mandag 26. mai 2014

NARVIK: Sykehuslegene tar opp kampen for sykehuset i Narvik

AVISEN FREMOVER, 23. MAI 2014


Det er sjelden kost, når 28 sykehusleger signerer brev til UNN-ledelsen i sin kamp for sykehuset.

«Man kan ikke slanke en Belsen-fange i det uendelige», påpeker en samlet legestand på UNN Narvik, til ledelsen i Tromsø.

Spontanaksjon

Leserinnlegget, som presenteres i dagens Fremover, er også ment som en advarsel til politikere og til folk flest om hva som venter, dersom strupingen av institusjonen i Narvik får fortsette.
Brevet ble forfattet etter et møte i forrige uke, der leger samlet seg spontant etter at et notat fra klinikksjef Artur Revhaug ble kjent.
Der beskrives en framtid der UNN Narvik framstår som et «minisykehus» for Ofoten, mens Harstad blir hovedsykehus for Ofoten og Sør-Troms.
Særlig Revhaugs beskrivelser av fødetilbudet – med en robust fødeavdeling i Harstad og et «behovstilpasset føde- og barseltilbud i Narvik» – har fått legene til å reagere.

Utfordret

Fra kommuneledelsen er sykehusledelsen i UNN utfordret om å kommentere utspillet fra Revhaug.
Foreløpig har det vært resultatløst.
I går var Fremover i kontakt med UNN for å få kommentarer fra direktør Tor Ingebrigtsen både om situasjonen etter «Revhaug-notatet», og det at alle sykehuslegene nå har forfattet et opprop for UNN Narvik.
Tilbakemeldingen var at Ingebrigtsen vil avvente hva legene uttaler i dagens leserinnlegg, før han kan kommentere situasjonen.

Håper på dialog

Tillitsvalgt for legene ved sykehuset, David Nystad, sier at han ikke ønsker å spekulere noe om hvorfor ledelsen ikke har ytret seg i etterkant av Revhaugs notat og legenes spontane engasjement, og om hvorvidt det kan tolkes som at klinikksjefen har støtte for sitt syn også i andre deler av sykehuset.
– Men jeg håper at vi kan komme i dialog med ledelsen. Det er viktig at både politikere og folk flest blir klar over situasjonen, sier han.
Legene er nøye med å påpeke at sykehuset i Narvik – etter forholdene – fungerer godt, og de beskriver det som nesten bemerkelsesverdig hva de får til.
– Men dersom ytterligere nedskjæringer blir aktuelle, vil sykehuset være nærmere stupet enn noen gang, ifølge legene.
Deres poeng er at sykehuset er så lavt bemannet at driften blir lite rasjonell og dermed uøkonomisk.
Driften av UNN Narvik blir dermed unødig kostbar, hevder de, og mener en naturlig konsekvens av det vil være en flukt av spesialister, vanskelig å rekruttere nye, og at institusjonen som såkalt fullverdig sykehus, legges ned.

Slankes til døde

– Det er to måter å legge ned et sykehus på. Enten kan helsemyndighetene beslutte en nedleggelse, noe som er problematisk fordi det er en sikker kilde til spetakkel. Eller så kan man utarme sykehuset med små budsjetter, og samtidig – i det stille – plukke bort funksjoner. Etter en tid vil sykehuset havarere av seg selv. Det er dette vi frykter og det er dette vi advarer mot, skriver legene.
«De generelle driftsproblemene vil til slutt sette kroken på døra for det vi kan kalle et sykehus. Verken styreleder eller direktør kan med troverdighet fortsette å tilbakevise våre argumenter. Man kan ikke slanke en Belsenfange i det uendelige.», oppsummerer legene.
Derfor ber de heller om at bemanningen blir justert opp slik at kapasiteten som sykehuset vitterlig representerer, kan utnyttes, og beskriver nøyaktige mål for hvor mange overleger de mener bør være ansatt ved sykehuset, og det samme hvor mange assistentleger – eller LIS-leger som det heter i dag – som bør være tilsatt for å få et funksjonelt sykehus, og de avslutter:
– Dette er noe som angår alle i Narvik og nabokommunene.

• LES SAKEN I FREMOVER VED Å KLIKKE HER

torsdag 8. mai 2014

NY RAPPORT: – Små sykehus er like gode som de store


AVISEN AGDER 6. MAI 2014

Små lokalsykehus driver like billig og produserer like gode helsetjenester som de store på de tjenester de ivaretar, viser gjennomgang av forskning og helsedata på området i Norge.

Sentralisering av sykehus og nedleggelse av mindre lokalsykehus kan ikke begrunnes verken faglig eller økonomisk, viser fersk rapport.
 
Halvparten av Norges lokalsykehus er truet av nedleggelse eller betydelig reduksjon fra dagens helsetilbud. En fersk rapport utarbeidet av Høgskolen i Hedmark finner ingen sammenheng mellom de påståtte årsakene til nedleggelsene, sett opp mot eksisterende forskning på området.
 Rapporten dokumenterer en omfattende gjennomgang av forskning på helsefag, helseøkonomi og statistikk fra myndighetene. Resultatene viser at nedleggelsene ikke kan begrunnes verken faglig eller økonomisk.
 Kommunenes interesseforeningen for lokalsykehus (KIL) har bestilt rapporten, som viser sammenhengen mellom størrelsen på sykehuset og parametere som liggetid, risiko for død, reinnleggelse, pasienttilfredshet, økonomi, etterfølgende livskvalitet etc.
 - Det er gode og dårlige sykehus både blant de store og de små. På enkelte områder viser det seg at de minste sykehusene leverer bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store. Rapporten viser at det er andre forhold enn størrelse og beliggenhet som avgjør hvor gode sykehusene er, sier Bjarne Jensen som har ledet arbeidet bak rapporten.
 
Misvisende analyser
Kommunenes interesseforeningen for lokalsykehus reagerer sterkt på at helseforetakene nå er i gang med å legge ned flere lokalsykehus, uten å demonstrere faglig grunnlag.
 - Noe av det mest alvorlige rapporten avdekker er at utredningene og planene ikke inneholder fakta som belyser økonomiske fordeler eller kvalitetsgevinster, og de tar ikke utgangspunkt befolkningens behov for sykehustjenester. Flere av de avgjørende premissene er direkte feil, til dels basert på misvisende analyser og til dels basert på tro som ikke har dekning i faktisk kunnskap, sier lederen av KIL, Bjørn Sverre Birkeland.
 
Rapporten presenterer tall som viser at omtrent halvparten av norske lokalsykehus er planlagt eller har allerede gjennomført kraftig nedbygging:
  • Nord-Norge: fra 10 - 5/7 sykehus
  • Midt-Norge: fra 9 – 4/5 sykehus
  • Vest-Norge: fra 10 – 5 sykehus
  • Sør-Øst Norge: fra 28 - 10 sykehus
Syv av disse er allerede nedlagt. Om de resterende nedleggelsene eller reduksjoner i tilbud blir realisert avhenger om det aksepteres politisk.
 
Legger ned i Telemark
Først ut er sykehusene i Telemark. 20. mai skal styret i Sykehuset Telemark HF behandle en Utviklingsplan for helseforetaket, som er en avviklingsplan for Kragerø og Rjukan sykehus, når det gjelder døgnsenger og akuttberedskap. Dette gjøres uten at det er framlagt god nok dokumentasjon av konsekvensene medisinskfaglig, samfunnsmessig og/eller beredskapsmessig.
 
Sykehuset Telemark HF legger også opp til at helseforetaket skal innføre en ny faglig standard, som er høyere enn i andre regionale foretak, som blant annet LIS-lege på aktivvakt i stedet for turnuslege (med overlege i bakvakt), og bløtdelskirurg tilstede når det skal utføres ortopediske operasjoner. Dette før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger, som nettopp skal sette den faglige standarden for hele landet, og ikke bare for et helseforetak.
Sviktende grunnlag  Rapportens hovedkonklusjoner kritiserer følgende premisser som er lagt til grunn for omstruktureringen av det norske helsevesenet:
  • «Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn sammenlignbare land, og resultatene står ikke i forhold til ressursinnsatsen.» Rapporten dokumenterer at dette er feil, og at forestillingen baserer seg på en mistolkning av eksisterende statistiske data. Den dokumenterer videre at ressursutviklingen til sykehustjenester i Norge ligger på bunn i Europa.
  • «Med flere eldre vil vi ikke makte å finansiere helsetjenestene og skaffe nok personell til helsesektoren etter 2030 uten disse reformer.» Rapporten dokumenterer at dette feil, og at departement og forvaltning ikke har evnet eller villet bearbeide/tolke tall og framskrivninger på en faglig korrekt måte.
  • «Norge har et overforbruk av sykehustjenester» Rapporten dokumenterer at dette ikke er basert på faktisk viten, og at en spesialistgrupp Helse- og omsorgsdepartementet selv satte ned i 2011 konkluderte med det motsatte: At det ikke er dokumentert overforbruk av sykehustjenester hos eldre, men tvert imot et underforbruk av spesialisthelsetjeneste hos skrøpelige eldre ved innleggelse i sykehus. Det finnes faktisk ingen dokumentasjon på at unødvendige innleggelser er et systemproblem i norske sykehus.
  • «Samfunnet kan spare store ressurser på redusert liggetid i sykehusene særlig ved at utskrivningsklare pasienter overføres raskere til kommunene.» Rapporten dokumenterer at dette utfra en total samfunnsøkonomisk betraktning er feil, og at tiltakene i samhandlingsreformen vil medføre helsemessige og økonomiske tap.
  • «Deler av dagens sykehustjenester kan ivaretas mer effektivt i kommunehelsetjenestene gjennom såkalte lokalmedisinske sentra med døgntilbud, også i kommuner med kort vei til nærmeste sykehus.» Rapporten dokumenterer at påstanden mangler faglig belegg.
  • «Større sykehus leverer generelt sykehustjenester med bedre kvalitet og til lavere kostnader enn mindre sykehus» En slik sammenheng kan ikke påvises ut fra de kvalitetsindikatorer og tall som foreligger offentlig. Mindre sykehus kommer like godt ut som større sykehus (og på noen områder bedre) både med hensyn til behandlingskvalitet og på kostnader for de tjenester et lokalsykehus skal ivareta.
 
- 60-70 % av sykehusinnleggelsene kan skje ved lokalsykehusene. Det er definitivt rimeligst og på en del tjenester gir det også best faglig kvalitet, fordi tiden er en sterk faktor i behandlingsresultatet, for eksempel ved hjerneslag, sier Birkeland som advarer Regjeringen mot å sitte stille og se på at helseforetakenes styrer legger ned lokalsykehus uten grunn.

• LES DENNE - OG RELATERTE SAKER -  I AVISEN AGDER VED Å KLIKKE HER


.