lørdag 31. desember 2011

Nordfjord i storm: Den medisinske akuttberedskapen var ikkje god nok

FJORDABLADET: – Vi har ikkje full oversikt over korleis akuttberedskapen var ved Nordfjord sjukehus i julehelga, det skal vi undersøke nærare. Det vi likevel er klare på er at vi ikkje kan ha eitt akuttmedisinsk tilbod som ikkje sikrar liv og helse til folk i regionen.

Dette sa Ole Petter Henden (Sp), leiar for utval for samfunnsutvikling i Eid kommune, då han møtte statsrådane Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa under synfaringa i Nordfjord fredag ettermiddag.


– Vi har fått ein viktig vekkar i samband med uvêret vi har bak oss. Med stengde vegar både nordover og sørover var det umogeleg for folk som hadde akutt behov for hjelp frå spesialisthelsetenesta å kome seg fram, sa Ole Petter Henden og peikte spesielt på svekka akuttberedskap og stengd fødeavdeling i ein ekstremvêrsituasjon.


– Ikkje minst er det viktig å ha ein fullverdig akuttberedskap i ein situasjon der mykje folk er ute på farlege oppryddingsjobbar under og etter stormen. Den situasjonen vi no har vore gjennom viser endå tydlegare enn tidlegare kor viktig det er at lokalsjukehuset vårt i Nordfjord har eit fullverdig akuttmedisinsk tilbod. Ikkje minst når vi veit at vi kan vente oss meir ekstremvêr i framtida. Vi kan ikkje basere ting på tilfeldigheiter. Situasjonen var ille nok for folk som bur nær sjukehuset, det som er viktig å merke seg er at den var endå verre for dei som bur i kommunane vest for Eid, sa Henden som understreka at ein skal ha ein skikklege gjennomgang og evaluering av situasjonen og kome tilbake til saka når evalueringa er gjort.


Både Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa lytta alvorlege til det Ole Petter Henden sa, utan at saka vart kommentert vidare.


• Les saka og kommentarane i Fjordabladet ved å klikke HER
• Les meir om saka i papirutgåva 3. januar. Du får kjøpt pdf-fil av Fjordabladet frå www.buyandread.com ved å klikke HER

torsdag 29. desember 2011

Kongsberg: Styrelederen ikke informert om Helsetilsynsbrev


LAAGENDALSPOSTEN  Helsetilsynet sendte bekymringsmeldingen sin til både administrerende direktør og styrelederen i Vestre Viken. Likevel så ingen i styret brevet før de kuttet i budsjettet.

Styret i helseforetaket vedtok 21. desember et kontroversielt budsjettforslag som innebærer oppsiktsvekkende stor risiko for kvaliteten ved pasientbehandlingen. På dette tidspunktet hadde både administrasjonen og styrelederen hatt tilgang på brevet fra fylkeslegen i flere dager.

Alvorlige forhold Kuttforslagene fra administrasjonen i Vestre Viken førte til at Helsetilsynet på eget initiativ sendte en bekymringsmelding til ledelsen i foretaket. Bekymringsbrevet fra Helsetilsynet er signert fylkeslege Ketil Kongelstad og datert 15. desember – seks dager før styremøtet.

Som Laagendalsposten skrev i går var fylkeslegen bekymret for dårligere pasientsikkerhet, redusert kvalitet i behandling av pasienter, mer overbelegg, økt ventetid og manglende kapasitet til intensivpasienter.

Selv om Kristin Ørmen Johnsen fikk kopi av brevet som gikk til administrerende direktør Nils Fr. Wisløff, var hun ukjent med brevet da hun møtte på styremøtet.

– Dette er alvorlige forhold som fylkeslegen tar opp. Burde direktøren informert deg som styreleder om brevet?

– Ja, dette burde vært kunngjort for styret på en annen måte. Brevet burde vært drøftet i møtet, og administrasjonen kunne ha gitt sine vurderinger til styret, sier styreleder Kristin Ørmen Johnsen til Laagendalsposten.

Hun erkjenner at brevets innhold var relevant for behandlingen av budsjettsaken, men avviser likevel at styrets vedtak hadde blitt noe annerledes selv om styremedlemmene hadde vært bedre informert.

– Slik jeg ser det, hadde brevet ikke fått konsekvenser for styrets vedtak, sier hun.

Ifølge Ørmen Johnsen skal fylkeslegens brev ha blitt distribuert sammen med en rekke andre papirer på møtet. Styrelederen leste imidlertid ikke brevet.

Temaet var heller ikke gjenstand for diskusjon under møtet, i en ellers omfattende debatt. Det har også fylkeslegen merket seg.

– Jeg har notert meg at brevet ikke var en del av debatten i styret og må legge til at jeg er forundret, sier Ketil Kongelstad.

Før styremøtet – Er det ikke merkelig at så alvorlige bekymringer ikke blir informert til styret?

– Brevet var ment å komme styret i hende. Saksdokumentene ble lagt ut av Vestre Viken en uke før møtet. Vi behandlet saken dagen etter og sendte bekymringsmeldingen umiddelbart, sier Kongelstad.

Helsetilsynet er bekymret over at det foreslåtte, og senere vedtatte, budsjettet, er tuftet på en for dårlig konsekvensanalyse.

– Jeg ser at det er foretatt risIkovurderinger, og det er bra. Men jeg føler at følgene av risikoanalysene har blitt hengende i luften. Her burde det vært planer som adresserte risikomomentene, sier Kongelstad.

Det er foretatt risikovurderinger, men fylkeslegen mener risikostyringen mangler.

Styreleder Kristin Ørmen Johnsen sier til Lp at hun nå tar initiativ til et møte med administrerende direktør og Helsetilsynet om innholdet i brevet.

• LES SAKEN I LAAGENDALSPOSTEN. TEKSTEN ER HENTET FRA PDF-UTGAVEN (29.12.2011)  SOM DU FÅR KJØPT PÅ www.buyandread.com. FORELØPIG LIGGER IKKE SAKEN UTE PÅ NETT.

«Dagmar» blåser nytt liv i lokalsykehusstrid

TV2-NYHETENE – Det er rett og slett ikke verdig at fødende kvinner ikke kan ha et skikkelig fødetilbud, sier sykehusforkjemper Janne Endal.

Janne Endal ble skjelt ut av kommunalminister Liv Signe Navarsete foran hele Norge fordi hun kjempet for lokalsykehuset.
Nå har hennes egen høygravide søster stått uten fødetilbud, mens «Dagmar» har herjet.
– Der er huset vårt og der er sjukehuset, forteller søstrene Endal.

– Vi føler oss sårbare
Høygravide Ann Kristin Endal kunne hatt bare 150 meter å gå til fødestua. Men regjeringen har satt en stopper for det.
– Vi har vært ganske urolig og engstelig. Vi føler oss egentlig veldig sårbare i den situasjonen vi er i nå, sier Ann Kristin Endal.
– Nå er dette en midlertidig stengt fødeavdeling i jula, men dette er bare en forsmak på hvordan det kommer til å bli for fødende kvinner i Nordfjord fra og med sommeren av. Det er rett og slett ikke verdig at fødende kvinner ikke kan ha et skikkelig fødetilbud, sier den vordende tanta.
Når føde- og akuttberedskapen i distriktene legges ned får mange lang vei å kjøre for å få hjelp. Uværet nå i jula har vist hvorfor vi trenger lokalsykehusene, mener de to søstrene.
– Det er jammen bra det ikke skjedde noe på det verste, sier Ann Kristin Endal som snart skal føde.

Ønsker et fullverdig tilbud
Nordfjord er et av stedene hvor lokalsykehusstriden ha gått hardest for seg. Trebarnsmoren Janne ble frontfigur i kampen da hun gikk til angrep på regjeringen og ble hudflettet av en kommunalminister som mistet besinnelsen.
Flere stormer har nå lagt seg, men Janne har fortsatt en bønn til Stoltenberg og regjeringen.
– Jeg ønsker for meg og folket jeg er gad i og hele folket i Nordfjord, og egentlig for hele folket i Norge at vi skal ha trygghet og likeverd. Det kan han gi oss ved å ha et fullverdig lokalsykehus nært folk der vi treng det, sier Endal.
Verken Liv Signe Navarsete eller helsedepartementet ønsker å kommentere denne saken.

– Stor forskjell på en og tre-fire timer
Alfred Bjørlo (V) ordfører i Eid kommune beskriver dagene som har vært som en helt i særklasse dramatisk situasjon. Ordføreren mener at å ha akuttberedskap innen rimelig avstand er en grunnleggende del av samfunnsberedskapen.
– Når vi får beskjed om å oppsøke nærmeste sykehus fysisk når telenettet er nede, så er det stor forskjell om sykehuset er en eller tre-fire timer unna, sier Bjørlo til TV 2.
– Vi har fått en garanti fra helseministeren om at lokalsykehusene skal bestå og være lokalsykehus med akuttfunksjon. Det vi opplever er at innholdet i lokalsykehuset har blitt og vil bli bygd ned bit for bit. Det er dette som er den utryggheten vi ikke kan akseptere, sier ordføreren.



• Les saken og se innslaget på TV2.no ved å klikke HER

torsdag 22. desember 2011

Halvparten av kommunane i Nordfjord uten jordmortilbod


FJORDABLADET.NO   – Hausten 2012 vert fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus lagt ned.  Dette vil for dei aller fleste kvinnene i Nordfjord bety vesentleg lengre reiseveg til fødeavdeling.  Slik det er i dag er det berre Stryn kommune som har følgeteneste med jordmor.

Dette skriv kommunejordmødrene i Nordfjord i eit brev til helse- og omsorgsdepartementet, og viser til framtidig svangerskap- fødsels-og barselomsorg i Nordfjord.

– Det er med stor bekymring vi ser på at jordmortilbodet til kvinnene i Nordfjord vert amputert. Per i dag er situasjonen slik for Nordfjordkommunene:

* Stryn har 100 prosent jordmorstilling(inkl. følgeteneste). Tal innb.7084
* Vågsøy har 100 prosent jordmorstilling (ubesatt). Tal innb. 6112
* Selje har 40 prosent jordmorstilling Tal innb. 2820
* Gloppen har 40 prosent jordmorstilling Tal  innb. 5699
* Eid har 20 prosent jordmorstilling Tal innb. 5928
* Hornindal har 10 prosent jordmorstilling Tal innb.1214

(Kjelde innbyggartal: SSB per 1.7.11)

Kommunejordmødrene viser vidare til at Eid og Hornindal kommunar har i ei årrekkje kjøpt jordmorteneste i frå Helse-Førde. Desse avtalane går ut 1.mars 2012. Dette resulterer i at halvparten av kommunane i Nordfjord vil stå uten jordmortilbod etter den datoen.

– Så langt vi kjenner til, har ikkje desse kommunane iverksett konkrete tiltak for å dekkje dette behovet, noko som i seg sjølv er bekymringsfullt.  Ifølge kommunehelseloven paragraf 1-3 plikter kommunane seg til å ivarta dette tilbodet. Vågsøy kommune har i ei årrekkje hatt 50 prosent stilling, denne er blitt auka til 100 prosent i haust – stillinga er per dags dato dessverre ikkje besatt, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord.

– Hausten 2012 vert fødetilbodet ved Nordfjord sjukehus lagt ned, dette vil for dei aller fleste kvinnene i Nordfjord bety vesentleg lengre reiseveg til fødeavdeling.  Slik det er i dag er det berre Stryn kommune som har følgeteneste med jordmor.
I følge Medisinsk fødselsregister er det 1,9 prosent av kvinnene i Sogn og Fjordane som føder utenfor institusjon. Dette er den høgaste prosenten i landet. Gjennomsnittet er på 0,8 prosent. Dette syner at det allereie no er eit stort behov for følgeteneste med jordmor ute i kommunane, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord og viser til at frå 1.januar 2010 vart ansvaret for beredskap- og følgeteneste lagt til helseforetaka.

– Kommunane har framleis ansvar for svangerskaps- og barselomsorga. Til tross for at det er to år sidan dette vart vedteke har det per dags dato ikkje skjedd nokon endringar i denne samanheng. Med sammhandlingsreforma vil kommuna få eit auka ansvar i forhold til barselkvinnene. Tidleg heimreise vil gje kommunane ei auka utfordring, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord og spør:

Kva no?
Kven tek ansvar?
Kvinnene er urolege og har krav på å vite kva som skjer i framtida.

Hensikta med eit lovverk er vel at det skal iverksettast og komme brukarane til gode. Bekymringsfullt er det òg at det samla sett ikkje er meir enn 10 jordmødre i Nordfjord. Halvparten av desse er over 50 år, og den yngste flyttar i løpet av kort tid frå Nordfjord. Ei har allereie fått seg ny jobb og dei fleste andre ser seg om etter nye arbeidsområde, helst utanfor den offentlege helse- og sosialsektoren, skriv kommunejordmødrene i Nordfjord i brevet til Helse- og omsorgsdepartementet og viser til ei lita historie frå Nordfjord Sjukehus.
  
– Nattevakt, der er tilfeldigvis to jordmødre på vakt. Det ringjer ei kvinne, og melder seg på grunn av fødsel og det viser seg snart at ho treng følgje. Forventa reisetid 1,5 timar. AMK etterlyser vakthavande kommunejordmor. Dette finst ikkje i nokon av dei fire berørte kommunene som kvinna måtte køyre gjennom. Dette burde AMK vere orientert om! Løysinga vart at ei av jordmødrene på «føden» rykte ut. Fem minutt etter at jordmor ankom ambulansen var barnet født. Det gjekk bra denne gongen.

Blir ikkje betre
– Dette er på ingen måte ei utvikling vi jordmødre er fornøgde med. Tilbodet vert tilsynelatande ikkje betre heller. Dette er ikkje rekrutterande, det er lite framtidaretta og lite robust, noko som vil være svært uheldig for Nordfjord. Vi har i alle år prøvd å få  kommunane til å auke opp jordmorstillingane. Vi har etterlyst følgeteneste i 28 år og vi har kjempa med nebb og klør for å behalde fødeavdelinga ved Nordfjord Sjukehus. Dette har vi heller ikkje lukkast med. Er det verkeleg slik vi vil at fødande i Nordfjord skal ha det i framtida?, spør kommunejordmødrene i Nordfjord i eit ope brev til Helse- og omsorgsdepartementet, med kopi av brevet til: Helse og omsorgskomiteen ved Bent Høie, Helsedirektoratet v/Bjørn Inge Larsen, Helsetilsynet v/Lars E. Hanssen, rådmennene og ordførarane i Nordfjordkommunane og klinikkdirektør i Helse-Førde ved Tore Dvergsdal.

• LES SAKA I FJORDABLADET VED Å KLIKKE HER

Kongsberg: Taper akuttkirurgisk beredskap

LAAGENDALSPOSTEN.NO  Et flertall i styret i Vestre Viken støttet administrasjonens forslag om å overføre pasienter fra Kongsberg til Drammen.


Laila Irene Johansens forslag om å opprettholde sykehusets funksjoner fikk bare to stemmer. Det betyr at akuttkirurgisk beredskap og bløtdelskirurgi forsvinner fra Kongsberg.


Johansen støttet subsidiært et forslag fra Harald Bergan om å utsette endringene i ti år. Dette fikk bare fire stemmer.

Talte Lundteigen midt i mot

Nestleder Oddvar Grøthe (Sp) i styret i Vestre Viken fra Hemsedal talte svært overraskende partikollega Per Olaf Lundteigen midt i mot, og støttet administrasjonens forslag om framtidig struktur.
- Dette er vanskelig, og det er bare 15 minutter siden jeg bestemte meg, sa han i møtet.

Han tok sitt standpunkt etter at visedirektør Per Meinich i Vestre Viken tidligere i møtet klargjorde hvilke funksjoner som skulle legges hvor og hvorfor.

Dette blir neppe veldig populært når han om noen minutter møter stortingsrepresentant Lundteigen ansikt til ansikt. Lundteigen sitter to meter bak Grøthe i møtelokalet i Drammen akkurat nå.

Laila Irene Johansens forslag om å opprettholde driften i Kongsberg på dagens nivå får trolig støtte av bare tre til fem styremedlemmer.


Penger, penger og penger

Flere styremedlemmer i Vestre Viken HF har hovedfokus på økonomi, og mener at dette er den viktigste oppgaven styret har.

Aksjonister fra både Drammen, Hallingdal og ikke minst fra Kongberg sitter som tilhørere når styret i Vestre Viken nå behandler framtiden for flere sykehus.

Møtet foregår på toppen av sykehuset i Drammen i 14 etasje på møterommet som av alle ting er døpt "Tverken".

Forlangte orden i rekkene
Ved innledningen til møtet forlangte styreleder Kristin Ørmen Johnsen at både tilhørere og presse måtte oppføre seg pent slik at møtet kunne gjennomføres på en skikkelig måte.

- Hvis det ikke skjer kommer jeg til å stoppe møtet, truet styrelederen.

Hun har blant annet innført forbud mot filming og fotografering mens møtet pågår.


Drammen kan 


Ifølge visedirektør Per Meinich i Vestre Viken kan Drammen sykehus uten problemer ta over de 900 ekstra pasientene som vil komme dersom akuttkirurgisk beredskap i Kongsberg blir lagt ned.

- Det betyr bare tre ekstra pasienter per dag, og 100 flere operasjoner ekstra i året eller to ekstra per dag. Dette takler Drammen uten problemer, hevdet han.

Han vil også styrke dagbehandlingen på Kongsberg, og mener at sykehuset vil utøve viktige og gode funksjoner, selv om noen fusjoner overføres til Drammen.

- Se bare på Lovisenberg sykehus. Det går det kjempebra. Et slik sykehus kan også Kongsberg bli, sa han og la vekt på at det nå brukes 10 millioner kroner til å ruste opp en ny operasjonsstue på Kongsberg.

- Dette høres fint ut om det kommer 2,5 pasienter hver dag jevnt fordelt utover hele året. Vi vet jo alle at virkelihgheten ikke er slik. Hva om det kommer ti ekstra en dag, hva med 15 eller 20 spurte Laila Irene Johansen.


Pengene bestemmer


I debatten er det flere av styremedlemmene som gir uttrykk for at det er pengene som bestemmer. I og med at styret starter året med et underskudd på 320 millioner kroner, mener flere styremedlemmer at økonomi overskygger alt annet.

 - Vi kan ikke se bort fra de økonomiske forpliktelser vi er satt til å håndtere, sa styremedlem Reidun Førde.

Styremedlem John Egil Kvamsøe pekte på at det nærmest er et krav om å ha et godt og oppegående sykehus for å gi trygghet i befolkningen, I tillegg er det viktig for utviklingen av Kongsbergs næringsliv å ha et komplett sykehus, sa han.


Glemmer pasientene?


Flere at styremedlemmene uttrykker bekymring for uroen omkring debatten om framtidige strukturer. Dette skaper uro i lokalmiljø og ikke minst hos de ansatte. Få har til nå snakket om hvem sykehuset først om fremst et til for; pasientene, vil mange mene.


Ikke sykehus uten akutt-beredskap


Styremedlem Harald Bergan som også er leder i Buskerud Legeforening mener at et sykehus uten akuttfunksjon ikke er noe sykehus.

- Det har vært sykehus i Kongsberg i 273 år. Om ti år når Drammen er bygd ut og kapasiteten er økt, kan vi snakke om endringer, men ikke nå, sa han og mente at bløtvevskirurgien også måtte opprettholdes nå.


• LES DENNE OG ANDRE SAKER FRA STYREMØTET PÅ LAAGENDALSPOSTEN.NO VED Å KLIKKE HER


tirsdag 20. desember 2011

Helseforetaksdirektør på NATO-kurs :-)


HELSE SØR-ØST  Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, tar permisjon fra Helse Sør-Øst i 5 måneder fra februar 2012 for å delta på seniorkurset ved NATO Defense College i Roma.

- Styret er både positive og stolte over at Mikkelsen er en av de svært få som får anledning til å delta på dette studiet, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Frode Alhaug.

– Dette studieoppholdet har svært høy kvalitet, og styret er meget tilfreds med at administrerende direktør på denne måten kan dyktiggjøres ytterligere for å lede arbeidet med å videreutvikle helseregionen, sier Alhaug.
Studieoppholdet vil bestå av både forelesninger, øvelser og feltstudier der tema retter seg mot ledelse sett i forhold til politiske og organisatoriske forhold i Europa.

- Jeg er svært glad for at jeg har fått denne muligheten, sier Mikkelsen. Min arbeidsavtale åpner for muligheten å ta ut permisjon for å få faglig påfyll og søke ledelsesmessig utvikling. Jeg tror dette studieoppholdet både vil utfordre meg, samtidig som jeg er trygg på at jeg får kunnskap og innsikt som vil være verdifull når jeg kommer tilbake som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF etter sommeren.
Det er viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen som skal fungere som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF fram til Mikkelsen er tilbake fra permisjonen i juli 2012.

• Les saken på Helse Sør-Østs sider ved å klikke HER

Vestre Viken: – De underskriver dødsdommen til et ukjent antall mennesker

– Dersom styret i Vestre Viken legger ned akuttavdelingen ved Kongsberg sykehus vil pasienter dø på veien til Drammen, sier sykepleier Liv Engebretsen.


Onsdag skal styret legge sin strategi fram mot år 2025. Og slik administrasjonen ser framtida, skal rundt 900 pasienter som hvert år bruker akuttberedskapen i Kongsberg, fraktes til Drammen sykehus.
Sykepleier ved Kongsberg sykehus, Liv Engebretsen, mener flere pasienter vil dø dersom akuttkirurgien flyttes til Drammen.

– Hvor mange som vil dø vet vi ikke, men de som skriver under på å flytte akuttkirurgien skriver også under på dødsdommen til disse pasientene, sier Engebretsen.
Les også:

– Folk trenger akuttberedskap

Motstanden i befolkningen er massiv mot flytting, men Vestre Viken har et mål om å spare 300 millioner kroner, og da slipper ikke Kongsberg sykehus unna.
Et av styrets medlemmer, Laila Irene Johansen fra Kongsberg, var tidligere i tvil, men har nå bestemt seg for å stemme nei til å flytte akuttberedskapen fra Kongsberg sykehus til Drammen.
– Jeg har landa på at jeg må stemme med hjertet og da stemmer jeg for fortsatt akuttkirurgi ved Kongsberg sykehus, sier Johansen. .
Laila Irene Johansen er den første i Vestre-Viken styret som tilkjennegir at hun vil stemme mot innstillingen når styremøtet settes onsdag. Johansen, som er varaordfører i Kongsberg, mener det er viktig at også lokalsykehus har akuttkirurgi.
– Dette er viktig både faglig for dem som jobber der og for lokalbefolkningen som også trenger å ha akuttberedskap på sitt sykehus, sier Johansen.

– Ikke plass i Drammen

Mens føden på Kongsberg er freda frem til sommeren, er det stor usikkerhet rundt hva styret bestemmer seg for når det gjelder akuttkirurgien. Laila Irene Johansen mener Drammen ikke har kapasitet til å ta i mot så mange pasienter.
– Det er fullt i Drammen. De sier at de har kapasitet til å ta i mot 2,5 pasienter hver dag, men det er jo et snitt. Det kan komme tre pasienter en dag og ti pasienter en annen dag og det har de ikke plass til, sier Johansen, som mener det må jobbes smartere for å spare penger.
– Jeg tror ikke vi sparer noe på å legge ned akuttfunksjonen i Drammen. Men ved å jobbe mer effektivt og øke inntektene, kan vi ha noe å hente, sier Johansen.
Viseadministrerende direktør Per Meinich i Vestre Viken skriver i en e-post til NRK i går kveld, at det ekstra volumet pasienter fra Kongsberg vil medføre en moderat ekstrabelastning for Drammen. Dette er det planlagt for. Meinich skriver videre at flyttingen av pasienter fra Kongsberg til Drammen er faglig motivert, og ikke økonomisk.

Politikere vil anke

Hele Stortingsbenken fra Buskerud er klar på at akuttberedskapen ved Kongsberg sykehus bør bestå. Og hvis styret i Vestre Viken bestemmer noe annet, må det ses på ankemuligheter, sier Laila Gustavsen fra Arbeiderpartiet.
– Så store strukturendringer kan havne på helseministerens bord, men nå får vi først se hva styret bestemmer seg for og hvilke ankemuligheter vi har, sier Gustavsen.

• Les saken på NRK Østafjells sider ved å klikke HER

mandag 19. desember 2011

Politisk paradoks i sykehussaken: Statseide Vestre Viken HF, innstiller på tvers av politikernes signaler


LAAGENDALSPOSTEN  Mandag formiddag satt buskerudbenken på Stortinget i samme rom og diskuterte Vestre Viken.
– Det var et møte om fremdrift av utredningen om et nytt Drammen sykehus. Det er bred enighet om at et fullverdig lokalsykehustilbud i Kongsberg og på Ringerike er avgjørende for at de skal lykkes å komme i mål med et nytt sykehus i Drammen, sier Per Olaf Lundteigen (Sp).
– Det blir ikke ro i lokalsykehussaken før vi får en avklaring om deres funksjon fra departementet. Styret må derfor si ifra onsdag. Da sendes signalet til topps og da blir det gjort noe, sier han.
Noe mer konkret enn dette ble ikke sagt om Kongsberg sykehus i møtet.

Avventer styrets vedtak

Laila Gustavsen (Ap) sier at styret først skal få gjøre jobben sin onsdag. Dersom styret vedtar noe som får alvorlige konsekvenser for sykehusdriften, vil saken ankes oppover i systemet og havne på statsrådens bord, sier hun.
– Ap står fortsatt for sitt syn om at det skal være fødeavdeling og akuttkirurgi i Kongsberg, men vi vil ta dette i riktig rekkefølge. Hun vil derfor uttale seg om Aps veivalg i lokalsykehussaken etter styrets vedtak.

Kommandorekke

Ansvaret for Vestre Viken er delegert i denne rekkefølgen: Stortinget, regjeringen, helsedepartementet, styret i Helse Sør-Øst (HSØ) – som til sist delegerer til styret i Vestre Viken.
Den stående ordren for Vestre Viken er vedtaket i HSØ, sak 108/2008. Hva akuttkirurgien i Kongsberg angår, er denne setningen fra vedtaket essensiell: «Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under én ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde.»

Forvirring

Vestre Viken er politisk styrt, og nå har alle politiske partier i fylket skriftlig avvist administrasjonens vurderinger. De sier at Kongsberg sykehus skalha akuttkirurgisk beredskap – på tross av nevnte vedtak 108/2008.
Men representanter fra de samme partier har ikke vært klare på at de går mot direktøren anbefaling om at akuttkirurgisk beredskap i Kongsberg flyttes til Drammen. For publikum er dette forvirrende.

Mulige utveier

Styret kan forkaste direktørens innstilling, eller deler av den. Samtidig er det deres oppdrag å tenke helhetlig for Vestre Viken HF. Foretaket består i tillegg til Kongsberg av alt fra Sjukestugu på Ål til sykehusene i Asker og Bærum, Ringerike og Drammen, og alle disse stedenes underbruk.
Og det er ikke bare i Kongsberg det kjempes. På Ål skal det kuttes kraftig, og Drammen og Bærum kjemper seg imellom om å beholde funksjoner, for å nevne noe.
Om styret ikke går for direktørens innstilling kan det føre til at ledelsen i Vestre Viken får ordre om å komme opp med et bedre forslag enn det som foreligger. Kort sagt en utsettelse. Og da venter ytterligere utredninger. Blant ansatte vil dette oppleves som en delseier, men også som seigpining av en hardt prøvet organisasjon.
• LES DENNE OG RELATERTE SAKER I LAAGENDALSPOSTEN (www.laagendal.no) VED Å KLIKKE HER.

søndag 18. desember 2011

Endre Fjellestads blogg: Helse-Norge: Struktur, strategi og begjær

FRA ENDRE FJELLESTADS BLOGG, 20. OKTOBER 2011 HENTER VI FREM ET INNLEGG SOM GJERNE KAN LESES IGJEN

Struktur, strategi og begjær

Mantraet i Helse-Norge er tydelig: "Større enheter og sentralisert ledelse gir mer effektiv drift"" Som man burde forvente er resultatene så langt av katastrofale dimensjoner. Nå har helseministeren grepet inn, og adm.dir i Helse-Bergen skal til Oslo for å rydde opp.


De siste årene er det brukt milliardbeløp på eksterne konsulenter for å gjennomføre strukturendringer i helsesektoren. Det er ikke her problemet ligger. Problemet, som noen av de samme konsulentene kunne forklart, ligger i at noen av disse strukturendringene mangler et faglig fundament. Dessverre er noen av disse endringene fundamentert på begjær fremfor faglighet og klokskap.
De gjennomgående argumentene for strukturendringene har vært stordriftsfordeler og synergieffekter. Omstillingskostnader har man skjelden hørt om, og det kan synes som om stordriftsulemper ikke eksisterer. I næringslivet når man målsettingene i fusjonsprosesser i bare 1/3 av tilfellene, selv om eierne der må betale eventuelle fadeser av egen lomme. Dette tallet kommer på tross av høyere kompetansekrav til styremedlemmer, og tettere oppfølging av bedriftsstyrer enn i offentlig eide foretak. Som man kunne forvente er resultatene av de store sammenslåingene i helsevesenet derfor av katastrofale dimensjoner, allerede før man ser på de strategifaglige begrunnelsene.
Om du lurer på hva strategi har i helsevesenet å gjøre, så er foretaksstrategi «kunsten å skape verdier». Dette inbefatter blant annet å forvalte ressurser, og å organisere aktiviteter på en hensiktsmessig måte. Strategiperspektivet er dessuten høyrelevant fordi det tar hensyn til alle andre fagområder – også de rent helsefaglige. Strategi er derfor ethvert styres viktigste oppgave. Så la oss se litt på mantraet om “big is beautiful” fra et strategisk perspektiv:
De fleste som analyserer aktivitetene i en organisasjon, bruker den såkalte verdikjeden som modell. Denne modellen ble i sin tid laget for å analysere samlebåndsproduksjon av standardiserte produkter, for eksempel bilproduksjon. En sentral egenskap ved samlebåndsproduksjon er at arbeidsoperasjoner i prinsippet kan automatiseres, fordi man vet hva som kommer frem til det neste stoppestedet ved samlebåndet. Bjarne Håkon Hansen var som helseminister på besøk hos Toyota i Japan, og det virker på meg som om organiseringen av spesialisthelstjenesten er inspirert av Toyotas industrielle samlebåndstankegang. Dette blir det store enheter av, og dét liker imperiebyggerne blant oss.
En pasient er en unik person, med eit unikt problem. Mange problem ligner på hverandre, men er aldri helt like. Dersom man legger en pasient på “et system av samlebånd”, blir pasienten overlatt til systemet. Der blir gjerne pasienten kasteball frem og tilbake, og må forklare både sykdomsbildet og behandlingshistorikk på nytt, ved hvert eneste stoppested i behandlingen. Dette fører gjerne til at altfor mange er involvert i det samme pasientløpet, og gjerne altfor mange ganger. Pasienten drukner i systemet. Noen som kjenner seg igjen?
Et alternativt tankesett kunne være det som kalles for et verdiverksted. Dette tankesettet har som utgangspunkt at pasienten har et unikt problem som løses mest effektivt i en sirkel av konsultasjon, tiltak, oppfølging – og eventuelt nye tiltak. Eller sagt på en annen måte: Det er slik helsepersonell, terapeuter, konsulenter, reparatører og andre problemløsende yrkesgrupper faktisk arbeider. Kanskje er det en idé å tilpasse organiseringen til den grunnleggende arbeidsmåten som faktisk blir benyttet i pasientbehandlingen?
Dersom man dykker ned i dette finner man fort ut noe interessant: I motsetning til en verdikjedetankegang, fører verdiverkstedet ikke så raskt til konklusjonen om at større organisatoriske enheter automatisk blir mer effektive. Tenk etter selv: Er det ikke logisk at det er hensiktsmessig med en større fabrikk for å spy standardiserte produkter ut av et samlebånd, enn for å gjøre noe med de samme produktene i ettertid? Er det ikke et tankekors at småbedrifter som driver kompleks problemløsning kan være svært så konkurransedyktige på sitt smale felt, i forhold til store konkurrenter som gjør alt? Kanskje noe å tenke på for alle som ivrer for større organisatoriske enheter i både offentlig og privat virksomhet. (F.eks kommunesammenslåinger…)
Det er åpenbart at spesialisthelsetjenesten har prosesser innenfor begge tankesettene jeg har vært innom. Men skal organiseringen i en gitt situasjon bli kostnadseffektiv, må de involverte prosessene analyseres. Konsekvensene av slike analyser kunne fått dramatiske konsekvenser for både struktur og økonomi i hele helsesektoren. Slike analyser ville fått frem at noen ganger er lite og spesialisert, ensbetydende med effektivt organisert. Slike analyser ville kanskje også fått frem at noen ganger kan små spesialiserte avdelinger, sammen med akuttmedisin og fødetilbud, være en kostnadseffektiv måte å organisere det på. Slike analyser ville også noen ganger gitt svaret at “very big is very beautiful”. Uansett utfall, så må disse analysene gjennomføres, og gjennomføres i hvert enkelt tilfelle. Jeg har dessverre ikke noen tro på at så vil skje – for er det egentlig bare effektive helsetjenester til befolkningen dette dreier seg om?
Machiavelli, realpolitikkens far, mente at ambisjoner er en grunnleggende drivkraft i mennesket. Ambisjoner er flott dét – men spørsmålet blir hvem man har ambisjoner på vegne av. Dessverre er det mye som tyder på at Machiavelli hadde rett når han også hevdet at de fleste i realiteten arbeider for sine egne interesser fremfor felleskapets beste. Henry Minzberg på sin side, hevder at ambisiøse ledere og beslutningstagere som regel er imperiebyggere – maktspillere som posisjonerer seg så snart de aner muligheter for posisjoner og forfremmelser. Drivkraften er ifølge Mintzberg begjær etter makt til seg selv og sine egne.
Noen ganger er maktspillene i helsevesenet svært så tydelige. Det som er så trist er at det er våre felles verdier det spilles med, og at det er helsetilbudet til befolkningen som settes på spill. Etter mitt syn ligger løsningen i å fokusere på beslutningenes faglige holdbarhet, som et tiltak for å tøyle den retoriske kampen mellom særinteressene. Slik kan det hindres at premissleverandørene, maktens høyeste riddere, legger føringer for prosessene som ikke er i fellesskapets interesse. Men da trengs det både kunnskap, mot og ledelse.
Heldigvis er her også lyspunkter. I Vestre-Viken HF tar de nå et skritt tilbake fra sentralisert ledelse, og går tilbake til den gamle ordningen med ledelse på hvert enkelt sykehus. Dette gjør de for å kjøre en god strategiprosess. Dette er klokskap som flere burde ta etter.

• Les innlegget på bloggen http://www.fjellestad.as ved å klikke HER

Ullevåls bygningsmasse: 82% uegnet som sykehus

GRORUDDALEN HELSEFORUMS BLOGG, FREDAG 25. NOVEMBER 2011:  UEGNET SOM SYKEHUS

Mesteparten av Ullevål er for gammelt og for dårlig til sykehusdrift, sier Multiconsult. Det har vi i Aker sykehus' venner sagt lenge. Nå sier direktøren det samme, han kan jo ikke annet. Men stoppe overflyttingen fra Aker til Ullevål? Nei, det vil han ikke. Aker ER fremdeles i drift! 03.11. lå det 214 somatiske pasienter på Aker. Hvor skal direktøren gjøre av Akers pasienter etter nyttår? Legge dem i kjellergangene på Ullevål? 


Konsulentselskapet Multiconsult anslår i to rapporter utarbeidet for OUS at det kommer til å koste milliarder å utbedre sykehuset. 
    Samtidig er OUS midt i en gigantisk, kompleks og tidkrevende fusjonsprosess. Store virksomheter skal flyttes rundt mellom ulike steder i Oslo. 
    I mai i år leverte Multiconsult en knusende tilstandsrapport av bygningsmassen ved OUS. Enda mer dramatisk ble situasjonen da Arbeidstilsynet, etter en inspeksjon 18. juli, ga omfattende pålegg og anbefalinger om utbedringer. 
    Nå har Multiconsult beregnet kostnadene ved å foreta de utbedringer Arbeidstilsynet pålegger og ber om: 8,7 milliarder kroner dersom alle bygg skal drives videre. Denne siste rapporten ble kjent for OUS-styret sist torsdag. 

82 prosent uegnet     
    Konstituert administrerende direktør ved OUS, Jan Eirik Thoresen, tror ikke det er fornuftig å bruke åtte-ni milliarder kroner på å utbedre gamle hus.

- Beløpet er for stort, og husene er for dårlige, sier Thoresen.
    I Multiconsults mai-rapport anslås det at 55 prosent av bygningsmassen ved hele OUS er utilfredsstillende eller uakseptabel for sykehusdrift.
     Blant de sammenslåtte sykehusene er det imidlertid store variasjoner i tilstanden. Dårligst stilt er bygningene ved Ullevål sykehus, Dikemark og Gaustad.

Ved Ullevål sykehus er hele 82 prosent av bygningsmassen utilfredsstillende eller uakseptabel for sykehusdrift.

Har ikke penger
    Arbeidstilsynet ga OUS frister varierende fra mill til fem år for å utbedre de fysiske arbeidsforholdene ved sykehuset. Hvor omfattende forfallet er, fremgår av Mnlticonsults pris på kravene.
    Totale tiltakskostnader,dersom alle bygg skal benyttes
videre, beløper seg til cirka 8,75 milliarder kroner, fordelt med 6,7 milliarder kroner på pålegg og cirka 2,05 milliarder på anbefalte tiltak. Multiconsult skriver også at om man tar ut de bygg som ikke skal drives videre, så vil man stå igjen med en totalkostnad på 4,3 milliarder kroner.

Les resten av Dagens Næringslivs artikkel ved å klikke her.

Prosjektdirektøren vil rive 70.000 kvm., se nederst i artikkelen - helt bakerst. Uakseptable bygg: Aker 2%, Ullevål 34 %. Tilnærmet nytt: Aker: 6 %, Ullevål 6 %. Tilfredsstillende: Aker: 33 %, Ullevål 13 % . 

Dette er gammelt nytt. Multiconsult lagde en tilsvarende rapport dat. 16.02.2010 som ble "behandlet" på styremøtet i OUS dagen etter - 17.02.2010 - og da vedtok de å nedlegge Aker. Den rapporten kan ikke ha blitt spesielt grundig lest.
Se Multiconsults rapport dat. 16.02.2010 ved å klikke her.

Det er sikkert nyttig å vurdere å bygge et nytt, effektivt og tilstrekkelig stort bygg og DERETTER flytte sammen og SÅ ta ut effektiviseringsgevinster. Men det må skje i den rekkefølgen og ikke omvendt. St. Olavs hospital i Trondheim har et byggebudsjett på NOK 12,5 milliarder, Nya Karolinska Solna har et byggebudsjett på SEK 14,5 milliarder. Men i Oslo skal vi bygge uten penger. Dvs, vi skal flytte sammen uten at det er plass - verken til ansatte eller pasienter. Så kanskje vi får noen kroner etter hvert, kanskje halvannen milliard om noen år - og kanskje ikke. Halvannen milliard er jo en dråpe i havet. Og i 2030 er det 450.000 nye innbyggere i Stor-Oslo. De skal også ha sykehustjenester.

Er det det ikke da mer fornuftig å la Aker leve? Særlig når det nettopp er pusset opp for 600 millioner?
.
.



• Les dette innlegget på Groruddalen helseforums blogg ved å klikke her

lørdag 17. desember 2011

Underskriftskampanjen Redd føden ved Orkdal Sykehus


OPPROP OG UNDERSKRIFTSKAMPANJEN "REDD FØDEN VED ORKDAL SYKEHUS" LIGGER UTE PÅ UNDERSKRIFT.NO NÅ!


Til: Helse Midt-Norge

Hjelp oss å redde føden på Orkdal Sjukehus!
Dette er et tilbud vi liker å ha i nær området vårt. Tenker og på de som bor i utkanten av Orkdal som da må rekne med en enda lenger tur til "nærmeste" fødestue.

Håper dette kan hjelpe oss i å få de som skal avgjøre dette 4. Januar i Helse Midt Norge til å tenke et par ganger til på for og mot til denne saken. Det viktigste er vel at vi som er tidligere og framtidlige brukere er fornøyde med avstand og personalet vi blir møtt av.

Her er noen linker til artikler ang denne saken:
http://www.avisa-st.no/nyheter/article256905.ece
http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1743944.ece

Da er det bare å krysse fingrer og tær å håpe dette kan forandre utfallet :)


• Skriv under oppropet på www.underskrift.no - klikk HER for å komme til kampanjen for føden på Orkdal