tirsdag 25. august 2009

Samhandlingsreform for sentralisering


LESERINNLEGG I ØSTLENDINGEN, 20. AUGUST 2009

UREALISTISK: Artikkelforfatteren mener det er en misforståelse å tro at utgiftene i sykehusvesenet kan reduseres ved å rette oppmerksomheten mot den kommunal legetjeneste

Stortingsmelding nr. 47 om samhandlingsreformen er en kombinasjon av urealistiske mål og mangel på konsekvensutredning.
Sykehusreformen har vært fullstendig mislykket. Den hadde til hensikt å få utgiftene i sykehussektoren under kontroll. På syv år har utgiftene til spesialisthelsetjenesten vokst fra 53 til 103 milliarder, dvs. nesten en dobling. Denne Stoltenberg-reformen ble gjennomført med begeistret støtte fra H og Frp, da man valgte en forretningsmessig organisering av det offentlige sykehusvesen. De tre store partier kan ikke reversere reformen uten "å miste ansikt".

Det er en misforståelse å tro at utgiftene i sykehusvesenet kan reduseres ved å rette oppmerksomheten mot den kommunal legetjeneste. Den kommunale legetjeneste fungerer i hovedsak utmerket. Den nye fastlegeordning synes i hovedsak å være en stor suksess. Svakhetene synes knyttet til "pasientrollen", til pasienters behov for koordinerte tjenester og til at noen (fortrinnsvis de store byer) har problemer med å finne sykehjemsplasser til pasienter som er ferdigbehandlet i sykehusene. Denne type problemer kan trolig løses ved enklere virkemidler.

I stedet foreslås en storstilt reform der den kommunale legetjeneste bemannings- messig skal styrkes med sikte på forebyggende helsearbeid og fastleggelse av diagnoser på et stadium da sykdom er lettere å kurere.
Dette er bak mål av to grunner. For det første, forebyggende helsearbeid har allerede et betydelig omfang både når det gjelder å endre folks livsstil og matvaner. Det er derfor trolig svært begrenset hva man kan oppnå ved en opptrapping av denne innsatsen. For det andre, det å stille riktig diagnose for alvorlige sykdommer særlig på et tidlig tidspunkt i sykdomsforløpet er ofte komplisert og krever spesialistkompetanse. Et slik spesialistansvar kan ikke overføres til kommunene uansett hvor store de måtte være.

På en slik urealistisk bakgrunn synes man å tro at antall sykehusinnleggelser kan reduseres. For å sikre en slik effekt skal kommunene være forpliktet til å betale en andel av sykehusenes utgifter til pasientbehandling. Hvis en slik incentivordning vil ha noen effekt, så vil man nok unngå unødvendige innleggelser, men man risikerer også at innleggelser av trengende pasienter unngås eller iallfall forsinkes. Forsinkete innleggelser vil i tillegg til ulempene for pasienten, trolig kreve en mer omfattende sykehusbehandling og derved øke sykehusenes utgifter.

Reformforslaget sier ikke noe om sammenslutning av kommuner, men ivrige tilhengere av kommunesammenslutninger innen Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, samt trolig en del i Arbeiderpartiet, vil nok hevde at man endelig har en holdbar begrunnelse for kommunesammenslutninger. Det er altså en fare for at den mislykkede sykehusreform søkes løst ved "en samhandlingsreform" som helsemessig trolig vil representere et gigantisk slag i luften, men som vil kunne rasere kommuneinn-delingen i landet. Underfinansiering av sykehusene virker sentraliserende (forsøk på nedleggelse av lokalsyke- husene) og tendensen vil trolig bli forsterket ved Samhandlingsreformens potensielle kommuneinndelingskonsekvenser.

Det mest groteske ved melding nr. 47 er den totale mangel på utredning av de økonomiske og administrative konsekvenser. Kapitel 18 som skal behandle disse forhold, gir bare et sammendrag på én side over intensjonene med reformforslaget. Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor det framlegges drastiske reformforslag uten at konsekvensene er utredet.
Forklaringen ligger i folkevalgtes ønske om å vise handlekraft i en tidsalder preget av meningsmåling om så vel folkevalgte som partier. Handlekraft uten konsekvensutredning kan karakteriseres som "uansvarlig handlekraft". Den politiske risiko ved uansvarlig handlekraft er liten hvis man klarer å samle bred enighet på Stortinget, slik at alle store partier står bak vedtakene. Sykehusreformen ble vedtatt av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, slik at ansvaret i realiteten er pulverisert.

Stein Østre,
Høgskolen i Hedmark, Rena

• Les innlegget i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

Helseforetakene bør avvikles


LEDER I NATIONEN, 24.08.09 Helseforetakene er i alvorlig pengeknipe. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) har bestemt seg for å sette hardt mot hardt – det skal bli slutt på de massive årlige underskuddene. Derfor går en rekke sykehus nå gjennom en vond slankekur hvor leger sies opp og investeringer legges på is. Det triste er at også pasientene blir skadelidende. Lengre behandlingskøer er allerede et faktum innen enkelte felt.

I utgangspunktet gjør Hanssen det riktige. Også sykehussektoren bør kunne forholde seg til et budsjett. Praksisen med å satse på tilgivelse, ikke tillatelse, må stoppes. Helsesektoren har fått sine bevilgninger økt med 35 prosent på fire år. I rene tall er det 24 milliarder kroner – bare i økte budsjetter. I all hovedsak er det de regionale helseforetakene som stikker av med økningen. Og selv om store deler av tilleggene for 2009 går til pensjonsutbetalinger, har de rødgrønne hvert år også bevilget penger til å øke aktiviteten på sykehusene.

Vi tror ikke at Hanssens medisin er virksom eller dyptgripende nok. Helseforetaksmodellen, som ble innført under Stoltenberg I i 2001, legger grunnlaget for mange av problemene vi ser i dag. Innsatsstyrt finansiering, økonomisk målstyring og bedriftsstruktur har ikke vært en suksessoppskrift. Fredag tok Tormod Hermansen, nestor innen markedsreformer i offentlig sektor i Norge på 1990-tallet, til orde for å avvikle hele foretaksmodellen, slik også KrF, SV og Sp ønsker. «Markedstilpasningene fungerer dårlig. Det betyr både ekstra kostnader og mer byråkrati», konkluderte Hermansen i Klassekampen.

Den samme konklusjonen trakk politikerne i Skottland da de overtok helsevesenet fra det britiske parlamentet i 1999. Ifølge en reportasje i Aftenposten i sommer, ble markedsmekanismene kastet på båten. Nå holder sykehusene budsjettene. Det skotske parlamentet har riktignok økt bevilgningene til helsevesenet kraftig, i snitt med 8,1 prosent årlig siden 2000. Dette er likevel mindre enn i Norge. Her har utgiftene til helsevesenet økt med 8,4 prosent årlig. Som kjent har milliardoverskridelser kommet på toppen.

Helseminister Hanssen har skrevet ut sin medisin for å få et bedre drevet helsevesen. Vi tror han skulle vært enda modigere. Helseforetakene bør avvikles.

• Les lederen på Nationens nettsider ved å klikke her eller på overskriften

mandag 24. august 2009

SV: Høyresidens eventyr om helsekøer


Fra Audun Lysbakkens blogg, 24. august 2009

Høyresiden har gått høyt på banen de siste dagene, med offensive påstander om at de kan fjerne helsekøene. At løsningene deres vil bringe oss raskt i retning det klassedelte og privatiseringsklare helsevesenet som Manifest Analyse advarer mot i sin rapport, skal få ligge i denne omgang. Men påstanden om private klinikkers kapasitet bygger også på sviktende forutsetninger. Jeg har snakket om det i et intervju med Dagbladet i dag.

Høyre har påstått at privat sektor står klar til å behandle 25 000 pasienter, og at helsekøene derfor kan reduseres tilsvarende hvis bare staten tar de private i bruke. Det er bare to haker ved det hele. For det første kan de private sykehusene ikke bekrefte at de har en slik ledig kapasitet. I SVs rapport om høyresidens politikk har vi videreformidlet en bekreftelse fra Privatsykehusenes Fellesorganisasjon, om at denne kapasiteten ikke kan dokumenteres, men er en “påstand” fra Høyre. Det vil jo også være slik at mange av de menneskene som skal gjøre jobbene i et privat system med flere oppgaver vil måtte rekrutteres fra det offentlige. Altså vil kapasiteten der gå ned. For det andre har Høyre aldri foreslått å bevilge ekstra penger til å kjøpe tjenester av private. Pengene skal tas innenfor rammen av helsebudsjettet, skal vi tro Høyres forslag i Stortinget. Ergo vil den økte kapasiteten i det private gå hånd i hånd med redusert kapasitet i det offentlige, hvor det må kuttes tilsvarende. Slikt blir det ikke reduserte køer av.

Helsevesenet vårt bør gå i stikk motsatt retning. Mindre markedsmekanismer og mindre stykkprisfinansiering vil gi mer effektivitet og mindre byråkrati. Foretakene bør erstattes av mer direkte demokratisk styring. Dette har de gjort i Skottland, med svært gode resultater for både helsevesenets økonomi og tilbudet til pasientene.

• Les saken og følg lenkene på Rett venstre ved å klikke her eller på overskriften

"Jukse-Hanssen" - tvil om grunnlaget for samhandlingsreformen


MORGENBLADET
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen misbruker og fordreier tre forskningsrapporter for å kutte 550 000 liggedøgn ved norske sykehus.

(…)
Spørsmålet er om plasser som Søbstad virkelig kan spare 400 000 av de 550 000 liggedøgnene Bjarne Håkon Hanssen mener er unødvendige på norske sykehus.

Dr.med. Terese Folgerø er eldreoverlege i Tromsø. Hun mener forskningen det er referert til som dokumentasjon for Samhandlingsreformen, er brukt helt feil, og ikke underbygger det som legges frem. Følgerø mener Søbstad er et interessant eksempel på hva man kan få til, men at resultatet derfra er altfor tynt som grunnlag for å gjennomføre en stor helsereform.
Helge Garåsen er kommuneoverlege i Trondheim. Der brukte han ifølge Kommunal Rapport sin administrative tyngde til å opprette etterbehandlingsavdelingen på Søbstad. Deretter tok Hanssen ham med til departementet for å skrive helsereform. Garåsen er også forfatteren bak det eneste forskningsprosjektet Hanssen har å vise til når det gjelder etterbehandlingsavdelingenes besparende og helsefremmende effekt.

– Etterbehandlingsavdelinger er nyttige for en gruppe pasienter, men selve Samhandlingsreformen handler om mye mer, som bedre primærhelsetjeneste, sier Garåsen.
– Føler du deg trygg på at din undersøkelse av 142 pasienter gir grunnlag for å si at 400 000 liggedøgn på norske sykehus er unødvendige?
– Ja.

Folgerø er uenig. Hun viser til at bare rundt 70 pasienter fikk etterbehandlingstilbudet, såkalt intermediærbehandling, på Søbstad.
– Er det mange nok til at vi skal endre struktur og finansiering av helsetjenesten i hele landet? Det mangler en vitenskapelig undersøkelse av et større antall pasienter. Garåsen har, så vidt jeg vet, ikke identifisert hva som eventuelt er de avgjørende faktorene som bidrar til forskjeller mellom de to pasientgruppene han har sett på, sier Folgerø.

Kildens uklare utspring.
Eldreoverlegen etterlyser regnestykket og forskningen bak anslaget om at over en halv million av liggedøgnene på norske sykehus er unødvendige. I stortingsmeldingen er det ikke presentert noe regnestykke, men leseren bombarderes med ulike tall og undersøkelser før anslaget kommer.

«I 2007 var det 415 000 øyeblikkelig hjelp-innleggelser i norske sykehus. 55 pst. av disse skjedde uten at fastlegen var involvert. En studie gjort i 2007 viste at inntil 50 pst. av disse igjen kunne ha vært unngått hvis det hadde vært bedre tilgjengelig informasjon i kommunen om pasienten og det hadde vært alternativer på kommunalt nivå. Med en gjennomsnittlig liggetid på fem døgn, utgjør dette om lag 500 000 liggedøgn per år.»

En enslig lege.
Av fotnoten fremgår det at den omtalte studien er en undersøkelse av henvisningene fra en enkelt allmennpraktiker i Storbritannia, titulert Avoidable referrals? Analysis of 170 consecutive referrals to secondary care.
– Dette beskriver lokale forhold, og en enkelt leges praksis og betraktninger. Det er interessant nok i seg selv. Men å bruke det som grunnlag for å beregne hvor mange liggedøgn man kan spare i Norge, eller i Storbritannia, for den saks skyld, er fullstendig uforståelig, sier Folgerø.

Selv om denne legen tilfeldigvis skulle være representativ for britiske forhold, er det problematisk å overføre det til Norge. Folgerø forklarer at mange av de unødvendige henvisningene skyldes at legen jobber alene og ikke i fellesskap med andre allmennleger, noe som er vanlig i Norge.

En uenig forsker.
Hanssen har mer:
«I et doktorgradsarbeid i 1999 er det konkludert med at 24 pst. av innleggelser ved medisinsk avdeling i Tromsø ikke hadde medisinsk nytte av oppholdet.»

Vi ringer Bjørn Odvar Eriksen, overlege ved medisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge, som står bak denne doktoravhandlingen.
– At det ikke kommer noe særlig ut av en høy andel innleggelser, er ikke særlig originalt, det har vært vist i forskningen siden 1970-tallet. Det nye vi viste var at man ikke kan forutsi med tilstrekkelig grad av nøyaktighet hvem som vil ha nytte av et sykehusopphold, sier Eriksen.

Han forklarer videre:
– Hvis man forsøker å gjennomføre en politikk der antall innleggelser skal kuttes kraftig, vil mange som har nytte av det ikke bli innlagt. Pengene en sparer, står ikke i noe rimelig forhold til de helsemessige tapene en vil få, fastslår Eriksen.

Hans andre funn var at de «unødvendige pasientene» uansett har lavere kostnader enn gjennomsnittspasienten.
– Det skyldes først og fremst at de har kortere sykehusopphold. Det betyr at besparelsen ved å redusere unødvendige innleggelser uansett ikke vil stå i forhold til den andelen disse innleggelsene utgjør.

Besparelsene i Hanssens regnestykker er derimot basert på at de unødvendige pasientene har gjennomsnittlig antall liggedøgn som andre pasienter i samme gruppe.

En doktorgrad om Fonna.
Men vent! Hanssen har mer forskning på lager: En undersøkelse av Helse Fonna i Hordaland viste ifølge stortingsmeldingen «at et tett samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten kunne redusere antall innleggelser med minimum åtte prosent». Studien er Odd Jarle Kvammes doktorgrad. I forsøket ble det lagt til rette for mer kontakt mellom allmennleger og sykehusleger. Blant annet skulle allmennleger som vurderte å legge inn pasienter ringe en sykehuslege og diskutere alternativer til innleggelse.

Vi ringer Kvamme.
– I doktorgraden står det at volumet på innleggelsene ikke ble mindre sammenlignet med kontrollsykehuset, der det var «business as usual».
– Det er riktig, sier Kvamme.

Han forklarer at studien også har en «kvalitativ» del der legene forteller hvordan de opplever de nye rutinene. Der fremkommer det at legene mener det bidrar til å redusere innleggelser. Men denne effekten viser seg ikke når antallet innleggelser i perioden telles opp.

– Er det riktig å bruke denne studien som bevis for at antallet innleggelser kan reduseres med åtte prosent?
– Nei, ikke akkurat denne studien. Men det er ikke problematisk, siden andre undersøkelser internasjonalt kommer til lignende konklusjoner, sier Kvamme.

Men det er nettopp Kvammes studie fra Helse Fonna departementet viser til som kilde for anslaget om unødvendige innleggelser.

Sparereform?
Terese Folgerø mener det oppsiktsvekkende i Garåsens avhandling er hvor mange eldre pasienter, både fra Søbstad og i sykehusgruppen, som raskt legges inn igjen på sykehus etter at de er utskrevet. Det betyr kanskje at de ikke fikk god nok behandling i første omgang.
– Kan det tenkes at kunnskapen om aldring og sykdom er for dårlig både på sykehus og i kommuner? En grundig vurdering av slike spørsmål mangler, sier Folgerø.

Hanssens stortingsmelding peker på at svært mange av de eldre pasientene har mange diagnoser på en gang.
– Andres undersøkelser har vist at det er bedre resultater for eldre pasienter som blir behandlet på spesialiserte geriatriske avdelinger. Er det intermediæravdelinger vi trenger, eller er det utbygging av geriatrisk kompetanse på sykehus og i kommuner og gjeninnføring av generelle indremedisinske avdelinger på sykehusene, som er løsningen? spør Folgerø.
– Men flere geriatriske avdelinger på sykehus koster. Er dette egentlig en sparereform forkledt som løfter om bedre behandling?
– Det er et godt spørsmål. Hvordan de foreslåtte tiltakene skal kunne gi reduserte kostnader uten at helsetilbudet samtidig blir dårligere, er ikke gjort rede for. Dersom Garåsens doktoravhandling, som redegjør for resultatet av et tilbud til 70 pasienter, underbygger dette, er det altfor tynt, etter min oppfatning, sier Folgerø.

Hun mener det er misvisende å kalle Stortingsmelding nr. 47 for «Samhandlingsreformen». Hun sammenligner den med den trojanske hesten:
– Vakker og fristende, men innholdet kan tenkes å være skadelig.

• Les hele saken på Morgenbladets nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Advarer mot klassedelt helsevesen


DAGENS NÆRINGSLIV/NTB Professor i sosialmedisin advarer mot et klassedelt helsevesen etter som stadig flere har privat helseforsikring som sikrer dem raskere behandling.

180.000 personer har privat helseforsikring i Norge i dag. Det er en seksdobling siden 2003 da under 25.000 hadde slik forsikring.
I all hovedsak er det forsikringsavtaler med bedrifter som står for veksten. Fortsetter økningen i samme tempo, vil over 1 million ha privat helseforsikring her i landet om seks år, skriver Dagbladet.
Rapporten «Klassedelt helsevesen?» – laget av tenketanken Manifest Analyse – dokumenterer den voldsomme veksten i private helseforsikringer.

Friskeste først
Professor i sosialmedisin Steinar Westin har skrevet forordet til rapporten. Han advarer mot konsekvensene av utviklingen:
– Vi har nærmest tatt det for gitt at det norske helsevesenet ikke medvirker til at «Jørgen hattemaker» får en tidligere død enn «Kong Salomo». Dette likhetsprinsippet er det bred politisk enighet om, men det kan nå være truet, sier Westin til Dagbladet.
Han legger til at det er lett å forstå at folk vil forsikre seg, men:
– Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får.

• Les resten av saken på Dagens Næringslivs nettsider ved å klikke her eller på overskriften

De borgerlige vil avvikle helseforetakene


DAGBLADET - Bør legges ned så fort som mulig.

De fire ikke-sosialistiske partiene er enige om å avvikle de regionale helseforetakene.
- Vi kommer til å gå hardt til verks dersom vi kommer i posisjon, sier KrF-leder og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten til Dagens Næringsliv.
Høybråten mener at helseforetakene har spilt en viktig rolle, men at jobben nå er gjort. Han mener at de fire regionale foretakene nå er i ferd med å bli et unødvendig byråkrati.
- De regionale foretakene har gjort seg overflødige. Nå leter de etter jobb. Det bør de ikke få gjøre. Vi har tidligere vært lojale mot reformen, men nå er dette ett av de viktige grepene vi vil gjøre i helsevesenet, sier Høybråten.

Harald T. Nesvik (Frp) har dårlig tid:
- De regionale helseforetakene vil vi legge ned så fort som mulig. De har gjort Norge om til fire helserepublikker, i stedet for ett Helse-Norge, sier han.

Også Høyre-leder Erna Solberg og Venstres nestleder Trine Skei Grande sier til avisen at de stiller seg bak avvikling av de regionale helseforetakene.

• Les saken på Dagbladets nettsider ved å klikke her eller på overskriften

fredag 21. august 2009

Hermansen råder Ap til å avvikle helseforetakene


KOMMUNAL RAPPORT - Vi bør tenke forfra igjen og avvikle helseforetakene. Det sier tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen til Klassekampen.

- Når man forsøker å lage et marked der det ikke er grunnlag for det, fungerer det ikke. Da blir det både ekstrakostnader og mer byråkrati. Innen helsesektoren ser vi at disse markedstilpasningene fungerer dårlig, sier Hermansen, som la grunnlaget for mange av markedsreformene i offentlig sektor på 1990-tallet gjennom innstillingen "En bedre organisert stat".

- Jeg er ikke noen fundamentalist som er en enten veldig for eller veldig mot marked, sier han i dag.

Hermansen mener det i dag er en ubalanse mellom markedsstyring og politisk styring i helsevesenet. Dagens foretaksmodell er i stor grad basert på marked og konkurranse gjennom ordningene med innsatsstyrt finansiering, økonomisk målstyring og bedriftsstruktur.

Hermansen har vært både statssekretær og departementsråd for Ap, og var administrerende direktør for Televerket da det statlige telefonmonopolet i 1995 ble avviklet og erstattet av Telenor, som han var konsernsjef for fram til 2002.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 19. august 2009

Aurland: – Spring frå ambulanselovnader


SOGN AVIS Harald Sjursen etterlyser skikkeleg svar frå statsministeren om ambulansetenesta.
– Får eg ikkje skikkeleg svar frå statsministeren på breva mine rundt ambulansetenesta i Aurland sluttar eg med politikk og avstår frå å røysta ved valet, seier Harald Sjursen.

Ap-veteranen frå Flåm sender midt i valkampen ein skikkeleg kilevink mot leiinga i moderpartiet, partiet han har tent i 55 år.

Brot på program
Bakgrunnen er ambulansetenesta i Aurland og det han hevdar er eit klart brot på programmet «Ny solidaritet» frå 2005.
Programmet slår fast følgjande: «Arbeiderpartiet vil sikre et desentralisert sykehustilbud som blant annet sørge for nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, samt en ambulanseteneste over hele landet som har god beredskap og forsvarlig responstid».

Tåkesvar
– På alle punkta har Arbeiderpartiet og regjeringa svikta totalt, meiner Sjursen.

I ni år har han stått på barrikaden for ei god ambulanseteneste i kommunen. På kontoret i heimen har han ein fyldig bunke papir som viser korrespondansen gjennom alle desse åra. Resultatet er i motsetnad til papirbunken tynn. I dag står Aurland utan fast stasjonert ambulanse i kommunen.

Sjursen er opprørt over at ein kommune som i sommarmånadene er vitja av rundt 40.000 menneske kvart døgn – altså som ein over middels stor norsk by – har ein ambulanse på vakt, stasjonert i nabokommunen Lærdal, 20 minutt unna Aurlandsvangen.

Til statsministeren
Det vil han ikkje finna seg i. Difor har han sendt tre brev om forholdet direkte til statsminister Jens Stoltenberg.
– Etter det første brevet fekk eg svar frå statsministerens kontor om at dei hadde merka seg innspela mine, seier Sjursen.
Det svaret slo han seg ikkje til ro med. Ei god veke seinare sende han eit nytt brev der han bad om svar på kva som ville bli gjort med innspela i god tid før valet.
– Det var nettopp innsatsen vår i Aurland Ap som var «vektskåla» for at Arbeidarpartiet fekk to representantar på Sogn og Fjordane-benken etter sist val, seier Sjursen og viser til at Aurland var den fjerde største Ap-kommunen i fylket etter valet.
Om han ikkje snart får svar trugar Sjursen med å verta heimesitjar ved stortingsvalet i september.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

mandag 10. august 2009

LO vil endre regnskapssystemet for sykehusene, sikre en desentralisert sykehusstruktur og ha medarbeiderinitiert omstilling


Utdrag fra kapitlet "Helse og omsorg" i LOs handlingsprogram, vedtatt på LO-kongressen 11.-15. mai 2009

Helseforetakene må benytte regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift. Nødvendige omstillinger for å utvikle en best mulig offentlig helsesektor må bygge på metoder som setter medarbeidernes kunnskaper, motivasjon og engasjement i sentrum, såkalt medarbeiderinitiert omstilling (MIO).

Nasjonal helseplan må utvikles til et forpliktende strategisk styringsredskap vedtatt av Stortinget. Planen må ivareta behovet for et fullverdig behandlingstilbud, en desentralisert sykehusstruktur, styrket kommunehelsetjeneste, kvalitetsstandarder og tverrfaglig kompetanse- og utdanningsplan som ivaretar det framtidige personellbehovet, herunder helsefagarbeidere.


• Les hele LOs handlingsprogram ved å klikke her eller på overskriften

lørdag 8. august 2009

Debattmøte om sykehuspolitikk 27. august i Kongsberg

Debattmøte mellom stortingskandidatene i Buskerud om helsepolitikk, New Public Management og sykehusorganisering. Med Laila Gustavsen (AP), Lena Raitan (SV), Ulf Erik Knudsen (FRP), representant til Venstre, Miljøparti De Grønne, Rødt

Dato: 27. august 2009
Tid: 19:00 - 22:00
Stad: Kongsberg Videregående Skole, Auditoriet


E-post: gernot_ernst@yahoo.no