Helseforetakssystemet - en trussel mot faglig kvalitet og pasientenes sikkerhet

KRONIKK I KLASSEKAMPEN LØRDAG 17. JULI
AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE

De to skandalene som har blitt avdekket i helseforetakene det siste halvåret, først ved sykehuset Asker og Bærum i januar og nå Nordlandssykehuset, er ikke tilfeldige arbeidsulykker. De er et resultat av den bedriftsøkonomiske sykehusmodellen som vi har. Økonomi og såkalt effektivitet - flest mulig pasienter behandlet på kortest mulig tid med minst mulig bruk av personell og ressurser – har blitt målestokken for all sykehusdrift. Videre har sykehusene blitt satt opp mot hverandre i konkurranse om behandlingstilbud og ressurser.

I juni stod en pasient fram og fortalte at hun ble operert på Nordlandssykehuset for kreft uten at hun hadde det. Sykehuset har innrømmet det skremmende faktum at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk! Bukspyttkjerteloperasjonene som ble utført er det uansett bare Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som skal og kan gjøre i Helse Nord. Den viktigste årsaken til at Nordlandssykehuset gjennomførte dem er konkurransen med UNN. Det var helt riktig og nødvendig at ledelsen ved Nordlandssykehuset, som har kjent til dette i lang tid uten å gripe inn, måtte gå. I den grad det er gjort faglige feil, må kirurgene stilles til ansvar. Det er det opp til Helsetilsynet å finne ut av når de nå skal granske i alt 16 operasjoner. Derimot blir det helt feil å fokusere på at dette er utenlandske leger slik deler av media har gjort. Det som har sviktet er systemet. Forklaringen finnes i foretakssystemet og den ukulturen i medisinsk behandling som dette fremmer.

For oss som har vært aktive i sykehuskampen gjennom mange år, er dette ikke overraskende. Som leder av sykehusaksjonen i Mosjøen og regionskontakt for Folkebevegelsen for lokalsykehusene i Nord-Norge i sju år, har jeg etter hvert fått mye erfaring, kunnskap og innsikt i det som skjer. Jeg vil minne om at da forslaget til helseforetaksreform ble lagt fram i 2001, laget en gruppe leger en motmelding der de påpekte følgende konsekvenser av reformen, sitat:
1. Sykehusene vil bli spesialiserte, akuttberedskapen sentralisert og sengetallet redusert
2. Bedriftsøkonomi vil bestemme pasienttilbudet
3. De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet på bekostning av de mest syke
4. Overbehandling og feilbehandling vil øke
5. Byråkratiet vil vokse og dominere fagmiljøene
6. Som resultat av de to foregående punktene vil effektiviteten reduseres
7. Fagutvikling vil hemmes p.g.a. konkurranse mellom sykehusene og fordi opplæring blir en ”ulønnsom” aktivitet
8. Arbeidsmiljøet vil svekkes av ytterligere tidspress og ”resultatlønn”
9. Over tid vil det bli et todelt sykehusvesen: Ett offentlig og ett privat
10. I et slikt markedssystem vil ikke folket i valg eller Stortinget ha noen reell innflytelse over prioriteringene i sykehusvesenet

Allerede året etter innføringa av reformen ble det avdekket mange tilfeller av pkt.2, 3 og 4. En undersøkelse som SINTEF Unimed gjorde av norske sykehus i 2003 viste en overkoding på 3,7 % hvilket gav sykehusene samlet sett en urettmessig merinntekt på ca. 500 millioner kroner. Riksrevisjonen måtte slå ned på overkoding ved 16 sykehus året etter. ”Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis.” Dette var konklusjonen i en rapport basert på pasientdata fra alle sykehus i perioden 2000-2003. ”Denne utviklingen er kommet etter at staten overtok driften av sykehusene, og det er spesielt tydelig i 2003”, uttalte forsker Pål Martinussen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi.
En ny rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) i 2007 bekreftet dette. ”Feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi er noen av de uheldige konsekvensene av dagens finansieringsordning, viser en evaluering av ordningen”, skrev Aftenposten. Kommentaren fra direktør Bjørn-Inge Larsen i SHdir var følgende: ”Dagens system har klare mangler, men vår vurdering er at det ikke finnes alternativer som er bedre. Problemene vi ser er til dels alvorlige, men vi ser også at det er et stort potensial for forbedring”.

I dag kan vi konstatere at legene bak Motmeldingen har fått rett på alle punkter bortsett fra at utviklingen mot et todelt helsevesen ble bremset av de rødgrønne fra 2005. Men både den voldsomme veksten i private helseforsikringer og utviklingen generelt trekker i den retningen.

Klassekampen har fortjenestefullt satt søkelyset på konsekvensene av at helseforetakene følger regnskapsloven for private aksjeselskaper. En artikkel 26. juni viser bl.a. til rapporten som ble laget på oppdrag fra Fagforbundet av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark og siviløkonom Magnar Bollingmo. Rapporten påpeker at kombinasjonen forretningsregnskap, foretaksorganisering og stykkprisfinansiering stimulerer til at økonomisk lønnsomhet for det enkelte foretak vektlegges, ikke pasientenes behov. En sammenligning med det tidligere offentlige regnskapssystemet konkluderer slik: ”I stedet for et akkumulert regnskapsmessig underskudd på nesten 18 milliarder i perioden 2002-2006, ville foretakene ha hatt et netto driftsresultat, etter at renter og avdrag er dekket, på 3,3 milliarder”. Dette viser at innføring av forretningsregnskap har blitt brukt som et redskap for å gjennomføre omstillinger, nedbygging og sentralisering av tilbud på sykehus over hele landet. Min og Folkebevegelsens konklusjon er at helseforetaksreformen har tatt sykehusene fra befolkningen, fjernet folkevalgt makt og lagt makten i hendene på et forvokst helsebyråkrati. Skandalene som er avdekket viser at dette systemet er en trussel mot medisinsk kvalitet og pasientenes sikkerhet.

Når sykehus blir butikk

LESERINNLEGG I VESTERÅLEN ONLINE, AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE
De to skandalene som har blitt avdekket i helseforetakene det siste halvåret, først ved sykehuset Asker og Bærum i januar og på Nordlandssykehuset i juni, er ikke tilfeldige arbeidsulykker. De er et resultat av den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen som ble innført i 2002.

Økonomi og såkalt effektivitet - flest mulig pasienter behandlet på kortest mulig tid med minst mulig bruk av personell og ressurser – har blitt målestokken for all sykehusdrift. Når Nordlandssykehuset innrømmer at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk, viser det galskapen i systemet. En del av operasjonene som ble utført er det uansett bare Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som skal og kan gjøre i Helse Nord. Den viktigste årsaken til at Nordlandssykehuset gjennomførte dem er konkurransen med UNN som fremmes av foretakssystemet. Det var helt riktig og nødvendig at ledelsen ved Nordlandssykehuset, som har kjent til dette i lang tid uten å gripe inn, måtte gå. I den grad det er gjort faglige feil, må også kirurgene stilles til ansvar. Det er det opp til Helsetilsynet å finne ut av når de nå skal granske i alt 16 operasjoner. Derimot blir det helt feil å fokusere på at det er utenlandske leger slik deler av media har gjort. Forklaringen på det som har skjedd finner vi i foretakssystemet og den ukulturen i medisinsk behandling som dette fremmer.

Jeg vil minne om at da forslaget til helseforetaksreform ble lagt fram i 2001, laget en gruppe leger en motmelding der de påpekte bl.a. følgende konsekvenser av reformen, sitat: ”Bedriftsøkonomi vil bestemme pasienttilbudet. De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet på bekostning av de mest syke. Overbehandling og feilbehandling vil øke”.

Allerede året etter innføringa av reformen ble det avdekket mange slike tilfeller. Riksrevisjonen måtte slå ned på overkoding ved 16 sykehus i 2004. ”Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis.” Dette var konklusjonen i en rapport basert på pasientdata fra alle sykehus i perioden 2000-2003. ”Denne utviklingen er kommet etter at staten overtok driften av sykehusene, og det er spesielt tydelig i 2003”, uttalte forsker Pål Martinussen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi. En ny rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) i 2007 bekreftet dette. Feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi er noen av de uheldige konsekvensene av dagens finansieringsordning, viser en evaluering av ordningen”, skrev Aftenposten.

Jeg vil også vise til rapporten som ble laget på oppdrag fra Fagforbundet i 2007 av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark og siviløkonom Magnar Bollingmo. Rapporten påpeker at innføring av regnskapsloven for private aksjeselskaper (forretningsregnskap) kombinert med foretaksorganisering og stykkprisfinansiering stimulerer til at økonomisk lønnsomhet for det enkelte foretak vektlegges, ikke pasientenes behov. Det mest oppsiktsvekkende er at en sammenligning mellom bruken av forretningsregnskap og det tidligere offentlige regnskapssystemet som ble brukt, og som fortsatt brukes i annen offentlig virksomhet, konkluderer slik: ”I stedet for et akkumulert regnskapsmessig underskudd på nesten 18 milliarder i perioden 2002-2006, ville foretakene ha hatt et netto driftsresultat, etter at renter og avdrag er dekket, på 3,3 milliarder”. Avisa Klassekampen har regnet ut at for 2002-2009 så ville dagens samlede ”underskudd” på 25 milliarder i stedet ha vært et svært overskudd på 13 milliarder. Når staten så har krevd at helseforetakene skal gå i balanse, så har ”underskuddet” blitt brukt, og brukes, til å bygge ned og sentralisere sykehustilbud over hele landet. Dette viser at foretakssystemet er en trussel mot en desentralisert sykehusstruktur, og skandalene som er avdekket viser at det også er en trussel mot medisinsk kvalitet og pasientenes sikkerhet. Derfor må vi bli kvitt det fortest mulig!

• Les innlegget på VOL (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften

Helse Midt-Norge: Spanderte 50-årsfeiring

TIDENS KRAV Helse Midt-Norge tok på seg spanderbuksene og punget ut med 32.000 kroner for snitter, kaffe og eplemost da sjefen fylte 50.

Gunnar Bovims 50-årsdag ble feiret med snitter og kake til 77 personer. Regningen på 32.000 kroner tok Helseforetaket seg av.

Feiringen fant sted i etterkant av et styremøte i Helse Midt-Norge på Rica Hell utenfor Stjørdal i februar i år.

– Det stemmer at det var en åpen markering i forbindelse med bursdagen min etter et styremøte, sier bursdagsbarnet og administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge til Tidens Krav.

Helseforetaket vet å sette pris på sine ansatte – i alle fall sjefene. Etter den cirka to timer lange 50-årsmarkeringen kom regningen på nøyaktig 32.184 kroner. Da hadde 77 personer, både styremedlemmer, helsetopper og spesielt inviterte, spist og drukket for drøyt 400 kroner hver.

På gjestelista stod blant andre direktørene for NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Helsebiblioteket, Bovims samboer og tre barn.

Styreleder i helseforetaket, Kolbjørn Almlid, sier til Tidens Krav at han ville gjøre stas på sin gode og hardtarbeidende kollega, men at markeringen var av den enklere sorten.

– Det var en enkel feiring med snitter, kake, kaffe og vann. Vi drakk ikke engang mineralvann, og det ble ikke servert alkohol.

– Mange holdt taler, vi spiste og koste oss. Jeg tror Gunnar satte pris på markeringen, sier Almlid.

Tillitsvalgt Trine Sevaldsen for medisinsk klinikk i Kristiansund synes det er greit at ansattes bursdag markeres, men at det bør skje for egen regning. Hun synes Helse Midts pengebruk sender ut feile signaler.

– Da Bjørn Engum (direktør i Helse Nordmøre og Romsdal) fylte 60 i fjor, ga vi ham en blomsterbukett og ei kake som vi selv kjøpte. Selv om Helse Midt går med overskudd, er det betenkelig at de bruker 32.000 kroner på en bursdagsfeiring. Det stiller jeg meg svært kritisk til, sier hun.

• Les saken i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften

Pause i oppdatering av bloggen

Det har nå vært en pause i oppdatering av bloggen, men jeg regner med å oppdatere (også med eldre saker) fra neste uke.

Vesterålen Regionråd: - Et uakseptabelt forslag

VOL (VESTERÅLEN ONLINE) Vesterålen Regionråd vil ikke akseptere Helse Nords forslag om såkalte "traumemottak". Dette er bare en annen måte å plukke ut akuttfunksjonen, mener rådet.

Regionrådet møtte Helse Nord 10. juni for å få informasjon om helseforetakets planer. Regionrådet mener Helse Nords forslag om ytterligere spesialisering av helsetjenesten, organisert i et begrenset antall "traumemottak" kun er egnet til å skape uvisshet om fremtiden til akuttkirurgien på Stokmarknes.

- Regionrådet mener at en i vurderingene av traumebehandling og akuttberedskap, må ha sterkt fokus på geografiske og klimamessige forhold som ofte kan skape tidsmessige utfordringer i akuttsituasjoner. Befolkingen reiser også spørsmål ved om ambulansetjenesten, som er spesialisthelsetjenestens forlengede arm til innbyggerne, har nødvendig kompetanse til å takle disse nye utfordringene.

- I Vesterålen Regionråd er det en berettighet uro for at de sykehus som ikke får "traumestatus" vil være de sykehus som i neste omgang blir offer for sentralisering av akuttkirurgien, som igjen får konsekvenser for tilbudet til fødende. En utvikling i forannevnte retning kan ikke regionen godta, slår leder Jonni Solsvik og sekretariatsleder Geir Markussen fast i sitt svarbrev til Helse Nord.

De to viser til at den planlagte byggingen av et nytt sykehus, samt at Vesterålen er en region i både befolkningsmessig og industrimessig vekst, er forhold som taler sterkt for å skape ro og trygghet rundt de funksjoner som i dag er på Stokmarknes.

• Les saken på VOL (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften

Odda: Takknemlig for fødestua

HARDANGER FOLKEBLAD Natt til fredag kom Lea Sofie Myrvoll til verden etter bare 28 og en halv uke i mammas mage. Fødselen gikk raskt og ambulansehelikopter sto værfast i Bergen. Dermed måtte jordmor Borzoo Haddadi forløse den lille jenta på fødestua i Odda, med hjertet i halsen.

En så tidlig fødsel skal skje ved et stort sjukehus med gynekolog, barnelege og nyfødtintensiv i beredskap. Men for Lea Sofie blei det fødsel på lokalsjukehuset i Odda, der jordmor Borzoo tok henne trygt imot.
- Vi måtte gjøre det beste ut av det, sier Borzoo.

- Og det gjorde han, jeg er sjeleglad for at han var der, sier en takknemlig pappa Thomas Myrvoll.

Vannet gikk
Det var rett etter midnatt torsdag at Sissel Katrin Granheim fikk veer. Plutselig gikk vannet, og hun og samboer Thomas Myrvoll heiv seg i bilen til Odda sjukehus. Jordmor blei vekket og møtte paret på sjukehuset.

Borzoo satte med en gang en sprøyte for å stoppe riene til Sissel og kjøpe litt tid.
- Men helt plutselig så jeg at hun hadde begynt å kjenne at hun måtte presse. Samtidig får jeg høre at luftambulansen ikke kan fly, fortsetter han.

Helikopteret ville uansett ikke klart å frakte Sissel til Haukeland i tide, for nå var hodet til barnet synlig.

Skrek med en gang
Komplikasjonene sto i kø. Fostervannet var misfarget, navlestrengen kom ut foran hodet, og Lea Sofie lå med ansiktet opp i stedet for ned. Men selv om hjertelyden var litt lav, fikk jenta nok oksygen. Sissel presset.
- Hun var veldig flink, og det var pappaen også, skryter Borzoo.

Ute i gangen ventet anestesilege, anestesisykepleier og kirurg, i tilfelle det skulle bli nødvendig med keisersnitt.

Borzoo har tatt imot for tidlig fødte barn i kompliserte fødsler før, men på et mye større sjukehus der alt er tilrettelagt og alt ønskelig helsepersonell står klar til å hjelpe.
- Her i Odda var det bare meg. Jeg hadde hjertet i halsen, forteller jordfaren.

Men fem på halv tre kom vakre lille Lea Sofie ut.
- Hun skrek med en gang, ”en stark liten gumma”, sier svensktalende Borzoo rørt.

Fikk ferje
Etter fødselen var det viktig å få jenta så fort som mulig til kvinneklinikken på Haukeland. Ferjemannskapet i Kvanndal blei vekket og fraktet ambulansen med mor, barn og anestesilege over fjorden fra Utne. I Kvanndal ventet ny ambulanse med kuvøse, og rett før Fyksesund bru blei følget møtt av barnelege fra Bergen.

Rundt halv sju om morgenen fredag var de framme på Haukeland. Der trengte ikke Lea Sofie noen spesiell pustehjelp, og hun kunne ligge i vanlig kuvøse.
- Å være så liten og så sterk er fantastisk, synes Borzoo.

Det er absolutt ingenting rutinemessig i å bli født 11 og en halv uke for tidlig på et lokalsjukehus.
- Det er første gang i min tid her, 12 år, at det har blitt så tidlig, helt utrolig, sier Borzoo.

Viktig fødestue
Jordmoren håper han aldri får oppleve en så dramatisk fødsel i Odda igjen. Men nettopp det at slike krisesituasjoner kan oppstå, viser hvor viktig det er at fødestua og sykehuset er på plass, påpeker han.

Thomas er enig.
- Datteren min hadde ikke vært i live hvis det ikke hadde vært noen her. Det er jeg takknemlig for, og vil alltid huske så lenge jeg lever, sier Thomas.

Mandag blei mor og barn flyttet til Haugesund sykehus. Der skal de sannsynligvis være fram til den dagen Lea Sofie egentlig skulle ha blitt født, 15. september. I Haugesund har Thomas familie, som han og sønnen Sebastian kan bo hos.

Om åtte-ti uker håper Thomas å ha hele familien på fire samlet igjen i Odda. Da blir det nok også en tur opp for å besøke mannen som tok imot veslejenta.

- Jeg er glad han var der når det gikk som det gikk, sier den nybakte tobarnsfaren.

• Les saka i Hardanger Folkeblad ved å klikke her eller på overskriften

En drosjetur fra politisk ansvar

KOMMENTAR I NATIONEN, 1. JULI 2010 AV KATO NYKVIST Den politiske outsourcingen er et bevisst ledd i tefloniseringen av norsk politikk.

Distriktsdrosjene er i ferd med å forsvinne, melder Aftenposten. Dess lenger en kommer ut på bygda, dess færre drosjer har det blitt. I fylker som Oppland, Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland er drosjer i distriktene redusert med en tredel. I nesten alle fylker har det blitt færre distriktsdrosjer, mens drosjeantallet i de store byene øker.

Hva skyldes drosjedøden? Er det befolkningsnedgangen som slår inn, eller det faktum at stadig flere disponerer egne biler? Nei, ikke først og fremst, skal vi tro drosjenæringen. Den legger skylda for de utdøende distriktsdrosjene på helseforetakene. De har nemlig tegnet avtaler med langt færre drosjeeiere enn tidligere, etter anbudsrunder.

En avtale om sjuketransport er alfa og omega for mange drosjeeiere i distriktene. Familien Hansen har drevet som drosjeeiere i Tjeldsund i Nordland i 63 år. Til Aftenposten forteller Edna Hansen at hun er tvunget til å avvikle driften, etter at hun tapte anbudet om sjuketransport for Helse Nord. Sammen med datteren Janne Helen og to ansatte har hun to drosjeløyver. 90 prosent av inntektene har kommet fra kjøring til sjukehus. Når disse oppdragene forsvinner, forsvinner også drosjetilbudet i Tjeldsund.

Resultatet er ikke bare at de som trenger transport til sjukehus må kjøre med nye sjåfører. «Vi kjører eldre til butikken, bærer varer og er tilgjengelig døgnet rundt», påpeker drosjeeierne i Tjeldsund. Også Norges Taxiforbund understreker drosjenes betydning på bygdene. De er like viktige som skoler og butikker, understreker direktør Wiggo Korsnes. Dessverre for distriktene, tror ham ifølge Aftenposten at bygdedrosjene bare vil bli færre og færre.

Forbundet har tatt opp problemet med både Stortinget og flere departementer. Til ingen nytte. Helseforetakene har ikke noe ansvar for drosjetilbudet på bygdene. Det helseforetakene har ansvar for, er å gjøre Helse-Norge mer kostnadseffektivt. Er det billigere å kjøpe transporttjenester av en stor aktør i byen, kjøper helseforetaket disse tjenestene uavhengig av hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette får for bygdene. Det er ikke noe politikerne kan gjøre noe med.

Sentraliseringen tiltar i styrke mens taksameteret går. Det er ikke noe unikt for drosjenæringen. På område etter område har politikerne satt ut beslutninger, som de tidligere selv måtte stå til ansvar for, til byråkrater i direktorater og foretak. At helsebyråkratenes mandat om å tilstrebe billigere og bedre helsetjenester får negative konsekvenser for drosjetilbudet i distriktene er nok en utilsiktet bivirkning, men det er altså ingen som trenger å påta seg et ansvar for å løse problemet.

Selv ikke en åpenbar urimelighet som at drosjeeiere på bygda blir utkonkurrert av busselskaper med turvognløyver er det mulig å gjøre noe med. Busseierne har ikke plikt til å ta tilfeldige turer utenom arbeidstiden, slik drosjeeierne har, og kan dermed sette prisene sine deretter.

Den rødgrønne regjeringen vil gjerne framstå som en distriktsvennlig regjering. Vi har sett mange bolyst/blilyst/ljos i glaset-kampanjer. Det er gode tiltak, bevares, men hjelper lite hvis den store politikken, som helsepolitikken, virker i stikk motsatt retning. Når kravet om «bedre» og mer «effektive» tjenester fører til at det blir færre tjenester i distriktene, blir Kommunaldepartementets prosjekt for å merkevarebygge bygda en forholdsvis spinkel motsats.

Da Liv Signe Navarsete overtok som senterpartileder, la hun stor vekt på at partiet skulle være distriktenes vaktbikkje rundt om i de tunge, strukturdrivende departementene. Sp skulle sørge for at distriktsperspektivet skulle ivaretas på alle områder!

Men Navarsetes distriktsagenter i departementene har hatt vanskelige arbeidsvilkår. Når politikerne abdiserer til fordel for byråkrater på felt etter felt, er det ikke mye igjen for agentene å legge fingrene borti.

Den politiske outsourcingen er et bevisst ledd i tefloniseringen av norsk politikk. De negative effektene av politikken som føres er ikke noe politikerne lenger skal stilles til ansvar for.

Derfor kan ikke politikerne klandres for nedlegging av lokalsjukehus, inhuman asylpolitikk eller drosjedød i distriktene.

Det er mest behagelig sånn.

• Les Nykvists kommentar i Nationen ved å klikke her eller på overskriften