førde, er brot på alle lovnader, seier Lyslo.
– Det tykkjer eg ikkje er rimeleg i det heile tatt, seier Lyslo.
– Men viss det manglar pleiarar og kompetanse på Nordfjordeid, er det ikkje då forståeleg at det vert nytta folk frå Førde?
– Nei, det er ikkje forståeleg i og med at mandatet legg så sterke føringar som det gjer, seier Lyslo.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke HER

Overlege mener barna ofres i Oslo-fusjonen



DAGSAVISEN OM OSLOSYKEHUSENE 23. APRIL: Oppsplittingen av Barnesenteret ved Ullevål kan i verste fall føre til at barn dør fordi de ikke får rask nok hjelp, mener overlege Rolf Lindemann.
Overlege Rolf Lindemann (70) har vært nyfødtlege i 40 år, hvorav 33 på Ullevål sykehus. I 2009 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for innsatsen innen nyfødtmedisin. I påsken gikk han av med pensjon. Nå bryter han «munnkurven» han mener de ansatte har fått i forbindelse med sammenslåingen av Oslo-sykehusene, og advarer mot en prosess han mener rammer de minste og svakeste.
- Sykehuset ber om lojalitet - prosessen er igangsatt og vi må være lojale mot den. Men jeg syns man bør ha mulighet til å ytre sine meninger, sier overlegen.
Han mener faglige hensyn overses av hensyn til fusjonsprosessen - og at barn vil bli ofre for omorganiseringen.
Varsler katastrofe
- Jeg mener vi vil oppleve en katastrofe: I verste fall at et barn kan dø fordi det ikke får tidsnok hjelp, sier Lindemann.
Han sikter til flyttingen av funksjoner fra Barnesenteret på Ullevål til Rikshospitalet:
Barnekirurgi og flere andre støttefunksjoner på barneavdelingen ved Ullevål er alt flyttet - tjenester som kan være helt avgjørende når et barn fødes med uventet alvorlig sykdom.
- Ullevål har fortsatt landets største fødeavdeling, med over 7000 fødsler i året. Som regel vil man finne ut om en risiko på forhånd, slik at de barna kan fødes på Rikshospitalet. Men det vil skje at det fødes et alvorlig sykt barn uventet. Nyfødte med alvorlige tilstander som vi har hatt et tilbud til her, vil da måtte flyttes, og transporten er en risiko i seg selv for et alvorlig sykt barn, fastslår overlegen.
Han mener argumentet om at fødetilbud i andre deler av landet takler disse utfordringene ikke holder.
- Det skjer allerede at barn som fødes i distriktene med behov for livreddende hjelp dør eller får alvorlige skader under transport til annet sykehus. Jeg tror det vil skje i Oslo også, for eksempel under transport, sier han.
- Vi kan ikke sammenligne oss med andre byer. Vi har bygget opp en kompetanse, et tilbud og et fagmiljø som er veldig bra. Hvorfor skal vi gå tilbake og godta noe som er dårligere?
- Dårligere tilbud
Den erfarne nyfødtlegen mener Oslo-familier har fått et mye dårligere tilbud som følge av fusjonen. I fjor ble grensene trukket på nytt for sykehusene i regionen, og en del av pasientgrunnlaget til Ullevål flyttet til Akershus universitetssykehus (Ahus) og sykehusene i Vestre Viken. I den forbindelse ble det kuttet på Ullevål. Kombinert med at funksjoner flyttes, mener Lindemann tilbudet er alvorlig forringet.
- Det ble klart sagt i forkant at prosessen ikke skulle gå ut over noen; barna ble lovet samme service og trygghet som før. Det er etter mitt syn ikke overholdt. Man har et puslespill hvor man flytter brikker før brettet er lagt, sier han, med henvisning til at den nødvendige bygningsmassen ennå ikke er endelig på plass på Rikshospitalet.
Enig i fusjonsmålet
- Barnekirurgi, hjerte, kreft, blodsykdommer og en del barnenevrologi er allerede flyttet. Mange barn har kompliserte diagnoser. Da er det en trygghet å ha alle ting på ett sted.
- Men nå skal jo alt samles på Rikshospitalet?
- Intensjonene bak sammenslåingen er logiske. Man vil spare penger, og det er ineffektivt å kjøre parallelt med to like tilbud. Men jeg mener at skal man flytte noe, må man flytte alt; også hele fødeavdelingen. Det er det ikke plass til på Rikshospitalet i dag, og de to sykehusene er i dag så store at de kan fungere parallelt - og i noen situasjoner er det greit å ha en «ventil», å kunne spille på hverandre.
- OUS-ledelsen har reagert på at ansatte lufter sine frustrasjoner i mediene i stedet for tjenestevei?
- Vi går tjenestevei. Ingenting skjer. Lederne er igjen forpliktet til å være lojale mot de som sitter ett nivå opp. Det skjønner man jo, men jeg skulle ønske de av og til kunne basere seg på faget og si at dette ikke er forsvarlig.
- Mener du det er uforsvarlig drift i OUS i dag?
- Slik som det nå gjøres, med en nedbemanning samtidig som man flytter funksjoner, gir det et definitivt dårligere tilbud til pasienter som hører til Ullevål.
ingrid.hvidsten@dagsavisen.no

Avviser kritikken

Klinikksjef Terje Rootwelt ved Kvinne- og barnklinikken ved OUS mener pasientene er helt trygge i omstillingen.
– For et drøyt år siden overførte vi ansvaret for 35–45 prosent av vårt sykehusområde til Ahus og Vestre Viken. Driften må tilpasses det, sier Rootwelt.
Han avviser Rolf Lindemanns påstand om at barn kan dø fordi de må flyttes i en nødssituasjon.
– Det er ingen planer om å legge ned nyfødtintensiven på Ullevål. Det må være nyfødtintensivavdeling der det er en stor fødeavdeling, sier han.
Rootwelt opplyser at nyfødt misdannelseskirurgi er samlet på Rikshospitalet, slik at en nyfødt som trenger komplisert kirurgi på grunn av en uventet misdannelse må flyttes.
– Det kan skje på en forsvarlig måte, for det er høyt kompetente nyfødtleger til stede på Ullevål. Der det påvist misdannelser hos barnet før fødselen blir kvinnen forløst på Rikshospitalet. På de nyfødte på Ullevål som har behov for operasjon som en følge av sykdom som oppstår i nyfødtperioden vil de aller fleste bli operert på Ullevål som før, sier Rootwelt.
– Vi mener dette er trygt på samme måte som for nyfødte fra andre sykehus uten nyfødtkirurgi. Dette vil dreie seg om et meget lite antall nyfødte. Nyfødtkirurgi er en spesialisert virksomhet og all erfaring med spesialisert kirurgi tilsier at det er viktig å samle virksomheten, sier Rootwelt, som vedgår at omstillingen er tung.

– Har dere vurdert risikoen ved flytting av nyfødte?
– Ting er utfordrende i fasen vi er i nå. Vi prøver å holde en god dialog med de ansatte. Det er viktig å få fram at vi er enige om målet.
– Hovedkritikken er nettopp at man har satt i gang en prosess før man har plass på Rikshospitalet til å fullføre?
– Det er en overordnet og forståelig kritikk. Faktum er at en del pasienter og leger er flyttet til Ahus og Vestre Viken, og vi må tilpasse oss det.
– Lindemann peker på at man flytter tjenester for alvorlig syke barn uten å flytte fødsler. Er det et problem?
– Det pågår en vurdering av lokalisering av barnekirurgi og barneintensiv. Det overordnede målet vårt er å samle alle tjenester for barn etter nyfødtperioden på Rikshospitalet.
– Får ansatte ved OUS beskjed om å være lojale og ikke snakke offentlig om prosessen? 
– Nei. Jeg tenker at antallet oppslag om denne prosessen bekrefter det.
• LES SAKEN I DAGSAVISEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

Om boka "På helsa løs"

INNLEGG 

AV LEGE GISLE ROKSUND 
OM BOKA "PÅ HELSA LØS"

GJENGITT I AVISA VARDEN TIRSDAG 17. APRIL:

Jeg leste en ganske fersk bok om økonomifokuset i norske sykehus her om dagen. «På helsa løs» heter den, skrevet av en tidligere allmennlege, Eli Berg. Boka tar utgangspunkt i planlegging og etablering av det nye storsykehuset i Akershus, Ahus, hvor hun selv har arbeidet. Men den har perspektiver langt utover dette sykehuset.

Boka beskriver på en nydelig måte hva som skjer med ansatte og deres muligheter for å utøve faglig godt arbeid når hovedfokus er effektivitet og kostnader, og all planlegging av bygningsmasse og logistikk hentes fra tradisjonell bedriftstenkning som produksjon (pasientbehandling), vareleveranse (helsehjelp til pasienter), ordrereserver (ventelister), resultatenheter (avdelinger), produksjonsbedrift (behandlingsinstitusjon), produksjonsmål (planer) osv osv.

Boka er en ramsalt kritikk av det som en gang skulle bli «et av de mest moderne, driftseffektive og pasientfokuserte sykehusene i Nord-Europa...». Planleggerne har blant annet glemt det helt fundamentale ved helsetjenesten: rom for de gode møter mellom leger/sykepleiere og pasientene, enn si fokus på faglig kvalitet og faglig videreutvikling hvor rom for fortrolige samtaler, tilbaketrekning til konsentrert, uforstyrret arbeid, for ro og refleksjon er helt nødvendig. Planleggingen preges av New Public Management som jeg skrev om her i Varden 29. mars, hvor ledelsens behov for kontroll langt overgår forståelsen for og grunnlaget for faglig utvikling. Det representerer et tankesett som har mistillit som en grunnleggende forutsetning.

Det pågående kaos med omorganisering av Oslo-sykehusene, er et ytterligere, men likevel grotesk eksempel på hvordan man av rent økonomiske hensyn river opp faglige miljøer og skalter og valter med ansatte, flytter funksjoner i hytt og vær, og hvor pasientene selvfølgelig til slutt får et langt dårligere tilbud enn man hadde før. Alt fordi man tror det er penger å spare.

Hva betyr det at en sengepost skal drives kostnadseffektivt og innenfor fastsatte budsjettrammer? Hva menes med ansvarlighet, mener man økonomisk ansvarlighet eller faglig ansvarlighet?

Helsetjenestens kjerneoppgave er å diagnostisere og behandle syke og mulig syke mennesker. Det helt sentrale i dette arbeidet er møtene mellom den enkelte pasient og lege eller andre helsearbeidere. Slike møter med pasientene må baseres på gjensidig tillit. Gode møter forutsetter tillit. Organiseringen av helsetjenesten må derfor tuftes på tillit og ikke mistillit.

Politikere, ledelse og administrasjon har til oppgave sammen med dem som utøver faget, å skape grunnlag og rammevilkår for slik nødvendig tillit. Dette aspektet forsvinner lett i kampen om den økonomiske bunnlinjen.

Gisle Roksund

• Les innlegget i Vardens nettutgave ved å klikke HER

Ett sykehus for Hedmark og Oppland? Sykehus for hvem?


Leserinnlegg fra Rødt Lillehammer, i Lillehammer Byavis 19. april:


GD melder at både Oppland AP og fylkestinget sannsynligvis vil gå for at det blir kun ett sykehus for Hedmark og Oppland.
På møte arrangert av Lillehammer Sp her om dagen presenterte Sykehuset Innlandet høringsdokumentet «Strategisk fokus 2025». Fra salen, inkludert fra faglig hold, kom det fram flere argumenter for at det er altfor tidlig å konkludere denne saken ennå.

Formelt sett sier også Sykehuset Innlandet at det er mye utredningsarbeid som gjenstår før en konklusjon kan trekkes. Samtidig har visst direktøren i et følgebrev til høringsdokumentet allerede konkludert, selv før deler av utredningsarbeidet er påbegynt. Dette er da en svært spesiell måte å invitere til høring på, er det ikke?
Det er for eksempel ikke gjennomført noen utredning om hva det vil bety for begge fylkene våre å ha ett felles sykehus på Biri eller Moelv. Sykehuset vil ha kanskje 5000 ansatte, som skal bo hvor? Som skal pendle fra Gjøvik, Hamar og Lillehammer? Skal det bygges en ny by i Moelv eller på Biri? Skal det lages egne pendlertog på nye dobbeltspora jernbaner fra alle tre Mjøsbyene, samt Elverum? Skal de ansatte kjøre buss eller bil? Hva skal skje med Kongsvinger og Tynset sine sykehustilbud? Hva vil de samfunnsmessige konsekvensene bli? Hva vil de miljømessige konsekvensene bli?
Alle er enige om at det skal være pasientenes tilbud som skal stå i fokus. Sykehuset Innlandet sier at pasientene er tilhengere av ett felles sykehus. Hvordan vet de det? Noen brukerorganisasjoners aktive medlemmer, som egentlig kun representerer seg sjøl, sies å støtte storsykehuset. Men er vi ikke alle brukere, før eller siden? Hvordan kan ett sentralt sykehus være bedre for hele Hedmark og Oppland enn flere mer lokale tilbud? Hvordan kan det lønne seg for samfunnet å transportere nesten alle pasientene mange mil heller enn at svært mange har tilbudet i sitt nærmiljø? I dag behandler Sykehuset Innlandet omkring 80 % av pasientene sine sjøl,- resten sendes til andre spesialsykehus i Oslo, Bergen eller andre steder. Hvordan vil dette kunne utvikle seg framover med stadig flere IT-muligheter, fjerndiagnostisering og kommunikasjon mellom behandlingsmiljøene? Vil stadig flere pasienter kunne behandles lokalt?
Ledelsene i Sykehuset Innlandet, Helseregion SørØst og Helsedepartementet skal ta avgjørelsen kanskje allerede i juni. Utrederne sier at det ikke skal være økonomi som styrer beslutningene.
Spørsmålet vi alle må stille oss er hvordan det er mulig uten samfunnsregnskap og konsekvensutredninger å påstå at sentralisering er det beste.
Hva tjener pasientene, - som er oss alle?
Her som i de fleste saker er det lurt å stille spørsmålet: Best for hvem?

Turid Thomassen og Øyvin Aamodt
Rødt Lillehammer



• Les hele innlegget på Rødts nettsider ved å klikke HER