DAGENS MEDISIN OECD-tall viser at det norske helsevesenet er dobbelt så dyrt som i Finland. Men nesten 40 prosent av forskjellene er forårsaket av Norges høyere lønnsnivå, og nesten 30 prosent skyldes feil datagrunnlag.
Finland bruker nesten bare halvparten så mye helsepenger som Norge pr innbygger, ifølge tall fra OECD.
Forsker Hans Olav Melberg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, og HERO, Universitetet i Oslo, har sett nærmere på hvorfor Norge bruker så mye mer penger uten å få særlig mye igjen for det.
- 38 prosent av forskjellene kommer av at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Finland. 25 prosent kommer av at det er flere ansatte i helsevesenet per innbygger i Norge, og 20-30 prosent skyldes feil i registreringen, forteller Melberg.
Mange høyt kvalifiserte
Mens Norge bruker cirka 4.364 dollar (25.000 kroner) per innbygger, bruker Finland 2.331 dollar (13.000 kroner) årlig per innbygger. Norge bruker altså nesten dobbelt så mye for hver innbygger som Finland.
Likevel er det ikke store forskjeller mellom landene når det gjelder parametere som levealder eller spedbarnsdødelighet.
Forventet levealder i Norge er på 80,1 år, i Finland 78,9 år. Spedbarnsdødeligheten i Norge er 3,1 døde per 1.000 levende fødte, i Finland 3,0. Tallene er fra 2005.
Lønnsnivåforskjeller
38 prosent av kostnadsgapet mellom landene kommer av forskjeller i lønnsnivået mellom de to landene. Men disse forskjellene i lønnsnivå gjelder ikke bare for helsearbeidere, men for alle yrkesgrupper.
- Vi mener ikke at man skal kutte i lønnen til norske helsearbeidere. Alle yrkesgrupper i Norge tjener mer enn i Finland. Sett i sammenheng med lønnsnivået i landet generelt tjener ikke norske sykepleiere særlig mer enn finske, sier Melberg.
Mange høyt kvalifiserte
En annen forskjell mellom landene er at Norge har flere helsearbeidere enn Finland. Dette kommer blant annet av at Norge har mange flere sykehus.
- Norge har valgt en annen struktur på helsevesenet og har en annen distriktsprofil enn Finland. Vi har sykehus over hele landet, og mange små sykehus. Dette krever mer bemanning. Hvis politikerne ønsket å endre på dette, måtte de isteden ha gått inn for færre og større sykehus, sier Melberg.
I tillegg er en større andel av de norske helsearbeiderne høyt kvalifisert. - Høyt kvalifiserte ansatte er selvsagt dyrere - fordi de er høyere lønnet. Vi har mest leger og sykepleiere, mens Finland har en større andel med lavere utdanning, sier Melberg.
Tallene tyder på at vi i det norske helsevesenet har flere høyt kvalifiserte og høyt lønnede enn mange andre land, som isteden har flere lavt lønnede. - Dette kan tyde på at man i Norge bør se på fordelingen av antallet ansatte mellom ulike yrkesgrupper, sier Melberg.
Datafeil
En tredje viktig årsak til at OECD har registrert Norge som en storforbruker av helsepenger - sammenlignet med Finland - er rett og slett et misvisende tallgrunnlag.
- Mellom 20 og 30 prosent av forskjellen kommer av at Norge registrerer utgifter til sykehjem og pleiesektor i helsebudsjettet. Dette registreres i Finland i sosialbudsjettet, påpeker Melberg.
Disse tre faktorene utgjør til sammen 80-90 prosent av spriket mellom helseutgiftene til de to landenes helseutgifter. - Vi jobber fremdeles med å finne ut hva de resterende prosentene er; det kan være ting som at vi bruker mer penger på visse diagnoser, antar Melberg.
Overdriver
- OECD-tallene overdriver forskjellene mellom Finland og Norge, sier forsker Melberg.
Han hevder at det norske helsevesenet ikke er så dyrt relativt sett. - Vi har et dyrt helsevesen når man ser på kroner og øre, men ikke når man ser relativt til inntekten og kostnadene våre. Vi er for eksempel ikke blant dem som bruker mest når man måler som prosent av bruttonasjonalprodukt. Altså; helsevesenet er dyrt absolutt, men mer moderat relativt.
Viktig avklaring
Leder Arne Laudal Refsum i Overlegeforeningen sier det er en viktig avklaring Melberg nå kommer med.
- Tre hovedårsaker forklarer forskjellen i driftsutgifter, nemlig feil i statistikken, generelt høyere lønn i Norge - og vår geografiske profil med mange relativt små sykehus, sier Refsum.
Annerledes registrering
- Det er flott at vi nå begynner å få frem at Norge regnskapsfører sine utgifter til kommunale helse- og omsorgsoppgaver annerledes enn andre. Dette er noe myndighetene har «trodd» i lang tid, men ikke undersøkt nærmere, og på den måten vært med på å bygge opp under påstanden om at vi har et dyrt helsevesen i Norge. Når vi ser på andelen av BNP som går til helse, ligger Norge nå langt nede på listen over dem som bruker mest, sier Laudal Refsum.
Han påpeker at mange hevder at Norges mange små sykehus er fordyrende. - Men man må huske på at dette skyldes vår spredte bosetting som gjør at dersom vi legger ned sykehus, vil utgifter til transport øke. I tillegg må nok mange av dem som i dag får dagbehandling, legges inn. Trolig vil vinningen gå opp i spinningen, sier OF-lederen.
Kan brukes bedre
Han tror ikke vi kan klare oss med færre høyt kvalifiserte ansatte i helsevesenet. - Men jeg tror vi kan bruke de høyt kvalifiserte på en mye bedre måte. Helseministeren har varslet at aktiviteten skal opp og helsekøene ned. Men leger bruker i dag bare litt over 50 prosent av arbeidstiden til pasientrettet arbeid. Denne andelen kan økes kraftig dersom man legger alt til rette for legene i deres arbeid, slik at de kan gå fra oppgave til oppgave. Det er spart på alt fra sekretærer til renholdere, og arbeidet er flyttet til fagpersonene.
Han mener det blir feil å satse på færre ansatte i det norske helsevesenet.
- Selv om det hevdes at det er langt flere ansatte i Norge enn i Finland, arbeider norske leger langt mer enn det arbeidsmiljøloven har som sine grenser. Selv om forholdene er verre i et annet land, er det vel ikke meningen at legene skal bryte lovens forutsetninger mer enn vi allerede gjør? spør Arne Laudal Refsum.
• Les saken i Dagens Medisin 21/09 på nett ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar