lørdag 23. februar 2013

DEBATT: Norge bruker for lite penger på helse


Debattinnlegg i Dagsavisen 20. februar 2013
Av Bjørg Marit Andersen

Feil bruk av knappe ressurser

Helse: Det var bedre tider tidligere for pasienter og personell ved våre sykehus.
Norge bruker for lite penger på helse. Norge har i en rekke år brukt mindre av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på helsetjenesten enn gjennomsnittet for 40 andre OECD-land. Dette merkes ved at spesialisthelsetjenesten i løpet av de siste ti år er betydelig redusert med hensyn til kvalitet, kapasitet, realøkonomi og antall ansatte i pasientrettet arbeid. Det var bedre tider tidligere for pasienter og personell ved våre sykehus.
Sammenslåing fordyrer sykehusdriften. Likevel fortsetter den økonomiske «slankekuren» med sammenslåing av mange effektive og selvgående sykehus til stadig større sykehusforetak. Utenfor dette igjen er det enda større regionforetak og store sykehussenter, som Oslo universitetssykehus (OUS). Resultatene er oppadstigende kostnadskurver, sløsing av penger og panikkslagne helseforetaksledere som forsøker å gjøre mer av samme slaget. Omorganiseringer til ukjente mål og resultater har tappet penger, kapasitet, ressurser, energi og kvalitet fra hvert enkelt sykehus som har deltatt i denne «dansen rundt gullkalven.»
Innen spesialisthelsetjenesten har det vært en total kostnadsøkning - fra 56,5 milliarder i 2002 til 104,4 milliarder i 2011. Likevel er mange sykehus i elendig tilstand, mangler vedlikehold og virker til dels både stusslige og snuskete. Mange pasienter ligger fremdeles på korridoren, og enda flere blir utskrevet før senga er varm. Og sykehusinfeksjoner øker. Aktiviteten er dreid mot å gjete ventelistepasienter og andre avslørende faktorer som ikke ser gode ut på papiret. I en slik setting er det viktig å spørre hva de få ressursene denne tjenesten har, går til.
I henhold til SSBs oversikter for 2011 gikk hele 730 millioner kroner til administrasjonen i de fire regionale helseforetakene (RHF-ene). Dette er store summer som heller kunne vært brukt til bedre pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten under lokal administrasjon og kontroll!
Til tross for etablering av store felles pasienttransporter som helseekspresser, helsetaxier og pasientbusser med dårlige pasienter langt av lei oppe i Gudbrandsdalen, har transportutgiftene økt eksponentielt. Pasienter blir transportert på forskjellig vis mellom helsenivåene for hele 6,8 milliarder hvert år. Dette utgjør vel en tiendedel av budsjettet til somatisk spesialisthelsetjeneste, som er på 67,8 milliarder. Flere gode lokalsykehus med moderne diagnostisk utstyr og god kompetanse kunne vært driftet med disse pengene, og flere pasienter kunne vært hjulpet i eget nære lokalsykehus.
I alt 19 milliarder gikk til psykisk helsevern i Norge i 2011, der det fremdeles er skrikende mangel med hensyn til kompetanse og behandlingstilbud. Nesten fire milliarder fra spesialisthelsetjenestens budsjett gikk til rusmiddeltiltak som har satt få spor etter seg.
Laboratorie og røntgen kommer på feil budsjett. Spesialisthelsetjenesten ble i 2011 belastet med kostnader for laboratorier og røntgen - i alt 9,5 milliarder kroner. Disse kostnader skulle egentlig vært fordelt mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.
Penger til diagnostikk og behandling av pasienter spises opp fra mange kanter. Med samhandlingsreformen øker pasienttransporter, helsenivåer - og «administrasjoner». Disse vil utgjøre en ytterligere belastning på spesialisthelsetjenestens ressurs og gjøre det enda vanskeligere å følge pasientens penger i systemet.
RHF-er og andre overgripende og unyttige helseforetak som bremser det offentlige helsevesenet i Norge, bør fjernes for å redusere pengesløsingen. Det bør heller settes ressurser inn i gode lokalsykehus med høy diagnostisk kompetanse der folk bor, enn pasienttransport mellom diverse sykehus - som for eksempel «Mjøsa rundt» eller «OUS rundt».
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.
• Les innlegget og kommentarer i Dagsavisens Nye meninger ved å klikke HER

onsdag 20. februar 2013

Nord-Norge: UNN kutter 43 sengeplasser



TV2-NYHETENE 20. FEBRUAR 2013 
Under et ekstraordinært styremøte ble det i dag vedtatt at Universitets-sykehuset Nord-Norge kutter 43 sengeplasser – strikk i strid med de ansattes ønske.

I dag behandlet styret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) det omstridte forslaget om kutt av 43 sengeplasser på ulike avdelinger.
Nå er det klart at forslaget ble vedtatt.
«Styret ved UNN har vedtatt en plan for sengetallsreduksjon innenfor den somatiske virksomheten hvor sengepostsenger skal omgjøres til hotellsenger,» heter det i en pressemelding.
Ikke overbevist
Vedtaket innebærer en enda større dreining fra døgn- til dagbehandling og mer bruk av pasienthotell for en del pasienter og pårørende. Forslaget innebærer 37 færre senger i sengepostene, men det etableres en hotellpost på 30 senger som kompensasjon.
UNN-lege Hilde Wara og andre ansatte var til stede på det ekstraordinære styremøtet onsdag. Men de ansatte fikk ikke uttale seg.
– Dette er ikke dialog, sier Wara:

I tillegg gjøres det andre grep som å øke sengekapasiteten ved infeksjonsposten.
Ifølge en pressemelding fra UNN har alle berørte klinikker kjørt interne prosesser vedrørende dette, og de har avgitt dokumentasjon for risiko og risikoreduserende tiltak.
Geir Ivar Elgjo, tillitsvalgt for overlegene ved anestesi-, operasjons- og intensivklinikken, er ikke overbevist om at kuttene vil være god økonomi for samfunnet eller brukere.
– Her dreier det seg om å spare inn penger for å bygge. Men hvis det ikke blir fagmiljø igjen til å bruke byggene, har befolkningen tapt, sier Elgjo til TV 2 før møtet.

Skal ikke kvitte seg med fagfolk
– De økonomiske kalkylene som ligger her er ikke reelle! Dette medfører et kjempetrøkk for de ansatte, spesielt akutt geriatri, sa May Britt Marthinsen, sykepleiernes hovedtillitsvalgt og styremedlem, under styremøtet onsdag.
Hun mener klinikksjefenes forslag ikke er forankret i fagmiljøene, og ber om utsettelse av vedtaket.
– Jeg mener det er mulig å ta grep uten at det går utover pasientene, sa Lind under møtet.
Hun presenterte planen for å omstrukturere, og fremholdt at de skal ikke kvitte seg med fagfolk.


mandag 18. februar 2013

Arendal: Har sendt bekymringsbrev om barneavdeling



NRK SØRLANDET 18.02.2013 Flere politikere har sendt et bekymringsbrev om barneavdelingen i Arendal til styret ved Sørlandet sykehus. Politikerne er bekymret for fremtiden til barneavdelingen.
Det har lenge vært diskusjoner rundt barneavdelingen på sykehuset i Arendal.

– Har mottatt mange bekymringsmeldinger

Sykehusdirektør, Jan Roger Olsen, har foreslått å overføre flere akuttilfeller på kvelds – og nattetid til Kristiansand.

Les også:

Det innebærer at barn kan bli sendt helt til Kristiansand. Flere av politikerne i Arendal har uttrykt bekymring for forslaget. Saken ble diskutert i formannskapet i Arendal torsdag forrige uke.
Stortingsrepresentant, Svein Harberg (H), er en av de som har signert bekymringsbrevet til ledelsen på sykehuset i Arendal.
– Bakgrunnen for brevet er at vi nok en gang har mottatt mange bekymringsmeldinger, blant annet fra ansatte ved sykehuset i Arendal, sier Harberg til NRK.
Les også:
– Sykehusdirektøren har sagt at det ikke er mulig å prioritere flere legestillinger til barneavdelingen i Arendal. Vi henvender oss derfor til styret på sykehuset som skal ta den endelige avgjørelsen i saken, forteller han.

– Må sikre kompetansen

– Vi mener det er mange gode momenter som styret bør ta med i sin vurdering. Hele essensen er at vi må sikre at det er nok kompetanse til å ha en oppegående barneavdeling også i Arendal. Det har det vært enighet rundt også fra sykehusledelsen, sier han.
Bakgrunnen for mange av bekymringene er at det ble bestemt at man skulle endre vaktordningen på barneavdelingen slik at det ikke lenger skulle være barnelege tilstede på SSA mellom kl 20:00 og 08:00 på hverdager, samt ettermiddag, kveld og natt i helgene.
Begrunnelsen var blant annet at det var lite å gjøre på vaktene og at hjemmevakt var tilstrekkelig og forsvarlig.
Også flere barneleger, anestesileger og fødselsleger har kommet med bekymringsmeldinger etter forslaget fra sykehusdirektøren.

Debatt: "Derfor er sykehus blitt butikk"



DEBATTINNLEGG SOM SVAR TIL HELSE NORD-DIREKTØRENS FREDAGSBREV
AV INGEBORG STEINHOLT, STORTINGSKANDIDAT FOR RØDT NORDLAND

Under overskriften “Derfor må sykehus gå med overskudd” skriver direktør i Helse Nord, Lars Vorland, i sitt fredagsbrev til leserne følgende: “Mediedebatten de siste dagene har rettet oppmerksomheten mot Helse Nords overskudd i 2012 på omlag 430 millioner kroner. Samtidig reduseres sengekapasiteten bl.a. ved Universitetssykehuset Nord-Norge og medarbeiderne har en arbeidshverdag som oppleves som tøff. Dette kan oppleves som et paradoks”. Han skriver videre at Helse Nord ikke er business og markedsøkonomi, men drives for våre felles skattepenger til beste for eierne våre som er alle nordlendinger. Han legger også til at overskuddet brukes til å kjøpe nytt utstyr, til bedre IKT-løsninger og til sykehusbygg i hele landsdelen.
                                                                           
Det han ikke sier er at det er foretaksmodellen som gjør at sykehusene må ha et visst overskudd for å få lån fra staten for å investere i nye bygg. Foretaksmodellen skiller ikke på sykehusdrift og investeringer i bygg og utstyr. Tidligere ble investeringer gjort på grunnlag av konkrete bevilgninger. Kommunene gjør jo det fortsatt når det bygges skoler, sykehjem osv. Foretaksmodellen innførte samme prinsipp i sykehusene som i private bedrifter. Investeringer gjøres ved bruk av lån og egenkapital. Så avskrives verdien i årene etterpå. Maskiner avskrives på kanskje 6-10 år, mens bygninger avskrives på 25-30 år. Sykehuset må så sette av det som det koster å investere i nytt utstyr og bygninger i sine budsjett og regnskap. Det betyr at sykehusene må spare på driften for å skaffe seg disse pengene. Vorland har rett i at dette er eneste mulighet innafor dagens økonomiske modell. Derfor blir det nå fjernet 43 senger på sykehuset i Tromsø (UNN), og det innføres sommerstenging i Helgelandssykehuset både på føde, psykiatri og poliklinisk behandling.                                                                               

Det er nå et legeopprør på gang i UNN. Legene mener kuttplaner går på pasientsikkerheten løs. Av et oppslag i Nordlys går det fram at overskuddet i Helse Nord i fjor var på hele 475,1 millioner kroner. I lys av dette betegnes kuttene som paradoksale. - Om det i det hele tatt skal kuttes, må det skje i administrasjonen, sier de tillitsvalgte. Det er i dag over 1.000 administrative ansatte ved UNN, sammenlignet med 840 leger. – Det er stadig færre mennesker på dette huset som har pasientkontakt, sier en av de tillitsvalgte.                         

Mot slutten av fredagsbrevet skriver direktøren i Helse Nord bl.a. følgende: “Vi kan selvfølgelig ønske oss et annet system og mer penger til sykehusene. Det er det politikerne vi velger til høsten som bestemmer”. Her er vi ved kjernen av det som dette handler om, nemlig å erstatte dagens foretaksmodell med et nytt system. Et system der pasientene står i sentrum – ikke den økonomiske bunnlinja.                                                                              

Helseforetaksmodellen, populært kalt Sykehusreformen, ble vedtatt i rekordfart av Ap, FrP og Høyre i 2001. Til tross for den knallharde kritikken mot den vil ingen av disse partiene gjøre det som er nødvendig: Fjerne foretaksloven og stykkprisfinansieringa av pasienter, og innføre øremerkede midler til drift og investeringer hver for seg. Høyre og FrP ønsker begge å legge ned de regionale helseforetakene, og i tillegg vil FrP opprette et statlig sykehusdirektorat med byråkrater i Oslo som skal styre sykehusene over hele landet. Begge partiene vil også legge til rette for at private investorer kan drive butikk på folks helseproblemer på bekostning av offentlige helsebudsjetter.                                                                                                          

Som stortingskandidat for Rødt i Nordland vil jeg arbeide for å fjerne helseforetaksmodellen, bygge ned byråkratiet og tilbakeføre sykehusene til folkevalgt styring.


Ingeborg Steinholt 
stortingskandidat for Rødt Nordland

Haukeland: Ortopedisk avdeling i krise


Det er ikke lenge siden ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus ble nedlagt, begrunnet med en påstått overkapasitet innen ortopedi. Se sakspapirene fra Helse Vest HER
Påstanden om overkapasitet ble bestridt av flere. 
Mange stilte også spørsmål ved at Helse Vest la ned en ortopedisk avdeling på et offentlig sykehus, samtidig som de inngikk nye avtaler med private tjenesteleverandører - HER er et eksempel på disse innvendingene (fra Fjordabladet). 
Og nå forteller TV2 om krise på Haukeland, fordi man åpenbart ikke har dimensjonert ortopedisk avdeling etter behovene som følger med vinterføre og brudd. 
• Syv av ti planlagte operasjoner utsettes 
• Opptil 33 akuttpasienter har ligget i kø samtidig
• En kar fastet i 10 dager før han ble operert 
Det fremstår som underlig at Helse Vest RHF ikke har sett den ortopediske kapasiteten i sammenheng, innen ett og samme helseforetak, da man skulle fatte et vedtak om ortopedien i Nordfjord? Det ville jo vært en fordel for pasientene.





TV2-NYHETENE 17. FEBRUAR 2013:
Pasienter med bruddskader må vente ti dager på operasjon– Som en katastrofe som varer i ukevis, sier lege ved Haukeland universitetssykehus.

Ortopedisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen er i krise, det forteller flere av legene til TV 2. Akuttpasienter med alvorlige bruddskader skal egentlig opereres umiddelbart, men må vente i inntil ti dager før de blir behandlet.


Skinnleggen brakk tvers av
Kari Vågstøl er en av mange akuttpasienter som i vinter har ligget på Haukeland og ventet. Tre smertefulle døgn har det blitt så langt. Egentlig skal disse pasientene få hjelp umiddelbart.
– Jeg falt på stuegulvet hjemme og knakk skinnbeinet tvers over. Jeg hørte det smalt, sier hun.
– Det første du tenker på er at det er fryktelig vondt, vil ha hjelp fortest mulig, at det skal gå på skinner.
Fastet i ti dager
Men en av landets største ortopediavdelinger har slitt kraftig med å ta unna alvorlig skadde pasienter. Noen må vente enda lenger enn Vågstøl.
Atle Rojahn var klargjort for fotamputasjon. Han slapp heldigvis med tre tær, men måtte vente lenge.
– Jeg ventet i ti døgn med fasting. Hver dag ble det utsatt til dagen etter, forteller han.
Innrømmer kapasitetsproblemer
Administrerende direktør ved Haukeland universitetssykehus, Stener Kvinnsland, erkjenner at sykehuset har et problem.
– Vi erkjenner nok at kapasiteten er for lav. Kombinasjonen i år har jo vært for lite operasjonsstuekapasitet, for lite spesialpersonell, og sykdom. Og når de tre tingene kommer samtidig som toppene av behov, for eksempel når det er kaldt og folk brekker bein og armer, ja så har vi det gående altså, sier Kvinnsland til TV 2.
– Som en katastrofe
På det verste har 33 akuttpasienter ligget og ventet samtidig. I tillegg blir for tiden sju av ti planlagte operasjoner utsatt på grunn av ressursmangel.
– 33 pasienter er jo som en busslast med hardt skadde mennesker. Det er jo en katastrofesituasjon som vi ellers ville satt inn alle resurser på å få behandlet. Og den varer i flere uker, sier lege Ove Furnes.
Ressursmangelen har også tvunget sykehuset til å avlyse nesten alle de andre, ikke akutte operasjonene. Sykehuset bygger nå flere operasjonsstuer og ansetter flere sykepleiere for å bedre situasjonen.





Helse Nord-direktøren: Derfor må sykehus gå med overskudd


I sitt fredagsbrev 15. februar 2013 imøtegår Helse Nord-direktør Lars Vorland den senere tids kritikk fra Mads Gilbert m.fl. som er kommet i forbindelse med budsjettkuttene - se HER og HER



Direktørens fredagsbrev

Derfor må sykehus gå med overskudd




Etter tiår med underskudd og manglende investeringer må vi sette av penger til sykehusbygg og utstyr. Det er helt nødvendig for å ha et godt pasienttilbud til nordlendingen og for rekruttering.
Mediedebatten de siste dagene har rettet oppmerksomheten mot Helse Nords overskudd i 2012 på omlag 430 millioner kroner. Samtidig reduseres sengekapasiteten bl.a. ved Universitetssykehuset Nord-Norge og medarbeiderne har en arbeidshverdag som oppleves som tøff. Dette kan oppleves som et paradoks.

Business?

Helse Nord er ikke business og markedsøkonomi. Helse Nord drives for våre felles skattepenger til beste for eierne våre som er alle nordlendinger. De pengene vi setter av som et overskudd i regnskapet, brukes til å kjøpe nytt utstyr, bedre IKT-løsninger slik at kvaliteten trygges, og til sykehusbygg i hele landsdelen.
La oss ta et enkelt regnestykke. Dersom vi reduserte overskuddet med 200 millioner kroner årlig til 230 millioner, ville vi over ti år få 2 milliarder mindre å investere for. Det tilsvarer vår egenandel for tre lokalsykehus, eller for å si det i klartekst, at vi måtte utsette byggingen av tre lokalsykehus i denne perioden selv om vi tilsynelatende fortsatt gikk med store overskudd. 
I tillegg er det slik at nye sykehus er dyrere å drive enn gamle pga. renter og avdrag, og da vil vi bruke overskuddet til å dekke opp en dyrere drift, slik at vi slipper å redusere tilbudet når de nye sykehusene står ferdige.

Ikke komplisert

Sykehusøkonomien er omtrent like komplisert som min og din personlige økonomi. Når du skal bygge hus eller kjøpe bil må du ha noe penger ”på bok” for å få lån i banken. Slik er det også med Helse Nord.  Alternativet er at investeringer håndteres utenfor helseforetakenes økonomi. Det vil ikke føre til en krone mer og beslutningene tas ut av våre hender. Pengene vi bruker på investeringer må da trekkes ut av våre budsjetter. Vi kan selvfølgelig ønske oss et annet system og mer penger til sykehusene. Det er det politikerne vi velger til høsten som bestemmer. Helse Nord RHF har sagt at bevilgningene til sykehus må økes for å holde tritt med etterspørselen.

Ingen fasitsvar

At  overskudd i helseforetak reiser noen spørsmål er lett å skjønne. Styret i Helse Nord har hatt flere diskusjoner om hvor balansen mellom penger til drift og avsetninger til investering ligger. Her finnes ingen fasitsvar, men når beslutningene om planlegging og bygging er tatt etter omfattende beslutnings- og medvirkningsprosesser i helseforetakene,legges kortene. Pasientene har over år klaget på standarden på sykehusbygg i nord. Helse Nord vil skape et nytt sykehus Nord-Norge fram mot 2025. Det fortjener innbyggerne i en landsdel vi håper skal bli enda mer attraktiv.

God  helg!
Lars H. Vorland
administrerende direktør
Helse Nord RHF


• LES DIREKTØRENS FREDAGSBREV PÅ HELSE NORDS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

Stortingsmelding: God kvalitet – trygge tjenester







Regjeringen la i desember 2012 frem en ny stortingsmelding. 
(Klikk på tittelen for å få opp innholdsfortegnelse og lenke til dokumentet.)

Meld. St. 10 (2012–2013)God kvalitet – trygge tjenesterKvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten


Nå i februar har meldingen vært på høring i helse- og omsorgskomitéen. Komitéen skal avgi sin innstilling 21. mars.

onsdag 13. februar 2013

VESTERÅLEN: Krever stedlig ledelse tilbake!


Sykehusets Venner Vesterålen (SVV)


Helse-og omsorgsminister Jonas Gahr Støre               
Postb. 8011, Dep                                                     Stokmarknes, Vesterålen 10.02.2013  
0030  OSLO                                                             Rek.                           


SYKEHUSET PÅ STOKMARKNES (Nordlandssykehuset)

Krav om stedlig ledelse – tilbakeføring av helsetilbud

Sykehusets Venner Vesterålen (SVV), en frivilling organisasjon, basert på dugnad og en beskjeden kontingent, ble stiftet 14. mai 2002. – Primær oppgave: bygging av nytt sykehus til erstatning for det nedslitte, for derved å bedre helsetilbudet for befolkningen i folkerike Vesterålen. Ønsket og tanken om oppgradering av sykehuset på Stokmarknes var diskutert i mange fora før sykehusreformen i 2001, og var derfor en naturlig førsteoppgave for SVV.

Etter hard kamp, og med stort engasjement fra befolkningen, kan man nå endelig glede seg over at det nye sykehuset snart står ferdig (2014). – Men dessverre, bare for å konstatere at mange av tilbudene, det viktigste innhold i et hvert sykehus, er forsvunnet underveis.

Undergravingen startet allerede i 2008, da styret, med svak representasjon fra Vesterålen, vedtok å organisere lokalsykehuset i Vesterålen i klinikker med fjerning av alt lokalt lederskap, sentralisert til Salten og Bodø. – Både administrasjon og en rekke helsetilbud er revet bort. Det kom tydelige protester fra befolkningen og et mindretall styrerepresentanter. – Erfaringen forteller med all tydelighet at dette ikke kunne fungere i praksis.

Den stedlige ledelse (direktør) er fjernet og den enkelte avdeling/klinikk ledes av klinikksjefer som sitter i Bodø. Det har i praksis ført til stor usikkerhet for helsearbeiderne på Stokmarknes, og tidsødende, kostbar reisevirksomhet begge veger. Nok også til fortvilelse for et personale som ønsker å hjelpe raskt og effektivt.

Tidligere velfungerende smerteklinikk, som Vesterålen selv bygde opp, er fjernet fra Stokmarknes, og dukket opp som styrket tilbud i Bodø. Pasienter, fly-tur/retur Bodø koster naturligvis også mye. Det verste er likevel lidelsene for pasientene – den rene tortur for mennesker som har det vondt nok fra før.

Hudklinikken er også fjernet. Der fikk mange med plager god hjelp – også dette tilbudet helt unødvendig flyttet til Salten/Bodø.

Et velfungerende øre/nese/hals-tilbud, pluss høresentral på Myre i Vesterålen, under Nordlandssykehuset, er i ferd med å rotes til, slik at tilbudet vanskelig vil kunne opprettholdes. Dette vil måtte bety at mennesker med hørselsproblemer må søke seg bort fra Vesterålen, med kostbare, lengre reiser og ventetider. I Vesterålen er man glade og vel fornøyd med tilbudet på Myre.

Rehabiliterings-senteret i Lødingen, tilknyttet Nordlandssykehuset. Der har dyktige fagfolk i mange år gitt god hjelp til familier i Vesterålen i vanskelige situasjoner. Sengetallet planlegges nå drastisk redusert, og flyttet til Stokmarknes – mens behovet øker i en befolkning med mange eldre mennesker.

Psykiatrien, desentralisert i det store geografiske området – hele Vesterålen – er også en viktig del av Stokmarknes sykehus, men lider under mangel på omtalte lokale ledelse og nåværende klinikkstyring. Hva man her planlegger i Bodø er fortsatt ukjent for allmennheten.

Stokmarknes sykehus var velfungerende, tross uhensiktsmessige lokaler. Pasientene i fokus, dyktige leger og øvrig personale – kvalitetsmessig velrenommert. Siste kvalitetsundersøkelser viser at Vesterålen nå kommer dårlig ut.

Det er SVVs klare oppfatning at problemene man selv registrerer, men også oppfatter etter uttalelser fra personalet, ligger i den foretatte fjerningen av lokale ledelse og klinikkmodellen. – Alt av myndighet samlet i Bodø. Alt for mye tid og penger, som kunne vært brukt på helse og omsorg, blir sølt bort i møter og reiser.

Det hører med til historien at styret allerede for fire år siden bestemte at sykehusene i Vesterålen (og Lofoten) skulle ha lokal leder. Dette er etter det SVV registrerer, trenert i like mange år. – I et avisintervju (Bladet Vesterålen), innrømmer direktøren forholdet – styrevedtaket er ikke opphevet. Direktørens manglende effektuering forklares med at det har vært direktørskifte, og at ordningen med lokal leder vanskelig lar seg forene med klinikkmodellen!

Det betyr i SVVs tenkning at det er klinikkmodellen som ikke passer inn, verken i den organisatoriske eller geografiske virkelighet. Vesterålen, og vel også Lofoten, bør hver ha egne lokale ledere. Den dårlig fungerende, såkalte «klinikkmodellen» må fjernes. Folkene som driver sykehuset trenger å ha noe og noen å forholde seg til i sin umiddelbare nærhet. Det blir mer effektivt – langt billigere og tryggere.

I Loven om Helseforetak § 35, som omhandler pasienters og andre brukeres innflytelse, heter det – noe utvilsomt helseministeren kjenner godt til – at regionalt helseforetak skal sørge for at slike representanter blir hørt. – Det var en gang et slikt samarbeidsorgan i Vesterålen, men er nå slått sammen med Lofoten og Salten. Ganske selvfølgelig enklere for direktøren, men i praksis en umulighet å forholde seg til. Denne oppfyllelse av loven oppfattes av SVV som manipulering – karakteriserer seg sjøl.

Problemer og protester til ledelsen blir ikke hørt i det hele tatt, i beste fall avvist. Det er grunnen til at SVV finner det riktigst med en henvendelse til helseministeren.

Det er kjent at mange andre sykehus strir med de samme problemer – og som en gladsak kom det at Kongsberg sykehus har fått egen direktør fra 1. januar 2012. Der er ansatte kjempeglade for at man har fått en leder som brenner for sykehuset og pasientene. Det er slik også Sykehusets Venner Vesterålen vil ha det. – Vi velger å tro at vesterålingenes liv, helse og trivsel er like viktig for helse- og omsorgsministeren, som helse for folk hvor som helst ellers i kongeriket.

SVV ber helseministeren ta skritt for at det nye sykehuset i Vesterålen skal få det innhold, og den ledelse Vesterålen ønsker og har behov for – og at det nye sykehuset bli et fyrtårn i Helse-Norge.

Vi går ut fra at ministeren har de nødvendige kanaler for å kunne sette seg nøye inn i saken. Om det likevel skulle være behov for flere opplysninger fra SVV står vi gjerne til disposisjon.

Vi ber om rask tilbakemelding til SVV, ved leder Oddvar Pedersen.

Med vennlig hilsen
Sykehusets Venner Vesterålen
Oddvar Pedersen
Holmsnesveien 49
8450 Stokmarknes

Kopi til:
Folkebevegelsen for Lokalsykehusene
Eldrerådene i Vesterålen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Vesterålen
Mental helse Nordland
FFO Vestvågøy og omegn
FFO Nordland
Vesterålen Regionråd
Politikerne på Stortingets Nordlandsbenk
Riksrevisjonen
Pressen


UNN: Legeopprør mot omstridte kutt




AVISEN NORDLYS 13. FEBRUAR 2013


Dersom sykehusledelsen realiserer kuttplanene sine, går det på pasientsikkerheten løs.


Det er bekymringen fra tillitsvalgte leger og overleger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).


Onsdag møttes de for å diskutere hvordan de skal møte UNN-ledelsens kuttforslag for å spare 86 millioner kroner i 2013.


På styremøte 20. februar er spareplanen foreslått satt ut i live ved å legge ned 43 av sykehusets sengeplasser.

Krever utsettelse

Fra de tillitsvalgte er budskapet klart: Kuttene er uakseptable, i alle slik de er forelagt nå.
– Før det er gjort en grundig utredning, mener vi at dette ikke er gjennomførbart, sier Kjersti Hervik, assistentlege ved kirurgisk avdeling og varaforetakstillitsvalgt for Yngre legers forening (YLF).
– Dermed er vårt hovedbudskap at vi krever en utsettelse av vedtaket på minimum et halvt år, for at dette skal utredes på en skikkelig måte, sier hun.

Én av tre senger

Nevrologisk avdeling er blant avdelingene som blir hardest rammet ved eventuelle kutt. Her er det anslått at én tredel av de 23 sengeplassene vil forsvinne.
– Med dagens situasjon har vi overbelegg, og kutt framstår medisinsk uforsvarlig. Det vil særlig ramme en pasientgruppe med kroniske, nevrologiske sykdommer, sier Gernot Hlauschek, assistentlege ved avdelingen.
UNN-ledelsen har lagt fram to forslag til hvor mange senger som skal kuttes ved den enkelte avdeling, og få avdelinger slipper unna.
– Av hensyn til pasientenes sikkerhet, kan ingen av oss gå med på dette. Det er nesten som de sier at sengeplassene vi har i dag, representerer et overskudd. Det gjør det aldeles ikke, sier Geir Ivar Elgjo, tillitsvalgt for overlegene ved anestesi-, operasjons- og intensivklinikken.

Pasienter i korridorene

For det er allerede trangt om plassen ved UNN. Ved nevrokirurgisk avdeling risikerer pasienter å vente over ett år på operasjon, mens korridorpasienter er blitt et vanlig skue over hele sykehuset.
– Det er ikke akseptabelt, verken av hensyn til sikkerhet, økonomi eller pasientenes tilfredshet. Vi kan ikke legge opp til at man til enhver tid skal ha pasienter i korridorene, sier Kjersti Hervik.
– Det går ikke bare ut over de pasientene, men alle pasienter – også de som ligger på rom. For det er jo ikke flere leger eller pleiere, sier Geir Ivar Elgjo.

Ubrukt kompetanse

For å møte utfordringen med fulle avdelinger, har UNN-ledelsen foreslått å opprette såkalte «buffersenger». Det betyr at pasienter kan flyttes til fra en avdeling til en annen dersom det er ledig plass.
Heller ikke det er noen god løsning, mener de tillitsvalgte.
– På mange avdelinger er man avhengige av spesialistsykepleiere som er godt kjent med pasientgruppen som skal behandles, sier Kjersti Hervik.
– Det betyr dårligere oppfølging fra leger, og ikke minst sykepleiere. Sykepleiere som er på disse «bufferavdelingene» har ikke nødvendigvis den rette kompetansen, sier Ulla Dorte Mathisen, overlege ved medisinsk klinikk.

Rammer rekruttering

Det er imidlertid ikke bare pasientene som rammes av omorganiseringen som vil følge av ledelsens kuttplan. Det vil også gå ut over rekrutteringen, advarer legene.
– Ved å slå sammen avdelinger, blir det veldig frustrerende for videreutdannede sykepleiere som plutselig får et helt annet fagområde å forholde seg til, enn de er utdannet til. De skal kunne brukes som en potet, og settes inn her og der, sier Mathisen.
Om det i det hele tatt skal kuttes, må det skje i administrasjonen, mener de tillitsvalgte. Det er i dag over 1.000 administrative ansatte ved UNN, sammenlignet med 840 leger.
– Det er stadig færre mennesker på dette huset som har pasientkontakt, sier Derk Avenarius, tillitsvalgt ved radiologisk avdeling.
Som Nordlys skrev tirsdag, gikk Helse Nord i fjor med et overskudd på 475,1 millioner kroner. I lys av det, betegnes kuttene som paradoksale.
– Det er ikke noe mål i seg selv at vi skal gå i overskudd. Vi driver ikke sykehus for å tjene penger, men for å behandle pasienter. Det er nok penger til dette i Helse Nord, sier Kjersti Hervik.