Hun er en av de første i verden som har forsket på sykehussammenslåinger. Nylig ble hun belønnet med pris fra European Health Management Association for doktorgradsavhandlingen «Competing logics in hospital merges». Studien tar utgangspunkt i sammenslåingen av Stockholm-sykehusene Karolinska og Huddinge i 2004.
Ledelse og ansatte krangler
Tidligere forskning viser at tre av fire fusjoner innen den private industrien mislykkes.
- Sykehusene har enda dårligere odds, mener Choi.
- Hva er det som gjør sykehussammenslåinger så trøblete?
- Helsevesenet har en iboende konfliktsone mellom ulike logikker og domener. Hvordan ledelsen og administrasjonen tenker, skiller seg fra tankesettet til de klinisk ansatte. Oppå dette har vi et offentlig finansiert helsevesen, en politisk dimensjon, som kompliserer ytterligere. For Karolinska universitetssjukhuset har vi også en akademisk dimensjon. I privatindustrien har du kanskje bare næringslivslogikken, og selv der er det tre av fire som mislykkes, svarer hun.
- Oppsto det en kulturkrasj da 125 klinikker skulle bli til 74 på Karolinska?
- I sykehusfusjoner er det ikke nødvendigvis legene fra ett sykehus som slåss mot legene fra det andre. Du har også, og kanskje en kraftigere, krasj mellom ledelsen og de ansatte. Denne type institusjonell uenighet er lik for hele sykehusverdenen.
- Er det mangelvare at de ansatte tas med i planleggingen underveis?
- Ja, der er det en jobb å gjøre. Det er en vanskelig avveining å vite om man skal gå ut med noe som kan endres senere eller om man skal vente. Samtidig lever vi i en politisk virkelighet som ikke alltid tillater planlegging langt fram i tid.
Ikke forskningsbasert
I 2009 ble fire av Oslos sykehus slått sammen til ett, og sammenslåingen har på ingen måte gått knirkefritt. Også i Stockholm bød fusjonen på problemer. Ansatte og ledelse var uenige i selve beslutningen, og videre om gjennomføringen av den.
- Den var preget av top-down-ledelse. Sammenslåingen var ikke forankret, og det gikk veldig fort, i tillegg til at den gikk imot evidensbasert forskning.
- I din avhandling konkluderer du nettopp med at få sykehussammenslåinger er basert på reell forskning.
- Ja, og det er bemerkelsesverdig. Når en pasient behandles, brukes kun forskningsbasert medisin. Det er til og med regulert: Du kan ikke behandle pasienter etter egne metoder og påfunn. Det samme burde gjelde når man opererer organisasjoner, mener Soki Choi.
Ifølge sykehuseksperten finnes det «hur mycket som helst» av internasjonal ekspertise på feltet.
Choi har ikke sett spesielt på pasientsikkerhet, men ansatte hun har møtt, forteller at fusjonen er ødeleggende for arbeidet.
- Ut fra det de forteller meg, går sammenslåingene helt klart ut over pasientene. Det er stor risiko for kompetansetap, og du trenger ikke å være Einstein for å forstå at det kan skape turbulens, stress og lengre sykehuskøer.
Sykehusmote
Fusjonstrenden kom som en vind til Sverige fra Storbritannia, som i sin tid ble inspirert av USA. Amerikanerne har på sin side innsett at fusjoner ikke gir gode resultater og gitt opp ideen. Dessuten ble regningen ofte større enn forventet.
- Vi i Skandinavia henger etter, og jeg tror Norge henger etter Sverige til og med, om jeg skal være ærlig. Men den raske strukturendringen ved Nya Karolinska Solna innebærer faktisk at Sverige kan ta lederposisjonen fra USA, sier Choi.
- Er sammenslåinger egentlig nødvendige? Trenger vi alltid å samle oss og bli større?
- Det kommer an på hvilken idé man har, og det varierer jo fra regjering til regjering. Fusjoner er en måte å holde sammen og sentralisere på, og i et forskningsperspektiv ser vi mange fordeler ved å samle pasientgrupper og avansert utstyr under samme tak, svarer hun.
I Stockholm er ideen om et nettverkshelsevesen i full blomst. I motsetning til fusjonstanken, peker denne mot en desentralisering.
- Det snakkes om «the death of the general hospital», ett sykehus som inneholder alt, men her sorterer man heller pasientenes behov ut til rett plass og ikke bare til ett sted, forklarer Choi.
• LES SAKEN