mandag 31. mars 2008

Sør-Øst får pepper for tvilsom undersøkelse

Helserevyen har tatt opp saken om at Helse Sør-Øst får kritikk etter en spørreundersøkelse foretaksledelsen mener støtter sentralisering av sykehustjenester.

• Les saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften her

søndag 30. mars 2008

Helse Fonna må kutte 82 millioner kroner

Bergens Tidende (papirutgave søndag 30. mars) melder at Helse Fonna må spare 82 millioner kroner i år, og at det blant annet vil gå ut over rusmisbrukere og eldre.

Det knallharde spareforslaget skal legges frem på styremøtet i Helse Fonna mandag 3. april og innebærer utsettelse av rusbehandlingsinstituasjonen Ekely og distriktsmedisinsk senter i Sauda.

Blant forslagene til sparetiltak er også kutt i reise og kompetansehevingstiltak, stillingsstopp og nedleggelse av kantinen ved Haugesund Revmatismesykehus.

• Klikk på overskriften her for å se styresakene på Helse Fonnas nettsider

lørdag 29. mars 2008

Hovedstadsprosessen

Rapporter og resultater fra hovedstadsprosessen legges ut på Helse Sør-Østs sider etterhvert som de er klare.

• Klikk på overskriften her for å komme til http://www.helse-sorost.no/hovedstadsprosessen

Follo-ordførerne toner ned lokaliseringsdebatten

Ordførermøtet i Follo vedtok 28. mars en felles uttalelse om større opptaksområder i Helse Sør-Øst. I uttalelsen tar ordførerne til etterretning at Helse Sør-Øst planlegger at Follo-befolkningen vil inngå i planlagt nytt opptaksområde for Ahus og Aker universitetssykehus. Samtidig toner ordførerne ned lokaliseringsdebatten ved ikke å foreslå plassering av det planlagte sykehuset i Østfold.

• Les hele saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke på overskriften her

15 nye HF-styrer i Sør-Øst

Den 27. mars ble det oppnevnt 15 nye helseforetaksstyrer i Helse Sør-Øst RHF.

• Klikk på lenken for å lese saken på Helse Sør-Østs egne nettsider der du i høyre kolonne kan laste ned oversikten over alle de nye styrene

Manipulerende fra Helse Sør-Øst!

Gjennom Sandefjords Blad og Oppland Arbeiderblad er en i dag blitt kjent med at Helse Sør-Øst har gjennomført en spørreundersøkelse som helseforetaket nå bruker som argument for ytterligere sentralisering av sykehustilbud i flere områder av regionen.

Det er firmaet Synnovate som har utført undersøkelsen og spurt innbyggerne ”Hva er viktigst for deg når du må behandles på sykehus?” De spurte ble gitt tre svaralternativ:
- at sykehuset ligger nær der du bor
- at du får den best mulige behandlingen
- umulig å svare

Resultatene presenteres slik: “Samlet for regionen mener 85 prosent av innbyggerne at å få best mulig behandling er det viktigste når de må på sykehus. Ifølge Synnovate er dette tallet oppsiktsvekkende høyt i opinionsundersøkelser. Bare drøyt 1 av 10 mener at nærhet til sykehuset er viktigst.”

Allerede ved spørsmålsstillingen bør alarmklokkene ringe hos den kritiske leser! Her blir to viktige egenskaper, nærhet og kvalitet, satt opp mot hverandre som motpoler og nærmest presentert som gjensidig utelukkende. Men det foreligger ingen dokumentasjon på at det er noe motsetningsforhold mellom nærhet og kvalitet i sykehusbehandling. Tvert i mot er nærhet et viktig element, noe som blant annet Erikstein-utvalget pekte på i rapporten “Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede” (mars 2007).

Så hvorfor skulle befolkningen måtte velge mellom det ene eller det andre? Helse Sør-Øst har konstruert en underlig problemstilling. Formålet med den blir tydelig når Mari Trommald, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst uttaler: “Dette viser en sterk tilslutning fra innbyggerne i regionen til at vi må organisere oss annerledes for å sikre gode og likeverdige sykehustjenester”.

Organisering av sykehustjenester er et komplisert spørsmål som berører og engasjerer både pasienter, fagfolk og politikere. Folk flest ønsker selvfølgelig et best mulig behandlingstilbud i rimelig nærhet av hjemstedet sitt. Men spørsmålet som Helse Sør-Øst har stilt befolkningen, gir ikke belegg for å konkludere slik helseforetaket har gjort, og Trommald har ikke dekning for påstanden om tilslutning fra innbyggerne i regionen til ytterligere omorganisering. Dette er oppsiktsvekkende manipulerende metoder fra ledelsen i landets største helseforetak.

Lærdal, 29. mars 2008
Bente Øien Hauge
Koordinator Folkebevegelsen for lokalsykehusene


Kilder:
Sandefjords blad på nett 29. mars
http://www.sandefjords-blad.no/article/20080329/NYHETER/104331619/1012/BILDEGALLERIER
http://www.sandefjords-blad.no/article/20080329/NYHETER/355245136/1012/BILDEGALLERIER

Oppland Arbeiderblad på nett 29. mars
http://www.oa.no/nyheter/article3436169.ece

Møte om Sandefjord sykehus

Sykehusaksjonen i Sandefjord arrangerer åpent folkemøte dagen før vedtaket om nedlegging av sykehuset settes ut i livet.

Møtet holdes i kantinen på Sandefjord sykehus, tirsdag 29. april kl. 19.

Møtet vil blant annet sette søkelys på økonomistyringssystem i offentlig sektor, og de politiske konsekvensene for velferdstilbudene. Nedbygging av sykehustilbudene i Sandefjord, Horten og Larvik må ses på som en konsekvens av dette.

Blant innlederne er Unni Hagen (Fagforbundet), Fanny Voldnes (registrert revisor og nestleder Næringspolitisk avdeling, LO) og Bjarne Jensen (professor, Høgskolen i Hedmark) og verneombud Nina Clausen (SiV). Flere ordførere i fylket er også invitert.

Sykehusaksjonen i Sandefjord ønsker velkommen til et interessant møte som kan legge grunnlag for videre tverrpolitisk og interkommunal kamp for et best mulig sykehustilbud for innbyggerne i Vestfold.

Om å få de svarene man bestiller: Helse Sør-Øst med tvilsom spørreundersøkelse

Det er nok vanskelig for helseforetakene at befolkningen insisterer på at de vil ha lokalsykehus, så Helse Sør-Øst satser på manipulerende presentasjon av folkets vilje, innpakket i profesjonell spørreundersøkelse under overskriften: "God behandling viktigst" og "Innbyggerne i Innlandet mener god behandling er viktigere framfor kort vei til sykehuset."

Blant avisene som gjengir pressemeldingen fra Helse Sør-Øst, er Oppland Arbeiderblad som skriver:

"83 prosent av innbyggerne i Hedmark og Oppland mener det viktigste er å få den best mulige behandlingen framfor å ha kort vei til sykehuset, viser en undersøkelse Synnovate har gjennomført for Helse Sør-Øst blant befolkningen i helseregionen.

Samlet for regionen mener 85 prosent av innbyggerne at å få best mulig behandling er det viktigste når de må på sykehus. Ifølge Synnovate er dette tallet oppsiktsvekkende høyt i opinionsundersøkelser. Bare drøyt 1 av 10 mener at nærhet til sykehuset er viktigst.

Dette viser en sterk tilslutning fra innbyggerne i regionen til at vi må organisere oss annerledes for å sikre gode og likeverdige sykehustjenester, sier Mari Trommald, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst.

Framtidas organisering av sykehus må ivareta både høy kvalitet i behandlingen og behovet for nærhet til behandlingstilbud. Vi må rendyrke breddekompetansen i lokalsykehusene og samle spesialiserte funksjoner i større grad enn i dag, sier Trommald."

Det er mye som en kritisk presse kan og bør problematisere ved denne undersøkelsen! Et åpenbart punkt er hvordan spørsmålene er stilt. Her har man gjort en åpenbar brøler ved å sette opp kvalitet og nærhet som to uforenlige motpoler - hvordan i all verden kan man fremstille saken slik?

• Les det siterte i Oppland arbeiderblad på nett ved å klikke på overskriften her

Helse Sør-Østs spørsmål

Forsøkene på å gi inntrykk av at befolkningen støtter sentralisering av sykehustjenester er tuftet på en spørreundersøkelse som ble gjennomført av Synnovate for Helse Sør-Øst. Utvalget var hentet fra brukergruppen, dvs. fra Øst- og Sørlandet.

Alternativene for hva som er "viktigst for deg" var
"At sykehuset ligger nær der du bor" (A),
"at du får den best mulige behandlingen?" (B) eller
"Umulig å svare" (C).

85 % valgte alternativ B.

• Hentet fra Sandefjords blad på nett, les saken der ved å klikke på overskriften her

Det er en oppsiktsvekkende manipulasjon å sette opp nærhet og kvalitet som uforenlige motpoler. Dette må fagfolk på området ta fatt i og "arrestere" snarest mulig!

– Tvilsom statistikk om sykehuset

Helse Sør-Øst mener en fersk spørreundersøkelse støtter en sentralisering av sykehustjenester. – Tvilsomt, mener professor.

I går lanserte Helse Sør-Øst resultatene av en spørreundersøkelse de har fått utført om forholdet mellom nærhet og kvalitet i sykehustilbudet. Resultatet viser at "8 av 10 innbyggere i Vestfold mener det viktigste er å få den best mulige behandlingen framfor å ha kort vei til sykehuset" ifølge en pressemelding.


– TVILSOMT FORMULERT
Resultatet av spørreundersøkelsen kom fram som følge av ett spørsmål: "Hva er viktigst for deg når du må behandles på sykehus? At sykehuset ligger nær der du bor, eller at du får den best mulige behandlingen?".

Sosiologiprofessor Arild Blekesaune ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har statistikk som et spesialfelt. Han mener at spørreundersøkelsen har svakheter.

– Måten spørsmålet formuleres på er noe tvilsom. Et flertall vil alltid prioritere kvalitet høyest. Jeg vil ikke si at spørsmålet er ledende, men indirekte forutsetter det at det faktisk er et motsetningsforhold mellom nærhet og kvalitet, sier han.

• Les hele saken i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskriften her

fredag 28. mars 2008

Demonstrasjon i Narvik 1. april

FLYGEBLAD FRA NARVIK:
Protestdemonstrasjon mot sommerstengt fødeavdeling i Narvik sommeren 2008.

Dato: 1.april
Tid: 18:00
Sted: Rådhusplassen i Narvik

Innleder og Ordstyrer: Dagny Pettersen

Appellanter:
• Aksjonskomiteen for Narvik Sykehus og styremedl. Liv Laga Eva Vassdal
• Varaordfører i Narvik kommune Tore Nysæter
• Narvik Næringsforum Åsunn Lyngedal
• Ordfører i Ballangen Kommune Anne-Rita Nicklasson
• LO i Ofoten og Aksjonskomm. For Narvik Sykehus Anita Fjellfoss
• ÅPEN MIKROFON
• Narvik Sykehus Tillitsvalgt Leger Stein Johansen

Vi samles på Rådhusplassen i en protestdemonstrasjon mot sommerstengt fødeavdeling i Narvik. I år skal fødeavdelingen stenges i 5 uker til tross for at helseministeren uttalte i fjor at ingen fødeavdelinger/-stuer skulle stenges av økonomi alene. Vi vet at fødeavdelinga i Narvik hadde fått vikarene på plass og sommerturnusen ordnet, med en gynekolog for alle 5 ukene. Det blir for oss derfor ubegripelig at man velger å stenge fødeavdelingen i år også.
Tatt i betraktning at besparelsene i fjor kom på kun kr. 239.000 så blir det enda vanskeligere å forstå hensikten.

VI OPPFORDRER ALLE TIL Å MØTE OPP OG VISE AT VI IKKE FINNER OSS I SLIK HÅNDTERING AV OFOTREGIONENS BLIVENDE MØDRE, FEDRE OG DERES UFØDTE BARN!

Det er VÅR fødeavdeling og VÅRT sykehus! Vi er stolte av de menneskene som jobber der og som gir oss trygghet og hjelp når vi trenger det!

Arrangør: Aksjonskomiteen for Narvik Sykehus og
Liv Laga - organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Narvik: Stengt fødeavdeling skal spare 500 000

Fødeavdelingen i Narvik stenger fem uker i sommer. (…) I løpet av de fem ukene avdelingen i Narvik er stengt, skal Kvinneklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge spare en halv million kroner.

ØKONOMI
Direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen, opplyser at det er han, ut fra faglige vurderinger, som har besluttet at avdelingen skal stenge. – Men når en slik beslutning fattes, veier de faglige rådene fra avdelingsledelsen tungt, legger han til.

Avdelingsleder Olaug Kråkmo vil ikke bekrefte opplysninger om at sykehuset bare sparte 239.000 kroner på fjorårets sommerstenging, en stenging som i utgangspunktet var forespeilt innsparinger på over én million kroner. Ifølge Kråkmo er ikke de tallene helt klare. Men hun bekrefter at årets mer beskjedne mål på 500.000, baserer seg på erfaringer som ble gjort i fjor.

MANGE VURDERINGER
På spørsmål opplyser hun at det ligger an til omtrent like mange nedkomster i løpet av årets sommerstenging som det var i fjor; knapt 20. Kvinnene det er snakk om, vil kunne føde enten i Harstad eller Tromsø; de to avdelingene i Kvinneklinikken som holder åpent sommeren igjennom.

• Les hele saken i Fremover på nett ved å klikke på overskriften her

I NARVIK BLIR DET PROTESTDEMONSTRASJON 1. APRIL - BEFOLKNINGEN VIL IKKE FINNE SEG I DETTE!
DET ER IKKE BEMANNINGSPROBLEMER I NARVIK I FERIEN SOM ER ÅRSAKEN TIL SOMMERSTENGINGEN. UNN GÅR DERMED PÅ TVERS AV SYLVIAS INSTRUKS OM AT FORETAKENE IKKE KAN SOMMERSTENGE FØDETILBUD AV ØKONOMISKE GRUNNER.

torsdag 27. mars 2008

Helse- og omsorgskomiteen: Høring om sykehusøkonomi

Helse- og omsorgskomiteen har annonsert høring for komiteen 1., 7. og 8. april (kl. 16.15–17.45 alle tre dager).

Temaet er "Helse- og omsorgsministerens redegjørelse om den økonomiske situasjonen ved landets helseforetak", holdt i Stortinget 26. februar.

• Klikk på overskriften for finne mer informasjon og påmeldingsskjema på Stortingets sider.
PÅMELDINGSFRIST ("Frist for å anmode om høring"): 31.03.2008, kl. 12.00

Temaet for høringen: Redegjørelsen om den økonomiske situasjonen ved landets helseforetak

Helse- og omsorgsministerens redegjørelse, samt referat fra diskusjonen der Jan Bøhler (A), Per Sandberg (FrP), Inge Lønning (H), Olav Gunnar Ballo (SV), Laila Dåvøy (KrF), Rune J Skjælaaen (Sp) og Gunvald Ludvigsen (V) deltok, er lagt ut på Stortingets nettsider.

• Klikk på overskriften her for å lese referatet fra redegjørelse og debatt

onsdag 26. mars 2008

Store sykehuskutt i Midt-Norge

Prisvekst i byggebransjen har gjort St. Olavs-utbyggingen 140 millioner dyrere. Samtidig får hele Helse Midt-Norge ikke lånene som de planla.

St. Olavs hospital må dermed gjennomføre store kutt. Helse Midt-Norge har gått flere runder med Helsedepartementet om lån til nye investeringer, men i et brev datert 7. mars fastholdes den varslede lånerammen på 730 millioner for 2008.

I tillegg vil Molde sykehus og barneavdelingen i Ålesund trolig bli utsatt.

- Kutt på 140 millioner skaper store vanskeligheter for oss. Jeg er redd de regionale interessene blir satt opp mot hverandre, sier styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge til Adresseavisen.

St. Olavs hospital får ikke kompensert for den varslede prisveksten i byggebransjen og må kutte ned utstyr og innredning, da i sentrene akutten og gastrosenteret.

• Les saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her

Slutt på turnustjeneste for leger?

Sosial- og helsedirektoratet vil erstatte turnustjenesten for leger med en 3-årig plikttjeneste. Legeforeningen protesterer.

• Les hele saken på Helserevyen på nett ved å klikke på overskriften her

Sykehus en av de tre viktigste og vanskeligste sakene for Ap i valgkampen

Ap trenger 100.000 flere velgere enn på dagens målinger for å vinne valget. Aps mektige partisekretær Martin Kolberg har planen klar for hvordan det skal gjøres.

Kolberg har lagt jakten på Frp-koden bak seg. Han mener Høyre og Frp vil finne sammen og være et samlet alternativ til de rødgrønne ved neste valg. Sykehus, skole og eldreomsorg blir de viktigste og vanskeligste sakene for Ap i valgkampen.

• Les hele saken i Sogn Avis på nett ved å klikke på overskriften her

tirsdag 25. mars 2008

Fødestreiken er i gang!

Debattinnlegg i Dagbladet, av Ingeborg Altern Vedal fra organisasjonen "Liv laga"

"Vi vet om kvinner som gjerne vil ha flere barn, men som ikke tør føde fordi de er redde de ikke får den hjelpen de trenger.

Leder i Den norske jordmorforening Nina Schmidt foreslår i Dagbladet 14/3 en fødestreik blant norske kvinner.

Men fødestreiken er allerede i gang. Vi vet om kvinner som gjerne vil ha flere barn, men som ikke tør føde fordi de er redde de ikke får den hjelpen de trenger. De og partnerne har negative erfaringer eller de vet at de ikke er sikret kvalifisert hjelp i nærheten. Det er et stort paradoks at Norge årlig bruker milliarder på barnehageplasser, permisjonsrettigheter, kontantstøtte og barnetrygd, men ikke kan ta seg råd til å gi befolkningen et trygt og tilgjengelig fødetilbud.

Det blir tombola å føde i Midt-Norge i sommer. Normalt har mange over en times reisevei. Når Kristiansund og Orkanger stenger samtidig må fødende i f.eks. Aure belage seg på over 2 timer i bil med rier - uten følgetjeneste. Kommer de fram til St. Olav om natta er sannsynligvis kapasiteten sprengt.

Også i Narvik blir det kaos i ferien. I fjor sa helseminister Brustad: Ingen fødeavdelinger skal stenge pga. økonomi alene. I år hadde sykehuset i Narvik lagt hele feriekabalen - de hadde nok vikarer for hele sommeren. Likevel pålegger Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Narvik å stenge fødeavdelingen i 5 uker. I fjor mente UNN/Helse Nord at de skulle spare 1,2 millioner på sommerstengning. Resultatet ble 239.000 kroner spart. Da har man ikke regnet med ekstrautbetalinger som dekkes av NAV. Det er vanskelig å skjønne at dette er en besparelse som rettferdiggjør den risiko, utrygghet og det stress som man utsetter de vordende foreldre for."

• Les resten av innlegget i Dagbladet på nett ved å klikke på overskriften her

tirsdag 18. mars 2008

Helseforetaksmodellen - ei tvangstrøye

Dagny Pettersen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus, tar for seg regnskapssystemet i helseforetakene i leserinnlegget "Helseforetaksmodellen - ei tvangstrøye".

• Klikk på overskriften her for å lese hele leserinnlegget i Rana Blad på nett

Tvinges til nedleggelse, mener sykehusaksjonen Notodden

Sykehusaksjonen Notodden mener helse- og omsorgsministeren tvinger lokale foretaksstyrer til å legge ned tilbud ved lokalsykehus, fordi hun fortsetter å påpeke krav til balanse overfor helseregionene. De mener helse- og omsorgsminister Sylvi Brustad (Ap) viser liten innsikt, når hun og regjeringen ikke griper tak i det som er hovedproblemet for lokalsykehusene.

ENDRE INNTEKTSMODELL
For at lokalsykehusene skal drives i balanse, må det gjøres endringer i dagens inntektsmodell, slik sykehusledelsen ved Blefjell Sykehus HF har uttalt.

- Hovedproblemet for lokalsykehusene i dag er feilslåtte systemer for sykehusenes inntektsgrunnlag. De særskilte forholdene som gjelder for lokalsykehus ivaretas ikke, og det gis et feilaktig bilde av lokalsykehusenes driftssituasjon, skriver Sykehusaksjonen Notodden i sin årsmøteuttalelse.

- TVINGES
Aksjonsgruppen viser til at sykehuset arbeider med tiltak som skal sikre mest mulig effektiv drift, og sykehusledelsen kan dokumentere at Blefjell er et veldrevet lokalsykehusforetak på alle områder. Når Brustad fortsetter å peke på krav til balanse overfor helseregionene, er konsekvensen at de lokale foretaksstyrene tvinges til å vurdere nedleggelser av akuttfunksjoner, fødetilbud og lokalsykehus.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

mandag 17. mars 2008

VESTLANDSOPPRØR: – Ille at Ap benekter skjevfordeling

Venstre, KrF og Høyre ser svært alvorlig på at Martin Kolberg (Ap) prøver å bortforklare skjevfordelingen mellom øst og vest med at dette er en falsk myte som høyrekreftene sprer. – Det grunnleggende problematiske med det Kolberg sier, er den manglende erkjennelsen av at dette er et reelt problem. En slik erkjennelse er nødvendig skal man få rettet opp skjevhetene, poengterer stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim (V), Bent Høie (H) og Dagfinn Høybråten (KrF), alle innvalgt fra Rogaland.

DOKUMENTERT
De viser til at skjevfordelingen er dokumentert i så vel statsbudsjett som rapporter lagt fram av regjeringsoppnevnte utvalg: Nå sist det såkalte Magnussen-utvalget som konkluderte med at sykehusene i vest og i nord får langt mindre enn sykehusene i vest: Helse Vest må få tilført 246 millioner kroner, Helse Midt Norge 324 millioner kroner og Helse Nord 211 millioner kroner og Helse Sørøst minus 781 millioner kroner, slo utvalget fast.

– Kolberg må lide av politisk forfølgelsesvanvidd når han prøver å fortelle oss at dette er falske myter som høyrekreftene står bak, kommenterer Kvassheim.

• Les resten av saken på Aftenbladet.no ved å klikke på overskriften her

lørdag 15. mars 2008

Blefjell sykehus HF kan bli splittet

16. april skal de nye områdestrukturene for sykehus utenfor hovedstaden legges frem. Notodden og Tinn kan havne sammen med både Sykehuset Telemark, Sykehuset Asker og Bærum eller Sykehuset Vestfold.

De nesten 100 000 innbyggerne som i dag hører inn under Blefjell sykehus kan i løpet av året bli spist opp av andre foretak eller tilhøre helt nye sykehusområder. En løsrivelse fra Kongsberg er ikke usannsynlig.

AVGJØRES I OKTOBER
I midten av april skal Helse Sør-Øst bestemme seg for hvor de nye sykehusgrensene skal gå. Da skal styret vedta antall sykehusområder og antall foretak. Det skal defineres hva som skal være regionale funksjoner og hvordan de skal organiseres. Deretter skal det bestemmes hvilke sykehus som får hvilke oppgaver og hvilke strukturgrep man skal ta.

I praksis skal man fordele spesialisthelsetjenestene somatikk, psykisk helse og rus innenfor hvert av de nye sykehusområde. Så sendes forslagene ut på høring der blant annet regionråd, kommuner og brukerorganisasjoner skal si sin mening - i tillegg til styrene i helseforetakene. I oktober kommer det endelige vedtaket i Helse Sør-Øst.

INNHOLD VIKTIGST
I går (11. mars, min anm.) var disse problemstillingene oppe til debatt i Kongsberg-regionen. De syv medlemskommunene kom ikke frem til en uttalelse i går, men signaliserte at de svært gjerne blir tatt med på debatten fremover - tross den knappe tiden som gjenstår.

- For meg er innholdet i de nye områdene viktigst - og at pengene som følger med er i samsvar med innholdet. Det er mer viktig enn strukturendringer, sa Notodden-ordfører Lise Wiik (Ap).

- Trygghet i lokalsamfunnet og tjenestetilbudet innenfor regionen er viktigst for meg, sa også Kongsberg-ordfører Vidar Lande (Ap).

Han mente man kunne få en avklaring på akutt- og fødetilbudet i revidert statsbudsjett.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Pensjonistpartiet: Vi ønsker en desentralisert modell

Under tittelen "Våre helsepolitiske utfordringer" skriver Tor-Kristian Rønneberg, gruppeleder Stavanger Pensjonistparti, et leserbrev:
"Det synes å være enighet om følgende når det gjelder vårt helsevesen: Vi ønsker en desentralisert modell for våre helsetjenester, selv om det skulle bli dyrere enn en sentralisert modell. Hver pasient skal få et godt og likeverdig helsetilbud samme hvor i landet han eller hun bor. Vi ønsker en rettferdig fordeling av helsetilbudene. Det skal ikke være økonomi, alder, kjønn eller sosial posisjon som blir avgjørende for hva slags helsetilbud som blir gitt. Den undersøkelse og behandling som blir tilbudt, skal være pasienten til nytte."

• Les hele leserbrevet i Rogalands Avis på nett ved å klikke på overskriften her

Medisinsk kapasitet i Stavanger tas ned

Under tittelen ""Bevar virksomhet på Stavanger sykehus" skriver Tor-Kristian Rønneberg, gruppeleder Stavanger pensjonistparti, i et leserbrev: "På personalmøte 28.01.2008 kunngjorde direktør for Rehabiliteringsklinikken Emma Manin at sengepostene M3 og M4 skulle flyttes opp til det som tidligere var Rogaland sjukehus, og innlemmes i avdelingene der.
Sengene på M4 har for det meste vært belagt med pasienter rammet av hjerneslag, pasienter som har fått god opptrening i velegnede lokaler for fysioterapi og ergoterapi i første etasje på gamle Stavanger sykehus. Pasienter på M3 har for det meste vært eldre pasienter som har vært ferdig med akuttbehandling, men har hatt behov for viderebehandling og opptrening før de eventuelt kan komme hjem."
og
"Medisinsk avdeling på Stavanger universitetssjukehus har altfor få senger, og er en av de medisinske avdelingene i landet som har hatt flest pasienter liggende på korridorene."
og
"Det er økonomi og behov for å spare penger som vel er avgjørende for de planene som legges. Det er synd at budsjettdisiplin gjør at sunn fornuft blir satt til side."

• Les hele leserinnlegget i Rogalands Avis på nett ved å klikke på overskriften her

Skal kronisk syke og eldre redde sykehusøkonomien?

Leserbrev fra Jan A Falla, Pensjonistpartiet Østfold:

"Egenandelbetalingen i helsevesenet må øke, mener den tidligere lederen av prioriteringsrådet i helsevesenet, Idar Holme.
De siste ukene har det vært mye bråk om underskudd i helseforetakene, og Holme mener økonomien kan bli bedre med å øke egenandeltaket. Dette er summen pasienter selv må betale før de får "gratis" helsetjenester. I dag er grensa på 1740 kroner. Også Høyre støtter forslaget om å øke egenandelene for å få bedre økonomi.

Pensjonistpartiet Østfold reagerer voldsomt på dette forslaget. Er det minstepensjonister, kronisk syke og eldre som skal redde sykehusøkonomien i verdens rikeste og beste land?"

• Les hele leserbrevet i Moss Avis på nett ved å klikke på overskriften her

Narvik 1. april: Protestdemonstrasjon mot sommerstengning av føden

1. april arrangerer Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Liv laga en protestdemonstrasjon mot sommerstengingen av fødeavdelingen sommeren 2008.

- I år skal fødeavdelingen stenges i fem uker til tross for at helseminister Sylvia Brustad uttalte i fjor at ingen fødeavdelinger/-stuer skulle stenges på grunn av økonomi alene. Vi vet at Narvik fødeavdeling hadde fått vikarene på plass og sommerturnusen ordnet, med en gynekolog for alle fem ukene. Det blir for oss derfor ubegripelig at man velger å stenge fødeavdelingen vår i også, sier Eva Vassdal.

Så vidt Vassdal vet ble besparelsene i fjor på kun 239.000 kroner, og da mener hun at det er et for lite beløp til å svekke tryggheten for blivende mødre og fedre i Narvik, - nok et år.

Innleder på demonstrasjonen blir Dagny Pettersen fra Aksjonskomiteen, og flere personer deltar med appeller, blant annet varaordfører Tore Nysæter fra Narvik og ordfører i Ballangen Anne-Rita Nicklasson.

• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, klikk på overskriften her for å komme dit

fredag 14. mars 2008

Ap: Distriktsopprør om flere kroner til sykehusene

Arbeiderpartipolitikere fra Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge samler seg til distriktsopprør mot sin egen statsråd i kampen om flere helsekroner.

- Nok er nok, nå må vi få gjort noe med skjevfordelingen en gang for alle, sier leder for Hordaland Ap, Per Rune Henriksen.

Han viser til Magnussen-utvalget som kom med en enstemmig innstilling til nytt finansieringssystem som vil gi Helse Vest 246 millioner kroner mer pr. år. - Det betyr at vi etter en mengde objektive kriterier får 246 millioner for lite nå, sier Henriksen.

Den samme innstillingen slo fast at Helse Nord og Helse Midt-Norge også får mindre i forhold til befolkningsgrunnlag og sykdomsbilde.

FELLES STRATEGI
- Dette finner vi oss ikke i. Denne skjevfordelingen må rettes opp i sin helhet i 2009-budsjettet, lyder kravet fra lederen i Hordaland Ap til egen regjering og helseminister Sylvia Brustad. Men han medgir at de ikke har fått noen signaler fra Brustad på noe som helst når det gjelder budsjettet.

I kampen om helsemillionene vil Per Rune Henriksen alliere seg med partifellene i Nord- og Midt-Norge. - Vi er ikke alene i denne kampen. De er i samme situasjon som oss, sier han.

Etter initiativ fra Henriksen møtes Ap-representantene fra de «underfinansierte» helseregionene i morgen (13. mars, min anm.). Deretter er målet å få til en felles og tverrpolitisk front på Stortinget.

• Les hele saken på Bergens Tidende/NA24 på nett ved å klikke på overskriften her

Høyre vil legge ned de regionale helseforetakene: Skinndemokrati som ikke fungerer

Styrene i de lokale helseforetakene er blitt nikkedukker for statsråden, mener stortingsrepresentant Bent Høie (H).

Alle de fire styrelederne i de lokale helseforetakene på Vestlandet besittes nå av politikere med tilknytning til Arbeiderpartiet. Det er ingen tilfeldighet, mener Høie. - De politikerne som nå går inn i styrene skal i realiteten ikke avgjøre politiske spørsmål, men kun være nikkedukker for de regionale helseforetakene og statsråden. Dermed blir dette en form for skinndemokrati som ikke fungerer, sier Høie.

SPARKET
I løpet av de siste par årene har en rekke styremedlemmer og ledere i helseforetakene fått sparken eller blitt byttet ut. Bare i Helse Stavanger har nær 30 personer totalt sittet i styret siden ordningen med lokale helseforetak ble innført i 2002.

- Denne regjeringen er opptatt av å bytte ut styret med lojale partimedlemmer, sier Høie.

(…)

URO
- Hensikten med helsereformen var å sørge for at ansvaret for helsepolitikken ble plassert hos helsestatsråden og Stortinget. Den målsetningen er nå blitt undergravd gjennom lang tid. Det finnes bare en løsning på dette problemet og det er å legge ned de regionale hekseforetakene. Disse er blitt et fordyrende mellomledd som bare skaper spillsituasjoner og uro i forhold til hvem som har ansvar for helsetjenesten, sier Høie.

• Les hele saken på NRK Rogalands nettsider ved å klikke på overskriften her

Fagforbundet Oppland med opprop for en ny sykehuspolitikk:

I kjølvannet av sykehusreformen fra 2002 har vi sett utredninger og forslag om sentralisering og nedbygging av fødetilbud og kirurgisk akuttberedskap ved en rekke lokalsykehus. Dette har utløst sterke folkelige protester og sykehusaksjoner har dukket opp over hele landet. Også sykehusene i de store byene merker nå nedskjæringspresset.

Vi opplever at sykehusene er overtatt av byråkrater, økonomer og folk fra privat næringsliv som har tatt i bruk en bedriftsøkonomisk tankegang som er fremmed for folk. Pasienter har blitt kunder, behandling kalles produksjon og ventelister kalles ordrereserver. I tillegg har vi fått et voksende helsebyråkrati med høye lønninger til direktørene på toppen.

Vi mener at den bedriftsøkonomiske tankegangen ikke passer i helsetjenesten. Det har vært og er stor enighet i befolkningen om at sykehus ikke skal drives som en butikk og at en pasient aldri skal betraktes som en vare. Helsepersonell er ikke produsenter, men fagpersoner som yter velferdstjenester.

Dersom Sykehus-Norge hadde fortsatt med det tidligere offentlige regnskapssystemet så ville de minst ha gått i balanse eller til og med netto overskudd i perioden 2002-2006. Dagens regnskaper viser 18 milliarder kroner i underskudd. Samtidig har sykehusenes andel av bruttonasjonalprodukt vært synkende siden 2003. Sammenliknet med andre land viser OECDs statistikk at Norge ikke bruker mer penger på helsetjenesten enn det man forventer av et land med vårt inntektsnivå. Disse fakta sier mye om hvilke unødvendige nedskjæringer sykehusene har vært gjennom de siste årene.

Organisering av sykehusene etter modell av private aksjeselskaper slik vi ser med foretaksmodellen er ingen god løsning. Om det er stat eller fylkeskommune som er sykehuseier er mindre viktig, det viktigste nå er:

- Vi krever at det tas tilbake politisk kontroll og direkte folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten.
- Stoppe markedstilpasningene og privatiseringen av tjenestetilbudet.

Fagforbundet Oppland oppfordrer andre organisasjoner og enkeltpersoner til å støtte dette oppropet.

Av Svend Morten Voldsrud, leder, Fagforbundet Oppland

• Hentet fra Oppland Arbeiderblad på nett, klikk på overskriften for å lese saken der

torsdag 13. mars 2008

Konferanse om ”Svangerskap, fødsel og barsel – kvalitet i omsorgen”

Helse- og omsorgsministeren inviterer til konferansen ”Svangerskap, fødsel og barsel – kvalitet i omsorgen” 27. mai 2008

Under høringen om arbeidet med strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for helse- og omsorgskomiteen sa statsråd Sylvia Brustad at hun ville invitere til en bredt anlagt konferanse om temaet.

Helse- og omsorgsdepartementet arrangerer konferansen i samarbeid med Kvinneuniversitetet Nord.

Praktiske opplysninger:
Dato: 27. mai. 2008, kl. 10.00 – 18.00.
Sted: Thon Hotell Arena, Lillestrøm
Påmeldingsfrist: 1. mai 2008
Deltakeravgift: kr. 500,-.
Det er plass til totalt 300 personer.

For påmelding kontakt Kvinneuniversitetet Nord på telefon 75 77 90 50 eller konferanse@kun.nl.no.
Kontaktperson er Lindis Sloan.

Programmet legges ut når det er klart.

• Klikk på overskriften for å lese dette på regjeringens egne nettsider.

Krumspring i Sandefjord og Larvik: Bare "avdelinger" legges ned

Leserbrev av Paul Wirkola i Sandefjords blad, 10. mars:

"Jeg hører vel til de mange som synes vi har en utmerket statsminister, men jeg skulle bare så gjerne ha ønsket at han holdt seg for god til uforstandige krumspring, som denne gangen på årsmøtet til Ap i Sandefjord. På møtet der hans trofaste partikamerater helt oppriktig og naturlig ga uttrykk for sin bekymring over utviklingen på sykehussektoren. Bekymring over at de løftene de ga oss om vårt sykehus' skjebne, ble gjort til ren løgn. Løftene de så overbevisende ga oss på alle sine stands rundt i byen! Det begredelige resultatet vi kjenner til i dag. Er alt nå bare blitt til et akademisk spørsmål: Har vi som velgere blitt utsatt for et klart bedrag eller en ren løgn? Eller begge deler?

Som en dreven politisk lurendreier turnerte statsministeren problemet. Noe sjokkerende for de mest trofaste, skulle jeg tro, benyttet han seg av Jeppes logikk i Holbergs komedie: De lokale sykehusene i Larvik og Sandefjord døpes om til "avde- linger". Avdelinger har en ikke lovet å bevare. Ergo kan de legges ned! Men han skal ha ros for at han er lojal mot sin helseminister som er ute i hardt vær, og prøver å berge sitt politiske liv ved smålig å skylde på alle andre. Brustad som Pilatus – toer sine hender.

Fra flere hold blir vi nærmest slått i hodet med forklaringer (som nærmer seg bortforklaringer) – også av statsråden på Stortingets talerstol – at det er den elendige administrasjonen ved sykehusene som er skyld i den begredelige økonomiske situasjonen og de kritikkverdige forholdene sykehusene befinner seg i. Det har vi liten forutsetninger for å bestride, men argumentasjonen videre holder ikke vann, som det heter. Det heter – sikkert korrekt – at flere pasienter enn før blir behandlet, og at det aldri er satt inn større økonomiske ressurser på sykehusene!
Stortingsrepresentantene for Ap, Gunn Olsen og Sonja Mandt-Bartholdsen, følger opp i SB for 29.02.d.å. med at "aldri har det vært bevilget mer penger" til sykehussektoren. Og med det skulle dagens regjerende politikere liksom ha alt på det tørre.

- Men alt må ikke sies! I ren Ramin-Osmundsen-stil utelater ovennevnte politikere et meget vesentlig punkt. Behovet! Økt behov! Nemlig den at vi er blitt mange flere her i landet! Mens vi for få år tilbake hadde en tilvekst på rundt 50.000 nye innbyggere i landet, er vi nå oppe i nær 60.000! Lokalt i Sandefjord er det i den siste 10-års perioden blitt rundt 1.400 flere barn i skolen, byen har for lengst passert 50.000 innbyggere og vokser videre som andre kommuner rundt om i landet. Ved årsskiftet var innbyggertallet 4.737.200. Om fem år passerer vi fem millioner. Og opp i det hele lever flere av oss noe lengre enn de gamle før oss!
Er det vanskelig å forstå at det dermed også må bli flere trengende syke og skrøpelige med behov for helse- og sykehustilbud? Er det vanskelig å forstå – enn si akseptere – at de bevilgede ressursene i fjor og som årene før det, dermed ikke lengre strekker til i dag dersom en ønsker å opprettholde et anstendig helsetilbud for alle?"

• Les resten av leserinnlegget i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskriften her

Høyre om Sandefjord sykehus

"Høyre vil utvikle sykehusområdet til et sentrumsnært og framtidsrettet medisinsk senter med et bredt spekter av og best mulige helsetjenester for byens befolkning."

"Gjennom flere års kamp for lokalsykehus med underskriftskampanjer, fakkeltog, sykehusliste, protester, henstillinger i ulike former, må vi erkjenne at staten sentraliserer sykehusdriften og at statlig sykehusdrift i Sandefjord er en saga blott. Sykehuset er til salgs. Tiden er inne for å rette oppmerksomheten og engasjementet mot nye muligheter."

• Les mer i Sandefjords Blad om hva Høyre mener sykehusområdet skal brukes til, ved å klikke på overskriften her

Ap legger ned sykehus!

LESERBREV:
"I Sandefjords Blad den 01.03.08 uttaler statsminister Jens Stoltenberg seg om Sandefjord sykehus. Statsministeren påpekte at Sandefjord sykehus var en avdeling og derfor ikke regnes som lokalsykehus i seg selv.

De faktiske forhold er at Sandefjord sykehus var et selvstendig kostnadseffektivt og veldrevet lokalsykehus i flere ti år. Sykehuset behandlet 95 prosent av alle innleggelser og hadde et utmerket samarbeid med andre sykehus. Uten å kunne dokumentere at sentralisering ville gi økonomisk gevinst og uten offentliggjorte konsekvensanalyser og langsiktige planer, stemte samtlige fylkestingsrepresentanter fra Ap desember 2000 for nedleggelse av akuttfunksjonene ved Sandefjord sykehus. Arbeiderpartiet tok ikke hensyn til sterke protester fra velgerne. Fakkeltog, underskriftskampanjer og utallige leserbrev ble totalt oversett.

I 2001 stemte Arbeiderpartiets representanter i fylkestinget for å slå sammen fylkets lokalsykehus og sentralsykehuset til ett sykehus, Sykehuset i Vestfold, og med dette sluttet Sandefjord sykehus å være et selvstendig lokalsykehus. Dette var et ledd i en langsiktig strategi for full nedleggelse sv sykehuset.

Når Stoltenberg henviser til situasjonen etter denne sammenslåingen så underslår han at sykehuset har vært et lokalsykehus og støtter på den måten opp om strategien for nedleggelse. Dette stiller et stort spørsmålstegn om seriøsiteten i Soria Moria- erklæringen, der det står at ingen lokalsykehus skal legges ned. Ap viser i handlig at de arbeider for sentralisering og nedleggelse av lokalsykehus stikk i strid med Soria Moria-erklæringen.

Statsministeres uttalelse om Sandefjord sykehus sin stilling må derfor oppfattes som en ren tilsnikelse.

Anne Christensen"

• Hentet fra Sandefjords Blad på nett, klikk på overskriften for å lese innlegget der.

onsdag 12. mars 2008

FrP vil ha en akutt bevilgning for å redde sykehuskrisen

Torsdag 13. mars fremmer Vigdis Giltun, på vegne av FrP, et forslag om en tilleggsbevilgning på 1,5 mrd. kroner til landets sykehus. 853 millioner kroner krever partiet til Helse Sørøst, skriver hun i en pressemelding.

- Stadige kutt ved Sykehuset Østfold sliter på både pasienter og ansatte. Dette kan ikke fortsette. Hvis de andre partiene støtter vårt forslag, som betyr 835 millioner kroner til Helse Sørøst, betyr det at Sykehhuset Østfold ikke konstant må leve med "Brustadkniven på strupen".

Spesielt reagerer Giltun på kuttlisten til sykehuset.

- For å tilpasse seg de altfor stramme budsjettene må Sykehuset Østfold kutte ytterligere 48 årsverk tilsvarende 22,8 millioner kroner i tillegg til de allerede iverksatte tiltakene. De stadige omstruktureringene, som sørger for frustrasjon og sykdom blandt ansatte er konsekvensen ved et stramt budsjett.

• Les hele saken i Fredrikstad Blad på nett ved å klikke på overskriften her

Ski sykehus: Smertelindring ble avgjørende, Ski sykehus får beholde halvparten av sykehusets 25 senger

Tilbudet om smertebehandling i nærmiljøet for kreftpasienter i Follo veide tyngst da sykehusstyret skulle spare siste rest på årets budsjett.

FÅR BEHOLDE HALVPARTEN
Sykehuset i Ski får beholde halvparten av sengene til lindrende behandling. Det betyr at den lindrende behandlingen av kreftpasienter i Follo kan fortsette på sykehuset, som eies av Aker sykehus.

Direktør Hulda Gunnlaugsdottir på Aker sykehus forteller at kuttene vil redusere det medisinske tilbudet totalt for befolkningen i opptaksområdet, og at det vil bli færre senger både på Sinsen og Ski.

UTSLAGSGIVENDE
Men avdelingen for smertelindring ble et avgjørende punkt for hva som skulle spares. - Det er veldig delikat når man har paliativ enhet eller lindrende behandling, og det var utslagsgivende, sier Gunnlaugsdottir.

NÆRT HJEMMEMILJØ
Styremedlem og Oppegård-ordfører Sylvi Grahan er fornøyd med avgjørelsen. - Det var viktig for meg når vi er i den situasjonen vi er og dette er en sårbar gruppe pasienter. Det er viktig at tilbudet er i nærheten av disse pasientenes hjemmemiljø, sier Grahan.

• Hentet fra NRK Østlandssendingens nettsider, klikk på overskriften her for å lese saken der

Vedtaket betyr egentlig nedleggelse av Ski sykehus

Medisinsk avdeling ved Ski sykehus blir redusert med 13 senger, men får beholde de seks sengene på den palliative avdelingen. –Jeg er glad vi i alle fall får beholde noe, sier sykehusforkjemper Elsie Ørstavik.

Sykehusforkjemperen satt ringside da styret i Aker universitetssykehus hadde styremøte i Oslo i går for å avgjøre hvor det skulle kuttes. Styret er pålagt å kutte 90 millioner kroner, og et sted måtte det komme. Det var ialt fire kuttalternativer, det endelige vedtaket endte med at medisinsk avdeling på Ski reduseres med 13 senger, men at palliativ enhet med seks senger opprettholdes. I tillegg vil det bli opprettet noen observasjonssenger i tilknytning til den nye legevakten som kommer i gang i løpet av sensommeren.

–Vedtaket betyr egentlig nedleggelse av Ski. Jeg synes det er ille tatt i betraktning at de har korridorpasienter på Sinsen. De skulle heller prøve å redusere disse. Og hvor havner våre pasienter? Jo, på gangen. Den biten er jeg bekymret for, sier Ørstavik.

• Les hele saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke på overskriften her

Nedlegging av medisinsk avdeling på Ski får negative konsekvenser

Ifølge Aker universitetssykehus kan (vedtaket om nedlegging av medisinsk avdeling på Ski sykehus) føre til flere negative konsekvenser:
* Redusert medisinsk tilbud totalt for befolkningen i opptaksområdet
* Begrenset tilbud til en liten del av befolkningen i opptaksområdet vil innebære begrenset kompetanse på Ski i forhold til pasientenes behov
* Sårbart fordi det er få ansatte
* Øker risikoen for medisinsk uforsvarlighet

• Les hele saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke på overskriften her

tirsdag 11. mars 2008

Styremedlem i UNN: Vi er gisler

- Alle sykehusstyrer er på sett og vis gisler, sier Olav Sigurd Alstad til NRK. Han sitter selv i styret for Universitetssykehuset Nord-Norge.

Harde innsparingskrav for sykehusene rammer ikke bare politikerne, mener Alstad.
- Vi har fått marsjordre fra eieren vår, helseministeren. Den beskjeden vi har fått er at hvis vi skal foreta fremtidige investeringer så må vi skjære ned og gjør vi ikke det, så får vi budsjettene i retur. Og jeg tror ikke dette vil forbedre seg om man får såkalte profesjonelle styremedlemmer, hva nå det enn måtte være, sier Alstad til NRK.

• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, les saken der ved å klikke på overskriften her

Nytt nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning: Ikke mer likhet etter reformen

Tidsskrift for samfunnsforskning har publisert artikkelen "Forbruk av spesialhelsetjenester. Ble det større likhet etter sykehusreformen?" (28. februar 2008)

Et av målene med sykehusreformen av 2002 var å skape større likhet i tilgangen til spesialisthelsetjenester. Sølve Mikal Nerland og Terje P. Hagen analyserer i sin artikkel ett aspekt ved likhet i tilgang, nemlig innbyggernes forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. De antar at innbyggerne etterspør sykehustjenester på grunnlag av behov og betinget av forhold på tilbudssiden, det de kaller ikke-behovsrelaterte faktorer.

Nerland og Hagen finner at blant annet primærlegedekning, ventetid og reiseavstand, har signifikante effekter på forbruket. Dette er forhold som bidrar til ulikhet. De finner videre at det er en viss ulikhet i forbruket gjennom hele analyseperioden. Staten har altså ikke oppnådd målet om større likhet i tilgangen etter sykehusreformen. Analysene gir imidlertid ikke entydige konklusjoner når det gjelder spørsmålet om det har skjedd økning i ulikheten etter reformen.

• Hentet fra Institutt for samfunnsforsknings nettsider, klikk på overskriften her for å finne omtalen der.

Artikkelen kan i sin helhet leses her (kopier og lim inn i adressefeltet):
http://www.samfunnsforskning.no/files/tfs_2008_1_fulltekst.jpg.pdf

BT-kommentar: Helsereforma grunnstøyter!

Under overskrifta "Helsereforma grunnstøyter" skriv tidlegare politisk redaktør i Bergens Tidende, Olav Kobbeltveit ein kommentar i avisa 10. mars:

"No vender også Høgre seg mot sjukehusreforma. Snart er det berre Jens Stoltenberg som forsvarar fadesen.

DET VAR IKKJE så mykje Jens Stoltenberg fekk gjort som regjeringssjef frå våren 2000 til hausten 2001. Men saman med helseminister Tore Tønne, som kom frå Aker, gjennomførte han ei omfattande sjukehusreform som skulle fjerna sjukehuskøane, få styring på pengebruken og gje politikarane betre styring med helsepolitikken. Reforma gjekk langs to liner: Den første var å løfta sjukehusa ut or fylkeskommunen og inn på statens hand. Den andre var å gjera marknadstenkinga til ein viktig del av styringsverktøyet - det såkalla New Public Management - som inkluderer omgrep som konkurranseutsetjing, privatisering, internprising og stykkprisfinansiering.

Bakgrunnen for reforma var samansett. Ein tilsynelatande endelaus og svært påtrengjande debatt om norsk sjukehusvesen var plagsam for eikvar regjering. Lange pasientkøar, der såkalla ventelistegarantiar ikkje hadde vist seg særleg effektive, gjorde at regjeringa sjeldan fekk arbeidsro. Noko laut gjerast.

