Namsos: Er du redd for spøkelser?

LESERINNLEGG I NAMDALSAVISA 27. MAI 2010
Av Trude Modell, barnesykepleier ved Sykehuset Namsos


Er du redd for spøkelser? Da bør du være livredd nå...

Brukere av sykehuset vårt – kjenn deres besøkelsestid!

Med det mener jeg ikke at dere må huske timene dere har fått på en av sykehusets avdelinger eller poliklinikker?(skjønt det kan være på sin plass å minne enkelte på det og?hehe)

Men snarere det at nå må dere på banen, før det er for sent! Det er nemlig et spøkelse som henger over oss og det kommer stadig nærmere, enten vi vil eller ikke? Spøkelset heter «Strategi 2020» og det er all grunn til å være redd, for blir det som spøkelset vil, ser det særdeles dårlig ut for vårt flotte lokalsykehus her i Namsos – og Sykehuset Levanger, ikke minst for alle potensielle brukere av dem!

Hårreisende forslag
For dem som ikke har hørt om det er det navnet på dokumentet som beskriver aktuelle utfordringer for spesialisthelsetjenestene i Helse Midt-Norge fram mot år 2020. Dokumentet inneholder en rekke tiltak til strukturendringer, etter min mening hårreisende forslag, blant annet å gjøre om dagens flotte barneavdeling på Levanger til femdagers-avdeling.

Se for dere dette: Et par føder et barn ti uker for tidlig og blir innlagt ved kuvøseavdelingen ved Sykehuset Levanger. Det blir fredag og kuvøseavdelingen stenges for helgen. Paret og deres bittelille baby blir forflyttet til kuvøseavdelingen ved St. Olavs Hospital, hvor de blir til mandag morgen da det igjen blir åpnet på kuvøseavdelingen på Levanger?og sånn går de første kritiske ukene av deres lille babys liv.

I mitt hode blir dette så langt fra både kvalitet og omsorg en kan komme, og ingen må komme og fortelle meg at pasienten og pårørende ikke lider under dette.

Annerangs helseborgere
Et annet eksempel er dette: Et barn med diabetes som bor på Rørvik får akutt syreforgiftning en lørdag (høyt blodsukker som de ikke klarer å behandle selv hjemme) og må innlegges på nærmeste barneavdeling. Barnet må da kjøres til St. Olavs Hospital pga. at nærmeste barneavdeling på Levanger har blitt omgjort til femdagers-post? Lang reise for et sykt barn og dets engstelige foreldre? Jeg får lyst til å sitere Fremskrittspartiets Erikssons uttalelse i et innlegg i NA forleden; vi kan ikke akseptere at nordtrønderne skal være annenrangs helseborgere!

Nå er det ikke sånn at jeg tror det er så lett å få «de høye herrer» i Helse Midt til å snu, legge seg flate og innse og innrømme at planene ble for urealistiske, men vi er nødt til å markere at det ikke går an å harselere slik med folks helse! Derfor savner jeg nå engasjement fra dere kronikere som er en stor gruppe som jeg antar sitter og er veldig redde for hva fremtiden vil bringe? dere som har kronisk syke barn som går til jevnlig oppfølging på sykehuset, dere med astma, allergi og annen lungesykdom?og alle dere andre som også kan bli syke ?er dere ikke redde for hva som kan skje med sykehuset vårt?

Sanitetskvinner med tæl
All ære til sanitetskvinnene som samlet inn tusenvis av underskrifter mot nedlegging av fødeavdelinga vår, som holdt appell og dro til Steinkjer og overleverte alle underskriftene og i tillegg markerte overfor de mektige menn at nok er nok – dette finner vi oss ikke i! Jeg er stum av beundring over engasjementet og handlingsviljen.

Skal jeg tippe, antar jeg at årsaken til at så få brukere går ut i media med sin redsel og frustrasjon, er at dere er like paralyserte og handlingslammet som oss som jobber i helsevesenet etter hvert har blitt. Det har vært så mange runder de senere år, ikke minst når det gjelder akuttmottak og fødeavdeling, at folk blir helt satt ut? og det er synd, for det er ingenting som gjør mer inntrykk på oss enn når syke folk og deres pårørende forteller sin historie gjennom media?!

Utkantene må blø
En kan spørre seg om alt dette er planlagt over tid, for å dekke over alle feil, ikke minst den økonomiske fiaskoen som ble gjort under planleggingen og oppbyggingen av nye St. Olavs Hospital? og dette er det nå utkantkommunene som må blø for? jeg er fristet til å tro det, og blir ikke så rent lite provosert når jeg observerer kunsten på veggene der, og hvor pent men akk så dårlig utnyttede kvadratmeterne er, med knøttsmå avdelinger med vaktrom i smale korridorer der folk haster forbi mens samtaler om pasienter foregår? Er de like flinke til å planlegge sine strukturendringer som de var til å planlegge St. Olavs Hospital, er det all mulig grunn til å få panikk.

Selv har jeg aldri trodd på spøkelser, men etter at jeg fikk servert «Strategi 2020» til gjennomlesning, har jeg blitt litt reddere for dem? Men, nå er jeg av natur en positiv person som velger å tro at det går bra til slutt? og så også denne gangen – jeg håper av hele mitt hjerte at vi også etter det avgjørende møtet i slutten av juni og i lang tid fremover vil ha både barneavdeling med kuvøsepost på Levanger, fødeavdeling og akutt-tjeneste og flust med flinke fagfolk på Sykehuset Namsos?

Og brukere – føler dere som meg en redsel for dette spøkelset – si deres mening, fortell deres historie, men gjør det nå!

• Les innlegget fra Trude Modell i Namdalsavisa (og kommentarene) ved å klikke her eller på overskriften