Nyhetsbrev fra Fagforbundet (23. mars)

FAGFORBUNDET Unni Hagens nyhetsbrev til sykehusnettverket fra Fagforbundet 23. mars finner du ved å klikke her eller på overskriften.

Mosjøen: Åpent dialogmøte om lokalsykehus 15. april

Prosjektgruppa i Lokalsykehusstrategien inviterer til åpent dialogmøte 15. april kl. 17-19 på Fru Haugans Hotell i Mosjøen.

Helse Nord er i gang med å utarbeide en lokalsykehusstrategi. Hvordan bør lokalsykehusene utvikle seg? Hvilke behandlingstilbud bør gis? Dette er bare to av flere spørsmål i arbeidet med lokalsykehusstrategien. Målet med strategien er å gi retning for framtidig utvikling.

Prosjektgruppa for lokalsykehusstrategien ønsker å møte politikere, brukere, primærhelsetjenesten og folk flest for å få innspill til strategien. Det inviteres herved til:

Åpent dialogmøte
15. april 2009
kl. 17-19
på Fru Haugans Hotell i Mosjøen

På møtet blir det holdt en kort innledning med informasjon om arbeidet med Lokalsykehusstrategien. Deretter blir det åpnet for innspill og dialog.

Vi ber om at de som ønsker å delta på møtet melder seg på til Anne May Knudsen i Helse Nord RHF, tlf. 975 92 815 eller e-post: amk@helse-nord.no innen 14. april kl. 20. Dette for at vi kan tilrettelegge møtelokalene.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Helse Finnmarks sider

Høringsuttalelser fra Liv laga

Brukerorganisasjonen Liv Laga har lagt ut både sitt siste høringssvar til stortingsmeldingen "En gledelig begivenhet" og andre høringssvar på nettet.

• Klikk her eller på overskriften for å se høringsuttalelsene fra Liv laga

Kommentarer til oppdragsdokument for UNN

LESERBREV I OFOTENS TIDENE: OPPDRAGSDOKUMENTER TIL HELSEFORETAKENE

I oppdragsdokumentet fra Helse-og Omsorgsdepartementet (HOD) til Helse–Nord regionforetak er det en del tilrådinger som jeg ikke finner igjen i Helse Nords oppdragsdokument til UNN:

Side 13-14- 15 i oppdragsdokumentet fra HOD for 2009
3.3.3. LOKALSYKEHUSENES AKUTTFUNKSJONER
”de regionale helseforetakene bes å vurdere tilpasning av lokalsykehusenes akuttfunksjoner i tråd med følgende veiledende standard:
Felles akuttmottak: modell der kommunal legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak og gjerne ambulansestasjonen er lokalisert…”
UNN NARVIK HAR ALLEREDE ET GODT INNARBEIDET FELLES AKUTTMOTTAK (FAM). HVA MED DET?

3.3.4. AVTALESPESIALISTER
”Avtalespesialistene er en viktig brikke i spesialisthelsetjenesten.
Departementet arbeider med å legge til rette for å videreføre og bygge ut ordningen.
Det skal arbeides videre med en modell der forhandlingsansvaret for takstsystemet til avtalespesialistene flyttes fra staten til de regionale helseforetakene. Det innebærer at staten overfører midler til de regionale helseforetakene, tilsvarende aktiviteten som utføres av avtalespesialistene”…..
SAMTLIGE AVTALSPESIALISTER ER OPPSAGT OG UTE AV UNN NARVIK. HVA MED DEM?

3.3.5 FØDSELSOMSORG
””…det er et mål å sikre drift av fødeinstitusjoner hele året. Sommer- og feriestenging av fødeinstitusjoner skal ikke skje pga økonomiske årsaker alene….”

Her har det ikke kommet annen beskjed, så da forutsetter vi at fødeavdelingen er åpen hele sommeren ved UNN Narvik.
Følger HOD med på hva som skjer med deres oppdragsdokument?

Dagny Pettersen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
2. april 2009

• Les saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Røros: Overlege advarer mot å fjerne kirurgien

FRA RØROS HAR VI FÅTT TILSENDT KOPI AV EN HENVENDELSE SOM BLE SENDT TIL STORTINGSPOLITIKERE OG STYREMEDLEMMER I HELSEFORETAKET DEN 23. MARS I ÅR. DEN BLE OGSÅ GJENGITT I AVISA ARBEIDETS RETT DEN 25. MARS.

Kjære politikere og styrerepresentanter

Undertegnede har laget et notat vedr driften ved Røros Sykehus. Jeg mener at et evt vedtak om å fjerne all kirurgi fra Røros vil være uklokt, forhastet og uforsvarlig. Mitt notat er vedheftet.
Min bakgrunn for å skrive dette er at jeg har vært leder for anestesi/intensiv ved St Olavs Hospital , inkluder Røros i over 20 år.
Jeg er fortsatt aktiv som overlege og professor og jeg kjenner svært godt til den samlede kirurgiske aktivitet ved sykehuset. Det er på denne bakgrunn jeg mener at man må tenke seg om nok en gang. Dette er ikke bare en bedriftsintern sak. Det er i høy grad også en politisk sak og jeg håper på denne måten å bidra til at beslutningstakerne får et så godt og korrekt beslutningsgrunnlag som mulig.

Vennlig hilsen

Sven Erik Gisvold
overlege/professor
anestesiavd/akuttklinikken
St Olavs Hospital

--------------------------------------------------------------------------------------

Trondheim/Røros 16.3.09

Stortingsrepresentanter i Sør-Trøndelag

Vi trenger Røros Sykehus!

Kampen om Røros Sykehus’ framtid ruller videre. Direktør Bovim ved St Olavs Hospital ønsker å legge ned all kirurgi. Begrunnelsen er at man ikke trenger denne ekstra operasjonskapasitet og at det er både mulig og billigere å flytte alt til Trondheim/Orkdal. Jeg tror han tar feil på begge punkter.
.
Dagens kirurgiske virksomhet på Røros utgjøres i hovedsak av ortopedi. Det gjøres ca 1000 ortopediske inngrep årlig, hvorav drøyt 300 hofte og kneproteser. Dette er fundamentet for driften ved Røros Sykehus. I tillegg utføres Øre Nese Hals- inngrep, tannbehandling i narkose og gynekologisk kirurgi, totalt 13-1500 narkosekrevende inngrep årlig. I tillegg gjøres en masse poliklinisk arbeid innenfor disse spesialiteter i tillegg til hjertemedisin, dialyse, røntgen, laboratorium og fysikalsk behandling.

Dette foregår effektivt og på et høyt faglig nivå. Det er en tett symbiose med modersykehuset. Erfarne spesialister utfører inngrepene. Pasienttilfredsheten er meget høy.

Det er reelle behov som på denne måten blir dekket. Det er lange og økende ventelister innenfor de fleste kirurgiske fagområder. I dag løses dette problemet ved at Helse Midt Norge (i all stillhet) har inngått avtaler med private klinikker om en nesten dobling av antallet inngrep de skal gjøre for oss i neste 3 års periode. Denne økningen alene svarer omtrent til totalaktiviteten ved Røros Sykehus. Jeg er ingen motstander av private alternativ, vi har lært mye av de private om logistikk og effektivitet. Vi har i dag 4 privatklinikker i Midt Norge. Hvorfor stimulere disse til ytterligere vekst hvis vi kan gjøre mer av jobben selv ved å videreutvikle viktige samfunnsinstitusjoner på Røros og i Orkdal? Helse- og sammfunns–politisk synes dette ubegripelig og i strid med overordnede politiske signaler.

Er flytting av ortopedien til Trondheim realistisk?
Det er forståelig at man kan ønske å samle den store kirurgien i Trondheim/Orkdal. Det er laget en skisse om hvordan dette kanskje kan gjøres. Direktør Bovim fremstiller dette som om det eksisterer en ferdig plan som med letthet lar seg gjennomføre. Slik er det ikke. Han forenkler virkeligheten sterkt. . Planen omfatter bare de 300 protesene og inneholder en rekke forutsetninger som er meget tvilsomme. Det er forøvrig godt kjent innad i sykehuset at et stort flertall av overlegene ved ortopedisk avdeling tviler på realismen i denne planen. Det er etter deres mening berettiget tvil om operasjonskapasiteten i det nye bevegelsessenteret ( som skal tas i bruk senhøstes). Dette gjelder både antallet operasjonsstuer og forutsetningen om forlenget arbeidstid. I et internt notat sier de at det vil være uansvarlig å fjerne den kapasiteten de i dag har på Røros før man vet hvordan det nye bevegelsessenteret faktisk vil fungere.
For de øvrige 1000 inngrepene som gjøres på Røros finnes ingen plan.

På St Olav er det også en prosess i gang for å operere mindre på natten enn nå. Nattaktiviteten har vært omfattende, men har dokumenterte helsemessige, økonomiske og kvalitative ulemper. Dette vil øke presset på operativ dagtid ytterligere. Natten har til nå vært en redningsplanke for ortopedene for å makte de planlagte operasjoner på dagtid. Videre diskuteres om St Olav må ta en større del av kompliserte skader fra Nord Norge. Et nasjonalt utvalg anbefaler dette. I tillegg kommer så den forventede økte etterspørsel etter ortopedisk kirurgi generelt, bl.a et betydelig økt antall kneproteser. Det er all grunn til å tro at vi vil trenge den ekstra operasjonskapasitet vi har på Røros i overskuelig framtid. Fjernes denne kapasiteten vil pasienter i Midt-Norge rammes hardt.

Effektivitet – store og små enheter
Direktør Bovim er sterkt opptatt av bedre logistikk og effektivitet. Jeg har forståelse for dette og har selv samarbeidet tett omkring slike prosjekter. Jeg tror som ham, at vi kan bli mye bedre på mange områder med bedre planlegging. Bedre logistikk og effektivitet kan gå hånd i hånd med bedre kvalitet hvis vi er smarte. Det er nettopp her mindre enheter som Røros kan ha sin store styrke. Slike enheter, med en spesialisert og skjermet stab vil på en helt annen måte kunne rendyrke spesielle arbeidsoppgaver, med både kvalitativ og effektivitetsmessig gevinst. Bovim mener at dette kan realiseres like godt innenfor det store sykehuset i Trondheim. Han tar feil. Det er en grunn til at andre store sykehus etablerer skjermede enheter for å oppnå mer effektiv avvikling av utvalgte kirurgiske inngrep. De skjermes for mye av den ”bakgrunnsstøy” man har ved de store undervisnings og forskningssykehus, herunder omfattende undervisning av alle kategorier helsepersonell og annen øyeblikkelig hjelp. Den beste løsningen ligger i å videreutvikle Røros og Orkdal i tett samarbeid med modersykehuset. Vi må se mulighetene for en moderne framtidsrettet virksomhet hvor de små enheter får en viktig rolle og hvor de kan endre virksomheten etter skiftende behov og ventelister i regionen. Ved Røros Sykehus har vi arbeidet på denne måten i snart 20 år. De ansatte har vist stor fleksibilitet og evne til omstilling og kan også ta andre kirurgiske inngrep enn ortopedi hvis ventelistesituasjonen tilsier det. Her ligger noe av konseptets styrke.

Selv med en videreutvikling både ved Orkdal og Røros vil det være rikelig med udekkede behov som må dekkes av private klinikker. En medvirkende årsak til dette er at St Olav ikke har planlagt en egen dagkirurgisk avdeling. Vi vil derfor i overskuelig framtid være avhengig av private aktører.
.
En videreutvikling av Røros vil være moderne og framtidsrettet. Det er ikke snakk om krampaktig distriktspolitikk. De store sykehusene har en økende grad av høyspesialiserte oppgaver, undervisning, forskning og utvikling. Alle kategorier helsepersonell skal utdannes og læres opp. Alt må ta mer tid ved det store sykehuset. Man må slutte å tro at storhet er ensbetydende med godhet i alle henseender. . Det store sykehuset vil få en mer rasjonell drift ved å knytte til seg mindre spesialiserte produksjonsenheter.

Samfunnsansvar
Vi står i dag overfor samfunnsproblemer av uante dimensjoner. Friske milliarder skal nå brukes på viktig offentlige oppgaver for å begrense arbeidsløshet. Det er i denne situasjon ledelsen ved St Olav og Helse Midt-Norge ønsker å legge ned en av de store (kvinne)arbeidsplassene i et lite samfunn til tross for at det på en forbilledlig måte utføres en oppgave som er viktig for oss alle. Nå er ikke samfunnsregnskapet direktør Bovims ansvar. Til dette har vi politikere. La os håpe at det er politikere der ute som både forstår og har den nødvendige handlekraft til å gjøre sin innflytelse gjeldende. Et meget tvilsomt regnestykke som antyder at det kan spares noen få millioner på å legge ned Røros Sykehus må ikke få vinne fram. Jeg tror styreleder Almlid i HMN har rett når han uttaler at ”vi må desentralisere det vi kan og samle det vi må” (Adressa 18.3.09),selv om han kanskje ikke tenkte på Røros da han sa det.

Våre ledere er i ferd med å treffe en beslutning basert på uholdbare premisser og mangel på samfunnsansvar.

Sven Erik Gisvold
Overlege/professor
Anestesiavdelingen
St Olavs Hospital

Førde Ap: - Helse Førde må få kutte

NRK SOGN OG FJORDANE Førde Arbeidarparti er rasande på stortingsbenken, og krev at Helse Førde må få lov å kutte ved lokalsjukehusa.

Gruppeleiar i Førde Arbeidarparti og fylkestingsrepresentant Jorunn Eide Kirketeig meiner stortingspolitikarane øydelegg for Helse Førde.

- Fått betre helsetilbod
- Det er utidig at stortingsrepresentantane blandar seg inn, og raljerer med styremedlemmene som berre prøver å gjere ein jobb. Det ville vore betre om dei prøvde å løyse opp i bindingane som ligg der, seier Eide Kirketeig.
Førde Arbeidarparti er rasande på stortingsbenken frå fylket. Partiet krev at Helse Førde må få lov å ta vekk funksjonar ved lokalsjukehusa.

Bad styret om å trekkje seg
I går sa Stortingsrepresentant Åge Starheim frå Framstegspartiet at styret bør trekkje seg om dei meiner Helse Førde ikkje har pengar nok.
- Hadde det vore noko tak i medlemmene i styret hadde dei gjeve ein klar beskjed oppover i systemet, og teke hatten sin og gått, seier Starheim.

Kirketeig reagerer sterkt på at stortingsrepresentant Åge Starheim frå Framstegspartiet i går ba Helse Førde styret om å kaste korta for å synleggjere alvoret.
- Det har vore innblanding frå alle kantar heile vegen når styremedlemmene har prøvd å gjere ein jobb.

Tek ikkje kritikken
I dag er mellom anna fødeavdlelinga i Nordfjord og den forsterka fødestova i Indre Sogn freda av helsedepartementet, i tillegg får ikkje Helse Førde lov til å selge sjukehusbygningen i Florø.

Eide Kirketeig meiner Helse Førde må få kutte som dei vil ved lokalsjukehusa.
- Vi sit igjen med eit sentralsjukehus som nesten ikkje er eit sentralsjukehus, seier ho.

Men stortingsrepresentant Erling Sande frå Senterpartiet støttar bindingane til Helse Førde, og seier dei er resultat av vedtak som gjeld for heile landet.
- Det skal vere ein nærleik til akutt - og fødetilbod, og det trur eg alle er samde i. Det er avgjerande for geografien i fylket, seier Sande.

• Les saka (og diskusjonen) på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Sogn Regionråd: Nei til nedbygging av akuttberedskapen

PORTEN Regionrådet ser med stor uro på HF administrasjonen sine kuttframlegg. Desse vert fredag lagt fram for styret i samband med saldering av budsjettet for 2009.

-Det er framlegget om endringar i ambulansetenesta i Luster, permanent nedlegging av ambulanseberedskapen i Aurland og endringane ved overvakingsavdelinga ved Lærdal Sjukehus som gir grunnlag for uroa. Endringane i ambulansetenesta vil gje færre bilar i aktiv teneste, lengre responstid og etter vår vurdering ei dårlegare teneste for innbyggjarane i Sogn.Det er helseforetaket si plikt å syte for ei god og tenleg ambulanseteneste for innbyggjarar i alle kommunar i fylket. Sogn Regionråd forventar at helseforetaket oppfyller denne plikta slik at innbyggjarane i alle sognekommunane kan vere trygge på at dei vert tekne hand om på beste vis ved behov, skriv ordførarane Arne Sanden, Jarle Aarvoll og Torodd Urnes i helsegruppa Sogn Regionråd.

Ytterlegare svekking
Rådet ser og med stor uro på endringane som det er gjort framlegg om ved Lærdal Sjukehus. Omlegging av den 10 år gamle overvakingsavdelinga ved sjukehuset betyr ei ytterlegare svekking av akuttberedskapen for innbyggjarane i Sogn. Omlegging av OVOP betyr at overvakinga av medisinske pasientar skal inn på eit rom ved medisinsk avdeling og at oppvakninga etter operasjonar skal takast hand om av akuttmedisinsk avdeling. Dette er løysingar som vart nytta på 1970 og 80 talet. Vi er usikre på om dette er ei oppretthalding av dagens nivå.

Konsekvensane av tiltaka som administrasjonen rår styret i foretaket til å gjennomføre, må utgreiast nærare. Sogn Regionråd ber derfor styret i Helse Førde om å gjennomføre ei konsekvensutgreiing av tiltaka før desse vert vedtekne i styret, skriv helsegruppa i Sogn regionråd.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Tillitsvalde kritiserer Helse Førde

FIRDA Hovudverneombod og tillitsvalde med sterk kritikk om budsjettprosessen i Helse Førde.

– Tida frå informasjon blir gitt til vedtak skal fattast er for kort, slik at tillitsvalde og verneombod ikkje får høve til å kommunisere med dei ein representerer.
Det skriv Inger Johanne Sætenes, Ftv Delta Helse Førde i ei pressemelding som er signert av seks ulike fagforeiningar i Helse Førde og hovudverneombod Guri Handeland.

Ambulansekutt
Fredag skal styret handsame framlegga til nye sparetiltak. Måndag denne veka vart det kjend gjennom media at helseføretaket planlegg fleire kutt i ambulanseberedskapen i fylket, samstundes som dei fleste kommunane i Sunnfjord og ytre Sogn går saman i eit legevaktsamarbeid.

"I prosessen rundt revidert budsjett 2009 har det ikkje vore særleg medverknad frå tillitsvalde og verneombod på avdelings-/klinikknivå frå starten av" skriv dei tillitsvalde, som viser til at både Arbeidsmiljølova, tariffavtalar og internt omstillingsdokument for Helse Førde understrekar at tilsette gjennom drøftingsplikta skal ha reell påverknad.

- Brot på drøftingsplikta
– Får vi ikkje høve til å påverke, er det eit brot på drøftingsplikta, seier dei tillitsvalde.

I pressemeldinga skriv dei at styredokumenta i Helse Førde er komne ut før informasjons- og drøftingsmøta er gjennomført med tillitsvalde og verneombod.

– Vi ser at det er krevjande med dei store økonomiske utfordringane som Helse Førde har, men vi som representerer dei tilsette og skal motivere dei til å delta i omstillingar, MÅ vere med for at slike prosessar skal lykkast. Elles er dette å sjå på som eit brot på lov og avtaleverk, står det i pressemeldinga.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Blefjell: Lokalsykehusene sliter

VARDEN Drøye tre måneder før sykehusene på Notodden og Rjukan innlemmes i Sykehuset Telemark, sliter Blefjell sykehus på flere områder.

Selv om det var lyspunkter under gårsdagens styremøte i Blefjell, der også Kongsberg sykehus inngår i tillegg til Rjukan og Notodden, var møtet preget av opplysninger om økt sykefravær, mindre aktivitet, svikt i inntektene, samtidig som utgiftene er høyere en budsjettert.

Høye rentekostnader
Fjorårets regnskap viste et minus på 30,9 millioner kroner. Det er 23 millioner kroner dårligere enn styringsmålet. Et aldri så lite tankekors er det at sykehusforetaket hadde 15,3 millioner kroner i rentekostnader på kassakreditten. Sykefraværet er stadig stigende og var på 9,1 prosent i 2008. Ved utgangen av februar var fraværet steget til 9,9 prosent. Muskel- og skjelettlidelser utgjør 37 prosent, mens 20 prosent av fraværet er begrunnet i psykiske lidelser. Sjansene for å bli syk når du jobber i helsevesenet er store.

• Klikk her eller på overskriften for å lese hele saken i Varden

Positiv høring om fødselsmelding

OFOTENS TIDENDE Eva Vassdal fra Liv laga og Aksjonskomiteen for Narvik sykehus, deltok på den muntlige høringen om Stortingsmelding nr. 12 (2008-2009): En gledelig begivenhet. Det opplevde hun som svært positivt.

– Vi var to fra Liv laga som var tilskuere til selve høringen, men hadde talerett på en uformell høring like etterpå. Responsen fra helse- og sosialkomiteen var god. De hadde mange spørsmål og var meget interessert i brukerorganisasjonens synspunkt, vurderinger osv. Vi ble blant annet oppfordret til å sende inn forslag på kvalitetskriterier, forteller Eva Vassdal, som opplevde høringen var svært positiv.

– Jeg har en god og sterk følelse av at brukerne vil få god sjanse og mulighet til å være med å påvirke veien videre til at den endelige planen blir vedtatt, sier hun.

I sitt muntlige høringsinnspillet la Eva Vassdal vekt på betydningen av å oppleve trygghet under svangerskap og fødsel. Og at dette er viktig for å få vekst i de små byene og distriktene. Hun var glad for at en ikke lenger skulle ha tallkriterier for å være fødeavdeling, og at brukertilfredshet bør være en kvalitetsindikator. Hun trakk også fram rapporten om kvaliteten ved 13 små fødeavdelinger, og hun mente at dersom kvaliteten skulle vurderes, burde det gjelde alle fødeavdelinger.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Ofotens Tidende

Media i Narvik ikke interesserte i UNN-møte???

LESERBREV I OFOTENS TIDENDE:

Pinlig for lokale media?
Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) hadde styremøte i Narvik 11. mars i Peisestua i Søsterveien på Sykehushaugen.
Det er ca. et år siden forrige gang UNN hadde styremøte i Narvik.

Jeg hadde i god tid i forveien informert OT og Fremover om dette møtet og også gitt påminning flere ganger, sist dagen før møtet. Jeg hadde også gjort oppmerksom på en del ting i sakskartet som burde belyses fra media.

I god tid før møtestart var vi på plass, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i UNN og meg selv. Ingen flere! Ingen lokal media hadde heller opplyst at UNN hadde styremøte denne dagen.

Styret var forundret over så liten interesse fra lokal media og andre. Ellers er de vant til mye presseoppbud og tilhørere ved styremøter. Men altså ikke i Narvik.

Fra en herværende avis, som jeg ringte til mens styret hadde lunsj, ble det opplyst at en journalist skulle gjøre et intervju med UNNs direktør eller styreleder kl. 12. Etter lunsj sa kommunikasjonsdirektøren v/UNN til meg at ingen medier hadde tatt kontakt, og intet intervju var utført!!

Ellers var jeg imponert over spesielt to av ansatterepresentantene (Fagforbundet og Sykepleieforbundet) for deres engasjement og innspill. Uten dem tror jeg det meste av innstillingene ville blitt vedtatt uten særlig debatt.
Noe underlig for meg at ikke disse representantene fikk støtte for sitt forslag om at det i årsmeldingen for virksomheten burde stå at resursene er for knapp i forhold til behovet. Den som var mest lydhør for ansatterepresentantenes beskrivelse av arbeidssituasjonen var styremedlem Arne Luther.

Jeg hadde på forhånd sendt spørsmål til styreleder pva Aksjonskomiteen for Narvik sykehus, og i tillegg lagt disse spørsmålene på bordet til styreleder. Disse gjaldt felles akuttmottak, åpen fødeavdeling i sommer og om avtalespesialistene. Som absolutt siste punkt for dagens møte ble jeg opplyst om at styret ikke kunne svare på dette. Det var klinikkledernes ansvar.
Dett var dett!

Hvor lenge gidder jeg å bruke tid, krefter og engasjement på sykehussaken når ikke engang lokal media er interessert?


Hilsen
Dagny Pettersen
Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
Narvik 11. Mars 2009


• Se saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Få deltakere på komitéhøringen om fødselsomsorg i Stortinget 18. mars

Det er åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité onsdag 18. mars 2009, men dessverre få deltakere og ingen brukerorganisasjoner. Jeg oppfordrer derfor alle som er engasjert i denne saken om å sende inn kommentarer til komiteen så fort som mulig!

Dette står på Stortingets sider:

Helse- og omsorgskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:
En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (St.meld. nr. 12 (2008-2009)).

Onsdag 18. mars
11.30 - 11.45 Den norske legeforening:
President Torunn Janbu
Leder i Allmennlegeforenignen Jan Emil Kristoffersen
Nestleder i Norsk Gynekologisk forening Bjørn Backe
Spesialrådgiver Miriam Kvanvik

11.45 - 12.00 KS:
Direktør Gudrun Haabeth Grindaker
Spesialrådgiver Sigrid J. Askum

12.00 - 12.15 Fellesorganisasjonen:
Tredje nestleder Mimmi Kvisvik
Vernepleierkonsulent Ann Mari Haug

Høringene i rom K-212 blir ikke overført på Stortingets nett-TV.
Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 21.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Stortingets sider

Leder i Østlendingen: "Sjukehus-systemet"

Leder i Østlendingen mandag 9. mars:
«Uavhengig av fortsatt helseforetak eller statlig forvaltning, bør man starte med å definere premissene for den politiske styringen ...»

Arbeiderpartiet slo ring om helseforetakene i Soria Moria-erklæringen, men i dag er det sterke krefter også innad i Ap som ønsker å vurdere sjukehussystemet på nytt. Det er utbredt skepsis til foretaksmodellen i fagbevegelsen, og LO-kongressen i mai skal behandle et forslag om å legge sjukehusene tilbake under statlig forvaltning. I debatten som vil komme er det viktig at man ikke bare nøyer seg med å vurdere ja eller nei til foretaksmodellen, men at man vurderer alle sider ved styringen av helsevesenet.

Det kan være mye å lære av hvordan de styrer og administrerer sjukehusene i andre land, men det er ikke dermed sagt at direkte kopier vil passe for oss. Tilhengere av statlig forvaltning viser til gode erfaringer i Skottland med å avvikle helseforetakene. Skottene har oppnådd produktivitetsbesparelser på seks milliarder kroner i løpet av tre år med statlig forvaltning, men de gjorde mer samtidig. De kuttet ut stykkpris og innsatsstyrt finansiering, og gikk bort fra bestiller-utfører-modellen. Med ett eneste unntak regner de med at alle sjukehusene vil oppnå økonomisk balanse i år.
Daglig leder Roar Eilertsen i Defacto mener erfaringene fra Skottland er relevante og interessante for Norge. Han viser til at de er igang med flere reformer for å videreutvikle demokratisk styring av helsesektoren underlagt offentlig forvaltning. Stikkord er samarbeid under politisk styring.

Vi tror finansieringssystemet kan være vel så viktig som valg av foretaksmodell. Den innsatsstyrte finansieringen har vært aktivitetsdrivende på godt og ondt. Det har ført til at stadig flere pasienter får behandling, men det har påført sjukehusene store underskudd, fordi de behandler flere enn det er bevilgninger til. Den politiske styringen gjennom bestiller-utfører-modellen har ikke vært god nok på dette området.
Uavhengig av fortsatt helseforetak eller statlig forvaltning, bør man starte med å definere premissene for den politiske styringen, og det må i størst mulig grad være premisser som står seg gjennom skiftende regjeringer. Det finnes ingen snarveg til et optimalt sjukehusvesen, der nye medisiner og behandlingsmetoder fører til at man alltid er på etterskudd.

• Les lederen i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

Helse Førde vil splitta overvakinga i Lærdal

SOGN AVIS Helse Førde vil halvera kostnadene ved overvåkinga ved Lærdal sjukehus gjennom omorganisering.

– Prinsipielt ulogisk, seier Bente Øien Hauge i aksjon Forsvar Lærdal sjukehus.
I eit notat Sogn Avis har fått tilgang til, skriv klinikkdirektør Arve Varden i Helse Førde at alle klinikkar og føretaksområde er pålagde å gjennomgå sine avdelingar med omsyn til å finna område som kan organiserast annleis enn i dag og til lågare kostnad.

Kan spara fem millionar
– Når det gjeld OVOP i Lærdal er budsjettet for 2009 like i underkant av 10 millionar kroner. Nær 100 prosent av kostnadene er knytt til løn. Ei omorganisering av tenesta vil etter klinikkdirektør si meining ha eit insparingspotensial på årsbasis på om lag fem millionar kroner, skriv Varden og understrekar at det ikkje er konkludert i saka.

Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus er undrande til framlegget frå klinikkdirektøren som går ut på å dela overvåkinga i to, slik at overvåkinga av medisinske pasientar kan skje gjennom eit internmediært rom i medisinsk sengepost, og at oppvaking av opererte pasientar kan skje under avdeling for akuttmedisin.

Prinsipielt ulogisk
– Vil dei halvera totalkostnadene eller er det berre medisinsk klinikk som skuva fleire utgifter over på ortopedien og fødetenesta, spør ho, og meiner dette er eit døme på at klinikkorgansieringa er til hinder for heilskapleg tenking i sjukehusa og kallar ei slik løysing prinsipielt ulogisk.

– Dersom det blir slik at andre sjukepleiarar på avdelingane skal kunne steppe inn, vert det store kostnader, ettersom alle sjukeleiarar som skal jobbe på overvaking må kursast spesielt for det arbeidet. Vanlege sjukepleiarar er ikkje kvalifisert til å ta hand om overvåkningspasientar, seier Øien Hauge.

• Sjå saka på Sogn Avis sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

Helse - og omsorgskomiteen behandler stortingsmeldingen om fødselsomsorg

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget behandler nå St.meld. nr. 12 (2008-2009) "En gledelig begivenhet".

Det blir en offentlig høring på Stortinget den 18. mars, men Folkebevegelsen for lokalsykehusene deltar ikke på denne. Vi tar imidlertid sikte på å sende inn skriftlige kommentarer til meldingen.

• Klikk her eller på overskriften for å følge med på saksgangen i komiteen.

Høringskonferanse om stortingsmeldingen "En gledelig begivenhet" i Høyres hus

Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte to deltakere til høringskonferansen om stortingsmeldingen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som var arrangert av NSH i Høyres hus mandag 9. mars. Det var regionskontakt Elsie Ørstavik og koordinator Bente Øien Hauge som stilte for Folkebevegelsen.

Konferansen hadde 139 påmeldte og innledere fra sentrale faglige miljøer. Flere fremholdt fra talerstolen at det er få deler av helsetjenesten som engasjerer og berører så mange, og som er så politisk. Likevel var det ikke invitert noen innledere fra brukermiljøer og det var nok litt for stor grad av enighet mellom innlederne som var invitert. En del aspekter ved stortingsmeldingen ble derfor ikke belyst.

Til tross for den svakheten, var det svært interessant å følge konferansen.

Innlederer og i panelet: Stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen Sonja Sjøli (H), leder av det forrige Nasjonalt Råd for fødselsomsorg Pål Øian (UNN), leder av nåværende Nasjonalt Råd for fødselsomsorg Tore Henriksen (Rikshospitalet), leder av Jordmorforeningen Marit Heiberg, leder av Jordmorforbundet Eva Sommerseth og Bjørn Backe fra Norsk gynekologisk forening. Møteleder Anne -Karin Nygård, styremedlem i NSH og generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

I salen var det deltakere fra hele landet: jordmødre, fødselsleger, høyskolefolk, tillitsvalgte fra helseforetakene m.m.

• Se om konferansen på NSH's sider ved å klikke her eller på overskriften. Her vil presentasjonene bli lagt ut i etterkant.

De Facto-rapporten "De tok tilbake sykehusene"

FRA FORORDET:
Rapporten De tok tilbake sykehusene – Om Skottlands og New Zealands farvel med markedsmodeller i sykehussektoren er utarbeidet av De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte på oppdrag fra organisasjonen For velferdsstaten. Intensjonen har vært å få frem dokumentasjon og analyser som viser at det finnes gode alternativer til den markedsorienterte sykehusreformen som ble innført i Norge fra 2002.

Det er særlig to land som har bevist at det er fullt mulig å ta sykehussektoren tilbake til offentlig forvaltning etter i en periode å ha eksperimentert med markedsløsninger.

Mest konsekvent er den omleggingen som har skjedd i Skottland. Landet har sagt et kompromissløst farvel til all markedsinnblanding i helsesektoren, og arbeider nå aktivt med å videreutvikle en demokratisk styrt helsesektor innenfor rammene av offentlig forvaltning. Skottlands erfaringer er av stor interesse for alle som er opptatt av disse spørsmålene, og i denne rapporten presenteres en oppdatert oversikt over de viktigste skotske erfaringene.

De mest ytterliggående forsøkene med markedskrefter i helsesektoren skjedde i New Zealand på 1990-tallet. I løpet av de siste 8-10 årene har det også her skjedd en fundamental omlegging av politikken, og i rapporten dokumenterer vi denne historien. (…)

• Klikk her eller på overskriften for å se eller laste ned hele rapporten (pdf-format).

Skottland: Tar farvel med markedsstyrte sykehus

FRI FAGBEVEGELSE Sykehusene i Skottland er lagt under politisk styring. Alle markedselementer er fjernet. Det er blitt en suksess, ifølge en ny rapport skrevet av Roar Eilertsen i De Facto. Den ble presentert på Velferdskonferansen i Oslo denne uka.

• Les mer på Fri Fagbevegelses nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Velferdskonferansen: - Stans dansen rundt gullkalven

FAGBLADET Velferdskonferansen tok et formidabelt oppgjør med markedsorganisering i offentlig sektor. Fagforbundets leder Jan Davidsen advarer mot sniknedbygging av velferdsstaten.

- Velferdsstaten er ikke truet av politikere som direkte sier at de vil bygge den ned. Truslene er sniknedbygging av velferdstjenestene og new public management, som er ren markedstenkning i offentlig sektor, sa Fagforbundsder Jan Davidsen på velferdskonferansen som samlet nærmere 500 deltakere fra fagbevegelsen og venstresiden i norsk politikk.

Davidsen understreket at jobben nå er å skaffe kunnskap om hva dette betyr for offentlig sektor og hva som er de gode alternativene for å skape gode arbeidsplasser og et samfunn for fellesskapsløsninger, og som er bærekraftig i forhold til naturressursene.

Nødvendig selvransakelse
Dermed var tonen satt for velferdskonferansen som i to dager har satt søkelys på hva som egentlig skjer med velferdsstaten når markedstenkningen får bre om seg, og hva som er alternativene. Og det er grunn til selvransakelse også for fagbevegelsens og venstresidens aktører.

Gullstandard
Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, var klar på at markedstenkningen er på frammarsj, selv om noen liker å tro det motsatte. Forretnings- og bedriftsorganisering brer om seg, med en selvforklarende begrunnelse. Bedriftsorganisering er blitt selve gullstandarden som har satt seg i ryggmargen, også langt inn i de rødgrønnes rekker, sa han.

• Klikk her eller på overskriften for å lese hele saken på Fagbladets nettsider

Oslo: Spennende Velferdskonferanse med stappfull sal