onsdag 23. februar 2011

Narvik: Når hverdagslykken brister da ser vi virkelig hva vi har


LESERINNLEGG AV EVA V. SØRENSEN, I FREMOVER 23.2.2011

Nylig opplevde vår familie vårt livs verste mareritt – et av våre barn ble akutt alvorlig syk.
På Narvik sykehus fikk vi beskjed om at vårt barns tilstand tilsa at han snarest måtte opp til Tromsø for å få den hjelpen han trengte. Barnelegen rekvirerte ambulansefly.
Været var dårlig, snøen lavet ned, både kjøreforhold og flyvær var elendig. Vekselvis var flyplassen i Tromsø og i Narvik stengt. Rullebanene skulle brøytes og sikten var dårlig.
Da det endelig ble flyvær var det mange om beinet som trengte luftambulanse. Situasjonen for barnet vårt forverret seg, og vi ble flyttet fra mottagelsen til ”Intensiven”, samtidig som vi ble prioritert i luftambulanse-køen.

De seks timene vi ventet på ambulanseflyet var mer enn ulidelige, men jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært om vi skulle ha måttet legge av gårde i bil eller ambulanse i det fryktelige været, med et barn som hadde blødninger som ikke gikk å stanse.

I dag kjenner jeg en ubeskrivelig takknemlighet for at vi har gutten vår her hos oss, at han fikk den hjelpen han trengte, og at alt gikk bra tilslutt.

Når hverdagslykken brister så ser vi virkelig hva vi har: Vi har fire umistelige barn som vi elsker og verdsetter over alt på jord, og pr i dag har vi nærhet til akutthjelp ved lokalsykehuset, og vi har en flyplass like i nærheten av sykehuset som gjør at vi har tilgang luftambulanse om det skulle være behov for det. Jeg tenker med frykt på den dagen Narvik Lufthavn eventuelt legges ned. Selv med ny vei og ny bru vil avstanden til Evenes være stor, og vi vet at helikopter har større problemer enn ambulanseflyene med å fly i dårlig vær.

Livet har fått enda et nytt perspektiv. Foreldre som opplever noe slikt som vi har opplevd vil nok i enda større grad en tidligere verdsette hverdagslykke, og alt det som man så altfor lett tar som en selvfølge. Det er ingen selvfølge at vi eller våre barn får lov til å være friske, og at vi ikke en eller annen gang i livet kommer til å måtte ha behov for akutthjelp.
Mitt syn på verdien og viktigheten av flyplassen i Narvik har blitt meget mer bevisst, for det råder vel ingen tvil om at den har vært- og er med på å redde liv og bistå i akutthjelp for oss som bor her i Ofot-regionen.
Vår historie er jo bare en av mange hundre…

Sist, men ikke minst takk til dere alle som bistod i å hjelpe gutten vår.

Eva V.Sørensen
21. februar 2011

• Leserinnlegget står på trykk i papirutgaven av avisen Fremover, 23. februar 2011. Du kan få kjøpt Fremover som pdf-fil ved å klikke her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar