LESERINNLEGG I TIDENS KRAV 26. FEBRUAR 2010 Stoltenbergs politiske løfter i kommunevalgkampen om at vi skulle få bevare sykehuset med funksjonene, som Kristiansunds lokalbefolkning kjenner seg igjen i, synes det å være lite hold i. Løftet, som ble gitt i valgkampens hete i 1997, gjødslet APs kommunevalgkamp nok til at de kom tilbake til gamle høyder. Løftet gav også næring til illusjonen om at det er politikerne som styrer sykehusdriften i landet vårt.
I disse tider rakner denne illusjonen og synes mer å være ut på det "rævvabaillføre", som denne vinteren nå har gitt oss i noen måneder. Helseministeren toer sine hender i forhold til å si noe om hva innholdet i et lokalsykehus skal være, og overlater til andre å si noe om dette.
Dette andre er foretaksmodellen hvor hensynet til lønnsom drift, etter en modell tilnærmelsesvis likt et privat selskap, er det overordnede. Det er Stortinget som har innført foretaksmodellen og overlatt styringen til helseforetakene, og når helseministeren svarer, så sier hun i praksis at Stoltenbergs løfte i valgkampen var uhyre lite verd. Føringene er gitt, og så langt har verken lokale eller sentrale politikere uttalt noe som helst i retning av at de vil avvikle foretaksmodellen.
Argumentene som føres i marken for de forskjellige alternativene, være seg det er:
- anleggelse av et sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde
- en større oppgradering i Kristiansund og en mindre oppgradering i Molde
- et felles sykehus liggende midt i mellom de to byene
- eller et alternativ med to sykehus med gode funksjonsfordelinger
forankres i en argumentasjon hvor lønnsomhet og rasjonell drift blir framhevet, og låses dermed inn i føringene som ligger i foretaksmodellen. Styrene i helseforetakene er utvilsomt glad for dette og det utøvende byråkrati gleder seg om mulig enda mer. Det kan endog være at de finner politikernes aktivitet som underholdende når den går mot de store høyder.
Det siste alternativet med to sykehus og gode funksjonsfordelinger, som står sterkest i folks bevissthet, synes imidlertid å tape terreng, av den grunn at det blir framstilt for å være uhensiktsmessig og lite lønnsomt. Øvrige samfunnsmessige hensyn, relatert til folkelige oppfatninger, beredskapsfunksjoner for regional og lokal næringsvirksomhet eller politikernes oppfatninger, defineres glatt som underordnet eller betraktes som ikkeeksisterende. Har man sagt ja til at markedet skal styre så hjelper det pent lite å komme i etterkant å si at det var ikke slik vi mente det. Og er man grunnleggende uenig i at markedet skal styre, så hører man til på en annen klode.
Byens ledende lokalpolitikere, sier de at de slåss for å bevare lokalsykehuset i Kristiansund, men strategien de har valgt har vært knyttet til illusjonen om at det er politikerne som bestemmer. I troen på dette synes flere å ha gått ned i en spagat som gjør vondt. Tidligere høyreordfører Dagfinn Ripnes senket forsvaret med å inngå et politisk forlik med politikerne på andre sida av Fursetfjellet og har fått heller dårlig betalt for dette forliket. Nåværende ordfører undergraver lokalsykehusene gjennom å gå for ett felles sykehus mellom byene. Et nødvendig grep for å holde ordførerkollegiet på Nordmøre samlet sies det. Det ene eller det andre grepet, det synes som om begge medfører knall og fall, og likvidering av sykehuset i Kristiansund slik vi kjenner det i dag. For Kristiansund AP blir det hele fullkomment når det sentrale AP-medlemmet Mellvin Steinsvoll, som bidro sterkt til å nominere Else-May Botten på førsteplass til Stortingslista, åpent går for å legge ned lokalsykehuset i Kristiansund. Else-May Botten på sin side kvitterer med at her må man avvente slik at styret i helse Nordmøre og Romsdal får gjort sitt arbeid før det tas noen avgjørelse. Lik helseministeren toer hun sine hender.
Mest usunt med det hele og det som avleder et politisk ”rævvabaillføre” er mangelen på politisk ryggrad og knefall for foretaksmodellen. Småligheten for den tenkning som ligger i bunn for denne modellen vises i all sin prakt når varmebassenget på sykehuset i Kristiansund må stenges fordi det koster for mye og heller ikke er en del av helseforetakets virksomhet. Det er ingen gode grunner til at dette skal få fortsette!
Kampene om sykehusdriften i Kristiansund har vært mange og er inne i en viktig og avgjørende fase. Den sterkeste kraften i den kampen er et bredt folkelig engasjement som reiser krav om avvikling av foretaksmodellen og konkluderer med:
FORTSATT SYKEHUSDRIFT I KRISTIANSUND!
Stein Kristiansen
leder Rødt Møre og Romsdal
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar