Om sykehus i Stortingets spørretime onsdag 30. januar

Referat fra Stortingets spørretime i dag (midlertidig referat, klikk på lenken over for å finne korrekturlest versjon):

Laila Dåvøy (KrF) [10:31:33]:
Den sterke økonomiske fokuseringen i sykehussektoren er blitt en belastning for pasientene.
En mann på over 80 år ble utskrevet fra sykehuset få dager etter en omfattende operasjon. Han bad pent om drosje, men måtte ta buss med flere overganger. Begrunnelsen som han fikk, var følgende: Dersom vi skal koste drosje på deg, betyr det at en annen som også har livstruende sykdom, ikke kan bli operert. Slik er regelverket. Sykehuset må betale om en pasient sendes hjem i drosje, ble det sagt.
En annen pasient fikk vite at den sprøyten hun nå skulle få, kostet 12 000 kr. Vi har mange liknende eksempler.
Disse eksemplene viser at den økonomiske tenkningen på mange måter gjennomsyrer hele sykehussystemet i dag. Det viser også at de ansatte er i en meget presset situasjon som nærmest koker over.
Hva synes statsministeren om dette? Viser ikke dette at en total gjennomgang av finansieringssystemet er helt nødvendig?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:53]:
Jeg mener at det er veldig viktig at vi får fram i offentlighet eksempler på at det norske velferdssamfunnet ikke fungerer. Vi får både i medier, gjennom pasientombudsordningen og på andre måter kjennskap til eksempler. Uten at jeg kan gå god for alle, er det i hvert fall for mange eksempler på at mennesker ikke får den pleie, den omsorg og den behandling i møte med det norske velferdssamfunnet, som de har krav på. Det er uakseptabelt uansett hvor mange eksempler vi har på det motsatte, for det er ingen tvil om at det er hundretusener av pasienter som får en utmerket behandling i norske sykehus. Bare i løpet av de tre årene denne regjeringen har sittet, har antallet behandlede pasienter økt med 53 000 i forhold til det det var tidligere. Aldri før har det jobbet flere, aldri før har det blitt behandlet flere pasienter i norske sykehus enn i dag. Men det er mager trøst for den pasienten som ikke får behandling, at vi setter ny rekord i antall pasienter som får god behandling. Og det er mange ansatte som gjør en kjempejobb.
Derfor er jeg opptatt av for det første at man skal bruke pasientombudsordningen og slå ned på det som er mangler, når det oppdages mangler. Jeg mener mediene har en jobb å gjøre i forhold til å gå løs på de enkelte eksemplene som finnes der systemet svikter, og det er altså ingen unnskyldning at de aller fleste får et godt tilbud.
Når det gjelder finansieringsordningen, er det et dilemma vi alltid har stått overfor. Det er at hvis vi har rammefinansiering og vedtar rammer, har vi kontroll med kostnadene. Men på den annen side blir enhver pasient en utgift for et sykehus. Når vi innfører innsatsstyrt finansiering, har vi mindre kontroll med kostnadene, men til gjengjeld blir enhver pasient en inntektskilde for sykehusene. Det å finne den balansen har aldri vært helt enkelt. Nå har vi lagt oss på 40 pst. Det er et nivå jeg tror at Kristelig Folkeparti er tilhenger av. Jeg tror det viktige med det er at man har en stabilitet og forutsigbarhet, og … .

(Presidenten annonserer neste taler).

Laila Dåvøy (KrF) [10:34:59]:
Forventningene ble store da helsestatsråden annonserte at årets budsjett var så godt at mange flere pasienter ville få behandling innenfor ulike områder. Gleden ble kortvarig. Bare en uke etter at Stortinget vedtok helsebudsjettet, begynte innsparings- og nedleggingsforslagene å strømme inn. Det er faktisk de minst lønnsomme og svakeste pasientgruppene som skyves ut: kronikere, eldre, rehabiliteringspasienter, kreftpasienter og ikke minst ruspasienter. Behovet for bedre politisk styring og prioritering er påtakelig, ikke bare for pasientene, men også for et stadig mer presset personell.
Dagens finansieringssystem har fått en slagside. Lønnsomhet og inntjening er i fokus helt ned på avdelingsnivå. Hva vil statsministeren gjøre for å oppfylle forventningene som Regjeringen har skapt, eller for å gi befolkningen et riktigere bilde på hva de kan forvente? Og når det gjelder finansieringssystemet, mener statsministeren virkelig at man ikke skal gå igjennom det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]:
Jeg mener vi hele tiden skal se på og vurdere hvordan finansieringssystemet kan forbedres. Et av de viktige elementene der er jo spørsmålet om balansen mellom en rammestyrt finansiering og en innsatsstyrt finansiering. Mens man tidligere, under den forrige regjeringen, hadde 60 pst. stykkprisfinansiering og 40 pst. ramme, har vi nå omvendt: Vi har 40 pst. på rammer og 60 pst. på stykkprisfinansiering. Jeg tror det er en bedre balanse. Jeg tror det er en balanse som gjør at man blir noe mindre opptatt av rene økonomiske resultater. Helsedirektoratet har gått igjennom finansieringssystemet. Det jeg er opptatt av, er at vi uansett system fortsatt må telle og måle, for hvis vi slutter å telle og måle behandlede pasienter, DRG-poeng eller ulike måleenheter for helsevesenet, mister vi enhver styring med helsevesenet. Så i tillegg til å være opptatt av et godt finansieringssystem må vi være opptatt av mer penger – vi har bevilget mer penger – og sørge for at vi behandler flere pasienter enn før.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:37:16]:
Det er ingen tvil om at sykehusene er i en alvorlig økonomisk situasjon. I en debatt mellom helseminister Sylvia Brustad og meg for noen få dager siden, sa Sylvia Brustad rett ut at hun syntes det var strålende at to av tre akuttpasienter fikk øyeblikkelig hjelp – to av tre! Det betyr at ca. 30 pst. av pasienter som har behov for akutt innleggelse på sykehus, ikke får det.
Synes statsministeren at det er like fortreffelig som helseministeren synes?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:54]:
Jeg hørte ikke den debatten, men jeg er temmelig sikker på at det som helseministeren sa – det er i hvert fall det som er poenget – er at to av tre som legges inn på norske sykehus, er øyeblikkelig hjelp-pasienter, som får hjelp med en gang. Jeg har aldri hørt om tall som viser at en av tre som har akutt behov for hjelp, ikke får hjelp. Det viser bare at de aller, aller fleste som kommer på norske sykehus, ikke må vente. De kommer rett inn. To av tre innleggelser er øyeblikkelige innleggelser, og så er det altså en tredjedel som venter. Men der er ventetidene slik at de er ganske stabile og går noe ned for viktige behandlingsgrupper.

Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.

Bent Høie (H) [10:38:46]:
Det er ikke tvil om at situasjonen ved norske sykehus er alvorlig. Det er mange forslag nå som vil få store konsekvenser for helsetilbudet til befolkningen, og ventelistene øker. Det er et helt klart faktum.
Nå har vi nettopp hatt et offentlig utvalg som har lagt fram en rapport som viser at nesten halvparten av landets befolkning bor i helseregioner som får en altfor liten del av kaka i forhold til det de har krav på. Nesten 800 mill. kr er skjevfordelt. Dette er midler som gir konkret utslag i et dårligere helsetilbud. For eksempel er det sånn i min helseregion, Helse Vest, at har en vært inne til en hjerteoperasjon, er det betydelig mindre sjanse for at en får et skikkelig rehabiliteringstilbud etterpå enn hvis en bor i en annen helseregion.
Vil statsministeren sørge for at det ved revidert nasjonalbudsjett kommer 800 mill. kr til den delen av landets befolkning som faktisk bor i disse regionene, at de pengene kommer nå, og at det ikke trengs å kuttes i helse

(presidenten annonserer neste taler)…

Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:50]:
Vi har mottatt den rapporten fra Magnussen-utvalget, som viser – i hvert fall hevder utvalget det – at det fortsatt er en skjevfordeling mellom helseregionene. Vi har rettet opp en tidligere skjevfordeling som den forrige regjeringen lot ligge, så vi har sørget for mer penger til sykehusene.
Når det gjelder bildet ellers i helsevesenet, er jo alltid situasjonen den at opposisjonen er opptatt av å få fram det som er dårlig, og regjeringen er opptatt av å få fram det som er bra. Men sannheten er at begge deler er sant. Det er veldig mye som er bra i norsk helsevesen. Det er imponerende mange mennesker som får behandling. Vi bruker mer penger enn de aller, aller fleste andre land. Det er 123 000 flere polikliniske konsultasjoner bare fra 2006 til 2007, og 53 000 flere er behandlet på sykehus. Det er imponerende tall. Men så gjentar jeg: Det er ikke trøst, det er ingen unnskyldning overfor de menneskene som ikke får behandling. Der er det mangler, og det er uakseptabelt. Da mener jeg både posisjon og opposisjon bør anstrenge seg for å få fram nyansene i sykehusdebatten.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål

Gunvald Ludvigsen (V) [10:41:04]:
Sjukehusa er pressa økonomisk, ikkje minst gjeld det lokalsjukehusa. Men vi har jo Soria Moria-erklæringa, og der står det at Regjeringa vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud (…). Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Dette er Venstre veldig einig i. Men midt i januar hadde ein av partane som har signert Soria Moria-erklæringa, SV, eit stort intervju med Dagens Næringsliv. Den 12. januar slår SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, fast i avisa at «det er for mange lokalsykehus i Norge». Vidare står det at mange lokalsjukehus må leggjast ned. Så mitt enkle spørsmål til statsministeren er: Kan statsministeren gi ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, trass i den usikkerheita som SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, har skapt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:03]:
Ja, det kan jeg. Vi kommer ikke til å nedlegge lokalsykehus. Olav Gunnar Ballo har jo uttalt seg også enkelte ganger tidligere ikke helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, så det tror jeg vi må leve med. Det er viktig at det er en levende debatt, men Regjeringens politikk ligger fast.
Det som derimot er en mye mer viktig og krevende debatt, er hva innholdet i lokalsykehusene skal være. Der er nå utfordringen at vi trenger en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Det er f.eks. over 50 sykehus som opererer tykktarmkreft. Mange helseeksperter forteller oss at kvaliteten på mange av de sykehusene er for dårlig, at det er for lite pasientgrunnlag og at det derfor er viktig å få til en bedre arbeidsdeling, mer spesialisering mellom sykehus. Det kan være krevende omstillinger. Det betyr at lokalsykehusene kan komme til å drive med andre ting for å sikre kvaliteten i sykehusene, fordi det kanskje er for mange sykehus som driver med for mange forskjellige ting, med for dårlig kvalitet, i dag. Den debatten er ikke lagt død, selv om lokalsykehusene

(presidenten annonserer neste taler)…

• Korrekturlest referat blir lagt ut på Stortingets sider senere, klikk på overskriften her for å komme direkte til referat fra Stortinget.