– Rapporten er interessant, men ikke særlig oppløftende for oss som støtter de rødgrønne. Dette må vi ta et oppgjør med før andre overtar og gjør som på New Zealand, sier en av de som står bak rapporten Unni Hagen fra Fagforbundet.
Hagen har sammen med professorene ved Høyskolen i Hedmark, Bjarne Jensen og Stein Østre, skrevet forskningsrapporten som ble presentert på en pressekonferanse i regi av Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL) i dag.
Organisasjonen har lenge ment at det er grunn til å se med kritiske øyne på enkelte sider av den såkalte samhandlingsreformen og Helseforetaksreformen i 2002.
Frykter ny NAV-reform
KIL mener at gjennomføring av samhandlingsreformen fra 2012 er altfor tidlig, og sier i forordet av rapporten at de frykter at ”dette kan bli en ny NAV-reform som ikke er godt nok forankret blant demsom vil bli berørt både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten”.
Ifølge KIL er lokalsykehusenes plass i samhandlingsreformen svært lite omtalt, til tross for at lokalsykehusene vil være en sentral aktør i et framtidig helsevesen, med de demografiske utfordringer som vil komme.
Lokalsykehusenes framtid
Det som er mest urovekkende, og som har skapt de sterkeste motforestillinger knyttet til helseforetaksreformen eller sykehusreformen i 2002, er lokalsykehusenes status.
Rapporten som ble presentert i dag har sett på hvordan utviklingen for lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner har vært etter helseforetaksreformen i 2002, og hvilke virkninger vil tiltakene i samhandlingsreformen få for lokalsykehusene.
Konklusjonene er nedslående:
Siden 2007 er seks lokalsykehus nedlagt eller vedtatt nedlagt, og ytterligere seks har mistet såpass sentrale funksjoner at de er sterkt utsatt for å bli nedlagte i nær framtid.
Situasjonen for lokalsykehusene generelt er imidlertid ganske uklar.
Bryter med Soria Moria
Lokalsykehus blir altså nedlagt til tross for Soria Moria I og II, som begge forutsetter at lokalsykehus ikke skal legges ned.
Rapporten mener at også Helsefortaksreformen i 2002 har bidratt til denne utvikling. Men at Samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å nedlegge lokalsykehus og avvikle betegnelsen lokalsykehus.
Ifølge rapporten er også selve begrepet ”lokalsykehus” i ferd med å fjernes av Helse- og omsorgsdepartementet.
I sin egen beskrivelse av grunnstrukturen i helsetjenesten er det allerede fjernet. I stedet omtales i strukturen distriktsmedisinske sentre og offentlige og private sykehus.
Her pekes det på at sykehusene er blitt mer spesialiserte, at oppgavene deles mellom sykehusene og at det er flere spesialiserte sykehus man kan henvise til.
Sterkere sentralisering
Utviklingen er ifølge rapporten overlatt til styrene og administrasjonen i de regionale helseforetakene og helseforetakene selv. Dette betyr at Regjering og Storting ikke lenger trekkes formelt inn i prosessene. Ifølge rapporten kan det virke som de heller ikke ønsker å bli trukket inn.
Ifølge forskningsmaterialene rapporten bygger på gis det et inntrykk av at det nå pågår en omfattende avvikling av lokale tjenestetiltak og en sterkere sentralisering og samling av spesialisthelsetjenestene til større sykehusenheter.
Lokalsykehus og -funksjoner nedbygges i stor stil uten en samlet konsekvensutredning, og uten at det er behandlet politisk.
Misvisende tallgrunnlag
I rapporten har også forfatterne funnet misvisende tallgrunnlag i reformen. Blant annet mener de at det er direkte feil at Norge har høyere utgifter til helsetjenester enn sammenlignbare land, og hvordan veksten har vært i forhold til andre land.
Konklusjonen i rapporten er at Norge har moderate utgifter til helsetjenester når utgiftsnivået korrigeres for forskjeller i rellønns- og inntektsnivå og helseutgiftene defineres på samme måte i landene som sammenlignes.
Norge har de siste ti år langt lavere vekst i sine helseutgifter enn OECD landene sett under ett og sammenlignet med de andre nordiske land.
Frykter amerikanske tilstander
Rapporten hevder at helseforetaksorganiseringen var første steg mot bestiller-utførermodellen og at Samhandlingsreformen er steg to. De mener den norske modellen nå er i ferd med å nærme seg den engelske og amerikanske modell for helsetjenester.
Helseforetaksreformen peker mot en mer forretningsmessig organisering av helsetjenestene.
Troen var at det skulle gi bedre økonomistyring og større trygghet for befolkningens helsetjenester.
Etter reformen har sykehusene våre generert underskudd i forhold til bevilgningsrammer i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i norsk offentlig virksomhet.
De som står bak rapporten mener også at mål og virkemidler i samhandlingsreformen er svært uklare og at økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er ikke utredet.
De tror heller ikke på påstanden om at tiltak som foreslås i samhandlingsreformen skal gi lavere utgifter til helsetjenester.
Ifølge rapporten som presenteres i dag, vil de tiltak som foreslås vil på kort sikt øke behovet for utgifter til helsetjenester.
Virkningene på lang sikt er vanskeligere å forutsi.
Enkle analyser gir imidlertid ikke indikasjoner på at utgiftene på lang sikt vil bli lavere som følge av de foreslåtte tiltak eller grep som er betegnelsen i stortingsmeldingen.
• Les saken i Fri Fagbevegelse ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar