LESERBREV I BLADET VESTERÅLEN, 20. SEPTEMBER 2009: Statssekretær i helseepartementet, Ellen B. Pedersen møtte onsdag Vesterålen Regionråd for å orientere om forslaget til samhandlingsreform i helsevesenet. Referat av denne orienteringen kan man lese i lokalpressen, og jeg har forsåvidt ingen kommentar til det som står der. At det trengs en bedre koordinering mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, er hevet over enhver tvil, og det er naturligvis veldig positivt at reformen vil legge til rette for mer forebygging av utvikling av sykdommer.
Det som gjør at jeg kommer med en kommentar, er et utslag av forbauselse over man ikke har tenkt på hvem som skal samhandle her i Vesterålen eller i Lofoten. Vi vet jo at Vesterålen Sykehus og Lofoten sykehus ble nedlagt som egne institusjoner, og at man nå ikke lenger har en stedlig ledelse med sykehusene i disse to regionene. Det betyr at etter at klinikkmodellen ble innført, så har man 8 klinikkledere – sittende i Bodø alle sammen – og alle disse skal på hvert sitt felt ha ansvaret for samhandling mellom sykehusene og de rundt 20 kommunene i nordre Nordland. Eller tar jeg feil?
Kan noen fortelle meg og andre interesserte om hvordan denne samhandling skal foregå i praksis ? For det sier seg selv at de 8 klinikksjefene ikke vil makte : først å samhandle med hver enkelt av kommunene og så med hverandre, for å få til denne effekten som etterønskes i samhandlingsreformen. Jeg ser for meg et betydelig byråkrati : hver klinikksjef må ha som en del av sin stab også en stedlig representant ved de to lokalsykehusene , som jo ikke lenger fungerer som egne enheter, og at disse må koordinere seg i mellom og med ledelsen i Bodø. At dette blir «dyrt og dårlig» – og forferdelig tungvint – kan det ikke være det minste tvil om. Og det var vel kke hensikten med samhandlingsreformen?
Da klinikkmodellen ble vedtatt i fjor høst, var den offisielle begrunnelsen blant annet å spare penger. Ved å fjerne stedlig ledelse ved sykehusene i Lofoten og i Vesterålen ville det gi en rasjonaliseringsgevinst som ville komme foretaket til gode, het det. Men i ettertid er samhandlingsreformen foreslått, og den krever nettopp det som klinikkmodellen har fjernet : en samordning ved de lokale sykehus-enhetene nettopp for å få til samhandling.
I Rana har man hatt i gang et pilotprosjekt om samhandling. Den såkalte Helseparken er et samarbeid mellom Rana sykehus og Rana kommune. Dette har fungert veldig bra så langt. Det har blitt sagt – og også referert på sykehuskonferansen på Hurtigrutens Hus 11. sepember – at vellykketheten av dette prosjektet så langt var betinget av at det hadde vært stedlig ledelse ved sykehuset. Hvorfor går man motsatt vei ved sykehusene i Nordlandssykehuset helseforetak ? Er man ikke interessert i at samhandlingsreformen skal fungere her ?
Det er mye bra med samhandlingsreformen. Ikke minst at det gjøres litt for å forbedre finansieringssystemet, slik at det blir mindre stykkprisfnansiering og mer rammefinansiering, og at det også ligger ytterligere føringer i stykkprisfinansieringen som skal hindre at sykehusene velger de «lette» pasientene kontra de med sammensatte lidelser. Men Arbeiderpartiet med helsemnisteren i spissen må – tross valgseieren – erkjenne at selve systemet med helseforetak er moden for skraphaugen. Hva man velger i stedet er ikke entydig, det er flere muligheter, og i et demokratisk samfunn må man være villig til å vurdere disse andre mulighetene. Arbeiderpartiet bør også lytte til hva «deres egne» i Fagforbndet sier. Fagforbundet har kommet med en solid vurdering av Helseforetaksloven og konkludert krystallklart med at dette er verken politisk spiselig eller til pasientenes beste i det lange løp.
Skal samhandlingsreformen virke i Lofoten og Vesterålen, må selve ledelsesstrukturen reverseres. Det vil tjene herrene Fossum/Solheim til stor ære hvis de evner å ta erkjennelsen av at samhandling krever lokal kunnskap og kjennskap. Ved å gå tilbake til lokal ledelse ved sykehusene legger man grunnlaget for en positiv start på samhandlingsreformen, og som raskt vil i en «billig og bra» effekt. Og er ikke det nettopp hva alle ønsker ?
Holmsnes 20.september 2009
Oddvar Pedersen
leder Sykehusets Venner i Vesterålen
• Klikk her eller på overskriften for å lese innlegget i "Vesterålsliv" (Bladet Vesterålens Origo-sone)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar