KLASSEKAMPEN, DAGENS LEDER, TORSDAG 8. APRIL 2010 Av Bjørgulv Braanen (bjorgulv.braanen@klassekampen.no)
* VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv konkurrerte i går om å være positive til den massive nedleggelsen av lokalsykehus som helseforetakene nå gjennomfører. Felles for de fleste kommentatorene er at de regner med at større, sentraliserte sykehus er mer effektive enn dagens lokalsykehus. Rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer, ført i pennen av Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og Unni Hagen i Fagforbundet leverer overbevisende argumentasjon for at så ikke er tilfelle. Et sentral argument i debatten er også påstanden om at det ikke er snakk om å legge ned lokalsykehus, båre å frata dem akuttberedskap. Men det er nettopp lokalsykehusenes akuttberedskap som gjør dem til sykehus. Medisinske sentre kan stenge klokka fire og åpne igjen neste morgen. Et sykehus kjennetegnes av at det har drift og beredskap døgnet rundt.
* Det store problemet i norsk helsevesen oppsto i 2002, da helseforetaksreformen ble innført. Da forsvant samhandlingstiltak og -arenaer over natten. Reformen medførte at beslutningsmyndigheten ble overført til foretaksstyrer basert på styring etter bedriftsøkonomiske prinsipper og retningslinjer i bestillingsdokument fra Helsedepartementet. Styring fra politiske ansvarlige organer, som representerte befolkningen både lokalt og regionalt, og som skulle vurdere helsetjenestene ut fra befolkningens behov og i en samfunnsøkonomisk sammenheng, ble avviklet. Etter reformen har sykehusene generert underskudd forhold til bevilgningsrammer i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i norsk offentlig virksomhet.
* Rapporten viser at lokalsykehusene har de beste forutsetninger for å ivareta behandling av de pasientgrupper samhandlingsreformen er opptatt av. 70-80 prosent av innleggelsene gjelder diagnoser som lokalsykehusene kan håndtere like godt som de høyspesialiserte sykehusene og med lavere kostnader. Omfattende omorganiseringer er nå igjen i ferd med å gjennomføres uten grunnlag i forskning eller empiri og uten oversikt over konsekvensene. Lokalbefolkningen sitter igjen med Svarte Per.
• Les lederen i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar