torsdag 25. september 2014

MOLDE/KRISTIANSUND: To sykehus mer lønnsomt enn ett stort

.


DAGENS NÆRINGSLIV 21. SEPTEMBER 2014

To sykehus og milliarder spart

Vedtaket om ett felles sykehus for Kristiansund og Molde holder ikke faglig mål. Regjeringen må få gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, skriver Arild Hervik, Kåre Ellingsgård og Rasmus Rasmussen.


• LES SAKEN I DAGENS NÆRINGSLIV PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

.

tirsdag 16. september 2014

NASJONAL SYKEHUSPLAN TEMA PÅ LANDSSAMLING I FOLKEBEVEGELSEN 27. OG 28. SEPTEMBER

.

.

Nasjonal helse- og sykehusplan er tema for høstens landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene. 

Vi tenker å gjøre noe nytt og annerledes denne gang: Samlingen blir en dugnad for å lage et begrunnet forslag til forutsigbar og god sykehusstruktur i Norge. 

Fra helse- og omsorgsdepartementets gruppe for helse-og sykehusplanen kommer Heidi Langaas, Kristin Lossius og Andreas Moan. Fra helse- og omsorgskomitéen på Stortinget kommer Kjersti Toppe (Sp)

Dugnaden denne helgen skal munne ut i et ferdige forslag som vil bli sendt inn til Helse- og omsorgsdepartementet. 

Les om Nasjonal helse- og sykehusplan på departementets nettsider HER.

Samlingen blir som vanlig på Perminalen Hotell, Øvre Slottsgate 2, Oslo. Deltakeravgift kr 1200 må betales kontant og dekker kurslokale, enkel lunsj, kaffe/te og frukt begge dager.

NB! Denne gang vil vi starte tidligere - allerede fra kl 10 lørdag - med eksterne innledere. Tilreisende må derfor komme til Oslo fredag kveld for å få med seg innleggene.

Spørsmål og påmelding kan dere sende til epostadressen lokalsykehus@hotmail.com eller ta kontakt med meg på telefon. Vi sender programmet som pdf-fil til interesserte.

Vi har nå påmeldinger fra de lokale aksjonenene i Harstad, Narvik og Mosjøen. Det stiller også folk fra ”Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland” og "Aker sykehus venner". Lærdal og Nordfjord blir representert - og flere … Fra Rjukan kommer det en delegasjon på hele seks deltakere. Det er ekstra spennende på grunn av den kampen de har ført der - og den spesielle situasjonen med nedlegging av et sykehus begrunnet i et administrativt vedtak om "kvalitet". Det er noe som kan bli gjennomført i flere helseforetak, så her må vi andre lytte.  

Interesserte lokalpolitikere, helsepersonell, interesseorganisasjoner og andre som ønsker å melde seg på, kan bli med hvis det er ledige plasser.

Programmet kan du få som pdf-fil ved å sende bestilling til epost lokalsykehus@hotmail.com.




OPPLAND Sykehusaksjonen krever budsjettkuttene på 350 millioner utsatt

Sykehusaksjonen krever budsjettkuttene på 350 millioner utsatt.

Sykehusaksjonen i Oppland, med støtte fra fagforeninger, brukerorganisasjoner og politiske partier, har i mange år forsøkt å være et korrektiv til Sykehuset Innlandets styrebehandling av hvordan den framtidige sykehusstrukturen skal utvikles.

Gjennom mange avisinnlegg, møter og offentlige debatter har sykehusaksjonen «Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland» forsøkt å påvirke styret til å gjennomføre profesjonelle og sammenlignbare analyser og vurderinger av flere alternativer for den framtidige sykehusstrukturen.

Styret har imidlertid ikke latt seg påvirke av denne debatten og har ensidig satset på å gjennomføre en sterk sentralisering med en samling av alle sykehusene i ett nytt stort sykehus, slik dette er beskrevet i de mange dokumentene som har blitt sendt ut på høring.

Styret var overbevist om at ett nytt stort sykehus var den eneste bærekraftige løsningen, både faglig og økonomisk. Styret har i de siste årene derfor ønsket en fortløpende tilpassing til det de kaller «traséen» mot storsykehuset og har ikke vært mottakelige for andre synspunkter. Styret hevder at det er både faglig og politisk støtte for en slik konklusjon og de hevder at også Helse Sør – Øst er kjent med planene og støtter disse aktivt.

Styret har etter hvert måttet erkjenne at veilederen for sykehusprosjekter måtte følges. Derfor er alle dokumentene fra 2010, 2012 og 2013 samlet i ett nytt dokument, som styret mener er den såkalte utviklingsplanen for prosjektet. HSØ har tydeligvis, akkurat som Sykehusaksjonen, vært svært urolig for at planen ikke oppfyller kravene som stilles til denne prosessen og har derfor anmodet om en ekstern kvalitetsgjennomgang.
Denne viser at planen ikke gir et samlet framtidsbilde av alle aktivitetene, at tidligere beregninger og analyser er veldig mangelfulle og ikke kan være et grunnlag for valg av alternativ i nåværende situasjon. Nye vurderinger, beregninger og analyser av de valgte alternativene må gjennomføres på nytt i idéfasen.

Samtidig med dette arbeidet skal HSØ sitt krav om meget store kostnadsreduksjoner gjennomføres. For å kunne gjennomføre idéfasen på en profesjonell og forståelig måte, burde nå gjennomføringen av slike kostnadsreduksjoner utsettes til rapporten fra denne idéfase blir godkjent i løpet av 2015. Dette burde ikke være et stort økonomisk problem for hverken SI eller HSØ, idet SI har spart midler over flere år og har flere hundre millioner kroner på bok.

Styrets medlemmer synes å være meget utålmodige. Det hevdes at nå må demokratiet vike til fordel for styrets makt. Tiltakene de måtte beslutte må gjennomføres uten tanke på konsekvensene for idéfasens vurderinger av alternativer. Tiltakene skal også tilpasses «traseen» mot storsykehuset slik administrerende direktør Morten Lang Ree har formulert det.

De siste årenes utvikling i denne debatten har nå medført at større og større deler av befolkningen har mistet tilliten til at nåværende styre vil kunne velge en framtidig struktur som gagner befolkningen og dermed får dets støtte for en slik struktur. Det er på ingen måte for drastisk å si at nå nærmer det seg en utvikling der styret ikke lenger har tillitt hos ansatte, pasienter og befolkningen generelt.

Det er imidlertid et håp at idéfasen kan gjennomføres på en profesjonell og sammenlignbar måte uten at styrets mangelfulle konklusjoner blir førende for valg av alternativer i det videre arbeidet i planprosessen.

Sykehusaksjonen håper derfor at HSØ følger prosessen nøye, slik at styrets fastlåste oppfatning om at et stort sykehus er den beste løsningen, ikke blir retningsgivende for det videre arbeidet.

Kostnadsreduksjoner parallelt med arbeidet i Idéfasen, gjennomført av en ledelse som ønsker ett storsykehus, vil skape ytterligere uro og mistillit og vil undergrave at de alternativene som skal utredes får en reell likebehandling. Sykehusaksjonen ber derfor HSØ om at de pålagte kostnadsreduksjonene utsettes. Dersom budsjett for 2015 virkelig er i ubalanse, så må SI-ledelsen bruke av de midler som er oppspart gjennom stram drift de siste årene. Vi utfordrer HSØ til å akseptere en slik løsning.

Styret i Sykehusaksjonen, 15.september 2014


• LES DENNE OG ANDRE SAKER FRA SYKEHUSKAMPEN I OPPLAND PÅ FACEBOOKSIDEN TIL AKSJONEN «Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland» VED Å KLIKKE HER


.

TELEMARK: NEDLEGGELSENE SKYLDES PENGEMANGEL

.


NRK TELEMARK 11. SEPTEMBER 2014

– Nedleggelsene skyldes pengemangel


Ordførerne i Tinn og Kragerø mener den dårlige økonomien til Sykehuset Telemark beviser at lokalsykehusene i de to kommunene blei lagt ned av økonomiske årsaker.
 
– Vi har vært klare på at økonomi ligger bak hele tiden, sier ordfører i Tinn, Steinar Bergsland.
Sykehuset Telemark har et budsjettunderskudd på 55 millioner kroner så langt i år, og Bergsland får støtte av sin ordførerkollega i Kragerø, Kåre Preben Hegland, som er bekymret for sykehusets avdelinger i Seljord og på Notodden også.
– Vi kan risikere at veldig mye forsvinner i løpet av kort tid, sier Hegland.

Kåre Preben Hegland, ordførar Kragerø - Ordfører i Kragerø, Kåre Preben Hegland er redd for framtida til det polikliniske tilbudet i Kragerø. - Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK
Ordfører i Kragerø, Kåre Preben Hegland er redd for framtida til det polikliniske tilbudet i Kragerø.
FOTO: KEN WILLY WILHELMSEN / NRK
Han er også bekymret for hva som skjer med det polikliniske tilbudet i Kragerø.
– Her skal alle steiner snus, sier Hegland.

Ikke økonomisk motivert

Økonomidirektør ved Sykehuset Telemark, Tom Helge Rønning tilbakeviser påstandene fra ordførerne.
– Endringene som skjer i Kragerø og på Rjukan skyldes helt andre ting enn økonomi, og har liten innvirkning på det økonomiske resultatet, sier Rønning.

 • LES DENNE OG ANDRE SYKEHUSSAKER PÅ NRK TELEMARKS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


.