torsdag 19. mai 2011

Nordfjord: Helsepersonell har oppretta eiga faggruppe


FJORDENES TIDENDE Helsepersonell i Nordfjord har samla seg i ei eiga faggruppe for å kome med faglege innspel om sjukehussituasjonen.

Ifølgje kommunelege i Vågsøy, Bengt Georén, er det no danna ei medisinsk faggruppe for Nordfjord. Gruppa har ifølgje Georén eit titals medlemmer, og består av både kommunelegar, sjukehuslegar og anna medisinsk personell.

– Det er sjukehussituasjonen etter regjeringsvedtaket som er den utløysande årsaka til at gruppa er sett ned. Anestesispørsmålet er ei av sakene som blir diskutert, seier Georén, som er kontaktperson for den nyleg etablerte gruppa.

Som kjent inneber vedtaket til regjeringa, som blei offentleggjort 1. april i år, at fødeavdeling og ortopedisk avdeling på Nordfjordeid skal leggjast ned. Regjeringa har vidare lagt opp til at den indremedisinske akuttberedskapen skal bestå, men det er stor usikkerheit knytt til om anestesiberedskap blir ein del av det framtidige tilbodet.

Georén opplyser at det var kalla inn til eit møte sist torsdag, der anestesiberedkapen var blant tema som blei diskutert.

– Privat drift av sjukehuset var ikkje tema, seier legen.

Han vil ikkje konkretisere kva gruppa arbeider med eller kva som er gruppa sitt mål på noverande tidspunkt. Men han opplyser at lista som har vore presentert i media med tilstandar som ikkje vil kunne behandlast ved lokalsjukehuset om anestesien forsvinn, kjem frå faggruppa.

Georén legg ikkje skjul på at det er stor frustrasjon blant helsepersonell i Nordfjord med omsyn til at politikken tilsynelatande ikkje følgjer faglege råd og krav for ressursar innan akuttmedisin. Gruppa lenar seg også på legeforeininga sitt utspel om at det ikkje er muleg å drive moderne akuttmedisinsk behandling utan tilgjengeleg anestesilege.

I møtet torsdag blei det bestemt at medlemmene skulle utgjere ei eiga medisinsk faggruppe for Nordfjord. Georén seier vidare at gruppa har kome med tilbod overfor Nordfjordrådet om å bidra med faglege råd etter behov. Måndag hadde regionrådet foreløpig ikkje svart på denne invitasjonen.

• Les saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 10. mai 2011

Nasjonal helseplan på åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité


Helse- og omsorgskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende saker:
1) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (Prop. 90 L (2010-2011)),
2) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (Prop. 91 L (2010-2011)) og
3) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) (Meld. St. 16 (2010-2011)).

Program for de tre høringsdagene:
Mandag 9. mai med Statens helsetilsyn, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, de regionale helseforetakene og KS.
Tirsdag 10. mai med bl.a. FFO, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund, Unio, Mental Helse, Blindeforbundet m.fl.
Onsdag 11. mai med bl.a. Nasjonalforeningen for folkehelse, Fellesorganisasjonen FO, Stiftelsen Norsk Luftambulanse - og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.

Folkebevegelsens forhåndsnotat til høringen onsdag 11. mai

FORHÅNDSNOTAT TIL HØRING, MELD. ST. 16 (2010-2011)
Høringssal 1 i Akersgt. 18 onsdag 11. mai 2011 kl. 13.10-13.20


Folkebevegelsen for lokalsykehusene takker for at vi får komme på høringen om Nasjonal helse-og omsorgsplan.

Folkebevegelsens tidligere innspill til planen, fra høringen om Fremtidens helsetjeneste, finnes her.

Bekymring for lokalsykehusene
Vi er bekymret for lokalsykehusene av flere grunner, blant annet:
- de vage formuleringene vi ser i meldingen om Nasjonal Helse- og omsorgsplan der man ennå ikke har definert en hovedregel eller normaldefinisjon for innholdet i lokalsykehus,
- signaler i statsminister Stoltenbergs tale til Arbeiderpartiets landsmøte som kan tyde på at regjeringen forveksler resignasjon med aksept,
- den manglende inngripen fra regjeringens side i den kaotiske situasjonen rundt hovedstadsprosessen og Aker sykehus, og
- vedtaket om dramatisk nedbygging av Nordfjord sykehus og nedlegging av de forsterkede fødestuene i Odda, Lærdal og Lofoten, som kom bare en uke før denne meldingen ble lagt frem.

Alle forstår at omstillinger i helsesektoren er nødvendige, og ingen motsetter seg vel nødven¬dig samling av høyspesialiserte funksjoner innen kreft, nevrologi, avanserte diagnostiske prosedyrer o.l. Men nå sentraliseres jo f.eks. generell akuttberedskap og fødetilbud - og det skjer etter vårt syn til dels på feil premisser og etter dårlige prosesser.


Sett klare krav til prosessene!
Det var vel spesielt under tidligere helseminister Sylvia Brustad at man innførte krav til bedre prosesser, brukermedvirkning, samarbeid med kommunene, konsekvensutredning og politisk innflytelse i helseforetakenes arbeid med omstilling. Kravformuleringene har fulgt med videre i helsepolitiske styringsdokumenter, men vi mener at de i alt for liten grad blir fulgt opp. Vi ser heller ikke at det får konsekvenser for den endelige vurdering av vedtakene om prosessene i forkant har vært utilfredsstillende eller dårlige.

Vi mener at Nasjonal helse- og omsorgsplan må sette tydeligere krav til bedre prosesser og skjerpe kontrollen med at kravene blir fulgt. Vi vil her trekke frem noen eksempler:

- Brukerrepresentasjon og -innflytelse må være reell. Det er den f.eks. ikke når det er representanter for de funksjonshemmedes organisasjoner som representerer brukerne i arbeidet med regionale fødeplaner, mens krav fra brukerne selv blir ignorert (eks. Helse Førde).
- Alle relevanta fakta må på bordet, og prosesser må ikke få gå videre når opplysninger tilsier at grunnlaget er feil eller at man risikerer alvorlige, negative konsekvenser for pasientene (eks. hovedstadsprosessen og Aker sykehus).
- Når strukturelle endringer i sykehustilbudet behandles, må det være krav om helhetlige vurderinger der man også utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser, ser på frekvens av ras, veistenginger, helikopterregularitet m.m. slik det er krav om ved planarbeid på andre samfunnsområder (eks. Odda).


Vi vil medbringe skriftlig materiale til høringen for å underbygge dette.

Vi refererer til meldingen på disse områdene:
• Fremtidens spesialisthelsetjeneste, i sammendraget
Om "et minstekrav til hva som kan anses som sykehus" (midt på s. 10, venstre kolonne)
Om begrepet "nærhet" i utsagnet "Nærhet til føde- og barselomsorg er viktig" (midt på s. 10, venstre kolonne)
• Kapitel 3.4.1. Rettslige virkemidler, avsnittet om Avtaler (s. 31)
• Kapitel 6.2. Videre utvikling av sykehusene (s. 74-76)
• Kapitel 6.4. Regionale planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (s. 77)
• Kapitel 7.1. Brukermedvirkning og pasientforløp, avsnittet om Brukermedvirkning på systemnivå (s. 86)



Vennlig hilsen


Bente Øien Hauge
- koordinator -
Folkebevegelsen for lokalsykehusene