SV: Trygge helsetilbod – ikkje utan lokalsjukehus

FJORDABLADET – Eit godt, sikkert og nært sjukehustilbod er ei avgjerande livsnerve for busetnad og arbeidsliv i deler av landet. Innbyggarane har rett på eit likeverdig helsetilbod uavhengig av kor ein er busett, seier Hege Lothe, leiar i Sogn og Fjordane SV.

Møre og Romsdal SV, Sogn og Fjordane SV og Hordaland SV, i tillegg til Eid SV og Lærdal SV har gått saman om å fremje lokalsjukehussaka på landsmøtet til SV som går av stabelen denne helga. Tidlegare denne veka leverte dei tre fylkeslaga ein felles uttale i denne dagsaktuelle saka.

Likeverdig
– For å nå målet om eit likeverdig helsetilbod i heile landet, treng Noreg ein variert sjukehusstruktur. Lokalsjukehus med god breiddekompetanse kan ta seg av vanlege sjukdomar og skader samt normale fødslar. Større og meir sentraliserte sjukehus må gje tilbod om avansert og spesialisert behandling, seier Hege Lothe, leiar i Sogn og Fjordane SV og viser til at lokalsjukehus bør som hovudregel ha indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjonar innan røntgen og laboratorietenester samt eit føde- og barseltilbod.
– Beredskapen må sikrast døgnet rundt, året rundt. Rimeleg nærleik til sjukehus med fødetilbod og akuttberedskap er både god distriktspolitikk, kvinne- og familiepolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk, seier ho.

Fryktar for distrikta
SV fryktar for helsetenestetilbodet til befolkninga i distrikta dersom lokalsjukehusa blir bygd ned for å bli drifta med berre indremedisinsk beredskap. I tillegg til fare for liv og helse, risikerer ein irreversible negative verknader for arbeidsplassar og busetting i distrikta, industri og anna verksemd med krav til beredskap og rekruttering av fagpersonell til kommunehelsetenesta.
– Lange avstandar, geografiske- og topografiske tilhøve kan gjere pasienttransport i distrikta sårbar for ras og uvêr. Sjukehusa må difor liggje der folk bur og tilboda utformast etter innbyggarane sine behov, seier Hege Lothe.

Begge delar
– Utfordringane i helsesektoren framover, både med omsyn til medisinsk-teknisk utvikling, demografisk utvikling og innføringa av Samhandlingsreforma gjer at vi ikkje kan velje mellom nærleik og spesialisering – vi må velje begge deler. Dette må takast omsyn til når dei økonomiske råmene for helsetilboda vert fastsette, seier Lothe og legg til at etter intensjonane i Samhandlingsreforma skal fleire pasientar få tilbod nærare heimen.
– At lokalsjukehusa beheld akuttberedskap og fødetilbod på minimum dagens nivå er ein føresetnad for å byggje opp nye, desentraliserte tilbod, ikkje minst til dei store pasientgruppene som kronikarar og eldre. Dermed kan innbyggarane kjenne seg trygge, og helsetilbodet kan utvikla seg slik ein ynskjer, seier ho.

Framlegg
– Med bakgrunn i det eg allreie har sagt så oppmodar vi landmøtet i SV til å be departementet og regjeringa sikre eit likeverdig helsetilbod basert på eksisterande sjukehusstruktur. Vi ber òg om at Nasjonal Helse- og omsorgsplan (NHOP) inneheld ei klargjering av innhaldet i lokalsjukehusa. Eit vengjeklippa sjukehus er etter vår oppfatning ikkje lenger eit sjukehus, seier Lothe og legg til at den stadige debatten om nedlegging av etablerte helsetenester viser at helseføretaksmodellen ikkje fungerer.
– Endringar i sentrale helsepolitiske spørsmål som sjukehusstruktur, akutt- og fødetilbod må fattast direkte av folkevalde organ, seier ho.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Pressemelding fra Helse Nord: Fortsatt desentralisert fødetilbud i Helse Nord

HELSE NORD Styret i Helse Nord vedtok torsdag 24. mars å opprettholde det desentraliserte fødetilbudet i landsdelen. Kvaliteten på tilbudet skal styrkes ved økt satsing på rekruttering av fødselsleger.

- For Nord-Norge er det viktig med en spesialisthelsetjeneste som yter alminnelige tjenester nært der folk bor. Vi skal gjøre det vi kan for å sikre et desentralisert fødselstilbud. Nå skal vi ytterligere intensivere arbeidet med å utdanne og rekruttere de fagfolkene vi trenger, sier Bjørn Kaldhol, styreleder i Helse Nord RHF.

Beslutningen innebærer at fødeavdelingene videreføres som nå. Nordlandssykehuset Lofoten videreføres som jordmorstyrt fødestue med de seleksjonskriterier som gjelder for slike enheter. Kirurgisk akuttberedskap/gynekolog i vakt skal kunne gjennomføre nødkeisersnitt ved Nordlandssykehuset Lofoten.

Helseforetakene skal i samarbeid med kommuner lage avtaler som sikrer at følgetjeneste for gravide er ivaretatt. Det skal også etableres et regionalt fagråd i gynekologi og fødselshjelp.

Utdanning
For ytterligere å bedre kvaliteten og utvikle en desentralisert fødselsomsorg som holder over tid skal det utarbeides en regional tiltaksplan. Utdanning, rekruttering og stabilisering av fagfolk er de mest sentrale temaer.

- Rekrutteringen til dette fagfeltet er svak nasjonalt. Vi må ta lærdom av erfaringene fra rekrutteringsprosjektet i psykisk helsevern. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø vil ha en svært viktig rolle for å utdanne nye spesialister til landsdelen, understreker Bjørn Kaldhol.

Handlingsplanen skal synliggjøre økonomiske og personellmessige konsekvenser av de tiltak som foreslås iverksatt. Før planen, med forslag til framtidig organisering av fødselsomsorgen i landsdelen behandles av styret i Helse Nord RHF, skal det gjennomføres en omfattende høringsrunde.

I Helse Nord er det kvinneklinikker i Tromsø og Bodø. Fødeavdelinger er det i Sandnessjøen, Mo i Rana, Stokmarknes, Narvik, Harstad, Hammerfest og Kirkenes. Jordmorstyrte fødestuer er det i Brønnøysund, Mosjøen, Gravdal, Lenvik, Nordreisa og Alta.




Styresak 31-2011 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord – videre arbeid, endelig vedtak
Sakspapirene var ettersendt.

Enstemmig vedtatt.

Styrets vedtak:

1. Styret i Helse Nord RHF viser til styresak 113-2010 Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Nord – konsekvenser av forslag til nasjonale kvalitetskrav, oppfølging av styresak 60-2009/3 og styresak 56-2010 og Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødselsomsorgen.

2. Styret i Helse Nord RHF vil understreke nødvendigheten av at kvaliteten på tjenestene er i tråd med nasjonale faglige krav og ønskeligheten av å opprettholde en desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord.

3. For å sikre en kvalitet på tjenesten som er i tråd med veilederen og opprettholde en bærekraftig desentralisert fødselsomsorg ber styret i Helse Nord RHF adm. direktør om å utarbeide en regional tiltaksplan for å utvikle fødselsomsorgen. Utdanning, rekruttering og stabilisering av fagfolk er de mest sentrale temaer.

4. Handlingsplanen skal synliggjøre økonomiske og personellmessige konsekvenser av de tiltak som foreslås iverksatt. Før planen, med forslag til framtidig organisering av fødselsomsorgen i landsdelen behandles av styret i Helse Nord RHF, skal det gjennomføres en omfattende høringsrunde.

5. Styret i Helse Nord RHF vil særlig understreke utfordringen med rekruttering av spesialisert helsepersonell. I handlingsplanen må en særlig grundig vurdere framtidsperspektivene på dette området og hvilken betydning personellsituasjonen har for mulighetene for å oppfylle kravene til kvalitet i Helse Nords desentraliserte fødselsomsorg, og hvilke tiltak som kan settes i verk. Rekrutteringsprosjektet innen fødselshjelp og kvinnesykdommer blir her særlig viktig.

6. Nordlandssykehuset Lofoten videreføres som jordmorstyrt fødestue. Kirurgisk akuttberedskap/gynekolog i vakt skal kunne gjennomføre nødkeisersnitt, jfr. premissene i saksutredningen. Nordlandssykehuset HF bes om å følge dette opp.

7. Det etableres et fagråd i gynekologi og fødselshjelp. Rådet skal definere felles retningslinjer ved implementering av kvalitetskrav som trenger avklaring på overordnet behov (jfr. oversikt i saksbehandlingen) og være adm. direktørs rådgivende organ i spørsmål som er viktig for å sikre en god svangerskaps- og fødselsomsorg.

8. Helseforetakene skal i samarbeid med kommunene lage plan for å løse felles oppgaver, jfr. oversikt i saksbehandlingen.

9. Helseforetakene skal i samarbeid med kommuner lage avtaler som sikrer at følgetjeneste for gravide er ivaretatt. Avtalene skal bygge på forståelsen som er beskrevet i saksbehandlingen.

10. Et høringsnotat basert på denne styresaken sendes på bred høring. Styret ønsker innspill til den skisserte planen, før planarbeidet starter.

• Les saken på Helse Nords sider ved å klikke her eller på overskriften

Forslag til uttale på SVs landsstyremøte om demokratisk styring av sykehusene

DEMOKRATISK STYRING AV SYKEHUSENE

Forslagsstiller: SVs sentralstyre

Det er behov for en sterkere, demokratisk styring av sykehusene. Det er folk selv gjennom sine folkevalgte som skal ta de avgjørende beslutningene om innhold og organisering av helsetjenesten generelt og sykehusene spesielt. I dag er for mye av ansvaret og myndigheten delegert til foretakene.

SV var imot helseforetaksrefomen da den ble behandlet av Stortinget i 2001. Vår viktigste begrunnelse var at loven medførte en betydelig avpolitisering av sykehuspolitikken. Erfaringene etter 10 års virke har bekreftet dette. SVs partiprogram beskriver SVs primære syn på organiseringen av sykehusene.

Regjeringen har besluttet å evaluere fortaksloven med sikte på en styring av den folkevalgte styringen og forsterke den lokale og regionale forankringen.
I løpet av de siste årene har alle partier på Stortinget kritisert foretaksmodellen slik den fungerer i dag. Det mangler imidlertid oppslutning om et helhetlig alternativ. SV vil invitere til et nasjonalt kompromiss for sterkere demokratisk styring av sykehusene.

SV vil sikre:

1. Overordnet politisk styring
Det politiske styringen av den overordnede helsepolitikken må forsterkes.
En Nasjonal Helseplan skal behandles av Stortinget hvert fjerde år. Her må det tas beslutninger om
a. Hva slags medisinsk behandling skal det offentlige utføre/ikke utføre
b. Hvem/hva skal prioriteres
c. Kvalitetsmål- og standarder i helsepolitikken
d. Strukturen for sykehusene og andre deler av spesialisthelsetjenesten
Stortinget må i tillegg årlig motta rapportering om dette.

2. Fortsatt regionalt nivå
For å oppnå god ressursbruk og helhetlige løsninger er SV for en fortsatt regional organisering. Vi mener en regional forankring er avgjørende for å sikre nærhet til styring av viktige tjenester og avviser derfor forslag om sykehusdirektorat eller andre sentraliserte løsninger uten direkte folkevalgt kontroll.
Vi vil satse på å styrke den politiske styringen også på regionalt nivå, samt å styrke båndene til lokale folkevalgte og pasientorganisasjoner.

3. Sterkere lokale bånd i styrene
Den regionale og lokale forankringen skal styrkes ved at styresammensettingen i de regionale og lokale helseforetakene endres.
Statsråden skal utnevne et flertall av eller alle styrerepresentantene, inklusive styrelederen, blant kandidater som er foreslått fra fylkestingene. Det blir da et politisk flertall i styrene. Det skal legges vekt på å velge representanter som blir aktive deltagere i den lokale helsepolitiske debatten.
De lokale foretakene skal også ha et politisk flertall. Flertallet eller alle, inklusive styrelederen, skal utpekes blant kandidater som er foreslått av kommunene som ligger i foretakets ansvarsområde.
Styrene skal også styrkes med en representant for pasientorganisasjonene. Ansattes representasjon opprettholdes på dagens nivå.

4. Helse Sørøst må deles
SV mener at Helse Sørøst er blitt for stort. Foretaket dekker mer enn halve landets befolkning. Avstanden mellom den politiske ledelsen og virksomheten i det enkelte foretak er blitt for stor. Det bidrar også til en ubalanse i forhold til de øvrige regionale foretakene.
Følgende alternativer må vurderes:
- Deling av foretaket i to. Helse øst og helse sør.
- Deling av foretaket i tre. Helse øst, et foretak for Oslo og Helse sør.

5. Forsøk
Det iverksettes forsøk med mer desentralisert styring, blant annet gjennom et forsøk med direktevalg på enkelte medlemmer av styret i et lokalt foretak.

• Les forslaget på SV landsmøtesider ved å klikke her eller på overskrifte

Framlegg til uttale om lokalsjukehus - SV sitt landsmøte

U60: Lokalsjukehus

Forslagsstiller: Lærdal SV, Eid SV, Sogn og Fjordane SV, Hordaland SV og Møre og Romsdal SV

Trygge helsetilbod – ikkje utan lokalsjukehus

Eit godt , sikkert og nært sjukehustilbod er ei avgjerande livsnerve for busetnad og arbeidsliv i deler av landet. Innbyggarane har rett på eit likeverdig helsetilbod uavhengig av kor ein er busett.

For å nå målet om eit likeverdig helsetilbod i heile landet l treng Noreg ein variert sjukehusstruktur. Lokalsjukehus med god breiddekompetanse kan ta seg av vanlege sjukdomar og skader samt normale fødslar. Større og meir sentraliserte sjukehus må gje tilbod om avansert og spesialisert behandling.

Lokalsjukehus bør som hovudregel ha indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjonar innan røntgen og laboratorietenester samt eit føde- og barseltilbod. Beredskapen må sikrast døgnet rundt, året rundt. Rimeleg nærleik til sjukehus med fødetilbod og akuttberedskap er både god distriktspolitikk, kvinne- og familiepolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

SV fryktar for helsetenestetilbodet til befolkninga i distrikta dersom lokalsjukehusa blir bygd ned for å bli drifta med berre indremedisinsk beredskap. I tillegg til fare for liv og helse, risikerer ein irreversible negative verknader for arbeidsplassar og busetting i distrikta, industri og anna verksemd med krav til beredskap og rekruttering av fagpersonell til kommunehelsetenesta.

Lange avstandar, geografiske- og topografiske tilhøve kan gjere pasienttransport i distrikta sårbar for ras og uvêr. Sjukehusa må difor liggje der folk bur og tilboda utformast etter innbyggarane sine behov.

Utfordringane i helsesektoren framover, både med omsyn til medisinsk-teknisk utvikling, demografisk utvikling og innføringa av Samhandlingsreforma gjer at vi ikkje kan velje mellom nærleik og spesialisering – vi må velje begge deler. Dette må takast omsyn til når dei økonomiske råmene for helsetilboda vert fastsette.

Etter intensjonane i Samhandlingsreforma skal fleire pasientar få tilbod nærare heimen. At lokalsjukehusa beheld akuttberedskap og fødetilbod på minimum dagens nivå er ein føresetnad for å byggje opp nye, desentraliserte tilbod, ikkje minst til dei store pasientgruppene som kronikarar og eldre. Dermed kan innbyggarane kjenne seg trygge, og helsetilbodet kan utvikla seg slik ein ynskjer.

Landsmøtet i SV ber departementet og regjeringa sikre eit likeverdig helsetilbod basert på eksisterande sjukehusstruktur. Vi ber òg om at Nasjonal Helse- og omsorgsplan (NHOP) inneheld ei klargjering av innhaldet i lokalsjukehusa. Eit vingeklippa sjukehus er etter vår oppfatning ikkje lenger eit sjukehus.

Den stadige debatten om nedlegging av etablerte helsetenester viser at helseforetaksmodellen ikkje fungerer. Endringar i sentrale helsepolitiske spørsmål som sjukehusstruktur, akutt- og fødetilbod må fattast direkte av folkevalde organ.

• Les framlegget på SV sine landsmøtesider ved å klikke her eller på overskrifta

Uttalelsen fra Senterpartiets landsmøte

Vedtatt resolusjon frå Senterpartiets landsmøte i Stjørdal 20. mars 2011:
Ja til samhandlingsreformen og fullverdige lokalsjukehus

Samhandlingsreformen er god senterpartipolitikk, med vekt på forebygging og helse- og omsorgstilbud nærmere der folk bor.
Dette innebærer en styrket kommunehelsetjeneste, både kompetansemessig og kapasitetsmessig. Innføring av samhandlingsreformen blir en av de største oppgavene som kommunene og spesialisthelsetjenesten vil stå overfor i årene framover. ”Rett behandling på rett nivå” stiller store krav til helsevesenet på alle nivå.
Etablering av lokalmedisinske sentre skal ikke erstatte dagens lokalsjukehus. Lokalsjukehus er en del av spesialisthelsetjenesten og tilbyr bl.a. kirurgisk og indremedisinsk behandling og beredskap på døgnbasis. Lokalmedisinske sentre skal være en del av kommunehelsetjenesten, og en arena for dagtilbud og polikliniske tjenester fra spesialisthelsetjenesten.

Det skal lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted og til rett tid. Nasjonal helse- og omsorgsplan skal sikre helhetlig politisk prioritering. Antall eldre over 80 år øker med over 50 % fra 2015 til 2030. Derfor blir det svært viktig å gi pasienten rett behandling på lavest mulig nivå.

Senterpartiet går inn for følgende tiltak for å sette kommunene i stand til å utføre de nye oppgavene som samhandlingsreformen bringer:
• Oversikt over lokale helseutfordringer
• Kompetanseoppbygging innen forebyggende tjenester
• Oppfølging av personer i risikosonen
• Sikre utdanning og rekruttering av kvalifisert helsepersonell.
• Øke antallet fastleger og styrke deres rolle
• Styrke legevaktsordningen
• Mer tverrsektorielt folkehelsearbeid

En hovedutfordring blir å styrke kommunenes økonomi slik at de blir i stand til å utvikle tjenestene i tråd med Samhandlingsreformen. Nye oppgaver må fullfinansieres. Det må tydeliggjøres hvilke oppgaver kommunene får ansvaret for, og så må det være opp til kommunene å finne ut hvordan dette løses lokalt.

Senterpartiet legger til grunn at alle skal ha et likeverdig helsetilbud med nærhet til akutt - og fødetilbud, som en trygg ramme for bosetting og utvikling i hele landet. Nasjonal Helse- og Omsorgsplan(NHOP) må inneholde en klargjøring av hva et lokalsykehus som hovedregel skal inneholde. Lokalsykehusene skal sikres god breddekompetanse og som hovedregel ha følgende funksjoner på 24 timers basis, 7 dager i uka: Indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjoner innen røntgen og laboratorietjenester, samt et føde- og barseltilbud.
Det settes i gang en fullverdig evaluering av dagens lokalsykehus med kun indremedisinsk beredskap, herunder konsekvensene for rekruttering av fagpersonell, turnustjenesten og utdanningsstillingene.

Senterpartiet krever at Stortinget får seg forelagt en Nasjonal Sjukehusplan som rulleres omlag hvert fjerde år etter en høringsrunde på samme vis som behandling av Nasjonal Transportplan.

Helseforetaksmodellen har ikke fungert i praksis. Det viser den stadige debatten om nedleggelse av etablerte helsetjenester. Beslutninger om de viktigste endringene i sjukehusstruktur, akutt- og fødetilbud, må fattes av direkte folkevalgte organer. Slik kan befolkningen igjen ha innflytelse på sjukehusstrukturen i landet vårt.
Senterpartiet vil ha bort Helseforetaksmodellen som sjukehusene nå styres etter, og arbeide for at sjukehusene kommer inn under mer direkte folkevalgt styring. Senterpartiet vil derfor oppnevne et internt utvalg som skal utrede og konkretisere Senterpartiets krav til en ny styringsmodell. Utvalget skal utrede et alternativ til dagens foretaksmodell som legger til rette for politisk styring med utviklinga av sjukehustilbudet i landet vårt.

Det er en forutsetning at sjukehusstruktrukturen og oppgavene blir fullfinansiert.

• Les hele uttalelsen på Senterpartiets sider ved å klikke her eller på overskriften

Odda: Fortsetter kampen for sjukehuset

HARDANGER FOLKEBLAD Odda-ordfører Gard Folkvord mener Helse Fonna sin nedtrapping av Odda sjukehus er uakseptabel og urettferdig.

Etter et møte mellom Helse Fonna og kommunen sist uke, ble det klart at helseforetaket har det kommunen mener er en klar nedbyggingsstrategi for sjukehuset.

- Dette er i strid med de føringer Helse Fonna har i sine strategidokument for sjukehuset her i Odda, sier en opprørt ordfører.

Føden og kirurgi
- Jeg må med sorg konstatere at de holder fast ved å bygge ned fødeavdelingen og den døgnbaserte kirurgiske beredskapen. Dette er Odda kommune grunnleggende uenig i, og det rokker ved trygghetsfølelsen til dem som bor her og sogner til sjukehuset, sier han.

Kommunen har nedsatt en gruppe for å komme med en rapport om nye oppgaver for sjukehuset og foretakstilknyting. Den rapporten vil Folkvord ha på bordet temmelig raskt.

Han har også bedt om et møte med Helse- og omsorgsdepartementet om saken, og regner med at det blir satt opp med det første.

- Dette er uakseptabelt av Helse Fonna, mener Folkvord som er skuffet, sint og kamplysten.

Han vil nå samle gruppelederne til møte for å legge strategi for den videre kampen for Odda sjukehus.

Avviser forslag
- Det er veldig alvorlig at ikke Helse Fonna vil vurdere å tilføre sjukehuset i Odda medisinske nisjeoppgaver, slik Helse Bergen har gjort på Voss, sier ordføreren. Som samtidig konstaterer at samtlige ideer og forslag som har kommet fra kommunen innerst i Sørfjorden er avvist av helseforetaket de hører til.

• Les saken i Hardanger Folkeblad ved å klikke her eller på overskriften

Næringslivet krever nytt Narvik sykehus og fullverdig fødeavdeling

FRA BLOGGEN "NARVIK SYKEHUS - EN FORUTSETNING FOR REGIONAL UTVIKLING", 20 MARS 2011

En forutsetning for vekst

Næringslivet i Narvikregionen er i vekst. For å støtte opp om bedriftenes gode utvikling, må Helse Nord HF bygge nytt sykehus i Narvik snarest. En fullverdig fødeavdeling er avgjørende for hvorvidt personer i aldersgruppen 20-40 år velger å bosette seg i området.

Dersom UNN velger å gjøre fødeavdelingen ved Narvik Sykehus om til fødestue, vil dette ha helt konkrete og ødeleggende følger for oss.

Her legger vi ut uttalelser fra bedRifter i Narvikregionen fortløpende etterhvert som de kommer inn, brevene sendes styret i Helse Nord HF og Helse- og Omsorgsdepartementet:

Agenda
Betongrenovering Drift AS
Destination Narvik
Innotech Solar
Folkeuniversitetet i Nordland avd. Narvik
Narvik Anlegg AS
NB Schenker AS
Elvenes Transport og Maskin AS
Hålogaland Revisjon
Møbelringen Bjerkvik
NORDEA

• Se oppdatert sak på bloggen Narvik sykehus - en forutsetning for regional utvikling ved å klikke her eller på overskriften

Senterpartiets landsmøte: Definerer lokalsykehus

AFTENPOSTEN Sps landsmøte krever at Nasjonal Helse– og Omsorgsplan (NHOP), som legges frem av Regjeringen før påske, skal inneholde en klargjøring av hva som ligger i begrepet «lokalsykehus.» Og i dag har Sps landsmøte gitt sin definisjon:
Et lokalsykehus skal «som hovedregel ha følgende funksjoner på 24 timers basis, syv dager i uken: indremedisin, kirurgi, anestesi, støttefunksjoner innen røntgen og laboratorietjenester, samt et føde– og barseltilbud.»

Ifølge Soria Moria–plattformen skal ingen lokalsykehus legges ned. Men hva et lokalsykehus skal romme av tilbud for at man fortsatt skal kunne kalle det et lokalsykehus, er det delte meninger om.

Sps landsmøte ber også om en fullverdig evaluering av dagens lokalsykehus med kun indremedisinsk beredskap. En slik evaluering skal også inneholde konsekvensene for rekruttering av fagpersonell, turnustjenesten og utdanningsstillingene.

Sps landsmøte presiserer at etablering av lokalmedisinske sentre ikke skal erstatte dagens lokalsykehus.

Sp ber om at Stortinget hvert fjerde år for seg forelagt en Nasjonal sykehusplan som først skal på høring på samme måte som Nasjonal Transportplan.

Sp vil ha bort dagens Helseforetaksmodell og arbeide for at sykehusene kommer inn under mer direkte folkevalgt styring, men har ikke i dag noen klar oppfatning av hvordan dette skal skje. Partiet vil derfor sette ned et utvalg som eksstatsråd Marit Arnstad skal lede.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Sp varsler ny helsekrig

KLASSEKAMPEN Hard nøtt: Alt før de rødgrønne har løst lokalsykehusstriden, truer en ny helsekrig husfreden i regjeringen.

- Dette er vårt Lofoten, sier Sps Kjersti Toppe om den pågående striden om lokalsykehusene.

Men lokalsykehus er ikke det eneste som skaper vondt blod mellom Sp og regjeringspartner Ap. Når Sp-troppene samles til landsmøte i Stjørdal i helga, forbereder de seg på striden om den nært forestående samhandlingsreformen.

I Sp er man livredde for at reformen blir en sparereform, som vil føre til økt sentralisering. De frykter dårligere kommuneøkonomi, rasering av lokalsykehusene og økt press for å slå sammen små kommuner.

- Vi frykter at vi kjøper katta i sekken dersom vi stemmer for en samhandlingsreform og så ender med at lokalsykehusene blir lagt ned, sier Steinulf Tungesvik i Hordaland Sp.

Enorm reform
Seks Sp-fylkeslag samt Senterkvinnene har levert inn forslag om samhandlingsreformen til helgens landsmøte, blant dem Liv Signe Navarsetes hjemfylke Sogn og Fjordane.

Selv om Sp-lagene er positive til at kommunene skal få større ansvar, slik reformen legger opp til, er de dypt bekymret for gjennomføringen.

- Kommunene må ikke komme i en skvis, der de får nye oppgaver uten å få tilført nye midler. Det er avgjørende at det ikke blir nok en sparereform, sier Toppe.

Det er særlig tre ting som skremmer Sp-lagene:

• Økt ansvar til kommunene vil føre dårligere kommuneøkonomi dersom reformen ikke fullfinansieres av staten.

• Samhandlingsreformen legger opp til å sentralisere noen akutt- og fødetjenester, og desentralisere grunnleggende helsetjenester. I denne skvisen kan Sps hjertebarn, lokalsykehusene, falle mellom to stoler.

• Reformen kan øke presset på små kommer om å slå seg sammen. Sp-toppene frykter at er del av en større strategi for å tegne kommunekartet på ny.

- Helse er det viktigste for oss denne våren. Det er helt nødvendig at vi får gjennomslag for vårt syn dersom vi skal sitte i regjering og forvalte politikken, sier Tungesvik.

Rødgrønn krig om helse
Striden om lokalsykehusene har ridd den rødgrønne regjeringen som en mare det siste året. For Sp er det umulig å gi etter for presset mot å bygge ned lokale føde- og akuttilbud. Særlig tungt er det for partileder Liv Signe Navarsete å akseptere nedleggelser i sitt eget hjemfylket Sogn- og Fjordane.

- Det tydeligste tegnet på hvor viktig denne saken er for oss, er det personlige engasjement Liv Signe Navarsete har lagt ned i den. Som kommunalminister har hun tråkket langt inn på helsefeltet, der det tross alt er en annen minister som styrer, sier Tungesvik.

Men mye tyder på at samhandlingsreformen blir enda verre å svelge for Senterpartiet. I Ap er det stor motvilje mot å overstyre de regionale helseforetakene, som ønsker å sentralisere for å møte eldrebølgen.

Står i stampe
- Vi har gitt noen lovnader til velgerne våre som vi er nødt til å stå ved. Det er like umulig for oss å tape denne saken som det var for SV å godta åpning for olje utenfor Lofoten, sier Sp-stortingsrepresentant Toppe.

I går spekulerte mediene i at regjeringen nærmer seg en løsning i striden om fødetilbudet ved lokalsykehusene. Toppe avviser imidlertid at en løsning er på trappene.

- Diskusjonen står i stampe. Vi og Ap står fortsatt langt fra hverandre i saken, sier hun.

Sammen med Sogn og Fjordane- og Møre og Romsdal Senterparti har Hordaland levert inn et forslag til uttalelse som stiller strenge krav til gjennomføringen av samhandlingsreformen.

Klok av skade fra lokalsykehusdebatten mener Tungesvik det er nødvendig å få mer politisk styring inn i Helse-Norge.

- Spiller vi på lag med de kreftene i Ap som er enige med oss, er jeg sikker på at vi kan finne en løsning som er levelig for oss, sier han.

• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften

Finansiering av lokalmedisinske sentra

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Brev til Stortinget , 14.03.2011
Spørsmål nr. 1024 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til Stortingets brev av 9. mars 2011 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Borghild Tenden:

Spørsmål:
Medfører det riktighet at de lokalmedisinske sentra som er en del av grunnmuren i samhandlingsreformen ikke fullfinansieres av staten og hvilke konsekvenser vil det får for samhandlingsreformen hvis kommunene ikke ser seg økonomisk i stand til å bygge lokalmedisinske sentra?

Begrunnelse:
Mange kommuner er bekymret over hvordan samhandlingsreformen skal finansieres, både driftsmessig og investeringsmessig. Dette gjelder blant annet lokalmedisinske sentra. Lokalmedisinsk sentra er en av bærebjelkene i samhandlingsreformen. Når kommunene skal ta imot pasienter fra sykehuset – ferdigbehandlet, men ikke utskrivingsklare – må de til et sted hvor de kan få oppfølging, rehabilitering og pleie; til et lokalmedisinsk senter. Da Helse- og omsorgskomiteen behandlet St.meld. nr. 47 (2008-2009)Samhandlingsreformen uttalte komiteen: ”Når sykdom rammer, skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Disse målsettingene kan nås gjennom styrking av kommunehelsetjenesten, økt satsing på folkehelsearbeid, etablering av lokalmedisinske sentra og gjennom utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten”. Undertegnede viser til at enkelte kommuner har begynt å forberede seg på samhandlingsreformen. Stavanger kommune har for eksempel nedsatt en egen prosjektgruppe som vurderer det nærmere innholdet, herunder rehabiliteringsenhet, jordmortjeneste, lærling-/mestringssentra, polikliniske tjenester, helsestasjon for eldre mm. Forslaget til ny helse- og omsorgslov bygger på en forutsetning om at kommuner i inngår samarbeid om de aktuelle oppgavene. Likevel har flere kommuner sett det som en forutsetning at staten bidrar med statlig midler til en bygging av lokalmedisinske sentra. I Stavanger vil et slikt senter, inkl. tomt, raskt beløpe seg til 200 mill. kr. Staten vil vurdere å støtte hver seng med ca. 890 000 tusen, med 20 senger gir det ca. 19 mill i beste fall. Stavanger er en av kommunene som vil ha vanskeligheter med å bygge et slikt senter med slike økonomiske rammer og det gjelder sannsynligvis også andre, mindre kommuner.

Svar:
Lokalmedisinske sentre er et samlebegrep for ulike former for samlokalisering av helse- og omsorgstjenester. Et slikt senter vil være en arena for samhandling mellom kommuner, mellom helseforetak og kommuner, ulike kommunale sektorer og fag-grupper. Innholdet vil variere ut fra lokale behov og inngå som en del av lovpålagte avtaler mellom kommuner og helseforetak, samt eventuelt frivillige. Hensiktsmessige oppgaver som kan tenkes lagt til et slikt senter er døgntilbud, ambulante team, mestringsoppgaver, frisklivssentraler, samt eventuelt desentraliserte spesialisthelsetjenester, som bl.a. poliklinisk aktivitet.

Som det fremgår i Innst. 212 S(2009-2010) skal ikke kommunene pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette. Kommunene vil få tilført friske midler gjennom den generelle veksten i frie inntekter, spesifikke oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten i tillegg til midlene knyttet til de finansielle virkemidlene i reformen. Den helhetlige innrettingen på de finansielle virkemidlene i reformen vil bli lagt frem for Stortinget i stortingsmeldingen om Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) i vår, samt i kommuneproposisjonen for 2012.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Les statsrådens svar til stortingsrepresentant Borghild Tenden (V) på Helse- og omsorgsdepartementets sider ved å klikke her eller på overskriften

Tidsskriftet: Fornuft og følelser

LEDER I TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING, 4. MARS 2011, AV CHARLOTTE HAUG, REDAKTØR
Kan det være slik at ansvarlige politikere, byråkrater og helsemyndigheter tar altfor lett på å definere og forstå hva sykehus er – og betyr – for befolkningen?

Det virker kanskje litt overdrevet – ikke minst i disse dager – å ta krigsmetaforer i bruk når en norsk politiker skal tale på et fylkesårsmøte. Men det var nettopp det Dagsavisen gjorde da hele førstesiden fredag 25.2. 2011 var dekket av et bilde av utenriksminister Jonas Gahr Støre og overskriften Sendes inn i Aps krigssone – fredsmekler i sykehusstriden. Støre skulle besøke Møre og Romsdal. Ifølge Aftenposten hadde han fleipet med at han kanskje burde ha søkt råd i UDs midtøstenseksjon før han kom til Molde (1). Det hadde kanskje vært en god idé, for han virket unektelig mer hjemme på talerstolen i Genève der han noen dager senere diskuterte situasjonen i Libya på utenriksministermøter i FNs menneskerettighetsråd (Dagsrevyen 28.2. 2011) enn på bryggen i Molde midt mellom noen ganske stramme partikolleger. «Uttalelser fra Støre vakte sterke reaksjoner, så sterke at Støre måtte presisere,» sa NRK-reporteren på Lørdagsrevyen. «Alle hadde håpet han skulle skape ro, men før han visste ordet av det, sto han midt i skuddlinja.» Det Støre hadde sagt var: «Jeg er ikke i tvil om at det kommer et sykehus i Molde.» Dermed braket det løs. Leder av Molde Arbeiderparti, ordførerkandidat Sidsel Rykhus, fastslo at hun hadde hørt det han sa (altså at det skulle bygges sykehus i Molde) og ville forholde seg til det, mens ordføreren i Kristiansund, Per Kristian Øyen, varslet sterke reaksjoner hvis Molde nye sykehus ble bygd. Dermed måtte utenriksministeren be NRK om en presisering. Skjønt presisering? Den lød slik: «Det er altså ikke tatt noen beslutning om ikke å bygge noe sykehus her, men hvordan sykehustilbudet for denne region blir seende ut, det blir det viktig å gå inn i med engasjement i tiden som kommer. Og så må det tas en avgjørelse.»

Diskusjon om helsetjenester og helsepolitikk vekker sterke følelser – ikke minst i land med høy levestandard. I USA har det f.eks. gått særdeles hardt for seg etter at Barack Obama satte helsereform øverst på agendaen da han ble president. Det toppet seg da Gabrielle Giffords, kongressrepresentant fra Arizona, ble skutt i hodet og livstruende skadet og sju andre drept under et åpent politisk møte i hennes hjemby Tuscon 8. januar i år. Giffords ble kraftig angrepet fordi hun støttet Obamas forslag til helsereform. Så heftige var følelsene at da lovforslaget ble vedtatt i mars 2010, ble hennes kontor i Tuscon vandalisert. Den unge, ensomme og mentalt ustabile mannen som skjøt var visstnok rasende pga. hennes helsepolitiske standpunkter.

Man kan selvsagt hevde at skyteepisoden i Arizona hadde mest å gjøre med en person i psykisk ubalanse og lite med den helsepolitiske debatten i USA – og at den har enda mindre å gjøre med norsk helsepolitikk. Eller kan denne tragiske hendelsen likevel lære oss noe? Personlig tenkte jeg på helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens spissrotgang blant rasende demonstranter i Molde før jul og på alle de voldsomme og til dels fiendtlige kommentarene jeg har lest på forskjellige norske nettsteder og i min egen innboks bare de siste månedene i forbindelse med debatten om sykehus og sykehusstruktur.

At det er strid om helsepolitikk og sykehusstruktur, er ikke nytt. Det er likevel lenge siden diskusjonen har vært så heftig. Det kan se ut som om regjeringen – som flere tidligere regjeringer – tar for lett på hvor viktig det er for folk å være trygge på at gode helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige, og hvor sterke følelser det vekker når velinformerte innbyggere får følelsen av å bli undervurdert og ikke tatt på alvor.

Det har f.eks. nærmest vært et mantra i mange år nå at sykehus må være store for å være gode. Eller – som utenriksministeren uttrykte det i forbindelse med sitt Molde-besøk: «Den politiske utviklingen går i retning av mer samarbeid mellom sykehusene, med en større grad av spesialisering og funksjonsdeling.» Men er det slik? Svaret er at det er riktig for en liten del av det som foregår i spesialisthelsetjenesten, men feil for det meste av det som skjer. Ingen er uenig i at den medisinskteknologiske utviklingen har gjort høyspesialisert diagnostikk og behandling mulig for noen pasientgrupper og at et stort befolkningsgrunnlag og store og brede nok fagmiljøer er nødvendig for å gjøre slik behandling god og forsvarlig. Men det aller meste av det som foregår i det vi i Norge definerer som spesialisthelsetjeneste, er ikke så høyspesialisert at behandlingen må finne sted på store sykehus. Det meste er enten så vanlig at mange nok har den nødvendige kompetansen til at virksomheten kan foregå på ganske små sykehus, eller så er tilstandene så veldefinerte at diagnostikk og behandling like godt kan foregå på mindre legesentre – private eller offentlige. Alternativt er sykdomstilfellet så akutt at det er viktigere at sykehuset er nær pasienten enn at det har det siste nye av utstyr.

Mads Gilbert, professor og akuttoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, uttrykte det slik i en kronikk i Dagbladet 28.12. 2010: «Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus. Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.»

«Du skal ikke ha mye hørsel eller syn for å høre og se at folk er frustrerte over det de oppfatter som løftebrudd. Det må vi erkjenne,» sa Støre til NTB etter besøket i Molde. Men for å komme videre må det gjøres mer enn å lytte og erkjenne. Når temperaturen stiger, er det en fornuftig nullhypotese at det er en underliggende årsak til feberen. Siden temperaturen holder seg høy i sykehusdebatten, kan én hypotese være at ansvarlige politikere, byråkrater og helsemyndigheter har tatt altfor lett på å definere og forstå hva sykehus er – og betyr – for befolkningen.

• Les lederen i Tidsskrift for Den norske legeforening ved å klikke her eller på overskriften

Vestre Viken: Lederne fikk 10 millioner i lønnshopp

DRAMMENS TIDENDE: I februar skrev Drammens Tidende at lederne i det økonomisk kriserammede Vestre Viken HF hadde en lønnsfest i 2010, ifølge de tillitsvalgte.

– Enkelte ledere har hatt en lønnsøkning på opptil 200.000 kroner. Det utgjør en økning på 25 prosent, sa Harald Baardseth, foretakstillitsvalgt i Fellesorganisasjonen i februar.

Tirsdag kveld forteller TV2 hvor stor lønnsøkningen var for de lederne som fikk mest:

Stabs- og klinikkdirektører: fikk 15,1 prosent i lønnsvekst
Avdelingssjefer i administrasjonen fikk 16 prosent i lønnsvekst
Seksjonsledere i administrasjonen fikk 17,7 prosent i lønnsvekst på et år.

Totalt skal det dreie seg om 10 millioner kroner i lønnshopp.
Administrerende direktør i Vestre Viken HF, Nils Fredrik Wisløff, har tidligere sagt til Drammens Tidende at han har fryst lederlønningene i helseforetaket i 2011.

Viseadministrerende direktør, Marit Lund Hamkoll, sier til TV2 at de ikke utelukker at lønningene blir fryst i 2012 også.

– Vi har et mål om å få helt ordinær lønnsvekst på linje med alle andre ansatte, sier Lund Hamkoll til TV 2.

Helseforetaket sliter med store underskudd og må kutte 220 millioner i 2011.

• Les saken i Drammens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Narvik: Ikke fornøyde - men gir ikke opp

FREMOVER – Vi har søkere til gynekologstillinger, men er ikke blitt enige med dem.

Det er svaret fra Kvinneklinikken i UNN på den krasse kritikken som kom fra tillitsvalgte i Narvik etter et møte mandag.

De tillitsvalgte uttrykte sviktende tillit, blant annet fordi klinikkledelsen har hevdet overfor Helsetilsynet at det ikke finnes søkere til gynekologstillinger i Narvik.

Svart/hvitt
Det framgår av brevvekslinger mellom sykehuset og tilsynet. I mandagens møte med stortingsrepresentant Geir-Ketil Hansen (SV) ble det karakterisert som intet annet enn løgn.

Avdelingsleder Olaug Kråkmo hadde ikke anledning til å snakke med Fremover i går, men via pressevakt Jan Fredrik Frantzen uttaler hun at situasjonen ikke er så svart/hvitt som det er blitt framstilt.

– Situasjonen er at vi er i dialog med to-tre søkere om deltidsstillinger i Narvik. Vil ikke flytte.

Og slik beskrives situasjonen i et nytt brev fra UNN Narvik til Helsetilsynet etter en gjennomgang av driften i fjor:

– I løpet av det siste året er det utlyst overlegestilling i Narvik tre ganger. Det har vært i alt ni søkere, men ingen har vært villig til å flytte til Narvik eller inneha hundre prosent stilling slik det er stilt krav om.

Det er konstituert seksjonsleder i Narvik Bodil Eilertsen, avdelingsleder Olaug Kråkmo og avdelingsoverlege Pål Øian som har forfattet svarbrevet der det også opplyses at klinikken har vært i drøftinger med tre spesialister som oppfattes som kvalifisert til å jobbe i Narvik eller Harstad.

Avklaring nødvendig
– Foreløpig har det ikke vært mulig å avslutte forhandlinger med noen av søkerne, framholder de.

– Rekruttering av gynekologer til Narvik er vanskelig spesielt med hensyn til den uavklarte situasjonen om framtidens organisering av fødselsomsorgen i UNN HF. Det får de tre til å konkludere:

– En avklaring om framtidens status kan muligens gjøre denne rekrutteringen lettere.

• Les saken - og kommentarene - i Fremover ved å klikke her eller på overskriften

Pasienter må betale for sykehusledelsens lønnsfest

TV2-NYHETENE Ledelsen i Helseforetaket Vestre Viken fikk lønnsøkning på opptil 17 prosent i 2010.

Flere ledere ved helseforetaket Vestre Viken fikk lønnsvekst på opptil 17 prosent i fjor. Nå har foretaket et solid underskudd og de ansatte og pasientene må betale for lønnsfesten.

Sliter med underskudd
Drammen sykehus sliter med underskudd på budsjettene. Men samtidig har ledelsen i helseforetaket Vestre Viken som sykehuset er en del av fått kraftige lønnshopp.

For to uker siden fortalte TV 2 om de tillitsvalgte ved helseforetaket som gikk ut med sin frustrasjon. De mente det var feil at lederne skulle ha lønnshopp i det samme året der foretaket var i en presset situasjon.

Foretakstillitsvalgt Harald Baardseth i Fellesorganisasjonen uttrykte det slik

– Det har vært en lønnsfest ute av kontroll, sa Baardseth i februar.

TV 2 kan nå fortelle hvor stor lønnsøkningen var for de lederne som fikk mest:

• stabs- og klinikkdirektører: fikk 15,1 prosent i lønnsvekst
• avdelingsjefer i administrasjonen fikk 16 prosent i lønnsvekst
• seksjonsledere i administrasjonen fikk 17,7 prosent i lønnsvekst på et år.
For enkelte ledere utgjorde lønnsøkningen over 200 tusen kroner. Totalt dreier det seg om 10 millioner kroner i lønnshopp.

Sjokkerte over egne lønnshopp
TV 2 har tidligere fortalt om flere ledere som var sjokkert over lønnstilbudet de selv fikk.

– Ja flere av medlemmene i flere forbund var svært overrasket da de fikk lønnstilbud som ligger hundre tusen over det de hadde tenkt å kreve, sier Baardseth.

– Dette gir veldig dårlige signaler inn i organisasjonen når vi må kutte så mye som vi skal nå på mange plan, mener han.

Fryser lønningene i 2011
Vestre Viken helseforetak har nå fryst lederlønningene som de innrømmer at var høye. Viseadministrerende direktør Marit Lund Hamkoll i Vestre Viken utelukker ikke at man vil fryse også flere år.

– Det vil vi vurdere. Vi begynner med frys i 2011 og så får vi se på hva vi gjør i 2012, sier Lund Hamkoll.

– Er det et mål å få lønningene ned?

– Vi har et mål om å få helt ordinær lønnsvekst på linje med alle andre ansatte, sier Lund Hamkoll til TV 2.

• Les hele saken på TV2-nyhetene ved å klikke her eller på overskriften

Dale vikar for statssekretær Kåss

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Statsministerens kontor har konstituert politisk rådgiver Tord Dale som statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet i perioden 3. mars til 11. mai. Han skal vikariere for Robin Kåss, som har permisjon i samme periode.

Tord Dale har vært politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet siden 25. juni 2010.

Fylkessekretær Stian Nyhus, Os i Hordaland, skal vikariere som politisk rådgiver for Dale 4. mars-7. april.

• Les saken på Helse- og omsorgsdepartementets sider ved å klikke her eller på overskriften

Årdal: Høyr kampsangen for sjukehuset i Lærdal

SOGN AVIS Onsdag inviterte Hugin musikkforum, Årdal frivilligsentral, næringslivet i Årdal og aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus til massemønstring i samfunnshuset i Øvre Årdal. Under tittelen "Aaordøle: No er det alvor!", stilte både politikarar, aktivistar og musikarar opp for å få nytt fokus på framtida for sjukehuset.

Her kan du høyra avslutningsnummeret, der Kristen Olav Grøttebø og Longhorn, fekk med seg heile salen på ein spesialskriven sjukehustekst, til melodien "Det hainnle om å leve".

• Les meir om sjukehuskonserten i papirutgåva av Sogn Avis laurdag.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå og høyre avslutningsinnslaget på Sogn Avis sine sider.

• Les Porten-saka Årdølene reiste seg i samfunnshuset ved å klikke her

• Sjå biletgalleri frå arrangementet på Porten sine sider (porten.no) ved å klikke her

• Les saka Eg brenn for Lærdal sjukehus og sjå biletgalleri på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her.

Full stans i pasientbehandling på Ullevål - Strømtesting skal være årsaken til kaoset

VG NETT Hele journalsystemet på Ullevål er nede. Nå fryktes det at livstruende syke pasienter må sendes hjem.

Journalsystemet skal ha vært nede da legene kom på jobb torsdag morgen.
- Vi jobber på spreng med å få løst dette, får VG Nett opplyst på telefon med sykehusets pressevakt torsdag morgen.

VG Nett får ved 10.30-tiden beskjed om at systemet er oppe igjen, men dette kan ikke medievakten ved Ullevål bekrefte.

- Vi jobber med å få oversikt over situasjonen, det er alt jeg kan si, sier informasjonsmedarbeider Gina Scholtz til VG Nett.

Ifølge en pressemelding som ble lagt ut på sykehusets nettsider, skal pasientbehandlingen være igang igjen. Dette skjer ved bruk av såkalt «manuelle rutiner», ifølge Scholtz.

Foreløpig har ingen ved sykehuset kunnet gå i detalj om hva som er årsaken til at systemet er nede, eller hvor alvorlige konsekvenser dette kan få.

VG Nett har fått tips om at dette også gjelder flere andre sykehus i Oslo, blant annet Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

- Jobber på spreng
- Vi jobber på spreng med å skaffe oss en oversikt over omganget, og å løse problemet. Vi kommer tilbake med oppdatert informasjon så snart vi har det, sier informasjonsmedarbeider Gina Scholtz ved Oslo universitetssykehus til VG Nett.

Etter det VG Nett erfarer, skal journalsystemet ha gått ned i forbindelse med en strømtesting ved sykehuset.

- Håpløs situasjon
Legene på sykehuset forsøker i morgentimene å få skaffe seg en oversikt over hvem pasientene som venter på venterommene er, og hva slags behandling de skal få.

Etter det VG Nett erfarer er legene på sykehuset svært misfornøyd med situasjonen, og etterlyser bedre informasjon om når systemet er oppe og går igjen.

- Det er en håpløs situasjon. Vi har fått beskjed om at dette er nettverksproblemer, men det betyr jo at vi har for dårlig beredskap i slike situasjoner. Vi har fra før en presset arbeidsdag med marginal bemanning, sier en lege til VG Nett.
Journalsystemet skal etter det VG Nett erfarer også vært nede før.

- Planlagt strømbrudd
I kommunikasjonsavdelingen på Ullevål universitetssykehus er det imidlertig helt uklart hva som faktisk er situasjonen på sykehuset.

Like før klokken 10 ringte Gina Scholtz i kommunikasjonsavdelingen til VG Nett og opplyste at alt nå var under kontroll.

- Dette var et planlagt strømbrudd, og alle pasienter får behandling. Alle systemer er oppe og går igjen. Alt er fint igjen nå, sier hun.

- Er det sånn at pasienter bør regne med forsinkelser?

- Det vet jeg ikke. Men alle pasienter får behandling. Jeg må sjekke opp om det er noen ekstra
ventetid.

CSAM Health AS er en av hovedleverandørene av teknologi til Ullevål.

- Men en av forutsetningene for at teknologien vår fungerer, er at man har strøm. Når man ikke har dette, er det lite vi kan få gjort, sier administrerende direktør, Sverre Flatby.

Men når VG Nett like før klokken 10.30 tar kontakt med administrativ leder Nina E. Gausdal Try ved avdelingen svarer hun at hun ikke har oversikt over situasjonen.

- Vi jobber på spreng med å finne ut hva som er status nå, sier Gausdal Try.

- Betyr det at dere ikke har oversikt over situasjonen likevel?

- Det kan jeg ikke si noe om, men følg med på våre nettsider. Jeg kan ikke bekrefte noenting, sier Gausdal Try.

• Les saken på VG nett ved å klikke her eller på overskriften

– Full behandlingsstopp på Ullevål

TV2-NYHETENE Journalsystemet ble rammet av strømbrudd torsdag morgen

Ifølge VG Nett førte dette til full stopp i behandling av pasienter ved Ullevål sykehus. Feilen rammet også andre Oslo-sykehus.

Strømbrudd
Ifølge sykehusets nettsider behandles fortsatt pasienter ved sykehuset.

«Et planlagt strømbrudd mellom ca 07.30 og 07.45 i dag morges førte til at noen pasientadministrative systemer gikk ned», heter det i en melding torsdag formiddag.

– Hva betyr det?

– Dette er den informasjonen vi kan gå ut med nå, sier Gina Scholz ved sykehusets informasjonsavdeling til tv2nyhetene.no klokken 10.40.

– Har dette gått ut over pasientbehandlingen?

– Det jobber vi nå med å få oversikt over. Vi har manuelle backupsystemer, sier Scholz.


– Håpløs situasjon
En lege sier imidlertid til VG at situasjonen er håpløs.

– Vi har fått beskjed om at dette er nettverksproblemer, men det betyr jo at vi har for dårlig beredskap i slike situasjoner, sier legen.

Servere falt ned
Sykehusets beredskapssjef Inge Solheim opplyser til TV 2 at det oppsto en feil under testing av nødstrømsystemet ved Rikshospitalet.

– Batteripakken slo ikke inn, og dataserverne falt ned. Mange sentrale systemer ved Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål ble berørt, sier Solheim.

Blant annet ble journalsystemet rammet. Det jobbes torsdag formiddag på spreng med å få systemene i gang igjen. Det ventes at problemene vil være løst i løpet av ettermiddagen eller kvelden.

I mellomtiden bruker man et papirbasert system. Det innebærer dårligere kapasitet, men det skal ikke være fare for liv og helse.

• Les saken på TV2-nyhetene ved å klikke her eller på overskriften


Koordinators kommentar: "Det skal ikke være fare for liv og helse", må være en opplysning fra Ullevåls side. Hvor mye tillit kan man ha til risikovurderingen her? Om dataserverne er nede og helsepersonalet ikke har tilgang til pasientenes journaler - da er det vel rimelig opplagt at det kan være fare for liv og helse? Med mindre det bare er friske folk som ligger på Ullevål for tiden?

Åpent brev fra Narvik-aksjonen: REGJERING OG HELSEMINISTER-TA ANSVAR!

Vi krever at Regjering og Helseminister tar ansvar for de fødende i Narvik og Ofoten og tar i bruk § 30 i helseforetaksloven, dersom styret i Helse Nord vedtar å omgjøre fødeavdelinga til kun jordmorstyrt fødestue i Narvik.


Makten ligger hos Helseministeren.
§ 30 i Helseforetaksloven gir helseministeren mulighet til å gripe inn overfor helseforetakene i særlig viktige saker. Å omgjøre fødeavdelinga ved UNN Narvik til kun jordmorstyrt fødestue uten gynekologer er særdeles viktig. Dette vil i så fall føre til vesentlige samfunnsmessige virkninger for brukerne i regionen vår. Å ikke gripe inn er også en form for politisk styring fra Helseministeren, og det er denne linjen nåværende Helseminister har lagt seg på. Det er AP som har denne posten og dermed størst ansvar.

Regjeringen håndterer ikke den usikkerheten som debatten om fødeavdelinger og akuttberedskap har skapt. Folkebevegelsen for lokalsykehusenes demonstrasjon foran Stortinget før jul krevde at alle omstillinger i helseforetakene må stoppe inntil Stortinget har behandlet Den Nasjonale Helseplanen som var ute til høring til 18. januar i år og skal behandles til våren.

I Stortingshøring om de regionale helseforetakenes framtid 18. feb. i år sa Legeforeningen bl.a.:
”Legeforeningen mener helseforetakene ikke har fått den lokale myndighet som sykehusreformen la opp til. Sykehusene er i dag ”overstyrt og underledet”. Foretaksmodellen preges av top-down styring, lange beslutningslinjer, manglende (stedlig) ledelse og ikke tilstrekkelig involvering av ansatte i budsjett- og omstillingsprosesser. Riksrevisjonen har pekt på at regionale helseforetak har hatt hovedfokus på oppgaven om å få økonomien i balanse, og har lagt mindre vekt på å utrede hvilke
konsekvenser dette har hatt for pasientbehandling, kvalitet og arbeidsmiljø.
Tydelige politiske rammer for sykehusene må etableres gjennom en Nasjonal sykehusplan som vedtas i Stortinget.
Sykehusorganisering er et politisk spørsmål som politikere må ta stilling til.”
Sitat slutt.


Gynekologer i fast stilling
Dersom kravet til føden på Narvik sykehus er 4-5 faste gynekologer, ja da er det ikke mange fødeavdelinger som kan fungere i Nord-Norge. I Narvik er det 1,6 faste gynekologer. Harstad har 1,5 faste gynekologer. Har de kapasitet til å ta i mot 200 flere fødsler enn i dag? Og har kvinneklinikken i Tromsø kapasitet? Vi husker den fødende tvillingmoren som var selektert for fødsel i Tromsø, men ble sendt til St. Olavs i Trondheim fordi verken Tromsø eller Bodø hadde kapasitet!

Har UNN Harstad bedre forutsetninger for å rekruttere 4-5 faste gynekologer ut fra kravene? Hvis UNN Harstad ikke kan dekke dette, så risikerer de også å omgjøres til jordmorstyrt fødestue.

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus vil at både UNN Harstad og UNN Narvik fortsatt skal ha fødeavdeling. Tar de først føden i Narvik, så kan man frykte hva det neste blir.

Ang. Stortingsmeldinga” Et trygt fødetilbud”, uttalte Legeforeninga bl.a.
- Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner. Fødestuer (kapittel 8 og 9).
”Legeforeningen støtter ikke omlegging av fødeavdelinger til fødestuer (avsnitt 8.3).
Legeforeningen mener at det foreligger en logisk brist i vurderingen av hvor ufarlig fødsel på fødestue er i forhold til fødsel på en liten fødeavdeling. Rapporten viser til at risikoen for at noe skal gå galt er lav ved fødestuer, men når noe går galt er det mer kritisk enn om hendelsen skjer i en institusjon med nødvendig legebemanning tilstede. Selv med perfekt seleksjon vil det oppstå hendelser ut over seleksjonskriteriene.”
Sitat slutt.


Pasientreisekostnader
Der det er særlige utfordringer for å få rekruttert til ønskede stillinger må man regne med at det kan koste noe ekstra. Disse utgiftene må også settes opp mot økte pasientreisekostnader. Hvordan prioritere ang. pasienttransportutgifter med manglende, men lovpålagt jordmorfølge og risiko for fødende? Og hva med kvinnehelse som forutsetter operative inngrep med gynekolog og anestesi? Skal de også til Harstad eller Tromsø som betyr enda mer økte pasientreisekostnader?
Et annet moment er at det muligens skal opprettes flyrute mellom Narvik og Tromsø. Da blir det jo også enkelt med hospitering begge veier.

Luftambulansen- når det haster
Hvor lenge får vi beholde flyplassen i Narvik? Det var ca. 250 luftambulanseoppdrag til Narvik i fjor. Noen få av disse var helikopter, resten var fly. Flyene har som kjent også større regularitet enn helikopter, som er mye mer tander for værforhold. Uten flyplass (?) og uten ny bru og med den enorme trailertrafikken nordover så er det ikke uten risiko for fødende å transporteres i bil til Harstad eller Tromsø.

Møte med Helse Nord
Mange av disse argumentene ble framlagt fra Aksjonskomiteen for Narvik sykehus (Anita Fjellfoss og Dagny Pettersen) i møtet med Lars Vorland og Kristian Fanghol (Helse Nord) i Bodø 22. feb. Der møtte også Fredrik Schreier fra Sykehusets venner i Vesterålen og Gunnvald Lindset fra Helgelandsregionen. Gunnvald Lindset møtte også som representant for Folkebevegelsen for lokalsykehusene i Nord-Norge. Vi fikk veldig god støtte fra disse.

Avstander
Noen snakker som om det kun er avstanden fra Narvik sentrum til Harstad sykehus som gjelder, og at Ballangen og Tysfjord ikke er medregnet!

Noen setter Finnmarks avstander og fødestua i Alta opp mot våre krav om fullverdig fødeavdeling. Vel, hvis Alta skal være malen så må man begynne med å omgjøre fødeavdelinger i Oslo-området til fødestuer. Dette mener vi selvfølgelig ikke, men det blir en logisk konsekvens.

Arbeidsgruppe for UNN Narvik og føden
- Det må opprettes ei dynamisk, bredt sammensatt arbeidsgruppe med formål å jobbe taktisk og strategisk for UNN Narvik og fødeavdelinga. Denne må innrettes på besluttende myndigheter på alle plan. Arbeidsgruppa må ha representanter fra lokale partier/partiledere, næringsliv, LO/fagforeninger, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og tillitsvalgte fra sykehuset.
Ordfører eller den hun utnevner, må ta initiativ til en slik gruppe.

Lignende forslag ble også fremmet i møtet i Bystyresalen 16. feb. som Aksjonskomiteen arrangerte, der næringsliv, ordførere i Narvik og Ballangen, gruppeledere i Bystyret og tillitsvalgte fra sykehuset var til stede.

Nytt sykehus er viktig, men viktigst er innholdet i sykehuset.
Mange har gitt uttalelser om støtte til kravet om fullverdig fødeavdeling ved UNN Narvik og det er viktig.
Vi oppfordrer flere lokale/regionale parti, fagforeninger, bedrifter og interesseforeninger om å sende støtteuttalelser om fortsatt fødeavdeling ved UNN Narvik til Helse Nord, Helseminister og til sentrale partiledere osv.

Eva Opshaug og Dagny Pettersen
For Aksjonskomiteen for Narvik sykehus.
Narvik 27. feb. 2011

Kan sykehusene styres?

LEDER I FÆDRELANDSVENNEN (FVN.NO) 28. FEBRUAR 2011 Arbeiderpartiet har hittil vært det eneste partiet som står bak dagens organisering av sykehusene i fire regionale helseforetak

Nå har tvilen grepet også det største regjeringspartiet. I lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv går det fram at flere fylkeslag vil endre dagens struktur.

Ap spriker nå i alle retninger i denne saken. Enkelte fylkesledere vil fjerne alle de regionale helseforetakene og samle hele den politiske makten i Helsedepartementet. Andre vil beholde dagens regionale nivå, men splitte det gigantiske Helse Sør Øst – der også vår landsdel hører med – i tre deler. Det viktige Oslo Ap er i strid med seg selv og vil kjøpe seg tid ved å nedsette en helsekommisjon. Mens fylkesleder Linda Verdal i Vest-Agder er blant dem som forsvarer dagens struktur.

Den interne uenigheten i Ap viser med all tydelighet at vi etter mange år med diskusjoner ennå ikke har funnet den optimale måten å styre sykehusene på. Tidligere var de fylkeskommunenes ansvar. Det innebar mange svakheter, blant annet manglende samordning på tvers av fylkene. Få vil derfor tilbake dit.

I 2002 overtok så staten ansvaret. Forvaltningen av eierskapet ble lagt til fem regionale foretak (senere fire) og 22 helseforetak under disse igjen. En av de viktigste innvendingene mot dette systemet er at ansvaret pulveriseres. Den folkevalgte styringen av et viktig samfunnsområde har forsvunnet i en tilsynelatende bunnløs byråkratisk kvern. Misnøye med struktur og helsetilbud finner ingen klar adresse.

De ulike politiske partiene har ulike modeller for styringen av sykehusene. På et så komplekst område kan ingen påstå å ha funnet den endelige sannhet. En bærekraftig modell må finnes i skjæringspunktet mellom folkevalgt innflytelse og ansvar, desentralisert struktur og nasjonal kontroll med kvalitet og tilbud.

Å finne fram til en struktur som ivaretar alle disse hensynene blir en svært krevende oppgave. Pragmatisme blir et nøkkelord. Det eneste som nå er klart er at dagens helseforetak ikke er svaret på fremtidens utfordringer.

• Les lederen i Fædrelandsvennen ved å klikke her eller på overskriften