Når sykehus blir butikk

LESERINNLEGG I VESTERÅLEN ONLINE, AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE
De to skandalene som har blitt avdekket i helseforetakene det siste halvåret, først ved sykehuset Asker og Bærum i januar og på Nordlandssykehuset i juni, er ikke tilfeldige arbeidsulykker. De er et resultat av den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen som ble innført i 2002.

Økonomi og såkalt effektivitet - flest mulig pasienter behandlet på kortest mulig tid med minst mulig bruk av personell og ressurser – har blitt målestokken for all sykehusdrift. Når Nordlandssykehuset innrømmer at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk, viser det galskapen i systemet. En del av operasjonene som ble utført er det uansett bare Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som skal og kan gjøre i Helse Nord. Den viktigste årsaken til at Nordlandssykehuset gjennomførte dem er konkurransen med UNN som fremmes av foretakssystemet. Det var helt riktig og nødvendig at ledelsen ved Nordlandssykehuset, som har kjent til dette i lang tid uten å gripe inn, måtte gå. I den grad det er gjort faglige feil, må også kirurgene stilles til ansvar. Det er det opp til Helsetilsynet å finne ut av når de nå skal granske i alt 16 operasjoner. Derimot blir det helt feil å fokusere på at det er utenlandske leger slik deler av media har gjort. Forklaringen på det som har skjedd finner vi i foretakssystemet og den ukulturen i medisinsk behandling som dette fremmer.

Jeg vil minne om at da forslaget til helseforetaksreform ble lagt fram i 2001, laget en gruppe leger en motmelding der de påpekte bl.a. følgende konsekvenser av reformen, sitat: ”Bedriftsøkonomi vil bestemme pasienttilbudet. De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet på bekostning av de mest syke. Overbehandling og feilbehandling vil øke”.

Allerede året etter innføringa av reformen ble det avdekket mange slike tilfeller. Riksrevisjonen måtte slå ned på overkoding ved 16 sykehus i 2004. ”Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis.” Dette var konklusjonen i en rapport basert på pasientdata fra alle sykehus i perioden 2000-2003. ”Denne utviklingen er kommet etter at staten overtok driften av sykehusene, og det er spesielt tydelig i 2003”, uttalte forsker Pål Martinussen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi. En ny rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) i 2007 bekreftet dette. Feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi er noen av de uheldige konsekvensene av dagens finansieringsordning, viser en evaluering av ordningen”, skrev Aftenposten.

Jeg vil også vise til rapporten som ble laget på oppdrag fra Fagforbundet i 2007 av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark og siviløkonom Magnar Bollingmo. Rapporten påpeker at innføring av regnskapsloven for private aksjeselskaper (forretningsregnskap) kombinert med foretaksorganisering og stykkprisfinansiering stimulerer til at økonomisk lønnsomhet for det enkelte foretak vektlegges, ikke pasientenes behov. Det mest oppsiktsvekkende er at en sammenligning mellom bruken av forretningsregnskap og det tidligere offentlige regnskapssystemet som ble brukt, og som fortsatt brukes i annen offentlig virksomhet, konkluderer slik: ”I stedet for et akkumulert regnskapsmessig underskudd på nesten 18 milliarder i perioden 2002-2006, ville foretakene ha hatt et netto driftsresultat, etter at renter og avdrag er dekket, på 3,3 milliarder”. Avisa Klassekampen har regnet ut at for 2002-2009 så ville dagens samlede ”underskudd” på 25 milliarder i stedet ha vært et svært overskudd på 13 milliarder. Når staten så har krevd at helseforetakene skal gå i balanse, så har ”underskuddet” blitt brukt, og brukes, til å bygge ned og sentralisere sykehustilbud over hele landet. Dette viser at foretakssystemet er en trussel mot en desentralisert sykehusstruktur, og skandalene som er avdekket viser at det også er en trussel mot medisinsk kvalitet og pasientenes sikkerhet. Derfor må vi bli kvitt det fortest mulig!

• Les innlegget på VOL (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften