Til Helse Vest sitt styremøte 6. februar er det laga ei orientering om "Resultatutvikling i Helse Vest - rekneskapslova vs kommunale rekneskapsprinsipp". Her skriv RHF-et mellom anna følgjande:
"Om ein ikkje belastar Helse Vest sine årsresultat for avskrivingar, men i staden trekk frå nedbetaling på investeringslån, så ville føretaket hatt positive rekneskapsresultat alle år sidan 2002. Då er det gjort ein tilleggskorreksjon for auka pensjonskostnader i 2006 som ikkje var ein del av resultatkravet frå eigar.
Tar ein omsyn til gjeldsaneringa og belastar dei årlege resultata med renter (5%) og avdrag (20 år) ville Helse Vest hatt positive rekneskapsresultat i 2005 og 2007, og samla for åra 2005, 2006 og 2007 ville Helse Vest hatt eit positivt resultata på kr 46 mill."
• Klikk på overskrifta for å gå inn på Helse Vest-sida med styresaker til møtet 6. februar. Dette er sak 014/08 O.
NB! Dette er jo heilt i tråd med professor Bjarne Jensen sin rapport og diskusjonen som går kring rekneskapssystema for helseforetaka, sjå t.d. saka her frå 24. januar med tittel "Fiktive underskudd i sykehusene". Og om dette gjeld Helse Vest, så gjeld det sjølvsagt andre helseforetak òg …
torsdag 31. januar 2008
onsdag 30. januar 2008
Legeforeningen engasjerer seg i omstillingene på Østlandet
Den norske legeforening engasjerer seg nå i de store forestående omstruktureringene på sykehusene i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold.
Omstruktureringen av sykehusene var onsdag tema på et møte i Legeforeningen. - Mange fagområder vil bli stilt overfor store omstillinger. Legeforeningen har nå organisert et bredt prosjekt der de fagmedisinske foreningene vil kunne delta aktivt og påvirke prosessen. For flere fagmedisinske foreninger vil det være aktuelt å opprette egne «hovedstadsgrupper», sier president Torunn Janbu i Legeforeningen.
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
Omstruktureringen av sykehusene var onsdag tema på et møte i Legeforeningen. - Mange fagområder vil bli stilt overfor store omstillinger. Legeforeningen har nå organisert et bredt prosjekt der de fagmedisinske foreningene vil kunne delta aktivt og påvirke prosessen. For flere fagmedisinske foreninger vil det være aktuelt å opprette egne «hovedstadsgrupper», sier president Torunn Janbu i Legeforeningen.
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
Om sykehus i Stortingets spørretime onsdag 30. januar
Referat fra Stortingets spørretime i dag (midlertidig referat, klikk på lenken over for å finne korrekturlest versjon):
Laila Dåvøy (KrF) [10:31:33]:
Den sterke økonomiske fokuseringen i sykehussektoren er blitt en belastning for pasientene.
En mann på over 80 år ble utskrevet fra sykehuset få dager etter en omfattende operasjon. Han bad pent om drosje, men måtte ta buss med flere overganger. Begrunnelsen som han fikk, var følgende: Dersom vi skal koste drosje på deg, betyr det at en annen som også har livstruende sykdom, ikke kan bli operert. Slik er regelverket. Sykehuset må betale om en pasient sendes hjem i drosje, ble det sagt.
En annen pasient fikk vite at den sprøyten hun nå skulle få, kostet 12 000 kr. Vi har mange liknende eksempler.
Disse eksemplene viser at den økonomiske tenkningen på mange måter gjennomsyrer hele sykehussystemet i dag. Det viser også at de ansatte er i en meget presset situasjon som nærmest koker over.
Hva synes statsministeren om dette? Viser ikke dette at en total gjennomgang av finansieringssystemet er helt nødvendig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:53]:
Jeg mener at det er veldig viktig at vi får fram i offentlighet eksempler på at det norske velferdssamfunnet ikke fungerer. Vi får både i medier, gjennom pasientombudsordningen og på andre måter kjennskap til eksempler. Uten at jeg kan gå god for alle, er det i hvert fall for mange eksempler på at mennesker ikke får den pleie, den omsorg og den behandling i møte med det norske velferdssamfunnet, som de har krav på. Det er uakseptabelt uansett hvor mange eksempler vi har på det motsatte, for det er ingen tvil om at det er hundretusener av pasienter som får en utmerket behandling i norske sykehus. Bare i løpet av de tre årene denne regjeringen har sittet, har antallet behandlede pasienter økt med 53 000 i forhold til det det var tidligere. Aldri før har det jobbet flere, aldri før har det blitt behandlet flere pasienter i norske sykehus enn i dag. Men det er mager trøst for den pasienten som ikke får behandling, at vi setter ny rekord i antall pasienter som får god behandling. Og det er mange ansatte som gjør en kjempejobb.
Derfor er jeg opptatt av for det første at man skal bruke pasientombudsordningen og slå ned på det som er mangler, når det oppdages mangler. Jeg mener mediene har en jobb å gjøre i forhold til å gå løs på de enkelte eksemplene som finnes der systemet svikter, og det er altså ingen unnskyldning at de aller fleste får et godt tilbud.
Når det gjelder finansieringsordningen, er det et dilemma vi alltid har stått overfor. Det er at hvis vi har rammefinansiering og vedtar rammer, har vi kontroll med kostnadene. Men på den annen side blir enhver pasient en utgift for et sykehus. Når vi innfører innsatsstyrt finansiering, har vi mindre kontroll med kostnadene, men til gjengjeld blir enhver pasient en inntektskilde for sykehusene. Det å finne den balansen har aldri vært helt enkelt. Nå har vi lagt oss på 40 pst. Det er et nivå jeg tror at Kristelig Folkeparti er tilhenger av. Jeg tror det viktige med det er at man har en stabilitet og forutsigbarhet, og … .
(Presidenten annonserer neste taler).
Laila Dåvøy (KrF) [10:34:59]:
Forventningene ble store da helsestatsråden annonserte at årets budsjett var så godt at mange flere pasienter ville få behandling innenfor ulike områder. Gleden ble kortvarig. Bare en uke etter at Stortinget vedtok helsebudsjettet, begynte innsparings- og nedleggingsforslagene å strømme inn. Det er faktisk de minst lønnsomme og svakeste pasientgruppene som skyves ut: kronikere, eldre, rehabiliteringspasienter, kreftpasienter og ikke minst ruspasienter. Behovet for bedre politisk styring og prioritering er påtakelig, ikke bare for pasientene, men også for et stadig mer presset personell.
Dagens finansieringssystem har fått en slagside. Lønnsomhet og inntjening er i fokus helt ned på avdelingsnivå. Hva vil statsministeren gjøre for å oppfylle forventningene som Regjeringen har skapt, eller for å gi befolkningen et riktigere bilde på hva de kan forvente? Og når det gjelder finansieringssystemet, mener statsministeren virkelig at man ikke skal gå igjennom det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]:
Jeg mener vi hele tiden skal se på og vurdere hvordan finansieringssystemet kan forbedres. Et av de viktige elementene der er jo spørsmålet om balansen mellom en rammestyrt finansiering og en innsatsstyrt finansiering. Mens man tidligere, under den forrige regjeringen, hadde 60 pst. stykkprisfinansiering og 40 pst. ramme, har vi nå omvendt: Vi har 40 pst. på rammer og 60 pst. på stykkprisfinansiering. Jeg tror det er en bedre balanse. Jeg tror det er en balanse som gjør at man blir noe mindre opptatt av rene økonomiske resultater. Helsedirektoratet har gått igjennom finansieringssystemet. Det jeg er opptatt av, er at vi uansett system fortsatt må telle og måle, for hvis vi slutter å telle og måle behandlede pasienter, DRG-poeng eller ulike måleenheter for helsevesenet, mister vi enhver styring med helsevesenet. Så i tillegg til å være opptatt av et godt finansieringssystem må vi være opptatt av mer penger – vi har bevilget mer penger – og sørge for at vi behandler flere pasienter enn før.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:37:16]:
Det er ingen tvil om at sykehusene er i en alvorlig økonomisk situasjon. I en debatt mellom helseminister Sylvia Brustad og meg for noen få dager siden, sa Sylvia Brustad rett ut at hun syntes det var strålende at to av tre akuttpasienter fikk øyeblikkelig hjelp – to av tre! Det betyr at ca. 30 pst. av pasienter som har behov for akutt innleggelse på sykehus, ikke får det.
Synes statsministeren at det er like fortreffelig som helseministeren synes?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:54]:
Jeg hørte ikke den debatten, men jeg er temmelig sikker på at det som helseministeren sa – det er i hvert fall det som er poenget – er at to av tre som legges inn på norske sykehus, er øyeblikkelig hjelp-pasienter, som får hjelp med en gang. Jeg har aldri hørt om tall som viser at en av tre som har akutt behov for hjelp, ikke får hjelp. Det viser bare at de aller, aller fleste som kommer på norske sykehus, ikke må vente. De kommer rett inn. To av tre innleggelser er øyeblikkelige innleggelser, og så er det altså en tredjedel som venter. Men der er ventetidene slik at de er ganske stabile og går noe ned for viktige behandlingsgrupper.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:38:46]:
Det er ikke tvil om at situasjonen ved norske sykehus er alvorlig. Det er mange forslag nå som vil få store konsekvenser for helsetilbudet til befolkningen, og ventelistene øker. Det er et helt klart faktum.
Nå har vi nettopp hatt et offentlig utvalg som har lagt fram en rapport som viser at nesten halvparten av landets befolkning bor i helseregioner som får en altfor liten del av kaka i forhold til det de har krav på. Nesten 800 mill. kr er skjevfordelt. Dette er midler som gir konkret utslag i et dårligere helsetilbud. For eksempel er det sånn i min helseregion, Helse Vest, at har en vært inne til en hjerteoperasjon, er det betydelig mindre sjanse for at en får et skikkelig rehabiliteringstilbud etterpå enn hvis en bor i en annen helseregion.
Vil statsministeren sørge for at det ved revidert nasjonalbudsjett kommer 800 mill. kr til den delen av landets befolkning som faktisk bor i disse regionene, at de pengene kommer nå, og at det ikke trengs å kuttes i helse
(presidenten annonserer neste taler)…
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:50]:
Vi har mottatt den rapporten fra Magnussen-utvalget, som viser – i hvert fall hevder utvalget det – at det fortsatt er en skjevfordeling mellom helseregionene. Vi har rettet opp en tidligere skjevfordeling som den forrige regjeringen lot ligge, så vi har sørget for mer penger til sykehusene.
Når det gjelder bildet ellers i helsevesenet, er jo alltid situasjonen den at opposisjonen er opptatt av å få fram det som er dårlig, og regjeringen er opptatt av å få fram det som er bra. Men sannheten er at begge deler er sant. Det er veldig mye som er bra i norsk helsevesen. Det er imponerende mange mennesker som får behandling. Vi bruker mer penger enn de aller, aller fleste andre land. Det er 123 000 flere polikliniske konsultasjoner bare fra 2006 til 2007, og 53 000 flere er behandlet på sykehus. Det er imponerende tall. Men så gjentar jeg: Det er ikke trøst, det er ingen unnskyldning overfor de menneskene som ikke får behandling. Der er det mangler, og det er uakseptabelt. Da mener jeg både posisjon og opposisjon bør anstrenge seg for å få fram nyansene i sykehusdebatten.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål
Gunvald Ludvigsen (V) [10:41:04]:
Sjukehusa er pressa økonomisk, ikkje minst gjeld det lokalsjukehusa. Men vi har jo Soria Moria-erklæringa, og der står det at Regjeringa vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud (…). Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Dette er Venstre veldig einig i. Men midt i januar hadde ein av partane som har signert Soria Moria-erklæringa, SV, eit stort intervju med Dagens Næringsliv. Den 12. januar slår SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, fast i avisa at «det er for mange lokalsykehus i Norge». Vidare står det at mange lokalsjukehus må leggjast ned. Så mitt enkle spørsmål til statsministeren er: Kan statsministeren gi ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, trass i den usikkerheita som SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, har skapt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:03]:
Ja, det kan jeg. Vi kommer ikke til å nedlegge lokalsykehus. Olav Gunnar Ballo har jo uttalt seg også enkelte ganger tidligere ikke helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, så det tror jeg vi må leve med. Det er viktig at det er en levende debatt, men Regjeringens politikk ligger fast.
Det som derimot er en mye mer viktig og krevende debatt, er hva innholdet i lokalsykehusene skal være. Der er nå utfordringen at vi trenger en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Det er f.eks. over 50 sykehus som opererer tykktarmkreft. Mange helseeksperter forteller oss at kvaliteten på mange av de sykehusene er for dårlig, at det er for lite pasientgrunnlag og at det derfor er viktig å få til en bedre arbeidsdeling, mer spesialisering mellom sykehus. Det kan være krevende omstillinger. Det betyr at lokalsykehusene kan komme til å drive med andre ting for å sikre kvaliteten i sykehusene, fordi det kanskje er for mange sykehus som driver med for mange forskjellige ting, med for dårlig kvalitet, i dag. Den debatten er ikke lagt død, selv om lokalsykehusene
(presidenten annonserer neste taler)…
• Korrekturlest referat blir lagt ut på Stortingets sider senere, klikk på overskriften her for å komme direkte til referat fra Stortinget.
Laila Dåvøy (KrF) [10:31:33]:
Den sterke økonomiske fokuseringen i sykehussektoren er blitt en belastning for pasientene.
En mann på over 80 år ble utskrevet fra sykehuset få dager etter en omfattende operasjon. Han bad pent om drosje, men måtte ta buss med flere overganger. Begrunnelsen som han fikk, var følgende: Dersom vi skal koste drosje på deg, betyr det at en annen som også har livstruende sykdom, ikke kan bli operert. Slik er regelverket. Sykehuset må betale om en pasient sendes hjem i drosje, ble det sagt.
En annen pasient fikk vite at den sprøyten hun nå skulle få, kostet 12 000 kr. Vi har mange liknende eksempler.
Disse eksemplene viser at den økonomiske tenkningen på mange måter gjennomsyrer hele sykehussystemet i dag. Det viser også at de ansatte er i en meget presset situasjon som nærmest koker over.
Hva synes statsministeren om dette? Viser ikke dette at en total gjennomgang av finansieringssystemet er helt nødvendig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:53]:
Jeg mener at det er veldig viktig at vi får fram i offentlighet eksempler på at det norske velferdssamfunnet ikke fungerer. Vi får både i medier, gjennom pasientombudsordningen og på andre måter kjennskap til eksempler. Uten at jeg kan gå god for alle, er det i hvert fall for mange eksempler på at mennesker ikke får den pleie, den omsorg og den behandling i møte med det norske velferdssamfunnet, som de har krav på. Det er uakseptabelt uansett hvor mange eksempler vi har på det motsatte, for det er ingen tvil om at det er hundretusener av pasienter som får en utmerket behandling i norske sykehus. Bare i løpet av de tre årene denne regjeringen har sittet, har antallet behandlede pasienter økt med 53 000 i forhold til det det var tidligere. Aldri før har det jobbet flere, aldri før har det blitt behandlet flere pasienter i norske sykehus enn i dag. Men det er mager trøst for den pasienten som ikke får behandling, at vi setter ny rekord i antall pasienter som får god behandling. Og det er mange ansatte som gjør en kjempejobb.
Derfor er jeg opptatt av for det første at man skal bruke pasientombudsordningen og slå ned på det som er mangler, når det oppdages mangler. Jeg mener mediene har en jobb å gjøre i forhold til å gå løs på de enkelte eksemplene som finnes der systemet svikter, og det er altså ingen unnskyldning at de aller fleste får et godt tilbud.
Når det gjelder finansieringsordningen, er det et dilemma vi alltid har stått overfor. Det er at hvis vi har rammefinansiering og vedtar rammer, har vi kontroll med kostnadene. Men på den annen side blir enhver pasient en utgift for et sykehus. Når vi innfører innsatsstyrt finansiering, har vi mindre kontroll med kostnadene, men til gjengjeld blir enhver pasient en inntektskilde for sykehusene. Det å finne den balansen har aldri vært helt enkelt. Nå har vi lagt oss på 40 pst. Det er et nivå jeg tror at Kristelig Folkeparti er tilhenger av. Jeg tror det viktige med det er at man har en stabilitet og forutsigbarhet, og … .
(Presidenten annonserer neste taler).
Laila Dåvøy (KrF) [10:34:59]:
Forventningene ble store da helsestatsråden annonserte at årets budsjett var så godt at mange flere pasienter ville få behandling innenfor ulike områder. Gleden ble kortvarig. Bare en uke etter at Stortinget vedtok helsebudsjettet, begynte innsparings- og nedleggingsforslagene å strømme inn. Det er faktisk de minst lønnsomme og svakeste pasientgruppene som skyves ut: kronikere, eldre, rehabiliteringspasienter, kreftpasienter og ikke minst ruspasienter. Behovet for bedre politisk styring og prioritering er påtakelig, ikke bare for pasientene, men også for et stadig mer presset personell.
Dagens finansieringssystem har fått en slagside. Lønnsomhet og inntjening er i fokus helt ned på avdelingsnivå. Hva vil statsministeren gjøre for å oppfylle forventningene som Regjeringen har skapt, eller for å gi befolkningen et riktigere bilde på hva de kan forvente? Og når det gjelder finansieringssystemet, mener statsministeren virkelig at man ikke skal gå igjennom det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]:
Jeg mener vi hele tiden skal se på og vurdere hvordan finansieringssystemet kan forbedres. Et av de viktige elementene der er jo spørsmålet om balansen mellom en rammestyrt finansiering og en innsatsstyrt finansiering. Mens man tidligere, under den forrige regjeringen, hadde 60 pst. stykkprisfinansiering og 40 pst. ramme, har vi nå omvendt: Vi har 40 pst. på rammer og 60 pst. på stykkprisfinansiering. Jeg tror det er en bedre balanse. Jeg tror det er en balanse som gjør at man blir noe mindre opptatt av rene økonomiske resultater. Helsedirektoratet har gått igjennom finansieringssystemet. Det jeg er opptatt av, er at vi uansett system fortsatt må telle og måle, for hvis vi slutter å telle og måle behandlede pasienter, DRG-poeng eller ulike måleenheter for helsevesenet, mister vi enhver styring med helsevesenet. Så i tillegg til å være opptatt av et godt finansieringssystem må vi være opptatt av mer penger – vi har bevilget mer penger – og sørge for at vi behandler flere pasienter enn før.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:37:16]:
Det er ingen tvil om at sykehusene er i en alvorlig økonomisk situasjon. I en debatt mellom helseminister Sylvia Brustad og meg for noen få dager siden, sa Sylvia Brustad rett ut at hun syntes det var strålende at to av tre akuttpasienter fikk øyeblikkelig hjelp – to av tre! Det betyr at ca. 30 pst. av pasienter som har behov for akutt innleggelse på sykehus, ikke får det.
Synes statsministeren at det er like fortreffelig som helseministeren synes?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:54]:
Jeg hørte ikke den debatten, men jeg er temmelig sikker på at det som helseministeren sa – det er i hvert fall det som er poenget – er at to av tre som legges inn på norske sykehus, er øyeblikkelig hjelp-pasienter, som får hjelp med en gang. Jeg har aldri hørt om tall som viser at en av tre som har akutt behov for hjelp, ikke får hjelp. Det viser bare at de aller, aller fleste som kommer på norske sykehus, ikke må vente. De kommer rett inn. To av tre innleggelser er øyeblikkelige innleggelser, og så er det altså en tredjedel som venter. Men der er ventetidene slik at de er ganske stabile og går noe ned for viktige behandlingsgrupper.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:38:46]:
Det er ikke tvil om at situasjonen ved norske sykehus er alvorlig. Det er mange forslag nå som vil få store konsekvenser for helsetilbudet til befolkningen, og ventelistene øker. Det er et helt klart faktum.
Nå har vi nettopp hatt et offentlig utvalg som har lagt fram en rapport som viser at nesten halvparten av landets befolkning bor i helseregioner som får en altfor liten del av kaka i forhold til det de har krav på. Nesten 800 mill. kr er skjevfordelt. Dette er midler som gir konkret utslag i et dårligere helsetilbud. For eksempel er det sånn i min helseregion, Helse Vest, at har en vært inne til en hjerteoperasjon, er det betydelig mindre sjanse for at en får et skikkelig rehabiliteringstilbud etterpå enn hvis en bor i en annen helseregion.
Vil statsministeren sørge for at det ved revidert nasjonalbudsjett kommer 800 mill. kr til den delen av landets befolkning som faktisk bor i disse regionene, at de pengene kommer nå, og at det ikke trengs å kuttes i helse
(presidenten annonserer neste taler)…
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:50]:
Vi har mottatt den rapporten fra Magnussen-utvalget, som viser – i hvert fall hevder utvalget det – at det fortsatt er en skjevfordeling mellom helseregionene. Vi har rettet opp en tidligere skjevfordeling som den forrige regjeringen lot ligge, så vi har sørget for mer penger til sykehusene.
Når det gjelder bildet ellers i helsevesenet, er jo alltid situasjonen den at opposisjonen er opptatt av å få fram det som er dårlig, og regjeringen er opptatt av å få fram det som er bra. Men sannheten er at begge deler er sant. Det er veldig mye som er bra i norsk helsevesen. Det er imponerende mange mennesker som får behandling. Vi bruker mer penger enn de aller, aller fleste andre land. Det er 123 000 flere polikliniske konsultasjoner bare fra 2006 til 2007, og 53 000 flere er behandlet på sykehus. Det er imponerende tall. Men så gjentar jeg: Det er ikke trøst, det er ingen unnskyldning overfor de menneskene som ikke får behandling. Der er det mangler, og det er uakseptabelt. Da mener jeg både posisjon og opposisjon bør anstrenge seg for å få fram nyansene i sykehusdebatten.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål
Gunvald Ludvigsen (V) [10:41:04]:
Sjukehusa er pressa økonomisk, ikkje minst gjeld det lokalsjukehusa. Men vi har jo Soria Moria-erklæringa, og der står det at Regjeringa vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud (…). Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Dette er Venstre veldig einig i. Men midt i januar hadde ein av partane som har signert Soria Moria-erklæringa, SV, eit stort intervju med Dagens Næringsliv. Den 12. januar slår SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, fast i avisa at «det er for mange lokalsykehus i Norge». Vidare står det at mange lokalsjukehus må leggjast ned. Så mitt enkle spørsmål til statsministeren er: Kan statsministeren gi ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, trass i den usikkerheita som SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, har skapt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:03]:
Ja, det kan jeg. Vi kommer ikke til å nedlegge lokalsykehus. Olav Gunnar Ballo har jo uttalt seg også enkelte ganger tidligere ikke helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, så det tror jeg vi må leve med. Det er viktig at det er en levende debatt, men Regjeringens politikk ligger fast.
Det som derimot er en mye mer viktig og krevende debatt, er hva innholdet i lokalsykehusene skal være. Der er nå utfordringen at vi trenger en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Det er f.eks. over 50 sykehus som opererer tykktarmkreft. Mange helseeksperter forteller oss at kvaliteten på mange av de sykehusene er for dårlig, at det er for lite pasientgrunnlag og at det derfor er viktig å få til en bedre arbeidsdeling, mer spesialisering mellom sykehus. Det kan være krevende omstillinger. Det betyr at lokalsykehusene kan komme til å drive med andre ting for å sikre kvaliteten i sykehusene, fordi det kanskje er for mange sykehus som driver med for mange forskjellige ting, med for dårlig kvalitet, i dag. Den debatten er ikke lagt død, selv om lokalsykehusene
(presidenten annonserer neste taler)…
• Korrekturlest referat blir lagt ut på Stortingets sider senere, klikk på overskriften her for å komme direkte til referat fra Stortinget.
tirsdag 29. januar 2008
Skepsis til å oppløse Blefjell sykehus
Spørsmålet om å dele Blefjell sykehus, og legge Rjukan og Notodden sykehus under et nytt helseforetak i Telemark og Vestfold møter skepsis hos Tinns representanter i styret for sykehusenheten. - Rjukan sykehus vil leve farligere i et nytt foretak enn under Helse Blefjell, mener direktør i Kommunenes Sentralforbund Olav Ulleren, som sitter i styret i Helse Blefjell.
Det er ledelsen som jobber med ny struktur i det som på folkemunne allerede er dømt om til Helse Størst, Helse Sør-Øst, som også omfatter storsykehusene i oslo-regionen. Viseadministrerende direktør for storregionen mener det er for mange sykehus i foretaket, og ønsker å vurdere andre løsninger.
Olav Ulleren mener det blir feil, ikke minst fordi de to sykehusene i Nord-Telemark orienterer seg mer mot Oslo enn mot Vestfold.
Turid Opedal, varaordfører og leder i Kommunenes interesseforening for Lokalsykehus og regionskontakt i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, er på linje med Ulleren. - Det holder med omstillinger nå, mener hun.
• Saken er hentet fra Radio Rjukan på nett, klikk på overskriften her for å komme dit.
Det er ledelsen som jobber med ny struktur i det som på folkemunne allerede er dømt om til Helse Størst, Helse Sør-Øst, som også omfatter storsykehusene i oslo-regionen. Viseadministrerende direktør for storregionen mener det er for mange sykehus i foretaket, og ønsker å vurdere andre løsninger.
Olav Ulleren mener det blir feil, ikke minst fordi de to sykehusene i Nord-Telemark orienterer seg mer mot Oslo enn mot Vestfold.
Turid Opedal, varaordfører og leder i Kommunenes interesseforening for Lokalsykehus og regionskontakt i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, er på linje med Ulleren. - Det holder med omstillinger nå, mener hun.
• Saken er hentet fra Radio Rjukan på nett, klikk på overskriften her for å komme dit.
mandag 28. januar 2008
Brustad ber Helse Sør-Øst se på Stensby-vedtaket
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) ber nå styret i Helse Sør-Øst vurdere om endringene ved Stensby i realiteten innebærer en nedleggelse av lokalsykehuset.
– Vi har bedt styret i Helse Sør-Øst gå inn i saken og komme med en redegjørelse, bekrefter statssekretær Rigmor Aasrud (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av stasråden.
PRESS FRA EGNE REKKER
Blant dem som mener Stensby nå er i ferd med å bli nedlagt er Sverre Myrli, stortingsrepresentant og leder i Akershus Arbeiderparti.
I fredagens Romerikes Blad slo han fast at det er i strid med regjeringens Soria Moria-erklæring og Aps egne valgløfter om ikke å legge ned lokalsykehus når både den kirurgiske virksomheten og øyeblikkelig hjelp-funksjonen ved Stensby i løpet av få måneder flyttes til Ahus. – Det er ikke et sykehus lenger når bare resepsjonisten, fyrbøteren og vaktmesteren er igjen, illustrerte han.
Også stortingsrepresentantene Dagfinn Sundsbø (Sp) og Rolf Reikvam (SV) mener vedtaket er i strid med løftene fra deres egen regjering.
• Les hele saken i Romerikes Blad på nett ved å klikke på overskriften her
– Vi har bedt styret i Helse Sør-Øst gå inn i saken og komme med en redegjørelse, bekrefter statssekretær Rigmor Aasrud (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av stasråden.
PRESS FRA EGNE REKKER
Blant dem som mener Stensby nå er i ferd med å bli nedlagt er Sverre Myrli, stortingsrepresentant og leder i Akershus Arbeiderparti.
I fredagens Romerikes Blad slo han fast at det er i strid med regjeringens Soria Moria-erklæring og Aps egne valgløfter om ikke å legge ned lokalsykehus når både den kirurgiske virksomheten og øyeblikkelig hjelp-funksjonen ved Stensby i løpet av få måneder flyttes til Ahus. – Det er ikke et sykehus lenger når bare resepsjonisten, fyrbøteren og vaktmesteren er igjen, illustrerte han.
Også stortingsrepresentantene Dagfinn Sundsbø (Sp) og Rolf Reikvam (SV) mener vedtaket er i strid med løftene fra deres egen regjering.
• Les hele saken i Romerikes Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Fanny Voldnes' innlegg om økonomistyringssystemet i helseforetakene
Innlegget som registrert revisor og nestleder i LOs næringspolitiske avdeling Fanny Voldnes holdt på konferansen onsdag 23. januar er nå lagt ut på LOs sider.
Innlegget avslutter slik:
Det er altså all grunn til å stille spørsmål ved om økonomistyringsstyringssystemet i Helseforetaksreformen er egnet til å løse utfordringene i helsesektoren. På denne bakgrunn har LO i juni 2007 avgitt følgende høringsuttalelse til Sosial og helsedirektoratet:
”I tillegg til den gjennomførte vurderingen av finansieringssystemet etterlyser LO en analyse av hva det innebærer at helseforetakene er underlagt forretningsmessige prinsipper (regnskapslovens bestemmelser). En slik analyse bør særlig omfatte hvordan lokalsykehusenes situasjon påvirkes av de regionale helseforetakenes (morselskapenes) strategiske og forretningsmessige tilpasninger og krav om å gå i balanse. I den forbindelse bør det besvares om det er noen sammenheng mellom salg av bygninger, planer om salg av enheter (som for eksempel psykiatriske sykehus), forslag om nedlegging av lokalsykehus og bruken av regnskapslovens bestemmelser.”
• Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget
Innlegget avslutter slik:
Det er altså all grunn til å stille spørsmål ved om økonomistyringsstyringssystemet i Helseforetaksreformen er egnet til å løse utfordringene i helsesektoren. På denne bakgrunn har LO i juni 2007 avgitt følgende høringsuttalelse til Sosial og helsedirektoratet:
”I tillegg til den gjennomførte vurderingen av finansieringssystemet etterlyser LO en analyse av hva det innebærer at helseforetakene er underlagt forretningsmessige prinsipper (regnskapslovens bestemmelser). En slik analyse bør særlig omfatte hvordan lokalsykehusenes situasjon påvirkes av de regionale helseforetakenes (morselskapenes) strategiske og forretningsmessige tilpasninger og krav om å gå i balanse. I den forbindelse bør det besvares om det er noen sammenheng mellom salg av bygninger, planer om salg av enheter (som for eksempel psykiatriske sykehus), forslag om nedlegging av lokalsykehus og bruken av regnskapslovens bestemmelser.”
• Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget
Komitemedlem: Kutt sentralt, ikke lokalt
- Det blir helt feil å tappe Kragerø sykehus for ytterligere funksjoner. Innsparinger må skje på annen måte enn å ta bort dette dagkirurgitilbudet. Det mener stortingsrepresentant og medlem av helse- og sosialkomiteen, Gunn Olsen, fra Kragerø.
Hun er sterkt imot at problemer med sykehusøkonomien skal ramme lokalsykehusene ytterligere. - Et lokalsykehus må ha et innhold, og vi kan ikke lenger plukke bort det ene etter det andre for å spare penger. Man kan kanskje si at det ikke blir noen dramatisk endring om man tar bort dagkirurgien i Kragerø, men det har vært en styrke at vi har hatt den der, og det er viktig å beholde det for framtiden, mener hun.
- Hvordan mener du innsparingene bør tas?
- Jeg er av den oppfatning at de innsparingene det nå er snakk om, ikke burde berøre Sykehuset Telemark i det hele tatt. For her har man virkelig gjort sitt de siste årene. Jeg mener at problemene må tas der de hører hjemme, og etter min oppfatning hører de hjemme i det store østlandsområdet og Oslo-regionen spesielt. Her har vi å gjøre med en ukultur på enkelte områder som man må gjøre noe med. Blant annet kan vi ikke ha det slik at alle skal drive med stort sett samme tingene innenfor sykehusdriften. Her vil det være masse å hente, og dette er man nødt til å ta tak i.
• Les hele saken i Kragerø Blad ved å klikke på overskriften her
Hun er sterkt imot at problemer med sykehusøkonomien skal ramme lokalsykehusene ytterligere. - Et lokalsykehus må ha et innhold, og vi kan ikke lenger plukke bort det ene etter det andre for å spare penger. Man kan kanskje si at det ikke blir noen dramatisk endring om man tar bort dagkirurgien i Kragerø, men det har vært en styrke at vi har hatt den der, og det er viktig å beholde det for framtiden, mener hun.
- Hvordan mener du innsparingene bør tas?
- Jeg er av den oppfatning at de innsparingene det nå er snakk om, ikke burde berøre Sykehuset Telemark i det hele tatt. For her har man virkelig gjort sitt de siste årene. Jeg mener at problemene må tas der de hører hjemme, og etter min oppfatning hører de hjemme i det store østlandsområdet og Oslo-regionen spesielt. Her har vi å gjøre med en ukultur på enkelte områder som man må gjøre noe med. Blant annet kan vi ikke ha det slik at alle skal drive med stort sett samme tingene innenfor sykehusdriften. Her vil det være masse å hente, og dette er man nødt til å ta tak i.
• Les hele saken i Kragerø Blad ved å klikke på overskriften her
Ukeavisen Ledelse: Lokalsykehus enorm politisk sprengkraft
"Det ligger an til at 2008 blir året da de rødgrønne kan få store, skuffede velgergrupper mot seg. De må streve hardt for å komme helskinnet igjennom striden om AFP, lokalsykehus og stadig dårligere kommuneøkonomi", skriver redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse under overskriften "Tredobbel hodepine for Jens".
Lerø skriver videre:
"Klassekampen skrev lørdag at sykehusaksjonister truer med å gå til valgkamp for å kaste den rødgrønne regjeringen dersom løfte om å forsvare lokalsykehusene blir brutt. Olav Gunnar Ballo (SV) mener det er nødvendig å rydde opp i lokalsykehusstrukturen for å få kontroll med kostnadene i helsesektoren. Det er jevngodt med å banne i kirken. Ingen våger å ta opp hansken han har kastet. Helseminister Sylvia Brustad uttaler seg om lokalsykehus hele tiden, men ingen forstår hva hun egentlig mener.
Sykehusaksjonistene landet rundt har laget et nettverk som er klar til å rykke ut. Asgeir Drugli ved sykehusaksjonen Notodden mener Brustad skyver ansvaret for sykehusproblemene over på helseforetakene og lokalsykehusene og at sykehusene blir pålagt helt urimelige innsparinger.
Saken har utvilsomt en enorm politisk sprengkraft.
Vi fikk et varsel om at situasjonen tilspisser seg da styret for Blefjell sykehus nylig vedtok et budsjett der de trosset innsparingskravene fra Helse Sør-Øst.
Det meldes også om økende uro blant leger ved de store sykehusene. De mener tilbudet til pasientene blir betydelig svekket med de rammene som nå er vedtatt.
Det kan bli et nytt år der sykehusene går med en milliard eller to i underskudd, selv om Brustad etter sedvane har sagt at budsjettene skal holdes. Enkelt og greit fordi hun og regjeringen ikke våger å ta den politiske belastningen og få skuffede velgergrupper imot seg."
• Les hele kommentaren fra redaktøren i Ukeavisen Ledelse ved å klikke på overskriften her
Lerø skriver videre:
"Klassekampen skrev lørdag at sykehusaksjonister truer med å gå til valgkamp for å kaste den rødgrønne regjeringen dersom løfte om å forsvare lokalsykehusene blir brutt. Olav Gunnar Ballo (SV) mener det er nødvendig å rydde opp i lokalsykehusstrukturen for å få kontroll med kostnadene i helsesektoren. Det er jevngodt med å banne i kirken. Ingen våger å ta opp hansken han har kastet. Helseminister Sylvia Brustad uttaler seg om lokalsykehus hele tiden, men ingen forstår hva hun egentlig mener.
Sykehusaksjonistene landet rundt har laget et nettverk som er klar til å rykke ut. Asgeir Drugli ved sykehusaksjonen Notodden mener Brustad skyver ansvaret for sykehusproblemene over på helseforetakene og lokalsykehusene og at sykehusene blir pålagt helt urimelige innsparinger.
Saken har utvilsomt en enorm politisk sprengkraft.
Vi fikk et varsel om at situasjonen tilspisser seg da styret for Blefjell sykehus nylig vedtok et budsjett der de trosset innsparingskravene fra Helse Sør-Øst.
Det meldes også om økende uro blant leger ved de store sykehusene. De mener tilbudet til pasientene blir betydelig svekket med de rammene som nå er vedtatt.
Det kan bli et nytt år der sykehusene går med en milliard eller to i underskudd, selv om Brustad etter sedvane har sagt at budsjettene skal holdes. Enkelt og greit fordi hun og regjeringen ikke våger å ta den politiske belastningen og få skuffede velgergrupper imot seg."
• Les hele kommentaren fra redaktøren i Ukeavisen Ledelse ved å klikke på overskriften her
Klassekampen: Vil brutte løfter om lokalsykehus kaste regjeringen?
- Hvis regjeringen ikke holder et så klart løfte som å opprettholde alle lokalsykehus, bør den kastes ved neste valg, sier leder Asgeir Drugli i sykehusaksjonen i Notodden.
Han truer med å starte «en lang valgkamp med motsatt fortegn» i samarbeid med sykehusaksjonister fra Agder til Finnmark, dersom det ikke kommer en snarlig snuoperasjon fra regjeringen som opprettholder lokalsykehusene og deres sentrale funksjoner.
Rødt-politikeren Drugli var varaordfører i Notodden i forrige periode, og er nå gruppeleder for Solidaritetslista i kommunestyret. Han var listetopp da Solidaritetslista fikk over 26 prosent ved kommunevalget i fjor.
- Egentlig vil jeg selvsagt heller ha en rødgrønn regjering enn et mer høyreorientert styre. Men om den ikke kan holde løftene sine på et så sentralt område som betyr så mye for folk flest, først og fremst i distriktene, så bryr jeg meg ikke om den, sier han til Klassekampen.
• Klikk på overskriften her for å lese heles saken om Asgeir Druglis utspill på Klassekampens nettsider
Han truer med å starte «en lang valgkamp med motsatt fortegn» i samarbeid med sykehusaksjonister fra Agder til Finnmark, dersom det ikke kommer en snarlig snuoperasjon fra regjeringen som opprettholder lokalsykehusene og deres sentrale funksjoner.
Rødt-politikeren Drugli var varaordfører i Notodden i forrige periode, og er nå gruppeleder for Solidaritetslista i kommunestyret. Han var listetopp da Solidaritetslista fikk over 26 prosent ved kommunevalget i fjor.
- Egentlig vil jeg selvsagt heller ha en rødgrønn regjering enn et mer høyreorientert styre. Men om den ikke kan holde løftene sine på et så sentralt område som betyr så mye for folk flest, først og fremst i distriktene, så bryr jeg meg ikke om den, sier han til Klassekampen.
• Klikk på overskriften her for å lese heles saken om Asgeir Druglis utspill på Klassekampens nettsider
fredag 25. januar 2008
Slår sammen sykehus for 450 000 innbyggere
"Mens alle venter på luftslottet Gullaug, er planene for et nytt sykehus i Drammen klare. Forbered deg på store endringer", skriver Drammens Tidende og fortsetter:
Helse Sør-Øst letter nå på sløret over hva pasientene i Buskerud har i vente. De nye planene betyr at Sykehuset Buskerud neppe blir til å kjenne igjen. Ifølge de nye signalene fra den såkalte "Hovedstadsprosessen", ligger det an til en liten revolusjon av hvordan dagens sykehus ser ut. Planleggerne har allerede begynt å kappe land for hvilke sykehus som heretter må samarbeide tettere.
I klartekst innebærer det at fire sykehus skal ses under ett; Sykehuset Asker og Bærum, Sykehuset Buskerud, Ringerike sykehus og Blefjell sykehus. Til sammen vil de fire sykehusene betjene 450 000 innbyggere, eller om lag en tredjedel av samtlige pasienter tilhørende helsegiganten Helse Sør-Øst.
• Les hele saken i Drammens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
Helse Sør-Øst letter nå på sløret over hva pasientene i Buskerud har i vente. De nye planene betyr at Sykehuset Buskerud neppe blir til å kjenne igjen. Ifølge de nye signalene fra den såkalte "Hovedstadsprosessen", ligger det an til en liten revolusjon av hvordan dagens sykehus ser ut. Planleggerne har allerede begynt å kappe land for hvilke sykehus som heretter må samarbeide tettere.
I klartekst innebærer det at fire sykehus skal ses under ett; Sykehuset Asker og Bærum, Sykehuset Buskerud, Ringerike sykehus og Blefjell sykehus. Til sammen vil de fire sykehusene betjene 450 000 innbyggere, eller om lag en tredjedel av samtlige pasienter tilhørende helsegiganten Helse Sør-Øst.
• Les hele saken i Drammens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
Notodden-aksjonist vil felle regjeringa
–Helseminister Sylvia Brustad er en fiende av folket. Endrer hun ikke kurs, må vi skape en sykehusaksjon for hele landet. Det sier leder for sykehusaksjonen på Notodden, Asgeir Drugli etter at et arbeidsutvalg i Helse Sør-Øst foreslår at Blefjell sykehus HF kan havne i både Buskerud, Vestfold og Telemark. Drugli mener signalene om ny sykehusstruktur er dramatiske selv om endringen ikke er vedtatt. Det er alvorlig nok at det foreligger et forslag.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
TIL ORIENTERING: Asgeir Drugli og sykehusaksjonen på Notodden er tilknyttet det landsomfattende nettverket av sykehusaksjoner som har eksistert siden 2003. På vår neste landssamling i slutten av februar, vil Drugli presentere sine tanker om en ennå kraftigere mobilisering for sykehusene fram mot stortingsvalget.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
TIL ORIENTERING: Asgeir Drugli og sykehusaksjonen på Notodden er tilknyttet det landsomfattende nettverket av sykehusaksjoner som har eksistert siden 2003. På vår neste landssamling i slutten av februar, vil Drugli presentere sine tanker om en ennå kraftigere mobilisering for sykehusene fram mot stortingsvalget.
Sandefjord: Gir ikke opp kampen for sykehuset
Tirsdag kom beskjeden om at Sykehuset i Vestfold (SiV) legger ned all virksomhet i Sandefjord i løpet av neste år. Leder i Sykehusets Venner Anne Christensen legger ikke skjul på at hun er skuffet. – Dette er helt uakseptabelt. Vi kan rett og slett ikke finne oss i det, sier hun.
Christensen ser ikke slaget som tapt. Hun håper på fortsatt sykehusdrift i Sandefjord. – Vi må spørre oss hvordan vi vil ha det i Vestfold. Dette gjelder ikke bare innbyggerne i Sandefjord, men innbyggerne i hele fylket. Vi hadde tre lokalsykehus og et sentralsykehus. Nå sitter vi snart igjen med bare sentralsykehuset, som har en svært lite hensiktsmessig beliggenhet.
Dette handler også om byens stolthet. En by på størrelse med Sandefjord, med over 40.000 innbyggere, burde ha sitt eget sykehus. Det er stor tilflytning til byen, og sommeren er det dobbelt så mange mennesker her enn vanlig. Derfor er det uhørt at virksomheten legges ned, sier en opprørt Christensen.
Christensen håper nå at folk i hele fylket skal se viktigheten av å bevare sykehuset. – Vi i Sykehusets Venner vil appellere til lokalpolitikere, fylkespolitikere, alle kommunenes ordførere og de sentrale politikerne for å kjempe for videre sykehusdrift. Vi vil også forsøke å få med oss næringslivet og arbeidstakerorganisasjonene i dette arbeidet. Dette må være en felles kamp for hele fylket, mener Christensen.
• Les hele saken i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskriften her
Christensen ser ikke slaget som tapt. Hun håper på fortsatt sykehusdrift i Sandefjord. – Vi må spørre oss hvordan vi vil ha det i Vestfold. Dette gjelder ikke bare innbyggerne i Sandefjord, men innbyggerne i hele fylket. Vi hadde tre lokalsykehus og et sentralsykehus. Nå sitter vi snart igjen med bare sentralsykehuset, som har en svært lite hensiktsmessig beliggenhet.
Dette handler også om byens stolthet. En by på størrelse med Sandefjord, med over 40.000 innbyggere, burde ha sitt eget sykehus. Det er stor tilflytning til byen, og sommeren er det dobbelt så mange mennesker her enn vanlig. Derfor er det uhørt at virksomheten legges ned, sier en opprørt Christensen.
Christensen håper nå at folk i hele fylket skal se viktigheten av å bevare sykehuset. – Vi i Sykehusets Venner vil appellere til lokalpolitikere, fylkespolitikere, alle kommunenes ordførere og de sentrale politikerne for å kjempe for videre sykehusdrift. Vi vil også forsøke å få med oss næringslivet og arbeidstakerorganisasjonene i dette arbeidet. Dette må være en felles kamp for hele fylket, mener Christensen.
• Les hele saken i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskriften her
Brustads bestillinger: Oppdragsdokumentene til RHF-ene
Oppdragsdokumentet for 2008 ble i denne uken formidlet til de regionale helseforetakene.
Satsing på organdonasjon, innføring av hørselsscreening av nyfødte og egen ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser er blant oppgaver som beskrives i oppdragsdokumentet. Økt samhandling i alle ledd er et gjennomgående budskap.
- Det er et felles ansvar å forvalte det største budsjettet for spesialisthelsetjenesten noen gang best mulig. I oppdragsdokumentet har jeg lagt vekt på at de regionale helseforetakene har det fulle ansvaret for å sørge for forsvarlige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Oppdragsdokumentet bygger på Soria Moria-erklæringen, Nasjonal helseplan og statsbudsjettet.
• Les mer om dette på departementets nettsider ved å klikke på overskriften her.
Satsing på organdonasjon, innføring av hørselsscreening av nyfødte og egen ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser er blant oppgaver som beskrives i oppdragsdokumentet. Økt samhandling i alle ledd er et gjennomgående budskap.
- Det er et felles ansvar å forvalte det største budsjettet for spesialisthelsetjenesten noen gang best mulig. I oppdragsdokumentet har jeg lagt vekt på at de regionale helseforetakene har det fulle ansvaret for å sørge for forsvarlige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Oppdragsdokumentet bygger på Soria Moria-erklæringen, Nasjonal helseplan og statsbudsjettet.
• Les mer om dette på departementets nettsider ved å klikke på overskriften her.
Oppdragsdokument 2008 Helse Sør-Øst RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Sør-Øst RHF torsdag 24. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Oppdragsdokument 2008 Helse Vest RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Vest RHF fredag 25. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Oppdragsdokument 2008 Helse Midt-Norge RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Midt-Norge RHF onsdag 23. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Oppdragsdokument 2008 Helse Nord RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Nord RHF torsdag 24. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Sykehuslegene kritiske til reformen: Har ikke nådd målene
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad mener evalueringen av sykehusreformen viser at den i store trekk har innfridd. Men nye undersøkelser viser at bildet ikke er fullt så entydig, skriver Pål E. Martinussen, dr. polit. og seniorforsker, SINTEF Helse i Helserevyen:
"Da Forskningsrådet i fjor leverte sin sluttrapport om evalueringen av sykehusreformen konkluderte helse- og omsorgsministeren med at ”det eneste som virkelig teller, er om sykehusreformen har ført til en bedre helsetjeneste, med sykehus som gir oss gode og trygge tjenester når vi trenger det”. Ifølge statsråden viser evalueringen at reformen i store trekk har innfridd. Nå foreligger imidlertid resultatene fra den første undersøkelsen som har tatt utgangspunkt i sykehuslegenes vurderinger, og den viser at bildet nok ikke er fullt så entydig.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom undertegnede, professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO), og forskningssjef Olaf G. Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt. Resultatene er tidligere presentert i en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, og jeg skal her oppsummere de viktigste funnene.
Våre resultater gir for det første grunnlag for å konkludere med at sykehuslegene generelt sett er kritiske til effektene av sykehusreformen. Hovedtendensen i materialet er nemlig klar: bare 18 prosent mener effektene stort sett er positive, mens 49 prosent av sykehuslegene mener at sykehusreformen stort sett har hatt negative effekter for sykehusene.
Det er ikke bare slik at en vurderer målsettingene om større likhet, bedre kvalitet og bedre organisering som ikke nådd. Etter sykehuslegenes syn har en også fjernet seg fra disse målene. Dette gjelder særlig målet om bedre medisinsk kvalitet i helsetjenestene. Også når det gjelder bedre organisering var det en klar overvekt som mente en har fjernet seg fra målet. Bare i forhold til ett av de målene vi har undersøkt vurderer legene målsettingen med reformen som oppnådd, og det gjelder målet om økt produktivitet.
Det er videre betydelig misnøye med hvordan pasientene prioriteres. Oppfatningen er at reformen ikke bare oppmuntrer til å prioritere ”lønnsomme diagnosegrupper”, men at den også har medvirket til at dette faktisk skjer: 62 prosent oppga at det i større grad ble oppmuntret til denne type atferd etter reformen, mens 45 prosent mente at dette også er blitt realiteten. Effektene for kvaliteten i pasientbehandlingen oppfattes likedan som negative: nesten en tredel oppga at reformen oppmuntrer til dårligere medisinsk kvalitet, mens kvaliteten ble vurdert til faktisk å være redusert i noe lavere grad enn hva insentivene tilsier."
• Les hele kommentaren til Pål E. Martinussen i Helserevyen ved å klikke på overskriften her
"Da Forskningsrådet i fjor leverte sin sluttrapport om evalueringen av sykehusreformen konkluderte helse- og omsorgsministeren med at ”det eneste som virkelig teller, er om sykehusreformen har ført til en bedre helsetjeneste, med sykehus som gir oss gode og trygge tjenester når vi trenger det”. Ifølge statsråden viser evalueringen at reformen i store trekk har innfridd. Nå foreligger imidlertid resultatene fra den første undersøkelsen som har tatt utgangspunkt i sykehuslegenes vurderinger, og den viser at bildet nok ikke er fullt så entydig.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom undertegnede, professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO), og forskningssjef Olaf G. Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt. Resultatene er tidligere presentert i en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, og jeg skal her oppsummere de viktigste funnene.
Våre resultater gir for det første grunnlag for å konkludere med at sykehuslegene generelt sett er kritiske til effektene av sykehusreformen. Hovedtendensen i materialet er nemlig klar: bare 18 prosent mener effektene stort sett er positive, mens 49 prosent av sykehuslegene mener at sykehusreformen stort sett har hatt negative effekter for sykehusene.
Det er ikke bare slik at en vurderer målsettingene om større likhet, bedre kvalitet og bedre organisering som ikke nådd. Etter sykehuslegenes syn har en også fjernet seg fra disse målene. Dette gjelder særlig målet om bedre medisinsk kvalitet i helsetjenestene. Også når det gjelder bedre organisering var det en klar overvekt som mente en har fjernet seg fra målet. Bare i forhold til ett av de målene vi har undersøkt vurderer legene målsettingen med reformen som oppnådd, og det gjelder målet om økt produktivitet.
Det er videre betydelig misnøye med hvordan pasientene prioriteres. Oppfatningen er at reformen ikke bare oppmuntrer til å prioritere ”lønnsomme diagnosegrupper”, men at den også har medvirket til at dette faktisk skjer: 62 prosent oppga at det i større grad ble oppmuntret til denne type atferd etter reformen, mens 45 prosent mente at dette også er blitt realiteten. Effektene for kvaliteten i pasientbehandlingen oppfattes likedan som negative: nesten en tredel oppga at reformen oppmuntrer til dårligere medisinsk kvalitet, mens kvaliteten ble vurdert til faktisk å være redusert i noe lavere grad enn hva insentivene tilsier."
• Les hele kommentaren til Pål E. Martinussen i Helserevyen ved å klikke på overskriften her
Fem styremedlemmer nektet å stille seg bak kuttvedtak, og Rikshospitalets leger slår alarm om konsekvensene
Legene på Rikshospitalet HF slår nå full alarm etter at de er pålagt millionkutt som de mener kan føre til helsekøer og en sterk redusering i behandlingstilbudet.
Olaug Villanger er foretakstillitsvalgt for overlegene på Rikshospitalet i Oslo og mener situasjonen nå er så ille at Legeforeningen må ta saken opp med helseministeren. - Vi opplever å ikke komme i posisjon til å advare om konsekvensene for pasientbehandlingen og derfor kan vi ikke være tause lenger. Noen må si fra at det faktisk går utover pasientene fordi vi er opptatt av at pasienttilbudet ikke skal ødelegges, sier hun til VG Nett.
I styreprotokollen fra Rikshospitalets styremøte den 15. januar kommer det frem at fem styremedlemmer nektet å stille seg bak kuttene som kommer i forbindelse med det stramme budsjettet for 2008.
- Det er beinharde krav og løsningsforslagene betyr en betydelig reduksjon av pasienttilbudene. Hos oss er det 350 millioner som skal spares inn til neste år, men hvis vi skal gå i balanse i 2008-budsjettet så er det behov for en kostnadsreduksjon på mellom 600 og 700 millioner kroner, sier hun til VG Nett.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på VG Nett.
Olaug Villanger er foretakstillitsvalgt for overlegene på Rikshospitalet i Oslo og mener situasjonen nå er så ille at Legeforeningen må ta saken opp med helseministeren. - Vi opplever å ikke komme i posisjon til å advare om konsekvensene for pasientbehandlingen og derfor kan vi ikke være tause lenger. Noen må si fra at det faktisk går utover pasientene fordi vi er opptatt av at pasienttilbudet ikke skal ødelegges, sier hun til VG Nett.
I styreprotokollen fra Rikshospitalets styremøte den 15. januar kommer det frem at fem styremedlemmer nektet å stille seg bak kuttene som kommer i forbindelse med det stramme budsjettet for 2008.
- Det er beinharde krav og løsningsforslagene betyr en betydelig reduksjon av pasienttilbudene. Hos oss er det 350 millioner som skal spares inn til neste år, men hvis vi skal gå i balanse i 2008-budsjettet så er det behov for en kostnadsreduksjon på mellom 600 og 700 millioner kroner, sier hun til VG Nett.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på VG Nett.
Samling for sykehusaksjoner i Oslo 23. og 24. februar
Folkebevegelsen for lokalsykehusene samler representanter for sykehusaksjoner fra hele landet til samling i Oslo helgen 23. og 24. februar. Vi er glade for å ha fått professor Bjarne Jensen fra Høgskolen i Hedmark på programmet. Han vil presentere sin rapport "HELSEREFORM. Utfordringer og løsninger." Ellers er et viktig tema for sykehusaksjonene denne helgen planlegging av arbeidet fram mot neste stortingsvalg, for sykehus vil selvfølgelig bli en av hovedsakene i valgkampen.
Invitasjon er sendt ut på epost til de lokale aksjonene i nettverket.
Lørdagen er åpen for gjester. Om du ønsker invitasjon, send forespørsel til bente@fjordinfo.no.
Invitasjon er sendt ut på epost til de lokale aksjonene i nettverket.
Lørdagen er åpen for gjester. Om du ønsker invitasjon, send forespørsel til bente@fjordinfo.no.
Ahus-styret la ned Stensby - venneforeningen vil prøve lovligheten
De ansattes representanter sloss til siste slutt, men tapte da resten av styret stemte for et innsparingsforslag som medfører at Stensbys tid er ute.
NEKTET
De ansattes representanter nektet å bøye seg for styreleder Peder Olsens innstendige oppfordring om å trekke tilbake forslaget om at styret skulle vedta et budsjett i minus, subsidiært stemme for et saldert budsjett når deres eget falt.
Både Olsen og andre styremedlemmer fryktet at styret skal framstå som splittet og uenig utad. Men Olsen ble møtt av en kald skulder. Representantene for de ansatte ga seg ikke og fikk det som de ville. De stemte for eget forslag og imot direktør Erik Kreybergs innstilling om å kutte 2008-budsjettet med rundt 170 millioner kroner.
STARTER TIL VÅREN
14. april går det første flyttelasset fra Stensby til Lørenskog. Da er det dagkirurgien som nedlegges på Minnesund. 5. mai er det indremedisinsk øyeblikkelig hjelp for alvorlig lunge- og hjertesyke sin tur, mens 2. juni er turen kommet til de øvrige øyeblikkelige hjelpefunksjonen innen indremedisin.
Tilbake på Stensby er da bare 25 senger som skal ta seg av pasienter som er blitt skrevet ut fra Ahus og som trenger ekstra oppfølging.
Nå er Ahus og ordførerne på Øvre Romerike i dialog for å finne ut av hva Stensby kan fylles med etter 2010.
FRUSTRASJON I STYREMØTET
Til tross for vedtaket om store innsparinger - styret ga tydelig uttrykk for frustrasjon over den vanskelige situasjonen. I vedtaket blir det påpekt at innsparingene vil få negative konsekvenser for både pasienter og ansatte.
Adressaten for kritikken om at eier ikke fullt ut tar økonomisk ansvar for sin beslutning om å bygge nye Ahus uten å følge opp med nødvendige midler, er helt klart helseminister Sylvia Brustad. Hun har konsekvent nektet å gi ekstrabevilgninger til flytting og økte driftsutgifter i et større sykehus.
LOVLIGHET?
Dagfinn Habberstad i venneforeningen for Stensby vil ha styrevedtaket under juridisk granskning.
— Vi vil få klarlagt om intensjonen i foretaksloven er fulgt. Hvis ikke, vil vi bringe saken til helse- og omsorgsministerens bord, sier han, og antyder at siste runde i kampen om Stensby kanskje ennå ikke har gått.
• Les hele reportasjen fra styremøtet i Eidsvoll Ullensaker Blad på nett ved å klikke på overskriften her.
NEKTET
De ansattes representanter nektet å bøye seg for styreleder Peder Olsens innstendige oppfordring om å trekke tilbake forslaget om at styret skulle vedta et budsjett i minus, subsidiært stemme for et saldert budsjett når deres eget falt.
Både Olsen og andre styremedlemmer fryktet at styret skal framstå som splittet og uenig utad. Men Olsen ble møtt av en kald skulder. Representantene for de ansatte ga seg ikke og fikk det som de ville. De stemte for eget forslag og imot direktør Erik Kreybergs innstilling om å kutte 2008-budsjettet med rundt 170 millioner kroner.
STARTER TIL VÅREN
14. april går det første flyttelasset fra Stensby til Lørenskog. Da er det dagkirurgien som nedlegges på Minnesund. 5. mai er det indremedisinsk øyeblikkelig hjelp for alvorlig lunge- og hjertesyke sin tur, mens 2. juni er turen kommet til de øvrige øyeblikkelige hjelpefunksjonen innen indremedisin.
Tilbake på Stensby er da bare 25 senger som skal ta seg av pasienter som er blitt skrevet ut fra Ahus og som trenger ekstra oppfølging.
Nå er Ahus og ordførerne på Øvre Romerike i dialog for å finne ut av hva Stensby kan fylles med etter 2010.
FRUSTRASJON I STYREMØTET
Til tross for vedtaket om store innsparinger - styret ga tydelig uttrykk for frustrasjon over den vanskelige situasjonen. I vedtaket blir det påpekt at innsparingene vil få negative konsekvenser for både pasienter og ansatte.
Adressaten for kritikken om at eier ikke fullt ut tar økonomisk ansvar for sin beslutning om å bygge nye Ahus uten å følge opp med nødvendige midler, er helt klart helseminister Sylvia Brustad. Hun har konsekvent nektet å gi ekstrabevilgninger til flytting og økte driftsutgifter i et større sykehus.
LOVLIGHET?
Dagfinn Habberstad i venneforeningen for Stensby vil ha styrevedtaket under juridisk granskning.
— Vi vil få klarlagt om intensjonen i foretaksloven er fulgt. Hvis ikke, vil vi bringe saken til helse- og omsorgsministerens bord, sier han, og antyder at siste runde i kampen om Stensby kanskje ennå ikke har gått.
• Les hele reportasjen fra styremøtet i Eidsvoll Ullensaker Blad på nett ved å klikke på overskriften her.
LHL Akershus krever omgjøring av Stensby-vedtak
Jeg har fått oversendt følgende pressemelding fra LHL Akershus:
Ahus skaper utrygghet for hjerte og –lungepasienter ved å nedlegge akuttmottaket på Stensby innen indremedisin og overføre dette til Nordbyhagen
Dette er bare første skritt, senere vil beboerne som sokner til Stensby sykehus oppleve at hele sykehuset blir nedlagt. Det er et LØFTEBRUDD hvis den rødgrønne regjeringen lar dette skje.
Nå må denne regjeringen prioritere pasientene og la økonomisk balanse komme i annen rekke. Styret har bestemt at alle legehjemlene skal overføres til Nordbyhagen. Uten leger blir Stensby ikke et sykehus, men et pleiehjem. At styret på AHUS med dette bryter foretaksloven er det heller ingen tvil om. AHUS viser nonchalance og tar kun økonomiske hensyn når de vurderer at dette ikke er brudd på foretaksloven :
Sitat :
" Vurderingen fra Akershus Universitetssykehus er at driftsomleggingene som skjer ved Stensby sykehus ut i fra dette ikke kan ses på som vesentlige for det regionale helseforetakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgave. Videre er vår vurdering at heller ikke innenfor vårt eget helseforetak er dette så omfattende endringer."
Sitat slutt.
LHL Akershus (Landsforeningen for hjerte og –lungesyke) krever at vedtaket omgjøres, og at avgjørelsen tas i det Regionale foretaksmøtet som Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad selv leder. TØR HUN Å NEDLEGGE et lokalsykehus som hun selv har lovet skal leve ?
LHL Akershus ber nå AHUS ta til vettet, og samarbeide med organisasjonene og oss som må ha den tryggheten som et slik sykehus gir.
Ahus skaper utrygghet for hjerte og –lungepasienter ved å nedlegge akuttmottaket på Stensby innen indremedisin og overføre dette til Nordbyhagen
Dette er bare første skritt, senere vil beboerne som sokner til Stensby sykehus oppleve at hele sykehuset blir nedlagt. Det er et LØFTEBRUDD hvis den rødgrønne regjeringen lar dette skje.
Nå må denne regjeringen prioritere pasientene og la økonomisk balanse komme i annen rekke. Styret har bestemt at alle legehjemlene skal overføres til Nordbyhagen. Uten leger blir Stensby ikke et sykehus, men et pleiehjem. At styret på AHUS med dette bryter foretaksloven er det heller ingen tvil om. AHUS viser nonchalance og tar kun økonomiske hensyn når de vurderer at dette ikke er brudd på foretaksloven :
Sitat :
" Vurderingen fra Akershus Universitetssykehus er at driftsomleggingene som skjer ved Stensby sykehus ut i fra dette ikke kan ses på som vesentlige for det regionale helseforetakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgave. Videre er vår vurdering at heller ikke innenfor vårt eget helseforetak er dette så omfattende endringer."
Sitat slutt.
LHL Akershus (Landsforeningen for hjerte og –lungesyke) krever at vedtaket omgjøres, og at avgjørelsen tas i det Regionale foretaksmøtet som Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad selv leder. TØR HUN Å NEDLEGGE et lokalsykehus som hun selv har lovet skal leve ?
LHL Akershus ber nå AHUS ta til vettet, og samarbeide med organisasjonene og oss som må ha den tryggheten som et slik sykehus gir.
torsdag 24. januar 2008
Ballo & Grund mot LO & røkla
Ukeavisen Ledelse skryter av SVs Olav Gunnar Ballo som i flere intervju med Dagens Næringsliv har signalisert at han ikke støtter Soria Moria-erklæringens formuleringer om å sikre lokalsykehusenes videre eksistens.
Avisen er også skeptisk til LOs engasjement for sykehusene. LO kan komme til å føre Ap inn på en blindvei når det gjelder å løse de utfordringer sykehussektoren står overfor. Hverken pasienter eller ansatte er tjent med at dagens sykehusstruktur gjøres verneverdig, skriver redaktør Magne Lerø.
• Les hele saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke på overskriften her
Avisen er også skeptisk til LOs engasjement for sykehusene. LO kan komme til å føre Ap inn på en blindvei når det gjelder å løse de utfordringer sykehussektoren står overfor. Hverken pasienter eller ansatte er tjent med at dagens sykehusstruktur gjøres verneverdig, skriver redaktør Magne Lerø.
• Les hele saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke på overskriften her
Ap-leder om Stensbynedlegging: – I strid med våre egne løfter
Ahus-styrets vedtak gjør at Stensby ikke lenger kan kalles et lokalsykehus. – Dette strider med Soria Moria-erklæringen, mener leder Sverre Myrli i Akershus Arbeiderparti. Etter forslag fra Eidsvoll Ap ved Marius Andresen har styret i Akershus Arbeiderparti fattet følgende enstemmige vedtak i forhold til de vedtatte kuttene ved Stensby sykehus:
«Styret i Akershus Arbeiderparti støtter arbeidet for videre drift av Stensby sykehus. Sykehuset ligger i en region med kraftig vekst. Akershus Arbeiderparti setter pasientene i sentrum og mener at det må være mulig å finne løsninger som tilfredsstiller regionens behov for helse og omsorg.»
Stortingsrepresentant og leder i Akershus Ap, Sverre Myrli, er helt klar på at Ahus-styrets vedtak i realiteten innebærer en nedleggelse av Stensby som lokalsykehus. – Når så mange funksjoner forsvinner fra Stensby som det ligger an til her, så forsvinner i realiteten lokalsykehus-funksjonen. Det er ikke et lokalsykehus lenger når bare resepsjonisten, fyrbøteren og vaktmesteren er igjen, illustrerer han.
Myrli har allerede orientert helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad om fylkespartiets standpunkt, og har varslet om at han vil ta saken opp med statsråden.
– Det er hele tida en balansegang mellom hva vi som politikere skal gå inn i og hva de styrende organer i Helse-Norge skal bestemme. I dette tilfellet er grensa nå overskredet i forhold til hva som må tas opp politisk. Vi vil holde fullt trøkk på denne saken, lover Sverre Myrli.
• Les hele saken i Romerikes blad på nett ved å klikke på overskriften her
«Styret i Akershus Arbeiderparti støtter arbeidet for videre drift av Stensby sykehus. Sykehuset ligger i en region med kraftig vekst. Akershus Arbeiderparti setter pasientene i sentrum og mener at det må være mulig å finne løsninger som tilfredsstiller regionens behov for helse og omsorg.»
Stortingsrepresentant og leder i Akershus Ap, Sverre Myrli, er helt klar på at Ahus-styrets vedtak i realiteten innebærer en nedleggelse av Stensby som lokalsykehus. – Når så mange funksjoner forsvinner fra Stensby som det ligger an til her, så forsvinner i realiteten lokalsykehus-funksjonen. Det er ikke et lokalsykehus lenger når bare resepsjonisten, fyrbøteren og vaktmesteren er igjen, illustrerer han.
Myrli har allerede orientert helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad om fylkespartiets standpunkt, og har varslet om at han vil ta saken opp med statsråden.
– Det er hele tida en balansegang mellom hva vi som politikere skal gå inn i og hva de styrende organer i Helse-Norge skal bestemme. I dette tilfellet er grensa nå overskredet i forhold til hva som må tas opp politisk. Vi vil holde fullt trøkk på denne saken, lover Sverre Myrli.
• Les hele saken i Romerikes blad på nett ved å klikke på overskriften her
Aksepterer ikke lokalsykehusflytting for 120 000 innbyggere
Ordførerene i Follo protesterer kraftig mot at regionen nok en gang skal bli "en kasteball i den statlige sykehus-planleggingen".
Østlandssendingen skrev tidligere i dag om de 120.000 innbyggerne i Follo som må bytte lokalsykehus igjen fordi Helse Sør-Øst ønsker å samordne sykehustjenestene i hovedstadsområdet. Ordførerne i Follo protesterer kraftig mot forslaget.
Ordfører Christian Hintze Holm i Nesodden kommune forteller at det er veldig utilfredsstillende å bli brukt som kasteball mellom Fredrikstad og Lørenskog når det gjelder sykehuslokalisering. - Nå har vi blitt lagt under Aker og kommet fram til et greit samarbeidsforhold med sykehuset om å ta seg av Follos befolkning. Nå skal dette rives opp igjen etter kort tid, og det er veldig frustrerende, sier ordføreren.
De sju ordførerne i Follo mener at regionen må beholde Aker som lokalsykehus, eller at det bygges et helt nytt sykehus for Follo og Østfold, som helst bør være i Follo.
- Er det ikke lang vei til Aker da? - Det er lenger til både Lørenskog og Fredrikstad, og det er derfor vi sier at vi ikke kan akseptere dette, sier Hintze Holm til NRK Østlandssendingen.
• Hentet fra NRK Østlandssendingen på nett, se saken der ved å klikke på overskriften
Østlandssendingen skrev tidligere i dag om de 120.000 innbyggerne i Follo som må bytte lokalsykehus igjen fordi Helse Sør-Øst ønsker å samordne sykehustjenestene i hovedstadsområdet. Ordførerne i Follo protesterer kraftig mot forslaget.
Ordfører Christian Hintze Holm i Nesodden kommune forteller at det er veldig utilfredsstillende å bli brukt som kasteball mellom Fredrikstad og Lørenskog når det gjelder sykehuslokalisering. - Nå har vi blitt lagt under Aker og kommet fram til et greit samarbeidsforhold med sykehuset om å ta seg av Follos befolkning. Nå skal dette rives opp igjen etter kort tid, og det er veldig frustrerende, sier ordføreren.
De sju ordførerne i Follo mener at regionen må beholde Aker som lokalsykehus, eller at det bygges et helt nytt sykehus for Follo og Østfold, som helst bør være i Follo.
- Er det ikke lang vei til Aker da? - Det er lenger til både Lørenskog og Fredrikstad, og det er derfor vi sier at vi ikke kan akseptere dette, sier Hintze Holm til NRK Østlandssendingen.
• Hentet fra NRK Østlandssendingen på nett, se saken der ved å klikke på overskriften
Legger ned all sykehusvirksomhet i Sandefjord
Mandag fikk de ansatte ved sykehuset i Sandefjord vite at all virksomhet ved sykehuset skal legges ned innen 2010. Beskjeden kom på tross av at Sykehuset i Vestfold før helgen informasjonsbladet «Praksisnytt» skriver at de radiologiske undersøkelsene ved sykehuset i Sandefjord skal opphøre fordi det har vært «markant nedgang i pasientaktiviteten», men at «den øvrige virksomheten ved sykehuset i Sandefjord forblir uendret».
Styret ved Sykehuset i Vestfold vedtok 17. desember i fjor at man skulle starte forhandlinger i forhold til salg av sykehuset i Sandefjord, og de ansatte trodde det var orientering i forbindelse med dette de var innkaldt til.
«Mange av de ansatte reagerte med sjokk på nyheten. En av de ansatte sier at hun trodde de var innkalt for å høre om salget, og at SiV skulle leie lokaler, og ikke om en fullstendig nedleggelse av hele SiVs virksomhe» skriver Sandefjords Blad.
• Les hele saken i Østlandsposten på nett ved å klikke på overskriften her
Styret ved Sykehuset i Vestfold vedtok 17. desember i fjor at man skulle starte forhandlinger i forhold til salg av sykehuset i Sandefjord, og de ansatte trodde det var orientering i forbindelse med dette de var innkaldt til.
«Mange av de ansatte reagerte med sjokk på nyheten. En av de ansatte sier at hun trodde de var innkalt for å høre om salget, og at SiV skulle leie lokaler, og ikke om en fullstendig nedleggelse av hele SiVs virksomhe» skriver Sandefjords Blad.
• Les hele saken i Østlandsposten på nett ved å klikke på overskriften her
Sykehusøkonomi i Tabloid på TV2 torsdag 24.1.
Sykepleiere sier opp i protest osv. - drives norske sykehus uforsvarlig?
Sykehusøkonomi og regnskapsprinsipper blir tema i Tabloid i kveld.
Deltakerne er bl.a. Sylvia Brustad, Bjarne Jensen, Jon Magnussen og Siv Jensen.
TV2 kl 18.55–19.30
Sykehusøkonomi og regnskapsprinsipper blir tema i Tabloid i kveld.
Deltakerne er bl.a. Sylvia Brustad, Bjarne Jensen, Jon Magnussen og Siv Jensen.
TV2 kl 18.55–19.30
– Fiktive underskudd i sykehusene
Feil bruk av regnskapsprinsipper har ført sykehusene ut i et økonomisk uføre. Men underskuddene finnes først og fremst på papiret, mener professor Bjarne Jensen. – Det sies at helseforetakene er et konkursbo, men helseforetakene våre er ikke noe konkursbo. Tvert imot har vi et velfungerende helsevesen, sier Jensen, som er professor ved Høgskolen i Hedmark.
På konferansen «Helsereform – utfordringer og løsninger» i Folkets hus i Oslo onsdag presenterte Jensen en rapport med samme tittel som konferansen. Rapporten retter skarp kritikk mot regnskapssystemene i helseforetakene.
– Forretningsbaserte regnskapsmodeller gir et feil bilde av situasjonen. Resultatet blir en økt opptatthet av lønnsomhetsberegninger på bekostning av pasientenes behov, dårlig økonomistyring og svekket politisk styring over sykehusene, anklaget Jensen.
Dersom sykehusene hadde fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville dagens enorme underskudd ikke vært der, framholdt professoren.
• Les mer om dette, og konferansen, på Fri Fagbevegelses nettsider ved å klikke på overskriften her
På konferansen «Helsereform – utfordringer og løsninger» i Folkets hus i Oslo onsdag presenterte Jensen en rapport med samme tittel som konferansen. Rapporten retter skarp kritikk mot regnskapssystemene i helseforetakene.
– Forretningsbaserte regnskapsmodeller gir et feil bilde av situasjonen. Resultatet blir en økt opptatthet av lønnsomhetsberegninger på bekostning av pasientenes behov, dårlig økonomistyring og svekket politisk styring over sykehusene, anklaget Jensen.
Dersom sykehusene hadde fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville dagens enorme underskudd ikke vært der, framholdt professoren.
• Les mer om dette, og konferansen, på Fri Fagbevegelses nettsider ved å klikke på overskriften her
Jensen og Bollingmo: HELSEREFORM. Utfordringer og løsninger
Rapporten "Helsereform. Utfordringer og løsninger" av Bjarne Jensen og Magnar Bollingmo, med bidrag fra Fanny Voldnes og Stein Østre er tilgjengelig.
Utgiver er Høgskolen i Hedmark, og dette er rapport nr. 15 – 2007.
• Klikk på overskriften for å laste ned pdf-versjonen.
Utgiver er Høgskolen i Hedmark, og dette er rapport nr. 15 – 2007.
• Klikk på overskriften for å laste ned pdf-versjonen.
LO og Ap oppretter forum for sykehuspolitikk
Etter initiativ fra LO, skal LO og Arbeiderpartiet opprette et nytt Forum for dialog om sykehuspolitikk. Det opplyste LOs nestleder Geir Mosti under åpningen av konferansen ”Helsereform – utfordringer og løsninger i dag.
- Forum for dialog om sykehuspolitikk skal gjennom en analyse og diskusjon se på hvordan systemet kan utvikles til å gi enda bedre og mer rettferdige tjenester til brukerne over hele landet, sier Mosti.
- Sykehusene de siste åra har vært gjennom veldig store omorganiseringer. Og sykehusene er trolig det området der spenningen mellom folks forventninger og de ansattes muligheter er aller størst, sa Geir Mosti. Det er vår plikt både som arbeidstakere og som samfunnsaktør å se kritisk på de løsninger som er valgt. Ikke minst når vi nå har vært gjennom noen veivalg som mange har vært usikre på.
• Hentet fra LOs sider, klikk på overskriften her for å lese hele saken der
- Forum for dialog om sykehuspolitikk skal gjennom en analyse og diskusjon se på hvordan systemet kan utvikles til å gi enda bedre og mer rettferdige tjenester til brukerne over hele landet, sier Mosti.
- Sykehusene de siste åra har vært gjennom veldig store omorganiseringer. Og sykehusene er trolig det området der spenningen mellom folks forventninger og de ansattes muligheter er aller størst, sa Geir Mosti. Det er vår plikt både som arbeidstakere og som samfunnsaktør å se kritisk på de løsninger som er valgt. Ikke minst når vi nå har vært gjennom noen veivalg som mange har vært usikre på.
• Hentet fra LOs sider, klikk på overskriften her for å lese hele saken der
tirsdag 22. januar 2008
Ansatte sa nei til Ahus-budsjettet, vedtak om kutt på Stensby
Ahus-ledelsens forslag til kutt på 223 millioner kroner ble vedtatt av styret tirsdag formiddag – men de fire ansatterepresentantene stemte imot.
Hovedverneombud Finn W. Halvorsen og de øvrige ansatte-representantene i Ahus-styret stemte mot budsjettforslaget for å markere at kuttene som skal foretas etter deres mening er uforsvarlige. – Vi ønsker å markere at vi synes dette budsjettet er uakseptabelt, slo hovedverneombud Halvorsen fast i forkant av avstemningen over 2008-budsjettet for Akershus Universitetssykehus.
Både de ansatte og de øvrige styrerepresentantene uttrykte stor bekymring for konsekvensene av at Ahus må kutte nærmere en kvart milliard på årets budsjett.
– Det er ingen tvil om at dette vil få konsekvenser for pasienter og ansatte, vi må slutte å late som det ikke får det, påpekte Stein A. Evensen, som likevel støttet ledelsens budsjettforslag "under forutsetning av at det ikke bryter med forsvarlighetsprinsippet."
Ikke minst var bekymringen stor på vegne av Stensby sykehus, som mister både øyeblikkelig hjelp-funksjonen og den dagkirurgiske virksomheten i løpet av de nærmeste månedene.
Gerd Myrberg i Brukerrådet for Ahus brukte tale- og forslagsretten i styret til å foreslå å utsette omleggingene ved Stensby – blant annet med henvisning til manglende konsekvensanalyse for brukere på Øvre Romerike. – Jeg er også bekymret for hva dette for å si for situasjonen ved akuttmottaket ved Ahus, der det er tilnærmet kaos, samt for ambulansetjenesten, påpekte hun – men forslaget fikk ingen stemmer.
• Les hele saken i Romerikes blad på nett ved å klikke på overskriften her
Hovedverneombud Finn W. Halvorsen og de øvrige ansatte-representantene i Ahus-styret stemte mot budsjettforslaget for å markere at kuttene som skal foretas etter deres mening er uforsvarlige. – Vi ønsker å markere at vi synes dette budsjettet er uakseptabelt, slo hovedverneombud Halvorsen fast i forkant av avstemningen over 2008-budsjettet for Akershus Universitetssykehus.
Både de ansatte og de øvrige styrerepresentantene uttrykte stor bekymring for konsekvensene av at Ahus må kutte nærmere en kvart milliard på årets budsjett.
– Det er ingen tvil om at dette vil få konsekvenser for pasienter og ansatte, vi må slutte å late som det ikke får det, påpekte Stein A. Evensen, som likevel støttet ledelsens budsjettforslag "under forutsetning av at det ikke bryter med forsvarlighetsprinsippet."
Ikke minst var bekymringen stor på vegne av Stensby sykehus, som mister både øyeblikkelig hjelp-funksjonen og den dagkirurgiske virksomheten i løpet av de nærmeste månedene.
Gerd Myrberg i Brukerrådet for Ahus brukte tale- og forslagsretten i styret til å foreslå å utsette omleggingene ved Stensby – blant annet med henvisning til manglende konsekvensanalyse for brukere på Øvre Romerike. – Jeg er også bekymret for hva dette for å si for situasjonen ved akuttmottaket ved Ahus, der det er tilnærmet kaos, samt for ambulansetjenesten, påpekte hun – men forslaget fikk ingen stemmer.
• Les hele saken i Romerikes blad på nett ved å klikke på overskriften her
Stensby: 500 fakler for lokalsykehuset
Nok en gang må lokalbefolkningen slåss for sitt lokalsykehus. Og igjen stilte de mannsterke opp i et fakkelhav for Stensby sykehus. Rundt 500 innbyggere på Øvre Romerike møtte opp foran Stensby sykehus i går kveld. De ga klart uttrykk for hvorfor de var møtt opp:
– Pasientene i sentrum og Stensby må leve, lød ropene fra fakkelhavet utenfor sykehuset. Trusselen mot Stensby sykehus er større en noen gang, ifølge talskvinne for de 300 ansatte, Lena Eriksen.
– Det er vel unødvendig å mønstre så mange til kamp for Stenby igjen, når dere har regjeringens løfte fra Soria Moria om at ingen lokalsykehus skal legges ned, ordfører Terje Teslo?
– Det er viktig å markere hva lokalbefolkningen mener om Ahus sitt forslag om å kutte sykehustilbudet på Øvre Romerike. Dette er et område i sterk vekst som trenger et lokalsykehus. Ahus har problemer med akuttmottaket, og ambulansen vil få problemer med alle ekstrakjøring til Ahus om tilbudet på Stensby kuttes, sier Eidsvoll-ordfører Teslo (Sp).
• Les hele saken i Romerikes Blad på nett ved å klikke på overskriften her
– Pasientene i sentrum og Stensby må leve, lød ropene fra fakkelhavet utenfor sykehuset. Trusselen mot Stensby sykehus er større en noen gang, ifølge talskvinne for de 300 ansatte, Lena Eriksen.
– Det er vel unødvendig å mønstre så mange til kamp for Stenby igjen, når dere har regjeringens løfte fra Soria Moria om at ingen lokalsykehus skal legges ned, ordfører Terje Teslo?
– Det er viktig å markere hva lokalbefolkningen mener om Ahus sitt forslag om å kutte sykehustilbudet på Øvre Romerike. Dette er et område i sterk vekst som trenger et lokalsykehus. Ahus har problemer med akuttmottaket, og ambulansen vil få problemer med alle ekstrakjøring til Ahus om tilbudet på Stensby kuttes, sier Eidsvoll-ordfører Teslo (Sp).
• Les hele saken i Romerikes Blad på nett ved å klikke på overskriften her
"Folkets talsmann" ut av styret; SV vil ha omkamp om styringssystemet
Torgeir Dahl (H) opptrådte som folkets talsmann i helsedebatten. Det felte ham, mener SVs stortingspolitiker Bjørn Jacobsen. Jacobsen sikter til debatten sist uke da det ble kjent at styremedlem Torgeir Dahl (H) ikke får fornyet tillit i styret til Helse Midt-Norge.
Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen skryter uforbeholdent av jobben Torgeir Dahl har gjort som helsepolitiker for Møre og Romsdal. – Torgeir Dahl har gjort en kjempejobb, ikke bare for Nordmøre og Romsdal, men for hele Møre og Romsdal. Tilbakemeldingene jeg har fått, er at han har hatt svært god kontakt med folk på grasrota. Men det var nettopp det som ble Dahls bane; han begynte å opptre som folkevalgt, og det gir ikke det nye systemet med statlige oppnevnte styrer i helseregionene rom for, sier Bjørn Jacobsen.
– Dette må du forklare?
– Jo, helsereformen som dagens ordning bygger på, baserer seg jo på at det er staten som peker ut styremedlemmer til eksempelvis Helse Midt-Norge-styret. Det skulle altså ikke være noen folkevalgt rolle i disse styrene. Da Torgeir Dahl formidlet synspunkter som folk var enige i, ble han oppfattet som for brysom. Mitt poeng er at nettopp Torgeir Dahls eget parti, Høyre, stemte for dagens helsesystem da reformen ble vedtatt. Det var jo ikke folket i valg som fjernet Torgeir Dahl, men ledelsen i et system der folket ikke har innflytelse.
– Hva vil du som SV-politiker gjøre hvis dagens styringssystem i helsevesenet ikke er godt nok?
– Både jeg og SV vil ha omkamp om dette. Jeg forstår også at Senterpartiet ønsker endringer i dagens opplegg. Vi kan ikke ha det slik at forbindelsen mellom folket og dem som fordeler pengene, er brutt. Politikerne må kunne konfronteres med det de har gjort når det er valg. Det skjer ikke med dagens system sier Bjørn Jacobsen som mener dette vil bli en av sakene SV kommer til å gjøre til en valgkampsak.
• Les hele saken i Romsdals budstikke på nett ved å klikke på overskriften her
Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen skryter uforbeholdent av jobben Torgeir Dahl har gjort som helsepolitiker for Møre og Romsdal. – Torgeir Dahl har gjort en kjempejobb, ikke bare for Nordmøre og Romsdal, men for hele Møre og Romsdal. Tilbakemeldingene jeg har fått, er at han har hatt svært god kontakt med folk på grasrota. Men det var nettopp det som ble Dahls bane; han begynte å opptre som folkevalgt, og det gir ikke det nye systemet med statlige oppnevnte styrer i helseregionene rom for, sier Bjørn Jacobsen.
– Dette må du forklare?
– Jo, helsereformen som dagens ordning bygger på, baserer seg jo på at det er staten som peker ut styremedlemmer til eksempelvis Helse Midt-Norge-styret. Det skulle altså ikke være noen folkevalgt rolle i disse styrene. Da Torgeir Dahl formidlet synspunkter som folk var enige i, ble han oppfattet som for brysom. Mitt poeng er at nettopp Torgeir Dahls eget parti, Høyre, stemte for dagens helsesystem da reformen ble vedtatt. Det var jo ikke folket i valg som fjernet Torgeir Dahl, men ledelsen i et system der folket ikke har innflytelse.
– Hva vil du som SV-politiker gjøre hvis dagens styringssystem i helsevesenet ikke er godt nok?
– Både jeg og SV vil ha omkamp om dette. Jeg forstår også at Senterpartiet ønsker endringer i dagens opplegg. Vi kan ikke ha det slik at forbindelsen mellom folket og dem som fordeler pengene, er brutt. Politikerne må kunne konfronteres med det de har gjort når det er valg. Det skjer ikke med dagens system sier Bjørn Jacobsen som mener dette vil bli en av sakene SV kommer til å gjøre til en valgkampsak.
• Les hele saken i Romsdals budstikke på nett ved å klikke på overskriften her
Kjempeunderskuddene i sykehusene - et fiktivt problem?
Kjempeunderskuddene i sjukehusene er et fiktivt problem som skyldes det nye økonomistyringssystemet som kom med helsereformen. Sjukehusene kan ikke styres som private bedrifter.
Professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, mener hovedårsaken til underskuddene er at det opereres med en kalkulatorisk størrelse. Avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, uten at dette er faktiske utgifter ved sjukehusene. Jensen sier helseforetakene under ett i realiteten har klart sine forpliktelser og at de minst har gått i balanse fra 2002 til 2006.
– Det er merkelig at helseforetakene skal bruke et regnskapsprinsipp som er ment for bedrifter som skal tjene penger. Det er rart man tror det er mulig å styre denne store sektoren bare med rammebevilgninger, uten budsjetter som viser sammenhengen mellom bevilgningene og det man forutsetter skal gjøres. Kravene til det man ønsker å få oppfylt er større enn det man har bevilgninger til, sier Jensen.
Han mener de store underskuddene gir inntrykk av at helsevesenet nærmest er konkurs. Toppen i organisasjonen får dermed enormt behov for å gjennomføre omstillinger og kutt. – Vi kan være glade for at kaoset på toppen ikke har rammet helsearbeiderne, men det kan lett smitte nedover, og da blir det virkelig alvorlig, sier han.
Han tror helsereformen var for lite gjennomtenkt og at man ikke helt visste hva man gjorde.
• Les hele saken i Østlendingen på nett ved å klikke på overskriften her
Professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, mener hovedårsaken til underskuddene er at det opereres med en kalkulatorisk størrelse. Avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, uten at dette er faktiske utgifter ved sjukehusene. Jensen sier helseforetakene under ett i realiteten har klart sine forpliktelser og at de minst har gått i balanse fra 2002 til 2006.
– Det er merkelig at helseforetakene skal bruke et regnskapsprinsipp som er ment for bedrifter som skal tjene penger. Det er rart man tror det er mulig å styre denne store sektoren bare med rammebevilgninger, uten budsjetter som viser sammenhengen mellom bevilgningene og det man forutsetter skal gjøres. Kravene til det man ønsker å få oppfylt er større enn det man har bevilgninger til, sier Jensen.
Han mener de store underskuddene gir inntrykk av at helsevesenet nærmest er konkurs. Toppen i organisasjonen får dermed enormt behov for å gjennomføre omstillinger og kutt. – Vi kan være glade for at kaoset på toppen ikke har rammet helsearbeiderne, men det kan lett smitte nedover, og da blir det virkelig alvorlig, sier han.
Han tror helsereformen var for lite gjennomtenkt og at man ikke helt visste hva man gjorde.
• Les hele saken i Østlendingen på nett ved å klikke på overskriften her
LO og Fagforbundet ser på sykehusreformen
LO og Fagforbundet arrangerer dagskonferanse om sykehusreformen for sine medlemmer. Konferansen "Helsereform - utfordringer og løsninger" skal belyse konsekvensene av nye styringsformer i helsesektoren.
Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark legger på konferansen fram rapporten "Helsereform - utfordringer og løsninger". På oppdrag fra Fagforbundet har Jensen utarbeidet denne rapporten om spesialisthelsetjenesten. Han har tidligere laget rapporten "Offentlige velferdsgoder, om økonomistyring, regnskapsprinsipper og New Public Management". Denne ble lagt fram på den årlige LO Stats kartell-konferanse på Gol 28. november.
Andre innledere er bl.a. Tor Iversen (professor ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo), Fanny Voldnes (registrert revisor, cand.philol og nestleder i LOs næringspolitiske avdeling) og Egil Marstein (1. amanuensis ved institutt for offentlige styringsformer, Handelshøgskolen BI).
Konferansen 23. januar blir spesielt rettet mot helsesektoren, men angår medlemmer fra alle forbundsområder, private som offentlige. Som det står i konferanseinvitasjonen: "Helsetjenestene er en av velferdssamfunnets viktigste oppgaver."
• Klikk på overskriften for å se fullt program.
Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark legger på konferansen fram rapporten "Helsereform - utfordringer og løsninger". På oppdrag fra Fagforbundet har Jensen utarbeidet denne rapporten om spesialisthelsetjenesten. Han har tidligere laget rapporten "Offentlige velferdsgoder, om økonomistyring, regnskapsprinsipper og New Public Management". Denne ble lagt fram på den årlige LO Stats kartell-konferanse på Gol 28. november.
Andre innledere er bl.a. Tor Iversen (professor ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo), Fanny Voldnes (registrert revisor, cand.philol og nestleder i LOs næringspolitiske avdeling) og Egil Marstein (1. amanuensis ved institutt for offentlige styringsformer, Handelshøgskolen BI).
Konferansen 23. januar blir spesielt rettet mot helsesektoren, men angår medlemmer fra alle forbundsområder, private som offentlige. Som det står i konferanseinvitasjonen: "Helsetjenestene er en av velferdssamfunnets viktigste oppgaver."
• Klikk på overskriften for å se fullt program.
mandag 21. januar 2008
Fakkeltoget for Stensby sykehus mandag 21. januar
Møt fram til fakkeltoget utenfor Stensby sykehus i kveld, mandag 21. januar kl. 19.00 og vis at du støtter sykehuset!
Det blir bl.a. appeller ved ordførerne i Eidsvoll og Hurdalen.
Fra venneforeningen for Stensby sykehus har vi mottatt følgende:
OPPROP FRA
FOLKEMØTE I EIDSVOLL 17.01.08 MED OVER 200 DELTAGERE
STENSBY SYKEHUS MÅ DRIVES VIDERE SOM
ET FULLVERDIG LOKALSYKEHUS FOR ØVRE ROMERIKE
JFR NASJONAL HELSEPLAN 2007-2010
VI GÅR IMOT ALLE FORSLAG OM NEDBYGGING ELLER NEDLEGGELSE AV STENSBY SYKEHUS
REGIONEN, SOM ER I KRAFTIG VEKST, TRENGER ET FULLVERDIG HELSE OG OMSORGSTILBUD.
VI FORLANGER AT STYRET PÅ MØTE 22.1.2008 GÅR IMOT LEDELSENS FORSLAG.
REGJERINGEN MÅ SIKRE MIDLER TIL VIDERE DRIFT AV STENSBY SYKEHUS!
Folkemøtet vedtok også arrangere et fakkeltog m/appeller, på Stensby Sykehus mandag 21.1.2008 kl 19:00, og de inviterte styremedlemmene i AHUS til å overvære arrangementet
Det blir bl.a. appeller ved ordførerne i Eidsvoll og Hurdalen.
Fra venneforeningen for Stensby sykehus har vi mottatt følgende:
OPPROP FRA
FOLKEMØTE I EIDSVOLL 17.01.08 MED OVER 200 DELTAGERE
STENSBY SYKEHUS MÅ DRIVES VIDERE SOM
ET FULLVERDIG LOKALSYKEHUS FOR ØVRE ROMERIKE
JFR NASJONAL HELSEPLAN 2007-2010
VI GÅR IMOT ALLE FORSLAG OM NEDBYGGING ELLER NEDLEGGELSE AV STENSBY SYKEHUS
REGIONEN, SOM ER I KRAFTIG VEKST, TRENGER ET FULLVERDIG HELSE OG OMSORGSTILBUD.
VI FORLANGER AT STYRET PÅ MØTE 22.1.2008 GÅR IMOT LEDELSENS FORSLAG.
REGJERINGEN MÅ SIKRE MIDLER TIL VIDERE DRIFT AV STENSBY SYKEHUS!
Folkemøtet vedtok også arrangere et fakkeltog m/appeller, på Stensby Sykehus mandag 21.1.2008 kl 19:00, og de inviterte styremedlemmene i AHUS til å overvære arrangementet
Ahus-innsparinger: Stensby rammes hardest
Kuttene ved Ahus får store konsekvenser for Stensby sykehus. Allerede i april overflyttes den dagkirurgiske virksomheten til Ahus, og i juni forsvinner øyeblikkelig hjelp-funksjonen.
– For befolkningen på Øvre Romerike innebærer dette i klartekst at de ikke lenger vil bli innlagt på Stensby dersom de blir akutt syke, slår administrerende direktør Erik Kreyberg Normann ved Akershus Universitetssykehus fast.
Ledelsen ved Ahus la fredag fram sine forslag til innsparinger i 2008. Budsjettforslaget skal behandles i et ekstraordinært styremøte tirsdag.
Normann legger ikke skjul på at sykehuset står overfor betydelige utfordringer. – Omleggingene vi står overfor vil bli krevende for de ansatte, ikke minst fordi det er så mye annet vi skal gjøre samtidig. Men vi har lagt fram et ansvarlig budsjett som opprettholder sykehusets lovpålagte funksjoner, forsikrer Ahus-direktøren.
Sykehuset har operert med ulike tall for hvor mye som må kuttes. Ved årsskiftet lå det an til en innsparing på 273 millioner kroner i 2008, men i forslaget som nå ligger på bordet, er de økonomiske utfordringene endelig tallfestet til 223 millioner kroner.
Av dette utgjør en forventet gevinstrealisering i det nye sykehuset 24,4 millioner, mens to foreslåtte tiltakspakker beløper seg til rundt 131,5 millioner.
Det er ikke foreslått tiltak for å dekke inn 91,4 millioner i ekstraordinære utgifter knyttet til at Nye Ahus tas i bruk. – Vi er i dialog med Helse Sør-Øst om dette, og regner med at det løser seg, sier Normann.
• Les saken i Romerikes blad på nett ved å klikke på overskriften her
– For befolkningen på Øvre Romerike innebærer dette i klartekst at de ikke lenger vil bli innlagt på Stensby dersom de blir akutt syke, slår administrerende direktør Erik Kreyberg Normann ved Akershus Universitetssykehus fast.
Ledelsen ved Ahus la fredag fram sine forslag til innsparinger i 2008. Budsjettforslaget skal behandles i et ekstraordinært styremøte tirsdag.
Normann legger ikke skjul på at sykehuset står overfor betydelige utfordringer. – Omleggingene vi står overfor vil bli krevende for de ansatte, ikke minst fordi det er så mye annet vi skal gjøre samtidig. Men vi har lagt fram et ansvarlig budsjett som opprettholder sykehusets lovpålagte funksjoner, forsikrer Ahus-direktøren.
Sykehuset har operert med ulike tall for hvor mye som må kuttes. Ved årsskiftet lå det an til en innsparing på 273 millioner kroner i 2008, men i forslaget som nå ligger på bordet, er de økonomiske utfordringene endelig tallfestet til 223 millioner kroner.
Av dette utgjør en forventet gevinstrealisering i det nye sykehuset 24,4 millioner, mens to foreslåtte tiltakspakker beløper seg til rundt 131,5 millioner.
Det er ikke foreslått tiltak for å dekke inn 91,4 millioner i ekstraordinære utgifter knyttet til at Nye Ahus tas i bruk. – Vi er i dialog med Helse Sør-Øst om dette, og regner med at det løser seg, sier Normann.
• Les saken i Romerikes blad på nett ved å klikke på overskriften her
lørdag 19. januar 2008
Stensbys skjebne avgjøres 22. januar
I uke 1 ble 350 ansatte på Stensby sykehus informert av direktør Erik Normann ved Ahus at en nedbygging av sykehuset skulle planlegges og legges frem for styret i et ekstraordinært styremøte 22. januar 2008. Dette er et tiltak for at foretaket skal komme i balanse.
Dette medfører:
- Ingen medisinsk ø-hjelp til pasienter på Øvre Romerike i middelbar nærhet.
- Opphør av all kirurgisk virksomhet til tross for oppgraderte operasjonssaler i 2001.
- Ingen medisinsk avdeling og hjerteovervåkning
- Ingen laboratorietjenester, pasienter i Akershus nord for Oslo må reise til Ahus Nordbyhagen for blodprøvetakning i de tilfellene der det ikke lar seg gjøre å gjennomføre dette hos fastlegen.
Alle pasienter i Akershus blir kanalisert til ett sykehus. Dette sliter allerede i dag med korridorpasienter og underkapasitet i akuttmottaket. Dessuten er sykehuset inne i en flytteprosess som skal håndteres til tross for økt tilfang av pasienter.
Dette har også store konsekvenser for ansatte som må pendle på en allerede belastet E6 (begrenset/ikke mulig å reise kollektivt) eller blir overtallige, da hele foretaket må spare stillinger. Prosessen rundt denne nedbyggingen har ikke ivaretatt av spillereglene i arbeidslivet.
Hvordan kan dette rime med den rødgrønne regjeringens løfter om at ingen lokalsykehus skal legges ned?
Dette medfører:
- Ingen medisinsk ø-hjelp til pasienter på Øvre Romerike i middelbar nærhet.
- Opphør av all kirurgisk virksomhet til tross for oppgraderte operasjonssaler i 2001.
- Ingen medisinsk avdeling og hjerteovervåkning
- Ingen laboratorietjenester, pasienter i Akershus nord for Oslo må reise til Ahus Nordbyhagen for blodprøvetakning i de tilfellene der det ikke lar seg gjøre å gjennomføre dette hos fastlegen.
Alle pasienter i Akershus blir kanalisert til ett sykehus. Dette sliter allerede i dag med korridorpasienter og underkapasitet i akuttmottaket. Dessuten er sykehuset inne i en flytteprosess som skal håndteres til tross for økt tilfang av pasienter.
Dette har også store konsekvenser for ansatte som må pendle på en allerede belastet E6 (begrenset/ikke mulig å reise kollektivt) eller blir overtallige, da hele foretaket må spare stillinger. Prosessen rundt denne nedbyggingen har ikke ivaretatt av spillereglene i arbeidslivet.
Hvordan kan dette rime med den rødgrønne regjeringens løfter om at ingen lokalsykehus skal legges ned?
Fakkeltog for Stensby sykehus mandag 21. januar
— Vi har ikke tid til stive diskusjoner, nå trenger vi engasjement og protesthandlinger, sa initiativtaker og lokalpolitiker Tord Langmoen, KrF, på folkemøtet i Eidsvoll rådhus torsdag kveld.
FAKLER OG UNDERSKRIFTER
Og resultatene kom: Mandag kveld blir det fakkeltog ved Stensby, en underskriftskampanje er satt i gang og et skarpt brev går ilbud til toppene i Ahus, Helse Sør-Øst, regjering og storting - med et unisont krav om å bevare Stensby til 2011.
— Vi må protestere mot storsamfunnet som skalter og valter med oss på denne måten, sa Langmoen til en fullstappet sal av engasjerte eidsvollinger.
Kritikken haglet mot regjeringen som i Soria Moria-erklæringen har lovet ikke å legge ned lokalsykehus, helseminister Sylvia Brustad som ikke dekker opp underskuddet ved Ahus, og Ahus-direktør Erik Kreyberg Normann som ikke holder lovnaden om å bevare dagens tilbud ut 2010 og gi tid til å planlegge framtidig driftsmuligheter.
STERK MISTILLIT
Ifølge tidligere brannsjef Magnar Trondsgård som har lang fartstid i utrykningstjenesten, har kort vei til lokalsykehuset reddet flere liv.
— Jeg er så lei denne sentraliseringen. Innen en uke må vi få på bordet hvor mye et pasientdøgn koster på Stensby og Ahus. Grunnen til at vi ikke får tallene er enten at direktøren ved Ahus og styret ikke vil gi oss det. Eller de mangler totalt oversikt. Da er det èn utvei: Gi dem sparken, tordnet Trondsgård, og fikk følge av lokalpolitiker John Retterås fra Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste.
— En ting er sikkert etter denne prosessen: Jeg har sterk mistillit til direktør Normann og styret. De bør gå!
• Les hele saken i Eidsvoll Ullensaker Blad på nett ved å klikke på overskriften
NB! Møt fram til fakkeltoget utenfor Stensby sykehus mandag 21. januar kl. 19
FAKLER OG UNDERSKRIFTER
Og resultatene kom: Mandag kveld blir det fakkeltog ved Stensby, en underskriftskampanje er satt i gang og et skarpt brev går ilbud til toppene i Ahus, Helse Sør-Øst, regjering og storting - med et unisont krav om å bevare Stensby til 2011.
— Vi må protestere mot storsamfunnet som skalter og valter med oss på denne måten, sa Langmoen til en fullstappet sal av engasjerte eidsvollinger.
Kritikken haglet mot regjeringen som i Soria Moria-erklæringen har lovet ikke å legge ned lokalsykehus, helseminister Sylvia Brustad som ikke dekker opp underskuddet ved Ahus, og Ahus-direktør Erik Kreyberg Normann som ikke holder lovnaden om å bevare dagens tilbud ut 2010 og gi tid til å planlegge framtidig driftsmuligheter.
STERK MISTILLIT
Ifølge tidligere brannsjef Magnar Trondsgård som har lang fartstid i utrykningstjenesten, har kort vei til lokalsykehuset reddet flere liv.
— Jeg er så lei denne sentraliseringen. Innen en uke må vi få på bordet hvor mye et pasientdøgn koster på Stensby og Ahus. Grunnen til at vi ikke får tallene er enten at direktøren ved Ahus og styret ikke vil gi oss det. Eller de mangler totalt oversikt. Da er det èn utvei: Gi dem sparken, tordnet Trondsgård, og fikk følge av lokalpolitiker John Retterås fra Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste.
— En ting er sikkert etter denne prosessen: Jeg har sterk mistillit til direktør Normann og styret. De bør gå!
• Les hele saken i Eidsvoll Ullensaker Blad på nett ved å klikke på overskriften
NB! Møt fram til fakkeltoget utenfor Stensby sykehus mandag 21. januar kl. 19
Brustad med politisk utrensking?
FRA NATIONENS PAPIRUTGAVE LØRDAG 19. JANUAR:
"Sylvia Brustad (Ap) vil ha lydige styremedlemmer. Hun stenger for meningsytringer og demokrati og driver politisk utrenskelse. Dette er blant mange og sterke meningsytringer som har kommet etter at helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har kvittet seg med profilerte, engasjerte og kunnskapsrike medlemmer i styrene både i Helse Midt-Norge og Helse Vest.
Kritikerne mener at hun utelukkende vil ha lydige styremedlemmer, og at Torgeir Dahl (H) i Møre og Romsdal og Ellen Solheim (Kr.F.) i Rogaland er blitt for brysomme for henne.
Sylvia Brustad avslår overfor NTB å kommentere hvorfor hun har valgt å fjerne de to styremedlemmene."
I tillegg til de to som Nationen skriver om, har jeg mottatt tilsvarende reaksjoner når det gjelder fjerningen av Tor Ottar Karlsen (Ap) fra styret i Helse Sør-Øst RHF.
"Sylvia Brustad (Ap) vil ha lydige styremedlemmer. Hun stenger for meningsytringer og demokrati og driver politisk utrenskelse. Dette er blant mange og sterke meningsytringer som har kommet etter at helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har kvittet seg med profilerte, engasjerte og kunnskapsrike medlemmer i styrene både i Helse Midt-Norge og Helse Vest.
Kritikerne mener at hun utelukkende vil ha lydige styremedlemmer, og at Torgeir Dahl (H) i Møre og Romsdal og Ellen Solheim (Kr.F.) i Rogaland er blitt for brysomme for henne.
Sylvia Brustad avslår overfor NTB å kommentere hvorfor hun har valgt å fjerne de to styremedlemmene."
I tillegg til de to som Nationen skriver om, har jeg mottatt tilsvarende reaksjoner når det gjelder fjerningen av Tor Ottar Karlsen (Ap) fra styret i Helse Sør-Øst RHF.
Sterke reaksjoner i Møre og Romsdal mot Brustads utrenskning
Reaksjonene mot Sylvia Brustad er sterke i Møre og Romsdal, etter at hun for to dager siden fjernet Torgeir Dahl fra styret i Helse Midt-Norge. Romsdal regionråd har krevd møte med helse- og omsorgsministeren. Regionrådets leder, ordfører Torbjørn Rødstøl, sier at det er et helt uakseptabelt og svært dårlig signal Brustad sender til Møre og Romsdal.
Også i Brustads eget parti er det sterke reaksjoner. – Dette er så ille at jeg har problemer med å tro at det er sant, sier Frank Ove Sæther (Ap). Sammen med Arbeiderpartiets gruppeleder i Molde bystyre, Thorbjørn Myhre, vil han forsøke å få beslutningen omgjort. Sæther sier til Romsdals Budstikke at det er tverrpolitisk enighet i Molde og hele Romsdal om at Høyre-politikeren Dahl har gjort en jobb det står respekt av i Helse Midt-Norge.
De tillitsvalgte ved Molde sjukehus karakteriserer fjerningen av Dahl som en politisk utrenskning.
Dahl fikk denne uka beskjed fra Helse- og omsorgsdepartementet om at han ikke er aktuell for en ny periode, til tross for at han ikke har frasagt seg gjenvalg.
– Jeg bruker ikke å være ofte sint, men nå er jeg det, sier varaordfører Toril Hovdenak (H) i Molde. Hun sier at Romsdal ikke får et eneste talerør i det nye styret i Helse Midt-Norge og kaller det skandaløst. (ANB-NTB)
• Les hele saken på nettstedet frifagbevegelse.no ved å klikke på overskriften her
Også i Brustads eget parti er det sterke reaksjoner. – Dette er så ille at jeg har problemer med å tro at det er sant, sier Frank Ove Sæther (Ap). Sammen med Arbeiderpartiets gruppeleder i Molde bystyre, Thorbjørn Myhre, vil han forsøke å få beslutningen omgjort. Sæther sier til Romsdals Budstikke at det er tverrpolitisk enighet i Molde og hele Romsdal om at Høyre-politikeren Dahl har gjort en jobb det står respekt av i Helse Midt-Norge.
De tillitsvalgte ved Molde sjukehus karakteriserer fjerningen av Dahl som en politisk utrenskning.
Dahl fikk denne uka beskjed fra Helse- og omsorgsdepartementet om at han ikke er aktuell for en ny periode, til tross for at han ikke har frasagt seg gjenvalg.
– Jeg bruker ikke å være ofte sint, men nå er jeg det, sier varaordfører Toril Hovdenak (H) i Molde. Hun sier at Romsdal ikke får et eneste talerør i det nye styret i Helse Midt-Norge og kaller det skandaløst. (ANB-NTB)
• Les hele saken på nettstedet frifagbevegelse.no ved å klikke på overskriften her
De nye RHF-ene: sammensetning
Nye styrer i regionale helseforetak – med partipolitisk tilhørlighet for de eieroppnevnte folkevalgte styremedlemmer:
HELSE SØR-ØST RHF
Hanne Harlem (leder)
Harry Konterud (Nestleder)
Anne Carine Tanum
Finn Wisløf
Randi Talseth
Andreas Kjær (SP)
Kirsten Huser Leschbrandt (H)
Knut Even Lindsjørn (SV)
Dag Stenersen (FRP)
Anne Marie B Jøranli (Krf)
Berit Eivi Nilsen (AP)
Ansatterepresentanter
Kirsten Brubakk
Svein Øverland
Morten Falkenberg
Lizzie Irene Ruud Thorkildsen
Lars Kristian Eikvar
HELSE VEST RHF
Oddvard Nilsen (leder)
Kari Oftedal Lima (nestleder)
Gunnar Berge
Ohene Aboagye
Nils P. Støyva (AP)
Gisle Handeland (AP)
Gerd Dvergsdal (SP)
Torhild Selsvold Nyborg (KrF)
Gro Skartveit (V)
Ansatterepresentanter
Aslaug Husa
Inger F. Hamborg
Helge Espelid
HELSE MIDT-NORGE RHF
Kolbjørn Almlid (leder)
Tove Røsstad (nestleder)
Ellen Engdahl
Merete Storødegård
Jan Magne Dahle (SV)
Olav Georg Huseby (AP)
Oskar J. Grimstad (FrP)
Kirsti Leirtrø (AP)
Joar Olav Grøtting (H)
Ansatterepresentanter
Ellen Marie Wøhni
Ingegjerd S. Sandberg
Karl Wesenberg
Bjørg Henriksen
HELSE NORD RHF
Bjørn Kaldhol (leder)
Wenche Pedersen (nestleder)
Trygve Myrvang
Inger Lise Strøm
Line Miriam Haugan (FrP)
Terje Olsen (H)
Kåre Simensen (AP)
Inge Myrvoll (SV)
Tone Finnesen (NSR)
Ansatterepresentanter
Kirsti Jacobsen
Kari B. Sandnes
Stig-Arild Stenersen
• Hentet fra departementets nettsider, klikk på overskriften og les saken der.
HELSE SØR-ØST RHF
Hanne Harlem (leder)
Harry Konterud (Nestleder)
Anne Carine Tanum
Finn Wisløf
Randi Talseth
Andreas Kjær (SP)
Kirsten Huser Leschbrandt (H)
Knut Even Lindsjørn (SV)
Dag Stenersen (FRP)
Anne Marie B Jøranli (Krf)
Berit Eivi Nilsen (AP)
Ansatterepresentanter
Kirsten Brubakk
Svein Øverland
Morten Falkenberg
Lizzie Irene Ruud Thorkildsen
Lars Kristian Eikvar
HELSE VEST RHF
Oddvard Nilsen (leder)
Kari Oftedal Lima (nestleder)
Gunnar Berge
Ohene Aboagye
Nils P. Støyva (AP)
Gisle Handeland (AP)
Gerd Dvergsdal (SP)
Torhild Selsvold Nyborg (KrF)
Gro Skartveit (V)
Ansatterepresentanter
Aslaug Husa
Inger F. Hamborg
Helge Espelid
HELSE MIDT-NORGE RHF
Kolbjørn Almlid (leder)
Tove Røsstad (nestleder)
Ellen Engdahl
Merete Storødegård
Jan Magne Dahle (SV)
Olav Georg Huseby (AP)
Oskar J. Grimstad (FrP)
Kirsti Leirtrø (AP)
Joar Olav Grøtting (H)
Ansatterepresentanter
Ellen Marie Wøhni
Ingegjerd S. Sandberg
Karl Wesenberg
Bjørg Henriksen
HELSE NORD RHF
Bjørn Kaldhol (leder)
Wenche Pedersen (nestleder)
Trygve Myrvang
Inger Lise Strøm
Line Miriam Haugan (FrP)
Terje Olsen (H)
Kåre Simensen (AP)
Inge Myrvoll (SV)
Tone Finnesen (NSR)
Ansatterepresentanter
Kirsti Jacobsen
Kari B. Sandnes
Stig-Arild Stenersen
• Hentet fra departementets nettsider, klikk på overskriften og les saken der.
Nye styrer i RHF-ene - bakgrunn
De sittende styrene ble, med unntak av styret for Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt i foretaksmøter januar 2006, og har en normal valgperiode for to år. Det vil derfor i foretaksmøter i slutten av januar 2008 utnevnes nye styrer for de regionale helseforetakene.
Styrene i de regionale helseforetakene består av ordinære eieroppnevnte medlemmer og folkevalgte eieroppnevnte medlemmer, hvor de folkevalgte er utnevnt etter forslag fra fylkeskommunene og Sametinget. For representanter som er valgt etter forslag fra fylkeskommunene og Sametinget er det krav om at kandidatene i inneværende periode er valgt inn i kommunestyret, bystyre, fylkesting eller sametinget. I tillegg består styrene av ansatterepresentanter valgt av og blant de ansatte etter egen valgprosess. Som følge av innkomne forslag til styremedlemmer fra fylkeskommunene og Sametinget, og ut fra hensynet til å sikre både kontinuitet og fornyelse i styrene, er det gjort noen endringer i styresammensetningen.
I samsvar med foretaksmodellen representerer styremedlemmer i helseforetakene ikke politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Tilsvarende vil gjøre seg gjeldende for eieroppnevnte styremedlemmer foreslått blant folkevalgte. Disse vil foruten sin individuelle kompetanse bringe med seg sin politiske erfaringsbakgrunn, men det følger av dette at den enkelte ikke vil kunne representere særinteresser i styresammenheng.
Ved utnevnelse av styremedlemmer har Helse- og omsorgsministeren særlig vektlagt følgende kriterier ved utnevnelse; 1) kompetanse (styreerfaring, ledererfaring, økonomikompetanse, medisinsk kompetanse, politisk erfaring mv) 2) geografisk representasjon 3) partipolitisk representasjon og 4) kjønnsmessig balanse.
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad opplyser at hun er svært tilfreds med sammensetningen av de nye styrene. Deres individuelle og samlede kompetanse skal bidra til at overordnede helsepolitiske målsetninger nås, og at spesialisthelsetjenesten i regionene utvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer.
• Fra departementets pressemelding, les den i sin helhet ved å klikke på overskriften her
Styrene i de regionale helseforetakene består av ordinære eieroppnevnte medlemmer og folkevalgte eieroppnevnte medlemmer, hvor de folkevalgte er utnevnt etter forslag fra fylkeskommunene og Sametinget. For representanter som er valgt etter forslag fra fylkeskommunene og Sametinget er det krav om at kandidatene i inneværende periode er valgt inn i kommunestyret, bystyre, fylkesting eller sametinget. I tillegg består styrene av ansatterepresentanter valgt av og blant de ansatte etter egen valgprosess. Som følge av innkomne forslag til styremedlemmer fra fylkeskommunene og Sametinget, og ut fra hensynet til å sikre både kontinuitet og fornyelse i styrene, er det gjort noen endringer i styresammensetningen.
I samsvar med foretaksmodellen representerer styremedlemmer i helseforetakene ikke politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Tilsvarende vil gjøre seg gjeldende for eieroppnevnte styremedlemmer foreslått blant folkevalgte. Disse vil foruten sin individuelle kompetanse bringe med seg sin politiske erfaringsbakgrunn, men det følger av dette at den enkelte ikke vil kunne representere særinteresser i styresammenheng.
Ved utnevnelse av styremedlemmer har Helse- og omsorgsministeren særlig vektlagt følgende kriterier ved utnevnelse; 1) kompetanse (styreerfaring, ledererfaring, økonomikompetanse, medisinsk kompetanse, politisk erfaring mv) 2) geografisk representasjon 3) partipolitisk representasjon og 4) kjønnsmessig balanse.
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad opplyser at hun er svært tilfreds med sammensetningen av de nye styrene. Deres individuelle og samlede kompetanse skal bidra til at overordnede helsepolitiske målsetninger nås, og at spesialisthelsetjenesten i regionene utvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer.
• Fra departementets pressemelding, les den i sin helhet ved å klikke på overskriften her
Det nye styret i Helse Sør-Øst
Hanne Harlem (leder)
Harry Konterud (nestleder)
Anne Carine Tanum
Finn Wisløf
Randi Talseth
Andreas Kjær (SP)
Kirsten Huser Leschbrandt (H)
Knut Even Lindsjørn (SV)
Dag Stenersen (FRP)
Anne Marie B Jøranli (Krf)
Berit Eivi Nilsen (AP)
Ansatterepresentanter:
Kirsten Brubakk
Svein Øverland
Morten Falkenberg
Lizzie Irene Ruud Thorkildsen
Lars Kristian Eikvar
• Hentet fra Helse Sør-Østs nettsider, du kommer til saken ved å klikke på overskriften her.
(Det har vært kommentert at et frittalende styremedlem, Tor Ottar Karlsen, ikke fikk fortsette …)
Harry Konterud (nestleder)
Anne Carine Tanum
Finn Wisløf
Randi Talseth
Andreas Kjær (SP)
Kirsten Huser Leschbrandt (H)
Knut Even Lindsjørn (SV)
Dag Stenersen (FRP)
Anne Marie B Jøranli (Krf)
Berit Eivi Nilsen (AP)
Ansatterepresentanter:
Kirsten Brubakk
Svein Øverland
Morten Falkenberg
Lizzie Irene Ruud Thorkildsen
Lars Kristian Eikvar
• Hentet fra Helse Sør-Østs nettsider, du kommer til saken ved å klikke på overskriften her.
(Det har vært kommentert at et frittalende styremedlem, Tor Ottar Karlsen, ikke fikk fortsette …)
Helse Sør-Østs svar til Helse Blefjell (som nektet å kutte mer)
Styret i Blefjell sykehus kunne spart seg halvannen times diskusjon om ordlyden i styrevedtaket. Helse Sør-Øst leser bare vedtaket slik det passer dem.
Etter vedtaket i Blefjell sykehus sitt styre sendte Christin Nyland, kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, ut en pressemelding der administrerende direktør i regionsforetaket, Bente Mikkelsen, prøver å svare på de mange spørsmålene som er stilt om hvordan Helse Sør-Øst reagerer på vedtaket om 22 millioner i underskudd i Helse Blefjell.
BALANSE, BALANSE
I pressemeldingen står det følgende:
Vårt hovedbudskap er:
1. Styret i Helse Sør-Øst RHF har overfor alle HF vært klare på at kravet til budsjettbalanse skal etterleves. Vi skal med andre ord ikke bruke mer penger enn vi har.
2. Dette har også styret i Blefjell HF beskrevet i protokollen i sak 44/2007.
3. Helse Sør-Øst RHF ser at dette er vanskelig.
4. Helse Sør-Øst RHF er tilfreds med at styret i Blefjell sykehus i protokollen erkjenner kravet til balanse og sier i sitt vedtak at det ber ledelsen om å arbeide videre med å finne tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen hvor målet er balanse mellom inntekter og kostnader.
5. Det endelig resultatkravet settes i foretaksmøtet.
NYE KRAV I FEBRUAR
Dette betyr at sykehusdirektør Mikkelsen ikke vil svare på det som hele diskusjonen handler om. Nemlig at Helse Sør-Øst selv må foreslå strukturendringene. Styret i Blefjell diskuterte tirsdag lenge den delen av vedtaket - som Mikkelsen ikke nevner med et eneste ord - som går på at hvis man skal skjære ytterligere mer ned - må andre på banen. Hele poenget til styret i Blefjell var nemlig følgende:
- Styret er innforstått med at ytterligere innsparinger utover de foreslåtte, betinger strukturelle endringer. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Helse Sør-Øst RHF og de berørte kommuner.
Bortsett fra en erkjennelse av at styrets arbeid er vanskelig eksisterer ikke hovedpoenget i direktørens svar. Det blir i siste punkt også varslet at styrets budsjettvedtak tilsynelatende ikke er verdt blekket det er skrevet på - siden «det endelige resultatkravet settes i foretaksmøtet». Dette møtet avvikles i begynnelsen av februar.
• Saken er hentet fra Telemarksavisa på nett, les den der ved å klikke på overskriften her
Etter vedtaket i Blefjell sykehus sitt styre sendte Christin Nyland, kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, ut en pressemelding der administrerende direktør i regionsforetaket, Bente Mikkelsen, prøver å svare på de mange spørsmålene som er stilt om hvordan Helse Sør-Øst reagerer på vedtaket om 22 millioner i underskudd i Helse Blefjell.
BALANSE, BALANSE
I pressemeldingen står det følgende:
Vårt hovedbudskap er:
1. Styret i Helse Sør-Øst RHF har overfor alle HF vært klare på at kravet til budsjettbalanse skal etterleves. Vi skal med andre ord ikke bruke mer penger enn vi har.
2. Dette har også styret i Blefjell HF beskrevet i protokollen i sak 44/2007.
3. Helse Sør-Øst RHF ser at dette er vanskelig.
4. Helse Sør-Øst RHF er tilfreds med at styret i Blefjell sykehus i protokollen erkjenner kravet til balanse og sier i sitt vedtak at det ber ledelsen om å arbeide videre med å finne tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen hvor målet er balanse mellom inntekter og kostnader.
5. Det endelig resultatkravet settes i foretaksmøtet.
NYE KRAV I FEBRUAR
Dette betyr at sykehusdirektør Mikkelsen ikke vil svare på det som hele diskusjonen handler om. Nemlig at Helse Sør-Øst selv må foreslå strukturendringene. Styret i Blefjell diskuterte tirsdag lenge den delen av vedtaket - som Mikkelsen ikke nevner med et eneste ord - som går på at hvis man skal skjære ytterligere mer ned - må andre på banen. Hele poenget til styret i Blefjell var nemlig følgende:
- Styret er innforstått med at ytterligere innsparinger utover de foreslåtte, betinger strukturelle endringer. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Helse Sør-Øst RHF og de berørte kommuner.
Bortsett fra en erkjennelse av at styrets arbeid er vanskelig eksisterer ikke hovedpoenget i direktørens svar. Det blir i siste punkt også varslet at styrets budsjettvedtak tilsynelatende ikke er verdt blekket det er skrevet på - siden «det endelige resultatkravet settes i foretaksmøtet». Dette møtet avvikles i begynnelsen av februar.
• Saken er hentet fra Telemarksavisa på nett, les den der ved å klikke på overskriften her
Styret i Blefjell trosser Brustad og styrer mot underskudd
Styret ved Blefjell sykehus tar sjansen på å bli kastet av helseminister Sylvia Brustad. De nekter å kutte mer i driften, og styrer dermed mot et underskudd på 22 millioner kroner i år.
Skal det legges ned fødeavdelinger eller akuttfunksjoner får beskjeden komme i klare ordelag fra politikerne eller fra Helse Sør-Øst, mener styret. Men styreleder Inger Johanne Stokke hadde likevel helst sett at styret hadde innfridd eiernes forventninger.
- Å ikke kunne innfri synes jeg ikke er så veldig greit, men vi har gjort et hederlig stykke arbeid, både fra styret og administrasjonens side. Dette er så langt vi klarte å komme, og nå er vi der, sier hun.
• Les hele saken på NRK Buskeruds nettsider ved å klikke på overskriften her
Skal det legges ned fødeavdelinger eller akuttfunksjoner får beskjeden komme i klare ordelag fra politikerne eller fra Helse Sør-Øst, mener styret. Men styreleder Inger Johanne Stokke hadde likevel helst sett at styret hadde innfridd eiernes forventninger.
- Å ikke kunne innfri synes jeg ikke er så veldig greit, men vi har gjort et hederlig stykke arbeid, både fra styret og administrasjonens side. Dette er så langt vi klarte å komme, og nå er vi der, sier hun.
• Les hele saken på NRK Buskeruds nettsider ved å klikke på overskriften her
Nestleder i Blefjell-styret trakk seg
Nestleder i styret for Blefjell sykehus, Olav Forberg, trekker seg. Årsaken til at han trekker seg er stor arbeidsbelastning, sier styreleder Inger Johanne Stokke. Forberg har selv ikke kommentert avgangen.
Forberg sa i styremøtet tirsdag 15. januar at han opplever styret i Blefjell sykehus som et gissel i et politisk spill der ingen vil ta ansvar.
• Les hele saken på NRK Telemarks nettsider ved å klikke på overskriften her
Forberg sa i styremøtet tirsdag 15. januar at han opplever styret i Blefjell sykehus som et gissel i et politisk spill der ingen vil ta ansvar.
• Les hele saken på NRK Telemarks nettsider ved å klikke på overskriften her
A-hus må spare 273 millioner
A-hus må spare 273 mill. kroner. Stortingsrepresentant Sonja Iren Sjøli (H) mener det er urettferdig at 180 mill. til flytting, blir belastet driftsbudsjettet og tar saken opp med helseministeren.
- Kuttene vil gå ut over pasientene og flere hundre stillinger. Dette skaper også uro blant ansatte, sier Sjøli.
Styret ved A-hus skal ta stilling til nedskjæringene i et styremøte 22. januar.
• Les hele saken i Østlandets blad på nett ved å klikke på overskriften her
- Kuttene vil gå ut over pasientene og flere hundre stillinger. Dette skaper også uro blant ansatte, sier Sjøli.
Styret ved A-hus skal ta stilling til nedskjæringene i et styremøte 22. januar.
• Les hele saken i Østlandets blad på nett ved å klikke på overskriften her
Dramatisk for Stensby
Det var jubel da det ble vedtatt å bygge et nytt, stort og moderne Ahus. Stensby skulle bestå urørt fram til 2011.
Før jul kom overraskelsen. Ahus måtte selv dekke både flytting inn i nye lokaler og økte driftskostnader i et mye større bygg.
Per i dag mangler 160 millioner kroner. Dette må spares inn. Dermed står både senger, arbeidsplasser og to avdelinger på Stensby i fare.
• Les hele saken i Eidsvoll Ullensaker blad på nett ved å klikke på overskrfiten her
Før jul kom overraskelsen. Ahus måtte selv dekke både flytting inn i nye lokaler og økte driftskostnader i et mye større bygg.
Per i dag mangler 160 millioner kroner. Dette må spares inn. Dermed står både senger, arbeidsplasser og to avdelinger på Stensby i fare.
• Les hele saken i Eidsvoll Ullensaker blad på nett ved å klikke på overskrfiten her
fredag 18. januar 2008
Brustad bytter ut brysomt styremedlem
Helseminister Sylvia Brustad (Ap) får krass kritikk etter at hun kastet en profilert Høyre-politiker ut av styret i Helse Midt-Norge.
Torgeir Dahl (H) fikk onsdag beskjed av departementet om at han ikke får en ny periode i styret. SV-politikeren Jan Magne Dahle fra Ørsta blir nytt medlem fra Møre og Romsdal i styret i Helse Midt-Norge. Ifølge NRK skal det ha vakt kraftige reaksjoner i departementet at Høyre-representanten deltok i en demonstrasjon mot helsetilbudet i regionen.
- Dette er en politisk utrenskning hvor man fjerner et brysomt styremedlem. Han har i sak etter sak påpekt den klanderverdige saksbehandlingen fra administrasjonen i Helse Midt-Norge, sier Bernd Müller, hovedtillitsvalgt i Legeforeningen til NRK.
• Les hele saken i Kommunal Rapport på nett ved å klikke på overskriften her
Torgeir Dahl (H) fikk onsdag beskjed av departementet om at han ikke får en ny periode i styret. SV-politikeren Jan Magne Dahle fra Ørsta blir nytt medlem fra Møre og Romsdal i styret i Helse Midt-Norge. Ifølge NRK skal det ha vakt kraftige reaksjoner i departementet at Høyre-representanten deltok i en demonstrasjon mot helsetilbudet i regionen.
- Dette er en politisk utrenskning hvor man fjerner et brysomt styremedlem. Han har i sak etter sak påpekt den klanderverdige saksbehandlingen fra administrasjonen i Helse Midt-Norge, sier Bernd Müller, hovedtillitsvalgt i Legeforeningen til NRK.
• Les hele saken i Kommunal Rapport på nett ved å klikke på overskriften her
torsdag 17. januar 2008
Kutt på Rikshospitalet
På styremøtet på Rikshospitalet i går ble det klart at 12 legeårsverk skal avvikles. Også 47 andre årsverk går fløyten. Ifølge styrepapirene er dette bare starten.
Fem av styremedlemmene nektet å stille seg bak vedtaket, som også omfatter store reduksjoner i pasienttilbudet.
Styret mener nå at behovet for kostnadsreduksjoner kan komme opp mot 600-700 millioner kroner. Kuttene skal gjøres selv om det går ut over behandlingstilbudet.
Kutt i arbeidskraften er det eneste som kan få Rikshospitalet i mål med budsjettet.
Alle enhetene skal nå redusere årsverk og variabel lønn. Som en start vedtok styret i går å redusere antall årsverk for leger med 12, for pleiepersonalet med 36 og øvrige årsverk med 11. Dette skal gjøres umiddelbart, og i neste styremøte skal bemanningen reduseres ytterligere.
Det er først og fremst overlegeårsverk som blir rammet, blant annet ved øre-nese-hals-avdelingen og ved ortopedisk avdeling.
Også behandlingstilbudet for pasientene blir kraftig rammet. For eksempel skal man på ØPO-klinikken (ØNH, plastikk, og ortopedisk kirurgi) avvikle 20 heldøgns sengeplasser og dermed avvikles også 20 sykepleierstillinger.
• Les hele saken på nettutgaven av Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her
Fem av styremedlemmene nektet å stille seg bak vedtaket, som også omfatter store reduksjoner i pasienttilbudet.
Styret mener nå at behovet for kostnadsreduksjoner kan komme opp mot 600-700 millioner kroner. Kuttene skal gjøres selv om det går ut over behandlingstilbudet.
Kutt i arbeidskraften er det eneste som kan få Rikshospitalet i mål med budsjettet.
Alle enhetene skal nå redusere årsverk og variabel lønn. Som en start vedtok styret i går å redusere antall årsverk for leger med 12, for pleiepersonalet med 36 og øvrige årsverk med 11. Dette skal gjøres umiddelbart, og i neste styremøte skal bemanningen reduseres ytterligere.
Det er først og fremst overlegeårsverk som blir rammet, blant annet ved øre-nese-hals-avdelingen og ved ortopedisk avdeling.
Også behandlingstilbudet for pasientene blir kraftig rammet. For eksempel skal man på ØPO-klinikken (ØNH, plastikk, og ortopedisk kirurgi) avvikle 20 heldøgns sengeplasser og dermed avvikles også 20 sykepleierstillinger.
• Les hele saken på nettutgaven av Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her
tirsdag 15. januar 2008
Sonja Mandt Bartholsen: Ny fase i sykehuskampen (Larvik)
"Det store folkelige engsjementetet omkring sykehuset i Larvik, er viktig støtte for det arbeidet som gjøres lokalt og sentralt. Det viser at folk flest bryr seg. Utallige samtaler med ansatte, tillitsvalgte, innbyggere og andre med interesse for saken, viser også at svært mange deltar aktivt i kampen for sykehuset," skriver Vestfold Arbeiderparti sin leder og stortingsrepresentant Sonja Mandt Bartholsen i en kommentar om sykehuset i Larvik.
"I gjentatte artikler i Østlandsposten er jeg hengt ut med anklager om manglende politisk engasjement i kampen for å opprettholde akuttfunksjonene ved Larvik sykehus. Anders Anundsen fra Frp skal ha meg til å "lage opprør" ( - hva nå det måtte bety?). Erik Ness fra partiet "Rødt" mener jeg ikke "løfter en finger" for sykehuset. Ordføreren er skuffa over at han ikke har fått møte helseministeren, og gir meg skylda for det. Møte er nå i boks, og finner sted i januar.
Selv om vi ennå ikke har oppnådd de resultatene vi alle håper på i sykehussaken, betyr ikke det at jeg og de andre representantene fra regjeringspartiene i Vestfold, sitter stille og venter på den endelige domsavsigelsen. I politikken hender det vi oppnår mer med knallhardt påvirkningsarbeid, enn høylydte offentlige besvergelser."
• Kommentaren kan leses på Vestfold Arbeiderpartis nettsider ved å klikke på overskriften her
"I gjentatte artikler i Østlandsposten er jeg hengt ut med anklager om manglende politisk engasjement i kampen for å opprettholde akuttfunksjonene ved Larvik sykehus. Anders Anundsen fra Frp skal ha meg til å "lage opprør" ( - hva nå det måtte bety?). Erik Ness fra partiet "Rødt" mener jeg ikke "løfter en finger" for sykehuset. Ordføreren er skuffa over at han ikke har fått møte helseministeren, og gir meg skylda for det. Møte er nå i boks, og finner sted i januar.
Selv om vi ennå ikke har oppnådd de resultatene vi alle håper på i sykehussaken, betyr ikke det at jeg og de andre representantene fra regjeringspartiene i Vestfold, sitter stille og venter på den endelige domsavsigelsen. I politikken hender det vi oppnår mer med knallhardt påvirkningsarbeid, enn høylydte offentlige besvergelser."
• Kommentaren kan leses på Vestfold Arbeiderpartis nettsider ved å klikke på overskriften her
Helga Pedersen: – Sykehusene skal bestå
Hun var krystallklar, Arbeiderpartiets nestleder og leder for partiet programkomité, Helga Pedersen, da hun på et møte i Tana sa at lokalsykehusene skal bestå, også i framtiden.
Men det en vil se på, er funksjonsfordelingen mellom lokalsykehusene. Med ny teknologi kan det blir andre funksjoner ved sykehusene.
– Regjeringen har tidligere sagt at ingen lokalsykehus skal nedlegges. De betyr enormt mye for befolkningen og for folkets trygghet, ikke minst i distriktene. Det betyr ikke at alt er fred og fordragelighet i sykehussektoren. Og uansett hvor mye penger vi bevilger til sykehusene i årene som kommer, vil vi fortsatt være nødt til å stå overfor vanskelige avveininger og prioriteringene. Det som nemlig skjer, er at bevilgningene ikke klarer å følge prisutviklingen på blant annet utstyr. Og når også forventningene er store i befolkningen, da oppleves det som kriser. Samtidig viser undersøkelser at pasienter stort sett er fornøyd med helsetilbudene, sa Helga Pedersen da hun tok for seg utfordringene Arbeiderpartiet står foran i programarbeidet.
Det er altså Helga Pedersen som er satt til å lede det omfattende programarbeidet. Det skal behandles våren 2009 og legge grunnlag for partiet politiske retning fram mot 2020.
• Les hele saken på avisa Finnmarkens nettutgave ved å klikke på overskriften her
Men det en vil se på, er funksjonsfordelingen mellom lokalsykehusene. Med ny teknologi kan det blir andre funksjoner ved sykehusene.
– Regjeringen har tidligere sagt at ingen lokalsykehus skal nedlegges. De betyr enormt mye for befolkningen og for folkets trygghet, ikke minst i distriktene. Det betyr ikke at alt er fred og fordragelighet i sykehussektoren. Og uansett hvor mye penger vi bevilger til sykehusene i årene som kommer, vil vi fortsatt være nødt til å stå overfor vanskelige avveininger og prioriteringene. Det som nemlig skjer, er at bevilgningene ikke klarer å følge prisutviklingen på blant annet utstyr. Og når også forventningene er store i befolkningen, da oppleves det som kriser. Samtidig viser undersøkelser at pasienter stort sett er fornøyd med helsetilbudene, sa Helga Pedersen da hun tok for seg utfordringene Arbeiderpartiet står foran i programarbeidet.
Det er altså Helga Pedersen som er satt til å lede det omfattende programarbeidet. Det skal behandles våren 2009 og legge grunnlag for partiet politiske retning fram mot 2020.
• Les hele saken på avisa Finnmarkens nettutgave ved å klikke på overskriften her
Brustad: Vil se nærmere på ISF-systemet
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad varsler at hun vil se nærmere på hvordan helseregionene praktiserer systemet med innsatsstyrt finansiering (ISF-systemet).
Det går fram av Brustads svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold (FrP), som slår et slag for Helse Blefjells søknad om å få bli et pilotforetak i Helse Sør-Øst for en ny finansieringsmodell for lokalsykehus.
- Jeg mener at regionale helseforetak har, og skal ha, stor frihet til å tilpasse andel av basisbevilgning og andelen ISF-finansiering lokalt, dersom dette er hensiktsmessig grunnet lokale forhold, skriver Brustad. Hun viser imidlertid til at Sosial- og helsedirektoratet i en gjennomgang av ISF-systemet våren 2007, avdekket en bekymring blant ledere i sykehussektoren for at ISF-systemet har fått for stor gjennomslagskraft ute i de tjenesteytende ledd.
- Mange steder settes det inntektskrav i form av antall produserte DRG-poeng helt ned på den enkelte avdeling. Det pekes videre på behovet for en ytterligere klargjøring av mål og anvendelsesområde for ordningen. Dette er noe jeg vil be direktoratet følge opp, svarer Brustad.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften her
Det går fram av Brustads svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold (FrP), som slår et slag for Helse Blefjells søknad om å få bli et pilotforetak i Helse Sør-Øst for en ny finansieringsmodell for lokalsykehus.
- Jeg mener at regionale helseforetak har, og skal ha, stor frihet til å tilpasse andel av basisbevilgning og andelen ISF-finansiering lokalt, dersom dette er hensiktsmessig grunnet lokale forhold, skriver Brustad. Hun viser imidlertid til at Sosial- og helsedirektoratet i en gjennomgang av ISF-systemet våren 2007, avdekket en bekymring blant ledere i sykehussektoren for at ISF-systemet har fått for stor gjennomslagskraft ute i de tjenesteytende ledd.
- Mange steder settes det inntektskrav i form av antall produserte DRG-poeng helt ned på den enkelte avdeling. Det pekes videre på behovet for en ytterligere klargjøring av mål og anvendelsesområde for ordningen. Dette er noe jeg vil be direktoratet følge opp, svarer Brustad.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften her
torsdag 10. januar 2008
Opprør mot skeivfordelte helsekroner
Fylkesordførere landet rundt krever rask politisk handling etter rapporten som fastslår at helseforetakene ikke behandles likt når pengene fordeles.
Utredningen som Magnussenutvalget leverer torsdag viser at Helse Midt-Norge bare på 2008-budsjettet får 340 millioner kroner for lite.
MINDRE PENGER
De siste fem årene har Helse Midt-Norge fått 3 milliarder kroner for lite sammenlignet med hva som skulle vært en rettferdig fordeling av helsekronene i Norge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag til NTB.
Han forventer rask avklaring. Dette kan ikke Stortinget leve med. De er tvunget til å løse denne situasjonen. Dette er en av de mest dramatiske hendelsene i den helsepolitiske historien, slår han fast.
FALLITT
Ifølge utredningen fra utvalget har også Helse Vest og Helse Nord vært underfinansiert, med henholdsvis 250 millioner og 206 millioner kroner.
Samtidig får Helse Sør-Øst 796 millioner kroner for mye per år sammenlignet med de andre helseregionene. Helse Vest har med andre ord fått 1,2 milliarder kroner for lite på fem år. Det kommer på toppen av alle innsparinger vi har vært påtvunget. Det er alvorlig, sier fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg (KrF) i Hordaland til NTB.
Fylkesordførerne i samtlige underfinansierte regioner krever at skjevheten rettes opp og at etterslepet kompenseres.
Når vi samtidig vet at det samlede akkumulerte underskuddet i helseforetakene er på 10 milliarder kroner, er det åpenbart athele reformen har spilt fallitt, sier Nyborg.
ALLE REPRESENTERT
Magnussenutvalget legger fram sin rapport til helseminister Sylvia Brustad (Ap) torsdag ettermiddag. Utvalget har hatt i oppgave å foreslå riktig fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Vi har lenge visst at vi har vært underfinansiert. På en måte er det godt å få tallene på bordet, for nå kan vi begynne å jobbe med å rette opp skjevhetene, sier Nyborg til NTB.
Det kan ikke være slik at helsetilbudet for befolkningen fra andre helseregioner enn Helse Sør-Øst skal være mindre verdt. Å fortsette med en slik skjevforedling er umulig, sier Sandvik.
(NTB)
• Hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider, klikk på overskriften for å komme dit
Utredningen som Magnussenutvalget leverer torsdag viser at Helse Midt-Norge bare på 2008-budsjettet får 340 millioner kroner for lite.
MINDRE PENGER
De siste fem årene har Helse Midt-Norge fått 3 milliarder kroner for lite sammenlignet med hva som skulle vært en rettferdig fordeling av helsekronene i Norge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag til NTB.
Han forventer rask avklaring. Dette kan ikke Stortinget leve med. De er tvunget til å løse denne situasjonen. Dette er en av de mest dramatiske hendelsene i den helsepolitiske historien, slår han fast.
FALLITT
Ifølge utredningen fra utvalget har også Helse Vest og Helse Nord vært underfinansiert, med henholdsvis 250 millioner og 206 millioner kroner.
Samtidig får Helse Sør-Øst 796 millioner kroner for mye per år sammenlignet med de andre helseregionene. Helse Vest har med andre ord fått 1,2 milliarder kroner for lite på fem år. Det kommer på toppen av alle innsparinger vi har vært påtvunget. Det er alvorlig, sier fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg (KrF) i Hordaland til NTB.
Fylkesordførerne i samtlige underfinansierte regioner krever at skjevheten rettes opp og at etterslepet kompenseres.
Når vi samtidig vet at det samlede akkumulerte underskuddet i helseforetakene er på 10 milliarder kroner, er det åpenbart athele reformen har spilt fallitt, sier Nyborg.
ALLE REPRESENTERT
Magnussenutvalget legger fram sin rapport til helseminister Sylvia Brustad (Ap) torsdag ettermiddag. Utvalget har hatt i oppgave å foreslå riktig fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Vi har lenge visst at vi har vært underfinansiert. På en måte er det godt å få tallene på bordet, for nå kan vi begynne å jobbe med å rette opp skjevhetene, sier Nyborg til NTB.
Det kan ikke være slik at helsetilbudet for befolkningen fra andre helseregioner enn Helse Sør-Øst skal være mindre verdt. Å fortsette med en slik skjevforedling er umulig, sier Sandvik.
(NTB)
• Hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider, klikk på overskriften for å komme dit
Magnussen-utvalget: Skjevfordeling mellom foretakene
Helse Sør-Øst må si fra seg 800 millioner kroner dersom de andre helseregionene skal få sin rettmessige del av helsemilliardene som fordeles over statsbudsjettet, skriver Helserevyen.
Det skal gå fram av Magnussen-utvalgets innstilling, som presenteres i dag. Ifølge fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag har Helse Midt-Norge gått glipp av til sammen opp mot 4 milliarder kroner siden staten overtok ansvaret for sykehusene i 2002. – Magnussen-utvalget dokumenterer en dramatisk skjevfordeling som må rettes opp allerede i neste års statsbudsjett, sier Sandvik, i en pressemelding.
Utvalget, som har vært ledet av professor Jon Magnussen, har hatt som oppgave å foreslå en rettferdig fordeling av statens overføringer til de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Av utvalgets innstilling skal det gå fram at:
- Helse Sør-Øst får 796 millioner kroner for mye per år i forhold til de andre helseregionene.
- Helse Midt-Norge får 340 millioner kroner for lite
- Helse Vest får 250 millioner kroner for lite
- Helse Nord får 206 millioner kroner for lite
Utvalgets innstilling overleveres formelt til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i dag, og skal straks ut på en tre måneder lang høringsrunde.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på Helserevyen
Det skal gå fram av Magnussen-utvalgets innstilling, som presenteres i dag. Ifølge fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag har Helse Midt-Norge gått glipp av til sammen opp mot 4 milliarder kroner siden staten overtok ansvaret for sykehusene i 2002. – Magnussen-utvalget dokumenterer en dramatisk skjevfordeling som må rettes opp allerede i neste års statsbudsjett, sier Sandvik, i en pressemelding.
Utvalget, som har vært ledet av professor Jon Magnussen, har hatt som oppgave å foreslå en rettferdig fordeling av statens overføringer til de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Av utvalgets innstilling skal det gå fram at:
- Helse Sør-Øst får 796 millioner kroner for mye per år i forhold til de andre helseregionene.
- Helse Midt-Norge får 340 millioner kroner for lite
- Helse Vest får 250 millioner kroner for lite
- Helse Nord får 206 millioner kroner for lite
Utvalgets innstilling overleveres formelt til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i dag, og skal straks ut på en tre måneder lang høringsrunde.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på Helserevyen
Helse- og omsorgsdepartementet: Pressekonferanse i dag kl. 15
(Nyhet fra Helse- og omsorgsdepartementet, publisert 08.01.2008)
Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak - Magnussenutvalget
Torsdag 10. januar leverer utvalget som har vurdert hvordan inntekter fra staten skal fordeles mellom de fire regionale helseforetakene sin innstilling til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Sted: Auditoriet i R5, Akersgt. 59
Tid: Torsdag 10. januar kl. 15.00
På pressekonferansen presenterer utvalgets leder, professor Jon Magnussen, hovedtrekkene i innstillingen.
Utvalget er oppnevnt for å foreta en ny bred, faglig gjennomgang av systemet for fordeling av inntekter fra staten til de fire regionale helseforetak. Dagens inntektssystem av ble sist gått gjennom i 2003. Utvalgets forslag baserer seg på gjeldende budsjettramme for regionale helseforetak. Utvalget har hatt som overordnet mål for sitt forslag at inntektssystemet skal sette de fire regionale helseforetakene i stand til å kunne gi sin befolkning et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet vil sende utvalgets forslag på en bred høring 11. januar med tre måneders høringsfrist.
Pressekonferansen blir overført direkte på Web-TV på Regjeringen.no
• Hentet fra departementets nettsider, klikk på overskriften her for å komme dit
Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak - Magnussenutvalget
Torsdag 10. januar leverer utvalget som har vurdert hvordan inntekter fra staten skal fordeles mellom de fire regionale helseforetakene sin innstilling til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Sted: Auditoriet i R5, Akersgt. 59
Tid: Torsdag 10. januar kl. 15.00
På pressekonferansen presenterer utvalgets leder, professor Jon Magnussen, hovedtrekkene i innstillingen.
Utvalget er oppnevnt for å foreta en ny bred, faglig gjennomgang av systemet for fordeling av inntekter fra staten til de fire regionale helseforetak. Dagens inntektssystem av ble sist gått gjennom i 2003. Utvalgets forslag baserer seg på gjeldende budsjettramme for regionale helseforetak. Utvalget har hatt som overordnet mål for sitt forslag at inntektssystemet skal sette de fire regionale helseforetakene i stand til å kunne gi sin befolkning et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet vil sende utvalgets forslag på en bred høring 11. januar med tre måneders høringsfrist.
Pressekonferansen blir overført direkte på Web-TV på Regjeringen.no
• Hentet fra departementets nettsider, klikk på overskriften her for å komme dit
tirsdag 8. januar 2008
Nedlegging av fødetilbudet i Lærdal?
(DENNE SAKEN ER REDIGERT FRA OPPRINNELIG VERSJON.)
NRK Sogn og Fjordane meldte i morges at lege og ansatterepresentant i Helse Førde-styret Rune Larsen mener hele fødetilbudet i Lærdal må legges ned, mens han vil beholde fødeavdelingen i Nordfjordeid. Bakgrunnen er at fødestua i Lærdal har "bare" 84 fødsler, og at hver fødsel derfor (med beredskapen) blir uforholdsmessig dyr.
Fødestuen i Lærdal har dobbelt så mange fødsler som myndighetenes krav til fødestuer. Om Rune Larsen i sitt regnestykke også inkluderer anestesiberedskap og andre kostnader som også kommer andre pasienter er ikke kommet fram i saken.
------------------------------------------------------------------------------------------
NB! SENERE TILFØYELSE
Rune Larsen mener at NRK Sogn og Fjordane har tatt uttalelsene hans ut av sammenhengen. Han hevder at han ikke har gått ut og frontet en nedlegging i Lærdal.
Larsens mening er at en fødestue uten legeberedskap her ikke er et tilfredsstillende tilbud, slik at det da er mer realt å legge helt ned, dersom en av økonomiske årsaker må fjerne legeberedskapen.
Helse Førde-styrets nestleder Kjell Opseth har derimot i tirsdag ettermiddag sagt at han mener legeberedskapen ved fødestuen bør fjernes, men at en kan beholde fødetilbudet som en jordmorstyrt fødestue.
------------------------------------------------------------------------------------------
Hovedpoenget fra vårt ståsted er at det er helt uakseptabelt at en region som Indre Sogn skal stå uten et lokalt fødetilbud. Men det er like uakseptabelt å fjerne legeberedskapen fra en fødeenhet som har så lang vei til andre sykehus!
Det er egentlig lite sannsynlig at administrasjonen og styret i Helse Førde vil komme med et slikt forslag så kort tid før departementet har ferdigstilt utkast til ny nasjonal strategi for en "helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg".
Avstanden fra Indre Sogn til andre sykehus med fødetilbud (både Førde og Voss) er såpass lang at det ville være mer enn oppsiktsvekkende om styret skulle få aksept fra Sylvia Brustad for en nedlegging. Gynekologberedskapen i Lærdal har beviselig reddet flere liv, så det vil være helt uforsvarlig å fjerne denne sikkerheten for de fødende.
Skulle et forslag om nedbygging eller nedlegging virkelig komme på styrets bord, vil aksjon Forsvar Lærdal sjukehus selvfølgelig mobilisere kraftig. Etter dagens respons, der minst 12 vordende/nybakte mødre på to timers varsel stilte opp for å møte pressen på sykehuset, er signalene fra de berørte krystallklare: Gjenopprett fødeavdelingen i Lærdal!
Alternativt kan Helse Førde velge å lempe på kriteriene (som antydet fra departementet) slik at flere kan føde her. Seleksjonskriteriene for den forsterkede fødestuen i Lærdal er nemlig strengere enn for jordmorstyrte fødestuer nordpå. Slik oppnår Helse Førde en langt sterkere grad av sentralisering av fødslene (til sentralsjukehuset) enn nødvendig.
• Klikk på overskriften for å lese oppslaget som startet kjøret på saken på NRK Sogn og Fjordanes nettsider
NRK Sogn og Fjordane meldte i morges at lege og ansatterepresentant i Helse Førde-styret Rune Larsen mener hele fødetilbudet i Lærdal må legges ned, mens han vil beholde fødeavdelingen i Nordfjordeid. Bakgrunnen er at fødestua i Lærdal har "bare" 84 fødsler, og at hver fødsel derfor (med beredskapen) blir uforholdsmessig dyr.
Fødestuen i Lærdal har dobbelt så mange fødsler som myndighetenes krav til fødestuer. Om Rune Larsen i sitt regnestykke også inkluderer anestesiberedskap og andre kostnader som også kommer andre pasienter er ikke kommet fram i saken.
------------------------------------------------------------------------------------------
NB! SENERE TILFØYELSE
Rune Larsen mener at NRK Sogn og Fjordane har tatt uttalelsene hans ut av sammenhengen. Han hevder at han ikke har gått ut og frontet en nedlegging i Lærdal.
Larsens mening er at en fødestue uten legeberedskap her ikke er et tilfredsstillende tilbud, slik at det da er mer realt å legge helt ned, dersom en av økonomiske årsaker må fjerne legeberedskapen.
Helse Førde-styrets nestleder Kjell Opseth har derimot i tirsdag ettermiddag sagt at han mener legeberedskapen ved fødestuen bør fjernes, men at en kan beholde fødetilbudet som en jordmorstyrt fødestue.
------------------------------------------------------------------------------------------
Hovedpoenget fra vårt ståsted er at det er helt uakseptabelt at en region som Indre Sogn skal stå uten et lokalt fødetilbud. Men det er like uakseptabelt å fjerne legeberedskapen fra en fødeenhet som har så lang vei til andre sykehus!
Det er egentlig lite sannsynlig at administrasjonen og styret i Helse Førde vil komme med et slikt forslag så kort tid før departementet har ferdigstilt utkast til ny nasjonal strategi for en "helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg".
Avstanden fra Indre Sogn til andre sykehus med fødetilbud (både Førde og Voss) er såpass lang at det ville være mer enn oppsiktsvekkende om styret skulle få aksept fra Sylvia Brustad for en nedlegging. Gynekologberedskapen i Lærdal har beviselig reddet flere liv, så det vil være helt uforsvarlig å fjerne denne sikkerheten for de fødende.
Skulle et forslag om nedbygging eller nedlegging virkelig komme på styrets bord, vil aksjon Forsvar Lærdal sjukehus selvfølgelig mobilisere kraftig. Etter dagens respons, der minst 12 vordende/nybakte mødre på to timers varsel stilte opp for å møte pressen på sykehuset, er signalene fra de berørte krystallklare: Gjenopprett fødeavdelingen i Lærdal!
Alternativt kan Helse Førde velge å lempe på kriteriene (som antydet fra departementet) slik at flere kan føde her. Seleksjonskriteriene for den forsterkede fødestuen i Lærdal er nemlig strengere enn for jordmorstyrte fødestuer nordpå. Slik oppnår Helse Førde en langt sterkere grad av sentralisering av fødslene (til sentralsjukehuset) enn nødvendig.
• Klikk på overskriften for å lese oppslaget som startet kjøret på saken på NRK Sogn og Fjordanes nettsider
torsdag 3. januar 2008
Leserbrev fra regionskontakt i Nord: Sykehusene – et system i krise?
Gunnvald Lindset, Folkebevegelsens regionskontakt i Nord har skrevet et leserinnlegg i Rana Blad som starter slik:
"Rett før jul ble statsbudsjettet vedtatt. Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte brev i høst med krav til budsjettet der vi bl.a. skrev følgende: "Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som skyldes underfinansieringen fra sentrale myndigheter. I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at sykehusene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav. Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger."
Styret i Nordlandssykehuset vedtok rett før jul å kutte 120 årsverk og redusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Dette førte til en leder i Avisa Nordland 18. des. med overskrift "System i krise", der det påpekes at Nordlandssykehuset langt fra er alene. Lederen fortsetter slik:" Det blir mer og mer åpenbart at vi snakker om en systemkrise, og måten vi organiserer helsevesenet på må revurderes fra grunnen av".
Folkebevegelsen er helt enig, og derfor fikk vi laget en alternativ evaluering av sykehusreformen som ble lagt fram på en stor konferanse i Oslo 3. september."
• Les hele Gunnvald Lindsets leserinnlegg i Rana Blad på nett ved å klikke på overskriften her
"Rett før jul ble statsbudsjettet vedtatt. Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte brev i høst med krav til budsjettet der vi bl.a. skrev følgende: "Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som skyldes underfinansieringen fra sentrale myndigheter. I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at sykehusene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav. Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger."
Styret i Nordlandssykehuset vedtok rett før jul å kutte 120 årsverk og redusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Dette førte til en leder i Avisa Nordland 18. des. med overskrift "System i krise", der det påpekes at Nordlandssykehuset langt fra er alene. Lederen fortsetter slik:" Det blir mer og mer åpenbart at vi snakker om en systemkrise, og måten vi organiserer helsevesenet på må revurderes fra grunnen av".
Folkebevegelsen er helt enig, og derfor fikk vi laget en alternativ evaluering av sykehusreformen som ble lagt fram på en stor konferanse i Oslo 3. september."
• Les hele Gunnvald Lindsets leserinnlegg i Rana Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Sylvia: Trenger ikke ytterligere evaluering av reformen
Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte inn kommentarer til statsbudsjettet den 14. november, til regjeringen, helse- og omsorgsministeren, partiene på Stortinget, helse- og omsorgskomiteens medlemmer m.fl.
Våre kommentarer hadde tre hovedoverskrifter:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
(Her klaget vi over underfinansieringen og skrev bl.a.: "I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav." Vi krevde at det må "tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger.")
2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?
(Her presenterte vi argumenter og eksempler på nedbygging og strukturendringer som nå foreslås og drives gjennom rundt om i helseforetakene - ikke for å få et bedre tilbud - men en bedre budsjettbalanse.)
3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
(Her argumenterte vi med at de evalueringene som hittil er gjennomført, ikke har tatt for seg vesentlige sider ved reformens effekter og siterte Norges Forskningsråd som bl.a. skriver "Det mangler analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis, medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i behandlingsforløpet”.)
SVAR FRA STATSRÅDEN
Vi har nå fått svar fra helse- og omsorgsministeren (datert 31.12.07) der hun svarer på vårt krav om en ny og bredere evaluering. Her skriver Brustad bl.a.:
"Det er riktig som dere påpeker at evalueringen ikke har gitt direkte kunnskap om effekter av sykehusreformen på behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientens opplevelse av dette."
Men hun hevder at årsaken ligger i "et mangelfullt datagrunnlag som kan belyse disse forholdene" og at "et personidentifisertbart Norsk pasientregister vil, når dette kommer på plass, gi økt kunnskap. (…) Dette gjør at vi på sikt kan få bedre kunnskap om utvikling av kvalitet."
Statsråden skriver videre:
"Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Fortsatt vil det være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en best mulig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.
Stortinget har fått seg forelagt resultater og oppfølging av evalueringen gjennom St.prp. nr. 1 (2007-2008). Jeg mener at de gjennomførte evalueringene gir en helheltig vurdering av sykehusreformen, og at det nå ikke er grunnlag for å igangsette en ytterligere evaluering."
Så langt Brustad. Folkebevegelsen for lokalsykehusene opprettholder selvfølgelig kravet om en ny og bredere evaluering! Norsk pasientregister vil ikke kunne avdekke de prinsipielle problemene ved reformen.
• Ved å klikke på overskriften kan du lese våre kommentarer fra 14. november, der vi bl.a. skrev:
"Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever. Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også fagmiljøene selv har pekt på."
Våre kommentarer hadde tre hovedoverskrifter:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
(Her klaget vi over underfinansieringen og skrev bl.a.: "I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav." Vi krevde at det må "tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger.")
2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?
(Her presenterte vi argumenter og eksempler på nedbygging og strukturendringer som nå foreslås og drives gjennom rundt om i helseforetakene - ikke for å få et bedre tilbud - men en bedre budsjettbalanse.)
3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
(Her argumenterte vi med at de evalueringene som hittil er gjennomført, ikke har tatt for seg vesentlige sider ved reformens effekter og siterte Norges Forskningsråd som bl.a. skriver "Det mangler analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis, medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i behandlingsforløpet”.)
SVAR FRA STATSRÅDEN
Vi har nå fått svar fra helse- og omsorgsministeren (datert 31.12.07) der hun svarer på vårt krav om en ny og bredere evaluering. Her skriver Brustad bl.a.:
"Det er riktig som dere påpeker at evalueringen ikke har gitt direkte kunnskap om effekter av sykehusreformen på behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientens opplevelse av dette."
Men hun hevder at årsaken ligger i "et mangelfullt datagrunnlag som kan belyse disse forholdene" og at "et personidentifisertbart Norsk pasientregister vil, når dette kommer på plass, gi økt kunnskap. (…) Dette gjør at vi på sikt kan få bedre kunnskap om utvikling av kvalitet."
Statsråden skriver videre:
"Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Fortsatt vil det være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en best mulig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.
Stortinget har fått seg forelagt resultater og oppfølging av evalueringen gjennom St.prp. nr. 1 (2007-2008). Jeg mener at de gjennomførte evalueringene gir en helheltig vurdering av sykehusreformen, og at det nå ikke er grunnlag for å igangsette en ytterligere evaluering."
Så langt Brustad. Folkebevegelsen for lokalsykehusene opprettholder selvfølgelig kravet om en ny og bredere evaluering! Norsk pasientregister vil ikke kunne avdekke de prinsipielle problemene ved reformen.
• Ved å klikke på overskriften kan du lese våre kommentarer fra 14. november, der vi bl.a. skrev:
"Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever. Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også fagmiljøene selv har pekt på."
Jordmor: - Ha fødestove i byane!
- Det er byane som bør ha jordmorstyrde fødestover og ikkje distrikta. Det meiner overjordmor Linda Grotle Hauge ved sjukehuset på Nordfjordeid.
Norsk gynekologisk foreining meiner fødeavdelinga på Nordfjordeid bør reduserast til fødestova fordi fødselstalet er for lågt. Det er ikkje Grotle Hauge samd i. - Det kan lagast til ei fødestove i nær tilknyting til dei store sjukehusa slik at du kan få hjelp viss du får bruk for det. Er du på Nordfjordeid eller i Lærdal, og du står utan gynekolog, er det langt til næraste sjukehus, seier ho.
Spørsmålet om Nordfjordeid med sine knapt tre hundre fødslar sist år, bør bli såkalla jordmorstyrd fødestove i samsvar med Stortinget sine føresetnader, vart aktualisert onsdag då leiar i Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, gjekk ut og sa at Nordfjordeid bør ha fødestove.
- Det kan bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleirgangsfødande på Nordfjordeid. Dette er basert på faglege vurderingar, og eg er sikker på at mange av kollegaene i Sogn og Fjordane vil seie seg samd i dette, seier han.
DINOSAUR
Reaksjonane let ikkje vente på seg, og Bente Øien Hauge i Folkerørsla for lokalsjukehusa karakteriserer Kirschner som ein dinosaur. - Han tviheld på eit standpunkt som han vert meir og meir åleine om. Både fagmiljø og politiske miljø ser at å leggje om til fødestover i distrikta er ein dårleg veg å gå, seier ho.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Norsk gynekologisk foreining meiner fødeavdelinga på Nordfjordeid bør reduserast til fødestova fordi fødselstalet er for lågt. Det er ikkje Grotle Hauge samd i. - Det kan lagast til ei fødestove i nær tilknyting til dei store sjukehusa slik at du kan få hjelp viss du får bruk for det. Er du på Nordfjordeid eller i Lærdal, og du står utan gynekolog, er det langt til næraste sjukehus, seier ho.
Spørsmålet om Nordfjordeid med sine knapt tre hundre fødslar sist år, bør bli såkalla jordmorstyrd fødestove i samsvar med Stortinget sine føresetnader, vart aktualisert onsdag då leiar i Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, gjekk ut og sa at Nordfjordeid bør ha fødestove.
- Det kan bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleirgangsfødande på Nordfjordeid. Dette er basert på faglege vurderingar, og eg er sikker på at mange av kollegaene i Sogn og Fjordane vil seie seg samd i dette, seier han.
DINOSAUR
Reaksjonane let ikkje vente på seg, og Bente Øien Hauge i Folkerørsla for lokalsjukehusa karakteriserer Kirschner som ein dinosaur. - Han tviheld på eit standpunkt som han vert meir og meir åleine om. Både fagmiljø og politiske miljø ser at å leggje om til fødestover i distrikta er ein dårleg veg å gå, seier ho.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
onsdag 2. januar 2008
Gynekologforeningen med selvmotsigelser om tallenes betydning
Leder Rolf Kirschner i Norsk Gynekologisk Forening motsier seg selv når han mener at antall fødsler skal avgjøre statusen for fødetilbudet på Nordfjordeid (se egen sak under), for han har i høst signert et brev der foreningen hans slår fast at nivådifferensiering ikke skal gjennomføres bare på grunnlag av antall fødsler:
"disse tallene ikke er absolutte størrelser men at man må tilpasse etter lokale forhold. Dette står klart formulert i grunnlagsdokumentene og Stortinget har to ganger tidligere presisert akkurat dette. Det er helt meningsløst når HOD (…) antyder at Stortingsvedtaket vil føre til nedleggelse av 11 avdelinger (som har mindre enn 400 fødsler)."
Datert 29.10.07 og signert av Rolf Kirschner.
• Klikk på overskriften her og les hele uttalen fra gynekologforeningen
"disse tallene ikke er absolutte størrelser men at man må tilpasse etter lokale forhold. Dette står klart formulert i grunnlagsdokumentene og Stortinget har to ganger tidligere presisert akkurat dette. Det er helt meningsløst når HOD (…) antyder at Stortingsvedtaket vil føre til nedleggelse av 11 avdelinger (som har mindre enn 400 fødsler)."
Datert 29.10.07 og signert av Rolf Kirschner.
• Klikk på overskriften her og les hele uttalen fra gynekologforeningen
Gynekologforeininga med angrep på fødetilbodet i Nordfjord
Fødeavdelingen på Nordfjordeid må reduserest til fødestue, meinar gynekologisk foreining. Leiar av Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, meiner at under 300 fødslar i året er for lite for å oppretthalde statusen som fødeavdeling. - I dette tilfellet kan det bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleiregangsfødande på Nordfjordeid og at førstegangsfødande og der ein finner avvik under graviditeten flytter desse til næraste fødeavdeling, seier han.
Fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus hadde i fjor 295 fødslar. Det er over 100 fødslar mindre enn Statens Helsetilsyn si tilrådde norm på 400 fødslar for å ha status som fødeavdeling. På fødestover er det ikkje krav om gynkelogar, og alle gravide med potensielle risikofødsler må difor sendast til Førde.
Denne tanken likar ikkje seksjonsoverlege Arne Jernbert ved fødeavdelinga på Eid. Jernbert seier fødestovemodellen er ein utmerka modell i storbyar, men at det i distriktet vil vere ein høgrisikoinstitusjon. - Plasseringa av sjukehuset og geografien det ligg i, kvalifiserer for at vi framleis skal vere fødeavdeling som også kan ta hand om risikofødslar. Bygger ein ned avdelinga her, så inneber det ei reisetid på fire timar for fødande. Det er kynisk. Kvinner og barn vil betale ein for høg pris, seier han og fryktar at liv kan gå tapt.
Kirschner avviser at lange reiseavstandar vil skape problem for dei fødande. - Det vil vere nokre som eventuelt må flytte på seg før fødsel eller ved fødsel. No er kommunikasjonen i Noreg heldigvis ikkje dårlegare enn for nokre år sidan, seier han.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus hadde i fjor 295 fødslar. Det er over 100 fødslar mindre enn Statens Helsetilsyn si tilrådde norm på 400 fødslar for å ha status som fødeavdeling. På fødestover er det ikkje krav om gynkelogar, og alle gravide med potensielle risikofødsler må difor sendast til Førde.
Denne tanken likar ikkje seksjonsoverlege Arne Jernbert ved fødeavdelinga på Eid. Jernbert seier fødestovemodellen er ein utmerka modell i storbyar, men at det i distriktet vil vere ein høgrisikoinstitusjon. - Plasseringa av sjukehuset og geografien det ligg i, kvalifiserer for at vi framleis skal vere fødeavdeling som også kan ta hand om risikofødslar. Bygger ein ned avdelinga her, så inneber det ei reisetid på fire timar for fødande. Det er kynisk. Kvinner og barn vil betale ein for høg pris, seier han og fryktar at liv kan gå tapt.
Kirschner avviser at lange reiseavstandar vil skape problem for dei fødande. - Det vil vere nokre som eventuelt må flytte på seg før fødsel eller ved fødsel. No er kommunikasjonen i Noreg heldigvis ikkje dårlegare enn for nokre år sidan, seier han.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Abonner på:
Innlegg (Atom)