Helseforetakssystemet - en trussel mot faglig kvalitet og pasientenes sikkerhet

KRONIKK I KLASSEKAMPEN LØRDAG 17. JULI
AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE

De to skandalene som har blitt avdekket i helseforetakene det siste halvåret, først ved sykehuset Asker og Bærum i januar og nå Nordlandssykehuset, er ikke tilfeldige arbeidsulykker. De er et resultat av den bedriftsøkonomiske sykehusmodellen som vi har. Økonomi og såkalt effektivitet - flest mulig pasienter behandlet på kortest mulig tid med minst mulig bruk av personell og ressurser – har blitt målestokken for all sykehusdrift. Videre har sykehusene blitt satt opp mot hverandre i konkurranse om behandlingstilbud og ressurser.

I juni stod en pasient fram og fortalte at hun ble operert på Nordlandssykehuset for kreft uten at hun hadde det. Sykehuset har innrømmet det skremmende faktum at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk! Bukspyttkjerteloperasjonene som ble utført er det uansett bare Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som skal og kan gjøre i Helse Nord. Den viktigste årsaken til at Nordlandssykehuset gjennomførte dem er konkurransen med UNN. Det var helt riktig og nødvendig at ledelsen ved Nordlandssykehuset, som har kjent til dette i lang tid uten å gripe inn, måtte gå. I den grad det er gjort faglige feil, må kirurgene stilles til ansvar. Det er det opp til Helsetilsynet å finne ut av når de nå skal granske i alt 16 operasjoner. Derimot blir det helt feil å fokusere på at dette er utenlandske leger slik deler av media har gjort. Det som har sviktet er systemet. Forklaringen finnes i foretakssystemet og den ukulturen i medisinsk behandling som dette fremmer.

For oss som har vært aktive i sykehuskampen gjennom mange år, er dette ikke overraskende. Som leder av sykehusaksjonen i Mosjøen og regionskontakt for Folkebevegelsen for lokalsykehusene i Nord-Norge i sju år, har jeg etter hvert fått mye erfaring, kunnskap og innsikt i det som skjer. Jeg vil minne om at da forslaget til helseforetaksreform ble lagt fram i 2001, laget en gruppe leger en motmelding der de påpekte følgende konsekvenser av reformen, sitat:
1. Sykehusene vil bli spesialiserte, akuttberedskapen sentralisert og sengetallet redusert
2. Bedriftsøkonomi vil bestemme pasienttilbudet
3. De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet på bekostning av de mest syke
4. Overbehandling og feilbehandling vil øke
5. Byråkratiet vil vokse og dominere fagmiljøene
6. Som resultat av de to foregående punktene vil effektiviteten reduseres
7. Fagutvikling vil hemmes p.g.a. konkurranse mellom sykehusene og fordi opplæring blir en ”ulønnsom” aktivitet
8. Arbeidsmiljøet vil svekkes av ytterligere tidspress og ”resultatlønn”
9. Over tid vil det bli et todelt sykehusvesen: Ett offentlig og ett privat
10. I et slikt markedssystem vil ikke folket i valg eller Stortinget ha noen reell innflytelse over prioriteringene i sykehusvesenet

Allerede året etter innføringa av reformen ble det avdekket mange tilfeller av pkt.2, 3 og 4. En undersøkelse som SINTEF Unimed gjorde av norske sykehus i 2003 viste en overkoding på 3,7 % hvilket gav sykehusene samlet sett en urettmessig merinntekt på ca. 500 millioner kroner. Riksrevisjonen måtte slå ned på overkoding ved 16 sykehus året etter. ”Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis.” Dette var konklusjonen i en rapport basert på pasientdata fra alle sykehus i perioden 2000-2003. ”Denne utviklingen er kommet etter at staten overtok driften av sykehusene, og det er spesielt tydelig i 2003”, uttalte forsker Pål Martinussen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi.
En ny rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) i 2007 bekreftet dette. ”Feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi er noen av de uheldige konsekvensene av dagens finansieringsordning, viser en evaluering av ordningen”, skrev Aftenposten. Kommentaren fra direktør Bjørn-Inge Larsen i SHdir var følgende: ”Dagens system har klare mangler, men vår vurdering er at det ikke finnes alternativer som er bedre. Problemene vi ser er til dels alvorlige, men vi ser også at det er et stort potensial for forbedring”.

I dag kan vi konstatere at legene bak Motmeldingen har fått rett på alle punkter bortsett fra at utviklingen mot et todelt helsevesen ble bremset av de rødgrønne fra 2005. Men både den voldsomme veksten i private helseforsikringer og utviklingen generelt trekker i den retningen.

Klassekampen har fortjenestefullt satt søkelyset på konsekvensene av at helseforetakene følger regnskapsloven for private aksjeselskaper. En artikkel 26. juni viser bl.a. til rapporten som ble laget på oppdrag fra Fagforbundet av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark og siviløkonom Magnar Bollingmo. Rapporten påpeker at kombinasjonen forretningsregnskap, foretaksorganisering og stykkprisfinansiering stimulerer til at økonomisk lønnsomhet for det enkelte foretak vektlegges, ikke pasientenes behov. En sammenligning med det tidligere offentlige regnskapssystemet konkluderer slik: ”I stedet for et akkumulert regnskapsmessig underskudd på nesten 18 milliarder i perioden 2002-2006, ville foretakene ha hatt et netto driftsresultat, etter at renter og avdrag er dekket, på 3,3 milliarder”. Dette viser at innføring av forretningsregnskap har blitt brukt som et redskap for å gjennomføre omstillinger, nedbygging og sentralisering av tilbud på sykehus over hele landet. Min og Folkebevegelsens konklusjon er at helseforetaksreformen har tatt sykehusene fra befolkningen, fjernet folkevalgt makt og lagt makten i hendene på et forvokst helsebyråkrati. Skandalene som er avdekket viser at dette systemet er en trussel mot medisinsk kvalitet og pasientenes sikkerhet.