MORGENBLADET
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen misbruker og fordreier tre forskningsrapporter for å kutte 550 000 liggedøgn ved norske sykehus.
(…)
Spørsmålet er om plasser som Søbstad virkelig kan spare 400 000 av de 550 000 liggedøgnene Bjarne Håkon Hanssen mener er unødvendige på norske sykehus.
Dr.med. Terese Folgerø er eldreoverlege i Tromsø. Hun mener forskningen det er referert til som dokumentasjon for Samhandlingsreformen, er brukt helt feil, og ikke underbygger det som legges frem. Følgerø mener Søbstad er et interessant eksempel på hva man kan få til, men at resultatet derfra er altfor tynt som grunnlag for å gjennomføre en stor helsereform.
Helge Garåsen er kommuneoverlege i Trondheim. Der brukte han ifølge Kommunal Rapport sin administrative tyngde til å opprette etterbehandlingsavdelingen på Søbstad. Deretter tok Hanssen ham med til departementet for å skrive helsereform. Garåsen er også forfatteren bak det eneste forskningsprosjektet Hanssen har å vise til når det gjelder etterbehandlingsavdelingenes besparende og helsefremmende effekt.
– Etterbehandlingsavdelinger er nyttige for en gruppe pasienter, men selve Samhandlingsreformen handler om mye mer, som bedre primærhelsetjeneste, sier Garåsen.
– Føler du deg trygg på at din undersøkelse av 142 pasienter gir grunnlag for å si at 400 000 liggedøgn på norske sykehus er unødvendige?
– Ja.
Folgerø er uenig. Hun viser til at bare rundt 70 pasienter fikk etterbehandlingstilbudet, såkalt intermediærbehandling, på Søbstad.
– Er det mange nok til at vi skal endre struktur og finansiering av helsetjenesten i hele landet? Det mangler en vitenskapelig undersøkelse av et større antall pasienter. Garåsen har, så vidt jeg vet, ikke identifisert hva som eventuelt er de avgjørende faktorene som bidrar til forskjeller mellom de to pasientgruppene han har sett på, sier Folgerø.
Kildens uklare utspring.
Eldreoverlegen etterlyser regnestykket og forskningen bak anslaget om at over en halv million av liggedøgnene på norske sykehus er unødvendige. I stortingsmeldingen er det ikke presentert noe regnestykke, men leseren bombarderes med ulike tall og undersøkelser før anslaget kommer.
«I 2007 var det 415 000 øyeblikkelig hjelp-innleggelser i norske sykehus. 55 pst. av disse skjedde uten at fastlegen var involvert. En studie gjort i 2007 viste at inntil 50 pst. av disse igjen kunne ha vært unngått hvis det hadde vært bedre tilgjengelig informasjon i kommunen om pasienten og det hadde vært alternativer på kommunalt nivå. Med en gjennomsnittlig liggetid på fem døgn, utgjør dette om lag 500 000 liggedøgn per år.»
En enslig lege.
Av fotnoten fremgår det at den omtalte studien er en undersøkelse av henvisningene fra en enkelt allmennpraktiker i Storbritannia, titulert Avoidable referrals? Analysis of 170 consecutive referrals to secondary care.
– Dette beskriver lokale forhold, og en enkelt leges praksis og betraktninger. Det er interessant nok i seg selv. Men å bruke det som grunnlag for å beregne hvor mange liggedøgn man kan spare i Norge, eller i Storbritannia, for den saks skyld, er fullstendig uforståelig, sier Folgerø.
Selv om denne legen tilfeldigvis skulle være representativ for britiske forhold, er det problematisk å overføre det til Norge. Folgerø forklarer at mange av de unødvendige henvisningene skyldes at legen jobber alene og ikke i fellesskap med andre allmennleger, noe som er vanlig i Norge.
En uenig forsker.
Hanssen har mer:
«I et doktorgradsarbeid i 1999 er det konkludert med at 24 pst. av innleggelser ved medisinsk avdeling i Tromsø ikke hadde medisinsk nytte av oppholdet.»
Vi ringer Bjørn Odvar Eriksen, overlege ved medisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge, som står bak denne doktoravhandlingen.
– At det ikke kommer noe særlig ut av en høy andel innleggelser, er ikke særlig originalt, det har vært vist i forskningen siden 1970-tallet. Det nye vi viste var at man ikke kan forutsi med tilstrekkelig grad av nøyaktighet hvem som vil ha nytte av et sykehusopphold, sier Eriksen.
Han forklarer videre:
– Hvis man forsøker å gjennomføre en politikk der antall innleggelser skal kuttes kraftig, vil mange som har nytte av det ikke bli innlagt. Pengene en sparer, står ikke i noe rimelig forhold til de helsemessige tapene en vil få, fastslår Eriksen.
Hans andre funn var at de «unødvendige pasientene» uansett har lavere kostnader enn gjennomsnittspasienten.
– Det skyldes først og fremst at de har kortere sykehusopphold. Det betyr at besparelsen ved å redusere unødvendige innleggelser uansett ikke vil stå i forhold til den andelen disse innleggelsene utgjør.
Besparelsene i Hanssens regnestykker er derimot basert på at de unødvendige pasientene har gjennomsnittlig antall liggedøgn som andre pasienter i samme gruppe.
En doktorgrad om Fonna.
Men vent! Hanssen har mer forskning på lager: En undersøkelse av Helse Fonna i Hordaland viste ifølge stortingsmeldingen «at et tett samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten kunne redusere antall innleggelser med minimum åtte prosent». Studien er Odd Jarle Kvammes doktorgrad. I forsøket ble det lagt til rette for mer kontakt mellom allmennleger og sykehusleger. Blant annet skulle allmennleger som vurderte å legge inn pasienter ringe en sykehuslege og diskutere alternativer til innleggelse.
Vi ringer Kvamme.
– I doktorgraden står det at volumet på innleggelsene ikke ble mindre sammenlignet med kontrollsykehuset, der det var «business as usual».
– Det er riktig, sier Kvamme.
Han forklarer at studien også har en «kvalitativ» del der legene forteller hvordan de opplever de nye rutinene. Der fremkommer det at legene mener det bidrar til å redusere innleggelser. Men denne effekten viser seg ikke når antallet innleggelser i perioden telles opp.
– Er det riktig å bruke denne studien som bevis for at antallet innleggelser kan reduseres med åtte prosent?
– Nei, ikke akkurat denne studien. Men det er ikke problematisk, siden andre undersøkelser internasjonalt kommer til lignende konklusjoner, sier Kvamme.
Men det er nettopp Kvammes studie fra Helse Fonna departementet viser til som kilde for anslaget om unødvendige innleggelser.
Sparereform?
Terese Folgerø mener det oppsiktsvekkende i Garåsens avhandling er hvor mange eldre pasienter, både fra Søbstad og i sykehusgruppen, som raskt legges inn igjen på sykehus etter at de er utskrevet. Det betyr kanskje at de ikke fikk god nok behandling i første omgang.
– Kan det tenkes at kunnskapen om aldring og sykdom er for dårlig både på sykehus og i kommuner? En grundig vurdering av slike spørsmål mangler, sier Folgerø.
Hanssens stortingsmelding peker på at svært mange av de eldre pasientene har mange diagnoser på en gang.
– Andres undersøkelser har vist at det er bedre resultater for eldre pasienter som blir behandlet på spesialiserte geriatriske avdelinger. Er det intermediæravdelinger vi trenger, eller er det utbygging av geriatrisk kompetanse på sykehus og i kommuner og gjeninnføring av generelle indremedisinske avdelinger på sykehusene, som er løsningen? spør Folgerø.
– Men flere geriatriske avdelinger på sykehus koster. Er dette egentlig en sparereform forkledt som løfter om bedre behandling?
– Det er et godt spørsmål. Hvordan de foreslåtte tiltakene skal kunne gi reduserte kostnader uten at helsetilbudet samtidig blir dårligere, er ikke gjort rede for. Dersom Garåsens doktoravhandling, som redegjør for resultatet av et tilbud til 70 pasienter, underbygger dette, er det altfor tynt, etter min oppfatning, sier Folgerø.
Hun mener det er misvisende å kalle Stortingsmelding nr. 47 for «Samhandlingsreformen». Hun sammenligner den med den trojanske hesten:
– Vakker og fristende, men innholdet kan tenkes å være skadelig.
• Les hele saken på Morgenbladets nettsider ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar