På høring i Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget 16. november

Tre representanter for Folkebevegelsen for lokalsykehusene var på høring om Statsbudsjettet i Helse- og omsorgskomiteen mandag 16. november. Det var regionskontaktene Turid Opedal (Rjukan) og Elsie Ørstavik (Ås/Ski) samt koordinator Bente Øien Hauge (Lærdal).

Vi kommenterte bevilgningene til sykehusene og noen punkter under om Nasjonal helseplan.

Komitemedlemmene fikk utdelt mapper med argumenter og eksempler fra rundt om i landet. I mappene lå også Folkebevegelsens alternative evaluering av helseforetaksreformen.

Muntlig fremførte vi dette:

Del II Budsjettforslaget. Kap 732 Regionale helseforetak

Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter strukturelle endringer og kutt i pasientbehandling i 2010 som følge av krav om ytterligere innsparinger for å oppnå budsjettbalanse. Slike kutt vil ramme lokal-sykehusene spesielt sterkt, og vi vil prøve å vise dette gjennom eksempler fra flere steder i landet.

Vi ser at det i følge budsjettforslaget skal være en økt satsing på spesialisthelsetjenesten, og at regjeringen mener de foreslåtte bevilgningene vil legge til rette for vekst i pasientbehandlingen. En foreslår også å fullføre ny inntektsfordeling. Dette er positivt.

Vi opplever likevel at sykehusene er i en så presset økonomisk situasjon at den foreslåtte økningen ikke er tilstrekkelig. Alt for mye av fokuset i styrenes arbeid er knyttet til budsjettutfordringer, og alt for mange omstillinger er økonomisk – ikke faglig – begrunnet.

Det er lønnsutgifter som utgjør den største driftsutgiften på sykehusene. Både på små og store sykehus reduseres derfor bemanningen til et minimum. Stillinger holdes vakante, det er restriksjoner på innleie av vikar osv. Lav bemanning gir ikke optimale forhold for god behandling, pleie og omsorg. Vi ser også at det sliter på personalet.

Mange foretak ligger langt bak med vedlikehold av medisinsk-teknisk utstyr, noe som kan gi dårlig sikkerhet og forsinkelser ved diagnostisering og behandling.

Restriksjoner på antall undersøkelser, som avansert røntgen, fører til at en del pasienter blir senere diagnostisert samtidig som de som har råd til det velger private løsninger. Det er mot likeverdighetsprinsippet at enkelte kan kjøpe seg raskere tilgang til helsetjenester.

Vi ser også at de sykehusene som har stilt om til en drift som ligner mer på nærsykehus, heller ikke får fred. Det er stadig press om å fjerne funksjoner og ytterligere omstilling.

Befolkningen forventer at man skal kunne ha et godt og likeverdig helsetilbud, uavhengig av lommebok og bosted. I Sogn og Fjordane er det nå sterk uro fordi hele helseforetakets struktur skal gjennomgås (”strategiarbeid”) for å spare ca. 90 millioner kroner på driften i 2010. Ett av lokalsykehusene (Lærdal eller Nordfjordeid) risikerer å miste ortopedisk virksomhet, selv om begge har både personale og pasienter nok – og har god kvalitet. Fødetilbudene ved lokalsykehusene er også utsatt, i et fylke med svært lange avstander og periodevis store utfordringer når det gjelder transport.

Vi legger ved noen eksempler på funksjoner ved disse og andre sykehus som foreslås funksjonsendret eller nedlagt - der det ser ut til å være sparehensyn som driver prosessene. I løpet av de neste månedene vil det komme flere forslag.

I vedlagte ark har vi også tillatt oss å problematisere helseforetaksmodellens egnethet for forvaltning av sykehus og peke på konkrete, uheldige sider ved organiseringen/styringen av sykehusene.

-----
Del III, Omtale av særlige tema. Kapitel 6 Nasjonal helseplan (2007–2010):

6.1. Helhet og samhandling
Vedlagt ligger en uttalelse om Samhandlingsreformen som ble vedtatt på Folkebevegelsens landssamling i Oslo den 1. november.

6.2. Demokrati og legitimitet
Vi synes det er bra at dokumentet vektlegger kravene til åpenhet om beslutningsprosesser og resultat.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har ofte vært kritiske til omstillingsprosessene til helseforetakene, fordi vi i en del tilfeller har opplevet økonomi som drivkraft og faglighet som sandpåstrøing.
Mangel på konsekvensutredninger er en gjenganger, det samme er mangel på evalueringer av tiltakene i etterkant.

6.3. Nærhet og trygghet
Vi støtter regjeringens målsetting om at hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester og at behandling og oppfølging skal organiseres etter beste effektive omsorgsnivå. Og vi er glad for fokuset med de store sykdomsgruppene.
I vårt land, med lange reiseveier til større sykehus, må akuttberedskap og trygge fødetilbud knyttes opp mot lokalsykehusene.

I avsnittet “Lokalsykehus og desentraliserte spesialisthelsetjenester” ser vi formuleringer som gjør oss bekymret for fremtiden for lokalsykehusene, for det virker som tjenestene skal bli nedgradert. Vi ser ikke noe om akuttfunksjoner på lokalsykehusene.

Dersom lokalsykehusene skal ta seg av oppgaver på et lavere nivå enn i dag, frykter vi for økte rekrutteringsproblemer på sykehusene og dermed økt bruk av vikarer.

6.5. Sterkere brukerrolle
Brukerinnflytelse er viktig for å få en bedre helsetjeneste.
Vi synes meldingens beskrivelse av brukerutvalgenes innflytelse i helseforetakene virker noe overdreven. Det er stor variasjon på hvordan brukerutvalgene fungerer. Vi kjenner til flere eksempler på at representanter for brukerutvalgene ikke kommer frem med sine synspunkt og at administrasjonen i enkelte helseforetak legger sterke føringer for vedtakene.
En del brukerrådsrepresentanter stiller spørsmålet om de er “alibi eller ressurs”.

-----

Komitemedlemmene stilte også spørsmål. Høringsdagen ble filmet og ligger i Stortingets videoarkiv.