Kommentar: Doktor Støre tar tentamen

AFTENPOSTEN, 31. JANUAR 2013, KOMMENTAR AV THOMAS BOE HORNBURG 

Gårsdagens sykehustale oppsummerer hva slags helseminister Støre er og ønsker å være. Men hvor ble det av Stoltenbergs kreftløfte?

I går var helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) oppe til tentamen. Han hadde funnet på prøveformen selv, og kalt den «Sykehustalen 2013».

Den politiske oppgaven var blitt delt ut av statsminister Jens Stoltenberg da Støre fikk ny jobb for fire måneder siden: Gjenreis tilliten til Regjeringens sykehuspolitikk og snu utviklingen på målingene som viste at Ap mistet tillit innen helsepolitikken til Høyre.

Den timelange talen i går inneholdt noen få nyheter, mye selvskryt og mange ting Støre har sagt mange ganger før. Den er derfor et godt utgangspunkt for å analysere hvilket oppdrag Støre har utviklet som helseminister. Og hvorfor alt ikke bare er rosenrødt for Regjeringen, selv etter fire måneder med «Super-Jonas».

Modernisering av det offentlige

Thomas Boe Hornburg

Som den drevne kommunikatoren Støre er, har han helt fra første dag som helseminister vært trofast mot en hovedfortelling om Helse-Norge. Den holdt han fast på også i går. Støre skryter av alt som er bra i sykehussektoren («tilliten er høy»). Han roser de ansatte i helsesektoren («jeg vil takke tusenvis av medarbeidere»). Han viser frem den ufarlige folkehelsepolitikken som viktigere enn den utskjelte sykehuspolitikken («vi kan ikke reparere oss ut av livsstilssykdommene»). Han snakker hvileløst om behovet for modernisering av det offentlige helsevesenet («omstilling er regelen - ikke unntaket - for sykehusene»). Og han vil vise gjennom sin energiske måte å fylle helseministerjobben på, at helseforetaksmodellen (som bare Ap forsvarer på Stortinget) gir rom for tettere politisk styring av sykehusene.

Slik har han gått løs på kjernen i Høyres kritikk av Regjeringens sykehuspolitikk: Moderniseringsiveren skal redusere behovet for å slippe private aktører mer til. Sterkere styringsvilje skal dempe kravet om en ny styringsmodell for Sykehus-Norge slik Høyre ønsker. Og mer skryt av alt som går bra skal gjenreise tilliten blant velgerne.

Åpningstid og legekvoter

De to viktigste nyhetene i gårsdagens tale, om utvidede åpningstider og legekvoter, passer begge godt inn i Støres hovedfortelling.

For det første vil Regjeringen nå avvikle ordningen hvor Staten fastsetter kvoter for hvor mange leger som får jobbe på hvert sykehus. Ordningen var moden for å kasseres. De distriktspolitiske hensynene falt bort da Helse Nord i høst for første gang aksepterte at ordningen vrakes. De er ikke lenger så redde for legemangel som før. Og sykehusene har nå jevnt over god kontroll på pengebruken. Dermed falt også det argumentet bort for å videreføre en ordning som har hindret en fleksibel bruk av landets leger. Et lite stykke modernisering som fjerner en av ulempene for offentlige sykehus i konkurranse med private.

For det andre og viktigere: Regjeringen vil utvide den normale åpningstiden for sykehusene, «for eksempel til kl. 21». Også det er et godt forslag til modernisering.

«Det er noe av det første jeg ville gjort som helseminister. Det kan redusere køene betraktelig», sa en opposisjonspolitiker som kan helseområdet godt. Alle opposisjonspartiene støtter forslaget. Men veien frem er lang. Det er først etter hovedtariffoppgjøret neste år Regjeringen vet hvor dyrt utvidet åpningstid kan bli. Mange av Legeforeningens medlemmer tjener i dag godt på tillegg og overtidsbetaling for kveldsarbeid. Det kan bli en borgerlig regjering som må avgjøre om prisen blir for høy, om leger og andre må tvinges på plass - eller om private spesialister med offentlig avtale heller skal ta jobben med å kutte behandlingskøene på dagtilbud.

Kreftløfte manglet

Uansett tjener slike initiativ Støre godt politisk: De viser at Regjeringen «tar grep» som han selv sier. Det inntrykket klarte hans forgjenger sjelden å skape, selv når hun faktisk gjorde det. Dessuten passer de inn i en fortelling om at Regjeringen velger modernisering fremfor privatisering.

Helseminister Støre har på sine fire måneder langt på vei lyktes med å ta tilbake noe av regien i helsedebatten - slik Bjarne Håkon Hanssen klarte det da han tok over etter Sylvia Brustad i 2008. Før sommeren i fjor herjet Høyres Bent Høie med Strøm-Erichsen i debatter. Det overtaket har han ikke lenger.

Men mye går fortsatt galt på sykehusene, selv med Støre i statsrådsstolen. Ingen tale kan skjule det. Ahus er forblitt et problembarn. Og ved å gå opp til tentamen med så mange godord om nye initiativ, stiller Støre seg lagelig til for hugg når Regjeringen ikke følger skikkelig opp gamle løfter. Ett eksempel: Sommeren 2011 lanserte statsministeren med brask og bram en ambisjon om at kreftpasienter maksimalt skal vente 20 dager før de er i gang med behandling. Løftet ble ikke nevnt av Støre i går selv om ett av hans ti punkter var «raskere diagnostisering av alvorlig sykdom». Ifølge et brev fra Kreftforeningen til Helse- og omsorgsdepartementet sendt på mandag opplever mange pasienter fortsatt at sykehusene bryter Stoltenbergs «20-dagersregel».

Slikt må vel også med når tentamenskarakterene skal settes.

• LES KOMMENTAREN - OG KOMMENTARENE TIL DEN - AFTENPOSTEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER