Statsbudsjettet 2009: Mye penger, men lite vil merkes på grunnplanet

KOMMENTAR FRA KOORDINATOR I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE, BENTE ØIEN HAUGE, 7. OKTOBER 2008

Vi har styrket og ryddet opp i sykehusøkonomien, sier Bjarne Håkon Hanssen når han i dag presenterer forslag til statsbudsjett 2009.

Det er vel å ta litt sterkt i å si at en har "ryddet opp", nå summen av underskudd og etterslep fortsatt er mange ganger større enn økningen i bevilgningene? Jeg stusser for eksempel over postene under:

• Dekning av økte pensjonskostnader, 1 920 millioner
Dette er vel en post som til nå har vært holdt utenfor resultatkravene, så den vil vel ikke endre noe i forhold til budsjettarbeid med sparekrav og kutt?

• 1,5 prosent økt pasientbehandling, 1 026 millioner
Dette er det samme målet som i fjorårets budsjett. Og befolkningens behov for sykehusbehandling øker, blant annet fordi vi blir flere eldre …

• Høyere aktivitet i 2008 videreføres til 2009, 300 millioner
Her bevilges ekstra til ISF og poliklinisk virksomhet, men det er altså bare en oppfølging av det som sykehusene alt har behandlet mer enn forutsatt i 2008 …

• Ny inntektsfordeling (Magnussen-utvalget), 600 millioner
Skjevfordelingen skal rettes opp i løpet av to år, det er bra. Men Magnussen-utvalget konkluderte vel strengt tatt med at en forutsetning for en rettferdig fordeling var at Helse Sør-Øst fikk 800 millioner mindre! Det har regjeringen heldigvis ikke tatt til følge.
Spørsmålet er om skjevfordelingen er rettet opp ved at en bare bevilger den summen de tre andre regionene skulle hatt mer i forhold til Magnussen-utvalgets oppsett? Når Helse Sør-Øst får beholde sitt, skulle vel den totale rammen vært økt, slik at de andre regionene fikk tilsvarende mer - for å komme opp på samme nivå?

• Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringer, 500 millioner
Dette er bare litt over halvparten av årets antatte underskudd på 900 millioner kroner for de regionale helseforetakene. Og den prognosen er usikker.

• Lavere renteutgifter ved nedbetaling av driftskreditt, 70 millioner
Denne summen er et resultat av et antatt likviditetsoverskudd fra at anslått pensjonspremie er lavere enn pensjonskostnadene, og at de regionale helseforetakene da pålegges å bruke likviditetsoverskuddet til å nedbetale driftskreditt med 1,3 mrd kroner. Det er uklart for meg hvorfor dette fremstilles som en bevilgning …

Totalt sett vil lite av økningen på 6,56 milliarder nå helt ned på grunnplanet i sykehusene og pasientbehandlingen. Helseforetaksstyrene vil fortsatt måtte foreta grep som svekker tilbud til pasientene, ansatte vil fortsatt måtte bruke masse tid på regnestykker i steden for pasientbehandling og det vil fortsatt være etterslep på vedlikehold av bygninger og utstyr. Lokalsykehusenes framtid er fortsatt usikker, spesielt fordi vår nye helseminister alt før sommeren varslet ytterligere sentralisering i sykehussektoren.