fredag 30. september 2011

Det vanstyrte sykehus



INNLEGG I AFTENPOSTEN FREDAG 30. SEPTEMBER 2011 AV TORGEIR BRUUN WYLLER- professor i geriatri, Universitetet i Oslo, overlege, Oslo universitetssykehus

Offentlige sykehus av høy standard råtner på rot som følge av dårlig ledelse, sløsing med penger og vanskjøtsel av personalet.


Oslo universitetssykehus styrer mot sammenbrudd. Det har så vidt begynt å få merkbare konsekvenser for pasientene, og på lengre sikt vil det føre til en dramatisk svekkelse av behandlingstilbudet - med ringvirkninger for pasienter i hele landet. For de ansatte er tegnene tydelige. Fagmiljøer som var blant Europas ledende fragmenteres. Flotte medarbeidere yter ikke lenger optimalt for pasientene fordi frustrasjon og redsel for egen arbeidsplass tar for mye energi. En fryktkultur brer seg, der kritiske røster skremmes til taushet og ledere på alle nivåer selekteres ut fra vilje til å snakke sin nærmeste overordnede etter munnen. Papegøyokrati er et av de siste tilskuddene til Språkrådets ordliste. Ordet er skapt på grunnplanet i Oslo universitetssykehus, og betyr en organisasjon der ledere stereotypt gjentar meningsløse floskler og honnørord fra nivået over.

Svik

Siri Hatlen ble direktør fordi hun, i motsetning til kompetente konkurrenter, hevdet at hun kunne utføre sammenslåingen av fire svære sykehus uten ekstra investeringsmidler og uten at det skulle gå ut over pasientbehandlingen. Da hun innså at det var feil, tok hun konsekvensen og gikk. Det tjener henne til ære. Hennes nærmeste medarbeidere, de ni klinikklederne, har ikke stilt seg solidarisk bak sin sjef. I motsetning til Hatlen er de leger eller sykepleiere, og vi må tro at hennes avgjørelse om å fratre baserte seg på deres helsefaglige vurderinger. Likevel er de, tilsynelatende uten å rødme, klare til å tjene neste direktør og bevise at det de ikke fikk tilsammen med Hatlen likevel er mulig. Dette doble sviket - både mot sin tidligere sjef og mot sine fagkolleger - har passert påfallende ubemerket.

Mens statsråden og ledelsen i Helse Sør-Øst blir stadig mer patetiske i sine forsøk på å fortelle at de «har kontroll» og har en «god prosess», kan det være på sin plass å analysere medvirkende årsaker til det så vidt påbegynte havariet og dermed kanskje se muligheter for skadebegrensning. Årsaker må søkes dels på det ytre plan, i måten norske sykehus styres på, og dels på det indre, i sykehuset selv.

Det politiske ansvar

Av ytre faktorer er den viktigste at mange norske politikere synes å mene at en for stor andel av Norges rikdom brukes til livredning, lindring og trøst til syke mennesker. De synes med andre ord sykehusene får for mye penger; de vil heller bruke dem på andre formål, trolig på mer taleføre velgergrupper. Siden det er umulig for en politiker å forsvare et slikt standpunkt offentlig, enn si ta det politiske ansvaret for dets konsekvenser, har politikerne gjennom ordningen med helseforetak abdisert fra viljen til å styre sykehusene. Når behandlingstilbud forringes, kan de følgelig toe sine hender.

Derfor må også statsråden, når alarmklokkene ringer så høyt at hun ikke lenger kan overhøre dem, ha «hemmelige» møter med folk som kan gi mer pålitelig informasjon om tilstanden enn den skjønnmalingen som helseforetakets ledelse serverer. Formelt sett bryter hun saksbehandlingsreglene for å få kunnskap av åpenbar relevans for henne som politiker. Vil politikerne begynne å opptre som politikere igjen, ved å søke innflytelse over sykehusene?

Sløsing i sykehuset

Selv om sykehusets økonomiske rammer er for trange og de direkte utgiftene ved gigantfusjonen er grovt undervurdert, bør ikke sykehusets egen sløsing passere upåaktet. Et tresifret antall millioner ble sløst bort i et mislykket forsøk på å skaffe helsepersonellet et av deres viktigste arbeidsredskaper, et funksjonelt journalsystem. Så trakk man på skuldrene og kastet kortene. Ingen ting tyder på at de ansvarlige en gang er flaue.

Vi fått en uhemmet vekst i antall personer som ikke yter noe for pasientene, men som utvikler kontrollordninger, driver internfakturering, krever inn rapporter, flytter rundt på helsepersonellet og planlegger stadig nye endringer. Kjernen i dette er en grov mistro fra lederne overfor dem som utfører den daglige pasientbehandlingen. De må bli færre, de må arbeide raskere, de må få mindre hjelp (f.eks. i form av sekretærer), og fremfor alt må de kontrolleres stadig tettere. Slik kontroll koster - både direkte i form av lønn til kontrollørene, og indirekte i form av tapt arbeidsglede og ståpåvilje hos de kontrollerte.

Til tross for at iveren etter å detaljstyre er stor, finnes en paradoksal mangel på kontroll med det som faktisk skjer på grunnplanet. Når ledelsen forspiller sin legitimitet, blir det den sterkestes rett som gjelder i daglige avgjørelser. Godt fungerende fagmiljøer blir utmanøvrert av miljøer med mektigere venner, etablerte og geografisk samlede pasienttilbud blir splittet opp på ulike steder i klønete kompromissforsøk mellom rivaliserende småkonger, og kostbare vakt- og turnusordninger blir erstattet med ordninger som er enda mer kostbare fordi makt til å treffe avgjørelser ikke lenger er koblet med oversikt over avgjørelsenes konsekvenser.

Nyord

Flommen av nyord er symptomatisk: Der sykehuset før hadde én personalavdeling, har den nå fått HR-rådgivere («human resources») i hver eneste klinikk - i tillegg til den sentrale avdelingen. Innholdet er det samme, men da ordet ble nytt, ble én avdeling til ti. Redesign betyr akkurat det samme som omorganisering, og er minst like kostbart. Men mens det før var pauser mellom omorganiseringene, pågår redesign kontinuerlig. Følgelig flyter pengene, og stadig færre behandlingsopplegg får tid til å utvikles frem mot fullverdig standard før rammebetingelsene igjen blir endret. Og mens kvalitet i behandlingen tidligere var et ansvar for hver enkelt helsearbeider og hvert enkelt fagmiljø, har vi nå fått kvalitetsrådgivere som peprer helsepersonellet med rundskriv og meningsløse rapportkrav i den grad at kvaliteten på pasientbehandlingen åpenbart må bli skadelidende.

Kan noe gjøres?

Stor skade er allerede skjedd. Vi kan likevel ikke uten motstand akseptere at offentlige sykehus av høy standard - en av velferdsstatens bærebjelker - råtner på rot som følge av dårlig ledelse, sløsing med penger og vanskjøtsel av personalet. Mens vi venter på de nødvendige milliardene til budsjettsanering må sykehuset fundamenteres på nytt. Det gamle fundamentet heter ledelsesforankring, budsjettkontroll og styring. Det har sviktet. Det nye fundamentet må være de personalgruppene som utfører behandling, diagnostikk, forskning og omsorg. De må få det støtteapparatet rundt seg som de trenger. Resten er unødvendig.


• Les Wyllers innlegg i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 28. september 2011

Kongsberg: Vestre Viken-Wisløff vil fjerne føden og akuttkirurgien


LAAGENDALSPOSTEN 28. september 2011 (SAKEN OPPDATERES) I formiddag kom det mange i Kongsberg har fryktet – Vestre Viken-ledelsen vil legge ned Føden. I Kongsberg kjempes det videre for føden.

Dette kommer fram i strategidokumentene som administrerende direktør Nils Fr. Wisløff har lagt fram. Arbeidsgruppen som har vurdert fødetilbudet anbefaler at fødetilbudet for Drammen og Kongsberg samles i Drammen.


LES STRATEGIDOKUMENTET HER



Gruppen mener at dette vil «sikre flere pasienter et fødetilbud i tråd med nasjonale kvalitetskrav og bidra til et mer likeverdig fødetilbud til hele Vestre Vikens befolkning. Det vil også redusere bruk av ressurser til beredskap og konvertere hvilende vakttimer for leger til aktiv pasientbehandling. Den økte reiseavstanden for fødekvinnene som berøres er håndterbar.»


Det blir også foreslått at akutt kirurgisk behandling ved sykehusene i Kongsberg og Drammen skal samles i Drammen, mens planlagt operativ virksomhet fortsetter begge steder.

 "Utviklingen innen det kirurgiske fagfeltet vil gjøre det enda mer krevende å rekruttere fagfolk i tiden som kommer", heter det i forslaget. Nå skal disse anbefalingene ut på høring og det kommer til å bli en hard kamp for å beholde disse funksjonene.



Ordfører i Kongsberg, Vidar Lande, reagerer sterkt på beskjeden som nå kommer fra Vestre Viken.

 – Det er helt uholdbart å legge ned føden og akuttkirurgien. Vi vil kjempe hardt for at disse funksjonene skal bestå når saken nå kommer ut på høring, sier han.


LES OGSÅ: Laila Gustavsen (Ap): Garanterer for fødeavdelingen 



Kari Anne Sand (Sp) er ikke overrasket over signalene.

– Jeg er ikke overrasket, men det er svært dramatisk. Nå må vi bare forsøke alt vi kan å påvirke beslutningstakere på alle plan. Ikke minst er det viktig at hele kongsbergsamfunnet, næringslivet inkludert, står opp for at vi får beholde disse funksjonene. Men til slutt er det helseministeren som har den endelige avgjørelsen, sier Sand.



Vestre Vikens direktør, Nils Fredrik Wisløff har tidligere uttalt at det ikke finnes øremerkede midler til en operasjonsstue i Kongsberg. Men han snudde i saken og uttalte på foretakets hjemmesider tidligere i august at ortopedisk operasjonsstue på Kongsberg bør realiseres straks.



LES OGSÅ: Ny operasjonsstue i Kongsberg skal bygges omgående



• Les saken i Laagendalsposten på nett ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 27. september 2011

Foretakstillitsvalgt ved OUS: Sykehuset kollapser


Debattinnlegg i Dagens Næringsliv, tirsdag 27. september 2011 av Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus

Hverken sykehuset selv eller eier Helse Sør-Øst har mulighet til å redde dette prosjektet. Saken må opp i Stortinget snarest mulig, før de store delene av sykehuset som stadig er velfungerende påføres uopprettelige skader, skriver Aasmund Bredeli, tillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus.

Da helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen nylig skriftlig redegjorde for situasjonen i Oslo Universitetssykehus etter spørsmål fra Dagfinn Høybråten, villedet hun Stortinget om situasjonen. Oslo Universitetssykehus er et fusjonsprosjekt og et gigantsykehus i krise.

De mange kritiske innvendingene til prosjektet i høringsrundene ble [ikke, vår anm.] gjort til skamme. Siden den nye organisasjonsstrukturen sto på plass i januar 2010 har det meste gått galt.

Funksjonene ved de sammenslåtte sykehusene var vevet inn i de ulike sykehusenes daglige drift, og vitale deler i de komplekse behandlingsforløpene ble revet opp. Slik har det svekket behandlingstilbudet. Derved sviktet selve grunnideen i Oslo Universitetssykehus om faglige og økonomiske gevinster ved bedret samordning.

Bygningsmassen, spesielt på Ullevål og Radiumhospitalet, var i elendig stand med et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden ti milliarder. Virksomheten krevet betydelige nybygg for å erstatte gamle og falleferdige bygg, men også for å muliggjøre samling av virksomhet under felles tak. I en flyttefase var det også behov for ekstraareal som sykehuset ikke hadde, og selv mindre flytteprosjekt utløste kompliserte puslespill av øvrige flyttinger og betydelige investeringer for å kunne gjennomføres.

Parallelt mislyktes prosjektet som skulle danne selve grunnsteinen i det nye foretaket; kommunikasjon på tvers av lokalisasjonene i form av nye felles datasystemer.

Den ellers så iherdige Siri Hatlen trakk seg omsider i vår. Hatlens avgang gjorde det tydelig for alle at noe er alvorlig galt fatt. Utfordringene i den videre fusjonsprosessen virket uoverstigelige, og samtidig melder det seg nå tegn på alvorlige problemer i driften. Til tross for at sykehuset har overført pasienter til øvrige helseforetak, klarer ikke sykehuset å ta unna ventelistene som forutsatt. Utgiftene har forblitt høye mens inntektene faller.

Flere års neglisjering av driften har begynt å melde seg i form av fallende produktivitet og kvalitet. Økonomien, som har haltet over lengre tid, har raskt blitt dramatisk forverret og ledelsens handlingsmuligheter innsnevret. Pågående vitale investeringer i alle deler av virksomheten ble stanset og hele fusjonsprosjektet stoppet opp. Ledelsen rettet all oppmerksomhet mot å få kontroll med økonomien, men sykehusets gigantproporsjoner, helt mistilpassede organisasjon, og krevende uhensiktsmessig drift ved mange lokalisasjoner gjør dette til en helt umulig oppgave.

Dette er den sørgelige situasjonen i Oslo Universitetssykehus i dag. Norges, og ett av Europas største sykehus er i en dyp faglig, økonomisk og organisatorisk krise. Foretaket styrer mot ett økonomisk underskudd på en milliard kroner i år. Samtidig har sykehuset for dårlig behandlingskapasitet pa de fleste områder. Det er ingen utsikter til å bedre økonomien vesentlig på kort sikt uten samtidig å redusere behandlingskapasiteten i betydelig grad.

Verken sykehuset selv eller eier Helse Sør-Øst har mulighet til å redde dette prosjektet.

I dag er sykehuset nærmest satt under administrasjon. I et siste hektisk forsøk på å redde situasjonen har Helse Sør Øst pålagt direkte rapportering fra klinikknivå direkte til eier, og sykehusets øverste ledelse er derved satt på sidelinjen. Det har gått ut beskjed i store deler av virksomheten om at innleie og overtid skal stoppes uten helt særskilte tillatelser, og det skal umiddelbart iverksettes en omfattende nedbemanning.

Derved lammes store deler av virksomhetens daglige drift, produksjonen faller, inntektene bortfaller, korridorene fylles opp med pasienter som ikke blir operert og ventelistene øker.

Dette er ikke lenger alene Helse Sør Øst sitt problem. Fusjonsprosjektet ble igangsatt av Helse Sør Øst, men eier har ikke kraft til å redde situasjonen nå. Vi står foran kollaps av virksomheten i et sykehus som svarer til nesten 1/3 av den samlede spesialisthelsetjeneste. Sykehusets aktivitet er for en stor del helsetjenester til hele landet, 2/3 av behandlingen gis til pasienter fra lands- og regionsnivå. Sykehuset er også den største utdanningsinstitusjonen innen helsevesenet, og leverer mer enn halvdelen av den medisinske forskningen i landet.


Dette problemet vil uansett måtte finne sin løsning i Stortinget, og det bør skje snarest mulig, og før eier påfører de store delene av sykehuset som stadig er velfungerende uopprettelige skader.


• Les saken i papirutgaven av Dagens Næringsliv, tirsdag 27. september 2011. Pdf-utgaven av Dagens Næringsliv, og enkeltsider, kan kjøpes fra www.buyandread.com


lørdag 24. september 2011

Konserntillitsvalgt i Midt-Norge: Helseministeren roter det til


NRK TRØNDELAG Nyheten om at Oslo-sykehusene får 300 millioner kroner ekstra til nytt akuttmottak på Ullevål neste år viser seg å være feil.

Reaksjonene er kraftige og ordbruken egner seg ikke i media. Det er helt uttålelig hvis det er slik at bare Helse Sør-Øst får ekstra midler. Statsråden river da grunnlaget vekk for enhver omstilling i distriktene, sier konserntillitsvalgt i Helse Midt-Norge Sigmund Eidem til NRK.

Flere mente det var utilbørlig fordi Oslo universitetssykehus bruker langt mer enn de har og det bør ikke premieres. De bruker en million kroner for mye hver eneste dag.

– Må avklare

Men så viste det seg at saken slett ikke var som den ble oppfattet. De 300 millionene på neste års budsjett er tilsagn om lån, dog med gunstig rente og ikke ekstrapenger. Slett ikke.

– Helsedepartementet må nå sende ut en avklaring om dette, sier fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap).

– Det ville vært opprørende om det var slik.

Han reagerte selv kraftig da han hørte nyheten.

– Det er ikke snakk om ekstrabevilgning, men lån. Noe annet ville være helt feil.

Etter å ha sjekket saken slo Sandvik seg til ro,

Presentert som nyhet

At saken kan misforstås, er ikke så merkelig kanskje, for på pressekonferansen helseministeren og Helse Sør-Øst hadde etter et oppklaringsmøte om økonomien og omstillingene i Oslo, ble 300 millioner presentert som noe nytt som skal komme i statsbudsjettet.

– For 2012 foreslår vi 300 millioner til investeringer, nettopp for å lette på forholdene til de ansatte. Det er nødvendig med rehabilitering og det trengs et nytt akuttmottak på Ullevål. Det ønsker vi å bidra til, sa Strøm-Erichsen til NRK etter dagens møte med ledelsen i helseforetaket.

Investeringslån

På arbeiderpartiets nettsider er denne saken presentert i en artikkel om at regjeringa vil ha nye sykehusinvesteringer i Oslo for 1,5 milliard kroner. Dette vil muliggjøre blant annet nytt akuttbygg på Ullevål.

Men litt ned i artikkelen går det fram at dette ikke er nye millioner i form av bevilgninger, men at regjeringa i statsbudsjettet 2012 vil foreslå at Stortinget bidrar med finansiering av første fase av investeringene knyttet til gjennomføring av samlokaliseringstiltak til 1,5 milliarder kroner.

Staten vil bidra med til sammen 750 millioner kroner i lån til disse tiltakene. For 2012 foreslås det bevilget 300 millioner kroner. Dette er maksimalt av hva staten normalt bidrar med av investeringslån, og gis med gunstig rente.

• Les saken på NRK Trøndelags nettsider ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 21. september 2011

Oslo-sykehusene og Helse Sør-Øst: Når sprekker byllen?


NÅR SPREKKER BYLLEN?

Innlegg i Dagsavisens "NYE MENINGER" av Are Saastad, publisert 21. september 2011


Gigantskandalen Oslo universitetssykehus er en kjempemessig verkebyll som truer med å sprekke når som helst. At den ikke allerede er sprukket, er bare fordi det er så mange som vil bli truffet av gørra.

I Aftenposten i dag retter et stort antall ledende legetillitsvalgte en befriende bredside mot skandalen Oslo universitetssykehus (OUS). Budskapet er at den var vanvittig, ideen om å samle tre av Norges aller største sykehus til én, uten fem øre i omstillingsmidler - og i tillegg: Faktisk med en tro på at dette skulle kunne spare penger på sykehusdriften i Oslo.

Nå går innsparingskravene på helsa og pasientene løs.


Bente Mikkelsen firedoble skandale

Legene stiller - helt fortjent - administrende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst til ansvar for skandalen. Mikkelsen har lenge operert som de facto helseminster i Norge, og gjør åpenbart helt som hun vil.

Det er Mikkelsen som må tildeles den tvilsomme hovedæren for å ha klekket ut og gjennomført de fire mest vanvittige prosjektene som vi nå ser de grimme konsekvensene av:

Sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, vedtaket om den gigantiske utvidelsen av Ahus' opptaksområde, fusjonen av Riks- og Radiumhospitalet, Aker og Ullevål sykehus, og ikke minst: Nedleggelsen av Aker sykehus.

Hvert av disse vedtakene har i seg selv allerede medført uendlige belastninger på pasienter og ansatte.'Til sammen er disse beslutningene av en så omfattende og ødeleggende karakter at de truer med å bryte helsevesenet i Stor-Oslo i stumper og stykker, og derved legge feltet vidåpent for private kommersielle sykehusaktører.

Bente Mikkelsen har utvilsomt potensial til gå inn i historien som en av dem som personlig har gjort mest for å ødelegge vårt aller stolteste byggverk: Velferdsstaten Norge.


Tidenes ansvarsfraskrivelse?

For bare å ta det siste eksemplet: Mikkelsen burde selvfølgelig vært fjernet umiddelbart, da hun for to uker siden sa til Aftenposten at pasientene selv må ta ansvaret for å få den behandlingen de har krav på - en ansvarsfraskrivelse så grov at den sannsynligvis savner sidestykke.

Men - ingen ting skjer. For Bente Mikkelsen har mektige allierte, eller snarere; medskyldige. Disse befinner seg mange steder. Ramler Mikkelsen, kan også disse falle.

La oss begynne med Mikkelsens opplagte ryggdekning: Helse- og omsorgsdepartementet.


Departement med tette ører

Ulike helseministre har visst om og og godkjent utviklingen. Ikke minst de tre siste: Sylvia Brustad, Bjarne Haakon Hanssen og Anne-Grethe Strøm-Erichsen fra Arbeiderpartiet. Men for alle del, det er liten grunn til å frede f.eks Høyres stordriftskåte helseminister Ansgar Gabrielsen. De har alle etter tur båret det formelle hovedansvaret for både å ha støttet opp under den skadelige utviklingen, og systematisk oversett kritikerne.

I dag sender Strøm-Erichsen sin ivrige statssekretær Robin Kåss i mediene for på nytt å hamre inn det samme gamle budskapet: Innsparingene i OUS må tas, koste hva det koste vil. Oslo kan ikke få mer enn andre. Ikke et ord om departementets og ministerens systemansvar.

Statssekretærens oppgave er åpenbart å ha tette øreganger. For dette går helt til topps. Vi snakker stor prestisje på spill.


Jens' baby

Jens Stoltenberg var mannen som, sammen med daværende stabssjef på statsministerens kontor Jonas Gahr Støre og helseminister Tore Tønne fra Røkke-konsernet, klekket ut den reinspikka markedsliberalistiske sykehusreformen under Stolteberg 1-regjeringens hektiske, men svært destruktive periode.

Alt tyder på at Jens i dag gjør hva han kan for på forhindre et oppgjør med utslagene av den mislykkete reformen han presset gjennom i 2001. Som Arne Strand korrekt har bemerket, dette er "Jens' baby". Pappaen ser ut til å vokte misfosteret, nærmest med sitt liv.

Det er liten tvil om at det som nå skjer i Oslo, ikke kunne ha skjedd dersom Jens sa nei. Spørsmålet er: Er Jonas like unyansert?


Fagbevegelsen medansvarlig

Men like mye som å se til toppen, må vi titte nedover for å finne ivrige og viktig støttespillere til Bente Mikkelsens vanstyre.

Om fagbevegelsen hadde villet, og hadde de satt virkelig makt bak kravet, så hadde Mikkelsens tid for lengst vært over.

I stedet har store deler av fagbevegelsen selv interesse av å bevare status quo. Poenget er selvfølgelig at de sitter med et stort medansvar.

La oss starte i legenes egen fagforening.

Mange leger i OUS har etter hvert tort å ta bladet fra munnen og kritisere sykehusfusjonen i klare ordelag. Noe av det beste sto nylig på trykk i Dagens Næringsliv, og var formulert Steinar Solberg, en av overlegene som i dag går ut og krever endring. Overskriften på Solbergs debattinnlegg var "Skandalesykehuset ruller videre".

Derimot har OUS-legenes øverste tillitsvalgte, Aasmund Bredeli, som også sitter i styret i Oslo universitetssykehus, lenge vært en støttespiller til skandaleprosjektet, og delvis også en tilhenger av jernregimet til tidligere direktør Siri Hatlen. I likhet med samtlige andre styrerepresentanter stemte Bredeli nylig for de gigantiske stillingskuttene i 2012.

Mye tyder på at Bredeli, på tross av alt det sunne opprøret vi nå ser nedover i hans egne rekker, har fått streng beskjed fra Legeforeningen sentralt om ikke å rokke båten så den velter.


Gledelig opprør innenfra

Hittil har han også fulgt denne ordren. Bredelis meget klare uttalelser til mediene i dag tyder på at den mest systemlojale delen av Legeforeningen er i ferd med å miste sin kraft i OUS. Det er sannelig også å håpe!

Når det gjelder sykehusvesenets aller største fagforbund, Norsk sykepleierforbund, er det forstemmende lite å høre. De ledende sykepleiertillitsvalgte i OUS var også av de aller første til å innfinne seg med det nye regimet - til sterke protester fra grunnplanet, spesielt på Aker sykehus.

Ingenting tyder heller på noen tydelig snuprosess der i gården. Dette er ganske sikkert også i overensstemmelse med Sykepleierforbundets lite systemkritiske ledelse.


Fagforbundets svik

Det største sviket står etter min mening likevel LO og Fagforbundet for. Det er dette forbundet som på papiret har den aller klareste analysen av markedsliberalismen som styrer helse-Norge i dag. Det er samtidig også Fagforbundet som sitter nærmest den politiske ledelsen i landet, med den enorme påvirkningsmuligheten dette gir dem. Denne makten benyttes ikke.

Tvert om - de av forbundets tillitsvalgte som virkelig ønsker å slåss, motarbeides planmessig, mens de som holder seg i ro premieres med verv og fete styrehonorarer.

Fagforbundet har på få år utviklet seg fra et forbund i kamp og opposisjon på sykehusområdet, til det forbundet som mest ettertrykkelig sitter på helsedirektørenes fang. Fagforbundet preges kort sagt av av pamper, ikke kamper.

Tre personer bærer det største ansvaret for Fagforbundets ansvarsfraskrivelse i OUS: Fagforeningsbossen Bjørn Wølstad-Knudsen, lederen for koordineringsleddet i OUS, fylkesleder Mari Sanden og forbundsleder Jan Davidsen. Davidsen lot nylig uten protester Sanden og Wølstad-Knudsen sørge for at styret i OUS enstemmig vedtok å kutte 1000 årsverk i sykehuset neste år.

Hva slags mandat har disse tre til å falle sine egne medlemmer i ryggen på denne måten?


Men noen sier i fra

Et lyspunkt i denne mørke materien er - som vanlig - Fagforbundet Aker. Min gamle fagforening vedtok nylig å gå imot de samme kuttene som Wølstad-Knudsen stemte for, og nok en gang har fagforeningen påpekt hva slags sammenhenger dagens OUS-situasjon må ses i.

Og i dag representerer ikke minst de tøffe legene som fronter kampen mot helseforetakshelvetet på forsiden av Aftenposten et annet vesentlig lyspunkt.

Det er all grunn til å ønske dem lykke til. Det er vanskelig å vite akkurat hvor hardhudet monsteret er, men det er sannsynligvis nå bare et spørsmål om tid før verkebyllen vil sprekke, Mikkelsen må gå og OUS-fusjonen må legges død.

Når det skjer, gjelder det å ha stilt seg i en posisjon der man ikke får byllens innhold over seg.

Jeg avslutter med et lengre sitat fra Fagforbundet Akers utmerkete styrevedtak fra 14.9, og slutter meg helhjertet til innholdet:


"Hvorfor kan vi ikke godta kuttene? Fordi kuttene kommer som resultat av beslutninger Fagforbundet Aker hele tiden har vært imot: Sammenslåingen av Helse Sør og Øst, fusjonen av Oslo-sykehusene og nedleggelsen av Aker. Igjen er alt dette resultat av en styring hele Fagforbundet har vært steinharde motstandere av siden dag én: Sykehusreformen. Å stemme for kuttene nå, er å si at vi godtar styringen og de uhyrlige resultatene den har fått, og som kanskje får sine hittil aller mest groteske utslag i Oslo-området nå.

Den eneste konsekvente oppfølgingen av Fagforbundets landsmøtevedtatte sykehuspolitikk, er å gjøre alt som står i vår makt for å stanse denne prosessen - nå.

Det må altså stemmes mot alle kutt. Fusjonsprosessen må stanses, og kortene legges på nytt. Ingen må miste jobben, og dersom dette krever større budsjetter må de bevilges av dem som har fått oss opp i uføret: Storting og Regjering. Pasientene må ikke rammes.

I sin tur må hele sykehusreformen bort. Vi forventer at de rødgønne tar dette ansvaret, dersom de ønsker fortsatt tillit fra oss i fagbevegelsen. Tiden er overmoden for endring.

Endelig: Som fagforening er det vår plikt å slåss for medlemmene. Det gjør vi ikke ved å gi arbeidsgiver ryggdekning for vanstyret sitt. Å ikke stemme imot vil bli brukt mot oss når kampen for det enkelte medlem skal tas, for eksempel i rettssalen."

Amen.

• Les Are Saastads innlegg i Dagsavisens nettforum NYE MENINGER ved å klikke her eller på overskriften

søndag 18. september 2011

Vellykket fakkeltog i Moss

Et hundretalls mennesker hadde møtt opp for å delta i fakkeltoget i Moss søndag ettermiddag. Fengende kamprop og stor entusiasme preget toget gjennom handlegaten. Ved kirken var det korte appeller først ved Hilde Henriksen, initiativtaker og lokal aksjonsleder og så ved Bente Øien Hauge, koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene.







FAKKELTOG MOT NEDLEGGELSE AV AKUTTEN, MOSS SYKEHUS FØR KALNES ÅPNER !!


Det blir fakkeltog i Moss søndag 18. september kl. 17-18. Frammøte ved høyvekta i Moss.

Arrangementet er i protest mot at helseforetaket vil legge ned akutten ved Moss sykehus før det nye sykehuset på Kalnes åpner.

Vi oppfordrer alle som kan, til å møte fram!

• Klikk her eller på overskriften for å komme til hendelsen (eventen) på Facebook.

• Les om saken i Moss Avis ved å klikke her.

• Lokal Ap-politiker - som er medlem av styret i Sykehuset Østfold - forsvarer flyttingen, les om det i Moss Avis her.

fredag 16. september 2011

Løftebrudd: Akutt syke må til Fredrikstad


MOSS AVIS I mars i år ble det lovet at akuttmottaket i Moss skulle bli værende frem til Kalnes sykehus sto klart. Nå fremskyndes nedleggelsen.

Dermed vil 300.000 mennesker være avhengig av samme akuttmottak i Fredrikstad, fra og med 2012. Men allerede nå, før nedleggelsen, er Fredrikstad sykehus overbelastet.

Hvordan dette skal gå vet vi ikke. Jeg er redd det vil føre til flere dødsfall, sier legesekretær Hilde Henriksen.

Skremmende
Kommunikasjonsdirektør på Sykehuset Østfold, Anne Grethe Erlandsen, bekrefter nedleggelsen.
– Det stemmer at vi skal legge ned akuttmottaket i løpet av 2012, sier Erlandsen.

Men da Henriksen kontaktet direktøren, fikk hun beskjed om å ikke gå videre med det.
– Hun ville ikke at vi skulle skremme folket, men bestemmelsen om nedleggelse er det som skremmer. Dette kommer til å gå mer utover pasientene enn det gjør i dag, sier hun.

Evy-Janne Holtet jobber selv på legekontor, og vet hvordan situasjonen er.
– Vi sitter på mange skremmende historier. Vi opplever daglig at vi må vente flere timer på ambulanse, hvor pasientene er i store smerter, men at vi ikke sitter på kompetansen til å kunne hjelpe, sier Holtet.

Kvinnene har fått mer enn nok av nedleggelser og nedprioriteringer av helsevesenet.
– I 2007 mistet vi akuttkirurgi, vi kan ikke miste mottaket med akuttmedisin også.

Farlige situasjoner
Henriksen er redd folk ikke skjønner hvor alvorlig det er at akutten blir flyttet.
– Vanlig legevakt har ikke kompetanse for akutt medisin. Vi kan for eksempel ikke hjelpe pasienter med sterke allergiske reaksjoner med annet enn allergimedisin og adrenalin. Utover det må de bare sendes til Fredrikstad, og i slike tilfeller er tid et veldig kritisk element, sier Henriksen.

Rushproblemer
Også trafikken påpeker de to at vil bli et problem.
– Veinettet i Fredrikstad er ikke godt nok tilrettelagt. Ambulansene blir stående fast i rushtrafikken, som kan bli virkelig ille der borte, sier Henriksen og legger til at samme problemer ikke vil skje i Moss.
– Vi har lett ankomst fra E6, og går utenom kø.

