Legeforeningen: Vil ha nasjonal sykehusplan

DAGENS MEDISIN Legeforeningen vil ha en nasjonal plan for sykehusene som viser hvordan sykehusene og organisering av lokalsykehus skal utvikles fremover. I tillegg ønsker foreningen seg treårsbudsjetter.

President Torunn Janbu sa til Legeforeningens landsstyremøte, som åpnet onsdag formiddag, at en nasjonal plan for sykehusene vil gi trygghet i befolkningen for hva et sykehus er - og hvilket behandlingstilbud som kan forventes.

I negativ retning
Hun viste til at tillitsvalgte og medlemmer melder tilbake om utvikling av arbeidsmiljøet på sykehus i en negativ retning.

- Det synes å være liten forståelse for hvordan arbeidsmiljø og rammebetingelser har innflytelse på behandling og pasientsikkerhet. Dårlig arbeidsmiljø er faktisk uforenlig med åpen og god håndtering av feil og avvik.

Monopolsituasjon
Janbu trakk frem at staten er i en tilnærmet monopolsituasjon som eier av sykehusene. - I årets forhandlinger har staten, som sykehuseier, varslet behov for større grad av fleksibilitet i forhold til arbeidstid og arbeidssted. Vi er godt forberedt på å vurdere behov og ulike interesser sammen med arbeidsgiver - mot felles mål.

Tar debatten
Legepresidenten sa videre at foreningen er forberedt på å ta diskusjonen om rammen for lokale innretninger.

- Det er et samspill mellom hva som kan oppnås lokalt og sentralt. Vi legger også vekt på tiltak for å styrke behovet for faglig oppdateringer, forskning og forutsigbarhet. Vi må være i stand til å rette søkelyset mot hvordan helsetjenesten kan utvikles i et langsiktig perspektiv og unngå ensidig press ut fra monopolsituasjon og ettårsbudsjetter.

Naturkatastrofer
Torunn Janbu var i sin tale også innom internasjonale forhold og naturkatastrofer:

- Naturfenomener, som vulkanutbruddet på Island, stiller oss overfor nye krav om tilpasningsdyktighet. Det siste året har vi fått flere eksempler på at naturkrefter styrer utover det vi har vært i stand til å forutse og forhindre. Som for eksempel jordskjelvet på Haiti og de alvorlige konsekvensene dette medførte - og kort tid etter jordskjelv i Chile. Erkjennelsen er at vi rår ikke over alt, men vi kan bidra på ulike måter.

Ystgård, Fosse og Gilbert
Hun berømmet leger som reiser ut og gjør en innsats: - I den akutte fasen, med stort hjelpebehov under kaotiske forhold, kan vi bidra med medisinsk hjelp, slik Brynjulf Ystgård og leger fra hele verden gjorde etter jordskjelvkatastrofen på Haiti. Leger retter også oppmerksomheten mot menneskeskapte katastrofer, slik Leger uten grenser gjør. Og slik Erik Fosse og Mads Gilbert gjorde under krigføringen på Gazastripen.

- For å redusere konsekvensene må vi planlegge og sette av ressurser. Nasjonalt står vi overfor utfordringer knyttet til velferdsordninger og arbeid. Flere faller utenfor skole og arbeidsmarked og blir avhengige av velferdsytelser. Vi må forstå hvorfor - og handle deretter.

• Les saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften