søndag 31. januar 2010

Høring i Stortinget 8. februar, om økonomistyring i helseforetakene


Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite behandler økonomistyringen i helseforetakene.

Riksrevisjonen har undersøkt denne, og overleverte en rapport til Stortinget i november 2009: Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene (Dokument 3:3 (2009-2010)).

Komiteen holder høring om saken mandag 8. februar, klikk her for å se etter høringsprogrammet.

• Følg saksbehandlingen i komiteen ved å klikke her eller på overskriften

Riksrevisjonens rapport om økonomistyringen i helseforetakene



Mandag den 8. februar skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite holde høring om Økonomistyring i helseforetakene. I den forbindelse er det vel flere som har interesse av å se Riksrevisjonens rapport om saken.

• Sammendrag av rapporten på Riksrevisjonens sider, klikk her

• Last ned hele rapporten i pdf-format ved å klikke her

fredag 29. januar 2010

Flott av bystyret


LEDER I DAGSAVISEN (29. januar 2010) Flott av bystyret Oslo bystyre fattet onsdag enstemmig et historisk vedtak. Samtlige partier er enige om at det er galt å legge ned Aker sykehus. Bystyret var invitert til å svare på en høringssak fra Oslo universitetssykehus om å legge ned Aker – hovedsykehuset for folk på byens østkant. I stedet for å strø sand på vedtaket om nedleggelse, reiste bystyret seg i protest med krav om å stanse nedleggelsesplanene.

Aker-saken er dermed ikke avgjort. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har så langt satt seg på bakbeina og på byråkratisk vis hevdet at dette er en sak mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune. Helseministeren kan ikke bli sittende slik nå som Oslo kommune har reist seg i protest mot vedtaket. Hun må også reise seg og ta tak i saken. Oslo bystyre har gitt henne den anledningen hun trenger for å gripe inn.

Bystyret har med dette vedtaket levd opp til de beste tradisjoner i det lokale selvstyret. Rett nok er sykehuspolitikken overlatt regjeringen og helsebyråkratene i Helse Sør-Øst. Men når politikken går på tvers av store befolkningsgruppers interesser, har de lokale folkevalgte plikt til å protestere, og regjeringen har plikt til å ta hensyn til protesten.

Saken er et godt eksempel på hvor galt det var å frata lokalpolitikerne all makt over sykehuspolitikken. Helsepolitikk er alltid en hovedsak i valgkampene. Det gjelder stortingsvalg så vel som lokalvalg. Den rødgrønne regjeringen har lovet å opprettholde lokalsykehus. Aker er et lokalsykehus. Hvis regjeringen går med på at Aker blir lagt ned, er det ikke bare et gigantisk løftebrudd. Det er også et angrep på kjernen i lokaldemokratiet.

Neste år er det kommunevalg. Oslos velgere vil reagere sterkt hvis den rødgrønne regjeringen tillater at Aker sykehus forsvinner. Helseministeren er forpliktet til å forhindre det.

• Les lederen i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften

Tilsette ved Stord sjukehus: Vil løysa opp heile Helse Fonna


AVISA SUNNHORDLAND 23 fagpersonar ved Stord sjukehus seier i brev til styret at Helse Fonna er ein fiasko.

- Stord og Odda til Haukeland sjukehus, og Haugesund til Stavanger, heiter det i konklusjonen til arbeidsgruppa.
Dermed ville alle dei tre lokalsjukehusa høyra under eit universitetssjukehus.

Styreleiar Toralv Mikkelsen delte ut brevet til styremedlemmane før møtet slutta i dag (26.01.2010) klokka 12.
- Eg kan ikkje kommentera det enno, seier styreleiaren om brevet som er ei total mistillitserklæring til leiing og administrasjon i Helse Fonna.

79,2 prosent skreiv under
Den 10. desember 2009 vart det halde eit allmøte for tilsette ved Stord sjukehus. Det vart oppretta ei arbeidsgruppe, og 79,2 prosent av dei frammøtte skreiv under på at dei støtta dette arbeidet, heiter det i brevet.

Bakgrunnen for møtet var aukande misnøye blant tilsette, og altfor høgt sjukefråvær.
Konklusjonen vart at forbetringar i regi av Helse Fonna er vanskelege å gjennomføra.

Rapport med klar tale
Arbeidsgruppa sin rapport er basert på uttale frå tilsette i fleire møte. Sidan Helse Fonna overtok i 2002 har misnøye og sjukefråvær auka, heiter det i brevet.

Også nedbygging er nemnt som grunn til å løysa opp Helse Fonna.

Sidan 2002 har Stord sjukehus gjeve frå seg AMK-sentralen, apoteket, sterilsentralen, deler av intensivbehandlinga, risikofødslar, lokal leiing og administrasjon, reduksjon av 15 senger ved medisinsk avdeling, og reduksjon av 11 senger på kriurgisk avdeling.

Arbeidsgruppa opplyser at samarbeidet og ressursdelinga mellom Stord og Haugesund i dag er minimal, og at ei overføring til Helse Bergen difor ikkje vil ha negativ innverknad på pasientane sitt tilbod.

• Les saka i avisa Sunnhordland ved å klikke her eller på overskrifta

Brevet frå dei 23 tilsette ved Stord sjukehus


Brevet frå 23 tilsette ved Stord sjukehus til styret i Helse Fonna er på åtte sider og tek for seg utviklinga for Stord sjukehus.

Punkta i brevet er:
1) Rapport frå Arbeidsgruppa
2) Omstruktureringsprosessar
3) Rekruttering og nytilsetting
4) Samarbeid mellom sjukehusa
5) Økonomiske tilhøve i helseføretaket
6) Utvikling/investering
7) Negativt omdøme av helsefæretaket
8) Fagleg bredde/Utdanning/Forsking


Så kjem Konklusjonen til arbeidsgruppa

Til slutt:
Arbeidsgruppa ber om at styret i Helse Fonna tek stilling til følgjande spørsmål:
1. Korleis meinar styret ein kan forsvara eit helseføretak med 3 mindre somatiske sjukehus der ingen tidlegare har hatt sentralfunksjonar?
2. Har ein mandat frå Helse Vest om å byggje opp fleire sentralfunksjonar i Helse Fonna?
3. Korleis stiller styret seg til å løyse opp føretaket?
4. Oppløysing av helseføretaket vil gje stor økonomisk gevinst. Ein vil kunne nytte seg av allereie eksisterande administrasjon i Helse Bergen og Helse Stavanger.
Korleis kan styret forsvare at ein opprettheld Helse Fonna?
5. Korleis ser styret på den manglande faglige leiinga ved føretaket?
6. Ser styret ulemper for Haugesund sjukehus om Helse Fonna vert løyst opp?



• Avisa Sunnhordland har lagt heile brevet frå dei tilsette ut på nett. Du finn det ved å klikke her eller på overskrifta.

Leiar i avisa Sunnhordland: Støttar dei tilsette sitt krav


LEIAR I AVISA SUNNHORDLAND – STORD SJUKEHUS ynskjer, på vegner av dei tilsette, å verta løyst frå Helse Fonna, eventuelt ei oppløysing av føretaket etter lova.

23 TILSETTE i arbeidsgruppa ved Stord sjukehus har skrive under på brevet som vart overrekt styret i Helse Fonna då dette var samla til møte tysdag. Styreleiar Toralv Mikkelsen oppmoda styrerepresentantane om å ta med seg brevet og lesa det. Han var ikkje glad for brevet han fekk fredag, men lovar at arbeidsgruppa skal få tilsvar.

I UTGANGSPUNKTET hadde han sjølvsagt ikkje anna val enn dette, styret må sjølvsagt få tid til å lesa brevet, til liks med andre relevante partar i denne svært alvorlege saka. For det er alvorleg, det som er lagt fram frå Arbeidsgruppa på vegner av dei tilsette ved sjukehuset. Og me trur at det einaste som kan løysa den frustrasjon og uvisse som har bygt seg opp gjennom år, er å ta dette utspelet på alvor, og vurdera ei omlegging i tråd med det arbeidsgruppa konkluderer med: Nemleg at Haugesund, Stord og Odda er tre lokalsjukehus, og at Stord og Odda naturleg høyrer inn under Haukeland og Haugesund under Stavanger.
– Stord og Odda er i ferd med å verta utarma dersom Haugesund sjukehus skal halda fram si oppgradering til sentralsjukehus, heiter det i brevet

OG DET er vel kjernen i det som har skjedd etter at Helse Fonna vart oppretta. Me meiner me her ser ein klar tendens til at ressursar skal trekkjast til Haugesund, i staden for å koma distrikta til gode. Haugalandet kjempar for sitt, og den omlegginga som vart gjort har øydelagt eit naturleg og velfungerande system. Me er samde i at både Stord sjukehus og Odda naturleg høyrer inn under Haukeland som sentralsjukehus, og at Stord difor bør inn under Helse Bergen. Dette både for å styrkja og halda oppe kompetansen ved sjukehuset, og få ei meir tilstadesverande leiing før sjukehuset vert heilt utarma.

REGIONEN er avhengig av eit velfungerande moderne sjukehus, ikkje eit underbruk av Haugesund.

• Les leiaren i avisa Sunnhordland ved å klikke her eller på overskrifta

Oslo bystyre: Soleklart nei til sykehusnedleggelse


FAGBLADET Et enstemmig Oslo bystyre vedtok onsdag kveld å kreve timeout for Helse Sør-Østs planer om å legge ned Aker sykehus.

Mer konkret går bystyret inn for å stanse overføringen av seks Follo-kommuner og Alna bydel i Oslo til Ahus. Disse sokner i dag til Aker sykehus. En overføring av disse gruppene vil i praksis bety at grunnlaget for å drive Aker sykehus blir sterkt svekket.

Ja til lokalsykehus
– Hovedsignalet er at vi ønsker å beholde Aker som et godt lokalsykehus, sier Nina Bachke, fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i Oslos bystyre.
Ikke minst på bakgrunn av den høye veksten i befolkningen på Oslo øst, mener Bachke en ny gjennomgang må tas.
– Vi har store utfordringer når det gjelder helse for innvandrerbefolkningen, eldrebølgen og psykiatrien. Vi ønsker at Aker sykehus skal være et sykehus som noen sokner til.

Hun tror det blir vanskelig for Oslo Universitetssykehus å ignorere de tydelige signalene fra bystyret i Oslo rundt sykehusorganiseringen.

Uavhengig evaluering
Mer konkret forlanger bystyret at Helse Sør-Øst foreløpig stanser nedleggingsplanene. Først må en evaluering avdekke erfaringene Stovner og Grorud bydeler har gjort seg med å bli flyttet fra Aker sykehus til Ahus. Også Ahus sin samlete kapasitet må evalueres, krever bystyret.

Evalueringen skal dessuten foretas av en uavhengig instans, i klartekst noen andre enn Helse Sør-Øst eller firmaer som har utredet sykehusorganiseringen for Helse Sør-Øst.

Videre krever bystyret at det ikke foretas salg av eiendom på Aker som umuliggjør en sykehusdrift der.

Gledesstrålende
– Jeg tror kombinasjonen av massemobilisering og et vedvarende press har skapt dagens resultat. Jeg hadde ikke trodd vi skulle komme så langt, utbryter en gledesstrålende Erling Folkvord, bystyremedlem for partiet Rødt i Oslo.

Det var Rødt som i november i fjor foreslo at sykehussaken skulle behandles i et åpent bystyremøte. Bystyrevedtaket tvinger nå sannsynligvis helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til å ta et standpunkt i saken.

– Helseministeren har betong i øra hvis hun ikke nå hører på bystyret. Gir hun ikke ordre om å stoppe den planlagte nedleggingen av Aker, er hun på kollisjonskurs med både Oslos befolkning og et samlet bystyre, sier Folkvord.

– Fantastisk modig
– Jeg vil ikke nøle med å kalle dette en stor seier. Dette er fantastisk modig og flott gjort av bystyret. Og enda bedre er det at partiene også er enige om også å sende høringssvaret til Stortinget, helseministeren og Helse Sør-Øst. De setter bjella på katten, slik at det nå blir politikerne som avgjør framtida for Aker sykehus, sier Are Saastad, leder i Fagforbundet på Aker sykehus.

Den 17. februar skal Aker sykehus sin skjebne opp på styremøte i Helse Sør-Øst.

• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Støyva og Dvergsdal held fram i Helse Vest-styret


FJORDABLADET Både Nils P. Støyva og Gerd Dvergsdal held fram i styret i Helse Vest RHF. Dette vart klart etter at Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichen oppnemnde nytt styre for Helse Vest RHF i dag (onsdag).

Styret er det høgste ansvarsorganet i ein helseregion. Det har ansvar for at helseføretaket gjev gode og likeverdige spesialisthelsetenester til befolkninga i regionen, uavhengig av alder, kjønn, bustad, økonomi og etnisk bakgrunn.

– Dette er en sektor med mange utfordringar. Eg har ei forventing til at styret sin samla kompetanse og breie representasjon gjer det i stand til aktivt å utvikle spesialisthelsetenest i sin region, og samtidig sikrar at dette skjer i tråd med nasjonale føringar, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Styret i Helse Vest har ansvar for at dei helsepolitiske måla vert nådde innanfor dei økonomiske rammene som Stortinget har vedtatt, og at ressursane vert brukt mest mulig effektivt.

Styra i de regionale helseføretaka består av både eigaroppnemnde styremedlemmer og styremedlemmer som er valt av dei tilsette. Frå 2006 er det stilt krav om at eit fleirtal av dei eigaroppnemnde styremedlemmene skal vere folkevalde.

Dei eigaroppnemnde styremedlemmene skal ikkje representere geografiske område, parti eller andre interesser. Men det er viktig at styra samla sett har breidde, både geografisk, partipolitisk og når det gjeld alder, og at kravet til kjønnsbalanse er ivareteken. I tillegg har det vore ønskjeleg både å ta omsyn til kontinuitet og fornying. På grunn av dette er dei fleste av dei sittande styremedlemmene oppnemnde på nytt, medan nokre får avløysing av nye medlemmer.

I føretaksmøtet med Helse Vest RHF tok helse- og omsorgsministeren opp krav til drifta i helseregionen. I føretaksmøtet pekte også statsråden på viktigheita av at lover og reglar blir fylgt i forhold til pasientbehandling og registrering av ventetider.

Det nye styret i Helse Vest RHF består av følgjande styremedlemmer:
• Oddvard Nilsen (leiar)
• Aud Berit Alsaker Haynes (ny) (nestleiar)
• Gunnar Berge
• Ohene Aboagye
• Nils Støyva (Ap)
• Gisle Handeland (Ap)
• Gerd Dvergsdal (Sp)
• Torhild S. Nyborg (KrF)
• Gro Skartveit (V)

Tilsetterepresentantar
• Lise Karin Strømme
• Aslaug Husa
• Helge Espelid
• Reidun Johansen

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 28. januar 2010

Samtlige Oslo-partier krever Aker som lokalsykehus: - MODIG OG SOLEKLART SIGNAL TIL MINISTEREN


PRESSEMELDING FRA FAGFORBUNDET AKER universitetssykehus: Et enstemmig Oslo bystyre vedtok onsdag kveld å kreve stans i overføringene til Ahus, en uavhengig evaluering av Stovner og Grorud og at det ikke foretas salg av eiendom på Aker som umuliggjør sykehusdrift der. - Jeg vil ikke nøle med å kalle dette en stor seier.

Dette sier leder i Fagforbundet Aker, Are Saastad, etter å ha fulgt bystyrets behandling av Oslo universitetssykehus’ høringssak om lokalsykehus i Oslo. Som kjent foreslår helseforetaket i en rapport å nedlegge Aker sykehus, som er et velfungerende sykehus i økonomisk balanse.

”Ulydig” og modig høringssvar
- Det er i seg selv oppsiktsvekkende at bystyrets partier legger hovedvekten på noe helt annet enn de er blitt spurt om. I stedet for på forholde seg til den begrensete horisonten Oslo universitetssykehus arbeider med, går de rett på det viktigste, nemlig å sette spørsmålstegn ved klokheten i vedtakene i Helse Sør-Øst, sier Saastad.

Disse vedtakene sier at seks Follo-kommuner og Alna bydel i Oslo skal overføres til Ahus i løpet av 2010. Bystyret krever altså at alle overføringer stanses, slik at de dårlige erfaringene Stovner og Grorud bydeler har gjort seg under Ahus, kan bli evaluert. Også Ahus’ samlete kapasitet må evalueres, krever bystyret. Evalueringen skal dessuten foretas av en uavhengig instans. I klartekst betyr dette noen andre enn Helse Sør-Øst.

— Dette er fantastisk modig og flott gjort av bystyret. Og enda bedre er det at partiene også er enige om å også sende hørings svaret til Stortinget, helseministeren og Helse Sør-Øst. Dette er å sette bjella på katta. Det er disse som nå sitter med ansvaret for Aker sykehus’ framtid.

Bryter en ond sirkel
Saastad mener Oslos politikere med onsdagens vedtak tar tilba ke noe av den makten de mistet da sykehusene ble statlige hel seforetak i 2002.

- Bystyret har brutt det jeg vil kalle ansvarsfraskrivelsessirkelen i sykehusstyringen. Stortinget skylder på helseministeren, helse ministeren viser til Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus forholder seg kun til ”premisser” ovenfra. Før kveldens vedtak tok ingen et skikkelig ansvar for pasientene, som vil tape så det synger om Helse Sør-Østs vedtak blir gjennomført. Nå har Oslos politikere vist vei, og tatt ansvar. Det står det stor respekt av, sier Saastad.

Enorm inspirasjon for Akers venner
Fagforbundet Akers leder forventer at helseministeren og Helse Sør-Øst nå tar en time-out i Aker-saken.

- Vi vet vi ikke har vunnet kampen for Aker som lokalsykehus for Oslo og Groruddalen — ennå. Det er svært sterke krefter vi slåss mot. Men det er ingen tvil om at signalet Oslo bystyre nå sender er meget kraftfullt. Jeg gadd se den ministeren som tør å føyse bort et enstemmig bystyres anbefalinger.

- Dessuten har jo vi som er motstandere av nedleggelse vist at vi er ganske sterke, vi også. Jeg kan forsikre at vi ikke er mindre inspirert til å fortsette kampen for Aker sykehus etter dette, slår Are Saastad fast.

For nærmere informasjon:
Leder Are Saastad, telefon 917 24 293 eller
nestleder Ann Karin Osode, telefon 452 53 654.



Koordinators kommentar:
Dette var gode nyheter for befolkningen og Groruddalen, men også for lokalsykehusforkjempere i resten av landet. Gratulerer!

– Forsøker å sniknedlegge Aker sykehus


FAGBLADET En eventuell nedleggelse av Aker sykehus bryter med Soria Moria-erklæringen, mener Bente Øien Hauge, koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene.

– Sykehusforetaket omgår rett og slett Soria Moria-erklæringen, som klart slår fast at ingen lokalsykehus skal legges ned. I stedet for at beslutningen blir lagt på helseministerens bord, sniker Helse Sør-Øst et politisk vedtak inn i de lukkede styrerommene til helseforetaket, mener Øien Hauge.

Hun kaller Helse Sør-Østs beskrivelse av Aker sykehus, "en bygningsmasse på Sinsen", som ordmagi. Et enstemmig Oslo bystyre tok i går indirekte avstand fra en slik beskrivelse og gikk klart mot en nedlegging av Aker sykehus.

Salamitaktikk
Trusselen mot Aker sykehus er ikke enestående. Også Florø sykehus opplevde en lignende prosess før det til slutt ble stengt, forteller sykehusaktivisten.

– Først ble fødeavdelingen lagt ned. Deretter gjennomførte helseforetaket en gradvis nedbygging, og omdefinerte etter hvert sykehuset til en avdeling under sentralsykehuset. Så begynte de å snakke om hvor dårlig tilstand bygningsmassen var i, akkurat slik de nå gjør med Aker sykehus. Til slutt fremsto nedleggelsen som nærmest uunngåelig, forklarer Øien Hauge.

Lokalsykehusets status som selvstendig sykehus blir fjernet, og det har ikke lenger beskyttelsen fra Soria Moria-erklæringen.

Flere sykehus i faresonen
– Klarer Helse Sør-Øst å legge ned Aker sykehus blir det stående som et eksempel på at det går an å legge ned et velfungerende lokalsykehus. Da står også andre sykehus ellers i landet i faresonen, tror Øien Hauge.

For Aker sykehus er et velfungerende sykehus. På flere områder er kompetansen på landstoppen.

– Heller ikke økonomisk er det dokumentert at nedleggelse er rasjonelt. Sykehuset har blant annet gjennomført nyinvesteringer på 145 millioner kroner, og både disse pengene og mange andre investeringer blir bortkastet om en legger ned. Vi må være klar over at når Ahus kommer over en viss størrelse blir det mer uoversiktlig, og stordriftsfordelene reduseres. Smått kan være godt og effektivt, mener Øien Hauge.

Trygt med ulike fagmiljøer
– Noen sier at det er uproblematisk å legge ned Aker siden det er så kort vei til andre sykehus, men når det gjelder avstandene i Oslo, er det verdt å huske på hva nedleggingen av fødeklinikken på Aker førte til: at mange ikke lenger vet hvor de skal føde, eller om de skal føde i Oslo i det hele tatt.

At det eksisterer parallelle fagmiljøer ved siden av hverandre kan også være sunt. Det betyr at de konkurrerer og skjerper seg, tror Bente Øien Hauge.

Sykehus utvikler gjerne også forskjellige måter å jobbe på, noe som gjør at miljøene kan sammenligne seg med hverandre når det gjelder organiseringen og utfordre hverandre på faglige løsninger, poengterer hun.

– Også trygghetsmessig er det bra med spredt aktivitet, tenk bare på epidemier, strømbrudd eller datakræsj.

• Klikk her eller på overskriften for å lese hele saken i Fagbladet

onsdag 27. januar 2010

Krever full omkamp om Aker


NRK ØSTLANDSSENDINGEN En evaluering skal redde Aker sykehus, men folk i Groruddalen krever omkamp om tvangsflyttingen til Ahus.

Onsdag skal Oslo bystyre gi sin høringsuttalelse om Akers fremtid.

Bydelsoverlegene på Grorud og Stovner mener at befolkningene har fått et svekket og dårlig tilpasset helsetilbud etter at de to bydelene fikk Ahus som lokalsykehus i 2004.

Innen 2011 skal Alna og Follo-kommunene etter planen følge etter, som neste skritt i nedleggelsen av Aker sykehus på Sinsen.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne, Nina Bachke vil ta debatten om Aker etter evalueringen av Ahus er klar.

Vil ta diskusjonen senere
Bystyret vil be om at overføringen av Alna stanses inntil det er gjort en uavhengig evaluering av tilbudet pasientene fra Grorud og Stovner får på Lørenskog.

– Jeg tror en evaluering er viktig for å se hvordan det har vært og hvordan det fungerer, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne, Nina Bachke.
– Vi må se nærmere på det, så må diskusjonen komme opp på nytt.

– Sa tydelig ifra
Bachke sier det var Helse Sør Øst som bestemte at bydelene skulle flyttes fra Aker til Ahus i fjor. Og at høringsuttalelsen som nå går til Oslo universitetssykehus ikke avgjør om disse skal flyttes tilbake.

– Da var det bare Ap og Rødt som sa tydelig i fra om at vi ønsket at disse bydelene skulle være en del av det samme opptaksområdet som resten av Oslo.

Om evalueringen viser at forholdene er tilfredsstillende på Ahus mener Bachke det blir vanskelig å overbevise Stortinget om å gjøre om på Helse Sør Øst sin bestemmelse.

Går rundt grøten
Bydelsutvalgene i Grorud og Stovner har vedtatt at de vil vekk fra Ahus og bydelsutvalget i Alna vil heller ikke til Lørenskog.
– Det er ikke noe galt med sykehuset. Men de skal ta i mot 178 000 nye personer og har allerede kapasitetsproblemer, sier BU-leder på Grorud Anders Røberg-Larsen (Ap).
– Vår befolkning i bydel Grorud får et mye dårligere tilbud nå enn de hadde før vi ble en del av Ahus, og det er vi ikke fornøyde med.

Han mener det er fornuftig å vente med overflytting av Alna bydel til etter evalueringen, men ønsker seg mer.
– Vi vil være en del av Oslo universitetssykehus og gir oss ikke før vi er en del av det.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 26. januar 2010

Rikshospitalet: Stuer sammen syke barn for å spare


DAGBLADET Før var de små pasientene fordelt på to etasjer. For å spare penger, har sykehusledelsen stuet sammen nevro-, ortopedi- og øre-, nese- og halsavdelingen på arealet til én avdeling i fjerde etasje på Rikshospitalet.

Der er det stappfullt. Men i den fraflyttede etasjen under har ingen andre flyttet inn. Resepsjonen er tom, sengerommene er tomme, lekerommene, venterommene og korridorene likeså.

Da sønnen på 19 måneder ble operert for kort tid siden, fikk Linda Verwaal tilbud om å sove på ei brakke eller på et kontor. Hun fikk oppgitt at det ikke var plass nok på avdelingen til at de kunne sove sammen.
- Dette var noe av det vi syntes var mest frustrerende, sier Linda Verwaal.

Slo alarm
Foreldre og ansatte slo i går alarm om forholdene ved den nye storposten.
De forteller om pasienter som nærmest blir kastet ut etter operasjon fordi det ikke finnes ledige rom, at foreldre til alvorlig syke barn må sove på brakker og skifte i korridorene, om dårlig renhold, mangelfull pleie og lenge planlagte operasjoner som avlyses i siste liten.

Til denne barneavdelingen kommer foreldre med barn som er mye og lenge på sykehus av gangen. På hvert rom ligger flere pasienter, og i korridorene på den vesle avdelingen myldrer det av barn, foreldre og ansatte. Men ikke så mange ansatte som før. Antallet er betydelig redusert.

Omorganiserer
Reduksjonen av areal og antall ansatte skjer i forbindelse med innsparing og omorganisering under paraplyen Oslo universitetssykehus.

- Omorganiseringen går klart utover vårt tilbud til pasientene. Vi kan selvsagt ikke akseptere at dette fortsetter, sa overlege og tillitsvalgt Arild Egge til Dagbladet i går.

Dagbladet kjenner til at det pågår hektisk møtevirksomhet ved sykehuset i dag for å få orden på situasjonen, som har vært det store samtaleemnet blant de ansatte siden den oppstod rett før jul.


Ledelsen beklager
Avdelingsleder Siri Hammer hadde ikke anledning til å svare på Dagbladets spørsmål i går, men skriver følgende i en epost:
«Ledelsen ved OUS ønsker å beklage overfor pasienter og pårørende den aktuelle situasjonen.»

Søndag sa hun at ledelsen ser på muligheten for å øke antall sengeplasser og gi barneposten bedre plass igjen. Bedre bemanning vil da også bli vurdert. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen kunne ikke kommentere saken i går.

• Les saken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften

mandag 25. januar 2010

Åpent møte om Aker sykehus mandag 25. januar 2010


Aker sykehus venner og Fagforbundet på Aker arrangerer et åpent møte om Aker sykehus' fremtid mandag den 25. januar kl. 19–20.30. Møtet blir holdt i Kirurgisk auditorium på Aker sykehus (inngang via hoved vestibylen).

Politikere og sentrale aktører er invitert. Blant dem som deltar i debatten er byråd for helse og eldre i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp) og bystyrepolitikerne Nina Bachke (Ap), Carl Christian Blich (H), Knut Even Lindsjørn (SV), Erling Folkvord (R) og Haakon Brænden (Krf). Dessuten deltar spesialist i allmennmedisin Imre Hercz, Bente Øien Hauge fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene og Roy Pedersen fra LO i Oslo.

Møtet åpnes av visesangeren Lars Klevstrand og ledes av by­delsutvalgsleder Anders Røberg-Larsen fra Grorud.

Møt opp, still spørsmål og delta i diskusjonen!

Pressen er hjertelig velkommen til å overvære debatten.

For nærmere informasjon:
• Møteleder mandag: Anders Røberg-Larsen, telefon 416 64 146
• Fagforbundet Aker universitetssykehus: Leder Are Saastad, telefon 917 24 293 eller nestleder Ann Karin Osode, telefon 452 53 654.
• Aker sykehus’ venner: Leder Torstein Winger, telefon 22 65 64 59 eller aksjonsleder Bodil Nordvik, telefon 977 75 392

Dette møtet er satt opp i forkant av at Oslo bystyre onsdag 27. januar skal behandle en interpellasjon fra Erling Folkvord (Rødt) om Aker sykehus. Avstemmingen i bystyret vil få stor betydning for styrebehandlingen i Oslo universitetssykehus 17. februar. Klikk her for å finne sakskartet til bystyremøtet.

NB! Nei til nedleggelse av Aker sykehus på Facebook - klikk her for å følge gruppa!

Koordinators kommentar: Jeg stiller på dette møtet! Gjør du?

søndag 24. januar 2010

Lei av runde svar frå Ap om lokalsjukehus


NRK SOGN OG FJORDANE - Det er frustrerande at Arbeidarpartiet er så uklare når dei definerer eit lokalsjukehus. Det seier Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus.

Helseministeren var lite konkret
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vart denne veka utfordra av tidligare leiar i sosialkomiteen på Stortinget, Harald T Nesvik frå Frp. Han ville vite kva som er definisjonen på eit lokalsjukehus. Og Strøm- Erichsen svarte:
- Det er ingen eintydig definisjon av kva tilbod og personalgrupper eit lokalsjukehus skal ha.

Har sett seg lei på runde svar
Nesvik var ikkje nøgd med svaret. Han meinte det var lite konkret. Han får full støtte fra Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus.

- Arbeidarpartiet må ta utfordringa og definere kva eit lokalsykehus skal vere. Det slit på både personale, pasientar og innbyggjarar at det ikkje er sagt kva funksjonar eit lokalsjukehus må ha, seier ho.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

• Saka er ei oppfølging til "Ingen veit nøyaktig kva eit lokalsjukehus skal vere", også på NRK Sogn og Fjordane sine sider, som handla om helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) uklare svar til Harald Nesvik (FrP) i Stortingets spørretime. Sjå under.

lørdag 23. januar 2010

Ingen veit nøyaktig kva eit lokalsjukehus skal vere


NRK SOGN OG FJORDANE Regjeringa har ikkje nokon definisjon på kva eit lokalsjukehus er, og kva det skal innehalde.

Det finst ingen konkrete retningslinjer for kva eit lokalsjukehus skal innehalde, for regjeringa kan ikkje svare på spørsmålet.
Det var den tidelgare leiaren av sosialkomiteen på Stortinget, Harald T. Nesvik frå Frp som utfordra helsministeren på innhaldet i begrepet lokalsjukehus.

Bakgrunnen hans er debatten som er i gang når det gjeld akuttberedskapen ved lokalsjukehusa i Kristiansund, Volda og på Nordfjordeid.
Nesvik meiner akuttberedskap dreier seg om tryggleiken for folk.
- Dette handlar om tryggleiken folk har i lokalsjukehuset sitt.

Ingen definisjon å hente
Men regjeringa har ikkje nokon definisjon på kva eit lokalsjukehus er, og kva det skal innehalde.
Strøm-Erichsen slår fast frå stortingets talarstol at dei som held krampaktig fast i at eit lokalsjukehus skal ha visse funksjonar for å vere eit lokalsjukehus, ikkje har regjeringa si støtte.
Det skal vere eit desentralisert sjukehustilbod, men alle sjukehus må ikkje ha akuttfunksjonar og fødetilbod.

- Ikkje alle treng akuttfunksjonar
- Det er ingen eintydig definisjon av kva tilbod og personalgrupper eit lokalsjukehus skal ha, seier ministeren.
Ho meiner dagens desentraliserte sjukehustilbod skal ivaretakast, og at dette vil sikre nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod sjølv om ikkje alle sjukehus har dette i dag.
Statsråden peika då på at innhaldet i eit lokalsjukehus har endra seg radikalt i forhold til 1970-talet. Og ho la til at behovet for akuttberedskap ha endra seg tilsvarande.

Krev eit visst folketal
- Lokalsjukehuset skulle dekke vanlege tenester som kirurgi og fødselshjelp. Men i dag kan faktisk nokre ambulansar drive med denne type medisin, og dermed starte allereie der, seier ministeren.

Ho meiner også at det krevst eit visst innbyggjartal for å ha kompetente sjukehus.
- Det er ulike nivå på akuttmedisin. Vi skal ha kompetente og høgkvalifiserte sjukehus, men det må vere ei viss mengde folk og helsepersonell då.

Krev svar
Til alle som klamrar seg til at regjeringa skal stoppe strukturendringar og innhaldet i lokasjukshusa, viste ho til departementet sitt oppdrag til helseforetaka i 2010.

Nesvik reagerer på svara til helseministeren.
- Etter dette svaret frå statsråden lurer eg på kvifor det står i Soria Moria-erklæringa at ingen lokalsjukehus skal leggast ned når regjeringa ikkje har teke føre seg kva desse sjukehusa skal innehalde, seier Nesvik.

Sjukehusa skal kunne endre innhald
Statsråden kan også sin Soria Moria.
- Det står i Soria Moria at enkelte sjukehus skal kunne gjere andre oppgåver enn det dei gjer i dag mellom anna i samband med samhandlingsreforma.

Krev svar
Men Nesvik står på sitt, og krev at regjeringa svarar på kva eit lokalsjukehus skal innehalde.
- Eg vil at ministeren kjem tilbake til stortinget med svar på kva eit lokalsjukehus skal innehalde. No ser det ut til at det meste kan fjernast, men at det likevel kan kallast lokalsjukehus, seier Nesvik.


• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 20. januar 2010

Samhandlingsreformen: Lik rett til diagnostikk og behandling?


INNLEGG I DAGENS MEDISIN - Bjarne Håkon Hanssen etterlot seg en mengde løse tråder og store floker, og inntrykket er at han hadde løsningene klar før han gjorde grunnarbeidet. Vi kan bare håpe og tro at den nye helseministeren tar seg tid til grundige analyser, skriver Terese Folgerø.

Terese Folgerø, eldreoverlege, dr.med., Tromsø kommune

TIL TROSS FOR betegnelsen «Samhandlingsreformen», er det ikke nye samarbeidsformer som er hovedbudskapet i Stortingsmelding 47. Et hovedfokus er å spare penger. Forslaget til ny organisering og finansiering av helsetjenesten kan føre til at eldre mister retten til diagnostikk og behandling.

Stortingsmeldingen bygger på ikke-dokumenterte påstander om et stort antall unødvendige innleggelser i norske sykehus. På bakgrunn av dette ser man for seg at helsevesenet kan driftes billigere ved å hindre sykehusinnleggelser.

Det foreslås overføring av oppgaver fra sykehus til kommunene, med store endringer av finansier-ingsordninger. Det er ingen garantier om fullfinansiering, og vesentlige forhold er uavklarte.
I stedet for sykehus

Antallet somatiske sykehussenger i Norge har blitt kraftig redusert, fra cirka 21.000 i 1980 til dagens cirka 12.000 senger. Dette bidrar til at kommunene mottar stadig mer ressurskrevende pasienter fra spesialist-helsetjenesten og tilpasser sitt tilbud gjennom økt kompetanse, økt
bemanning og andre kostnadskrevende tiltak.

Samtidig har kommunene hatt en økning i antall barn, ungdommer og voksne med sammensatte og langvarige helse- og omsorgsbehov. Stortingsmelding 47 varsler nå ytterligere økning i kommunenes oppgaver, og store endringer i finansiering av helsetjenestene. Det foreslås at kommunene skal betale en del av kostnadene ved sykehusopphold - og bygge opp kommunale institusjoner med tilbud før, i stedet for, og etter sykehusinnleggelse.

Billigere og dårligere?
De siste årene har flere kommuner og sykehus samarbeidet om å etablere forsterkede sykehjemsavdelinger, som gir behandling etter at diagnostikk og oppstart av behandling er gjort ved sykehus. Målet er god behandling og oppfølging av eldre pasienter, og utskriving til eget hjem. Forskning viser at dette kan bidra til gode pasientforløp.

Uten grunnlag i forskning foreslår Stortingsmeldingen at kommunene i tillegg skal etablere institusjoner som skal erstatte sykehus. Påstanden er at «for enkelte pasienter vil det være best å få et kvalitativt godt tilbud nær hjemmet i stedet for å bli lagt inn i sykehus ved akutt sykdom». For å ivareta krav til kvalitet, må kommunene da ansette spesialsykepleiere, geriatere og andre legespesialister. Medisinsk teknisk utstyr og laboratoriefunksjoner er også nødvendig for at diagnostikk og behandling skal kunne skje i regi av kommunene.

Dersom pasienter i alle alders- og diagnosegrupper skal få et likeverdig medisinsk tilbud, kan det tenkes at det totalt sett kan bli dyrere for samfunnet å flytte oppgaver fra sykehus til kommunene. Eller skal det ikke fortsatt være lik rett til diagnostikk og behandling?

Diskriminering
Ifølge Stortingsmeldingen er det bred enighet om at befolkningen skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted, alder, kjønn, økonomi og etnisk bakgrunn (pkt 5.3). Dette står i kontrast til forslaget om at noen diagnosegrupper eller aldersgrupper skal få et tilbud i kommunale institusjoner i stedet for i sykehus. Det er ikke vanskelig å tenke seg at diagnosegruppene kan omfatte kronikere, og at de utvalgte aldersgruppene vil være de eldre.

Dette bekreftes flere steder i Stortingsmeldingen: Demografisk utvikling (flere eldre) og endring i sykdomsbildet (flere med kroniske lidelser) gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Samtidig peker man på at eldre pasienter ofte har sammensatte lidelser, der flere sykdommer og den medisinske behandlingen virker inn på hverandre. Dette gjør diagnostikk og behandling vanskelig hos syke eldre, og det krever ofte spesialistkompetanse.

Det kan se ut som om det legges til rette for et annenrangs tilbud til noen grupper. Jeg er bekymret for at de med mest kompliserte sykdomsbilder skal få redusert rett til nødvendig diagnostikk og behandling.

Kostnadene skjules
Dersom antakelsene om hvor mye penger man kan spare, er feil, kan reformen bli underfinansiert.
Det er varslet at overføringene til kommunene ikke vil bli øremerket. Er det gunstig å overføre penger fra en organisasjon som kun driver med helse (spesialisthelsetjeneste) til en total budsjettramme i en organisasjon (kommune) som drifter utallige samfunnsoppgaver i tillegg til helse, pleie og omsorg?

En rammeoverføring kan gjøre det vanskelig å overvåke de reelle kostnadene ved reformen, og kommunene kan bli sittende med ansvaret for utilstrekkelig kvalitet på utføring av de nye oppgavene.

Mangelfullt beslutningsgrunnlag
De gode samarbeidsformene som løftes frem i Stortingsmeldingen, har blitt etablert innenfor dagens system. Den viktigste begrunnelsen for Stortingsmeldingen ser ut til å være økonomisk. Derfor faller mye av grunnlaget for reformen - dersom beregningene av hvor mye penger man kan spare, er feil. Både leger og helseøkonomer har pekt på at det er grunn til å tro at det blir mindre å spare enn det som Stortingsmeldingen legger til grunn.

I forsøket på å spare penger, introduseres forskjeller i rett til diagnostikk og behandling. Dette bryter med viktige prinsipper Stortingsmeldingen selv hevder å ivareta.

Manglende forståelse
Et doktorgradsarbeid ved UNN har tidligere vist at man vanskelig kan forutsi hvem som vil ha nytte av sykehusopphold. Derfor kan forsøk på å redusere det man tror er unødvendige innleggelser, føre til tapt helse. Som tidligere påpekt (Aftenposten, Morgenbladet), brukes resultatene fra denne forskningen feil. Det samme gjelder de andre referansene som skal være grunnlaget for beregninger av hvor mange sykehusopphold som kan unngås.

Kapittel 4: «Dokumentasjon av samhandlinsgproblemenes omfang», er oppsiktsvekkende i sin manglende forståelse av forskningsresultater.

Løse tråder
Bjarne Håkon Hanssen etterlot seg en mengde løse tråder og store floker, og inntrykket er at han hadde løsningene klar før han gjorde grunnarbeidet.

Vi kan bare håpe og tro at den nye helseministeren tar seg tid til grundige analyser.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/10

• Les innlegget i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

En dumhet å slakte Aker, men ingen skam å snu


LESERINNLEGG I DAGENS MEDISIN - Det er vanskelig å forstå hvorfor Helse Sør-Øst skal slakte et sykehus som setter pasienter i fokus. Det er en økonomisk dumhet å bruke sparekniven på et sykehus som går med overskudd, skriver Imre Hercz.

Imre Hercz, spesialist i allmennmedisin

AKER SYKEHUS - kalt «bygningsmassen» - besitter spisskompetanse og utfører en rekke funksjoner. Hittil har det ikke vært lite kjent hva denne «bygningsmassens» funksjoner har vært, og fremdeles er.

Blant annet er Karkirurgisk avdeling blant de ledende avdelingene for «stentgraftbehandling» av aortaaneurismer (ved siden av St. Olavs Hospital i Trondheim).

Karkirurgisk avdeling utfører perifer karkirurgi med regionfunksjoner - bypasskirurgi, trombendarterektomi og PTA med stentbehandling av underekstrimitetskar, trombendarterektomi på halskar og PTA av nyrearterier ved nyreaarteriestenoser og av a.subclaviastenoser ved «subclavian steal-syndrome», alt i nært samarbeid med avansert røntgen.

Sirkulasjonsfysiologisk avdeling driver mye - og avansert - forskning.

Urologisk avdeling på Aker var den første som tok i bruk robotoperasjon for prostata, stenknusing, nyre- og prostataoperasjoner.

For øvrig:

Oppfølging ved inkontinens.

Seksualveiledning i forbindelse med prostataoperasjoner.

Arrangerer seminarer for allmennleger og forskning.

Gastrokirurgisk avdeling driver blant annet avansert tarm- og galleveiskirurgi, som i dag er mye basert på laparokirurgisk teknikk. Ortopedisk kirurgisk avdeling har overtatt all akutt skadekirurgi fra Lovisenberg sektor, ved siden av egen, og er en av Oslos viktigste sentre når det gjelder rekonstruktiv leddkirurgi og protesekirurgi for hofter, knær, albuer og skulderledd.

Medisinsk klinikk på Aker har i dag en endokrinologisk avdeling med internasjonalt ry på grunn av dens spisskompetanse i diabetes, med en diabetespoliklinikk som vel er en av de ledende i landet.

For øvrig:

Behandler stoffskifte og andre hormonrelaterte sykdommer i meget godt samarbeid med allmennleger.

Har en infeksjonsmedisinsk avdeling med ry som «antibiotikaekspertavdelingen» i Norge.

Lungeavdeling med spisskompetanse i «luftveisskader av røyking» som spesialfelt.

Kardiologisk avdeling på Aker er med på å utvikle CT-angiografi av koronarkar - som en alternativ undersøkelsesmetode ved koronarsykdom, og den er en av de ledende i landet når det gjelder pacemakerkirurgi. I 2008 la avdelingen inn cirka 220 pacemakere. I år kan antallet nå opp i omkring 260, det vil si flere enn Ullevål sykehus.

Hjertelaboratoriet driver avansert elektrofysiologisk utredning av kompliserte hjerterytmeforstyrrelser i nært samarbeid med Arytmisenteret på Ullevål. Akutte hjerteinfarkter overflyttes raskt til kateterbasert eller kirurgisk intervensjon til Ullevål eller Rikshospitalet, men for øvrig tar avdelingens intensivavdeling seg av all akutt avansert kardiologi (hjertesvikt/sjokk) og arytmier ved Aker sykehus.
Avdelingen er særdeles godt utstyrt med avansert ekkokardiografi/ultralydutstyr og har flere kardiologer med spesialkompetanse når det gjelder ekkokardiografi enn eksempelvis Ullevål Sykehus, og tar imot nesten 3500 pasienter.

Kardiologisk avdeling har også bygget opp et kardio-rehabiliteringssenter med lege - sykepleier - fysioterapeut, som kan tilby et strukturert fire-seks ukers treningsopplegg for pasienter som har hatt hjerteinfarkt, er hjerteoperert eller PCI-behandlet. Senteret har vært en suksess og bidratt til at langt flere pasienter har kommet tilbake i arbeid. I tett samarbeid med rehabiliteringssenter har de også fått en aktiv hjertesviktpoliklinikk og et kardiologisk forskningssenter. Det drives meget aktiv forskning ved avdelingen, og for tiden har fem eller seks stipendiater kommet langt i prosjekter som vil ende i doktorgrad (Ph.D.)

Jeg tar med at Aker sykehus har en akuttgeriatrisk avdeling, kombinert med dagpost og rehabiliteringsavdeling med spesialkompetanse i eldres problemer innberegnet ernæringsproblemer.

Aker sykehus betjener cirka 140.000 mennesker i Oslo og cirka 120.000 i Follo-regionen (Ski, Oppegård, Nesodden, Frogn og Vestby kommuner) og poliklinisk virksomhet og tilsyn ved Ski sykehus. Sykehuset yter førstehjelpfunksjon til Ahus og tar imot et stort antall pasienter i Groruddalen som nå offisielt sokner til A-hus ettersom det ikke er plass der, for ikke å forglemme pasienter under «Fritt sykehusvalg-»loven.

Det er ikke plass i denne artikkelen til flere viktige opplysninger om funksjonene til Aker sykehus, som - i motsetning til Ullevål/Rikshospitalet og Ahus - holder budsjettet.

Det er vanskelig å forstå hvorfor Helse Sør-Øst skal slakte et sykehus som setter pasienter i fokus. Det er en økonomisk dumhet å bruke sparekniven på et sykehus som går med overskudd - når administrasjonen i Helse Sør-Øst vil partere funksjonen i Aker Sykehus ved å sende avdelingene til andre sykehus, selvsagt med mye færre funksjoner, mindre pasientkontakt. Da sparer de penger, men kaster humaniteten over bord: Pasientenes lidelser teller ikke - bare penger.

Jeg ber derfor administrasjonen i Helse Sør-Øst om å trekke seg fra stillingene sine, hvis de ikke kan følge den gamle norske regelen: «Det er ingen skam å snu».

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/10

• Les innlegget i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 19. januar 2010

Underskriftskampanje for Volda sjukehus


Signer opprop for Volda sjukehus!

• Oppropet finner du ved å klikke her eller på overskrifta.

Underskriftskampanje for Aker sykehus


Signer opprop mot nedlegging av Aker sykehus!

• Kampanjen finner du ved å klikke her eller på overskriften

Fylkesordføreren vil ha fire sjukehus med akuttilbud


ROMSDALS BUDSTIKKE/RBNETT.NO Fylkesordfører Olav Bratland vil at byene skal slutte å slåss med hverandre, og kjempe for fire sjukehus med akuttilbud.

- Bare fire sykehus i fylket - med akutttilbud - er godt nok. Dette bør vi alle stå sammen om å kjempe for. Fortsetter vi å slåss mot hverandre, kan store deler av befolkningen i fylket bli tapere, forteller han til NRK Møre og Romsdal.

Han mener at i tillegg til Molde og Ålesund, skal også Volda og Kristiansund ha akuttfunksjoner.
- Skal vi fortsette å utvikle fylket slik at det blir attraktivt å leve og bo her i fremtiden, og skal næringslivet fortsatt utvikle seg slik vi ønsker, er sykehustilbudet i fylket av avgjørende betydning, sier han til NRK.

Han mener videre at akuttfunksjonene i Kristiansund bør bygges opp med i en fremtidig beredskap mot all den aktiviteten som vil skje i Norskehavet.

• Les hele saken i Romsdals Budstikke/rbnett.no ved å klikke her eller på overskriften

Koordinators kommentar:
Det var fylkesordføreren sin, det!

Ski sykehus kan bli utvidet, hevder Ahusledelse


ØSTLANDETS BLAD/BADEBYEN.NO Ski sykehus kan bli utvidet med både gynekologisk poliklinikk og dialysetilbud når Ahus overtar.

Konstituert Ahus-direktør Øyvind Graadal har tidligere sagt at Ski kan utvides med dialysetilbud for nyrepasienter.

Stor delegasjon
Nå holder han også døren på gløtt for gynekologitilbud i Ski.
– Poliklinisk tilbud etter 2011, er absolutt en mulighet vi skal se på, sier han til ØB.
Graadal kom fredag ettermiddag til Ski sykehus med nytilsatt utviklingsdirektør Stig Grydeland, opprinnelig fra Ski. Pluss en rekke ledere fra medisin, radiologi, kirurgi og sykepleierdivisjonen på Ahus.

Vil overta ansvar
– Dette ser bra ut, var delegasjonen på 14 enig om, etter å ha vært innom poliklinikkene, dagkirurgisk avdeling og de andre avdelingene på sykehuset. Under omvisningen la enkelte divisjonsledere ikke skjul på at de gjerne vil overta pasienter før neste årsskifte, helst fra høsten av. Tidspunkt for overtagelse er imidlertid avhengig av dialogen og felles forståelse med Oslo universitetssykehus, som driver Ski sykehus i dag.

– Blir ikke dårligere
Arne Borthne, direktør ved bildediagnostisk senter på Ahus, sa følgende til ØB etter omvisningen.
– Jeg vet jo at røntgenavdelingen i Ski er god, og den skal ikke bli dårligere etter at vi overtar driften.
– Vil Ahus utvide åpningstiden på røntgenavdelingen?
– Vi skal finne en driftsform som er hensiktsmessig i forhold til aktiviteten etter overtagelsen, svarer Borthne. Han vil nå gå i nærmere dialog med de ansatte på røntgenavdelingen før Ahus overtar stafettpinnen.

Forventninger
Avdelingsleder Elina Ryymin fortalte Ahus-delegasjonen at de ansatte på Ski sykehus gleder seg til og er spente på overgangen til Ahus.
Direktør Graadal kvitterte med å si at Ahus-miljøet er ivrige etter å komme i gang å planlegge videre drift ved Ski sykehus. Da er det greit å ha på tvers-dialog fagfolk imellom. Mens selve overføringsprosjektet styres i fellesskap av Oslo universitetssykehus og Ahus.

Senger i Ski
I strategidokument for Ahus 2011 står det at Ski sykehus kan få 30 døgnsenger.
– Senger som står i Ski kan bli tatt i bruk hvis vi har for få senger på Ahus etter 2011. Ressurser og kapasitet avgjør dette, var Øyvind Graadals forsiktige kommentar på Ski sykehus fredag ettermiddag.

17. februar behandler Ahus-styret lokalsykehusrapporten. Driftsplan Ski sykehus er påbegynt, og vil være klar på vårparten, sier utviklingsdirektør Stig Grydeland.

• Les saken i Østlandets Blad/Badebyen.no ved å klikke her eller på overskriften

Ambulansesjåfører sovner bak rattet


DAGSAVISEN Ambulansepersonell i Øst-Finnmark forteller om 600 timer overtid i året, og at de har vært så slitne at de har sovnet bak rattet.

Arbeidsbelastningen for ambulansepersonellet i Øst-Finnmark er så stort at flere har gjennomført turer de ikke kan huske i ettertid, og at de har sovnet bak rattet, melder NRK.

En arbeidsdag kan medføre 200 til 250 mil med kjøring. Ambulansesjåfør Magne Hansen i Vadsø innrømmer overfor NRK at han mener at de noen ganger går over grensen for hva som er akseptabelt.
– Hvis vi er så trøtte at vi ikke kan kjøre er det bare å stoppe bilen. Det er vi som sjåfører som er ansvarlige, sier han.

Nestleder Ole Kristian Barkve i Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon sier at man må søke dispensasjon utover 200 timer overtid i året, og at en tredobling av akseptert nivå ikke er bra.
– Men det å sette ned foten er ikke alltid like lett i dette yrket. Får du telefon en time før du er ferdig på jobb, er det ikke lett å si nei, selv om du vet at turen innebærer fire-fem timer kjøring, sier Barkve.
Han beskriver dette som et distriktspolitisk problem, fordi nedleggelser av for eksempel fødeavdelinger fører til lengre kjøreavstander for ambulansene.

Klinikksjef Grete Bru i Helse Finnmark er overrasket over den store arbeidsbelastningen for ambulansepersonellet i Øst-Finnmark.
– Dette er helt nytt for meg. Det er fullstendig uakseptabelt at man skal ha en slik arbeidssituasjon. Hvis dette er tilfelle er det noe jeg vil ta tak i, og jobbe for å unngå, sier Bru. (©NTB)

Koordinators kommentar:
Jeg vil anbefale klinikksjefen å arbeide mot sentralisering av fødetilbud og behandlingstilbud.


• Les saken i Dagsavisen på nett ved å klikke her eller på overskriften

Frykter for at tilbud forsvinner hvis Aker sykehus blir nedlagt


TELEMARKSAVISA Oslo (ANB): Tom Tønsberg har amputert det ene beinet og frykter at opptreningstilbudet skal forsvinne i dragsuget hvis Aker sykehus blir nedlagt.

Rommet er fylt med treningsapparater. Langs den ene veggen holder en gruppe mennesker seg fast til en horisontal stang mens de gjør øvelser. Dette er Gåskolen på Aker sykehus i Oslo. De som får hjelp til å trene her, er folk som har måttet amputere et bein. Nå frykter både de og ansatte at tilbudet skal forsvinne hvis Aker blir lagt ned.

– De lurer meg
Da Tom Tønsberg fikk røykebein, pådro han seg etter hvert en sykehusbakterie som spiste opp ankelen.
– Jeg hadde så vondt at jeg skrek om at beinet skulle bli amputert, sier han til Dagsavisen.

Nå er det tre år siden alt nedenfor kneet ble kappet av. Han har lært seg å gå med protese, men må fortsatt bruke krykker.

For ett år siden klarte han ikke å ha på seg det nye beinet en hel dag. Nå er målet å dytte trillebåra på hytta selv. Da må krykkene først bort.
– Jeg hadde aldri vært så bra som jeg er hvis jeg ikke hadde hatt dette tilbudet. Såret mitt har grodd fast i beinpipa, og jeg har hele tida hatt veldig vondt. Du vet, du vil ikke belaste beinet hjemme, men disse lurer meg til å belaste det. De utfordrer meg til å gjøre det som er vondt, sier Tønsberg.

Det finnes knapt ti gåskoler i Norge. Hvorfor er det så ille om akkurat denne forsvinner?

«Den sømløse kjeden»
– Aker er av de fremste i landet på hele amputasjonsforløpet, sier fysioterapeut Jette Schack ved Gåskolen.

På Aker gjøres alt fra kirurgi til opptrening – det Schack kaller «hele den sømløse kjeden». Sophies Minde, som ligger like ved, hjelper til med sin ortopediekspertise.

Pasienter fra hele Helse Sør-Øst får hjelp her. Selv folk fra Nord-Norge bruker retten til fritt pasientvalg og søker seg til Aker.

Schack sier hun er engstelig for at det lille fagmiljøet skal gå i stykker.

– Vi vet ikke hva som skjer med dette tilbudet hvis Aker forsvinner, sier avdelingsleder Dagfinn Øyen.

Så langt har man ikke kommet i framtidsplanene.

– Fagmiljøet vil forvitre i ventetiden. Man må begynne nesten fra scratch om fagmiljøet skal bygges opp igjen et annet sted, sier Øyen.

Et spesielt stort tap vil det være å måtte flytte fra ortopediekspertisen på Sophies Minde, mener han.
– Det er en slags symbiotisk tilstand mellom oss og Sophies Minde.

Amputasjonsekspertene er få. Store fagmiljøer har større innflytelse på utviklingen, mener Øyen.
– Dette er lite, ikke så lett synbart. Hvis det settes strek over dette, er det ikke sikkert det blir så godt lagt merke til. Bortsett fra for dem som bruker det, sier han.

Tilbake i jobb
Gåskole-bruker Anne-Berit Kollås mener hun ikke kunne kommet tilbake i jobb hvis det ikke var for Gåskolen. Det samme sier Lars Bjaaland.
– Dette tilbudet gjør at vi klarer oss i hverdagen, sier Bjaaland.
– Dette har ført til at jeg har opprettholdt en viss arbeidskapasitet. Jeg ville vært berettiget til å sette meg ned. Da hadde jeg vært en belastning for systemet i stedet, sier han.

Han vil kjempe for Gåskolen. Her lærer folk å gå igjen, og de får hjelp hvis de trenger å endre på protesen sin. De som trener her, bygger hverandre opp mentalt, forklarer Inger Biseth.
– Vi snur det til det positive. Men vi har vært i kjelleren, hele gjengen, sier hun.

Bortsett fra utryggheten rundt Akers framtid. Sykehusets skjebne blir beseglet på Oslo universitetssykehus' styremøte 17. februar. Detaljene om lokalsykehusfunksjonene er nå oppe til høring, med frist 31. januar, opplyser kommunikasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus. (ANB)

• Les saka i Telemarksavisa ved å klikke her eller på overskrifta

Bøhler godtar et strippet Aker sykehus med rus, psykiatri og storbylegevakt


Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) fra Oslo har engasjert seg sterkt for å bevare Aker sykehus som lokalsykehus. I dagens utgave av Dagsavisen ser det ut til at han godtar en strippet versjon med rus, psykiatri og storbylegevakt.

DAGSAVISEN Aker sykehus kan få ansvar for rus, psykiatri og legevakt. Forslaget skaper full splittelse blant dem som har kjempet for å bevare sykehuset.

Leder Jan Bøhler i Oslo Arbeiderparti og Are Saastad i Fagforbundet har lenge stått sammen på barrikadene i kampen mot å nedlegge Aker sykehus. Men kampfellene er nå rykende uenige om den nye modellen for Akers framtid som Oslo universitetssykehus skisserer.

Styreleder Steinar Marthinsen i Oslo universitetssykehus (OUS) var på et seminar med helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre i forrige uke. Der la han fram mulige tjenestetilbud som Aker kan tilby i framtida: Rus, psykiatritilbud og storbylegevakt.
– Aker kan bli en viktig arena for samhandling mellom kommunen og Oslo universitetssykehus og de øvrige sykehusene som vil dekke Oslos befolkning, sier Marthinsen.

– Dette er en god start og i tråd med flere av forslagene vi la fram før jul, sier Jan Bøhler.

Strippet versjon
Are Saastad i Fagforbundet Aker mener utsagnet til Marthinsen er en viktig delseier, men han frykter at utspillet kan friste politikerne til å gi opp kampen for Aker som lokalsykehus for Groruddalen.

– Det er flott å legge både rus- og psykiatritilbud, og muligens Oslos legevakt til Aker. Men jeg tolker dette som en plan B, de flytter noen funksjoner til Aker fordi de ser at de ikke klarer å legge ned hele sykehuset. Men dette blir i realiteten et loppemarked for helse, sier Saastad.
– Hva mener du?
– Dette blir en strippet versjon av et lokalsykehus som ikke ligner på det Groruddalen har i dag.

Jan Bøhler har lite sans for Saastads utsagn.
– Jeg har stor respekt for Are Saastad, men jeg synes det er viktig å være konstruktiv når man er nær gode løsninger for Akers framtid. Hovedkampen var å hindre at Aker skulle stenges og selges. Nå vil det fortsatt bli stor sykehusdrift på Aker. Det bør Saastad glede seg over, sier Bøhler.

– Er kampen for å beholde Aker som lokalsykehus tapt?
– Det vil fortsatt være et lokalsykehus, men et sykehus i ny form. Det er mange lokalsykehus i Norge med det innhold vi her snakker om for Aker, sier Bøhler.

Inngang i helsevesenet
Med slik en løsning som OUS har skissert, vil pasienter i Groruddalen, også de som i dag sogner til Ahus, få Aker som inngang til helsevesenet gjennom storbylegevakt på Aker og samhandlingstiltakene. Men de må dra til Ahus dersom de trenger høyspesialisert behandling, forteller Bøhler.
Han mener likevel dette er en langt bedre løsning enn det som lenge lå i kortene: At pasienter fra Groruddalen måtte dra til Ahus for all type behandling.

– Har du gitt opp å få omgjort Helse Sør-Østs vedtak om å overføre Alna bydel til Akershus universitetssykehus?
– Vi har bedt Helse Sør-Øst om å vente med overføringen av Alna, men vi kan ikke sette alt på ett kort, sier Bøhler.

Are Saastad ønsker ikke å gå i en polemikk med Jan Bøhler, men sier at valgene man nå tar dreier seg om kvaliteten på sykehustilbudet til Groruddalens befolkning.
– Det er ingenting som tyder på at Ahus er blitt et mer velfungerende sykehus de siste ukene, slik løsningen som nå skisseres gir inntrykk av, sier Saastad.

• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften


Koordinators kommentar:
Både vi i Folkebevegelsen og andre er nok skuffet over at Bøhler sier seg fornøyd med den antydede løsningen. Det er jo et helhetlig lokalsykehustilbud befolkningen ønsker, ikke noen fragmenterte tjenester for å bevare aktivitet i bygningen.

Byrådet advarer mot nedleggelse av Aker


AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO - Vi vil advare mot å legge ned et godt fungerende sykehus. Vi mener Aker sykehus kan bli et utmerket lokalsykehus for Groruddalens befolkning. Det sier byråd for eldre og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp).

– Det er bare helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen eller Stortinget som nå kan endre den påbegynte prosessen. Vi synes det er ganske grovt hvis ikke Soria Moria II, der det bl.a. heter at ingen lokalsykehus skal nedlegges, ikke også skal gjelde for Oslo, sier Listhaug.

Hun peker på at når Helse Sør-Øst nå planlegger å overføre 160. 000 nye pasienter til Akershus universitetssykehus, så må det ha vært under forutsetning av at sykehuset fungerte tilfredsstillende. Hittil har man fått alt for mange indikasjoner på at det ikke gjør det.

Byrådets advarsel fremkommer i byrådets forslag til Oslo kommunes høringsuttalelse til Oslo universitetssykehus. Forslaget til høringsuttalelse bygger igjen på Lokalsykehusprosjektets samlingsrapport – et omfattende dokument – som er bygget opp med seks delrapporter som dekker ni leveranser fra prosjektet.

Rapporten som er sendt til høring, dreier seg primært om intern organisering ved Oslo universitetssykehus HF med henblikk på å få til en god lokalsykehusfunksjon. De viktigste føringene, blant annet sykehusstrukturen i Oslo-området, fordelingen av oppgaver mellom foretakene og den overordnede organiseringen av Oslo universitetssykehus HF, var dessuten gitt før prosjektet begynte og har ligget utenfor prosjektets mandat.


Bekymret
Selv om prosjektets mandat har vært begrenset av tidligere vedtak på overordnet nivå, fungerer rapporten i praksis som en konkretisering av resultatene av disse vedtakene, og ikke minst de faktiske konsekvensene av den såkalte hovedstadsprosessen og organise-ringen av sykehusene i Oslo.

Oslo kommune er nå altså bekymret for at resultatet av hovedstadsprosessen og organiseringen i Oslo universitetssykehus får som følger at Aker sykehus nedlegges. Det er Oslo kommunes vurdering at resultatene av de tidligere prosessene, som rapporten nå synliggjør, bør føre til en ny vurdering av tidligere fattede vedtak.

Oslo kommune er også bekymret for at bydelsoverlegene og ledelsen i bydelene Stovner og Grorud, gir meget klart uttrykk for at tilbudet ved Akershus universitetssykehus oppleves som dårligere en det som blir gitt ved Aker sykehus.

Med tanke på at Helse Sør-Øst planlegger å overføre 160.000 pasienter til Akershus universitetssykehus, som også ligger utenfor Oslos grenser, fra 01.01.2011, mener Oslo kommune at det er helt nødvendig å foreta en evaluering av den overflyttingen som allerede er gjennomført, og en evaluering av tilbudet som gis ved Akershus universitetssykehus, før det gjennomføres ytterligere endringer.


Problemene kommer
– Vi frykter at det om få år kan bli vanskeligere for eldre å få et like godt sykehustilbud som man har i dag ved Aker sykehus, som er godt fungerende og at på til klarer å holde budsjettene sine, sier Sylvi Listhaug. Hun peker på at den forventede befolkningsøkningen innebærer blant annet en betydelig økning i antall eldre over 67 år. Fra 2020 komme en særlig stor økning av eldre over 80 år.

– Aker sykehus vil kunne være et utmerket lokalsykehus for Groruddalens befolkning, i en situasjon der den demografiske utviklingen tilsier økt fremtidig behov. Oslo kommune ser for seg at man kan utvikle gode tjenestetilbud til befolkningen i Groruddalen på Aker i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen. Aker sykehus har god kompetanse på helseutfordringer som er større i Groruddalen som følge av befolkningssammensetningen enn ellers i byen og landet, sier Listhaug.

Uansett utfallet av Oslo universitetssykehus sin behandling av rapporten og valg av fremtidig internorganisering, er det Oslo kommunes oppfatning at det må gjennomføres en grundig evaluering av spesialisthelsetjenestens organisering i hovedstadsområdet etter hovedstadsprosessen. Denne evalueringen bør gjennomføres innenfor et tidsperspektiv som gir mulighet til å rette opp valg som er gjort før irreversible endringer er gjennomført. Det vil i denne sammenheng være særlig viktig å vurdere hvordan prosessen har påvirket tilbudet til eldre, personer med kroniske sykdommer, og personer med psykiatriske eller rusrelaterte problemer.

– Vi er i sterk tvil om det etter denne prosessen vil være tilstrekkelig fremtidig kapasitet i spesialisthelsetjenesten til disse gruppene og mener det er særdeles viktig at dette spørsmål blir gjenstand for en uavhengig evaluering. Oslo kommune er bekymret for at en organiserer seg inn i et fremtidig problem som innebærer at en ikke har kapasitet til å gi tjenester til en stadig voksende befolkning.

– Oslo kommune vil advare mot å nedlegge Aker sykehus og mener det er viktig å opprettholde aktivitet på Aker blant annet for å sikre tilstrekkelige arealer til å dekke det store behandlingsbehovet innen rus og psykiatri, sier Sylvi Listhaug.

• Les saken i Akers Avis/Groruddalen ved å klikke her eller på overskriften

Oslo-politiker - og styremedlem i Helse Sør-Øst RHF - sier kampen for Aker er fånyttes


NRK ØSTLANDSSENDINGEN Aker blir lagt ned som lokalsykehus for Groruddalen. Oslo-politikerne gir opp kampen om å få groruddalspasientene tilbake fra Ahus.

De vil i stedet jobbe for flest mulig andre helsetjenester på Aker.

En omkamp om opptaksområdene er fånyttes, sier SVs gruppeleder i bystyret, Knut Even Lindsjørn.
– Det er nok skapt en forventning om at Stortinget ville endre premissen om opptaksområder og forholdet mellom Aker og Ahus. Men signalene vi får fra Stortinget nå er krystallklare. Det er ikke et parti som vil endre opptaksområdene, derfor kan det virker som om ballen er lagt død.

Dersom den ballen er lagt død hva handler da saken i realiteten om?
– Jeg tror det er viktig at Oslo kommune bruker muligheten til å legge premissene for fremtidens Aker. Nå har vi mulighet til å sette fokus på hva vi skal fylle Aker med av innhold i fremtiden, sier Lindsjørn.

Andre helstetjenester
Rus og psykiatri, storbylegevakt og tilbud innenfor den store samhandlingsreformen mellom stat og kommune er tjenester Knut Even Lindsjørn ser for seg på Aker i framtida.
Dette er helt i tråd med signalene fra styreleder Steinar Marthinsen i Oslo Universitetssykehus på Aker-høringen tirsdag.

Kommentar fra koordinator i Folkebevegelsen:

Det er vel ikke overraskende at uttalelsene fra Knut Even Lindsjørn, som er styremedlem i Helse Sør-Øst RHF, er i tråd med signalene fra styreleder Marthinsen i Oslo Universitetssykehus?

Det som er mer overraskende er at Østlandssendingen lager en sak på dette der de lar Lindsjørn snakke som om han er bare Oslo-politiker - uten å nevne at han faktisk sitter i styret for det regionale helseforetaket og gjennom det har all interesse av å skape resignasjon i saken!



• Les hele saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

fredag 15. januar 2010

Folkeaksjonen for Volda sjukehus og underskriftskampanje


Det er starta ein ny folkeaksjon, Folkeaksjonen for Volda sjukehus. Dei skriv mellom anna dette på nettsidene sine:

Sjukehuset i Volda er i dag lokalsjukehus for 50.000 menneske - i tillegg vert det utført urulogisk kirurgi for heile Nordfjord. Nedbygginga av lokalsjukehusa er sterkt imot folkeviljen og skjer utan god nok demokratisk kontroll. Eiksundsambandet er på plass og Kvivsvegen er ferdig om 2 år, noko som igjen vil auke dekningsområdet. Dette skulle heller tilsei ein styrking av sjukehuset i Volda.

1. Vi vil ha fram alle moment og konsekvensar eit negativt vedtak vil få.
2. Folkevilja i distriktet i denne saka må synleggjerast betre.
3. At styret i Helse Sunnmøre tar til fornuft og lar Sjukehuset i Volda oppretthalde dagens akutt-medisinske tilbod for befolkninga.

Gi di støtte til sjukehuset i Volda – skriv ditt namn her og støtt folkeaksjonen!


• Klikk her eller på overskrifta for å sjå sidene til Folkeaksjonen for Volda sjukehus

Dagens Medisin om Samhandlingsreformen: Nå gjelder det å ta det med ro


LEDER I DAGENS MEDISIN 14-01-2010 Denne uken starter høringene om samhandlingsreformen i Stortingets helsekomité.

Lærekurven for stortingsrepresentantene kan komme til å bli bratt, kanskje brattere enn noen vil like. Reformen er en av de mest omfattende i vår helsehistorie - og den er svært uoversiktlig. Kanskje er den enda dårligere fundert enn andre tilsvarende reformer. Stortingsmeldingen som ligger til grunn for høringene, er banket igjennom av en statsråd med høyt ambisjonsnivå, men med sviktende motivasjon i jobben. Det er sjelden en god kombinasjon.

Følgelig er det folkelige engasjementet omkring reformen så godt som fraværende. Hvis Jens Stoltenberg mente alvor i sin nyttårstale da han lovte å ta folket med på rådslag, kan samhandlingsreformen være et godt sted å begynne.

Da pensjonsforliket ble inngått, snakket politikerne i mange år om hvor viktig det var at reformen ikke skulle bli gjenstand for endring ved hvert regjeringsskifte. Når det gjelder samhandlingsreformen, burde man være like nøye med å gardere seg mot skiftende politiske vinder.

Skal man få til et slikt helseforlik, attpåtil med et folkelig engasjement i bunnen, sprekker garantert tidsrammen som Stortinget har å jobbe etter - en ferdig innstilling i april.

Det vil ikke være noen skandale. Som dere blant annet kan lese i denne utgaven av Dagens Medisin, har opposisjonen varslet betydelige innsigelser til deler av reformen. Når man skal tre en ny ordning ned over byråkrathodene i 430 norske kommuner, kan det være lurt å ta hensyn til de innsigelsene som kommer i stedet for å spille ut flertallsregjeringens jokerkort - maktarrogansen.

Vi har tidligere på lederplass i DM (14/2009) omtalt forskningsgrunnlaget for samhandlingsreformen - og vi kan ikke se at situasjonen har endret seg dramatisk siden da. Vi vet blant annet at det knytter seg svært stor usikkerhet rundt tallfestingen av hvor mange «unødvendige innleggelser» som skjer ved norske sykehus. Blant annet er det vist til et doktorgradsarbeid der doktoranden selv er uenig i departementets tolkning av arbeidet.

De aller fleste kommentarer som har kommet til nå, dreier seg om de såkalte «helsekommunene». Reformen forutsetter et betydelig samarbeid på interkommunalt nivå. Men lite eller intet er så vidt vi vet gjort til nå for å vurdere realismen i den lokale viljen til å gi etter for overordnede mål på tvers av kommunegrensene.

Hvorfor slikt hastverk? Hva kan være begrunnelsen for ikke å prøve seg frem i dette, også bokstavelig talt, uoversiktlige landskapet. Slik landet nå ligger, frykter vi at regjeringen er i ferd med å lure seg inn i altfor høye forventninger til administrative grep for å få ned helsekøer og bedre helsetilstanden i befolkningen.

Hvis myndighetene virkelig mener at pasienten skal være i fokus, må man selvsagt bringe befolkningen inn i debatten om den omleggingen som står for døren. Følgelig ser vi ingen grunn til ikke å teste ut reformen i et fåtall kommuner av ulik geografi og størrelse før man trekker omfattende konklusjoner. En slik prøveordning kan bidra til å avdekke både svakheter og behov i et fremtidig, moderne helsevesen som vi i dag åpenbart har et for dårlig grunnlag til å uttale oss om.

• Les lederen i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 13. januar 2010

Danmark: Sosialdemokratene ut mot nedskjæringer ved sykehusene


RITZAU/EKSTRABLADET, DANMARK

S: Regeringen skal stoppe sygehusfyringer
Socialdemokraterne vil have sat en stopper for fyringerne i sygehusvæsnet. De kræver flere penge fra regeringen til hospitalerne


800 læger, sygeplejersker og andet sundhedspersonale står til at blive fyret fra hovedstadens hospitaler på Frederiksberg, i Hvidovre og Herlev. En besparelse som Socialdemokraternes sundhedsordfører Sophie Hæstorp Andersen, kalder komplet uforståelig.
- Regeringen har finansieret alle løfterne om kræftbehandling med krav om, at personalet skulle løbe hurtigere. Enhver kan sige sig selv, at det er uholdbart, siger Sophie Hæstorp Andersen.

Ikke penge nok
Hun mener ikke, at økonomien, der skal til for at opretholde den høje standard på sygehusene, er blevet leveret.
- På nogle områder er der blevet lovet mere, end der er blevet givet budgetter til. Og Regionerne kan jo ikke kræve flere skatter ind, når de mangler penge. Regeringen skal frem med lommeregneren nu, siger Sophie Hæstorp Andersen.

Længere ventelister
Hvis ikke de hundredvis af fyringer stoppes, vil det kun vil gøre ventelisterne længere og servicen ringere, påpeger sundhedsordføreren.
- Vi vil have standset alle fyringer, og det er ene og alene regeringens og sundhedsministerens ansvar, at regionerne nu er havnet i en situation, som er helt uoverskuelig både for de syge og for de ansatte, understreger Sophie Hæstorp Andersen.

Fagforbundet Fag og Arbejde (FOA) er også kritisk over for fyringerne hospitalerne. Forbundet har derfor inkaldt dets tillidsrepræsentanter på hospitalerne i Region Storkøbenhavn til stormøde.
- Vi er nødt til at mødes og diskutere, hvordan vi skal forholde os til fyringerne. Det her rammer ansatte, som har gjort deres arbejde til gavn for patienterne. Det vil gøre vores allesammens sygehusvæsen dårligere, siger Dennis Kristensen, som er formand for FOA.

FOA: Ufornuftige fyringer
Formanden mener, fyringerne er ufornuftige.
- Der er jo ikke tale om, at der bliver mindre arbejde. Der er tværtimod masser at tage sig til på de danske hospitaler. Derfor virker det meningsløst, at man nu fyrer dybt kvalificeret arbejdskraft, siger Dennis Kristensen.

For mindre end to måneder siden var der valg til Regionsrådet. Derfor undrer det Dennis Kristensen, at fyringerne kommer nu.
- Det er tankevækkende, at man har store fyringsrunder mindre end to måneder efter et regionsvalg. Der havde nok været lidt større interesse for det valg, hvis man dengang havde kendt til de kommende fyringer, understreger Dennis Kristensen.

• Les saken i Ekstrabladet ved å klikke her eller på overskriften

mandag 11. januar 2010

Strategimøter i Helse Førde



Helse Førde holder i løpet av januar strategimøter ved sykehusene i Lærdal, Nordfjord og Førde. Strategimøtet i Lærdal ble holdt torsdag 7. januar.

• Reportasje i Porten finner du ved å klikke her

• Reportasje fra Helse Førde finner du ved å klikke her.

• Det er opprettet en gruppe på ORIGO for å diskutere Helse Førdes strategiarbeid, den finner du ved å klikke her.