Holtet er svært skuffet over situasjonen som hun ser på som svært dyster for samfunnet.
– Dette er endringer til det verre som tas over hodet på folk, sier hun.

Protesterer
Derfor ønsker de to, i tillegg til Eva Steen som selv har opplevd ventetid og kapasitetmangel på kroppen, å protestere mot nedleggelsen.
– Vi ønsker å komme i kontakt med personer som selv har opplevd problemene på kroppen. Deretter vil vi kalle inn til folkemøte, og få satt lys på saken vår, sier Henriksen.

Også en protestaksjon på facebook vil bli opprettet i løpet av helgen.
– Vi må ikke gi oss, sier hun.

• Les saken i Moss Avis ved å klikke her eller på overskriften

Kongsberg får gjennomslag for krav om stedlig ledelse!


LAAGENDALSPOSTEN Forslaget om stedlig direktør ble positivt mottatt på Kongsberg sykehus. Ansatte ønsker seg en leder som brenner for sykehuset og pasientene og har sin lojalitet til Kongsberg sykehus Nå håper både ansatte og andre sykehusforkjempere at dette betyr en ny giv.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene gratulerer Kongsberg med gjennomslag for kravet! I papirutgaven av Laagendalsposten, som du får kjøpt som pdf-fil gjennom www.buyandread.com, står det mer:

Forslaget om egen direktør ble mottatt både med glede og overraskelse ved Kongsberg sykehus.
– Jeg tror at dette vil være svært positivt for hele sykehuset. Men først og fremst for pasientene i området, sier aneste- sioverlege Gernot Ernst.

Ledere og tillitsvalgte ble informert i går formiddag om at administrerende direktør Nils Fr. Wisløff i samråd med styreleder Kristin Ørmen Johnsen foreslår at hver av de fire lokalsykehusene får sin egen direktør fra 1. januar 2012.

Store forventninger
På kirurgen 1 ble beskjeden om at sykehuset får sin egen direktør møtt med positive reaksjoner. Men likevel er det flere som vil vente med å slippe gleden virkelig løs.
– Det vil ha stor betydning hvem som får en slik direktørstilling, sier noen av de ansatte Laagendalsposten snakket med. De mener at en lokal direktør må ha sin lojalitet til Kongsberg sykehus.

– Hvilke kvalifikasjoner må en ny direktør ha?
– Det må være en person som brenner for sykehuset og vil sørge for at folk i Kongsberg skal ha det bra, sier Gernot Ernst og får bifall fra sykepleiere og hjelpepleiere.

Kort vei
Han tror at med det blir mye enklere å forholde seg til en leder som er til stede på sykehuset.
– Vi er et lite sykehus og da blir tjenesteveien kort mellom ansatte og direktør. Det kommer til å få stor betydning, sier han.
– Jeg tror også at dette vil bety at vi kan ha mye bedre sjanse til å rekruttere fagfolk til sykehuset.

Mange har æren
Gernot Ernst sier at det er mange som har æren for at ledelsen i Vestre Viken endelig har hørt på kravet om stedlig ledelse både fra ansatte, lokalbefolkning og politikere.
Han har selv vært svært aktiv både som ansatt og etter hvert SV-politiker.

– Men jeg er glad for at dette forslaget kom etter valget, slik at jeg ikke kunne bli beskyldt for å bruke dette som et stunt i valgkampen. For jeg har vært påpasselig med å skille rollene, sier han.

Sterkt krav
Fra de ansatte og deres tillitsvalgte ved sykehuset har det fra første stund kommet krav om stedlig ledelse.
I august rykket tillitsvalgte ved sykehuset ut med et leserbrev der de gjorde det klart at det er vanskelig å utvikle et totaltilbud ved sykehuset uten en stedlig ledelse.

Spørsmålet ble stilt til politikerne, men nå har administrerende direktør gått inn og foreslått dette.
Forslaget om stedlig ledelse kommer opp i styremøte i Vestre Viken 29. september.


FIKK LØNN FOR STREVET
– Nå har vi fått lønn for strevet. Dette viser at alle protestene har nyttet.
Det sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) som har vært en av de hardeste forkjemperne for sykehuset sin status.
– Dette er en meget gledelig helomvending, og det er godt å bli hørt, sier han og berømmer kongsbergfolks evne og vilje til å stå opp for noe de tror på.

Han forutsetter at den nye direktøren får både makt og ansvar.
– Både budsjett- og personalansvaret må tillegges den nye lederen om dette skal være noen vits. Nå må jobben med å gjenreise tilliten starte, slår han fast og er likevel fortsatt veldig opptatt av hvilke funksjoner sykehuset skal ha i framtida.

Løwer lettet
– Det var utrolig gledelig, sier Eldbjørg Løwer, leder i strategigruppa for Kongsberg sykehus.
– Dette er jo ett av de viktigste kravene vi fra denne gruppa. Nå slipper vi å gå videre med det.

– Hva tror du dette vil bety for sykehuset?
– Jeg tror at dette vil bety at sykehusene kan koordinere driften og utnytte ressursene riktig, sier Eldbjørg Løwer.

Hun mener også at det nytter å stå på for en sak og komme med konstruktive innspill.
Hva en stedlig ledelse vil bety for den videre strategi-prosessen, vet hun ikke foreløpig.

Lande glad
Ordfører i Kongsberg Vidar Lande, er også veldig glad for beskjeden.
– Dette er en svært gledelig melding! Vi har jobbet for dette lenge og det er svært positivt at det kommer fra ledelsen selv, sier Lande.

– Tror du beskjeden har kommet fra høyere hold i systemet?
– Det vet jeg ikke noe om, men vi har jobbet mot alle kontaktene vi har, fortsetter Lande.

• Disse sakene finnes i papirversjonen av Laagendalsposten for fredag 16. september. Kjøp pdf-utgaven av Laagendalsposten som pdf-fil gjennom Buy and Read ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 15. september 2011

Samhandling: Fire av ti kommuner mangler kapasitet


DAGENS MEDISIN 38 prosent av ordførere og rådmenn mener at kommunene ikke har kapasitet til å ta imot utskrivingsklare pasienter fra sykehus. 36 prosent vedgår at kommunen ikke har gjort noe for å innfri denne forventningen i samhandlingsreformen.

Bare tre måneder før samhandlingsreformen iverksettes, presenterer Legeforeningen og Sykepleierforbundet disse dårlige nyhetene overfor helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen og andre samhandlingsentusiaster.

På oppdrag fra de to arbeidstakerforeningene stilte meningsmålingsbyrået NorgesBarometeret AS en rekke spørsmål til et representativt utvalg av politikere og kommunetopper som ledd i en omnibusundersøkelse. De folkevalgte ble spurt om sin mening, mens rådmenn og ordførere ble bedt om å besvare mer faktabaserte spørsmål.

- Hver tredje lar det skure og gå
Fire av ti kommuner har ikke kapasitet til å ta imot utskrivingsklare pasienter fra sykehus, mens hver tredje ikke har gjort noe for å innfri denne forventningen i samhandlingsreformen. Dette synes NorgesBarometerets daglige leder Øystein H.S. Moen er oppsiktsvekkende, ettersom reformen nå er rett rundt hjørnet.

- Det kan virke som en del kommuner lar det skure og gå, og i en overgangsperiode heller tar regningen for flere liggedøgn i sykehus enn å bygge opp tilbud til en lavere kostpris selv, er Moens tolkning av disse tallene.

Østfold-kommunene hevder i størst grad at de ikke har kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter, mens kommuner i Vest-Agder mener de har det. Også her er det politiske skillelinjer: Kommuner styrt av bygdelister, Høyre eller Frp, mener i størst grad at de ikke har kapasitet, mens rødgrønne kommuner i større grad enn borgerlige, og små kommuner mer enn større, hevder at de er i stand til å ta i mot utskrivingsklare pasienter.

Østfold-kommunene er imidlertid flinkest til å sette i gang tiltak for lettere å ta imot de utskrivingsklare pasientene fra nyttår. Åtte av ti kommunetopper i Akershus og Sør-Trøndelag er også godt i gang med arbeidet, mens Hedmark inntar bunnplassen med bare 27 prosent av kommunene.

Tar fra den ene, og ...
Fra 1. januar innføres en ordning der kommunene overtar det finansielle ansvaret for utskrivingsklare indremedisinske pasienter fra første dag.

Staten tar over en halv milliard kroner fra sykehusene og gir til kommunene for at de skal etablere billigere tilbud enn i sykehus, som korttidsopphold på kommunal institusjon eller forsterket oppfølging i hjemmet.

Betalingen er satt til 4000 kroner per pasient i døgnet. Tanken er at det skal lønne seg for kommunene å etablere lokale tilbud for utskrivingsklare pasienter i sykehus.

Østfold mest finansieringskritisk
Halvparten av kommunetoppene mener denne finansieringen ikke strekker til for å etablere slike tilbud lokalt (33 prosent), eller de er usikre på dette (17 prosent). Den andre halvparten svarer at de allerede har et slikt tilbud (34 prosent) eller at denne finansieringen er tilstrekkelig (17 prosent).

I Østfold mener hele åtte av ti rådmenn og ordførere at finansieringen ikke strekker til, mot seks av ti i Aust-Agder (62 prosent) og annen hver i Vestfold.

Frp-styrte kommuner er mest kritiske til finansieringsnivået, og mindre kommuner er mer skeptiske til hva staten stiller opp med til denne delen av samhandlingsreformen.

Noen må bakerst i køen
Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene raskere skal ta over ansvaret av stadig flere utskrivingsklare pasienter. Dette tror hver tredje kommunetopp kommer til å gå utover andre pasientgrupper. Hver fjerde er usikker på hvordan dette blir, mens et mindretall av de spurte er klar på at det ikke vil gå utover andre.

I Østfold tror åtte av ti kommunetopper at dette vil gå ut over andre grupper, mot bare hver tiende i Telemark. Også flere kommunetopper i borgerlig styrte enn i rødgrønne kommuner tror at andre pasientgrupper må stille bak de utskrivingsklare i køen.

Samarbeid nødvendig
Ifølge Øystein H. S. Moen tyder resultatene på at kommunene innser at de må samarbeide for at pasientene ikke skal bli skadelidende, men snarere komme ut på plussiden - som følge av samhandlingsreformen.

- To av tre kommuner har allerede inngått et samarbeid med andre kommuner for å kunne håndtere omleggingene som følge av reformen, mens resten vil ta et slikt initiativ, konstaterer Moen.

Han ser disse funnene i sammenheng med at syv av ti kommuner vurderer å opprette et lokalmedisinsk senter - alene eller sammen med andre - for lettere å ta imot utskrivingsklare pasienter og hindre sykehusinnleggelser.

Bare en av tre tror på bedring
Bare én av tre kommunestyrerepresentanter mener at samhandlingsreformen vil gi bedre helsetjenester, mens to av tre tror at alt blir som før, er usikre på effekten eller tror den vil gi dårligere tjenester.

Ifølge Moen er det stort sprik mellom partiene. Representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) tror i størst grad (41 prosent) at samhandlingsreformen vil føre til dårligere helsetjenester, mens representanter fra Ap i størst grad tror at den vil føre til bedre helsetjenester (50 prosent). Hver fjerde Høyre-representant mener samhandlingsreformen vil gi dårligere helsetjenester, mens en like stor andel mener det vil gi bedre tjenester.

Disse sprikene gir seg også utslag i hvordan politikerne i de ulike blokkene svarer. Ifølge undersøkelsen blant de folkevalgte tror de rødgrønne politikerne i overveiende grad at det blir bedre eller som i dag, mens de borgerlige i overveiende grad mener at det blir dårligere eller som i dag.

Rødgrønne mest forberedt
Et tilsvarende mønster kommer frem i undersøkelsen blant rådmenn og ordførere når det gjelder i hvor stor grad kommunene er forberedt på samhandlingsreformen. Ifølge resultatene svarer kommunetoppene i rødgrønne kommuner at de er mer forberedt på reformen enn i borgerlig styrte kommuner.

- Dette kan tyde på at de er mest opptatt av å innfri egen regjerings politikk, mens de borgerlige er mindre entusiastiske, sier Moen. De to undersøkelsene, sett under ett, tyder på at kommunene er usikre på samhandlingseffekten, tilføyer den daglige lederen i NorgesBarometeret AS.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Bemanningsnormer og IKT er viktig
- Mye må plass før man får samhandlingseffekt, mener Legeforeningen og Sykepleierforbundet.

Overfor Dagens Medisin trekker president Hege Gjessing og forbundsleder Lisbeth Normann spesielt frem behovet for bemanningsnormer og satsing på løsninger innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som avgjørende for å lykkes.

Som mange av kommunetoppene i NorgesBarometerets spørreundersøkelse, gir de to fagforeningstoppene utrykk for skepsis til kommunal medfinansiering. Begge ser en fare for at utskrivingsklare pasienter kan bli prioritert foran andre.

De mener det haster å få på plass gode informasjons- og kommunikasjonsløsninger ettersom samhandlingsreformen er avhengig av god kommunikasjon mellom de ulike helsenivåene.

Gjessing gjør et poeng av at IKT er underfinansiert og at dagens løsninger hindrer effektiv utveksling av meldinger til og fra sykehus. - Staten må ta ansvar for datasikkerheten og sørge for leverandører. Det er enormt viktig med full IKT-satsing, mener Gjessing.

Lisbeth Normann mener det er nødvendig å starte en diskusjon om bemanningsnormer slik at man kan komme frem til tiltak som sikrer bedre kompetanse enn i dag. - I sykehjem er det for få spesialsykepleiere og leger. Helsesøstre og andre sykepleiere er for dårlig utnyttet i forebyggende arbeid, sier hun blant annet.



-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Samhandlingsreformen i korte trekk ifølge HOD:
- Forebygge fremfor bare å reparere.
- Tidlig innsats fremfor sen innsats.
- Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen.
- Flytte tjenester nærmere der folk bor.
- Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem.
- Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok.
- Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning.


Den stortingsvedtatte reformen gjennomføres gradvis med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene skal skje over tid, men mange kommuner er allerede godt i gang med arbeidet.

• Les saken i Dagens Medisin 15/2011 ved å klikke her eller på overskriften

Oslo: Sykehusfusjon rammer slagpasienter


TV2-NYHETENE Tiden før behandling for akutt syke er forlenget med nesten en time etter sammenslåingen av Oslo-sykehusene.

Årsaken er at diagnosen blir stilt på Ullevål, mens pasientene sendes i ambulanse til Rikshospitalet for å få behandling.
Det betyr 1,6 kilometer i ambulanse gjennom noen av de travleste gatene i hovedstaden.

Tidlig behandling er avgjørende
Rammes du av akutt hjerneslag, kan minutter bli avgjørende for om du får beholde språket, synet ditt - eller evnen til å klare deg selv utenfor en institusjon.

– Den akutte behandlingen som handler om å fjerne blodproppen på en eller annen måte, den må skje fryktelig fort. Og da haster det virkelig. Man kan redde hjerneceller jo fortere man gjør det, sier Torgeir Bruun Wyller overlege ved Oslo Universitetssykehus.

Må fra ett sykehus til et annet
Men etter at Ullevål og Rikshospitalet ble ett sykehus tar det gjennomsnittelig nesten en time fra diagnosen blir stillt til behandlingen starter. Dette skjer fordi diagnosen blir stilt på Ullevål, mens pasientene sendes ambulanse hit til Rikshospitalet for å få behandling.

– Begrunnelsen for å slå sammen sykehusene i Oslo var at man skulle få en mer enhetlig behandling og et mer enhetlig tilbud, sier Bruun Wyller.

Nå går et samlet fagmiljø ut og beskriver situasjonen som medisinsk uforsvarlig for hjerneslagpasientene.

– Det betyr at de risikerer å komme ut av dette med en mye verre følgetilstand av slaget enn den de ellers ville fått, sier overlegen.

Hadde ikke tid til risikovurdering
Fagdirektør Erik Carlsen mener det var riktig å flytte hjernekirurgene til Rikshospitalet, men er urolig for situasjonen.
– Vi ser på det med stor bekymring. Det er helt klart, sier Carlsen.

– Hvilke risikovurderinger gjorde dere før dere bestemte at denne gruppen med pasienter skulle overflyttes til Rikshospitalet for behandling?
– Problemet var at vi fikk ikke tid til å gjøre noen risikovurdering fordi spesialistene flyttet til Rikshospitalet.

Komplisert
Neste uke skal leger og ledelse møtes for å se om det er mulig å korte ned tiden før pasientene får behandling.

– Noe av årsaken ligger her nede, noe ligger på transporten og noe ligger på Rikshospitalet.

– Fusjonen er blitt uendelig mye mer komplisert enn noen forestilte seg. I hvert fall av de som bestemte seg for å gjøre det, sier Bruun Wyller.

• Les saken og se reportasjen på TV2s sider ved å klikke her eller på overskriften

Åpner 10 senger på Ski sykehus


ØSTLANDETS BLAD/OBLAD.NO På grunn av svært stort belegg på sykehuset, åpner Ahus midlertidig 10 nye senger på Ski sykehus.
– Det vil skje så raskt som mulig, avhengig av hvor hurtig det lar seg gjøre å bemanne avdelingen, sier Kristin Bang til ØB.
Bang er direktør ved Enhet for helsefag ved Ahus.

Hvor mange stillinger som skal lyses ut når sengekapasiteten øker, er foreløpig ikke avklart.

Ski og Stensby utvider
Ski utvides med 10 senger innen fjerde kvartal. I tillegg til Ski, åpnes 10 senger på Stensby sykehus i Eidsvoll.
Samtidig bemanner medisinsk divisjon opp syv senger i en lettpost på pasienthotellet Ahus hotell. Kirurgisk divisjon har tidligere åpnet en gastrokirurgisk lettpost i hotellet med 14 senger.

Pasientflom
Pasientpågangen er nå så stor at Ahus i snitt har rundt 20–30 korridorpasienter hver dag.
– Vi må åpne flere senger fordi sykehuset har mange ferdigbehandlede pasienter som tar mye av sengekapasiteten vår, sier direktør Kristin Bang.

I snitt er det 30–40 utskrivingsklare pasienter hver dag, og tallet er ventet å øke i 2012.
Ved å åpne flere senger, vil Ahus raskere få disse pasientene hjem til hjemkommunene, etter opphold på Ski og Stensby.

– For hvor lang tid skal Ski sykehus utvides med 10 senger, Bang?
– Det er vanskelig å si noe bestemt om nå. I 2012 vil kommunene ha en annen økonomisk situasjon, som følge av Samhandlingsreformen hvor statlige tilskudd følger ansvar for utskrivingsklare pasienter.

Press?
– Er det kommunene med altfor få sykehjemsplasser når pasienter sendes fra Ahus, som har presset på for å få et mellomtilbud?
– Nei, det er det ikke. Utfordringen for oss er å få ut utskrivingsklare pasienter, sier direktør Bang.

Ski sykehus
Ski sykehus hadde tidligere medisinsk og kirurgisk sengepost, som Aker sykehus avviklet og stengte. Kirurgisk sengepost med 23 senger ble stengt i 2005. Sommeren 2008 var det kroken på døren for kirurgisk sengepost med like mange senger.

I dag har palliativ enhet på Ski sykehus åtte senger. Ahus har også utvidet med 10 rehabiliteringssenger etter at de overtok ansvaret for Ski sykehus 1. januar.

Med 10 nye senger, får Ski sykehus 28 sengeplasser innen kort tid.
Hvor i sykehuset de 10 sengene skal inn, er ennå ikke bestemt.

• Les saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften