lørdag 29. november 2008
Journalsystemet på Ahus har brutt sammen - akuttpasienter til andre sykehus
DAGBLADET.NO Alle akuttpasienter sendes til andre sykehus.
Det digitale journalsystemet har brutt sammen på nye Ahus. Sykehuset er derfor stengt for alle nye pasienter, skriver rb.no.
Problemene med journalsystemet oppsto i natt da systemet skulle flyttes fra det gamle til det nye sykehuset.
- Vi kan ikke drive sykehus uten dette systemet. Derfor har jeg ringt til alle sykehusdirektørene i området og bedt om hjelp, sier Ahus-direktør Erik Kreyberg Normann til rb.no.
Journalsystemet er den databasen der all informasjon om pasientene legges inn. Så lenge feilen ikke er utbedret blir akuttpasienter sendt til andre sykehus.
- Vi er avhengig av dette systemet, så dette problemet må løses snarest mulig. Men i første rekke rammer dette de andre sykehusene, som får ekstra pågang, sier Normann.
Nye Ahus åpnet 1. oktober i år. Bare seks uker etter nyåpningen meldte sykehuset om sprengt kapasitet.
• Les hele saken i Dagbladet på nett ved å klikke her eller på overskriften
fredag 28. november 2008
Valdres fødestogo redda
NRK HEDMARK OG OPPLAND Lokalt engasjement viktig for at sjukehusledelsen har snudd i saken.
- Vi har kommet fram til at det er klokest å vente på en føring fra staten før vi tar en avgjørelse i saken, forteller direktør ved sjukehuset på Gjøvik, Morten Lang-Ree.
Han legger heller ikke skjul på at det enorme lokale engasjementet har vært avgjørende for beslutningen.
På nyåret kommer det en fødselsmelding med hvilke krav som skal stilles til en fødestue.
- Når vi får denne melding vil vi sette oss ned med de lokale aktørene, og se grundig på framtida til Valdres fødestogo, sier han.
Dette skjer tidligst til våren.
Møtt av demonstranter
Nærmere tre hundre demonstranter møtte ledelsen ved sjukehuset i Gjøvik da de kom til Valdres fødestogo i formiddag.
Demonstrantene overleverte 9000 underskrifter til sjukehusledelsen, og krever å få beholde fødestogo i dalen.
Klokka elleve samlet representanter fra Nord-Aurdal kommune, Valdresrådet og ledelsen ved sjukehuset i Gjøvik for å diskutere Valdres fødestogo.Sjukehuset vurderte å legge ned fødestogo i Valdres, slik at fødende måtte reise til Gjøvik eller Lillehammer.
Også i helga ble det demonstrert i Valdres. Da samlet 500 personer seg til fakkeltog for å vise sin støtte til fødestogo.
• Les hele saken på NRK Hedmark og Opplands sider ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 27. november 2008
Nordfjord: - Fryktar nye ortopedikutt
FJORDABLADET - Vi fryktar at ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus blir sitjande att med berre kikholskirurgi. Vi tolkar dei mange signala om mogelege kutt som eit kraftig varsku om at det er ei kjempeomlegging på gang, og at sjukehuset vert nedlagt bit for bit, varslar plasstillitsvald for sjukepleiarane ved Nordfjord sjukehus, Martha Kjøllesdal.
Kjøllesdal viser til at Helse Førde-styret i juni gjorde vedtak om at akuttortopedi som treng anestesi skulle overførast til Førde. For få veker sidan fekk dei på bordet forslag som innebar at overvakingsavdelinga og røntgenlegen vart vurdert fjerna. No blir det sagt at røntgenlegen er trygg og at OVA blir lagt på vent, men ein skal likevel utgreie konsekvensane av ei nedlegging av OVA. Det har vore sagt at ortopediplanen ligg fast, men det kjem likevel framleis signal om at det på sikt berre skal vere scopisk kirurgi (kikholskirurgi) ved Nordfjord sjukehus.
- Det siste er det hittil sterkaste åtaket på sjukehuset. Ortopedien ein av dei sterkaste grunnpilarane, seier Kjøllesdal, som fryktar at dette kan bli eit så sterkt slag at sjukehuset blir liggjande med broten rygg og ikkje lenger kan kallast eit sjukehus.
- Vi får ikkje fred. Stadige utspel om nye omleggingar ved sjukehuset gjer det svært vanskeleg å jobbe her, og vi fryktar spesialistflukt, seier Martha Kjøllesdal.
• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta
tirsdag 25. november 2008
Narvik: Arbeiderpartiet og helseforetaksmodellen
Mandag 17 november meldte jeg meg ut av Det Norske Arbeiderpartiet som jeg har vært medlem av siden sommeren 2007. Jeg har kommet frem til den konklusjon at jeg ikke kan støtte et parti som ikke tar et skikkelig oppgjør med dagens helseforetaksmodell.
Helseforetaksmodellen som Stoltenberg-regjeringen iverksatte i sin forrige periode ser ut til å ha slått feil. Sykehusene går med vanvittige underskudd, nedskjæringer truer - og gjennomføres.
Tilbudende ved lokalsykehusene endres - ofte til det værre for lokalbefolkningen. Det sies at stadig fler behandles, og det stemmer kanskje, men samtidig hører vi at de virkelig syke og svake - de dyreste pasientene må vente lenger?
Helse-Norge er blitt butikk. Her er det kroner og ører som teller, og bedriftsøkonomi som rår...
Dette er en helsepolitikk som jeg absolutt ikke kan støtte.
Jeg kan på ingen måte se at denne modellen fremmer de sosialdemokratiske verdiene som bør ligge til grunn for Arbeiderpartiets politikk.
Våre lokalsykehus står i fare.
Jeg ønsker et parti velkommen som kan få vårt Helse-Norge på beina igjen, og ei regjering som klarer å sette brukerne og lokalsykehusene i sentrum!
Eva Vassdal
Narvik, 24.11.2008
Helseforetaksmodellen som Stoltenberg-regjeringen iverksatte i sin forrige periode ser ut til å ha slått feil. Sykehusene går med vanvittige underskudd, nedskjæringer truer - og gjennomføres.
Tilbudende ved lokalsykehusene endres - ofte til det værre for lokalbefolkningen. Det sies at stadig fler behandles, og det stemmer kanskje, men samtidig hører vi at de virkelig syke og svake - de dyreste pasientene må vente lenger?
Helse-Norge er blitt butikk. Her er det kroner og ører som teller, og bedriftsøkonomi som rår...
Dette er en helsepolitikk som jeg absolutt ikke kan støtte.
Jeg kan på ingen måte se at denne modellen fremmer de sosialdemokratiske verdiene som bør ligge til grunn for Arbeiderpartiets politikk.
Våre lokalsykehus står i fare.
Jeg ønsker et parti velkommen som kan få vårt Helse-Norge på beina igjen, og ei regjering som klarer å sette brukerne og lokalsykehusene i sentrum!
Eva Vassdal
Narvik, 24.11.2008
fredag 21. november 2008
Statsrådene reddet Sykehuset Telemark
TELEMARKSAVISA Sykehuset Telemark opprettholdes som eget helseforetak. Men dette hadde ikke skjedd uten klar beskjed fra tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og nåværende helseminister Bjarne Håkon Hansen.
For signalene fra både administrasjonen i Helse Sør-Øst og de fleste styremedlemmene var helt entydige. I utgangspunktet ønsket man at også Telemark og Vestfold skulle slås sammen til ett helseforetak, på lik linje med de andre sykehusområdene.
MÅ VISE RESULTATER
Fra styret og administrasjonen kom det klare signaler på at sykehusene i Telemark og Vestfold vil bli slått sammen hvis de ikke kan vise til resultater.
- Jeg synes det er synd at vi ikke gjennomfører prinsippet fullt ut, sa styremedlem Kirsten Huser Leschbrandt.
Også styremedlemmet Finn Wisløf var av samme oppfatning. - Selv om jeg ser problemene i Vestfold og Telemark, så er det å utsette det på denne måten å bryte med det prinsippet vi har lagt til grunn, sa han.
MÅ IKKE LAGE NY STØY
Styremedlemmet Andreas Kjær fra Telemark var en av de få som ga sin klare støtte til den prosessen som sykehusene i Telemark og Vestfold er blitt enige om.
- Jeg tror vi har større sjansen til å få en samhandling og fornuftige oppgavefordelinger hvis vi utnytter den roen som nå er i området. Jeg tror det vil kunne bli stor ståhei om man rører ved dette, advarte han.
Kjær var også den som påpekte at helse- og omsorgsministeren har vært ute med et løfte til innbyggerne i Telemark.
- Med få unntak har også høringssvarene vært klare i forhold til dette, sa Kjær.
• Les hele saken i Telemarksavisa ved å klikke her eller på overskriften
Helse Sør-Øst: 600 millioner i underskudd
NRK ØSTLANDSSENDINGEN Helse Sør-Øst vil bruke 600 millioner mer enn budsjettert i år. Dette er likevel en forbedring fra i fjor.
Da brukte det regionale helseforetaket over en milliard kroner mer enn budsjettert.
Stor sprekk på Riksen
Det er Rikshospitalet som har det største underskuddet hittil i år på 192 millioner kroner.
Ullevål får stadig mindre underskudd, men har likevel en sprekk på rundt 105 millioner kroner.
Det kom fram under styremøtet i Helse Sør-Øst i dag.
• Les hele saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften
Begeistret styre vedtok endringene i Sør-Øst
AFTENPOSTEN Allerede i dag kl. 08 sitter ledelsen i Helse Sør-Øst rundt bordet med ledelsene ved Aker, Ullevål og Rikshospitalet for å starte endringene som skal gi deg og meg et bedre sykehustilbud.
Har du et sykt barn som må på sykehus og du bor i Asker eller Bærum, må du i nær fremtid belage deg på å sette kursen mot Drammen, og ikke som i dag mot Oslo og Rikshospitalet. Bor du i Grorud, Alna eller Stovner bydel i Oslo, kan du nå vinke farvel til Aker universitetssykehus som ditt sykehus.
Innen 2011 vil både liten og stor fra de tre bydelene få sykehusbehandling ved det flunkende nye Ahus i Lørenskog. Alle vi som bor i Oslo de neste årene, sendes rett til Ullevål universitetssykehus med blålys dersom vi utsettes for en større ulykke som medfører omfattende skader.
På sikt kan rett adresse bli Rikshospitalet og Gaustad, men da snakker vi mange år frem i tid. Dette er noe av det som allerede er klart, etter at tidenes største omorganisering i Sykehus-Norge ble formelt spikret i går.
Begeistret styre
Et enstemmig styre i Helse Sør-Øst vedtok praktisk talt alle endringene administrerende direktør Bente Mikkelsen og viseadministrerende direktør Mari Trommald i det regionale helseforetaket har foreslått. Kun små justeringer ble gjort.
Det nærmest haglet med ros fra styret til de to handlekraftige kvinnene for etableringen av et stort Oslo universitetssykehus, en storbylegevakt og en rusakutt i Oslo. Syv foreslåtte sykehusområder og et nytt stort sammenslått sykehus for Asker, Bærum og Buskerud, så dagens lys rundt et styrebord på Thon Arena hotell på Lillestrøm i går.
En stor dag for pasientene. Her er pasientene virkelig i sentrum. Det har nok aldri vært gitt et mer krevende oppdrag til helsevesenet en dette. Dere har vært gode pedagoger. Jo mer vi jobber med dette inn mot sykehusene, desto mer enighet og klarhet blir det.
Dette var noen av meldingene fra styret. Men det vanket ikke bare godord. Legeforeningens representant gjentok nok en gang bekymring for at den kirurgiske akuttberedskapen primært skal samles ved ett sykehus i Oslo.
Til tross for mye ros for informasjon og involvering av alle berørte i prosessen, påpekte de ansattes representanter i styret at ikke alle i sykehusene følte at de var informert eller blitt hørt i prosessen som skal omkalfatre arbeidsplassene deres ettertrykkelig. For vedtakene som nå er fattet, er i stor grad de overordnede prinsippene for organisering og struktur. Nå står den praktiske gjennomføringen og endelig fordeling av oppgaver for tur.
• Les hele saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 20. november 2008
Fra Fagforbundets sykehuskonferanse: - Ta kontroll over omstillingsprosessene
FAGFORBUNDETS NETTSIDER - De tillitsvalgte må kunne fungere som oversettere mellom omstillingsideene og den praktiske virkeligheten på egen arbeidsplass, sa Kjell Arne Røvik på Fagforbundets sykehuskonferanse.
Røvik er professor i statsvitenskap på universitetet i Tromsø, og holdt en innledning om fristilling og omorganisering i offentlig sektor. - Det er viktig for en moderne fagbevegelse å kunne mye om ledelses-, organisasjons- og omorganiseringmodeller. Og det er viktig å ikke være på hæla, men heller tilpasse og lansere sine egne modeller. Det er ideer, og de kan endres på, de er ikke hugget i stein. På den måten kan fagbevegelsen i større grad få kontroll med stadige endringsprosesser.
Han mener dessuten at fristillingens paradoks er at det blir mindre ledelse lokalt. Det blir sånn fordi fristilling ofte betyr økte krav om måloppfyllelse og rapportering fra de som fristiller til de som er fristilt. De administrative oppgavene vokser de lokale lederene over hodet og derfor blir det mer styring og mindre ledelse.
• Les saken på Fagforbundets nettsider ved å klikke her eller på overskriften
• Fagforbundets sykehussider finner du ved å klikke her (www.fagforbundet.no/sykehus)
Helse Nord: Klarsignal for sykehusplaner på Stokmarknes
NORDLYS Fortsetter planer om nytt sykehusbygg.
Styret for Helse Nord RHF gav i et møte i dag klarsignal for videre planlegging av nytt sykehusbygg på Stokmarknes.
- I dag gjør vi et unntak fra vanlig avstemningspraksis. Vi applauderer til forslaget. Det betyr at vi er fornøyd både med det framlagte forslag til nytt sykehusbygg og det arbeid som er gjort, sier styreleder Bjørn Kaldhol i en pressemelding.
Det nye sykehuset planlegges i følge Helse Nord som et moderne lokalsykehus med generelle funksjoner innenfor akuttberedskap, indremedisin og kirurgi, føde og medisinske servicefunksjoner. I tillegg skal det legges til rette for polikliniske og ambulante funksjoner. I tillegg skal det planlegges med felles akuttmottak (FAM) i samarbeid med vesterålskommunene.
Samlet kostnadsramme er stipulert til 850 mkr (i 2008 kroner). Det er beregnet en effektiviseringsgevinst på 11 millioner kroner ved ibruktaking av nytt bygg, heter det i pressemeldingen.
Forprosjektet, som er neste steg i planleggingen, vil være ferdig høsten 2009. Da skal endelig vedta om byggestart fattes.
• Les saken i Nordlys ved å klikke her eller på overskriften
Advarer mot Louisenbergmodellen: - Modell på feil premisser
KRONIKK I DAGENS MEDISIN - Lovisenberg-modellen er ikke en god modell for lokalsykehusene. Økonomisk argumentasjon skal ikke legitimere betenkelig intensivmedisin, hevder Trygve Kjelstrup.
Trygve Kjelstrup, overlege ved Anestesiavdelingen, Diakonhjemmet Sykehus
DEN NYE DIREKTØREN i Helse Sør-Øst, Vidar Haukeland, tidligere direktør på Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), fremstiller i hovedstadsprosessen intensivavdelingen på LDS som modell for andre lokalsykehus.
Med 21 års erfaring fra anestesi og intensivavdelinger i Tyskland og Norge, deriblant i syv år som overlege ved Rikshospitalet frem til 2005, var jeg i to år ansatt ved LDS.
Hjemmevakt - ikke godt nok
Den indremedisinske intensivavdelingen ved LDS har blant annet to respiratorplasser. Anestesilegen som skal være med på mottak av dårlige pasienter og som har ansvaret for pasienter tilkoblet respirator, har hvilende hjemmevakt etter kl 18.00 og mesteparten av helgen. Dette gir kanskje kortsiktige økonomiske besparelser, men gir ikke en god nok kvalitet i behandlingen av kritisk syke pasienter.
En velfungerende anestesiavdeling er nødvendig for sykehusenes avanserte virksomhet innen kirurgi, akuttmedisin og intensivbehandling. Uten anestesilege blir stabilisering og behandling av kritisk syke pasienter vanskelig å gjennomføre. Moderne intensiv og respiratorbehandling krever anestesilegens tilstedeværelse.
Tvilsom pasientsikkerhet
Lovisenberg-modellen, med respiratorpasienter og anestesilegen «hjemme» på vakt, planlegges nå gjennomført på lokalsykehusene i regionen. Dette skjer på tross av tvilsom pasientsikkerhet ved akutte innleggelser av alvorlig syke og respiratorpasienter når anestesilegen ikke er til stede. Kvalitetsstandarden for anestesi i Norge krever to anestesikyndige til stede under innledning av narkose og når pasient tilkobles respirator.
Fagmiljøet i Norge og internasjonalt godkjenner kun respiratorbehandling med anestesilegen i tilstedevakt.
En problemavdeling
Intensivavdelingen ved LDS har vært en problemavdeling i flere år. En langvarig arbeidskonflikt mellom anestesilegene og administrasjonen, også med utgangspunkt i forholdene på akuttmottaket og intensivavdelingen, har ført til en påfallende utskifting av overleger.
Signalene fra anestesiavdelingen til administrasjonen om disse problemene har direktør Vidar Haukeland åpenbart ikke registrert.
• Les kronikken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften
Maartmann-Moe på Fagforbundets sykehuskonferanse: La kommunene eie og drive lokalsykehusene!
FAGFORBUNDETS NETTSIDER Vi trenger å sette pasientene i sentrum, ikke behandlingen. Det mener fastlege Kjell Maartman-Moe om sykehusreformen på Fagforbundets sykehuskonferanse. Han ønsker at kommunene skal gå sammen for å eie og drive lokalsykehus.
Kjell Maartmann-Moe går i rette med krisemaksimeringen i helsesektoren. Det er ingen krise i norsk helsevesen, men det er mange muligheter for forbedringer. Krisemaksimeringen må ikke stå i veien for samarbeid.
Maartmann-Moe, som er fastlege på Grünerløkka i Oslo, etterlyser først og fremst systemer og strukturer som bærer ansvaret for helheten i et behandlingsforløp. Vi trenger å sette pasientene i sentrum, ikke behandlingen. Idag sendes pasientene rundt i systemet som pakker. Dt må det bli en slutt på.
Helsevesenet bør drives etter LEON-prinsippet. Det vil si "Laveste effektive omsorgsnivå". Slik er det ikke i dag.
- Norsk helsevesen bygges ovenfra og ned, men det som trengs er å bygge nedenfra og opp. Vi trenger å en primærhelsetjenestedrevet helsereform, ikke en spesialisthelsedrevet helsereform.
Han vil ha lokalsykehus som er eiet og drevet av kommunene i et område. Slik vil man få et godt samarbeid mellom sykehus og fastlege. Kanskje vil det også revitalisere lokalpolitikken, undrer Maartmann-Moe.
• Les saken på Fagforbundets nettsider ved å klikke her eller på overskriften
FrP etterlyser politisk behandling av omorganiseringen i Sør-Øst
FrP mener, i likhet med Folkebevegelsen for lokalsykehusene, at omorganiseringen i Helse Sør-Øst må løftes til behandling i Stortinget. Helse- og omsorgkomiteens leder Harald T. Nesvik har sendt følgende brev om dette:
Stortinget, 18. november 2008
Stortingets president
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til helse- og omsorgsministeren:
Undertegnede viser til den pågående Hovedstadsprosessen, og forslag om sammenslåing av tre sykehus til "Oslo Universitetssykehus". Dette er en prosess som har stor betydning for helsetilbudet i hele landet, og er derfor av stor viktighet. Vil statsråden sørge for å foreta en vudering av en eventuell opprettelse av et gigantsykehus, og vil han komme med en egen sak til stortinget vedrørende sakens omstendigheter?
Begrunnelse:
Undertegnede viser til den pågående Hovedstadsprosessen, og forslag om sammenslåing av tre sykehus til "Oslo Universitetssykehus". Dersom en slik endring foretas, vil det ha stor betydning for helsetilbudet for innbyggerne i helseregion Sør-Øst, men også for innbyggerne i landet for øvrig.
Undertegnede mener en slik sammenslåing må komme til politisk behandling i Stortinget, slik at politikerne får mulighet til å kunne ivareta sine roller knyttet til å sørge for at helsetilbudet i Norge er av en slik kvalitet at innbyggernes behov ivaretas.
Det vises videre til § 30. i lov om helseforetak:
Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen fastsettes det nærmere bestemmelser om i vedtektene.
I helseforetak skal saker som nevnt i første ledd forelegges departementet, som eier, av styret i det regionale helseforetak som eier helseforetaket.
Det bes derfor om at statsråden redegjør for hvordan den videre prosessen vil finne sted, og på hvilken måte, og når, vi kan forvente at Stortinget blir tatt med i prosessen knyttet til eventuell opprettelse av "Oslo Universitetssykehus".
Harald T. Nesvik
Stortinget, 18. november 2008
Stortingets president
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til helse- og omsorgsministeren:
Undertegnede viser til den pågående Hovedstadsprosessen, og forslag om sammenslåing av tre sykehus til "Oslo Universitetssykehus". Dette er en prosess som har stor betydning for helsetilbudet i hele landet, og er derfor av stor viktighet. Vil statsråden sørge for å foreta en vudering av en eventuell opprettelse av et gigantsykehus, og vil han komme med en egen sak til stortinget vedrørende sakens omstendigheter?
Begrunnelse:
Undertegnede viser til den pågående Hovedstadsprosessen, og forslag om sammenslåing av tre sykehus til "Oslo Universitetssykehus". Dersom en slik endring foretas, vil det ha stor betydning for helsetilbudet for innbyggerne i helseregion Sør-Øst, men også for innbyggerne i landet for øvrig.
Undertegnede mener en slik sammenslåing må komme til politisk behandling i Stortinget, slik at politikerne får mulighet til å kunne ivareta sine roller knyttet til å sørge for at helsetilbudet i Norge er av en slik kvalitet at innbyggernes behov ivaretas.
Det vises videre til § 30. i lov om helseforetak:
Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen fastsettes det nærmere bestemmelser om i vedtektene.
I helseforetak skal saker som nevnt i første ledd forelegges departementet, som eier, av styret i det regionale helseforetak som eier helseforetaket.
Det bes derfor om at statsråden redegjør for hvordan den videre prosessen vil finne sted, og på hvilken måte, og når, vi kan forvente at Stortinget blir tatt med i prosessen knyttet til eventuell opprettelse av "Oslo Universitetssykehus".
Harald T. Nesvik
søndag 16. november 2008
Kapasiteten på Ahus er sprengt, bare seks uker etter nyåpningen.
DAGBLADET (NTB) Kapasiteten ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er sprengt, mindre enn seks uker etter nyåpningen.
Sykehuset i Lørenskog utenfor Oslo åpnet 1. oktober 137.000 nye kvadratmeter og regnes for å være et av landets største og mest moderne akuttsykehus.
Prislappen for utbyggingen var på over 8 milliarder kroner, men pasienter har likevel måttet sove i korridorene, skriver VG.
- Det er uakseptabelt, sier Kai Øivind Brenden i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Tillitsvalgte og verneombud har alt diskutert korridorproblematikken med sykehusets administrerende direktør Erik Kreyberg Normann.
- Sykehuset er ikke konstruert for korridorpasienter, og sengene er et sikkerhetsproblem i forhold til rømningsveier, sier hovedverneombud Finn Halvorsen ved Nye Ahus.
• Les saken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften
fredag 14. november 2008
- Legg ned patologien
NRK SOGN OG FJORDANE Overlege i Nordfjord rettar sparekniven mot sentralsjukehuset.
- Eg har hatt store problem med å forstå motivasjonen bak å ha ei så stor avdeling på eit så lite område som Helse Førde har. Eg ville heller bevara overvakingsavdelinga for dei sjukaste av dei sjuke, seier overlege Henrik Berg ved Nordfjord sjukehus.
Helse Førde kan måtte kutte berre ved medisinsk klinikk åleine med nær 47 millionar kroner.
Omfattande kuttliste
Talet kan verte mindre etter at Helse Førde samla nyleg fekk 40 friske millionar, men spareutfordringa er framleis stor.
Derfor har klinikken utarbeida eit framlegg til kuttliste der står det mellom anna at overvakingsavdelingane ved lokalsjukehusa og røntgenlegane kan verte fjerna. Også røntgentilbodet i Florø kan forsvinne. Som prioritet nummer to står fleire mellom anna å legge ned patologiavdelinga i Førde.
Henrik Berg ved Nordfjord meiner det må vere betre å fjerne ei patologiavdeling som jobbar med å analysere vevsprøver enn å legge ned eller kutte i tilbodet til dei aller sjukaste.
Dårlegare pasienttilbod
- Vi hadde ein veldig god grunn til å få overvakingsavdelinga då vi fekk den for 13-14 år sidan og dei som ligg der er ofte så sjuke at det er vanskeleg å transportere dei vidare til andre som har kapasitet, seier Berg.
Overvakingsavdelingane vart oppretta for snart 15 år sidan for å styrke den faglege kvaliteten. Berg fortel høgt kvalifisert personale med avansert utstyr for å hjelpe dei aller sjukaste.
Berg trur ei nedlegging der akuttpasientar vert behandla ved vanlege avdelingar vil føre til eit dårlegare pasienttilbod.
15 år tilbake
- Denne pasientkategorien treng eit heilt anna tilsyn. Dei treng å vere på ein mindre post med høgt kvalifisert personell. Her må det vere høgteknologisk utstyr som samtlege i personalet må beherske. Når det hastar her, så hastar det verkeleg. Då må det skje fort. Eg har vanskeleg for å forstå at denne avdelinga kan forsvinne. Det ville vere å skru klokka 15 år tilbake, og det er det ingen som aksepterer i dag.
Tidlegare denne veka fortalde tillitsvalde sjukepleiarar at smertegrensa er nådd, og at dei ikkje lenger maktar å yte den hjelpa som dei meiner dei burde gi. Berg meiner at leiinga no har eit ansvar for å finne pengar i staden for å kutte.
• Les resten av saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta
Foreslår økt bevilgning til de regionale helseforetakene
PRESSEMELDING FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 14. NOVEMBER 2008:
Regjeringen foreslår å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 500 millioner kroner i 2008. Det går fram av St.prp. nr. 13 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2008 som regjeringen i dag har lagt fram.
De regionale helseforetakenes prognoser viser et samlet underskudd i 2008 i forhold til eiers resultatkrav på rundt 900 millioner kroner. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til prognosen. Likviditeten er gjennom flere år svekket som følge av underskudd og høye pensjonspremieinnbetalinger. De regionale helseforetakene må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. Samtidig må de sikres likviditet for å dekke løpende utbetalinger. På bakgrunn av den stramme likviditetssituasjonen og for å lette omstillingsutfordringene for de regionale helseforetakene, foreslås basisbevilgningen økt med 500 millioner kroner i 2008.
Aktiviteten på offentlige poliklinikker innen psykisk helsevern/rusbehandling, laboratorier og radiologi har vært høyere enn budsjettert. Prognosen for 2008 basert på aktivitetstall per september 2008 innebærer at bevilgningen foreslås økt med 95 millioner kroner.
• Les saken på Helse- og omsorgsdepartementets sider ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 13. november 2008
- Liv og helse på spill
NRK NORDNYTT Tillitsvalgte varsler myndighetene om sykehuskutt.
- Reduksjon i sengeposter på medisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) setter pasientenes liv og helse i fare.
Det skriver de tillitsvalgte ved klinikken i et brev til klinikkledelsen, styret ved UNN, Fylkeslegen i Troms og til Arbeidstilsynet.
Dramatisk situasjon
Det er en dramatisk situasjon de tillitsvalgte tar opp i brevet som ble sendt i dag torsdag.
Utgangspunktet er at sykehuset må spare 16,5 millioner kroner for å komme i økonomisk balanse i 2009.
Kutt i sengepostene ved medisinsk klinikk kommer nå på toppen av de omstillingene som allerede er planlagt i det langsiktige omstillingsarbeidet.
Det blir stadig flere heldøgnsinnlagte pasienter. Også tallet på dagpasienter øker kraftig.
Eldre får det verst
Verst går nå kuttet i heldøgnsplasser ut over geriatriske pasienter, det vil si de eldre. Der forsvinner nesten halvparten av de 26 sengeplassene denne pasientgruppa har ved UNN Tromsø.
UNN Harstad mister fire sengeplasser på medisinsk avdeling. Hvor mange, eller om det kuttes på sengeplasser i Narvik, er ikke klart.
Alt dette betyr blant annet at flere pasienter må samlokaliseres. Det bekymrer de ansatte på klinikken fordi det øker risikoen for å spre sykehusinfeksjoner.
- Plikt til å varsle
I dag er for eksempel en post ved UNN Tromsø stengt på grunn av NORO-virus.
- Allerede før disse nye innsparingene kom, var situasjonen kritisk. Vi har overfylte avdelinger og konstant overbelegg med korridorpasienter. Vi må også av og til avvise pasienter. Når så pålegget kom om å redusere antall sengeplasser ytterligere fra 64 til 48 senger, parallelt med at det skal nedbemannes, da har vi nådd en grense som gjør at det er uforsvarlig og at liv og helse står på spill. Vi som fagpersoner har en plikt til å varsle om dette til myndighetene, sier overlege Torgeir Engstad ved Indremedisinsk avdeling til NRK.
• Les hele saken på NRK Nordnytt ved å klikke her eller på overskriften
- Reduksjon i sengeposter på medisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) setter pasientenes liv og helse i fare.
Det skriver de tillitsvalgte ved klinikken i et brev til klinikkledelsen, styret ved UNN, Fylkeslegen i Troms og til Arbeidstilsynet.
Dramatisk situasjon
Det er en dramatisk situasjon de tillitsvalgte tar opp i brevet som ble sendt i dag torsdag.
Utgangspunktet er at sykehuset må spare 16,5 millioner kroner for å komme i økonomisk balanse i 2009.
Kutt i sengepostene ved medisinsk klinikk kommer nå på toppen av de omstillingene som allerede er planlagt i det langsiktige omstillingsarbeidet.
Det blir stadig flere heldøgnsinnlagte pasienter. Også tallet på dagpasienter øker kraftig.
Eldre får det verst
Verst går nå kuttet i heldøgnsplasser ut over geriatriske pasienter, det vil si de eldre. Der forsvinner nesten halvparten av de 26 sengeplassene denne pasientgruppa har ved UNN Tromsø.
UNN Harstad mister fire sengeplasser på medisinsk avdeling. Hvor mange, eller om det kuttes på sengeplasser i Narvik, er ikke klart.
Alt dette betyr blant annet at flere pasienter må samlokaliseres. Det bekymrer de ansatte på klinikken fordi det øker risikoen for å spre sykehusinfeksjoner.
- Plikt til å varsle
I dag er for eksempel en post ved UNN Tromsø stengt på grunn av NORO-virus.
- Allerede før disse nye innsparingene kom, var situasjonen kritisk. Vi har overfylte avdelinger og konstant overbelegg med korridorpasienter. Vi må også av og til avvise pasienter. Når så pålegget kom om å redusere antall sengeplasser ytterligere fra 64 til 48 senger, parallelt med at det skal nedbemannes, da har vi nådd en grense som gjør at det er uforsvarlig og at liv og helse står på spill. Vi som fagpersoner har en plikt til å varsle om dette til myndighetene, sier overlege Torgeir Engstad ved Indremedisinsk avdeling til NRK.
• Les hele saken på NRK Nordnytt ved å klikke her eller på overskriften
Presentasjon av ny organisering Rikshospitalet, Ullevål og Aker
NRK DAGSREVYEN hadde i dag reportasje fra presentasjonen av ny organisering av hovedstadssykehusene. Reportasjon ligger ute på NRKs nett-tv.
• Se reportasjen fra Dagsrevyen ved å klikke her eller på overskriften
Vil ha Follo til Ahus før 2011
Helse Sør-Øst innstiller på å overføre Follo fra Aker til Ahus før 2011.
Innstillingen som skal styrebehandles av Helse Sør-Øst 20. november, ble presentert for pressen i ettermiddag.
Tidligere tidspunkt
Inndeling i sykehusområder innebærer at ansvaret for tjenester til befolkningen overføres fra Oslo sykehusområde til Akershus sykehusområde innen 31.12.10.
"Det vurderes om en slik overføring kan påbegynnes fra et tidligere tidspunkt", står det i innstillingen.
Adm.dir. Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst sier til ØB at hun ikke kan konkretisere nærmere når Ahus skal overta ansvar.
-Det er snakk om en gradvis innfasing. Når dette skal skje, kan jeg ikke si mer presist i dag
Aker universitetssykehus blir en del av det nye Oslo universitetssykehus HF, som etableres fra 1. januar neste år.
Foruten Aker, inngår Rikshospitalet og Ullevål i det nye foretaket.
-Kan være en fordel. På spørsmål fra ØB om det kan være en fordel for Follo å overføres tidligere til Ahus, svar styremedlem i Aker-styret Odd Vangen (Sp) fra Ås slik:
-Det er avgjort en fordel hvis forholdene legges til rette for det.
Vangen sier til ØB at det er gunstigere ikke å være hos en utgående eier lenger enn nødvendig.
– Fordi hele Aker-systemet vil innrette seg mot en omstilling mot lokalsykehusfunksjoner.
• Les saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke her eller på overskriften
Nordlandssykehuset: - Vedtok omstridt omlegging
NRK NORDLAND Protestene førte ikke frem. Lokalsykehusene i Lofoten og Vesterålen mister sin lokale ledelse.
Styret vedtok å innføre klinikk-modellen med syv mot fire stemmer i dag. Omorganiseringen er omstridt, fordi den medfører at lokalsykehusene i Lofoten og Vesterålen mister sin lokale ledelse.
- Inntrykket var at dette var bestemt på forhånd. Samtidig er jeg jo litt skuffet, når en så stor del av befolkningen er så klar på at vi ønsker lokal ledelse, sier Torunn Ulriksen i Sykehusets Venner.
Samtlig fire representanter i styret fra Lofoten og Vesterålen stemte i mot forslaget, men flertallet stilte seg bak forslaget fra styreleder Stig Fossum.
Nordlandssykehuset deles opp i åtte fagklinikker. Slik vil direktøren sikre bedre fagmiljøer og et godt tilbud for pasientene.
- Jeg syntes styret har gjennomført veldig gode drøftinger i dag. Jeg tror det er en stor forståelse for at når vedtaket nå er kommet, så må vi alle gjøre det beste for at finne løsninger som gjør at vi får realisert dette, sier styreleder Stig Fossum.
Lokale koordinatorer
Lokalsykehusene mister dermed sin plass rundt direktørens bord i Bodø, men får lokale koordinatorer i steden. Disse får imidlertid begrenset makt og innflytelse på hvordan sykehusene skal styres.
- Fag, administrasjon og økonomi henger sammen, og den øverste ansvarlige i nordlandssykehuset er direktøren. Det er han som rapporterer til styret, og gjennom koordinatorer har han muligheten til å skaffe seg en framskutt funksjon også i Lofoten og Vesterålen, sier Fossum.
• Les resten av saken hos NRK Nordland ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 12. november 2008
Hovedstadsprosessen: Verneombud kritiske til sykehusreform
DAGSAVISEN Hovedstadsreformen hopper bukk over arbeidsmiljøet, advarer hovedverneombud.
Helse Sør-Øst (HSØ) er for lite opptatt av arbeidsmiljøet når sykehusene på det sentrale Østlandet nå omorganiseres, advarer hovedverneombud Ramona E. Braanen ved Ullevål universitetssykehus.
Hovedverneombud ved flere sykehus er bekymret.
– Det meste bestemt
– HSØ har satt ned arbeidsgrupper innenfor de forskjellige fagområdene for å finne ut hvilken modell som fungerer best. Men de skulle også ha tenkt på hvilke arbeidsmiljøkonsekvenser disse modellene kan ha, sier Braanen.
Hun tilhører et av sykehusene som kan bli sterkest berørt av endringene, ettersom Ullevål og Rikshospitalet kan bli slått sammen.
– HSØ har sagt at de ansatte skal delta i omstillingsprosessen, men vi synes ikke det har vært noe reelt i det. De fleste føler at det meste allerede er bestemt før det endelige styrevedtaket, sier Braanen.
Vedtaket fattes 20. november.
Kan bli retrett
Konsekvensen blir at problemene må håndteres i etterkant, når det også vil være tidspress for å gjennomføre omorganiseringen, advarer Braanen. Om det da viser seg at det er store kulturelle forskjeller mellom miljøene eller at omstillingen krever store nedbemanninger, kan det komme som overraskelser som slår beina under Hovedstadsprosessen, ifølge Braanen.
– Hvis det kommer opp saker som burde ha kommet opp i forkant, som er så graverende at det kanskje ikke er lurt å gjennomføre hele prosessen, bør det være åpning for en retrett. Det trenger ikke å bety at man ikke gjennomfører modellen, men at det blir endringer på noen områder. I hvert fall må man ta høyde for at man kan bli nødt til å bruke lengre tid enn planlagt.
• Les resten av saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Helse Sør-Øst: Sykehus-kabalen er klar
ØSTLANDETS BLAD Helse Sør-Østs innstilling til sykehusorganisering presenteres i morgen og styrebehandles 19. november.
Helse Sør-Østs intensjon er å spare og effektivisere og sikre kvaliteten på helsetjenestene i landets største helseregion. Oslo og Akershus har i dag til sammen ni helseforetak som betjener en befolkning på en drøy million.
Helse Sør-Øst gjør omfattende grep for å samle spissfunksjoner, samordne akuttfunksjoner og sørge for at lokalsykehus med basisfunksjoner har tett dialog med primærhelsetjenesten.
Forslagene til nye opptaksområder har vært ute på høring frem til 20. oktober.
Endringer.
Helse Sør-Øst har foreslått størst endringer i Oslo-området, og disse forslagene har skapt mest debatt og profesjonskamp. Rikshospitalet og Ullevål skal omorganiseres som ett sykehus. Aker universitetssykehus blir lokalsykehus sammen med Lovisenberg og Diakonhjemmet.
Ahus Akershus universitetssykehus (Ahus) skal som kjent ta over Follos befolkning, pluss et par av bydelene i Groruddalen Oslo øst.
• Les saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften
OPPROP MOT HOVEDSTADSPROSESSEN
OPPROP I REGI AV NORDSTRAND ARBEIDERPARTI
Mitt lokalsykehus må bevares!
Att: Styret i Helse Sør-Øst.
- Jeg protesterer mot at styret i Helse Sør-Øst på styremøte 19.november skal vedta en omorganiseringsmodell som berører helsetilbudet for store deler av Oslos befolkning.
Jeg mener at å flytte lokalsykehusfunksjonen for befolkningen i Groruddalen utenfor byens grenser, til nye A-hus, og legge ned lokalsykehustilbudet - med akuttmottak - ved Ullevål for befolkningen i bydelene Nordstrand, Østensjø, Nordre Aker og Søndre Nordstrand må grundig konsekvensutredes før et vedtak fattes!-
Med hilsen
• KLIKK HER ELLER PÅ OVERSKRIFTEN FOR Å SIGNERE OPPROPET
Mitt lokalsykehus må bevares!
Att: Styret i Helse Sør-Øst.
- Jeg protesterer mot at styret i Helse Sør-Øst på styremøte 19.november skal vedta en omorganiseringsmodell som berører helsetilbudet for store deler av Oslos befolkning.
Jeg mener at å flytte lokalsykehusfunksjonen for befolkningen i Groruddalen utenfor byens grenser, til nye A-hus, og legge ned lokalsykehustilbudet - med akuttmottak - ved Ullevål for befolkningen i bydelene Nordstrand, Østensjø, Nordre Aker og Søndre Nordstrand må grundig konsekvensutredes før et vedtak fattes!-
Med hilsen
• KLIKK HER ELLER PÅ OVERSKRIFTEN FOR Å SIGNERE OPPROPET
Ap-politikere i Oslo: Ut mot Hovedstadsprosessen
NORDSTRANDS BLAD Den 20. november skal Hovedstadsprosessen vedtas. Lokale arbeiderpartipolitikere mener vedtaket bør utsettes.
På styremøte neste uke skal Helse Sør-Øst vedta en omorganisering for helseregionen som innebærer store endringer for hovedstaden (…). Lokale arbeiderpartipolitikere mener prosessen er udemokratisk.
- Uhørt
– Vi mener det er uhørt at en slik omfattende omorganisering skal vedtas uten at det på forhånd har vært en demokratisk prosess, sier Ørjan Johansen (A) og får støtte fra Steinar Andersen og Knut Hedemann som begge sitter i Nordstrand bydelsutvalgs arbeiderpartigruppe.
– Dessuten er vi ikke begeistret for at Ullevål ikke lenger skal være vårt lokalsykehus, sier Andersen og legger til:
– Det er heller ikke noe i papirene som tilsier at denne omorganisering gjør helseregionen mer økonomisk lønnsom.
Nordstrand Arbeiderpartilag har nå startet et opprop mot Hovedstadsprosessen.
– Vi er ikke imot omorganisering og forbedringer i helsevesenet, men Helse Sør-Øst har ikke vært åpne på hvorfor de vil omorganisere og hva de vil oppnå med det, sier Hedemann.
Lokalpolitikerne har nå sendt et brev til Helse Sør-Øst med anmodning om at vedtaket må utsettes.
– Forslaget er ikke godt nok utredet, sier Johansen.
• Les hele saken i Norstrands blad ved å klikke her eller på overskriften
• Klikk her for å komme til oppropet
Hadsel Høyre vil reversere sykehusreformen
VESTERÅLEN ONLINE I en resolusjon fra årsmøtet mener Hadsel Høyre at sykehusreformen har slått feil, og at den bør reverseres.
I årsmøteuttalelsen slår lokallaget fast at lokalsykehuset på Stokmarknes er viktig for befolkningen i Vesterålen, og at Hadsel høyre støtter innspillene om å beholde lokal sykehusledelse.
Fremtiden til lokalsykehuset handler om tryggheten for liv og helse for befolkningen i Vesterålen. Hadsel Høyre som politisk parti og med aktive politikere har en viktig rolle å ivareta, nemlig ombudsrollen på vegne av befolkningen i Hadsel. Den rollen er viktig å utøve i denne saken. Hadsel Høyre vil ivareta denne ved å si klart i fra at det som har skjedd i prosessen rundt organiseringen av Nordlandssykehuset HF ikke kan aksepteres. Hadsel Høyre gir sin støtte til innspillene som har kommet fra ansatte, tillitsvalgte og andre når det gjelder prosessen og forslaget som nå foreligger om organiseringen av Nordlandssykehuset HF. Hadsel Høyre ber styret i Nordlandssykehuset lytte til befolkningen og ansatte i Nordlandssykehuset Vesterålen.
Høyre mener foretaksreformen er feilslått politikk og vil reversere reformen. Høyre vil samle Norge til ett helserike og avvikle dagens foretak.
• Les hele saken på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften
LO i Vesterålen: - Helseministeren må gripe inn
VESTERÅLEN ONLINE - Helseministeren bør nå gripe inn og stoppe foretaksdirektøren og styret i Nordlandssykehuset, mener lederen for LO i Vesterålen John Helmersen.
I et åpent brev til regjeringa og partiene i Stortinget gjør de det klart at det vil bli vanskelig å holde på medlemmene i den kommende valgkampen dersom lokalsykehuset blir redusert.
LO i Vesterålen er opptatt av at det skal være et forsvarlig og framtidsretta akutt – og intensivtilbud for befolkningen i Vesterålen ved Nordlandssykehuset på Stokmarknes, skriver de i brevet.
– Vi er nå oppmerksom på at styret for Nordlandssykehuset i møte 13.november 2008 etter alt å dømme skal ta stilling til både planene for nybygg for Stokmarknes, og et forslag om å fjerne den lokale sykehusledelsen. Etter mønster av det som har skjedd ved lokalsykehusene i Harstad og Narvik. Disse sykehusene ble lagt under Universitetssykehuset i Nord-Norge – UNN. Erfaringen fra organiseringa der viser en sentralisering til Tromsø av funksjoner og kompetanse – og større flytting av pasienter til Tromsø, skriver de i brevet.
Videre står det:
«LO i Vesterålen har kvelden den 13. november representantskapsmøte, der vi starter Medlemsdebatten foran Stortingsvalget 2009, der vi skal stille den sittende regjering og alternative regjeringskonstellasjoner spørsmål om hvilken politisk kurs som skal følges. I Vesterålen vil sykehuspolitikken neppe bli et perifert spørsmål i denne forbindelse.
Hvis man fra regjeringa slipper løs den sentralisering og nedbygging lokalsykehusene i Vesterålen og Lofoten som det nå synes å ligge an til, vil vi få en mildest talt dårlig og snublende start på medlemsdebatten i denne regionen, og med et gedigent negativt fortegn.»
• Les hele saken på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften
Nordlandssykehuset: Vil høre på folket
NRK NORDLAND Styreleder Stig Fossum i Nordlandssykehuset bekrefter at de jobber hardt for å justere klinikkmodellen foran morgendagens styremøte. Alt tyder derfor på at Lofoten og Vesterålen likevel får en eller annen form for stedlig ledelse ved de to lokalsykehusene.
I følge direktør Eivind Solheims forslag skulle lokalsykehusene miste sin plass rundt direktørens bord.
Hørte protestene
Nærmere 2000 mennesker møtte opp for å protestere mot den nye klinikkmodellen, og nå ser det ut til at protestene har nådd frem.
Styreleder i Nordlandssykehuset, Stig Fossum, sier til NRK Nordland at han og resten av styret jobber intenst for å finne en bedre løsning enn den foreslåtte.
- Lofoten og Vesterålen må sikres en plass rundt direktørens bord når viktige beslutninger skal fattes, er den korte beskjeden fra styrelederen som var på reise i går ettermiddag.
Uenighet i styret
Også andre styremedlemmer NRK Nordland har vært i kontakt med sier de ikke kan godta modellen slik den er foreslått av direktøren. Særlig for de to politiske representantene fra Lofoten og Vesterålen i styret er det næremst umulig å la være å lytte til alle prostestene.
På den andre siden står direktør Eivind Solheim og hans rådgivere som ville rendyrke klinikkmodellen.
Modellen justeres
Nordlandssykehuset skulle deles opp i åtte fagklinikker og slik ville direktøren sikre bedre fagmiljøer og et godt tilbud for pasientene.
Nå blir det istedet slik flere av styremedlemmene vil ha det. Styrelederen skal bruke dagen i dag på å justere modellen slik at Lofoten og Vesterålen får være med - ved direktørens bord i Bodø- når viktige beslutninger skal fattes i Nordlandssykehuset også i framtida.
• Les hele saken på NRK Nordland ved å klikke her eller på overskriften
Tillitsvald ved medisinsk klinikk i Helse Førde: Helsekutt råkar pasientar
NRK Sogn og Fjordane Tilsette ved medisinsk klinikk er uroa fordi dei ikkje får nok tid til pasientane.
Kutta i Helse Førde har for lengst gått kraftig utover kvaliteten på behandlinga for pasientane. Det meiner tillitsvald ved medisinsk klinikk Ruth Tone Solheim.
Kutt på 47 millionar
Ved medisinsk klinikk har dei i år ei budsjettutfordring som kan verte på så mykje som 47 millionar kroner. Kuttlista som det vert arbeidd med inneheld fleire forslag til nedskjeringar. Alle dei tre sjukehusa kan verte kraftig råka.
- Eg meiner at vi kun driv brannsløkking. Pasientane får ei minimumsbehandling. Tilsette meiner dei ikkje får gjere ein god nok jobb, seier Solheim.
Ho meiner smertegrensa for lengst er nådd.
- Dei tilsette har ikkje nok tid til å trene opp pasientane, så dei får ikkje ei optimal behandling, seier ho.
Forsvarer tilbodet
Klinikkdirektør i Helse Førde Arve Varden meiner pasientane får eit godt nok tilbod.
Han viser til at i periodar er over 90 prosent av dei innlagde pasientane øyeblikkeleg hjelp-pasientar.
- Då er det rimeleg fullt på avdelingande og i nokre periodar vil tilsette føle at dei ikkje får gjeve eit så godt tilbod som dei ynskjer.
- Men i det store og heile meiner eg Helse Førde gjev eit godt tilbod til pasientane, seier Varden.
Lang kuttliste
Ei liste som Fjordabladet har fått tilgang til viser at ein vurderer å fjerne overvakingsavdelingane ved lokalsjukehusa og ta bort røntgenlegane.
Som prioritet nummer to står mellom anna avvikling av patologiavdelinga ved Sentralsjukehuset, avvikling av sengepostavdelinga for store barn, avvikling av lærings og meistringsenteret og å utsetje opptrapping av mikrobiologisk laboratorium.
Før jul vil Helse Førde avgjere korleis det skal kuttast for å nå målet om å komme i balanse. Helse Førde har ei budsjettutfordring på om lag 60 millionar kroner etter at det nyleg vart klart at dei får lov til å gå med 40 millionar i underskot til neste år.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta
tirsdag 11. november 2008
Lofoten: Lysring om sykehuset
LOFOTPOSTEN Tusener av fakler lyste opp sykehuset på Gravdal i tidenes aksjon for å markere støtte.
Minst 1.500 - kanskje 2.000 mennesker stilte mandag kveld utenfor sykehuset i Lofoten med fakler og unison støtte til kamp for å bevare den stedlige ledelsen ved sykehuset. Initiativtakerne Lisbeth Ofstad og Ingrid Kummeneje var nær gråten etter at det lange toget nesten dannet en kompakt ring rundt hele sykehuset og sykehjemmet.
- Jeg er helt imponert over hva vi fikk til på så kort varsel, sa Ingrid Kummeneje etter at toget etter velendt rundtur igjen samlet seg foran hovedinngangen. Små, store, unge og gamle - alle så ut til å ta turen til Gravdal.
• Les saken i Lofotposten ved å klikke her eller på overskriften
Stokmarknes: Ble fri for fakler
Over 700 mennesker slo ring rundt Stokmarknes sykehus mandag kveld
Og appellene var vel så flammende som faklene. – Vi må stå samlet og vise styrke. Dette er starten på nedbygging av helsetjenesten vår, uttalte Torunn Ulriksen fra Sykehusets Venner i sin appell. – Vi har krav på et fullverdig sykehustilbud, fortsatte hun.
Faklene revet vekk
Arrangørene fikk større oppslutning enn de hadde trodd under fakkelmarkeringen for å beholde sykehuset som egen institusjon.
Med 500 fakler på lager, ble de snart fri da flammehavet bredte seg foran sykehuset.
10.744 underskrifter
–Vi har samlet inn 10.744 underskrifter som vi skal lese opp en etter en til Helseminister Bjarne Håkon Hanssen, kunne Ulriksen opplyse, med stor applaus fra de fremmøtte.
• Les mer i Bladet Vesterålen ved å klikke her eller på overskriften
Nær 2000 i fakkeltog mot klinikkmodellen
Motstanden mot Nordlandssykehusets nye klinikkmodell samlet nesten 2000 mennesker i fakkeltogene i Lofoten og Vesterålen.
- Nordlandssykehuset må ta dette seriøst. De må høre på folk, sier ordfører i Flakstad kommune, Stein Iversen.
Stort oppmøte
Han forventer at folkets engasjement fører til at Nordlandssykehuset vil skrinlegge planene om å fjerne den lokale ledelsen fra lokalsykehusene på Gravdal og Stokmarknes.
Nærmerer 2000 mennesker møtte opp i fakkeltogene for å protestere. Lokabefolkningen er bekymret for sykehusenes eksistens dersom den nye klinikkmodellen vedtas på Nordlandssykehusets styremøte senere denne uka.
Stortingsrepresentant Jan Sahl kaller modellen for en skjult nedbygging, og mener det er en utvikling som går på tvers av de målsettinger helseministeren har for å styrke samarbeidet mellom første og andrelinjetjenesten i helsevesenet. Nå vil han be om at helseministeren skal engasjere seg i saken.
• Les saken på NRK Nordland ved å klikke her eller på overskriften
Stokmarknes: Fakkelhav ved sykehuset
VESTERÅLEN ONLINE Aksjonen Sykehusets Venner har ikke hatt problemer med å mobilisere folket i Vesterålen til å stå opp for sitt lokalsykehus. Flere hundre mennesker tente i kveld faklene for kravet om å beholde lokal ledelse.
Menneskehavet fylte hele plassen foran sykehuset og sykehjemmet på Stokmarknes. Fakler ble delt ut til store og små, som tydelig viste hva de syntes om kampropene fra verandaen i sykehjemmets andre etasje. Hver gang en av appellene kom til et hovedpoeng ble faklene løftet, og kamprop utstøtt.
Bakgrunnen for kveldens fakkelaksjon er forslaget som ligger på styrets bord foran torsdagens styremøte om å innføre en ledelsesmodell som fjerner den lokale direktøren. Kritikerne mener dette er begynnelsen på slutten for Stokmarknes Sykehus som selvstendig og sterkt sykehus.
Sykehusledelsen mener på sin side at dette er den beste måten å sikre god drift ved sykehuset.
Men mandag kveld var det kritikernes aften. Torunn Ulriksen i sykehusets venner var først ut blant appellantene, og slo fast at de over 10.000 underskriftene som er samlet inn bærer et tungt budskap om folkeviljen i Vesterålen.
- Og mye taler for at underskriftene vi leverer til styret på torsdag bare blir en kopi. Originalene har vi nemlig tenkt å levere til helseminister Bjarne Håkon Hansen! sa Ulriksen mens folkehavet jublet begeistret.
- Vi gir oss aldri på at vi har krav på et fullverdig sykehustilbud her i Vesterålen! slo Ulriksen fast.
• Les saken og se bildene på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften
- Dette må sykehusstyret se
- Dersom ikke styret i Nordlandssykehuset legger merke til den styrken som ligger bak kveldens markering, er det nærmest å regne som systemfeil, sier hadselordfører Kjell-Børge Freiberg.
Hadsel-ordføreren var en av de tre som holdt appell fra den etter hvert velbrukte balkongen i andre etasje på Stokmarknes sykehjem.
At kommunens fremste folkevalgte, og ildsjelene som brenner for sykehuset har stått akkurat her før, lot han ikke forbigå ukommentert: -Det er ikke første gangen folk reiser seg på denne måten. La oss håpe at neste gang vi gjør det, er i 2013 når et nytt og fullverdig sykehus med fullverdig akutt og en fullverdig fødeavdeling står ferdig – med en fullverdig lokal ledelse!
Frp-eren grep til bilder fra trafikkens verden for å illustrere situasjonen man nå står overfor.
- Et sykehus uten ledelse er som en bil uten motor. Og en slik bil har ingen verdi uansett hvor fin den er. Dette forslaget må de legge bort! Det er et krav fra befolkningen i Vesterålen! Sa Freiberg til unison applaus fra folkehavet.
Etter markeringen sa Freiberg til VOL at han mener en slik folkelig markering er nødt til å gjøre inntrykk på styret i Nordlandssykehuset.
- Dersom styret, som er valgt for å gjøre en jobb på vegne av innbyggerne ikke ser disse protestene, så har vi på mange måter et samfunnsproblem. Det styre som ikke lytter til kundene sine, har ei begrenset levetid.
- Men hva om "kundene" tar feil i denne saken?
- Jeg registrerer jo at administrerende direktør i Nordlandssykehuset mener vi har misforstått. Men jeg er jo i så fall ikke alene. Og jeg mener jo at vi vesterålinger kan både lese og forstå hva som blir sagt, så dette tror jeg ikke vi har oppfattet så veldig feil.
• Les saken på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften
Hadsel-ordføreren var en av de tre som holdt appell fra den etter hvert velbrukte balkongen i andre etasje på Stokmarknes sykehjem.
At kommunens fremste folkevalgte, og ildsjelene som brenner for sykehuset har stått akkurat her før, lot han ikke forbigå ukommentert: -Det er ikke første gangen folk reiser seg på denne måten. La oss håpe at neste gang vi gjør det, er i 2013 når et nytt og fullverdig sykehus med fullverdig akutt og en fullverdig fødeavdeling står ferdig – med en fullverdig lokal ledelse!
Frp-eren grep til bilder fra trafikkens verden for å illustrere situasjonen man nå står overfor.
- Et sykehus uten ledelse er som en bil uten motor. Og en slik bil har ingen verdi uansett hvor fin den er. Dette forslaget må de legge bort! Det er et krav fra befolkningen i Vesterålen! Sa Freiberg til unison applaus fra folkehavet.
Etter markeringen sa Freiberg til VOL at han mener en slik folkelig markering er nødt til å gjøre inntrykk på styret i Nordlandssykehuset.
- Dersom styret, som er valgt for å gjøre en jobb på vegne av innbyggerne ikke ser disse protestene, så har vi på mange måter et samfunnsproblem. Det styre som ikke lytter til kundene sine, har ei begrenset levetid.
- Men hva om "kundene" tar feil i denne saken?
- Jeg registrerer jo at administrerende direktør i Nordlandssykehuset mener vi har misforstått. Men jeg er jo i så fall ikke alene. Og jeg mener jo at vi vesterålinger kan både lese og forstå hva som blir sagt, så dette tror jeg ikke vi har oppfattet så veldig feil.
• Les saken på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften
mandag 10. november 2008
Helse Sør-Øst: Nå vedtas de nye sykehusene
DAGSAVISEN Neste uke spikrer styret i Helse Sør-Øst reformen som berører 2,6 millioner mennesker. Landets største helseregion skal igjennom en gigantoperasjon. Avdelinger blir flyttet, bygninger kassert og sykehus slått sammen.
• Les om direktørens innstilling til styret i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
• Les om direktørens innstilling til styret i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
søndag 9. november 2008
Globaliseringskonferansen: Helse skal ikke være butikk
FAGBLADET Riv sykehusene ut av markedsøkonomien og ta den demokratiske styringen tilbake. Det var hovedkravet på seminar om helsepolitikk på helgens globaliseringskonferanse.
Folkevalgt styring av sykehusene er erstattet av foretak som styres etter bedriftsøkonomiske regler og lønnsomhetsprinsipper. Resultatet av markedsstyring er mindre demokrati, store underskudd, nedlegging av lokalsykehus og snevre økonomiske hensyn framfor friskere pasienter, advarer rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet.
Vil ha demokratiet tilbake
Strategi for en demokratisk helsereform var en av over 80 seminarer som gikk av stabelen under helgens store globaliseringskonferanse.
Sammen med innledere fra Attac og LO belyste Unni Hagen fra Fagforbundet resultatene av omlegging til markedsorienterte helseforetak og stilte spørsmålet: Helse eller butikk?.
Konkursbo
- Aldri før har det vært overført så mange penger til sykehusene. Samtidig går helseforetakene med milliardunderskudd. Det nye regnskapssystemet som sykehusene ble pålagt å bruke etter innføringen av sykehusreformen har gjort sykehusene til rene konkursbo, sa Unni Hagen.
Uhensiktsmessig regnskapssystem
Etter det nye regnskapssystemet skal nye høye verdier på bygningsmassen avskrives i regnskapet. Resultatet er underskudd som resulterer i innstramminger som går kraftig ut over helsetjenester til befolkningen, påpekte Hagen.
Leie egne bygninger?
Hun opplyste at i løpet av høsten vil helseregion Sør Øst vurdere å opprette et selskap for sykehusbygningene, som helseforetakene så må leie tilbake. Høy husleie vil også bidra til vanskeligere sykehusøkonomi og innsparingskrav. Et stort problem er at store saker avgjøres i styret i helseforetaket, og ikke i folkevalgte organ.
IKT-tjenester i A/S
Et annet forslag går ut på å opprette et aksjeselskap for IKT tjenestene. Dette kan gjøre systemene mer sårbare og svekke sykehusenes kontroll med pasientinformasjon. Det kan videre legge til rette for oppstykking og privatisering av deler av virksomheten, frykter hun.
Krever folkevalgt styring
Både innledere og engasjerte deltakere fra salen vil heise fram styring av sykehusene til en hovedsak foran valget i 2009. Politikerne må ta makten tilbake. Helse skal ikke være butikk, poengterte Unni Hagen.
• Les hele saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften
Notat til UNN-styret fra Støtteforeninga for Harstad sykehus
Harstad, den 05.11.08
Støtteforeninga vil melde følgende tre saker:
1. Behov for lokal ledelse
2. Bekymring for nedbygging
3. Mangel på informasjon
Sak 1: Behov for lokal ledelse
Det enkelte sykehus trenger en ledelse som kan koordinere og samhandle virksomhetene ved lokalsykehusene. UNN derimot har organisert seg med klinikker som omfatter alle 3 sykehusene og ledes fra Tromsø.
Dette gir en dårlig oversikt over drift og virke. Vi ser det tydelig i sakspapirene til dette styremøtet hvor administrasjonen ikke kan identifisere utgifter og konkretisere virkninger av vedtak.
Offentligheten, pasienter og ikke en gang ansatte får målrettet informasjon og kjennskap til utviklingen ved det enkelte sykehus. For tall, data og regnskap kan ikke spesifiseres til sykehuset i Harstad.
Ansvaret for lokalsykehuset fragmenteres i klinikkmodellen. De enkelte seksjoner/avdelinger/oppgaver kan ikke ta ansvar for helheten. Om en stasjon mister ansatte, så er dette problemet isolert til denne stasjonen selv om oppgavene helt klart er i inngrep med resten av sykehuset.
Støtteforeninga mistenker at det nettopp var det som var hensikten med denne organiseringa, unngå oversikt og kjennskap til endringer og dermed redusere eventuell bråk og protester mot nedbygging.
Ved mangel på lokal ledelse, er det ingen til å motsi feil bruk av statistikk som vi har sett tilfeller ved. Ingen etterspør konsekvensanalyser før stillingskutt gjennomføres og tilbud fjernes.
Styret må undersøke følgende av at det ikke lenger er en overordnet koordinator som kan samordne lokale avdelinger og gi ledelsen ved UNN HF tilbakemelding om aktivitetsendringer ved sykehuset i Harstad.
Styret bør og se på signalene fra ministeren om en planlagt Samhandlingsreform som skal gå på lokalsykehusenes inngripen med primærhelsetjenesten. Lokalsykehusenes må være en viktig ressurs for 1.linjetjenesten. Da må lokalsykehusene ha en lokal ledelse. Det er nærmest parodisk at samhandling med primærhelsetjenesten i Harstad skal ledes fra en klinikkledelse i Tromsø når lokalsykehuset ligger i Harstad.
Støtteforeninga ønsker en lokal administrativ ledelse, i første omgang må vi få på plass et råd lokalisert til sykehuset i Harstad som arbeider sektor-, avdelings- og klinikk-overgripende for å få en mer helhetlig og samordna oppgaveløsning med pasientene.
Sak 2: Bekymring for nedbygging
Bemanningssituasjonen ved flere kliniske avdelinger ved sykehuset opplever stillingskutt eller at stillinger ikke utlyses ved avgang.
Støtteforeningen er opptatt av at Harstad sykehus bevarer den breddekompetanse vårt sykehus er kjent for.
Når 3 stillinger på Diagnosestasjonen fjernes, medfører det at barn må sendes til Tromsø, pasienter som velger Harstad, må avvises enda vi skal ha fritt sykehusvalg.
Når ØreNeseHals har så mye å gjøre at pasienter må sendes i fra sykehuset, så er det en styrt nedbygging. Sykehuset må som før, gjøres i stand til å ta de pasienter som kan og ønsker å bli behandla ved sykehuset.
En kan ikke bare ha fokus på utgifter og kreve at utgiftene skal ned. Noen av tjenestene kan med fordel bli gjort ved sykehuset, som laboratorietjeneste. Å si opp 3,3 stillinger ved laboratoriet nå, svekker sykehusets drift.
Harstad sykehus har gått gjennom 7 direktører på 6 år og hver av dem har hatt sine innsparingstiltak. Kostnader og unødig virke er allerede fjernet. Styret er nødt til å se på om den nødvendige virksomheten som er her, ikke heller kan gi inntekt som salg av laboratorietjenester. Noe annet gir faktisk grunn til å misstenke at styret og ledelsen har en skjult agenda om å bygge ned sykehuset vårt.
Sak 3: Mangel på informasjon
Tidligere hadde Støtteforeninga regelmessige møter med administrasjonen i Hålogalandsykehuset og på den måten fikk informasjon om drift og planer. Slike møter ble og arrangert med Helse Nord, men er nå tydeligvis avsluttet.
Vi trenger oppdatering og vi trenger informasjon. Mangel på lokal ledelse fører fort til rykter og snakk. Rykter og prat blant folk er ofte upålitelig og farlig å legge til grunn for en analyse. Men det er gjerne ikke røk uten at det er ild. Vi ønsker å få direkte informasjon.
Støtteforeninga er sikker på at saklig og riktig informasjon er også hensiktsmessig for UNN sitt virke. Derfor ønsker vi regelmessige møter, for eksempel 1 gang i halvåret, med ledelsen i UNN, eventuelt styret. Støtteforeninga er en ressurs både for pasientene og for sykehuset og dermed også for UNN-ledelsen.
Vi registrerer at sakspapirene til styremøtet ikke er tilgjengelig for offentligheten før noen dager før møtet. Vi synes den bør ligge på nettet minst ei uke før styremøtet.
Støtteforeninga Harstad sykehus
Jorunn Sande Karlsen, leder
Gunnhill Andreassen, nestleder
Randi Saue Stabursvik, økonomiansv.
Per Lien, styremedlem
Frode Bygdnes, sekretær
Støtteforeninga vil melde følgende tre saker:
1. Behov for lokal ledelse
2. Bekymring for nedbygging
3. Mangel på informasjon
Sak 1: Behov for lokal ledelse
Det enkelte sykehus trenger en ledelse som kan koordinere og samhandle virksomhetene ved lokalsykehusene. UNN derimot har organisert seg med klinikker som omfatter alle 3 sykehusene og ledes fra Tromsø.
Dette gir en dårlig oversikt over drift og virke. Vi ser det tydelig i sakspapirene til dette styremøtet hvor administrasjonen ikke kan identifisere utgifter og konkretisere virkninger av vedtak.
Offentligheten, pasienter og ikke en gang ansatte får målrettet informasjon og kjennskap til utviklingen ved det enkelte sykehus. For tall, data og regnskap kan ikke spesifiseres til sykehuset i Harstad.
Ansvaret for lokalsykehuset fragmenteres i klinikkmodellen. De enkelte seksjoner/avdelinger/oppgaver kan ikke ta ansvar for helheten. Om en stasjon mister ansatte, så er dette problemet isolert til denne stasjonen selv om oppgavene helt klart er i inngrep med resten av sykehuset.
Støtteforeninga mistenker at det nettopp var det som var hensikten med denne organiseringa, unngå oversikt og kjennskap til endringer og dermed redusere eventuell bråk og protester mot nedbygging.
Ved mangel på lokal ledelse, er det ingen til å motsi feil bruk av statistikk som vi har sett tilfeller ved. Ingen etterspør konsekvensanalyser før stillingskutt gjennomføres og tilbud fjernes.
Styret må undersøke følgende av at det ikke lenger er en overordnet koordinator som kan samordne lokale avdelinger og gi ledelsen ved UNN HF tilbakemelding om aktivitetsendringer ved sykehuset i Harstad.
Styret bør og se på signalene fra ministeren om en planlagt Samhandlingsreform som skal gå på lokalsykehusenes inngripen med primærhelsetjenesten. Lokalsykehusenes må være en viktig ressurs for 1.linjetjenesten. Da må lokalsykehusene ha en lokal ledelse. Det er nærmest parodisk at samhandling med primærhelsetjenesten i Harstad skal ledes fra en klinikkledelse i Tromsø når lokalsykehuset ligger i Harstad.
Støtteforeninga ønsker en lokal administrativ ledelse, i første omgang må vi få på plass et råd lokalisert til sykehuset i Harstad som arbeider sektor-, avdelings- og klinikk-overgripende for å få en mer helhetlig og samordna oppgaveløsning med pasientene.
Sak 2: Bekymring for nedbygging
Bemanningssituasjonen ved flere kliniske avdelinger ved sykehuset opplever stillingskutt eller at stillinger ikke utlyses ved avgang.
Støtteforeningen er opptatt av at Harstad sykehus bevarer den breddekompetanse vårt sykehus er kjent for.
Når 3 stillinger på Diagnosestasjonen fjernes, medfører det at barn må sendes til Tromsø, pasienter som velger Harstad, må avvises enda vi skal ha fritt sykehusvalg.
Når ØreNeseHals har så mye å gjøre at pasienter må sendes i fra sykehuset, så er det en styrt nedbygging. Sykehuset må som før, gjøres i stand til å ta de pasienter som kan og ønsker å bli behandla ved sykehuset.
En kan ikke bare ha fokus på utgifter og kreve at utgiftene skal ned. Noen av tjenestene kan med fordel bli gjort ved sykehuset, som laboratorietjeneste. Å si opp 3,3 stillinger ved laboratoriet nå, svekker sykehusets drift.
Harstad sykehus har gått gjennom 7 direktører på 6 år og hver av dem har hatt sine innsparingstiltak. Kostnader og unødig virke er allerede fjernet. Styret er nødt til å se på om den nødvendige virksomheten som er her, ikke heller kan gi inntekt som salg av laboratorietjenester. Noe annet gir faktisk grunn til å misstenke at styret og ledelsen har en skjult agenda om å bygge ned sykehuset vårt.
Sak 3: Mangel på informasjon
Tidligere hadde Støtteforeninga regelmessige møter med administrasjonen i Hålogalandsykehuset og på den måten fikk informasjon om drift og planer. Slike møter ble og arrangert med Helse Nord, men er nå tydeligvis avsluttet.
Vi trenger oppdatering og vi trenger informasjon. Mangel på lokal ledelse fører fort til rykter og snakk. Rykter og prat blant folk er ofte upålitelig og farlig å legge til grunn for en analyse. Men det er gjerne ikke røk uten at det er ild. Vi ønsker å få direkte informasjon.
Støtteforeninga er sikker på at saklig og riktig informasjon er også hensiktsmessig for UNN sitt virke. Derfor ønsker vi regelmessige møter, for eksempel 1 gang i halvåret, med ledelsen i UNN, eventuelt styret. Støtteforeninga er en ressurs både for pasientene og for sykehuset og dermed også for UNN-ledelsen.
Vi registrerer at sakspapirene til styremøtet ikke er tilgjengelig for offentligheten før noen dager før møtet. Vi synes den bør ligge på nettet minst ei uke før styremøtet.
Støtteforeninga Harstad sykehus
Jorunn Sande Karlsen, leder
Gunnhill Andreassen, nestleder
Randi Saue Stabursvik, økonomiansv.
Per Lien, styremedlem
Frode Bygdnes, sekretær
lørdag 8. november 2008
Sogn og Fjordane Høgre: Fryktar helseflukt
FJORDENES TIDENDE "Høgre i Sogn og Fjordane inntek eit "Ole Brumm- standpunkt" i helsepolitikken. Ja, takk. Begge deler." skriv Odd L. Drabløs.
Sogn og Fjordane Høge skjønar svært godt at det vert stilt spørsmål om kvar dei politiske partia står i sjukehusdebatten. No har fylkespartiet drege i gang ein debatt om dette der svar skal gjevast på eit ekstraordinært årsmøte i januar neste år.
Alt før årsmøtet så konkluderer fylkesleiar og fyrstekandidat på lista til stortingsvalet, Bjørn Lødemel, at det skal byggjast vidare på modellen med eit sterkt lokalsjukehus med lokalsjukehusfunksjon for Sunnfjord og gode lokalsjukehus på Nordfjordeid og i Lærdal.
- Kva er vitsen med eit ekstraordinært årsmøte når ein allereie har konkludert? Vi skal gå enno djupare i dette. Dette er ein læreprosess og vi vil involvere så mange som mogeleg i denne viktige debatten. Helse er viktig og det er eit evigvarande spørsmål. Vi i Høgre tek dette på alvor og vi ønskjer å involvere så mange som mogeleg i den debatten. Til meir vi veit og til fleire innspel vi får, til betre rusta vil vere til å fatte avgjerder, seier Bjørn Lødemel.
• Les saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta
Departementstopp ny Helse Midt-direktør
ADRESSEAVISEN Topp-byråkraten i Helsedepartementet Bjørn Erikstein går inn som ny toppsjef i Helse Midt-Norge inntil videre.
Bjørn Erikstein var en av kandidatene til å overta som toppsjef i Helse SørØst da det ble slått sammen. Han gikk deretter til Helsedepartementet hvor han blant annet har hatt ansvar for den betente skjevfordelingssaken. Erikstein er født i 1952 og har bosted i Oslo. Han har svært lang fartstid i helsevesenet.
• Les hele saken i Adresseavisen ved å klikke her eller på overskriften
Nordland Ap: Refser sykehusledelsen for endringsplaner
VESTERÅLEN ONLINE Lederen i Nordland Arbeiderparti refser Nordlandssykehuset for prosessen som er gjennomført i forkant av de planlagte strukturendringene.
Leder av Nordland Arbeiderparti Gunnar Skjelvik ber styret i Nordlandssykehuset dra i håndbrekket i forhold til de planlagte strukturendringene – som blant annet innebærer å fjerne sykehusdirektøren ved sykehusene i Vesterålen og Lofoten.
- Nå må man først og fremst konsentrere seg om å få på plass det nye sykehuset på Stokmarknes, og få dette til å fungere. Den prosessen som nå er i gang opplever jeg som svært uheldig. Jeg vil derfor kontakte styreleder Stig Fossum i Nordlandssykehuset, og be om at bremsene settes på, sier Skjelvik til VOL.
- Hva er det som gjør at du nå går ut med dette?
- Det er kort tid til styremøtet som skal behandle denne saken på Stokmarknes i neste uke. Denne prosessen har i tillegg gått veldig fort, og jeg må si jeg er svært skeptisk. Det folket i Vesterålen trenger minst av alt nå, er usikkerhet knyttet til fremtiden for sykehustilbudet. Jeg er urolig, og usikker på hvordan dette rimer med Soria Moria-erkæringen, som understreker at lokalsykehusene skal bestå.
• Les hele saken på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften
Bygdefolk frykter dårligere sykehustilbud
NATIONEN Flest bygdefolk tror sykehustilbudet deres vil være dårligere om ti år, mens byfolk tror deres tilbud vil være bedre.
Alle kjemper for «sitt» sykehus, men folk på bygdene frykter for utviklingen de neste ti år.
Nationens Distriktsbarometer viser at et flertall av de som bor på bygda eller i tettsteder, tror deres sykehustilbud vil være dårligere om ti år. De som bor i større byer, tror på sin side at de vil ha et bedre sykehustilbud om ti år.
Det forklarer sykehusaksjonist og varaordfører i Tinn kommune, Turid Opedal, med ett ord:
– Sentralisering.
Lang kamp
Ap-politikeren leder en kamp for sykehuset på Rjukan som ifølge henne har vart i 30 år.
– Det har vært det samme hele tiden: Kamp mot sentralisering. Det dukker opp flere ganger i året, at de skal «sentralisere for å bedre kvaliteten». Vi prøver å holde stand, fordi vi mener mesteparten kan gjøres på lokalsykehusene, sier Opedal.
Hun tror den lokale kampen vil gjøre at sykehuset på Rjukan vil utvikle seg til det bedre de neste ti år.
• Les hele saken i Nationens nettutgave ved å klikke her eller på overskriften
Om sykehuskrav mot sentralisering
LEDER I HARSTAD TIDENDE Det tidligere Hålogalandssykehuset ble sprengt i en bitter krig mellom Stokmarknes, Narvik og Harstad.
Av de tre havnet Stokmarknes inn i Nordlandssykehuset. Narvik og Tromsø ble lagt inn på Universitetssykehuset Nord-Norge.
Etter forholdsvis kort tid ble det gjennomført en omorganisering i UNN. Den innebærer at sykehusene nå er delt inn i et antall ulike klinikker under ledelse av klinikksjefer i Tromsø. I Harstad og Narvik ble den overgripende lokale ledelsen fjernet.
Den samme prosessen er nå i gang i Nordlandssykehuset. De åtte forskjellige avdelingene på Stokmarknes sykehus skal legges inn under åtte sjefer i Bodø. Tilsvarende prosess går parallelt ved sykehuset i Lofoten.
Dermed mister alle de fire sykehusene i Hålogaland en ledelse som ser de lokale utfordringene og ivaretar de lokale interessene til ansatte og pasienter.
Sykehusene i Harstad og Narvik har høstet erfaring med klinikksystemet, en organisering som oppfattes som lite hensiktsmessig ved lokalsykehusene. Ledelsen i Tromsø ser annerledes på det fordi man naturligvis får en sterk sentral styring og kontroll.
I går overleverte støtteforeninga for Harstad sykehus et krav til ledelsen i UNN om en egen ledelse ved sykehusene i Harstad og Narvik. Kravet støttes også av representanter for de ansatte.
Kravet begrunnes med at den nye ledelsesstrukturen gir en dårlig oversikt over drift og virke. Den er byråkratisk, gir en dårligere informasjonsflyt og reduserer medinnflytelsen.
Kravet ble lagt frem for styret i UNN på et møte i Harstad. Styreleder Jorhill Andreassen, erfaren Høyre-politiker fra Lenvik, avviste forslaget. Hun begrunner det med at det er viktigere å arbeide for å styrke fellesskapsfølelsen mellom de to lokalsykehusene og sykehusene i Tromsø.
Sykehusets venner i Vesterålen argumenterer med at fjernstyring vil føre til nedlegging av sykehuset.
Lokalsykehusene har vært utsatt for jevnlig press i årene etter sykehusreformen. Slik sett var det bare en naturlig fortsettelse da UNN-direktør Tor Ingebrigtsen i går annonserte nye kutt ved Harstad sykehus.
Folk i Hålogaland har ikke først og fremst bruk for sykehusdirektører. Det vi har bruk for er best mulige og tilgjengelige sykehustjenester. Det fordrer at vi lokalt har noen som står på for de lokale interessene og lokalsykehuset.
Når beslutningstakerne sentraliseres, sentraliseres også tilbudene. Men det er langt fra gitt at det alltid er fornuftig.
• Les lederen i Harstad Tidende ved å klikke her eller på overskriften
Av de tre havnet Stokmarknes inn i Nordlandssykehuset. Narvik og Tromsø ble lagt inn på Universitetssykehuset Nord-Norge.
Etter forholdsvis kort tid ble det gjennomført en omorganisering i UNN. Den innebærer at sykehusene nå er delt inn i et antall ulike klinikker under ledelse av klinikksjefer i Tromsø. I Harstad og Narvik ble den overgripende lokale ledelsen fjernet.
Den samme prosessen er nå i gang i Nordlandssykehuset. De åtte forskjellige avdelingene på Stokmarknes sykehus skal legges inn under åtte sjefer i Bodø. Tilsvarende prosess går parallelt ved sykehuset i Lofoten.
Dermed mister alle de fire sykehusene i Hålogaland en ledelse som ser de lokale utfordringene og ivaretar de lokale interessene til ansatte og pasienter.
Sykehusene i Harstad og Narvik har høstet erfaring med klinikksystemet, en organisering som oppfattes som lite hensiktsmessig ved lokalsykehusene. Ledelsen i Tromsø ser annerledes på det fordi man naturligvis får en sterk sentral styring og kontroll.
I går overleverte støtteforeninga for Harstad sykehus et krav til ledelsen i UNN om en egen ledelse ved sykehusene i Harstad og Narvik. Kravet støttes også av representanter for de ansatte.
Kravet begrunnes med at den nye ledelsesstrukturen gir en dårlig oversikt over drift og virke. Den er byråkratisk, gir en dårligere informasjonsflyt og reduserer medinnflytelsen.
Kravet ble lagt frem for styret i UNN på et møte i Harstad. Styreleder Jorhill Andreassen, erfaren Høyre-politiker fra Lenvik, avviste forslaget. Hun begrunner det med at det er viktigere å arbeide for å styrke fellesskapsfølelsen mellom de to lokalsykehusene og sykehusene i Tromsø.
Sykehusets venner i Vesterålen argumenterer med at fjernstyring vil føre til nedlegging av sykehuset.
Lokalsykehusene har vært utsatt for jevnlig press i årene etter sykehusreformen. Slik sett var det bare en naturlig fortsettelse da UNN-direktør Tor Ingebrigtsen i går annonserte nye kutt ved Harstad sykehus.
Folk i Hålogaland har ikke først og fremst bruk for sykehusdirektører. Det vi har bruk for er best mulige og tilgjengelige sykehustjenester. Det fordrer at vi lokalt har noen som står på for de lokale interessene og lokalsykehuset.
Når beslutningstakerne sentraliseres, sentraliseres også tilbudene. Men det er langt fra gitt at det alltid er fornuftig.
• Les lederen i Harstad Tidende ved å klikke her eller på overskriften
fredag 7. november 2008
Innlandet: Sykehusene må spare 90 millioner
OPPLAND ARBEIDERBLAD Sykehuset Innlandet får et underskudd på 90 millioner kroner i år. Det fører til nedbemanning og færre senger.
- Vi leverer så røde tall, fastslo administrerende direktør Torbjørn Almlid da styret i Sykehuset Innlandet (SI) behandlet den vanskelige økonomiske situasjonen i går.
Resepten er i tillegg til det Almlid karakteriserer som betydelig nedbemanning også ytterligere reduksjon i sengetallet, koordinert ferieavvikling mellom divisjonene og endringer i behandlingstilbudet. Innleie via eksterne firmaer skal også reduseres til det absolutt nødvendige.
- Sykehuset Innlandet har ikke god nok kontroll over økonomien, påpekte Almlid, som forlater Sykehuset Innlandet til fordel for Norsk Tipping fra årsskiftet.
Blant årsakene er høy klinisk aktivitet som ikke er fullfinansiert, et kostbart lønnsoppgjør, særlig i ambulansetjenesten og at tidligere vedtatte tiltak ikke er gjennomført.
Almlid opplyste at sykehuset i Lillehammer har det største underskuddet med minus 17,6 millioner kroner hittil i år. Gjøvik sykehus sto for 6,0 millioner i underskudd.
Styreleder Peder Olsen slo likevel fast at dagens sykehusstruktur ligger fast. Riktignok har det vært vurdert å redusere Tynset fra å være et lokalsykehus til å bli et distriktsmedisinsk senter, men den tanken ble forkastet.
• Les saken i Oppland Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften
- Vi leverer så røde tall, fastslo administrerende direktør Torbjørn Almlid da styret i Sykehuset Innlandet (SI) behandlet den vanskelige økonomiske situasjonen i går.
Resepten er i tillegg til det Almlid karakteriserer som betydelig nedbemanning også ytterligere reduksjon i sengetallet, koordinert ferieavvikling mellom divisjonene og endringer i behandlingstilbudet. Innleie via eksterne firmaer skal også reduseres til det absolutt nødvendige.
- Sykehuset Innlandet har ikke god nok kontroll over økonomien, påpekte Almlid, som forlater Sykehuset Innlandet til fordel for Norsk Tipping fra årsskiftet.
Blant årsakene er høy klinisk aktivitet som ikke er fullfinansiert, et kostbart lønnsoppgjør, særlig i ambulansetjenesten og at tidligere vedtatte tiltak ikke er gjennomført.
Almlid opplyste at sykehuset i Lillehammer har det største underskuddet med minus 17,6 millioner kroner hittil i år. Gjøvik sykehus sto for 6,0 millioner i underskudd.
Styreleder Peder Olsen slo likevel fast at dagens sykehusstruktur ligger fast. Riktignok har det vært vurdert å redusere Tynset fra å være et lokalsykehus til å bli et distriktsmedisinsk senter, men den tanken ble forkastet.
• Les saken i Oppland Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften
Sogn: Føden kan bli feriestengd
SOGN AVIS Det kan gå mot feriestenging av fødestova i Lærdal i 10 veker i 2009. Dette blir stadfesta av fleire kjelder overfor Sogn Avis.
Det er snakk om to veker stenging til påske, seks til sommaren og to veker til neste jul. Administrerande direktør Jon Bolstad seier han ikkje vil kommentera slike rykte.
– Eg går ut frå at slike rykte kan ha oppstått i samband med budsjettbehandlinga for 2009. Her er det frist for innlevering av klinikkvise budsjett den 15. november. Før den tid kan eg ikkje kommentera noko, eit slikt rykte har heller ikkje nådd meg. No er det ikkje alle som skjønar kva som er interne prosessar og kva som ikkje er det, eg veit uansett ikkje noko meir før den 15.
Tema
Bolstad legg til at feriestenging er eit tema kvart år, ikkje berre når det gjeld føden.
– Me planlegg sommarstenging veldig tidleg, me drøftar tidlegare og tidlegare korleis drifta skal vera ved dei ulike sjukehusa. Dette gjer me av fleire grunnar, blant anna i høve til planlegging av oppussing eller andre tekniske ting ved ulike avdelingar slik at me kan sikra ei god drift gjennom heile året. Det er då heller ikkje unaturleg at me har feriestenging der det måtte vera mogleg i høve til drifta.
I fjor fekk helseføretaket eit brev frå departementet der det vart gjeve ei klar melding om at økonomi ikkje skulle vera årsak til feriestenging av fødestover eller fødeavdelingar. Bolstad presiserer at økonomi åleine ikkje skulle vera ein grunn.
– Her må me gjere ei vurdering av drifta dei ulike stadene i høve til tilgang på personell og kapasitet.
• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta
Sandefjord: Slutt for venneforeningen
SANDEFJORDS BLAD Neste år har ikke Sykehusets Venner lenger noe å være venn med. Derfor legges foreningen ned.
Utrettelig har de i over 20 år kjempet for Sandefjord sykehus; først for å beholde et fullverdig sykehus, deretter for å bevare det som ble igjen etter at funksjoner og enheter ble lagt ned.
Og ikke minst; de har samlet inn store beløp for å gjør tilværelsen for pasienter og ansatte best mulig.
– Det er tragisk det som har skjedd og nå skjer med sykehuset. Men å legge ned foreningen er helt naturlig. Det blir ikke lenger noen å være venn for, sier leder Anne Christensen.
Etter først å ha kjempet for sykehuset som fylkestingsrepresentant for Sykehuslista (1999-2003) har hun de fem siste årene ledet venneforeningen.
At sykehuslista og foreningen ikke har lyktes med å bevare sykehuset vil hun ikke uten videre ta selvkritikk på.
– Vi arrangerte fakkeltog og vi samlet inn 13.000 underskrifter mot nedleggelsen av akuttfunksjonen. Jeg tror nedleggelsen har utenforliggende årsaker som vi ikke har hatt kontroll over. Jeg tror ikke politikerne kunne fått klarere signaler, enn i sykehussaken.
Skuffende lite støtte
Hun kan heller ikke dy seg fra å kritisere lokale politikere, som i praksis stemte for vedtak som i neste omgang førte til nedleggelsen av sykehuset. I en uttalelse fra styret etter vedtaket om å legge ned foreningen, heter det blant annet:
"Skuffende har det vært at man har fått så liten støtte fra byens politikere."
– Det er ingen som har gått i fakkeltog for å få en helsepark, sier Christensen ironisk, om det som nå er planlagt på sykehustomta, med riving og nybygg.
Sløsing med midler
På det overordnede planet mener hun driften av sykehuset har vært et unødvendig pengesluk.
– De brukte millioner på å oppgradere til elektive (planlagte) operasjoner og felles akuttmottak. Få år senere legges det ned. Her har det manglet konsekvensutredninger, og dette er sløsing med offentlige midler, sier hun.
Hun mener sentraliseringen ikke har gitt bedre behandling, tvert imot. Og at problemet med korridorpasienter ikke er løst.
– Helseparken trenger kanskje også venner?
– Det gjør de sikkert, men da må det bli en ny organisasjon. Jeg har fortsatt tro på at det er sykehus vi trenger. Det ser vi, når sykehusene nå overfører oppgaver til kommunene igjen.
Langt der framme tror hun det igjen blir et lokalsykehus i Sandefjord. Derfor vil hun fortsatt delta i en landsomfattende organisasjon som kjemper for lokalsykehusene.
• Les hele saken i Sandefjords Blad ved å klikke her eller på overskriften
Sykehusvennene kjemper med nebb og klør for Aker
GRORUDDALEN.NO Kirurgisk Auditorium på Aker sykehus var folksomt under Aker Sykehus Venners siste medlemsmøte. Mange ville vise sin støtte til sykehuset gjennom å møte opp, og de lover å slåss videre for sykehuset.
- Det er et rotterace som pågår. Ingen ønsker å bli omorganisert. Hvert eneste medlem er en stor støtte for oss, sier leder Torstein Winger i Aker Sykehus Venner (ASV).
Under møtet redegjorde Winger for status for Hovedstadsprosessen, som har vært ute på høring tidligere i høst.
- Helse Sør-Øst vil at Aker skal være lokalsykehus med begrenset akuttkirurgi. Det betyr i praksis at akuttkirurgien forsvinner. Vi ønsker derimot at Aker skal være et lokalsykehus med akuttkirurgi, sier han.
Befolkningssammensetning
Sykehusets foreslåtte opptaksområde var også tema under møtet.
- Hele Groruddalen bør tilhøre samme sykehus. Det har blant annet å gjøre med befolkningssammensetningen.
Levekårsforskjeller i Oslo ble også trukket fram.
- Det er ingen hemmelighet at Groruddalen ikke kommer heldigst ut. Nettopp de pasientgruppene et lokalsykehus skal følge opp bor i Groruddalen.
For Groruddalen
Vennene mener derfor det blir feil at Aker ikke skal være sykehuset for nettopp Groruddalens befolkning.
- Ahus sier de skal klare oppgavene. Jeg skal ikke si noe negativt om Ahus, for det er helt klart at det er et hypermoderne sykehus. Men de har ikke erfaring med Oslos drabantbybefolkning.
- Dessuten er det veldig uheldig å ikke ha hele Oslo i ett opptaksområde, sier Winger.
Godt forskningsmiljø
Under møtet fikk vennene også et innblikk i forskningen som foregår ved sykehuset.
Kåre Birkeland fortalte om diabetesforskningen, som har lang tradisjon ved Aker, mens Anne Rossebø fortalte om en studie av sykdommen aortastenose som startet ved Aker og som i høst har vært publisert i New England Journal of Medicine.
- To fremragende eksempler på Akers forskningsmiljø som sterkere krefter ønsker å pulverisere, mener Winger.
Dersom Aker mister universitetsstatusen er det nemlig ganske sannsynlig at forskingsmiljøet forsvinner fra Aker til andre sykehus.
- Vi må slåss
Vennene trakk også fram det økonomiske perspektivet.
- Pasientenes situasjon, og ikke økonomi, må bestemme pasientenes liggetid. Vi må slåss for at pasientene skal få det beste tilbudet. Aker skal være et storbysykehus med akuttkirurgi og spisskompetanse, mener Svein Sandberg.
Hans Christian Bestum kom også med en klar oppfordring.
- La oss slåss for dette sykehuset, som rent økonomisk sett, har drevet i balanse i mange år.
• Les saken i Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften
Abonner på:
Innlegg (Atom)