fredag 28. desember 2012

Møre-Nytt: Auke i fødselstala ved Volda sjukehus


MØRE-NYTT 27. DESEMBER 2012  
Overføringa av fødande frå Nordfjord til Volda gav auke i fødselstala
Nordfjord-kvinnene sytte for at talet på fødslar ved Volda sjukehus auka litt i 2012.
Då Møre-Nytt snakka med avdelingsjordmor Haldis Nilsen tredje juledag, hadde det vore 417 fødslar på fødeavdelinga i Volda.
– Fem – seks kvinner har termin før nyttår. Og i alle fall ei kvinne har termin nyårsaftan, fortalde Nilsen.

394 i fjor

I 2011 fødde 394 kvinner i Volda. Av dei 417 fødslane på sjukehuset i år var nokre og tretti nordfjordingar. Altså: Dersom gravide nordfjordingar ikkje hadde byrja å reise til Volda for å føde etter at føden på Eid vart lagt ned 1. oktober, ville der vore ein liten nedgang i fødslar på Volda-sjukehuset.
Haldis Nilsen trur fødselstala sin variasjon er nokså tilfeldig. I 2013 reknar Nilsen med at mellom 150 og 200 nordfjordingar vel Volda sjukehus når barnet skal kome til verda. Denne auken vil Volda-sjukehuset ikkje ha problem med å takle.

Ålesund var stengd

– Nei, vi har hatt opptil 700 fødslar på eit år på sjukehuset. Det var ein litt spesiell situasjon då fødeavdelinga i Ålesund ein periode var stengd. I fleire år låg fødselstala på 500–600 fødslar i året. Det var slutten av 1970-talet og byrjing av 1980-talet. På den tida var ikkje sjukehuset i Førde bygt. Men føden på Nordfjord sjukehus eksisterte. Likevel kom der ein del nordfjordingar til Volda for å føde, fortel Haldis Nilsen.

• LES SAKA I MØRE-NYTT VED Å KLIKKE HER

onsdag 19. desember 2012

Tre av fire når ikke sine mål: Reagerer på historieløse sykehusfusjoner


DAGSAVISEN 18.12.2012
Minst tre av fire sykehussammenslåinger når ikke sine mål, ifølge sykehusekspert Soki Choi.


Ingeborg huse Amundsen
Marte Gjærde (foto)

STOCKHOLM (Dagsavisen): - Å fusjonere er en av de vanskeligste operasjonene du kan gjøre i en organisasjon. Jo større organisasjonen er, desto vanskeligere blir det. Og sykehus er ofte veldig store, sier Soki Choi.
Hun er en av de første i verden som har forsket på sykehussammenslåinger. Nylig ble hun belønnet med pris fra European Health Management Association for doktorgradsavhandlingen «Competing logics in hospital merges». Studien tar utgangspunkt i sammenslåingen av Stockholm-sykehusene Karolinska og Huddinge i 2004.

Ledelse og ansatte krangler
Tidligere forskning viser at tre av fire fusjoner innen den private industrien mislykkes.
- Sykehusene har enda dårligere odds, mener Choi.
- Hva er det som gjør sykehussammenslåinger så trøblete?
- Helsevesenet har en iboende konfliktsone mellom ulike logikker og domener. Hvordan ledelsen og administrasjonen tenker, skiller seg fra tankesettet til de klinisk ansatte. Oppå dette har vi et offentlig finansiert helsevesen, en politisk dimensjon, som kompliserer ytterligere. For Karolinska universitetssjukhuset har vi også en akademisk dimensjon. I privatindustrien har du kanskje bare næringslivslogikken, og selv der er det tre av fire som mislykkes, svarer hun.
- Oppsto det en kulturkrasj da 125 klinikker skulle bli til 74 på Karolinska?
- I sykehusfusjoner er det ikke nødvendigvis legene fra ett sykehus som slåss mot legene fra det andre. Du har også, og kanskje en kraftigere, krasj mellom ledelsen og de ansatte. Denne type institusjonell uenighet er lik for hele sykehusverdenen.
- Er det mangelvare at de ansatte tas med i planleggingen underveis?
- Ja, der er det en jobb å gjøre. Det er en vanskelig avveining å vite om man skal gå ut med noe som kan endres senere eller om man skal vente. Samtidig lever vi i en politisk virkelighet som ikke alltid tillater planlegging langt fram i tid.

Ikke forskningsbasert
I 2009 ble fire av Oslos sykehus slått sammen til ett, og sammenslåingen har på ingen måte gått knirkefritt. Også i Stockholm bød fusjonen på problemer. Ansatte og ledelse var uenige i selve beslutningen, og videre om gjennomføringen av den.
- Den var preget av top-down-ledelse. Sammenslåingen var ikke forankret, og det gikk veldig fort, i tillegg til at den gikk imot evidensbasert forskning.
- I din avhandling konkluderer du nettopp med at få sykehussammenslåinger er basert på reell forskning.
- Ja, og det er bemerkelsesverdig. Når en pasient behandles, brukes kun forskningsbasert medisin. Det er til og med regulert: Du kan ikke behandle pasienter etter egne metoder og påfunn. Det samme burde gjelde når man opererer organisasjoner, mener Soki Choi.
Ifølge sykehuseksperten finnes det «hur mycket som helst» av internasjonal ekspertise på feltet.
Choi har ikke sett spesielt på pasientsikkerhet, men ansatte hun har møtt, forteller at fusjonen er ødeleggende for arbeidet.
- Ut fra det de forteller meg, går sammenslåingene helt klart ut over pasientene. Det er stor risiko for kompetansetap, og du trenger ikke å være Einstein for å forstå at det kan skape turbulens, stress og lengre sykehuskøer.

Sykehusmote
Fusjonstrenden kom som en vind til Sverige fra Storbritannia, som i sin tid ble inspirert av USA. Amerikanerne har på sin side innsett at fusjoner ikke gir gode resultater og gitt opp ideen. Dessuten ble regningen ofte større enn forventet.
- Vi i Skandinavia henger etter, og jeg tror Norge henger etter Sverige til og med, om jeg skal være ærlig. Men den raske strukturendringen ved Nya Karolinska Solna innebærer faktisk at Sverige kan ta lederposisjonen fra USA, sier Choi.
- Er sammenslåinger egentlig nødvendige? Trenger vi alltid å samle oss og bli større?
- Det kommer an på hvilken idé man har, og det varierer jo fra regjering til regjering. Fusjoner er en måte å holde sammen og sentralisere på, og i et forskningsperspektiv ser vi mange fordeler ved å samle pasientgrupper og avansert utstyr under samme tak, svarer hun.
I Stockholm er ideen om et nettverkshelsevesen i full blomst. I motsetning til fusjonstanken, peker denne mot en desentralisering.
- Det snakkes om «the death of the general hospital», ett sykehus som inneholder alt, men her sorterer man heller pasientenes behov ut til rett plass og ikke bare til ett sted, forklarer Choi.

• LES SAKEN 

mandag 17. desember 2012

OUS positiv til samlokalisering av sykehus


VG NETT 17.12.12 (© NTB)

Styret for Oslo universitetssykehus har vedtatt å starte utredning av en fremtidig samlokalisering av alle de store enhetene i dagens sykehus.

Det betyr at Rikshospitalet, Ullevål, Aker, Radiumhospitalet, Dikemark, Gaustad og epilepsisenteret i Sandvika kan bli samlet, enten i området Gaustad-Blindern eller på Ullevål sykehus.

Samlokalisering skal styrke de medisinske fagmiljøene, gi mer effektiv drift, og styrke pasientbehandling, forskning, utdanning og innovasjon i sykehuset, heter det i styrets vedtak.

- Dette er ikke bare oppstarten for nok et sykehusprosjekt. Nå løfter vi blikket og snakker om samfunnsutvikling. Store aktører som blant annet Universitetet i Oslo og Oslo kommune må være tungt inne i dette arbeidet. Sammen skal vi gi befolkningen et bedre og mer fremtidsrettet helsetilbud, sier Bjørn Erikstein, direktør for Oslo universitetssykehus.

Det skal nå opprettes en prosjektgruppe for det som kalles Campus Oslo 2025. Prosjektgruppen vil bruke et års tid på å identifisere og utrede flere alternative løsninger for samlokalisering av sykehuset. Prosjektgruppen vil så levere en innstilling til styret hvor de anbefaler at man jobber videre med de to - tre mest realistiske konseptene.

Styreleder Stener Kvinnsland presiserer overfor Dagens Medisin man nå skal inn i en idéfase, der man skal utrede ulike alternativer, inklusiv Gaustad-alternativet, det såkalte Campus Oslo.

- Dette alternativet skal diskuteres mot de andre alternativene, understreker han.

Kongsberg: De ansatte raser mot toppledelsen


LAAGENDALSPOSTEN 13.12.2012     LARS BRYNE
Onsdag ble de kalt inn til orienteringsmøte om intensivenheten. Nå varsler de kamp. De vil ikke se på at et møysommelig oppbygget fagmiljø blir oppløst.

Opprørte, frusterte og forbannet. Det kommer sterke ord fra staben ved intensivenheten på Kongsberg sykehus etter at ledelsen gir fagmiljøet en ny nesestyver.

De tillitsvalgte og fagansvarlige ved Kongsberg sykehus møtte pressen torsdag. De hadde et stort behov for å markere avstand fra toppledelsens prioriteringer omkring intensivenheten i Kongsberg.

Selv om fagdirektør Halfdan Aass hevder at det ikke dreier seg om avvikling av intensiven, snarere endringer uten at noen vil miste jobben, er de langt fra tilfreds med det som skjer.

Mange av stemmene som kommer til orde i fredagens papirutgave av Lp, har til nå vært lavmælte i debatten.

De signaliserer at de ikke vil sitte stille å se på at viktige fagmiljøer på sykehuset pulveriseres.
Politikerne våkner

Flere politikere har engasjert seg. Deriblant Per Olaf Lundteigen (Sp) som har uttalt at han nå ønsker et nytt møte med de ansatte på sykehuset etter nyttår.

- Jeg er ikke lenger overrasket over oppførselen Vestre Vikens ledelse viser overfor Kongsberg sykehus, sier Lundteigen.
Gransking

Han er overbevist om at Vestre Viken HF har en agenda for en gradvis avvikling av Kongsberg sykehus, uten at de sier det ut offentlig. Han har også uttalt i Lp at han vil ta til orde for en gransking av omstillingsprosessen i Vestre Viken, dersom det gjøres alvor av kravene om gransking av omstillingsporsessen i oslosykehusene.

- De to prosessene har mange likhetstrekk, den politiske tyngden er i Oslo, men det betyr ikke at Vestre Viken må glemmes i en slik sammenheng, sier Lundteigen.

fredag 14. desember 2012

Kaos på AHUS, men de bruker ikke Stensby


INGEN PASIENTER: På Stensby sykehus hadde de i går kun fylt opp 21 av 40 pasientsenger. I tillegg skulle sju pasienter skrives ut i løpet av dagen. Avdelingen på bildet er nyrenovert, men huser per i dag ingen pasienter.INGEN PASIENTER: På Stensby sykehus hadde de i går kun fylt opp 21 av 40 pasientsenger. I tillegg skulle sju pasienter skrives ut i løpet av dagen. Avdelingen på bildet er nyrenovert, men huser per i dag ingen pasienter. Foto: Bjørn Inge Jartun Rødfoss

- Her sitter vi og drikker kaffe uten noe å gjøre, og så er det helt kaos inne på Ahus

Skriv ut artikkelDel på Facebook Del på Twitter
Tips en venn om denne artikkelen
Publisert 14.12.12 11:06
Samtidig som Ahus i går morges hadde 42 pasienter i korridorer, sto fire nye operasjonssaler ubrukte og 19 pasientsenger tomme på Stensby sykehus.

Etter sykehusreformen ble Stensby sykehus i Eidsvoll en del av Akershus universitetssykehus. På Stensby ristet de ansatte bare på hodet i går ettermiddag.
- Her sitter vi og drikker kaffe uten noe å gjøre, og så er det helt kaos inne på Ahus. Vi blir så provoserte, sier sykepleiertillitsvalgt på Stensby sykehus Aud Borgny Fredriksen tilRomerikes Blad.
Da RB snakket med henne i går ettermiddag hadde verken hun eller noen av kollegene ved det nedleggingstruede sykehuset hørt noe fra hovedavdelingen på Lørenskog.
- Det er mange pasienter inne på Ahus som kunne vært her hos oss. Per nå har vi 19 ledige senger. I tillegg skal sju av pasientene etter planen skrives ut i løpet av dagen, opplyser Fredriksen videre.
Hun legger til at Stensby ikke kan ta imot akutt syke pasienter da sykehuset verken har utstyr eller kompetanse til dette. Blant annet er sykehuset uten leger på natten.
- Vi kan ta imot pasienter som har fått en diagnose og har påbegynt behandling. For eksempel en pasient som har brukket beinet og trenger smertestillende behandling og hjelp til å komme seg på beina etter operasjonen, sier Fredriksen.
TOM KORRIDOR: Her står sykepleiertillitsvalgt Aud Borgny Fredriksen i den tomme korridoren på nyoppussede tun 5 på Stensby sykehus. Tunet er ikke i drift i dag.TOM KORRIDOR: Her står sykepleiertillitsvalgt Aud Borgny Fredriksen i den tomme korridoren på nyoppussede tun 5 på Stensby sykehus. Tunet er ikke i drift i dag.Foto: Bjørn Inge Jartun Rødfoss
Toppet seg onsdag kveld 
Ahus har opplevd stor pågang av øyeblikkelig-hjelp pasienter de siste dagene. Det har ført til en utfordrende driftssituasjon på sykehusets akuttmottak og sengeområder.
- Det kom 170 pasienter til akuttmottaket onsdag, mens det normale er rundt 90. Det betyr at kapasiteten ble strukket svært langt. Vi ba derfor om hjelp fra nabosykehusene Lovisenberg Diakonale, Diakonhjemmet, Bærum og Kongsvinger. De har kunnet ta unna en del pasienter som er på sengepostene, slik at det skaper plass for akuttmottaket, sier kommunikasjonsdirektør Bjarte Reve på Ahus.
- Stensby sykehus blir ikke brukt som en avlastningsavdeling. Skjønner du at mange synes det virker rart når sykehuset har ledige senger og personell som venter på å kunne bidra?
- Jeg skjønner at du stiller det spørsmålet. Men nå skal Stensby-saken behandles av styret på onsdag. Da får vi egentlig vente til den behandlingen er blitt gjort før vi går inn på det.
INGEN PASIENTER: På Stensby sykehus hadde de i går kun fylt opp 21 av 40 pasientsenger. I tillegg skulle sju pasienter skrives ut i løpet av dagen. Avdelingen på bildet er nyrenovert, men huser per i dag ingen pasienter.foto: bjørn inge jartun rødfosss INGEN PASIENTER: På Stensby sykehus hadde de i går kun fylt opp 21 av 40 pasientsenger. I tillegg skulle sju pasienter skrives ut i løpet av dagen. Avdelingen på bildet er nyrenovert, men huser per i dag ingen pasienter.foto: bjørn inge jartun rødfosss
- De sykeste må være her 
- Har Stensby blitt vurdert i denne hektiske tiden eller er det satt på pause?
- Pasientene som kommer til Stensby er utredet og behandlet, men de er kanskje ikke friske nok til å komme hjem eller til kommunehelsetjenesten. Det betyr ikke at vi kan bruke sykehuset til akuttpasienter. De sykeste pasientene må være her hvor utstyret, kompetansen og infrastrukturen er best, svarer Reve.
- Men det betyr vel at Stensby må kunne avhjelpe situasjonen på Ahus i forhold til pasientene som ikke er aller sykest?
- Hovedårsaken til at det stoppet opp i går var at to avdelinger har en Noro-virus infeksjon. Pasientene får akutt diaré, og man kan derfor ikke ha noen andre inne på avdelingene. Det fører til propper i systemet ellers, sier Bjarte Reve. I mellomtiden står altså alle de fire operasjonsstuene på Stensby sykehus tomme. Det samme gjør 19 pasientsenger. Senest i fjor ble tun 5 på sykehuset pusset opp til en prislapp på 1,2 millioner kroner.
- Det er riktig at den tidligere overvåkingsavdelingen i 2. etasje ble pusset opp. Dette ble gjort fordi vi var usikre på om vi hadde nok kapasitet i forhold til effekten av samhandlingsreformen, sier viseadministrerende direktør Stein Vaaler.
- Vi har selv sett disse arealene. De framstår i god standard. Noen av pasientene på Ahus måtte da få det bra på Stensby, og dermed være med på å avhjelpe situasjonen?
- Arealet i seg selv er godt nok. Men det er ikke legebemanning til å være på Stensby. Vi anbefaler heller ikke å flytte leger fra Nordbyhagen og opp dit. Dessuten var det på akuttmottaket vi opplevde det største trykket nå, svarer Vaaler. Onsdag er det styremøte på Ahus. Da skal styret bestemme framtida for Stensby sykehus.