Fra LO Stats kartellkonferanse på Gol 27.-29. november:
Businesstanken kveler sykehusøkonomien. Hadde sykehusene fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville underskuddene vært betydelig lavere enn i dag. Professor Bjarne Jensen står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyring i offentlig virksomhet, og har sett på hvilken betydning det har. På kartellkonferansen på Gol la han frem de første resultatene av forskningen.
– I det offentlig er målet å få mest mulig gjort for bevilgningen. Forretningsmessige regnskapsprinsipper har som drivkraft å maksimere overskudd. En del virksomhetsområder egner seg ikke for marked, konkluderer Jensen.
Tro på markedet. Såkalt New Public Management (NPM) vinner stadig terreng. NPM betyr kort fortalt at det private markedet utfører tjenester, som det offentlige bestiller og betaler.
– Tilhengerne av NPM slår seg på brystet og sier at forretningsmessige prinsipper er bedre enn offentlig drift. Det er ganske kraftig påstand. sier Jensen.
Han tok på Kartellkonferansen livet av myten om at det offentlige er ineffektivt.
– NPM har fått kraftig vind i seilene. Begrunnelsen er at offentlige virksomheter er mindre effektive enn private virksomheter. Det hevdes at det offentlige kan effektiviseres med 5 til 10 prosent. Dette er direkte spekulativt, og mer basert på tro enn på forskning. De som på generell basis mener offentlig virksomhet ikke bestreber seg på å være effektive, har ikke peiling på hva de snakker om, sier Jensen.
Ideologi. Han mener det er ideologien bak som er drivkraften. At NPM og forretningsmessige regnskapsprinsipper like mye er en politisk retning. Et ønske om å tjene penger på offentlig virksomhet.
– Det dreier seg om en ny økonomisk tenkemåte, hvor poenget er overskudd. En viktig drivkraft bak reformene er at det er mye penger å tjene. Pådriverne har store interesser. Det er ikke bare i Russland dette skjer, kommenterer Jensen.
Han stiller spørsmål ved om det særlig smart å ha forretningsmessige regnskapssystemer i det offentlige. Dette på bakgrunn av at Staten nå kjører et prøveprosjekt, med tanke på å innføre disse prinsippene i stat og kommune.
Kontrollen forsvinner. Jensen er ikke bare bekymret for regnskapsprinsippene og NPM. At den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner, mener han er like alvorlig.
– Den demokratiske kontrollen forsvinner. Denne tenkemåten overfører beslutningsmyndighet fra folkevalgte til administrative organer, flytter fokus bort fra velferdstenkningen, sier Jensen.
• Les mer på Fri fagbevegelses nettsider ved å klikke på overskriften her
torsdag 29. november 2007
Tverrpolitisk oppslutning om lokale sykehusaksjoner
Helseforetakene er i gang med budsjett, og det mobiliseres i lokalsamfunnene rundt kutt-utsatte sykehus.
Et særpreg med sykehuskampen er den enorme bredden i engasjementet, på tvers av partipolitiske skillelinjer. I Folkebevegelsen for lokalsykehusene møtes folk fra hele det politiske spekteret; vi har aktive og engasjerte folk fra FrP til Rødt.
Tidligere har vi sett at sykehusaksjoner som har åpnet for tilslutning/medlemskap fra organisasjoner, bedrifter, partier osv. har fått enorm respons. Et eksempel er sykehusaksjonen i Oppland, som blant annet har rundt 300 organisasjoner som medlemmer!
Også på Rjukan har sykehusaksjonen gjennom flere år mobilisert store deler av lokalsamfunnet og samlet inn midler som er brukt både til sykehuset og forskjellige utredningsprosjekt/rapporter.
Nordpå har sykehuskampen mobilisert rekordstor oppslutning om fakkeltog og markeringer også de siste årene, bl.a. Mosjøen og Narvik.
Det er derfor ikke overraskende å se at Sykehusaksjonen på Notodden i tillegg til å få støtte fra privatpersoner, bedrifter, lag og organisasjoner) også fått tilslutning fra følgende politiske grupperinger (lokallag) på Notodden:
Solidaritetslista, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti, Rødt, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittsparti, Arbeiderparti, Venstre, Unge Venstre. I tillegg kommer Hjartdal Senterparti, Hjartdal Arbeiderparti og Telemark Venstre.
Dette lover godt for den planlagte markeringen på Notodden 3. desember!
Situasjonen i Blefjell er jo den at foretaket vurderer å sentralisere akuttberedskapen for de tre sykehusene Rjukan, Kongsberg og Notodden. Det skjer derfor en mobilisering i hele Helse Blefjell.
• Du kommer til sykehusaksjonen Notoddens sider ved å klikke på overskriften her.
Et særpreg med sykehuskampen er den enorme bredden i engasjementet, på tvers av partipolitiske skillelinjer. I Folkebevegelsen for lokalsykehusene møtes folk fra hele det politiske spekteret; vi har aktive og engasjerte folk fra FrP til Rødt.
Tidligere har vi sett at sykehusaksjoner som har åpnet for tilslutning/medlemskap fra organisasjoner, bedrifter, partier osv. har fått enorm respons. Et eksempel er sykehusaksjonen i Oppland, som blant annet har rundt 300 organisasjoner som medlemmer!
Også på Rjukan har sykehusaksjonen gjennom flere år mobilisert store deler av lokalsamfunnet og samlet inn midler som er brukt både til sykehuset og forskjellige utredningsprosjekt/rapporter.
Nordpå har sykehuskampen mobilisert rekordstor oppslutning om fakkeltog og markeringer også de siste årene, bl.a. Mosjøen og Narvik.
Det er derfor ikke overraskende å se at Sykehusaksjonen på Notodden i tillegg til å få støtte fra privatpersoner, bedrifter, lag og organisasjoner) også fått tilslutning fra følgende politiske grupperinger (lokallag) på Notodden:
Solidaritetslista, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti, Rødt, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittsparti, Arbeiderparti, Venstre, Unge Venstre. I tillegg kommer Hjartdal Senterparti, Hjartdal Arbeiderparti og Telemark Venstre.
Dette lover godt for den planlagte markeringen på Notodden 3. desember!
Situasjonen i Blefjell er jo den at foretaket vurderer å sentralisere akuttberedskapen for de tre sykehusene Rjukan, Kongsberg og Notodden. Det skjer derfor en mobilisering i hele Helse Blefjell.
• Du kommer til sykehusaksjonen Notoddens sider ved å klikke på overskriften her.
onsdag 28. november 2007
Helse Førde legger ned sengeposten ved nærsjukehuset i Florø
Styret i Helse Førde har i dag vedtatt å legge ned sengeposten ved nærsjukehuset i Florø.
Et forslag fra de ansatte om å utsette vedtaket til en hadde klarert saken med Helse Vest og departementet falt.
• Les mer på NRK SFjs nettsider ved å klikke på overskriften
Et forslag fra de ansatte om å utsette vedtaket til en hadde klarert saken med Helse Vest og departementet falt.
• Les mer på NRK SFjs nettsider ved å klikke på overskriften
lørdag 24. november 2007
Bedriftsøkonomi, ikke samfunnsøkonomi, ved sykehuskutt
Situasjonen og innsparingene ved Blefjell sykehus bekymrer lokalpolitikerne på Notodden. Derfor var nestleder i styret i Blefjell sykehus, Olav Forberg, invitert for å orientere om ståa. Fint lite ble offentliggjort, men ordfører Lise Wiik fikk overrakt en hemmeligstemplet rapport fra arbeidsutvalget som ser på mulige løsninger og konsekvenser av å måtte spare 50 millioner kroner.
Nestleder Olav Forberg sa at det var strid innad i det medisinskfaglige miljøet på hva som var best. Styret hadde vurdert å kaste kortene - og bedrive sivil ulydighet - men hadde funnet ut at det beste for dem som sokner til Blefjell sykehus - var at de som kjente saken best, altså dagens styre - fortsatte.
Forberg fikk mange spørsmål, men var ikke spesielt konkret i sine svar - mye på grunn av pressens nærvær. Han slo likevel fast at man ikke kom unna strukturendringer og endret vaktberedskap.
Arbeidsgruppa som arbeider med spareplanene jobber også kun med en ting for øye - nemlig å spare 50 millioner kroner.
- Det foreligger ingen samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av tilbudene ved Blefjell - kun bedriftsøkonomiske, bekreftet Forberg.
- Det er sterkt beklagelig at vi er pålagt å spare så mye penger i et så rikt land som Norge, sa han.
• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
Nestleder Olav Forberg sa at det var strid innad i det medisinskfaglige miljøet på hva som var best. Styret hadde vurdert å kaste kortene - og bedrive sivil ulydighet - men hadde funnet ut at det beste for dem som sokner til Blefjell sykehus - var at de som kjente saken best, altså dagens styre - fortsatte.
Forberg fikk mange spørsmål, men var ikke spesielt konkret i sine svar - mye på grunn av pressens nærvær. Han slo likevel fast at man ikke kom unna strukturendringer og endret vaktberedskap.
Arbeidsgruppa som arbeider med spareplanene jobber også kun med en ting for øye - nemlig å spare 50 millioner kroner.
- Det foreligger ingen samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av tilbudene ved Blefjell - kun bedriftsøkonomiske, bekreftet Forberg.
- Det er sterkt beklagelig at vi er pålagt å spare så mye penger i et så rikt land som Norge, sa han.
• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
Aksjonene i Notodden og Rjukan kjemper mot kutt
Styret for Blefjell Sykehus HF har utredet en spareløsning der de kirurgiske akuttfunksjonene på Notodden og Rjukan blir flyttet til Kongsberg. Nå utredes et annet alternativ, en såkalt "Alternativ helhetlig modell", som innebærer opprettholdelse av akuttfunksjoner, men nedleggelse av blant annet fødetilbud på Rjukan og Kongsberg. Ingen av disse løsningene imøtekommer kravet om en resultatforbedring på ca. 50 mill, og styrets medlemmer snakker åpent om nedleggelse av ett av lokalsykehusene som et mulig tredje alternativ.
I et åpent møte i dag hvor sykehusaksjonene på Rjukan og Notodden deltok sammen med representanter for LO, tillitsvalgte og ordførerne i de tre kommunene fikk Sykehusaksjonen Notodden informasjon om status som som kan oppsummeres som følger:
"Alternativ Samling av akuttkirurgi":
Ledelsens arbeidsgruppe i Blefjell Sykehus har konsekvensutredet samling av akuttkirurgi på ett sted i foretaket. Dette er gjort i tre alternativer modeller:
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg på natt for Notodden og Rjukan - (0.5 mill)
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg og beredskap på Natt for Notodden og Rjukan - (10 mill)
• Fjerne hele den kirurgiske aktiviteten fra Notodden og Rjukan - (21 mill)
Ingen av de tre alternativene for reduksjoner i akuttberedskapen imøtekommer innsparingskravet på 50 mill. Arbeidsgruppen arbeider videre med denne modellen fram mot styrets arbeidsutvalg 5. desember. Styrebehandlingen er berammet til 11. desember.
• Klikk på overskriften her for å gå til Sykehusaksjonen Notoddens sider med oppdatert informasjon
I et åpent møte i dag hvor sykehusaksjonene på Rjukan og Notodden deltok sammen med representanter for LO, tillitsvalgte og ordførerne i de tre kommunene fikk Sykehusaksjonen Notodden informasjon om status som som kan oppsummeres som følger:
"Alternativ Samling av akuttkirurgi":
Ledelsens arbeidsgruppe i Blefjell Sykehus har konsekvensutredet samling av akuttkirurgi på ett sted i foretaket. Dette er gjort i tre alternativer modeller:
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg på natt for Notodden og Rjukan - (0.5 mill)
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg og beredskap på Natt for Notodden og Rjukan - (10 mill)
• Fjerne hele den kirurgiske aktiviteten fra Notodden og Rjukan - (21 mill)
Ingen av de tre alternativene for reduksjoner i akuttberedskapen imøtekommer innsparingskravet på 50 mill. Arbeidsgruppen arbeider videre med denne modellen fram mot styrets arbeidsutvalg 5. desember. Styrebehandlingen er berammet til 11. desember.
• Klikk på overskriften her for å gå til Sykehusaksjonen Notoddens sider med oppdatert informasjon
Helse Blefjell: legger ned lokalsykehus og fødetilbud?
Lederen av sykehusaksjonen på Notodden, Asgeir Drugli, slår alarm etter det dramatiske møtet i styret for Blefjell sykehus onsdag, og den dramatiske vendingen sykehussaken har fått. Nå blir det for første gang åpent snakket om at man kan komme til å måtte legge ned et av de tre Blefjell-sykehusa for å nå eierens krav om en resultatforbedring på 50 millioner kroner i 2008.
–Alt kan skje. I verste fall kan et av de tre sykehusa bli lagt ned, om eieren gir klarsignal. Og det er ikke gitt hvilket sykehus det blir, sier Drugli.
Som Telen skrev i går avviste Blefjell-styret en spareløsning der de kirurgiske akuttfunksjonene på Notodden og Rjukan blir flyttet til Kongsberg. Det ble i stedet vedtatt å arbeide videre med en dramatisk sparepakke til 40 millioner kroner, der sykehusstrukturen opprettholdes i store trekk, men som blant annet innebærer en nedlegging av fødeavdelingene på Kongsberg og Rjukan.
• Klikk på overskriften for å lese hele saken på Telen på nett
–Alt kan skje. I verste fall kan et av de tre sykehusa bli lagt ned, om eieren gir klarsignal. Og det er ikke gitt hvilket sykehus det blir, sier Drugli.
Som Telen skrev i går avviste Blefjell-styret en spareløsning der de kirurgiske akuttfunksjonene på Notodden og Rjukan blir flyttet til Kongsberg. Det ble i stedet vedtatt å arbeide videre med en dramatisk sparepakke til 40 millioner kroner, der sykehusstrukturen opprettholdes i store trekk, men som blant annet innebærer en nedlegging av fødeavdelingene på Kongsberg og Rjukan.
• Klikk på overskriften for å lese hele saken på Telen på nett
Storaksjon for Notodden sykehus 3. desember
Sykehusaksjonen Notodden har fått bred oppslutning og innkaller nå alt som kan krype og gå i Notodden til storaksjon 3. desember for å forsvare sykehuset som er truet med kutt både innen akuttberedskap og fødetilbud.
• Les mer i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
• Les mer i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Fakkeltog for nytt sykehus i Molde
"Det skal mye til for å få sindige romsdalinger til å gå i fakkeltog. Desto kraftigere blir signalet når det skjer som i går kveld; minst 3.000 mennesker gikk i faklenes lys og tente fyr i gamle glør med krav om nytt sjukehus og like godt helsetilbud som resten av Midt-Norge. Dette var en av de sterkeste politiske markeringene i Romsdal på flere tiår!"
• Ved å klikke på overskriften kan du lese hele saken i Romsdals budstikke på nett.
• Ved å klikke på overskriften kan du lese hele saken i Romsdals budstikke på nett.
fredag 23. november 2007
Brustad: Sykehusene må redusere med 1 mrd neste år (høring i Stortinget 15. nov -07)
I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2008, var statsråd Sylvia Brustad på høring hos helse- og omsorgkomiteen den 15. november. På dagsorden stod to saker: sykehusøkonomi og situasjonen etter at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trakk seg.
Her sa hun bl.a.: "For meg er det grunnleggende at ikke noen deler av velferdsstaten skal bruke mer penger enn det som Stortinget bevilger. Dette må også gjelde for helseforetakene. Økonomisk kontroll er dessuten avgjørende for at vi skal få det handlingsrommet vi trenger for å videreutvikle tjenesten og kunne prioritere områder der tilbudet ikke er godt nok, øke innsatsen på forskning og utdanning.
For å oppnå økonomisk balanse i 2008 må kostnadene reduseres med over 1 mrd. kroner i forhold til nivået i 2007. Selv om dette for spesialisthelsetjenesten samlet kun representerer et effektiviseringskrav på i overkant av 1 pst, vil det kreve omfattende tiltak på svært mange områder. Det pågår nå en budsjettprosess i de regionale helseforetakene, og det må påregnes at det i sammenheng med denne vil fremmes forslag til tiltak som vil kunne skape debatt. Det er viktig at de enkelte helseforetakene gis mulighet til en fornuftig behandling av disse forsalgene i styrene slik at også de faglige og kvalitative sidene ved tiltakene kan belyses på en god måte."
• Hele Brustads innlegg om sykehusøkonomi kan du lese ved å klikke på overskriften her
Folkebevegelsen for lokalsykehusene har sendt inn sine kommentarer til statsbudsjett (ligger som tre saker her på bloggen).
Her sa hun bl.a.: "For meg er det grunnleggende at ikke noen deler av velferdsstaten skal bruke mer penger enn det som Stortinget bevilger. Dette må også gjelde for helseforetakene. Økonomisk kontroll er dessuten avgjørende for at vi skal få det handlingsrommet vi trenger for å videreutvikle tjenesten og kunne prioritere områder der tilbudet ikke er godt nok, øke innsatsen på forskning og utdanning.
For å oppnå økonomisk balanse i 2008 må kostnadene reduseres med over 1 mrd. kroner i forhold til nivået i 2007. Selv om dette for spesialisthelsetjenesten samlet kun representerer et effektiviseringskrav på i overkant av 1 pst, vil det kreve omfattende tiltak på svært mange områder. Det pågår nå en budsjettprosess i de regionale helseforetakene, og det må påregnes at det i sammenheng med denne vil fremmes forslag til tiltak som vil kunne skape debatt. Det er viktig at de enkelte helseforetakene gis mulighet til en fornuftig behandling av disse forsalgene i styrene slik at også de faglige og kvalitative sidene ved tiltakene kan belyses på en god måte."
• Hele Brustads innlegg om sykehusøkonomi kan du lese ved å klikke på overskriften her
Folkebevegelsen for lokalsykehusene har sendt inn sine kommentarer til statsbudsjett (ligger som tre saker her på bloggen).
Brustad: Fødselsomsorgen (høring i Stortinget 15. nov -07)
- Jeg mener at det er nødvendig å vurdere situasjonen, særlig i lys av tilsynsrapporter fra Statens helsetilsyn. Jeg har ikke konkludert med at retningslinjene bør endres, eller hvilke konsekvenser dette eventuelt bør få. Men jeg mener at det må diskuteres. Kvinner skal være trygge når de skal føde, sa statsråd Sylvia Brustad under en høring om fødselsomsorgen i Norge i Stortinget 15. november.
Vi lever som kjent i en langstrakt land. Geografien byr på mange vanskelige avveininger også på dette området. Blant anna er det behov for lokale tilpassinger. Men det aller viktigste må være kravet om faglig forsvarlighet. Mitt mål med strategiarbeidet er å utvikle en felles plattform for svangerskaps- og fødselsomsorgen, som er forankra i oppdatert faglig kunnskap. Dette arbeidet vil kreve at a) brukere, b) fagfolk, c) lokalsamfunn og d) myndigheter har samme forståelse for utfordringene vi står overfor, og for hvilken vei vi skal gå for å skape et trygt fødetilbud med kontinuitet og forutsigbarhet i alle deler av landet.
Den kommende strategien skal legge grunnlaget for et helhetlig kvalitetssystem for svangerskaps- og fødselsområdet. Høy kvalitet i alle ledd i behandlingskjeden, som sikrer trygghet for mor og barn, må ha første prioritet.
Saken vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2008.
• Les hele innlegget til helse- og omsorgsministeren ved å klikke på overskriften
Vi lever som kjent i en langstrakt land. Geografien byr på mange vanskelige avveininger også på dette området. Blant anna er det behov for lokale tilpassinger. Men det aller viktigste må være kravet om faglig forsvarlighet. Mitt mål med strategiarbeidet er å utvikle en felles plattform for svangerskaps- og fødselsomsorgen, som er forankra i oppdatert faglig kunnskap. Dette arbeidet vil kreve at a) brukere, b) fagfolk, c) lokalsamfunn og d) myndigheter har samme forståelse for utfordringene vi står overfor, og for hvilken vei vi skal gå for å skape et trygt fødetilbud med kontinuitet og forutsigbarhet i alle deler av landet.
Den kommende strategien skal legge grunnlaget for et helhetlig kvalitetssystem for svangerskaps- og fødselsområdet. Høy kvalitet i alle ledd i behandlingskjeden, som sikrer trygghet for mor og barn, må ha første prioritet.
Saken vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2008.
• Les hele innlegget til helse- og omsorgsministeren ved å klikke på overskriften
Romsdal Regionråd bekymret for utviklingen etter at Staten overtok sykehusene
Mangelfullt akuttberedskap, usikkerhet rundt det nye sykehuset i Molde og forsøk på å avvikle tilbud er noe av det som gjør Romsdal Regionråd bekymret for helsetilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal.
Romsdal Regionråd er svært bekymret over hvordan helsetilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal har utviklet seg siden Staten overtok ansvaret for å drive sykehusene for fem år siden.
Regionrådet består av kommunene i Romsdal. Lederen, Molde-ordfører Jan Petter Hammerø, mener situasjonen er i ferd med å bli urovekkende.
- Vi ser veldig alvorlig på dette. Jeg ser for meg at det blir en lang vei å gå for å opprettholde sykehustilbudet for innbyggerne i Nordmøre og Romsdal, sier Hammerø.
• Klikk på overskriften og les hele saken på NRK Møre og Romsdals nettsider
Romsdal Regionråd er svært bekymret over hvordan helsetilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal har utviklet seg siden Staten overtok ansvaret for å drive sykehusene for fem år siden.
Regionrådet består av kommunene i Romsdal. Lederen, Molde-ordfører Jan Petter Hammerø, mener situasjonen er i ferd med å bli urovekkende.
- Vi ser veldig alvorlig på dette. Jeg ser for meg at det blir en lang vei å gå for å opprettholde sykehustilbudet for innbyggerne i Nordmøre og Romsdal, sier Hammerø.
• Klikk på overskriften og les hele saken på NRK Møre og Romsdals nettsider
Berger akuttberedskap på Notodden og Rjukan?
Akuttkirurgien ved Notodden og Rjukan sykehus kan kanskje bli berget. Sykehusadministrasjonen, og også styrets arbeidsutvalg, arbeider nå med løsninger som bevarer "en form for" akuttberedskap både på Notodden, Rjukan og Kongsberg.
Sykehuset har også fått styrket inntektsanslaget sitt med 26 millioner kroner for neste år. Det bekrefter administrerende direktør Per Christian Voss overfor Telen.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Bakgrunnen for at spørsmålet om akutt-kutt på Notodden og Rjukan kom opp, var pålegg til Helse Blefjell om å spare 50 millioner kroner neste år. Igjen ser vi at det er pengekutt, ikke kvalitetskrav, som ligger bak omstillinger og sentralisering!
De endelige vedtakene om akuttberedskap skal fattes på styremøtet i Helse Blefjell 11. desember.
Sykehuset har også fått styrket inntektsanslaget sitt med 26 millioner kroner for neste år. Det bekrefter administrerende direktør Per Christian Voss overfor Telen.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Bakgrunnen for at spørsmålet om akutt-kutt på Notodden og Rjukan kom opp, var pålegg til Helse Blefjell om å spare 50 millioner kroner neste år. Igjen ser vi at det er pengekutt, ikke kvalitetskrav, som ligger bak omstillinger og sentralisering!
De endelige vedtakene om akuttberedskap skal fattes på styremøtet i Helse Blefjell 11. desember.
Vil ha tverrpolitisk sykehusaksjon for fødeavdelingen på Stokmarknes
Hadsel Høyre vil at vesterålspolitikerne skal reagere, og etterlyser nå en tverrpolitisk aksjon for fødeavdelingen ved sykehuset på Stokmarknes. Leder i Hadsel Høyre, Inger Hope, uttrykker stor bekymring i forbindelse med at sentrale stortingspolitikere fra Nordland Arbeiderparti aktivt støtter et forslag fra Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad, som ifølge Hope vil omdefinere fødeavdelinger til fødestuer ved lokalsykehusene.
- Det er med bekymring vi registrerer at dette forslaget også vil ramme fødeavdelingen på Nordlandssykehuset Vesterålen. Dette skjer samtidig som et enstemmig Rød-grønt fylkesråd i Nordland går ut og krever at fødetilbudet på lokalsykehusene skal være fullverdig, sier Hope.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
- Det er med bekymring vi registrerer at dette forslaget også vil ramme fødeavdelingen på Nordlandssykehuset Vesterålen. Dette skjer samtidig som et enstemmig Rød-grønt fylkesråd i Nordland går ut og krever at fødetilbudet på lokalsykehusene skal være fullverdig, sier Hope.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
Akuttberedskap på Stokmarknes
– Vi har ingen konkrete planer om å ta ned akuttberedskapen på Stokmarknes, sier administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
Bladet Vesterålen har vært på formannskapsmøte i Hadsel, og der var også administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
– Det meste av akuttberedskap dreier seg om indremedisin, ikke om kirurgi. Vi utreder et alternativ med begrenset kirurgisk akuttberedskap, men det viser seg allerede at det er små forskjeller i dimensjoneringen av et med og uten akuttkirurgi. Vi har ingen konkrete planer om å ta ned noe mer enn vi har gjort, sa Vorland ifølge avisen.
Bladet Vesterålen forteller om mellomfornøyde politikere etter møtet med sykehusdirektøren.
– Det kommer ikke hull på byllen så lenge Helse Nord dekker seg bak kravene til økonomisk balanse. Men det er positivt at man ikke planlegger å ta ned akutten, sa Marion Celius (Fl) og Inger Johanne Sivertsen (H).
• Klikk på overskriften her og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
Bladet Vesterålen har vært på formannskapsmøte i Hadsel, og der var også administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
– Det meste av akuttberedskap dreier seg om indremedisin, ikke om kirurgi. Vi utreder et alternativ med begrenset kirurgisk akuttberedskap, men det viser seg allerede at det er små forskjeller i dimensjoneringen av et med og uten akuttkirurgi. Vi har ingen konkrete planer om å ta ned noe mer enn vi har gjort, sa Vorland ifølge avisen.
Bladet Vesterålen forteller om mellomfornøyde politikere etter møtet med sykehusdirektøren.
– Det kommer ikke hull på byllen så lenge Helse Nord dekker seg bak kravene til økonomisk balanse. Men det er positivt at man ikke planlegger å ta ned akutten, sa Marion Celius (Fl) og Inger Johanne Sivertsen (H).
• Klikk på overskriften her og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
torsdag 22. november 2007
Alternativ evalueringrapport - hvem og hva?
Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av sykehusreformem består av seks uavhengige artikler og en vedleggsdel.
Vi har trykte rapporter til salgs for kr. 150,- + frakt. Bestilles ved å sende epost til elsorst@broadpark.no med kopi til bente@fjordinfo.no.
Dette får du i rapporten:
Egil Marstein:
OM HELSEPOLITIKK, REFORMER OG FORVALTNING. NOEN REFLEKSJONER OG KRITISKE VURDERINGER.
Egil Marstein er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer. Marstein er fagansvarlig for BI’s Masterprogram i helseledelse hvor han også underviser. Forskningsfokus er Helsepolitikk og helseforetaksstyring.
Fanny Voldnes:
HELSEFORETAKENE - FORRETNINGSMESSIG DREVNE FORETAK I EN STØRRE REFORM.
Fanny Voldnes har jobbet 7 år i LO, siste halvår som nestleder av Næringspolitisk avdeling. Bistår forbund og tillitsvalgte ved omstillinger i privat og offentlig sektor, spesielt der det er behov for vurderinger av økonomi og regelverket som hører til. Voldnes er registrert revisor fra BI og cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har tidligere bl.a. jobbet 5 år som revisor i et av de store revisjonsfirmaene. Hun representerte LO i regnskapslovutvalget som evaluerte regnskapsloven i 2003.
Unni Hagen:
EVALUERINGEN AV SYKEHUSREFORMEN ER AVSLUTTET. HVA BLIR KONSEKVENSEN?
og
FAGFORBUNDETS EVALUERING AV SYKEHUSREFORMEN - AUGUST 2007
Unni Hagen er rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet. Hun har hatt ansvaret for Fagforbundets arbeid med sykehusreformen fra 2001. Hagen er kommunalkandidat med sosiologi grunnfag i tillegg.
Dag Johansen og Gunnvald Lindset:
SYKEHUSREFORMEN - FEM ÅR ETTER.
Dag Johansen er overlege i generell kirurgi og ortopedi ved Helgelandsykehuset avd. Mo i Rana. Han var medforfatter av Motmeldingen til Lov om helseforetak 28.04.01.
Gunnvald Lindset er ungdomsskolelærer. Han har vært engasjert i, og jobbet med, helsepolitikk og sykehus siden 1995. Han leder Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen og er regionskontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Bente Øien Hauge;
HVIS HELSEFORETAK ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET?
Bente Øien Hauge er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder den lokale aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus. Som sykehusaksjonist følger hun de fleste styremøtene i Helse Førde HF fra tilskuerplass. Hun har allsidig utdanning og yrkeserfaring, men befatning med helsevesenet bare som pasient.
VEDLEGGSDEL:
Del 1 er informasjon om Folkebevegelsen for lokalsykehusene, våre tillitsvalgte, vår plattform og vår uttale om helseforetaksreformen.
Del 2 er sammendrag fra en rapport som De Facto laget på oppdrag av KIL (Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus) + rapporter fra en del lokale aksjoner)
Del 3 er kronikker og debattinnlegg om reformen, hentet fra ulike fagblad og dagspresse.
Vi har trykte rapporter til salgs for kr. 150,- + frakt. Bestilles ved å sende epost til elsorst@broadpark.no med kopi til bente@fjordinfo.no.
Dette får du i rapporten:
Egil Marstein:
OM HELSEPOLITIKK, REFORMER OG FORVALTNING. NOEN REFLEKSJONER OG KRITISKE VURDERINGER.
Egil Marstein er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer. Marstein er fagansvarlig for BI’s Masterprogram i helseledelse hvor han også underviser. Forskningsfokus er Helsepolitikk og helseforetaksstyring.
Fanny Voldnes:
HELSEFORETAKENE - FORRETNINGSMESSIG DREVNE FORETAK I EN STØRRE REFORM.
Fanny Voldnes har jobbet 7 år i LO, siste halvår som nestleder av Næringspolitisk avdeling. Bistår forbund og tillitsvalgte ved omstillinger i privat og offentlig sektor, spesielt der det er behov for vurderinger av økonomi og regelverket som hører til. Voldnes er registrert revisor fra BI og cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har tidligere bl.a. jobbet 5 år som revisor i et av de store revisjonsfirmaene. Hun representerte LO i regnskapslovutvalget som evaluerte regnskapsloven i 2003.
Unni Hagen:
EVALUERINGEN AV SYKEHUSREFORMEN ER AVSLUTTET. HVA BLIR KONSEKVENSEN?
og
FAGFORBUNDETS EVALUERING AV SYKEHUSREFORMEN - AUGUST 2007
Unni Hagen er rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet. Hun har hatt ansvaret for Fagforbundets arbeid med sykehusreformen fra 2001. Hagen er kommunalkandidat med sosiologi grunnfag i tillegg.
Dag Johansen og Gunnvald Lindset:
SYKEHUSREFORMEN - FEM ÅR ETTER.
Dag Johansen er overlege i generell kirurgi og ortopedi ved Helgelandsykehuset avd. Mo i Rana. Han var medforfatter av Motmeldingen til Lov om helseforetak 28.04.01.
Gunnvald Lindset er ungdomsskolelærer. Han har vært engasjert i, og jobbet med, helsepolitikk og sykehus siden 1995. Han leder Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen og er regionskontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Bente Øien Hauge;
HVIS HELSEFORETAK ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET?
Bente Øien Hauge er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder den lokale aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus. Som sykehusaksjonist følger hun de fleste styremøtene i Helse Førde HF fra tilskuerplass. Hun har allsidig utdanning og yrkeserfaring, men befatning med helsevesenet bare som pasient.
VEDLEGGSDEL:
Del 1 er informasjon om Folkebevegelsen for lokalsykehusene, våre tillitsvalgte, vår plattform og vår uttale om helseforetaksreformen.
Del 2 er sammendrag fra en rapport som De Facto laget på oppdrag av KIL (Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus) + rapporter fra en del lokale aksjoner)
Del 3 er kronikker og debattinnlegg om reformen, hentet fra ulike fagblad og dagspresse.
Fylkesrådet i Nordland krever et fullverdig fødetilbud på lokalsykehusene
Fylkesrådet i Nordland krever et fullverdig fødetilbud på lokalsykehusene, og vender tommelen ned for fødestuer og sommerstengte fødeavdelinger.
Alle basisfunksjoner skal være tilgjengelig på fødeavdelingene – også full akuttberedskap i indremedisin og kirurgi, skriver fylkesrådet i en pressemelding.
Fylkesrådets utspill kommer som en reaksjon på helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads antydninger om at fødeavdelinger og fødestuer kan bli kuttet. Helgelandssykehusets fødeavdelinger i Mo i Rana og Sandnessjøen, samt fødestua i Brønnøysund er blant de i alt 21 fødeavdelinger og -stuer som står på statsrådens "skal vurdere-liste".
Nordland har sju lokalsykehus og en geografi som gjør at sykehusstrukturen må være desentralisert. Det fylkesrådet mener er utfordringen, er å sikre tilstrekkelig kvalitet og kapasitet i tilbudet.
Fylkesrådet mener tjenestene lokalsykehusene tilbyr, deriblant fødselsomsorg, er viktige for tryggheten i hverdagen. De viser til at det i Nordland er stor oppmerksomhet rundt dette, og peker på mobiliseringen flere lokalsamfunn har gjort i forbindelse med omorganiseringer og endringer av fødetilbud.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Helserevyen
Alle basisfunksjoner skal være tilgjengelig på fødeavdelingene – også full akuttberedskap i indremedisin og kirurgi, skriver fylkesrådet i en pressemelding.
Fylkesrådets utspill kommer som en reaksjon på helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads antydninger om at fødeavdelinger og fødestuer kan bli kuttet. Helgelandssykehusets fødeavdelinger i Mo i Rana og Sandnessjøen, samt fødestua i Brønnøysund er blant de i alt 21 fødeavdelinger og -stuer som står på statsrådens "skal vurdere-liste".
Nordland har sju lokalsykehus og en geografi som gjør at sykehusstrukturen må være desentralisert. Det fylkesrådet mener er utfordringen, er å sikre tilstrekkelig kvalitet og kapasitet i tilbudet.
Fylkesrådet mener tjenestene lokalsykehusene tilbyr, deriblant fødselsomsorg, er viktige for tryggheten i hverdagen. De viser til at det i Nordland er stor oppmerksomhet rundt dette, og peker på mobiliseringen flere lokalsamfunn har gjort i forbindelse med omorganiseringer og endringer av fødetilbud.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Helserevyen
Innspill til Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
Helse- og omsorgsdepartementet har lagt ut innkomne innspill til problemnotatet om Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Departementet har frem til nå lagt opp til en bred og inkluderende prosess, så her er innspill fra ulike ståsteder som Aksjon mot fødekaos, helseforetakene, Den Norske Jordmorforening, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Luftambulansen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Norsk gynekologisk forening.
Enkelte fagfolk uttrykker sterk misnøye med at departementet har stilt seg åpne for problemstillinger fra brukere og befolkning. De samme avviser også noen av problemstillingene departementet har diskutert i notatet. Andre slutter seg til departementets virkelighetsbeskrivelse.
• Du kommer til høringsuttalelsene ved å klikke på overskriften her
Departementet har frem til nå lagt opp til en bred og inkluderende prosess, så her er innspill fra ulike ståsteder som Aksjon mot fødekaos, helseforetakene, Den Norske Jordmorforening, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Luftambulansen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Norsk gynekologisk forening.
Enkelte fagfolk uttrykker sterk misnøye med at departementet har stilt seg åpne for problemstillinger fra brukere og befolkning. De samme avviser også noen av problemstillingene departementet har diskutert i notatet. Andre slutter seg til departementets virkelighetsbeskrivelse.
• Du kommer til høringsuttalelsene ved å klikke på overskriften her
Helse Størst har fordelt pengene, krever balanse i 2008
Helserevyen forteller at styret i Helse Sør-Øst har nå fordelt inntektsrammen på 35,4 milliarder kroner mellom de ulike helseforetakene.
Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.
Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
Styret krever at alle helseforetakene skal styre mot et resultat i balanse i 2008.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften.
- Som tidligere meldt på denne bloggen vil balansekrav få dramatiske konsekvenser for flere sykehus. Blant disse er sykehuset Buskerud som går mot et underskudd på 200 millioner kroner i år, samt Rjukan sykehus og Notodden sykehus som på grunn av sparekrav i Helse Blefjell risikerer å miste lokal akuttberedskap.
Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.
Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
Styret krever at alle helseforetakene skal styre mot et resultat i balanse i 2008.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften.
- Som tidligere meldt på denne bloggen vil balansekrav få dramatiske konsekvenser for flere sykehus. Blant disse er sykehuset Buskerud som går mot et underskudd på 200 millioner kroner i år, samt Rjukan sykehus og Notodden sykehus som på grunn av sparekrav i Helse Blefjell risikerer å miste lokal akuttberedskap.
tirsdag 20. november 2007
Stormobilisering for sykehusaksjonen Notodden
Sykehusaksjonen Notodden har i løpet av en uke fått tilslutning fra flere hundre enkeltpersoner, 17 bedrifter, 7 lag/organisasjoner, 12 politiske grupperinger m.fl.
Det er trusselen om nedlegging av akuttberedskap som har utløst nytt og kraftig engasjement lokalt.
• Se aksjonens hjemmesider ved å klikke på overskriften.
Det er trusselen om nedlegging av akuttberedskap som har utløst nytt og kraftig engasjement lokalt.
• Se aksjonens hjemmesider ved å klikke på overskriften.
mandag 19. november 2007
Misvisende om eggstokkreft og lokalsykehus - igjen
Flere overlever på regionsykehus, skriver nettstedet forskning.no. Og andre nettaviser følger opp denne "nyheten", som nå har vært resirkulert flere ganger i media, bl.a. i Bergens Tidende i mai i år.
"Sjansene for å overleve eggstokkreft avhenger av om du får behandling på et regionalt eller lokalt sykehus, antyder en ny norsk undersøkelse." og "Overlege og spesialist i gynekologi, Torbjørn Paulsen, har fulgt alle pasientene som ble operert for eggstokkreft i 2002, og konkluderer med at det er en markant forskjell i overlevelsen ved lokale og regionale sykehus. 79 prosent av pasientene som fikk behandling ved regionale sykehus overlevde, mens bare 62 prosent klarte seg etter behandling ved lokale sykehus."
• Les saken på Forskning ved å klikke på overskriften her.
Problemet med å presentere saken slik er at folk flest tror undersøkelsen har sammenlignet resultat fra LOKALSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS, mens den egentlig sammenligner resultatene fra behandling på UNIVERSITETSSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS.
Paulsen og co. har sjekket resultatet for behandling av 198 pasienter.
108 av disse er behandlet ved 4 universitetssykehus ("teaching hospitals") - det er den ene gruppen.
I den andre gruppen har en sett på 90 pasienter som er behandlet ved 34 mindre sykehus (non-teaching hospitals).
De 90 pasientene fra sentral- og lokalsykehusene er fordelt slik:
64 pasienter er behandlet på 12 sentralsykehus og bare 26 pasienter er behandlet på 22 lokalsykehus.
Det vil vel si at bare 12-13% av pasientene i denne undersøkelsen er behandlet på lokalsykehus? Og da blir vel tallene så små at resultatene er usikre?
RIKTIG FREMSTILLING VIL ALTSÅ VÆRE SLIK:
"– Bedre sjanse for å overleve eggstokkreft om du får behandling på et universitetssykehus, enn et sentral- eller lokalsykehus."
Ennå mer korrekt ville det vært hvis man tok med at behandlende leges kompetanse (spesialisering) også er en svært viktig faktor. Altså: Om du blir behandlet ved et universitetssykehus av en ikke-spesialist (noe som også forekommer) kan sjansen din være dårligere enn på et sentral-/lokalsykehus … Men dette blir nok for komplisert!
For ordens skyld: Det er sannsynligvis helt riktig at lokalsykehus vanligvis ikke bør behandle pasienter med eggstokkreft. (Det gjør de i svært liten grad.) Poenget er at dersom undersøkelsen sier det, så sier den også at sentralsykehus heller ikke bør behandle disse pasientene.
Paulsen selv sier at undersøkelsen ikke kan brukes som et argument for sentralisering, for det er ikke sikkert at pasientene vil få bedre behandling om alle overføres til universitetssykehusene …
"Sjansene for å overleve eggstokkreft avhenger av om du får behandling på et regionalt eller lokalt sykehus, antyder en ny norsk undersøkelse." og "Overlege og spesialist i gynekologi, Torbjørn Paulsen, har fulgt alle pasientene som ble operert for eggstokkreft i 2002, og konkluderer med at det er en markant forskjell i overlevelsen ved lokale og regionale sykehus. 79 prosent av pasientene som fikk behandling ved regionale sykehus overlevde, mens bare 62 prosent klarte seg etter behandling ved lokale sykehus."
• Les saken på Forskning ved å klikke på overskriften her.
Problemet med å presentere saken slik er at folk flest tror undersøkelsen har sammenlignet resultat fra LOKALSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS, mens den egentlig sammenligner resultatene fra behandling på UNIVERSITETSSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS.
Paulsen og co. har sjekket resultatet for behandling av 198 pasienter.
108 av disse er behandlet ved 4 universitetssykehus ("teaching hospitals") - det er den ene gruppen.
I den andre gruppen har en sett på 90 pasienter som er behandlet ved 34 mindre sykehus (non-teaching hospitals).
De 90 pasientene fra sentral- og lokalsykehusene er fordelt slik:
64 pasienter er behandlet på 12 sentralsykehus og bare 26 pasienter er behandlet på 22 lokalsykehus.
Det vil vel si at bare 12-13% av pasientene i denne undersøkelsen er behandlet på lokalsykehus? Og da blir vel tallene så små at resultatene er usikre?
RIKTIG FREMSTILLING VIL ALTSÅ VÆRE SLIK:
"– Bedre sjanse for å overleve eggstokkreft om du får behandling på et universitetssykehus, enn et sentral- eller lokalsykehus."
Ennå mer korrekt ville det vært hvis man tok med at behandlende leges kompetanse (spesialisering) også er en svært viktig faktor. Altså: Om du blir behandlet ved et universitetssykehus av en ikke-spesialist (noe som også forekommer) kan sjansen din være dårligere enn på et sentral-/lokalsykehus … Men dette blir nok for komplisert!
For ordens skyld: Det er sannsynligvis helt riktig at lokalsykehus vanligvis ikke bør behandle pasienter med eggstokkreft. (Det gjør de i svært liten grad.) Poenget er at dersom undersøkelsen sier det, så sier den også at sentralsykehus heller ikke bør behandle disse pasientene.
Paulsen selv sier at undersøkelsen ikke kan brukes som et argument for sentralisering, for det er ikke sikkert at pasientene vil få bedre behandling om alle overføres til universitetssykehusene …
søndag 18. november 2007
KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
Statsbudsjettet 2008 - kommentarer fra Folkebevegelsen for
lokalsykehusene til kap. 732 Regionale helseforetak:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av sykehusene med 1,79 mrd kroner (inkl.
videreføring av tilleggsbevilgningen på 700 millioner som ble gitt i 2007) og til fornyelse av
utstyr og bygninger med 1,67 mrd.
Helse- og omsorgsministeren omtaler budsjettet som en «historisk satsing». Og det skal ikke
være tvil om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn
noen tidligere regjering har gjort.
Men regjeringen opprettholder resultatkravene. Og satt opp mot sykehusenes akkumulerte
regnskapsmessige underskudd på nesten 18 mrd kroner (i perioden 2002-2006) og den
negative økonomiske utviklingen som har vært fra 2005 til 2006 (jfr rapport fra
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, juli 2007), ser vi likevel ikke at regjeringen
gjør noe annet enn å skrive ut flere doser av samme uvirksomme medisin – underfinansiering
– samtidig som det blir stadig flere pasienter.
Departementet skriver (kap. 732 Regionale helseforetak): "Gjennomgang av de regionale
helseforetakenes økonomiske status etter 1. halvår viser at de fleste regioner har store omstil-
lingsutfordringer for å nå resultatkravet for 2007."
og videre:
"Som oppstillingene over resultatutviklingen og prognose for resultat i 2007 viser, er den
økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene fortsatt meget stram og alle regioner
arbeider aktivt for å tilpasse seg eiers resultatkrav. Samlet må det realiseres en betydelig
omstilling for å komme i økonomisk balanse. Departementet ser meget alvorlig på denne
situasjonen."
og videre:
"Selv om alle regionale helseforetak styrer mot balanse i 2007, ligger det nå an til et samlet
underskudd på om lag 1 mrd. kroner inneværende år. Regionale helseforetak må omstille og
effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For at de økte bevilgningene skal få
den tilsiktede effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på
omstillingsprosesser i helseforetakene."
Underfinansieringen og opprettholdelsen av resultatkravene - det som departementet kaller
"fortsatt betydelig trykk på omstilling" - vil svekke sykehustilbudet, øke rovdriften på de
ansatte i sektoren, gi dårligere kvalitet på pasientbehandlingen og forsterke utryggheten i
befolkningen.
Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli
kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som ene og alene skyldes underfinansieringen
fra sentrale myndigheter.
I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal
sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav.
Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og
vedlikehold av bygninger.
lokalsykehusene til kap. 732 Regionale helseforetak:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av sykehusene med 1,79 mrd kroner (inkl.
videreføring av tilleggsbevilgningen på 700 millioner som ble gitt i 2007) og til fornyelse av
utstyr og bygninger med 1,67 mrd.
Helse- og omsorgsministeren omtaler budsjettet som en «historisk satsing». Og det skal ikke
være tvil om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn
noen tidligere regjering har gjort.
Men regjeringen opprettholder resultatkravene. Og satt opp mot sykehusenes akkumulerte
regnskapsmessige underskudd på nesten 18 mrd kroner (i perioden 2002-2006) og den
negative økonomiske utviklingen som har vært fra 2005 til 2006 (jfr rapport fra
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, juli 2007), ser vi likevel ikke at regjeringen
gjør noe annet enn å skrive ut flere doser av samme uvirksomme medisin – underfinansiering
– samtidig som det blir stadig flere pasienter.
Departementet skriver (kap. 732 Regionale helseforetak): "Gjennomgang av de regionale
helseforetakenes økonomiske status etter 1. halvår viser at de fleste regioner har store omstil-
lingsutfordringer for å nå resultatkravet for 2007."
og videre:
"Som oppstillingene over resultatutviklingen og prognose for resultat i 2007 viser, er den
økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene fortsatt meget stram og alle regioner
arbeider aktivt for å tilpasse seg eiers resultatkrav. Samlet må det realiseres en betydelig
omstilling for å komme i økonomisk balanse. Departementet ser meget alvorlig på denne
situasjonen."
og videre:
"Selv om alle regionale helseforetak styrer mot balanse i 2007, ligger det nå an til et samlet
underskudd på om lag 1 mrd. kroner inneværende år. Regionale helseforetak må omstille og
effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For at de økte bevilgningene skal få
den tilsiktede effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på
omstillingsprosesser i helseforetakene."
Underfinansieringen og opprettholdelsen av resultatkravene - det som departementet kaller
"fortsatt betydelig trykk på omstilling" - vil svekke sykehustilbudet, øke rovdriften på de
ansatte i sektoren, gi dårligere kvalitet på pasientbehandlingen og forsterke utryggheten i
befolkningen.
Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli
kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som ene og alene skyldes underfinansieringen
fra sentrale myndigheter.
I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal
sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav.
Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og
vedlikehold av bygninger.
KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?
2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av
sykehusene våre?
Vi er ikke varer som skal produseres og transporteres; vi er mennesker og pasienter som
trenger god behandling og omsorg. Når omstillingsprosesser drives gjennom ene og alene
under press om budsjettbalanse er det hverken kvalitet på tilbudet, den medisinsk-tekniske
utviklingen eller hensynet til pasientene som får være avgjørende. Det er på tide at Stortinget
minner seg selv på hvem helsevesenet er til for!
Og når omstillingsprosesser er nødvendige i spesialisthelsetjenesten av hensyn til faktorene
ovenfor, må sektoren tilføres ekstra ressurser til utredning av konsekvenser, forberedelse,
lavere effektivitet i omstillingsperioden osv. – ikke tynes slik som nå. Skal sykehusene f.eks.
gå over til mer poliklinisk behandling og mer moderne operasjonsteknikker, må foretakene få
tilført mer midler til omlegging av lokaler og rutiner, kompetanseheving og evt. nyrekrut-
tering i en overgangsfase. Men nå er det faktisk det motsatte som skjer, og det rammer
pasientene.
Enkelte ønsker å skape en myte om at sykehus rundt om i landet blir ”drevet dårlig” hvis
foretakene ikke når budsjettbalanse. Dette vil vi advare sterkt mot! Helseforetak har vært
pålagt nye oppgaver uten finansiering og opplevd en økende grad av krav til rapportering og
rapporteringssystemer. De har også vært utsatt for endringer i regnskapssystemer og
verdifastsettingsberegninger – i det hele tatt er det en rekke faktorer som påføres utenfra og
som gir store økonomiske utslag. Dersom ledelsen ikke finner det forsvarlig å kutte i
pasienttilbud for å finansiere slike økonomiske belastninger som påføres foretakene utenfra,
kan det like gjerne dreie seg om ”god sykehusdrift” i den forstand at man prioriterer
befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og trygghet for nødvendig hjelp. Hverken
Storting eller statsråd kan i slike tilfelle beskylde helseforetakene for dårlig drift når ikke
tilstrekkelige midler er på plass!
Lokalsykehusene behandler de store pasientgruppene som har de mest vanlige lidelser. Men
finansieringsordningen er ikke tilpasset den behandlingen som lokalsykehusene utfører.
Kronikerne og eldre pasienter er ikke “lønnsomme”.
Sentralisering skjer med innsparing som reell begrunnelse, også når faglige krav blir brukt
som argumenter. Men nedbygging av tilbudene ved lokalsykehusene gir ikke et bedre tilbud
og strider med målsettingen om at pasientene skal få et likeverdig tilbud uavhengig av
økonomi og bosted.
Pasienter blir ikke borte selv om senger kuttes. Vi slutter ikke å bli akutt syke selv om
beredskapen sentraliseres. Men vi ser nå at styrene tyr til slike desperate tiltak for å oppnå
budsjettbalanse. Disse tiltakene rammer også områder som helt klart burde vært skjermet. Her
følger noen spredte eksempler på hva helseforetakene jobber med for tiden, som rammer både
store og små sykehus med lokalsykehusfunksjon:
• 300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100
millioner kroner mer enn først antatt. Under styremøtet mandag (12.11.) informerte styret
om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.4023078
• Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette
området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer. Denne
reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv
Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste
år. Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener
Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse
neste år.
http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=171117
• Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare
penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere
korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.3967859
• 11. desember skal styret for Blefjell sykehus vedta, eller ikke vedta, å nedlegge
akuttkirurgien på Notodden og Rjukan. Det samme styret vedtok som kjent enstemmig
nylig å utrede å samle disse funksjonene på Kongsberg, som en del av en sparepakke på
50 millioner kroner for neste år.
http://www.telen.no/article/20071103/NYHET/711030001/1003/ANNONSER
• Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forventer underskudd på 150 millioner
kroner i drifta. - Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i
form av nedbygging av akutt- og intensivtilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart
for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener
Sortland Høyres Grete Ellingsen.
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
• Helse Finnmark skårer høyt på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene, men sliter
med de samme økonomiske problemene som så mange andre helseforetak:
Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker.
Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de
hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et
årsunderskudd på 50 millioner. Foretaket leter nå etter “kompenserende tiltak” som skal
oppveie de manglende effektene.
http://www.helse-finnmark.no/article46904-21.html
• Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger. Kongsvinger
sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man
med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14
millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
Vikarbruk og sentralt lønnsoppgjør skal være noe av årsaken til underskuddet ved
Kongsvinger sykehus.
Ved de andre sykehusene i helseforetaket kan det også bli kuttet 20 senger på
Lillehammer sykehus, et sted mellom 13 og 18 senger ved Gjøvik sykehus, et sted
mellom 10 - 18 ved sykehusene på Elverum og Hamar til sammen.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
• Helse Førde går mot et underskudd på nærmere 90 millioner kroner for 2007, og
foreslår bl.a. legge ned de 12 sengene på nærsykehuset i Florø.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.3857694
I innsparingsgevinsten ved å legge ned i Florø inngår årlige avskrivninger på 7,6 mil-
lioner kroner fordi bygningsmassen (etter sentralt dekret) er verdsatt langt over lokalt
markedsnivå.
http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article3106442.ece
• Flere helseforetak har en tilsvarende “smørbrødliste” over tiltak som ligner denne (som
tilfeldigvis er fra Helse Førde), og den illustrerer godt hvordan kvaliteten på tilbudet nå
undermineres på grunn av balansekravet og underfinansieringen:
- Reduksjon i netto årsverk (klarer "bare" å redusere med 30 årsverk i 2007, målet var 100)
- Generell stillingsstopp i alle klinikker og administrasjon
- Kutt i budsjett for medisinsk-teknisk utstyr
- Kutt i senger ved medisinsk klinikk
- Skrive pasientene ut fortere (legene har f.eks. fått beskjed om at gjennomsnittlig liggetid på
4 dager er passe for pasienter på medisinsk avdeling)
- Holde ubesatt stillinger/stillingsprosenter innen medisinsk klinikk for bl.a. ergoterapeut,
fysioterapeut, sykepleier på barneavdeling og hjelpepleier på revmatologisk avdeling
- Redusere antall laboratorieprøver som blir tatt
- Inndratt stillinger for hjelpepleiere og holde ubesatte stillinger for radiograf/bioingeniør på
radiologisk avdeling, sentralsykehuset
- Flere pasienter må transporteres sammen, både ved innleggelse, overføring mellom sykehus
og hjemtransport (foretaket har bl.a. kjøpt inn tobåreambulanse)
- Overføring av pasienter mellom ambulanser (for å spare overtid ved lange transporter)
- Ferie- og periodestenging av sengeposter/avdelinger
- Redusert legeberedskap på kirurgisk akuttmottak (på sentralsykehuset)
- Fjerne gynekologberedskapen ved fødestuen
- La færre pasienter bli akutt innlagt på sykehus på kvelds- og nattetid
- Redusert bemanning i akuttmottaket (en skal bl.a. redusere innleie av vikar ved fravær av
personell på kveldstid)
- 100 % stilling som førskolelærer ved personalbarnehage har vært ubesatt, en kvitter seg
med barnehager (selger til kommunen)
- Reduserte tiltak på Opplæringsplanen
- Reduksjon i vaktberedskap for IT/omlegging til elektronisk pasientjournal
- Reduksjon i reise, årsverk, drift innen forskning og utvikling (FOU)
- Salg av boliger for sykehuspersonale, økning av husleie
Enhver som leser listen nøye må forstå at slike tiltak går ut over pasientene, sliter ut de
ansatte, underminerer beredskapstryggheten og kvaliteten på tilbudet, vanskeliggjør
rekruttering og på alle måter skader spesialisthelsetjenesten både på kort og på lang sikt. Med
nedbygging av senger i sykehusene, skyves ansvar og kostnader over på kommunene som, til
tross for økte overføringer, mangler både økonomiske og faglige ressurser til å overta. Det er
Stortingets ansvar å sørge for at denne uverdige situasjonen tar slutt.
sykehusene våre?
Vi er ikke varer som skal produseres og transporteres; vi er mennesker og pasienter som
trenger god behandling og omsorg. Når omstillingsprosesser drives gjennom ene og alene
under press om budsjettbalanse er det hverken kvalitet på tilbudet, den medisinsk-tekniske
utviklingen eller hensynet til pasientene som får være avgjørende. Det er på tide at Stortinget
minner seg selv på hvem helsevesenet er til for!
Og når omstillingsprosesser er nødvendige i spesialisthelsetjenesten av hensyn til faktorene
ovenfor, må sektoren tilføres ekstra ressurser til utredning av konsekvenser, forberedelse,
lavere effektivitet i omstillingsperioden osv. – ikke tynes slik som nå. Skal sykehusene f.eks.
gå over til mer poliklinisk behandling og mer moderne operasjonsteknikker, må foretakene få
tilført mer midler til omlegging av lokaler og rutiner, kompetanseheving og evt. nyrekrut-
tering i en overgangsfase. Men nå er det faktisk det motsatte som skjer, og det rammer
pasientene.
Enkelte ønsker å skape en myte om at sykehus rundt om i landet blir ”drevet dårlig” hvis
foretakene ikke når budsjettbalanse. Dette vil vi advare sterkt mot! Helseforetak har vært
pålagt nye oppgaver uten finansiering og opplevd en økende grad av krav til rapportering og
rapporteringssystemer. De har også vært utsatt for endringer i regnskapssystemer og
verdifastsettingsberegninger – i det hele tatt er det en rekke faktorer som påføres utenfra og
som gir store økonomiske utslag. Dersom ledelsen ikke finner det forsvarlig å kutte i
pasienttilbud for å finansiere slike økonomiske belastninger som påføres foretakene utenfra,
kan det like gjerne dreie seg om ”god sykehusdrift” i den forstand at man prioriterer
befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og trygghet for nødvendig hjelp. Hverken
Storting eller statsråd kan i slike tilfelle beskylde helseforetakene for dårlig drift når ikke
tilstrekkelige midler er på plass!
Lokalsykehusene behandler de store pasientgruppene som har de mest vanlige lidelser. Men
finansieringsordningen er ikke tilpasset den behandlingen som lokalsykehusene utfører.
Kronikerne og eldre pasienter er ikke “lønnsomme”.
Sentralisering skjer med innsparing som reell begrunnelse, også når faglige krav blir brukt
som argumenter. Men nedbygging av tilbudene ved lokalsykehusene gir ikke et bedre tilbud
og strider med målsettingen om at pasientene skal få et likeverdig tilbud uavhengig av
økonomi og bosted.
Pasienter blir ikke borte selv om senger kuttes. Vi slutter ikke å bli akutt syke selv om
beredskapen sentraliseres. Men vi ser nå at styrene tyr til slike desperate tiltak for å oppnå
budsjettbalanse. Disse tiltakene rammer også områder som helt klart burde vært skjermet. Her
følger noen spredte eksempler på hva helseforetakene jobber med for tiden, som rammer både
store og små sykehus med lokalsykehusfunksjon:
• 300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100
millioner kroner mer enn først antatt. Under styremøtet mandag (12.11.) informerte styret
om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.4023078
• Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette
området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer. Denne
reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv
Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste
år. Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener
Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse
neste år.
http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=171117
• Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare
penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere
korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.3967859
• 11. desember skal styret for Blefjell sykehus vedta, eller ikke vedta, å nedlegge
akuttkirurgien på Notodden og Rjukan. Det samme styret vedtok som kjent enstemmig
nylig å utrede å samle disse funksjonene på Kongsberg, som en del av en sparepakke på
50 millioner kroner for neste år.
http://www.telen.no/article/20071103/NYHET/711030001/1003/ANNONSER
• Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forventer underskudd på 150 millioner
kroner i drifta. - Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i
form av nedbygging av akutt- og intensivtilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart
for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener
Sortland Høyres Grete Ellingsen.
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
• Helse Finnmark skårer høyt på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene, men sliter
med de samme økonomiske problemene som så mange andre helseforetak:
Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker.
Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de
hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et
årsunderskudd på 50 millioner. Foretaket leter nå etter “kompenserende tiltak” som skal
oppveie de manglende effektene.
http://www.helse-finnmark.no/article46904-21.html
• Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger. Kongsvinger
sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man
med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14
millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
Vikarbruk og sentralt lønnsoppgjør skal være noe av årsaken til underskuddet ved
Kongsvinger sykehus.
Ved de andre sykehusene i helseforetaket kan det også bli kuttet 20 senger på
Lillehammer sykehus, et sted mellom 13 og 18 senger ved Gjøvik sykehus, et sted
mellom 10 - 18 ved sykehusene på Elverum og Hamar til sammen.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
• Helse Førde går mot et underskudd på nærmere 90 millioner kroner for 2007, og
foreslår bl.a. legge ned de 12 sengene på nærsykehuset i Florø.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.3857694
I innsparingsgevinsten ved å legge ned i Florø inngår årlige avskrivninger på 7,6 mil-
lioner kroner fordi bygningsmassen (etter sentralt dekret) er verdsatt langt over lokalt
markedsnivå.
http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article3106442.ece
• Flere helseforetak har en tilsvarende “smørbrødliste” over tiltak som ligner denne (som
tilfeldigvis er fra Helse Førde), og den illustrerer godt hvordan kvaliteten på tilbudet nå
undermineres på grunn av balansekravet og underfinansieringen:
- Reduksjon i netto årsverk (klarer "bare" å redusere med 30 årsverk i 2007, målet var 100)
- Generell stillingsstopp i alle klinikker og administrasjon
- Kutt i budsjett for medisinsk-teknisk utstyr
- Kutt i senger ved medisinsk klinikk
- Skrive pasientene ut fortere (legene har f.eks. fått beskjed om at gjennomsnittlig liggetid på
4 dager er passe for pasienter på medisinsk avdeling)
- Holde ubesatt stillinger/stillingsprosenter innen medisinsk klinikk for bl.a. ergoterapeut,
fysioterapeut, sykepleier på barneavdeling og hjelpepleier på revmatologisk avdeling
- Redusere antall laboratorieprøver som blir tatt
- Inndratt stillinger for hjelpepleiere og holde ubesatte stillinger for radiograf/bioingeniør på
radiologisk avdeling, sentralsykehuset
- Flere pasienter må transporteres sammen, både ved innleggelse, overføring mellom sykehus
og hjemtransport (foretaket har bl.a. kjøpt inn tobåreambulanse)
- Overføring av pasienter mellom ambulanser (for å spare overtid ved lange transporter)
- Ferie- og periodestenging av sengeposter/avdelinger
- Redusert legeberedskap på kirurgisk akuttmottak (på sentralsykehuset)
- Fjerne gynekologberedskapen ved fødestuen
- La færre pasienter bli akutt innlagt på sykehus på kvelds- og nattetid
- Redusert bemanning i akuttmottaket (en skal bl.a. redusere innleie av vikar ved fravær av
personell på kveldstid)
- 100 % stilling som førskolelærer ved personalbarnehage har vært ubesatt, en kvitter seg
med barnehager (selger til kommunen)
- Reduserte tiltak på Opplæringsplanen
- Reduksjon i vaktberedskap for IT/omlegging til elektronisk pasientjournal
- Reduksjon i reise, årsverk, drift innen forskning og utvikling (FOU)
- Salg av boliger for sykehuspersonale, økning av husleie
Enhver som leser listen nøye må forstå at slike tiltak går ut over pasientene, sliter ut de
ansatte, underminerer beredskapstryggheten og kvaliteten på tilbudet, vanskeliggjør
rekruttering og på alle måter skader spesialisthelsetjenesten både på kort og på lang sikt. Med
nedbygging av senger i sykehusene, skyves ansvar og kostnader over på kommunene som, til
tross for økte overføringer, mangler både økonomiske og faglige ressurser til å overta. Det er
Stortingets ansvar å sørge for at denne uverdige situasjonen tar slutt.
KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av helseforetaksreformen
(presentert på konferanse i Oslo 3. september 2007) ble det påvist at evalueringen som er
gjennomført i regi av Forskningsrådet ikke er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere
sykehusreformens faktiske konsekvenser på en rekke viktige områder.
Også i den siste av evalueringsrapportene innrømmes dette, når Forskningsrådet selv skriver:
”En viktig ambisjon for resultatevalueringen var å vurdere sykehusreformens effekt på
kvaliteten i behandlingstilbudet – både den faglige, men også slik den vurderes av
pasientene. Dessverre viste det seg vanskelig å få fram prosjekter som kunne vurdere dette.
Hovedgrunnen til dette er i stor grad mangelfullt datagrunnlag i Norge på disse viktige
områdene. Evalueringen har dermed ikke kunnet besvare denne delen av mandatet.
Det foreligger med andre ord ikke god kunnskap om mulige effekter av sykehusreformen på
behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientenes opplevelse av det. Det mangler
analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis,
medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i
behandlingsforløpet” (Resultatevaluering av sykehusreformen, 5.6. Kvalitet og faglig innhold
(s. 144). Norges forskningsråd 2007).
I statsbudsjettets avsnitt om "Oppfølging av evalueringen" skriver departementet at en har
gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen, og en avslutter med at
”Oppfølging av evalueringen i form av flere konkrete utviklings- og forbedringstiltak vil bli
gjennomført innenfor rammene av (Nasjonal helseplan)”.
Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere
av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte
som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever.
Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av
sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over
seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen
helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av
sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som
er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også
fagmiljøene selv har pekt på.
På vegne av Folkebevegelsen for lokalsykehusene, november 2007
Bente Øien Hauge
- koordinator -
I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av helseforetaksreformen
(presentert på konferanse i Oslo 3. september 2007) ble det påvist at evalueringen som er
gjennomført i regi av Forskningsrådet ikke er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere
sykehusreformens faktiske konsekvenser på en rekke viktige områder.
Også i den siste av evalueringsrapportene innrømmes dette, når Forskningsrådet selv skriver:
”En viktig ambisjon for resultatevalueringen var å vurdere sykehusreformens effekt på
kvaliteten i behandlingstilbudet – både den faglige, men også slik den vurderes av
pasientene. Dessverre viste det seg vanskelig å få fram prosjekter som kunne vurdere dette.
Hovedgrunnen til dette er i stor grad mangelfullt datagrunnlag i Norge på disse viktige
områdene. Evalueringen har dermed ikke kunnet besvare denne delen av mandatet.
Det foreligger med andre ord ikke god kunnskap om mulige effekter av sykehusreformen på
behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientenes opplevelse av det. Det mangler
analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis,
medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i
behandlingsforløpet” (Resultatevaluering av sykehusreformen, 5.6. Kvalitet og faglig innhold
(s. 144). Norges forskningsråd 2007).
I statsbudsjettets avsnitt om "Oppfølging av evalueringen" skriver departementet at en har
gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen, og en avslutter med at
”Oppfølging av evalueringen i form av flere konkrete utviklings- og forbedringstiltak vil bli
gjennomført innenfor rammene av (Nasjonal helseplan)”.
Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere
av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte
som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever.
Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av
sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over
seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen
helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av
sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som
er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også
fagmiljøene selv har pekt på.
På vegne av Folkebevegelsen for lokalsykehusene, november 2007
Bente Øien Hauge
- koordinator -
Helse Nord-vedtak i grevens tid: akutthjelp i Mosjøen
Akeulykken ved Kulstad skole i Mosjøen kunne fått et helt annet og fatalt utfall dersom den hadde skjedd for ett år siden.
– Det er dette sykehuset har bedt om å få gjøre. Det er utrolig at en ulykke som dette skjer dagen etter vi har fått klarsignal fra Helse Nord om at vi kan utføre denne typen operasjoner, sier Birkeland.
Helgeland Arbeiderblad skrev fredag at Helse Nord har gitt klarsignal til at sykehuset i Mosjøen umiddelbart kan gjennomføre tiltak som skal bedre mottak av akuttpasienter med behov for stabilisering. Og et slikt behov hadde altså ni år gamle Mats Røli da han kom på sykehuset med indre blødninger fredag ettermiddag.
– En situasjon som denne kunne fått et helt annet og fatalt utfall dersom det hadde skjedd mens vi ikke hadde kirurg i aktiv vakt, sier Birkeland. Han betegner niåringens skade som alvorlig og livstruende.
I tillegg til personene som var på vakt ble det kalt ut en ekstra kirurg og en operasjonssykepleier for å komplettere teamet som opererte og stabiliserte Mats før han ble sendt videre til Tromsø.
• Klikk på overskriften og les hele saken i Helgeland Arbeiderblad på nett
– Det er dette sykehuset har bedt om å få gjøre. Det er utrolig at en ulykke som dette skjer dagen etter vi har fått klarsignal fra Helse Nord om at vi kan utføre denne typen operasjoner, sier Birkeland.
Helgeland Arbeiderblad skrev fredag at Helse Nord har gitt klarsignal til at sykehuset i Mosjøen umiddelbart kan gjennomføre tiltak som skal bedre mottak av akuttpasienter med behov for stabilisering. Og et slikt behov hadde altså ni år gamle Mats Røli da han kom på sykehuset med indre blødninger fredag ettermiddag.
– En situasjon som denne kunne fått et helt annet og fatalt utfall dersom det hadde skjedd mens vi ikke hadde kirurg i aktiv vakt, sier Birkeland. Han betegner niåringens skade som alvorlig og livstruende.
I tillegg til personene som var på vakt ble det kalt ut en ekstra kirurg og en operasjonssykepleier for å komplettere teamet som opererte og stabiliserte Mats før han ble sendt videre til Tromsø.
• Klikk på overskriften og les hele saken i Helgeland Arbeiderblad på nett
fredag 16. november 2007
Finnmark: Danner nytt politisk parti mot helsekutt!
En gruppe initiativtakere, med forgreninger til hele landet, har besluttet å etablere et selvstendig politisk «helse og omsorgsparti» i Finnmark. Bakgrunnen for vedtaket er at gruppen opplever et lite tilfredstillende tilbud av Finnmarks spesialisthelsetjeneste.
- Helse Nord har gjennom flere vedtak svekket helsetilbudet i Finnmark. Det er kutt i ortopedisk døgnberedskap ved Kirkenes Sykehus, som er den direkte årsak til dette initiativet, sier Trond Einar Olaussen i en pressemelding.
Olaussen sier til NRK at det nå er et opprør på gang mot regjeringens helsepolitikk. Gruppen skal ha et stort nettverk også i andre fylker. På et møte i går var de 25 stykker, og allerede i dag skal antallet medlemmer ha økt til 50. - Det er en enorm entusiasme, folk har tatt kontakt, telefonen har omtrent ikke stått stille. Nok er nok, mener Olaussen.
Olaussen sier han er en av mange initiativtakere til partiet, som enda ikke har fått noe navn. - Jeg er hovedtillitsvalgt for sykepleierne på Kirkens sykehus, og ser og opplever ting på nært hold, og det oppleves utrolig frustrerende. Nå må regjeringa ta ansvar, buldrer Olaussen.
Selv meldte han seg ut av Arbeiderpartiet i går, hvor han i flere år har sittet i styret. - Det var veldig trist, men jeg måtte melde meg ut. Arbeiderpartiet er totalt fraværende i denne saken. Slik som det er i dag er det byråkratene som bestemmer helsepolitikken.
• Les hele saken på NRK FInnmarks sider ved å klikke på overskriften
Dette er noe mange har etterlyst i flere år. Etablerte Finnmarkspolitikere har uttalt at de ikke har tro på at et parti som er tuftet på en enkelt sak, i lengden vil overleve. Men hva var det FrP startet med, da? Var det ikke en enkelt sak - kampen mot skatter og avgifter? Og jammen har de overlevd …
Folk slutter i mindre grad opp om de etablerte politiske partiene. Men enkeltsaker engasjerer sterkt. Særlig lokalsykehus og eldreomsorg har et enormt politisk potensiale. I nettverket Folkebevegelsen for lokalsykehusene samarbeider folk fra hele den skalaen inkludert både FrP og Rødt (tidl. RV). Det skal bli spennende å følge med på det nye partiet, som så vidt jeg forstår skal ha stiftelsesmøte onsdag 21. november.
- Helse Nord har gjennom flere vedtak svekket helsetilbudet i Finnmark. Det er kutt i ortopedisk døgnberedskap ved Kirkenes Sykehus, som er den direkte årsak til dette initiativet, sier Trond Einar Olaussen i en pressemelding.
Olaussen sier til NRK at det nå er et opprør på gang mot regjeringens helsepolitikk. Gruppen skal ha et stort nettverk også i andre fylker. På et møte i går var de 25 stykker, og allerede i dag skal antallet medlemmer ha økt til 50. - Det er en enorm entusiasme, folk har tatt kontakt, telefonen har omtrent ikke stått stille. Nok er nok, mener Olaussen.
Olaussen sier han er en av mange initiativtakere til partiet, som enda ikke har fått noe navn. - Jeg er hovedtillitsvalgt for sykepleierne på Kirkens sykehus, og ser og opplever ting på nært hold, og det oppleves utrolig frustrerende. Nå må regjeringa ta ansvar, buldrer Olaussen.
Selv meldte han seg ut av Arbeiderpartiet i går, hvor han i flere år har sittet i styret. - Det var veldig trist, men jeg måtte melde meg ut. Arbeiderpartiet er totalt fraværende i denne saken. Slik som det er i dag er det byråkratene som bestemmer helsepolitikken.
• Les hele saken på NRK FInnmarks sider ved å klikke på overskriften
Dette er noe mange har etterlyst i flere år. Etablerte Finnmarkspolitikere har uttalt at de ikke har tro på at et parti som er tuftet på en enkelt sak, i lengden vil overleve. Men hva var det FrP startet med, da? Var det ikke en enkelt sak - kampen mot skatter og avgifter? Og jammen har de overlevd …
Folk slutter i mindre grad opp om de etablerte politiske partiene. Men enkeltsaker engasjerer sterkt. Særlig lokalsykehus og eldreomsorg har et enormt politisk potensiale. I nettverket Folkebevegelsen for lokalsykehusene samarbeider folk fra hele den skalaen inkludert både FrP og Rødt (tidl. RV). Det skal bli spennende å følge med på det nye partiet, som så vidt jeg forstår skal ha stiftelsesmøte onsdag 21. november.
Telemark LO vil opprettholde lokalsykehusene
Følgende uttalelse ble enstemmig vedtatt på LO i Telemarks fylkeskonferanse 8. og 9. november 2007
Lokalsykehus
Lokalsykehusene er trygghetsbasen for befolkningen. Soria Moria erklæringen slo fast at ingen lokalsykehus skulle legges ned. Allikevel skapes det uro nok en gang. Finansieringsordningen er ikke tilpasset lokalsykehusene. Endringer som foreslås er kun basert på økonomi og ikke på tilbudet til pasientene. Vi viser til at helsereformen slo fast at pasientene skulle få et fullverdig tilbud uavhengig av bosted og økonomi.
Vi krever at lokalsykehusene opprettholdes med indremedisin og kirurgisk akuttfunksjon hele døgnet med eksisterende fødetilbud.
LO mener at finansieringsordningen (dagens DRG system) bør sees på nytt. Slik finansieringsordningen virker i dag er det økonomisk selvmord for lokalsykehusene. Derfor vil vi støtte at Helse Blefjell (3 sykehus) blir arena for utprøving av nye finansieringsmodeller for lokalsykehus.
Så lenge disse utprøvingene foregår skal akutten bestå ved alle tre sykehusene.
Lokalsykehus
Lokalsykehusene er trygghetsbasen for befolkningen. Soria Moria erklæringen slo fast at ingen lokalsykehus skulle legges ned. Allikevel skapes det uro nok en gang. Finansieringsordningen er ikke tilpasset lokalsykehusene. Endringer som foreslås er kun basert på økonomi og ikke på tilbudet til pasientene. Vi viser til at helsereformen slo fast at pasientene skulle få et fullverdig tilbud uavhengig av bosted og økonomi.
Vi krever at lokalsykehusene opprettholdes med indremedisin og kirurgisk akuttfunksjon hele døgnet med eksisterende fødetilbud.
LO mener at finansieringsordningen (dagens DRG system) bør sees på nytt. Slik finansieringsordningen virker i dag er det økonomisk selvmord for lokalsykehusene. Derfor vil vi støtte at Helse Blefjell (3 sykehus) blir arena for utprøving av nye finansieringsmodeller for lokalsykehus.
Så lenge disse utprøvingene foregår skal akutten bestå ved alle tre sykehusene.
onsdag 14. november 2007
Buskerud sykehus: Gigantunderskudd, må kutte 300 årsverk?
300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100 millioner kroner mer enn først antatt.
Under styremøtet mandag informerte styret om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner. Nestleder i styret, Trond Johansen, er sjokkert over tallene. - Vi hadde fått signaler fra styreleder i Helse Sør-Øst om at det kun var små justeringer. Det er et sjokk å få dette i ansiktet.
Per i dag er det 2600 årsverk ved Sykehuset Buskerud. I verste fall kan et underskudd på over 200 millioner bety at 300 av årsverkene må bort.
• Les hele saken ved å klikke på overskriften her
Under styremøtet mandag informerte styret om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner. Nestleder i styret, Trond Johansen, er sjokkert over tallene. - Vi hadde fått signaler fra styreleder i Helse Sør-Øst om at det kun var små justeringer. Det er et sjokk å få dette i ansiktet.
Per i dag er det 2600 årsverk ved Sykehuset Buskerud. I verste fall kan et underskudd på over 200 millioner bety at 300 av årsverkene må bort.
• Les hele saken ved å klikke på overskriften her
Oppsiktsvekkande ordføraraksjon, med Sp i spissen
Det er ikkje uvanleg at lokalpolitikarar forsvarar sjukehusa i regionen sin. Ein del ordførarar har til og med sett det som si oppgåve å kjempa for auka løyvingar til helseforetaka, har me registrert.
Andre vel ein annan veg. Og det gjer dei oppsiktsvekkande nok akkurat dei vekene Stortinget driv med statsbudsjettet:
"Nils Gjerland (Sp) i Førde har teke initiativ til eit brev stila til helseminister Sylvia Brustad (Ap) der det blir uttrykt støtte til Helse Førde-leiinga sitt arbeid og dei planlagde innsparingane ved helseføretaket. Innsparingane inneber nedlegging av sengeposten ved nærsjukehuset i Florø.
Brevet frå Gjerland vart sendt ut til alle fylkets 26 ordførarar med oppmoding om å signere. 13 av ordførarane har følgt oppmodinga, inkludert Sogndal og Luster i Indre Sogn og Gloppen i Nordfjord."
• Sjå heile saka på Firda ved å klikke på overskrifta eller gå inn på www.firda.no
Andre vel ein annan veg. Og det gjer dei oppsiktsvekkande nok akkurat dei vekene Stortinget driv med statsbudsjettet:
"Nils Gjerland (Sp) i Førde har teke initiativ til eit brev stila til helseminister Sylvia Brustad (Ap) der det blir uttrykt støtte til Helse Førde-leiinga sitt arbeid og dei planlagde innsparingane ved helseføretaket. Innsparingane inneber nedlegging av sengeposten ved nærsjukehuset i Florø.
Brevet frå Gjerland vart sendt ut til alle fylkets 26 ordførarar med oppmoding om å signere. 13 av ordførarane har følgt oppmodinga, inkludert Sogndal og Luster i Indre Sogn og Gloppen i Nordfjord."
• Sjå heile saka på Firda ved å klikke på overskrifta eller gå inn på www.firda.no
torsdag 8. november 2007
Avgått rådsleder vil ikke svare
Nasjonalt råd for fødselsomsorgen trakk seg i protest. Nå vil eks-leder Pål Øian ikke svare på flere spørsmål fra media. Heller ikke når han blir gjort oppmerksom på den skarpe kritikken fra lokalsykehusaksjonens representanter.
- Jeg har sagt det jeg har lyst til å si. Jeg har gått av, og ønsker ikke å uttale meg mer i forhold til Nasjonalt råd, sier Øian til Helgelands Blad.
- Hvor mye av avgangen skyldes faglig uenighet, og hvor mye skyldes misnøye med prosessen slik departementet har lagt den opp?
- Det vil jeg ikke kommentere nå. Jeg har sagt det jeg har å si til andre medier, så du får heller se der, svarer Øian, som er professor ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
• Les hele saken i Helgelands Blads nettutgave ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.hblad.no
- Jeg har sagt det jeg har lyst til å si. Jeg har gått av, og ønsker ikke å uttale meg mer i forhold til Nasjonalt råd, sier Øian til Helgelands Blad.
- Hvor mye av avgangen skyldes faglig uenighet, og hvor mye skyldes misnøye med prosessen slik departementet har lagt den opp?
- Det vil jeg ikke kommentere nå. Jeg har sagt det jeg har å si til andre medier, så du får heller se der, svarer Øian, som er professor ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
• Les hele saken i Helgelands Blads nettutgave ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.hblad.no
onsdag 7. november 2007
Ikke interessant å rette opp feil i påstandene fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg?
Både NTB og NRK Nyheter er gjort oppmerksom på at professor Pål Øians påstand om at fagmiljøene ikke er tatt med i prosessen (bl.a. sitatet "Verken Nasjonalt råd for fødselsomsorg, jordmorforeningene, Norsk gynekologisk forening eller Sosial- og helsedirektoratet, har blitt spurt til råds.") - en påstand som de ukritisk har videreformidlet - ikke medfører riktighet.
Jeg har tilbudt både NTB og NRK Nyheter dokumentasjon gjennom kopier av epost og seminarprogrammer som viser at nettopp disse fagmiljøene har vært deltakere i planarbeidet, men har foreløpig ikke registrert at de har gjort noe for å rette det opp. Etter mitt syn har NTB og NRK, som blir sitert av så mange andre medier (NTB-meldingen er f.eks. gjengitt på over 60 nettsteder) et spesielt ansvar for å gi korrekt informasjon.
Dersom professor Pål Øian hadde uttrykt sin personlige misnøye med at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg ikke hadde fått tilstrekkelig gjennomslag for sitt syn i problemnotatet, hadde saken vært en annen. Men han har desinformert om prosessen og faktisk kommet med uriktige beskyldninger. Viktige riksmedier har videreformidlet hans påstander uten å sjekke opp fakta i saken.
Jeg har tilbudt både NTB og NRK Nyheter dokumentasjon gjennom kopier av epost og seminarprogrammer som viser at nettopp disse fagmiljøene har vært deltakere i planarbeidet, men har foreløpig ikke registrert at de har gjort noe for å rette det opp. Etter mitt syn har NTB og NRK, som blir sitert av så mange andre medier (NTB-meldingen er f.eks. gjengitt på over 60 nettsteder) et spesielt ansvar for å gi korrekt informasjon.
Dersom professor Pål Øian hadde uttrykt sin personlige misnøye med at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg ikke hadde fått tilstrekkelig gjennomslag for sitt syn i problemnotatet, hadde saken vært en annen. Men han har desinformert om prosessen og faktisk kommet med uriktige beskyldninger. Viktige riksmedier har videreformidlet hans påstander uten å sjekke opp fakta i saken.
Sommerstengt fødeavdeling kunne blitt skjebnesvangert
Siste dagen fødeavdelingen i Volda holdt sommerstengt kunne ha blitt skjebnesvanger for ei gravid kvinne som søkte hjelp på grunn av blødninger. Kvinna, som var fra ei nabokommune til Volda, var i svangerskapets 32. uke da hun tok kontakt med legevakta.
- Ei gravid kvinne som blør er alltid spørsmål om en kritisk tilstand som aldri er avklart før den er håndtert av spesialister som kan overvåke det som skjer, sier avdelingssjef Janita Skogeng ved Kvinneklinikken i Ålesund. I verste fall kan det dreie seg om morkakeløsning som ganske raskt går ut over surstofftilførselen til barnet. Videre kan dette også føre til endringer i blodet til den gravide når det gjelder evnen til å koagulere og hun kan forblø. Det kan ende tragisk både for mor og barn, opplyser hun.
I dette tilfellet gikk det heldigvis bra. Det kan kanskje både helseforetak og primærhelsetjenesten være glad for. For det som skjedde ser så langt ut til å være en kjede av hendelser som var uheldige.
• Les hele saken i Sunnmørsposten på nett ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.smp.no
- Ei gravid kvinne som blør er alltid spørsmål om en kritisk tilstand som aldri er avklart før den er håndtert av spesialister som kan overvåke det som skjer, sier avdelingssjef Janita Skogeng ved Kvinneklinikken i Ålesund. I verste fall kan det dreie seg om morkakeløsning som ganske raskt går ut over surstofftilførselen til barnet. Videre kan dette også føre til endringer i blodet til den gravide når det gjelder evnen til å koagulere og hun kan forblø. Det kan ende tragisk både for mor og barn, opplyser hun.
I dette tilfellet gikk det heldigvis bra. Det kan kanskje både helseforetak og primærhelsetjenesten være glad for. For det som skjedde ser så langt ut til å være en kjede av hendelser som var uheldige.
• Les hele saken i Sunnmørsposten på nett ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.smp.no
Sykehuset Østfold må spare: Kutter i fødetilbudet
Differensiering av fødselsomsorgen innenfor store sykehus er en løsning som alle er begeistret for. Her kan den fødendes ønske om ro og lite teknologi kombineres med trygghet for at medisinsk hjelp raskt er tilgjengelig om det skulle oppstå en situasjon som krever det. Samtidig kan risikofødende få den overvåking de trenger.
Den uenigheten som er rundt fødestuer, handler fra lokalsykehusaksjonenes side om den tvangsomlegging av små fødeavdelinger som blir omgjort til jordmorstyrte fødestuer uten legeberedskap - ikke om gode, differensierte løsninger lokalisert i (eller i rimelig nærhet av) den tryggheten som fødeavdeling med fødselsleger/gynekologer representerer.
Sykehuset i Fredrikstad har hatt et tredelt fødetilbud, men Halden Arbeiderblad kan fortelle at dette nå blir utsatt for kutt og skriver:
Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer.
Denne reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste år. Allerede i forrige styremøte ble det antydet at den tredelte fødselsomsorgen kan stå for fall. En reduksjon fra tre til to nivåer vil innebære at den såkalte fødestuen, den jordmorstyrte fødeenheten, blir avviklet. Det er tilbudet med det laveste omsorgsnivået, og som framstår som nærmest opp til hjemmefødsel. De ansatte ved avdelingen har gått i mot og advart mot denne endringen i fødetilbudet.
Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse neste år.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken eller finn den på Halden Arbeiderblad på nett: www.ha-halden.no
Den uenigheten som er rundt fødestuer, handler fra lokalsykehusaksjonenes side om den tvangsomlegging av små fødeavdelinger som blir omgjort til jordmorstyrte fødestuer uten legeberedskap - ikke om gode, differensierte løsninger lokalisert i (eller i rimelig nærhet av) den tryggheten som fødeavdeling med fødselsleger/gynekologer representerer.
Sykehuset i Fredrikstad har hatt et tredelt fødetilbud, men Halden Arbeiderblad kan fortelle at dette nå blir utsatt for kutt og skriver:
Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer.
Denne reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste år. Allerede i forrige styremøte ble det antydet at den tredelte fødselsomsorgen kan stå for fall. En reduksjon fra tre til to nivåer vil innebære at den såkalte fødestuen, den jordmorstyrte fødeenheten, blir avviklet. Det er tilbudet med det laveste omsorgsnivået, og som framstår som nærmest opp til hjemmefødsel. De ansatte ved avdelingen har gått i mot og advart mot denne endringen i fødetilbudet.
Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse neste år.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken eller finn den på Halden Arbeiderblad på nett: www.ha-halden.no
tirsdag 6. november 2007
Nordmøre og Romsdal: Legger ned sengepost
Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
• Les hele saken på NRK Møre og Romsdal ved å klikke på overskriften til dette innlegget eller gå inn på www.nrk.no/mr
• Les hele saken på NRK Møre og Romsdal ved å klikke på overskriften til dette innlegget eller gå inn på www.nrk.no/mr
Volda: Ikke lurt å sommerstenge føden
Sommerstengt fødeavdeling i Volda førte til forhold som var på kanten av det forsvarlige. Dette er ikke å anbefale videre. Det er konklusjonen på en kritisk evalueringsrapport i regi av avdelingssjef Janita Skogeng, som styret i Helse Sunnmøre har tatt til etterretning.
• Les hele saken i Sunnmørsposten ved å klikke på overskriften til dette innlegget, eller gå inn på www.smp.no
• Les hele saken i Sunnmørsposten ved å klikke på overskriften til dette innlegget, eller gå inn på www.smp.no
Helse Sunnmøre tar sjølvkritikk på sommerstengingen, men kan ikke love at det aldri skjer igjen
Styret oppnådde målet med å spare pengar, men ser i ettertid at dei menneskelege konsekvensane ikkje blei tatt nok omsyn til. Styret vil prøve å spare pengar på andre måtar i framtida.
Styreleiar Marthe Styve Holte tar kritikken på alvor, men seier det ikkje er enkelt å tilfredsstille alle alltid. - Det er ei utfordring at mange skal vere tilfredse, og det trekker i ulike retningar, seier Styve Holte.
Stenginga blei innført for å spare pengar. Det oppnådde styret. Men den menneskelege faktoren oppsummerast som utrygt for dei fødande og stressande for dei tilsette.
Det skjedde ingen komplikasjonar for dei fødande som sokna til den feriestengde avdelinga i Volda. Men tilbakemeldingane frå dei fødande er av ei slik ordning er krystallklar. Dei fødande fekk angstproblem og var redde for at dei ikkje skulle få den hjelpa dei ønskte. Styret følte seg pressa til å gjere dette for å spare pengar, men vedgår no at dette var dumt.
Styve Holte vil likevel ikkje love at det aldri kjem til å skje igjen. - Eg trur ikkje vi kan love noen pasientgruppe noe, seier Styve Holte.
• Saken er hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider. Klikk på overskriften til dette innlegget for å se den eller gå inn på www.nrk.no/mr
Styreleiar Marthe Styve Holte tar kritikken på alvor, men seier det ikkje er enkelt å tilfredsstille alle alltid. - Det er ei utfordring at mange skal vere tilfredse, og det trekker i ulike retningar, seier Styve Holte.
Stenginga blei innført for å spare pengar. Det oppnådde styret. Men den menneskelege faktoren oppsummerast som utrygt for dei fødande og stressande for dei tilsette.
Det skjedde ingen komplikasjonar for dei fødande som sokna til den feriestengde avdelinga i Volda. Men tilbakemeldingane frå dei fødande er av ei slik ordning er krystallklar. Dei fødande fekk angstproblem og var redde for at dei ikkje skulle få den hjelpa dei ønskte. Styret følte seg pressa til å gjere dette for å spare pengar, men vedgår no at dette var dumt.
Styve Holte vil likevel ikkje love at det aldri kjem til å skje igjen. - Eg trur ikkje vi kan love noen pasientgruppe noe, seier Styve Holte.
• Saken er hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider. Klikk på overskriften til dette innlegget for å se den eller gå inn på www.nrk.no/mr
Sykehusaksjonen Notodden mobiliserer for å forsvare akuttberedskapen
Vi skal gjøre det brennhett for folka på Stortinget om dette går sånn som det kan se ut nå. For etter Sykehusaksjonene i 2003, lovte Stortinget og også helseministeren at akuttfunksjonene skal opprettholdes ved alle lokalsykehusa. Dette skal de få svare for nå, sier Asgeir Drugli, som nå drar i gang sykehusaksjonen Notodden.
(Klikk på overskriften for å lese hele saken i Telen på nett.)
(Klikk på overskriften for å lese hele saken i Telen på nett.)
Olav Gunnar Ballo i Helse- og omsorgskomiteen
Helse- og omsorgskomiteens sammensetning er endret: Inga Marte Thorkildsen (SV) er gått ut av komiteen og Olav Gunnar Ballo (SV) har tatt hennes plass.
Inga Marte Thorkildsen har vært åpen for dialog med Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun har vist både innsikt og engasjement i saken, og blant annet signalisert at hun ønsker en omkamp om sykehusreformen. Vi håper Ballo vil følge opp på samme måte.
(Klikk på overskriften for å se komiteens sammensetning.)
Inga Marte Thorkildsen har vært åpen for dialog med Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun har vist både innsikt og engasjement i saken, og blant annet signalisert at hun ønsker en omkamp om sykehusreformen. Vi håper Ballo vil følge opp på samme måte.
(Klikk på overskriften for å se komiteens sammensetning.)
5000 sykepleiere vil skifte beite
En av fem sykepleiere sier i en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Sykepleierforbundet at de vil søke seg ny stilling. Av dem igjen sier fire av 10 at de vil vekk fra yrket. Det betyr at 5000 sykepleiere vil skifte beite.
- Hvis 5000 blir borte er det alvorlig. Sju av ti kommuner mangler allerede sykepleiere i dag. Sykehusene er også underbemannet, sier leder i Sykepleierforbundet, Bente Slaatten.
(Klikk på tittelen her for å lese hele saken på NRK Nyheter.)
- Hvis 5000 blir borte er det alvorlig. Sju av ti kommuner mangler allerede sykepleiere i dag. Sykehusene er også underbemannet, sier leder i Sykepleierforbundet, Bente Slaatten.
(Klikk på tittelen her for å lese hele saken på NRK Nyheter.)
Sp og Ap i Nord-Trøndelag vil ha politisk innflytelse på sykehusene
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Nord-Trøndelag har utarbeidet en politisk plattform for samarbeid i fylkeskommunen i perioden 2007-2011. Herfra har jeg sakset noen avsnitt som berører sykehussaken og gjengitt nedenfor. For å lese avsnittene i sammenheng/hele plattformen, klikk på overskriften til denne saken.
"God helse er viktig for alle innbyggerne i Nord-Trøndelag. Et godt helsetilbud og et større fokus på folkehelse er derfor viktig for fylkestinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker at fylkestinget skal ha en mer aktiv rolle i utformingen av framtidas helsetilbud. Forebygging av sykdom og reduserte helseforskjeller er sentrale helsepolitiske målsettinger. Det handler om at hver enkelt av oss skal kunne være trygg på at det finnes et nært og godt helsetilbud når vi har behov for dette."
"Dersom regjeringen åpner for overføring av flere oppgaver til fylkestingene må det overføres vesentlige oppgaver før grenser skal flyttes og fylker sammenslås. Eksempler på slike oppgaver er et helhetlig bestillingsansvar for høyere utdanning og forskning og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til et totalansvar i forhold til nærings - og innovasjonsutvikling, samferdsel og miljø."
"Vi vil at fylkestinget tar på seg ansvaret som nordtrøndernes helsepolitiske ombud. Det må etableres et samarbeidsorgan mellom fylkestinget, KS og helseforetaket. Fylkestinget skal være en viktig høringsinstans i store saker som skal behandles i styret i Helse Midt-Norge. På den måten kan fylkestinget ivareta fylkets befolkning i helsepolitiske spørsmål."
"Vi vil ha to likeverdige lokalsykehus i fylket. Begge sykehusene skal ha spesialisttilbud, i tillegg til nødvendige akuttfunksjoner og fullverdige fødeavdelinger."
"Alle innbyggerne i fylket skal ha en god ambulansetjeneste. Ambulansetjeneste i små kommuner handler ikke bare om kort responstid, men også om følelse av trygghet."
Hentet fra Namdalsavisa på nett: www.namdalsavisa.no
"God helse er viktig for alle innbyggerne i Nord-Trøndelag. Et godt helsetilbud og et større fokus på folkehelse er derfor viktig for fylkestinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker at fylkestinget skal ha en mer aktiv rolle i utformingen av framtidas helsetilbud. Forebygging av sykdom og reduserte helseforskjeller er sentrale helsepolitiske målsettinger. Det handler om at hver enkelt av oss skal kunne være trygg på at det finnes et nært og godt helsetilbud når vi har behov for dette."
"Dersom regjeringen åpner for overføring av flere oppgaver til fylkestingene må det overføres vesentlige oppgaver før grenser skal flyttes og fylker sammenslås. Eksempler på slike oppgaver er et helhetlig bestillingsansvar for høyere utdanning og forskning og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til et totalansvar i forhold til nærings - og innovasjonsutvikling, samferdsel og miljø."
"Vi vil at fylkestinget tar på seg ansvaret som nordtrøndernes helsepolitiske ombud. Det må etableres et samarbeidsorgan mellom fylkestinget, KS og helseforetaket. Fylkestinget skal være en viktig høringsinstans i store saker som skal behandles i styret i Helse Midt-Norge. På den måten kan fylkestinget ivareta fylkets befolkning i helsepolitiske spørsmål."
"Vi vil ha to likeverdige lokalsykehus i fylket. Begge sykehusene skal ha spesialisttilbud, i tillegg til nødvendige akuttfunksjoner og fullverdige fødeavdelinger."
"Alle innbyggerne i fylket skal ha en god ambulansetjeneste. Ambulansetjeneste i små kommuner handler ikke bare om kort responstid, men også om følelse av trygghet."
Hentet fra Namdalsavisa på nett: www.namdalsavisa.no
Sykehusene i Vestfold har konstant overbelegg
I Vestfold fylkesting tok Alf Henriksen fra RV nylig et kraftig oppgjør med forholdene ved Sykehuset i Vestfold.
– Vi er midt inne i en svært stor og ubehagelig sykehusskandale. Den vil få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet i Vestfold, sa han.
– Bemanningskutt og sentralisering av funksjoner vil medføre et vesentlig dårligere sykehustilbud. Vi må stanse utviklingen. I tillegg må vi gjenreise den folkevalgte styringen av helsevesenet. Forslag, prosesser og avgjørelser må flyttes fra de statlige helseforetakene til det folkevalgte regionale nivået, sa Alf Henriksen, som med regionalt nivå i denne saken mener fylkeskommunen.
Henriksen sa videre: – Lokalsamfunnet i Larvik reiser seg nå til kamp for sitt kjære og uerstattelige lokalsykehus etter at direktøren ved Sykehuset i Vestfold har løftet fram forslaget om å legge ned akuttfunksjonen i Larvik. Det som nå skjer i Larvik, er en kopi av historien til sykehuset i Horten.
(Forslaget om nedleggelsen i Larvik skulle ha vært behandlet av styret i Sykehuset i Vestfold onsdag. Styret valgte å utsette behandlingen av den betente saken til neste måned.)
– Sykehuset i Vestfold har et konstant overbelegg, og sykehuset sliter med et stort antall korridorpasienter. Sykehuset kjører mot en budsjettsprekk i 2007 på 150 millioner kroner. Et tilsvarende kutt i driftsbudsjettet neste år vil bety en fullstendig uakseptabel reduksjon av sykehustilbudet i Vestfold. Etter at den medisinske akuttfunksjonen ble lagt ned i Horten og Sandefjord, fikk vi en betydelig underdekning av medisinske sykehussenger i Vestfold. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet vedtok å overføre sykehusdriften fra fylket til statsforetak. Politikerne ble fratatt styringen av sykehusene, og profesjonelle styrer overtok ansvaret. Resultatet er færre sykehussenger og et stadig økende underskudd, sa Alf Henriksen i en interpellasjon i fylkestinget.
• Hentet fra Gjengangeren på nett. Klikk på overskriften til dette innlegget for å lese hele saken eller gå inn på www.gjengangeren.no
– Vi er midt inne i en svært stor og ubehagelig sykehusskandale. Den vil få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet i Vestfold, sa han.
– Bemanningskutt og sentralisering av funksjoner vil medføre et vesentlig dårligere sykehustilbud. Vi må stanse utviklingen. I tillegg må vi gjenreise den folkevalgte styringen av helsevesenet. Forslag, prosesser og avgjørelser må flyttes fra de statlige helseforetakene til det folkevalgte regionale nivået, sa Alf Henriksen, som med regionalt nivå i denne saken mener fylkeskommunen.
Henriksen sa videre: – Lokalsamfunnet i Larvik reiser seg nå til kamp for sitt kjære og uerstattelige lokalsykehus etter at direktøren ved Sykehuset i Vestfold har løftet fram forslaget om å legge ned akuttfunksjonen i Larvik. Det som nå skjer i Larvik, er en kopi av historien til sykehuset i Horten.
(Forslaget om nedleggelsen i Larvik skulle ha vært behandlet av styret i Sykehuset i Vestfold onsdag. Styret valgte å utsette behandlingen av den betente saken til neste måned.)
– Sykehuset i Vestfold har et konstant overbelegg, og sykehuset sliter med et stort antall korridorpasienter. Sykehuset kjører mot en budsjettsprekk i 2007 på 150 millioner kroner. Et tilsvarende kutt i driftsbudsjettet neste år vil bety en fullstendig uakseptabel reduksjon av sykehustilbudet i Vestfold. Etter at den medisinske akuttfunksjonen ble lagt ned i Horten og Sandefjord, fikk vi en betydelig underdekning av medisinske sykehussenger i Vestfold. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet vedtok å overføre sykehusdriften fra fylket til statsforetak. Politikerne ble fratatt styringen av sykehusene, og profesjonelle styrer overtok ansvaret. Resultatet er færre sykehussenger og et stadig økende underskudd, sa Alf Henriksen i en interpellasjon i fylkestinget.
• Hentet fra Gjengangeren på nett. Klikk på overskriften til dette innlegget for å lese hele saken eller gå inn på www.gjengangeren.no
All akuttkirurgi sentralisert til Kongsberg?
All akuttkirurgi innen Blefjell sykehus kan komme til å bli samlet på Kongsberg. I dag er det akuttkirurgiske tilbud på alle de tre sykehusa, både på Notodden, Rjukan og Kongsberg. Men styret for Blefjell sykehus har enstemmig vedtatt å sette i gang en konsekvensutredning av å samle alle akuttkirurgi i regionen på et sted, og da "fortrinnsvis" Kongsberg.
Bakgrunnen for vedtaket er det dramatiske kravet fra eierne om å drive sykehuset 50 millioner kroner billigere i 2008 enn i 2007.
Les hele saken på Telens nettsider (klikk på overskriften til dette innlegget eller se på www.telen.no).
Som nevnt tidligere, er dette ennå et eksempel på at det er underfinansieringen fra Stortinget som styrer utviklingen i sykehustilbudet - ikke hensynet til pasientene eller behandlingskvaliteten!
Sykehusaksjonen på Notodden er nå i ferd med å mobilisere igjen, etter et par års ro.
Bakgrunnen for vedtaket er det dramatiske kravet fra eierne om å drive sykehuset 50 millioner kroner billigere i 2008 enn i 2007.
Les hele saken på Telens nettsider (klikk på overskriften til dette innlegget eller se på www.telen.no).
Som nevnt tidligere, er dette ennå et eksempel på at det er underfinansieringen fra Stortinget som styrer utviklingen i sykehustilbudet - ikke hensynet til pasientene eller behandlingskvaliteten!
Sykehusaksjonen på Notodden er nå i ferd med å mobilisere igjen, etter et par års ro.
Utsettelse for avgjørelsen om Stensby sykehus' fremtid
Etter flere år med kniven på strupen fikk de ansatte ved Stensby sykehus og politikere i Eidsvoll kommune denne uken en bitteliten gladmeldig. Et forslag om å flytte all aktiviten fra Stensby til det nye sykehuset i Lørenskog allerede i 2008, har ledelse og styret i i Akershus universitetssykehus (Ahus) sagt nei til. Dermed blir det ikke nedleggelse før i 2010.
- Med dette vedtaket har vi mer tid. Ahus har også sagt at de ikke vet hvilke behov de får hvis de overtar for oss, og om sykehuset er stort nok med den befolkningsøkningen som vi nå ser på Romerike, sier Terje Teslo, ordfører i Eidsvoll kommune. Derfor er det viktig at vi nå får tre år til å se hva behovet virkelig er, sier Teslo.
Les hele saken på NRK Østlandssendingens sider (klikk på overskriften her eller kopier adressen under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.3865322
- Med dette vedtaket har vi mer tid. Ahus har også sagt at de ikke vet hvilke behov de får hvis de overtar for oss, og om sykehuset er stort nok med den befolkningsøkningen som vi nå ser på Romerike, sier Terje Teslo, ordfører i Eidsvoll kommune. Derfor er det viktig at vi nå får tre år til å se hva behovet virkelig er, sier Teslo.
Les hele saken på NRK Østlandssendingens sider (klikk på overskriften her eller kopier adressen under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.3865322
Fødetilbudet i Lofoten under press
Dagens fødetilbud i Lofoten er trua fra flere kanter, selv om Nordlandssykehuset nylig fredet den forsterkede fødestua for ett år.
Faglig er det viktigste argumentet for å redusere tilbudet i Lofoten til ei vanlig fødestue at det ikke lenger utdannes generelle kirurger som også ka ta keiersersnitt. I tillegg taler økonomi for omlegging.
Men Lofotværingene nekter å gi opp kampen for den forsterka fødestua. Nesten sju tusen har skrevet under på et opprop for å bevare fødestua.
- Man svekker tilbudet betydelig for Lofoten dersom dette blir ei vanlig fødestue, sier Jahn Sahl, stortingsrepresentant fra KrF. Det neste skrittet kan i verste fall være at akuttberedskapen forsvinner og da har vi jo ikke noe lokalsykehus lenger.
Les hele saken på NRK Nordland (klikk på overskriften her eller kopier lenken under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.3913402
Faglig er det viktigste argumentet for å redusere tilbudet i Lofoten til ei vanlig fødestue at det ikke lenger utdannes generelle kirurger som også ka ta keiersersnitt. I tillegg taler økonomi for omlegging.
Men Lofotværingene nekter å gi opp kampen for den forsterka fødestua. Nesten sju tusen har skrevet under på et opprop for å bevare fødestua.
- Man svekker tilbudet betydelig for Lofoten dersom dette blir ei vanlig fødestue, sier Jahn Sahl, stortingsrepresentant fra KrF. Det neste skrittet kan i verste fall være at akuttberedskapen forsvinner og da har vi jo ikke noe lokalsykehus lenger.
Les hele saken på NRK Nordland (klikk på overskriften her eller kopier lenken under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.3913402
Noen medieoppslag om aksjonistenes reaksjoner på at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trakk seg
HELGELANDS BLAD
"Lokalsykehus-aksjonen glad for at Nasjonalt råd gikk"
"- Nasjonalt råd har prøvd å sentralisere fødselsomsorgen mest mulig. At de nå har trukket seg er bare bra, sier Gunnvald Lindset, regionkontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mangeårig forkjemper for sykehuset i Mosjøen."
http://www.hblad.no/nyheter/article117667.ece
og
"Åpner for mer fleksibel tilnærming"
Helsedepartementet åpner for ei mer fleksibel tilnærming enn å telle antallet fødsler.
http://www.hblad.no/nyheter/article117672.ece
HELSEREVYEN
- Fagfolk ble invitert!
Fagfolk har både blitt invitert på møter og blitt lytta til, i følge Hauge. I et langt brev til Helse- og omsorgskomiteen og partiene på Stortinget skriver hun at departementet i forbindelse med planarbeidet har arrangert to møter det siste halve året der alle relevante faggrupper var invitert til å delta.
http://www.helserevyen.no/index2.asp?newsid=5756
"Lokalsykehus-aksjonen glad for at Nasjonalt råd gikk"
"- Nasjonalt råd har prøvd å sentralisere fødselsomsorgen mest mulig. At de nå har trukket seg er bare bra, sier Gunnvald Lindset, regionkontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mangeårig forkjemper for sykehuset i Mosjøen."
http://www.hblad.no/nyheter/article117667.ece
og
"Åpner for mer fleksibel tilnærming"
Helsedepartementet åpner for ei mer fleksibel tilnærming enn å telle antallet fødsler.
http://www.hblad.no/nyheter/article117672.ece
HELSEREVYEN
- Fagfolk ble invitert!
Fagfolk har både blitt invitert på møter og blitt lytta til, i følge Hauge. I et langt brev til Helse- og omsorgskomiteen og partiene på Stortinget skriver hun at departementet i forbindelse med planarbeidet har arrangert to møter det siste halve året der alle relevante faggrupper var invitert til å delta.
http://www.helserevyen.no/index2.asp?newsid=5756
Løgn fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har fått mange medier, bl.a. NTB, til å tro på påstandene sine om at de ikke har blitt tatt med på råd i prosessen med en ny nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Dessverre er denne løgnen spredt over hele landet.
"Verken Nasjonalt råd for fødselsomsorg, jordmorforeningene, Norsk gynekologisk forening eller Sosial- og helsedirektoratet, har blitt spurt til råds, forteller Øian." skriver NRK i sin gjengivelse av saken (http://www.nrk.no/nyheter/1.3937756).
Selv sitter jeg med en epost fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert 9. mai i år, med invitasjon til å være med på et arbeidsseminar i oppstartsfasen av arbeidet. Der blir fremdriftsplan og program skissert, og blant de oppsatte innlederne er Bjørn Backe fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og flere andre fagfolk.
Av adressefeltet fremgår det at denne invitasjonen også gikk til bl.a.:
Pål Øian, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
Bjørn Backe, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og nestleder i Norsk Gynekologisk forening
Nina Schmidt, daværende leder av Jordmorforeningen
Sølvi Taraldsen i Sosial- og helsedirektoratet
Brit Roland i Sosial- og helsedirektoratet
Rolf Kirschner, leder Norsk Gynekologisk forening
- altså akkurat disse fagmiljøene som Pål Øian hevder ikke er blitt spurt til råds!
"Verken Nasjonalt råd for fødselsomsorg, jordmorforeningene, Norsk gynekologisk forening eller Sosial- og helsedirektoratet, har blitt spurt til råds, forteller Øian." skriver NRK i sin gjengivelse av saken (http://www.nrk.no/nyheter/1.3937756).
Selv sitter jeg med en epost fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert 9. mai i år, med invitasjon til å være med på et arbeidsseminar i oppstartsfasen av arbeidet. Der blir fremdriftsplan og program skissert, og blant de oppsatte innlederne er Bjørn Backe fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og flere andre fagfolk.
Av adressefeltet fremgår det at denne invitasjonen også gikk til bl.a.:
Pål Øian, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
Bjørn Backe, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og nestleder i Norsk Gynekologisk forening
Nina Schmidt, daværende leder av Jordmorforeningen
Sølvi Taraldsen i Sosial- og helsedirektoratet
Brit Roland i Sosial- og helsedirektoratet
Rolf Kirschner, leder Norsk Gynekologisk forening
- altså akkurat disse fagmiljøene som Pål Øian hevder ikke er blitt spurt til råds!
mandag 5. november 2007
Hvorfor er vi så glade for at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trekker seg?
Enkelte forstår ikke hvorfor aksjonister kan juble når Nasjonalt Råd for fødselsomsorg går av. Noe av bakgrunnen er dette:
IDEOLOGISK BLINDGATE
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg arbeider, slik vi ser det, ikke for interessene til fødekvinner i distriktene. De har i mange år sittet fast i en ideologisk blindgate der en av hovedsakene er å få fjernet legene fra de små fødeavdelingene. De vil ha fødestuer, ikke fødeavdelinger. Det vil si at de vil ta fra fødekvinner i distriktene mulighet til medisinsk smertelindring (som epidural) og lokal legehjelp (som vakum, keisersnitt og rask inngripen ved blødninger etter fødsel).
Rådet insisterer på at fødselskomplikasjoner kan forutses, slik at fødekvinner uten forventet risiko ikke trenger legeberedskap lokalt. Men dette har det aldri vært faglig konsensus om i Norge! (Den faglige uenigheten er blant annet avspeilet i diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening.)
Ca 15 små fødeavdelinger (som har færre enn 400 fødsler i året) ville rådet legge ned, men de har bare fått det gjennomført to steder: Lærdal og Mosjøen. Og ingen av disse stedene har omleggingen vært vellykket. Befolkningen protesterer, fødselstallene raser.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg viser bl.a. til hvor bra det går med hjemmefødsler i Nederland (der ingen innbygger har mer enn 15 minutters avstand til sykehus med akuttberedskap) når de argumenterer for å fjerne legeberedskapen på fødeenheter i distriktene i Norge. De reklamerer for fødestuer med å vise til et vellykket prøveprosjekt i Lofoten, men fortier at Helsetilsynet fant helt andre resultater da de inspiserte stedet etter at prøveperioden var over. Også et tidligere medlem av rådet, Nina Schmidt, har erkjent at det er vanskelig å gjennomføre forhåndsseleksjon av fødende til fødestuer: Hun kjemper for oppgradering til fødeavdeling av sin egen fødestue i Alta og argumenterer med at 10-20% av fødslene der egentlig burde foregått på fødeavdeling med legeberedskap!
KONSEKVENSENE I LÆRDAL
I Sogn kunne 80% av fødepopulasjonen føde lokalt da det var fødeavdeling ved Lærdal sjukehus. Etter omleggingen til fødestue er det under 30% som har denne muligheten, mens resten av kvinnene må sendes til Førde eller Voss - med de fysiske, psykiske og praktiske ulemper som det medfører for kvinnen og hennes pårørende.
Om en sliten fødekvinne på fødestuen i Lærdal ikke klarer å fullføre fødselen selv og f.eks. trenger hjelp av vakum for å få ut barnet, sier reglene for fødestuen at hun skal spennes fast på en båre og sendes i ambulanse 14 mil til sentralsykehuset i Førde. I praksis kan det gjerne ta tre timer eller mer før en har fått ambulanse, fått flyttet kvinnen, fraktet henne til Førde og fått henne på plass på bordet … Samtidig som det sitter gynekologer på bakvakt i Lærdal som kunne gitt henne hjelpen i løpet av et kvarter.
Grunnen til at professor Pål Øian i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg hamrer løs på fødetilbudet i Lærdal, er at daværende helseminister Dagfinn Høybråten lot sykehuset få beholde gynekolog i bakvakt. Løsningen ble kalt "forsterket fødestove". Gynekologberedskapen har reddet flere liv når akutte keisersnitt har vært nødvendig! Men ordningen var i strid med rådets ideologi om "normale fødsler", og dermed et nederlag for dem …
Fødestuen i Lærdal har også tillatt seg, i enkelte tilfelle, å tilkalle gynekologene som var i bakvakt for å hjelpe fødekvinner med vakum eller på andre måter - i steden for å utsette kvinnen for den lange turen på båre til Førde. For dette er de blitt hengt ut i fagmiljøer og media. Slik hjelp kalles i Nasjonalt Råds terminologi for "uheldig praksis", "avvik" osv. Dermed har Nasjonalt Råd for fødselsomsorg skapt et bilde av at det er "farlig" å føde i Lærdal, mens realiteten er at kvinner har fått hjelp lokalt av høyst kvalifiserte og oppegående overleger!
RÅDET SATT PÅ OPPSIGELSE DA DE SA OPP
I problemnotatet som er sendt ut, og som Nasjonalt Råd kritiserer, foreslås rådet nedlagt i sin nåværende form.
Departementet vil erstatte dem med et bredere sammensatt råd og skriver:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter."
Det er vel nesten litt komisk at den som er truet av oppsigelse, sier opp i protest? Men de innser kanskje ikke selv at de har mislykkes i sin oppgave, når de ikke klarer å etablere tillit til de som er berørt av arbeidsområdet deres?
RÅDET FØLTE SEG TRUET
Et annet forslag i problemnotatet har sikkert vært veldig vanskelig å svelge, fordi det utfordrer rådets ideologi:
Departementet lanserer nemlig tanken om å oppheve det formelle skillet mellom fødestue og fødeavdeling, og heller la hensyn som den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi o.l. avgjøre hvem som kan føde hvor:
"Forskjellen mellom en forsterket fødestue (Odda) og liten fødeavdeling (Kirkenes) kan være vanskelig å forstå for befolkning og brukere, og det kan diskuteres om det er faglig hensiktsmessig å opprettholde et slikt skille."
Det argumenteres med at dette vil være i tråd med prinsippene som lokalsykehusutvalget kom frem til:
"I rapporten ”Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede" fremheves det at den eksisterende tenkningen med stor vekt på en nasjonal sykehusstruktur og en nasjonalt fastsatt ansvarsdeling mellom nivåer, yrkesgrupper og spesialiteter må suppleres med en tilnærming med mer vekt på samhandling, lokalt tilpassede behandlingskjeder på tvers av nivåer og sykehus, tidlig diagnostikk for raskt å lede pasienter inn i riktig behandlingskjede og forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer. Dersom man legger denne tenkningen til grunn for hvordan fødselsomsorgen bør organiseres i et lokalsykehusområde, vil det måtte legges større vekt på lokale forhold, faktisk (dokumentert) kompetanse og kvalitet enn på strenge krav til struktur og fødselstall."
Dette prinsippet vil nok kunne få aksept både i lokale fagmiljøer og befolkningen ellers. Mange av oss har nemlig sans for å ta utgangspunkt i realiteter som lokale forhold, faktisk kompetanse og kvalitet.
PROSESSEN RUNDT PROBLEMNOTATET FRA DEPARTEMENTET
Professor Pål Øian har beklaget seg over at fagfolk (Nasjonalt Råd for fødselsomsorg, gynekologforeningen, jordmorforeningen osv.) ikke har blitt tatt med på råd i prosessen med den nye fødeplanen. Dette er ikke sant!
Departementet har i forbindelse med planarbeidet arrangert to møter (30. mai på Gardermoen og 16. oktober i Oslo) med 60-70 deltakere, der alle relevante faggrupper har vært invitert til å delta. Og planarbeidet har vært en bred og inkluderende prosess, der både fagpersoner og brukere har fått komme med innspill.
På arbeidsseminaret 30. mai var Bjørn Backe (som sitter i rådet + ledelsen for gynekologforeningen) invitert som innleder. Det samme var representanter for jordmødre, kommuneleger og en rekke andre faggrupper. (Pål Øian var for øvrig også til stede, men jeg kan ikke huske at han sa noe som helst den dagen.)
Problemet for Nasjonalt Råd er vel at brukerne også fikk komme til orde på dette seminaret. Det kom tydelig frem på det neste møtet, høringsmøtet i Oslo 16. oktober, da Bjørn Backe sa det rett ut: "Brukerne får for mye innflytelse her." Det er vel en ganske oppsiktsvekkende holdning i 2007?
Fristen for innspill til problemnotatet er 5. november. Deretter har departementet sagt at de vil lage et planutkast som så skal ut på ny høring.
Det er en underlig situasjon når en som aksjonist skal forsvare departementet. Men jeg har selv vært vitne til at både gynekologer, jordmødre og andre faglige miljøer har vært invitert til å delta i planarbeidet gjennom møter og innspill. Det er ille at et samlet pressekorps og stortingsrepresentanter gikk rett i fella og trodde hvert ord i pressemeldingen fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg.
Hvis Pål Øian & co har forsømt seg, er det bare deres egen skyld. Ikke Brustads eller departementets.
PROBLEMNOTATET
Selv problemnotatet kan lastes ned her:
http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Problemnotat%2024.pdf
IDEOLOGISK BLINDGATE
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg arbeider, slik vi ser det, ikke for interessene til fødekvinner i distriktene. De har i mange år sittet fast i en ideologisk blindgate der en av hovedsakene er å få fjernet legene fra de små fødeavdelingene. De vil ha fødestuer, ikke fødeavdelinger. Det vil si at de vil ta fra fødekvinner i distriktene mulighet til medisinsk smertelindring (som epidural) og lokal legehjelp (som vakum, keisersnitt og rask inngripen ved blødninger etter fødsel).
Rådet insisterer på at fødselskomplikasjoner kan forutses, slik at fødekvinner uten forventet risiko ikke trenger legeberedskap lokalt. Men dette har det aldri vært faglig konsensus om i Norge! (Den faglige uenigheten er blant annet avspeilet i diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening.)
Ca 15 små fødeavdelinger (som har færre enn 400 fødsler i året) ville rådet legge ned, men de har bare fått det gjennomført to steder: Lærdal og Mosjøen. Og ingen av disse stedene har omleggingen vært vellykket. Befolkningen protesterer, fødselstallene raser.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg viser bl.a. til hvor bra det går med hjemmefødsler i Nederland (der ingen innbygger har mer enn 15 minutters avstand til sykehus med akuttberedskap) når de argumenterer for å fjerne legeberedskapen på fødeenheter i distriktene i Norge. De reklamerer for fødestuer med å vise til et vellykket prøveprosjekt i Lofoten, men fortier at Helsetilsynet fant helt andre resultater da de inspiserte stedet etter at prøveperioden var over. Også et tidligere medlem av rådet, Nina Schmidt, har erkjent at det er vanskelig å gjennomføre forhåndsseleksjon av fødende til fødestuer: Hun kjemper for oppgradering til fødeavdeling av sin egen fødestue i Alta og argumenterer med at 10-20% av fødslene der egentlig burde foregått på fødeavdeling med legeberedskap!
KONSEKVENSENE I LÆRDAL
I Sogn kunne 80% av fødepopulasjonen føde lokalt da det var fødeavdeling ved Lærdal sjukehus. Etter omleggingen til fødestue er det under 30% som har denne muligheten, mens resten av kvinnene må sendes til Førde eller Voss - med de fysiske, psykiske og praktiske ulemper som det medfører for kvinnen og hennes pårørende.
Om en sliten fødekvinne på fødestuen i Lærdal ikke klarer å fullføre fødselen selv og f.eks. trenger hjelp av vakum for å få ut barnet, sier reglene for fødestuen at hun skal spennes fast på en båre og sendes i ambulanse 14 mil til sentralsykehuset i Førde. I praksis kan det gjerne ta tre timer eller mer før en har fått ambulanse, fått flyttet kvinnen, fraktet henne til Førde og fått henne på plass på bordet … Samtidig som det sitter gynekologer på bakvakt i Lærdal som kunne gitt henne hjelpen i løpet av et kvarter.
Grunnen til at professor Pål Øian i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg hamrer løs på fødetilbudet i Lærdal, er at daværende helseminister Dagfinn Høybråten lot sykehuset få beholde gynekolog i bakvakt. Løsningen ble kalt "forsterket fødestove". Gynekologberedskapen har reddet flere liv når akutte keisersnitt har vært nødvendig! Men ordningen var i strid med rådets ideologi om "normale fødsler", og dermed et nederlag for dem …
Fødestuen i Lærdal har også tillatt seg, i enkelte tilfelle, å tilkalle gynekologene som var i bakvakt for å hjelpe fødekvinner med vakum eller på andre måter - i steden for å utsette kvinnen for den lange turen på båre til Førde. For dette er de blitt hengt ut i fagmiljøer og media. Slik hjelp kalles i Nasjonalt Råds terminologi for "uheldig praksis", "avvik" osv. Dermed har Nasjonalt Råd for fødselsomsorg skapt et bilde av at det er "farlig" å føde i Lærdal, mens realiteten er at kvinner har fått hjelp lokalt av høyst kvalifiserte og oppegående overleger!
RÅDET SATT PÅ OPPSIGELSE DA DE SA OPP
I problemnotatet som er sendt ut, og som Nasjonalt Råd kritiserer, foreslås rådet nedlagt i sin nåværende form.
Departementet vil erstatte dem med et bredere sammensatt råd og skriver:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter."
Det er vel nesten litt komisk at den som er truet av oppsigelse, sier opp i protest? Men de innser kanskje ikke selv at de har mislykkes i sin oppgave, når de ikke klarer å etablere tillit til de som er berørt av arbeidsområdet deres?
RÅDET FØLTE SEG TRUET
Et annet forslag i problemnotatet har sikkert vært veldig vanskelig å svelge, fordi det utfordrer rådets ideologi:
Departementet lanserer nemlig tanken om å oppheve det formelle skillet mellom fødestue og fødeavdeling, og heller la hensyn som den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi o.l. avgjøre hvem som kan føde hvor:
"Forskjellen mellom en forsterket fødestue (Odda) og liten fødeavdeling (Kirkenes) kan være vanskelig å forstå for befolkning og brukere, og det kan diskuteres om det er faglig hensiktsmessig å opprettholde et slikt skille."
Det argumenteres med at dette vil være i tråd med prinsippene som lokalsykehusutvalget kom frem til:
"I rapporten ”Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede" fremheves det at den eksisterende tenkningen med stor vekt på en nasjonal sykehusstruktur og en nasjonalt fastsatt ansvarsdeling mellom nivåer, yrkesgrupper og spesialiteter må suppleres med en tilnærming med mer vekt på samhandling, lokalt tilpassede behandlingskjeder på tvers av nivåer og sykehus, tidlig diagnostikk for raskt å lede pasienter inn i riktig behandlingskjede og forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer. Dersom man legger denne tenkningen til grunn for hvordan fødselsomsorgen bør organiseres i et lokalsykehusområde, vil det måtte legges større vekt på lokale forhold, faktisk (dokumentert) kompetanse og kvalitet enn på strenge krav til struktur og fødselstall."
Dette prinsippet vil nok kunne få aksept både i lokale fagmiljøer og befolkningen ellers. Mange av oss har nemlig sans for å ta utgangspunkt i realiteter som lokale forhold, faktisk kompetanse og kvalitet.
PROSESSEN RUNDT PROBLEMNOTATET FRA DEPARTEMENTET
Professor Pål Øian har beklaget seg over at fagfolk (Nasjonalt Råd for fødselsomsorg, gynekologforeningen, jordmorforeningen osv.) ikke har blitt tatt med på råd i prosessen med den nye fødeplanen. Dette er ikke sant!
Departementet har i forbindelse med planarbeidet arrangert to møter (30. mai på Gardermoen og 16. oktober i Oslo) med 60-70 deltakere, der alle relevante faggrupper har vært invitert til å delta. Og planarbeidet har vært en bred og inkluderende prosess, der både fagpersoner og brukere har fått komme med innspill.
På arbeidsseminaret 30. mai var Bjørn Backe (som sitter i rådet + ledelsen for gynekologforeningen) invitert som innleder. Det samme var representanter for jordmødre, kommuneleger og en rekke andre faggrupper. (Pål Øian var for øvrig også til stede, men jeg kan ikke huske at han sa noe som helst den dagen.)
Problemet for Nasjonalt Råd er vel at brukerne også fikk komme til orde på dette seminaret. Det kom tydelig frem på det neste møtet, høringsmøtet i Oslo 16. oktober, da Bjørn Backe sa det rett ut: "Brukerne får for mye innflytelse her." Det er vel en ganske oppsiktsvekkende holdning i 2007?
Fristen for innspill til problemnotatet er 5. november. Deretter har departementet sagt at de vil lage et planutkast som så skal ut på ny høring.
Det er en underlig situasjon når en som aksjonist skal forsvare departementet. Men jeg har selv vært vitne til at både gynekologer, jordmødre og andre faglige miljøer har vært invitert til å delta i planarbeidet gjennom møter og innspill. Det er ille at et samlet pressekorps og stortingsrepresentanter gikk rett i fella og trodde hvert ord i pressemeldingen fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg.
Hvis Pål Øian & co har forsømt seg, er det bare deres egen skyld. Ikke Brustads eller departementets.
PROBLEMNOTATET
Selv problemnotatet kan lastes ned her:
http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Problemnotat%2024.pdf
søndag 4. november 2007
Søkjelys på Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
I samband med møte med leiinga i Helse- og omsorgsdepartementet i fjor vår utarbeidde Oddmund Hoel frå Jostedalsaksjonen for Føden i Lærdal og eg som representant for aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus eit notat som gjer greie for historia bak opprettinga av Nasjonalt råd og det famøse stortingsvedtaket om ‘nivåinndelinga’.
Dette notatet har Oddmund Hoel no lagt ut på bloggen sin: www.krundalen.no/blogg:
http://www.krundalen.no/blogg/wp-content/uploads/2007/11/notat_nasjonalt_raad.pdf
(Du skal og få det opp om du klikkar på tittelen til dette innlegget.)
Dette notatet har Oddmund Hoel no lagt ut på bloggen sin: www.krundalen.no/blogg:
http://www.krundalen.no/blogg/wp-content/uploads/2007/11/notat_nasjonalt_raad.pdf
(Du skal og få det opp om du klikkar på tittelen til dette innlegget.)
lørdag 3. november 2007
Gledelig nyhet: Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trekker seg
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har trukket seg fra sine verv. Begrunnelsen skal være at rådet mener Brustad ikke hører på fagfolk, melder NRK og VG.
For oss som har vært involvert i saker som rådet har arbeidet med, er dette en gledens dag. Vi kan ikke se at Nasjonalt Råd har lykkes på noe område, og de vil neppe bli savnet av noen!
Rådets leder klager over at de ikke er blitt lyttet til under arbeidet med en nasjonal strategi for fødselsomsorg. Og det er vel her vi finner den reelle forklaringen på avgangen: På side 6 i problemnotatet til denne strategien (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Sykehus/Innspillsrunde---Nasjonal-strategi-for-s.html?id=481609) som har høringsfrist på mandag 5. november foreslås jo rådet nedlagt:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter." Med andre ord: Rådets medlemmer trekker seg, før de blir sagt opp.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har vært dominert av en liten gruppe fagfolk som både har fått legge premisser, sette i verk og evaluere tiltak. Nasjonalt Råd har drevet ensidig informasjon om fødestuer og i enkelte tilfeller, desinformasjon. De har nektet å akseptere den faglige uenigheten rundt grunnlaget for deres arbeid (noe som også har forårsaket diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening). Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har i tillegg har demonstrert liten vilje til dialog med lokale fagmiljøer og befolkning.
Med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang er luften renset, og vi kan endelig få en reell diskusjon om utformingen av den norske svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
For oss som har vært involvert i saker som rådet har arbeidet med, er dette en gledens dag. Vi kan ikke se at Nasjonalt Råd har lykkes på noe område, og de vil neppe bli savnet av noen!
Rådets leder klager over at de ikke er blitt lyttet til under arbeidet med en nasjonal strategi for fødselsomsorg. Og det er vel her vi finner den reelle forklaringen på avgangen: På side 6 i problemnotatet til denne strategien (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Sykehus/Innspillsrunde---Nasjonal-strategi-for-s.html?id=481609) som har høringsfrist på mandag 5. november foreslås jo rådet nedlagt:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter." Med andre ord: Rådets medlemmer trekker seg, før de blir sagt opp.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har vært dominert av en liten gruppe fagfolk som både har fått legge premisser, sette i verk og evaluere tiltak. Nasjonalt Råd har drevet ensidig informasjon om fødestuer og i enkelte tilfeller, desinformasjon. De har nektet å akseptere den faglige uenigheten rundt grunnlaget for deres arbeid (noe som også har forårsaket diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening). Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har i tillegg har demonstrert liten vilje til dialog med lokale fagmiljøer og befolkning.
Med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang er luften renset, og vi kan endelig få en reell diskusjon om utformingen av den norske svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
torsdag 1. november 2007
Ikke bekymret for 90 millioner i innsparingskrav
Styret i Sykehuset Innlandet mener utgangspunktet for budsjettarbeidet er mye bedre i år enn i fjor, og synes ikke innsparingskrav på 90 millioner er avskrekkende når det brytes ned på avdelinger.
Fra Østlendingen på nett:
http://www.ostlendingen.no/article/20071005/NYHETER/710050004/-1/HNYHETER
Fra Østlendingen på nett:
http://www.ostlendingen.no/article/20071005/NYHETER/710050004/-1/HNYHETER
Høyre-representant bekymret for sykehuskutt i Vesterålen
I en pressemelding uttrykker Sortland Høyres Grete Ellingsen bekymring etter at Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forvente underskudd på 150 millioner kroner i drifta.
- Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i form av nedbygging av akutt og intensiv tilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener Ellingsen.
Hentet fra Vesterålen Online:
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
- Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i form av nedbygging av akutt og intensiv tilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener Ellingsen.
Hentet fra Vesterålen Online:
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
Kongsvinger sykehus må kutte sengeplasser
Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger.
Kongsvinger sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14 millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
Fra Glåmdalen på nett:
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
Kongsvinger sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14 millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
Fra Glåmdalen på nett:
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
50 mill i underskudd for Helse Finnmark i år
Helse Finnmark sliter med de samme økonomiske problemene (ja, la oss her kalle det "problemer", ikke "utfordringer"!) som så mange andre helseforetak: Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker. Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et årsunderskudd på 50 millioner.
Og i likhet med andre foretaksledere har direktøren lært seg uttrykket "å hold høyt trykk på tiltakene" …
• Fra Helse Finnmarks nettsider. Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget eller gå inn på http://www.helse-finnmark.no
Og i likhet med andre foretaksledere har direktøren lært seg uttrykket "å hold høyt trykk på tiltakene" …
• Fra Helse Finnmarks nettsider. Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget eller gå inn på http://www.helse-finnmark.no
Privatisering når det offentlige blir underfinansiert?
Florø sjukehus i Sogn og Fjordane har bit for bit blitt fratatt flere av de funksjonene befolkningen opplever som "sjukehusfunksjoner". Etter at sjukehuset ble avdeling under Førde sentralsjukehus og etablert som "nærsjukehus" har det skjedd en videre svekking. Og nå vil Helse Førde legge ned hele sengeposten på Nærsjukehuset i Florø - som et ledd i arbeidet med å bedre budsjettbalansen. Poliklinisk virksomhet skal fortsette, sier helseforetaket.
Om Helse Førde virkelig vil spare nesten 20 millioner på dette grepet, er usikkert. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk eller velferdspolitisk riktig. Og det som skjer må være i strid med Soria Moria-erklæringen.
Det er svært tydelig at endringer i sjukehussektoren styres av balansekravene, i steden for vurderinger av hva som tjener pasientene og befolkningen best. Med sulteforing av sykehusene er den logiske konsekvensen at det utvikler seg et privat marked, både for personale (som vil ha bedre lønn og mer forutsigbare jobber) og pasienter (som har råd til det).
Det er derfor forståelig, men sørgelig å se, at Firdaposten på lederplass anbefaler florøværingene å orientere seg mot det private helsemarkedet for å berge tilbudet ved Nærsjukehuset:
"(…) når Helse Førde held fram med å sjå sjukehuset i Florø som ei plage og ein rein utgiftspost, så bør kommunen og andre gode krefter starte arbeidet med å tenkje alternativ drift for framtida. Å kjempe med ryggen mot veggen og vere eigd og drive av nokon som vil deg alt anna enn vel, er slitsamt og lite fruktbart i lengda.
Når helseføretaket ikkje maktar å sjå potensialet for å drive gode rehabiliteringstenester for ei befolkningsgruppe som stadig blir eldre og stadig lever lenger, ja så bør tilhengjarane av Nærsjukehuset innstille seg på å takke av samarbeidet og heller byggje nye alliansar og sjå mot den private marknaden."
(http://www.firdaposten.no/leiar/article3095283.ece)
– Hallo Jens og Sylvia og resten av regjeringen! Ser dere hva som skjer, eller? Og har dere tenkt å gjøre noe med det?
Om Helse Førde virkelig vil spare nesten 20 millioner på dette grepet, er usikkert. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk eller velferdspolitisk riktig. Og det som skjer må være i strid med Soria Moria-erklæringen.
Det er svært tydelig at endringer i sjukehussektoren styres av balansekravene, i steden for vurderinger av hva som tjener pasientene og befolkningen best. Med sulteforing av sykehusene er den logiske konsekvensen at det utvikler seg et privat marked, både for personale (som vil ha bedre lønn og mer forutsigbare jobber) og pasienter (som har råd til det).
Det er derfor forståelig, men sørgelig å se, at Firdaposten på lederplass anbefaler florøværingene å orientere seg mot det private helsemarkedet for å berge tilbudet ved Nærsjukehuset:
"(…) når Helse Førde held fram med å sjå sjukehuset i Florø som ei plage og ein rein utgiftspost, så bør kommunen og andre gode krefter starte arbeidet med å tenkje alternativ drift for framtida. Å kjempe med ryggen mot veggen og vere eigd og drive av nokon som vil deg alt anna enn vel, er slitsamt og lite fruktbart i lengda.
Når helseføretaket ikkje maktar å sjå potensialet for å drive gode rehabiliteringstenester for ei befolkningsgruppe som stadig blir eldre og stadig lever lenger, ja så bør tilhengjarane av Nærsjukehuset innstille seg på å takke av samarbeidet og heller byggje nye alliansar og sjå mot den private marknaden."
(http://www.firdaposten.no/leiar/article3095283.ece)
– Hallo Jens og Sylvia og resten av regjeringen! Ser dere hva som skjer, eller? Og har dere tenkt å gjøre noe med det?
Abonner på:
Innlegg (Atom)