Men Stoltenbergs handlekraft var driven fram av endå ein faktor: Han vil djupast sett avskaffa fylkeskommunen. Kva om han som eit første steg på vegen fråtok fylkespolitikarane den tyngste oppgåva dei hadde - sjukehusa? Jau, slik måtte det bli. Dette agnet var det lett å selja til Framstegspartiet og Høgre, og dermed hadde mindretalsregjeringa til Stoltenberg sikra seg fleirtal for ei stor reform. Somme snakka om handlekraft.

FINN HENRY HANSEN - tidlegare helsesjef i Hordaland - er ein av dei som veit mykje om styring og manglande styring av norske sjukehus. Han har erfaring som helsebyråkrat, og han har i tillegg forska på temaet. Han har difor ei kvalifisert oppfatning av korleis fylkespolitikarane styrde sjukehusa. Eigentleg synest han dei kom godt frå oppgåva.

Sjukehusa inngjekk som ein nokså dominant del av den fylkeskommunale porteføljen. Budsjetta handla om sjukehus, og så litt om vidaregåande skule og samferdsle. Men altså mest om sjukehusa. Det hende så absolutt at sjukehusa brukte meir pengar enn dei hadde også den gongen. Men det var fylkespolitikarane sitt ansvar, og frå stat og statsråd fekk dei klår beskjed om at underskota laut dei dekka inn på vanleg måte. Ekstraløyvingar frå statleg hald kom sjeldan på tale.

Dette var den gongen det låg politiske prioriteringar til grunn for kva slags pasientar som skulle ha førsterett til behandling. Den praksisen tok slutt med innføringa av det som heiter New Public Management. Somme meiner det var «direktørvenna til Stoltenberg» som fekk den på plass.

«DET ER BLITT FOR mye butikk og for lite politikk i sykehussektoren», er Laila Dåvøy (KrF) si oppsummering av perioden 2002-2008. Inntening er blitt viktigare enn kostnadsstyring.

Slikt får konsekvensar. Vi har stadig noko som heiter norsk helsepolitikk, som legg føringar for kva for sjukdomar og lidingar sjukehusa skal prioritera. Den byggjer i hovudsak på Ivar Aasens gamle formel om «å hjelpa dei som det trenger mest». Men den formelen er sett på stallen. No er det tvert om slik at den behandlinga som gir best og mest inntening, har forkøyrsrett. I New Public Management må den politisk vedtekne og overordna helsepolitikken vika for det som gir pengar i kassa.

Og pengar har det blitt - i sjukehuskassa. I 2002 kosta norsk helsestell 50 milliardar kroner. I 2008 er kostnaden auka til 85 milliardar. Det er ein auke på 70 prosent.

Då er det ikkje rart at mange fylkespolitikarar sukkar og seier at staten og Stoltenberg har prøvd å kjøpa seg til suksess. Kva kunne ikkje fylkespolitikarane fått til om dei hadde blitt tilført så store pengesummar? Det kunne blitt mykje og truleg meir helse totalt - og ut av kvar krone."

• Les resten av kommentaren til Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskrifta her

Både Senterpartiet og SV varsler omkamp om helsereformen. Målet er sterkere politisk styring.

Begge de to partiene har brukt uroen i sykehussektoren til å skjerpe kritikken mot sykehusreformen, som førte til at sykehusene ble organisert i helseforetak etter forretningsmessige prinsipper.

– Vi ser hver dag at statlig overtakelse ikke løste problemene i sykehussektoren. De folkevalgte er koblet for langt vekk fra et så viktig område for folk. Vi får ikke gjort noe med dette nå, men før valget må vi samle erfaringene vi har gjort, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa til Klassekampen.

Kleppa sier i intervjuet at organisering, eierskap og styring av sykehusene må bli tema under neste forhandlingsrunde mellom regjeringspartiene.

– SVs motstand mot helsereformen har vært så klar at vi har et alternativt lovforslag liggende klart, sier SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til avisen. Han er sikker på at både Arbeiderpartiet og opposisjonspartiene er enige om at sykehuspolitikken ikke kan fortsette som i dag. Ballos viktigste stikkord er politisk styring. SV og Sp vil at det skal være Stortinget og regjeringen, og ikke foretaksstyrene, som skal drive sykehusene. (©NTB)

• Les hele saken i Adresseavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Over 30 000 i sykehuskø i nord: Tviler på kortere ventetid

En undersøkelse Respons har gjort viser at folk i Nord-Norge ikke tror helsekøene ved offentlig sykehus blir kortere i årene som kommer. Halvparten av nordlendingene tror køene blir som nå, 37 prosent mener køene blir lengre, mens bare 11 prosent tror køene blir kortere.

LENGRE KØER
- Sykehuskøene er generelt blitt lengre det siste året. For arbeidslivet er lange ventetider meget uheldig, både for arbeidstakere som blir gående sykmeldte i månedsvis og for alle de bedriftene som trenger deres arbeidskraft, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen i TrygVesta.

Ved utgangen av fjoråret stod 31 671 navn på ventelistene for somatisk behandling på sykehus i Nord-Norge (Helse Nord RHF). Det var 2246 flere enn på samme tid i 2006.

• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her

mandag 10. mars 2008

Helse Fonna-direktør går av

irektør Johannes Kolnes i Helse Fonna trekker seg fra stillingen sin. Årsaken er at han ikke lenger føler han har styrets tillit og at medlemmer i styret anonymt gjennom media har gitt uttrykk for mistillit. - Jeg er overrasket over forhåndsprosederingen. Noen i styret har i forkant av styremøtet spekulert høyt i pressen om min stilling. Det gir ikke meg som administrerende direktør den tyngden jeg trenger, sa Kolnes på styremøtet i Helse Fonna.

STYRELEDEREN BEKLAGER
Etter å ha gitt beskjed om at han trekker seg, forlot Johannes Kolnes mandagens styremøte. Møtet fortsatte som lukket møte.

Styreleder i Helse Fonna, Toralv Mikkelsen, sier han er overrasket over Kolnes' beslutning. - Vi møttes før styremøtet i dag, og Kolnes ga meg da beskjed om sin beslutning. Han sa han hadde brukt helgen til å tenke grundig gjennom saken, sier Mikkelsen.

Styrelederen beklager påstandene om mistillit. - Jeg har fått vite dette gjennom media. Hvis det er tilfelle at styremedlemmer har gjort dette, vil jeg beklage, sier han.

MÅ SPARE 65 MILLIONER
Et stort underskudd for 2007, samt kritikk fra revisjonen om manglende økonomistyring, er også medvirkende årsaker.

Tidligere mandag ble det kjent at Kolnes ville kutte fire prosent på årets budsjett. Totalt innebærer det 88 millioner kroner. Nyvalgt styremedlem i Helse Fonna, Helge Bryne, ønsker mer konkrete forslag på bordet enn bare et prosentvis kutt.

Fra før har administrasjonen foreslått at folk som slutter ikke bør erstattes, sammenslåing av avdelinger samt at tallet på blodprøver må reduseres.

Nær 65 millioner kroner skal spares inn på grunn av underskuddet i fjor.

• Hentet fra NRK Rogalands nettsider, klikk på overskriften for å komme til saken der

søndag 9. mars 2008

Dagens Medisin: Når millioner må kuttes

Sjefredaktør Lottelise Folge skriver i Dagens Medisin:

"DET ER PÅFALLENDE hvordan opinionen endret seg i løpet av en kort periode i helseministerens favør på bekostning av de ansatte ved Radium-Rikshospitalet. Kritikken mot en hard linje i kravet om at budsjettene skal holdes, har nær forstummet. Den ene avisen etter den andre slår nå ring om Jern-Sylvia.

Stort sett har hun ikke gjort noe annet, i et utall av helsedebatter det siste halvåret, enn å gjenta gang på gang at aldri har så mange blitt behandlet ved norske sykehus, at alle som er syke har krav på lik behandling uansett hvor i landet de bor – og at sykehusadministrasjonene landet over må utvise større budsjettdisiplin, noe annet er udemokratisk.

Normalt er ikke slikt i nærheten av nok til å fremkalle den store politikersympatien, men strategien har lykkes i dette tilfellet. Hvorfor?

• Les resten av lederen i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her

fredag 7. mars 2008

Hurra! Beste 8. mars-nyhet på mange år: Ny brukerorganisasjon innen svangerskap/fødsel/barsel!

Vi kan alle glede oss over at en ny brukerorganisasjon innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er på plass!

Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal få:
- den omsorg de trenger,
- bli møtt med respekt for sine valg og ønsker,
- og til enhver tid gjennom svangerskap, fødsel og barseltid føle seg trygge.

Liva laga skriver på sidene sine: Hva betyr vår visjon i praksis, hva er våre mål? og svarer:
- Alle gravide må få tilbud om svangerskapskontroller hos jordmor. For at det skal være mulig må jordmorkapasiteten og jordmors tilstedeværelse være god nok både i byene og på bygda.
- De ulike institusjoner og helsearbeidere involvert i et svangerskap må kommunisere godt og samarbeide for å gi den enkelte kvinne, eventuelle partner og barn best mulig helsetjenester. Brukeren bør få oppfølging av faste personer, kontinuitet er idealet.
- De vordende foreldre må gjennom svangerskapskontrollene og kurs få informasjon og veiledning slik at de er best mulig forberedt og utrustet til å takle graviditeten, fødselen og barseltiden, og dermed kan ta de valg som passer dem best. Informasjon er en forutsetning for å kunne delta i beslutninger om egen helse, og en lovpålagt rettighet jfr Pasientrettighetsloven.
- Helsearbeiderne må ha tid til og kunnskaper om empatisk samtale slik at de bygger opp det tillitsforhold og får den informasjon som er nødvendig for å kunne gi korrekt behandling.
- Alle må få føde ved den fødeenhet der de på forhånd har fått tildelt fødeplass – ingen skal avvises i fødsel!
- Kapasiteten og kvaliteten ved fødeenheten må være god nok til at alle innlagte brukere til enhver tid får forsvarlig helsehjelp – ingen i aktiv fødsel skal forlates alene uten helsearbeider!
- Fødeenheters nivå, kapasitet og «åpningstid» må være i tråd med lokalbefolkningens behov og ønsker. Ingen fødeenheter skal legges ned, feriestenges eller «degraderes» uten lokalbefolkningens samtykke.
- Brukere (inklusiv ledsager) som må reise langt til sitt fødested må få reise og opphold dekket.
- Det må være like trygt å føde uansett tid på året, døgnet og geografisk bosted.
- Kapasiteten i barseltjenestene ved fødeenheten og i kommunen må være god nok til å sikre mors og barnets/barnas psykiske og fysiske helse, og gi den nybakte familien en god start ved å tilby informasjon, veiledning og avlastning.
- Deler av barseltjenesten må være døgnåpen og kunne tilby hjelp i kriser når de oppstår.
- Helsestasjonen må dekke behovet både til «sterke» familier som tilsynelatende klarer alt godt og familier der det er behov for hjelpetiltak. Alle må få hjemmebesøk av barseltjenesten.
- Informasjon og veiledning gitt gjennom alle tre fasene må være kvalitetssikret og ensartet, brukerne skal ikke få motstridende råd.
- Helsetjenestene må ha systemer som kvalitetssikrer tjenestene, herunder å lære av feil.
- Brukerne må bli hørt på alle nivåer, fra pasientsamtaler, via lokale grupper og utvalg, til nasjonale råd og høringer.

Vi mener at samfunnet må investere i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen slik at flest mulig foreldre og barn sikres en god start på familielivet. Dette vil være gunstig både for den fysiske og psykiske helse til det enkelte barn og dets foreldre, og for samfunnet som helhet.

For at vår visjon skal oppfylles er det viktig at brukerne blir hørt, slik at helsetilbudet kan utvikles i tråd med brukernes behov og ønsker. Gravide og nybakte foreldre er en flyktig brukergruppe. Tidligere har det vært flere ad-hocgrupper som har kjempet for bedre fødetilbud lokalt. Nå er tiden moden for en sterk og bred brukerorganisasjon.

• Klikk på overskriften for å komme til Liv lagas hjemmesider, der du kan melde deg inn i organisasjonen, laste ned brosjyren deres osv

Narvik med representant i Liv laga!

Eva Vassdal fra Narvik har blitt styremedlem i den nydannende brukerorganisasjonen Liv Laga; en organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Organisasjonen er allerede forespeilet en representant i det nye Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Som kjent jobbes det nå med en ny nasjonal strategi for svangerskap, føde og barsel, og den nye organisasjonen ønsker å påvirke det arbeidet som foregår i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Jeg tror vi kan komme til å bli en viktig organisasjon. Vi i Narvik har etter hvert samarbeidet godt med andre aksjonsgrupper rundt i landet, og nå for vi en formell organisasjon som kan jobbe bedre på et overordnet nivå, sier Eva Vassdal, som er fornøyd med å være med i styret.
– Det blir en spennende utfordring. Det er viktig at vi her fra Nord-Norge er med, for våre problemstillinger er gjerne av en litt annen art enn det de har lenger sør. Og det skjer jo veldig mye for tiden, så det er viktig å være på banen, sier hun.

Nå oppfordrer hun folk til å melde seg inn som medlemmer eller støttemedlemmer i organisasjonen. Se mer på www.liv-laga.no

• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, les saken og se bilde der ved å klikke på overskriften her

torsdag 6. mars 2008

Brukarutvalet i Helse Fonna: Pasientar er inga vare!

Avisa Sunnhordland skriv på leiarplass:
"BRUKARUTVALET i Helse Fonna peikar etter vårt syn på noko vesentleg når dei hevdar at bedriftsøkonomisk tankegang ikkje høyrer heime i helsetenesta. Påstandane om ei statleg skeivfordeling av midlane til helseføretaka er eit stadig tilbakevendande fenomen i brukarutvalet sine møte. Det synest å vera ein ustoppeleg karusell som både fysisk og psykisk tærer på pasientsituasjonen og drifta av sjukehusa, skriv brukarutvalet i ei fråsegn. Etter brukarutvalet si meining må eit godt helsetilbod ta utgangspunkt i befolkninga sitt behov, og ikkje etter kva som er lønsamt for enkelte sjukehus eller helseføretak.

DETTE SISTE er, slik me ser det, essensen i den striden som no er i gang. Me kan ikkje sjå anna enn at helseminister Sylvia Brustad er på vikande front og bør tenkja seg nøye om etter at ho for open kanal nyleg stengde alle kranar i høve til ekstraløyvingar for å få helsebudsjetta i hop. Der kutta ministeren etter vårt syn si eiga "Brustabru"."

• Les heile leiaren i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her

Krav om kutt på 80 årsverk i Helse Fonna

– Eg veit snart ikkje kva eg skal tru lenger. Dersom dette er rett, er det veldig tragisk, seier Ragnhild Heggøy. Ho er tillitsvald for dei om lag 60 kontortilsette (Delta) på Stord sjukehus. Nyhendet onsdag morgon på NRK P1 om nye omfattande kutt for Helse Vest, kom overraskande.

- Dette er tredje gongen på fire år at me vert trua med nedskjeringar og er svært demotiverande. Eg fattar ikkje korleis ein kan skrella vekk meir, legg ho til. Ho tykkjer at det har vore tøft nok med innsparingane som allereie er gjort, og var ikkje førebudd på at det kan bli snakk om å kutta i stillingar.

Anne Margrete Larsen er tillitsvald for dei tilsette som er organisert i Norsk Radiografforbund og stiller seg svært undrande til korleis ein skal kunne driva Stord sjukehus vidare om det no skal kuttast i stillingar.

• Les heile saka i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her

Kom som eit sjokk på dei tilsette

Pål Midbøe, tillitsvald i Fagforbundet og tilsetterepresentant i Fonna-styret, er skuffa over at dei fekk den dramatiske meldinga over radio. Han ser ikkje at det er mogeleg å kutta i stillingar for å nå innsparingsmåla.

– Nedbemanning har ført til auka innleige. Det er vanskeleg å finna balansen.

Midbøe er skuffa over at Helse Vest går ut med kuttkrav før styremøtet i Helse Fonna førstkommande måndag.

Onsdag hadde leiinga i Helse Fonna eit lenge planlagt drøftingsmøte med tillitsvalde og fleire titals leiarar i helseføretaket. Administrerande direktør Johannes Kolnes fortel at meldinga på radioen hadde vekt veldig oppstuss.

– Det skjønnar eg godt. Eg snakka med Herlof Nilsen og med sakshandsamaren for notatet i Helse Vest før drøftingsmøtet. Dei stadfester at det er me i Helse Fonna som skal finna gode og truverdige måtar å oppfylla budsjettkrava og styringsdokumentet frå Helse Vest på. Omrekninga til årsverk som var gjort i notatet, var eit eksempel. Reduksjon av drifta ønskjer vi å ta på andre område enn ei kraftig nedbemanning, seier Kolnes.

• Les heile saka i Haugesunds Avis på nett ved å klikke på overskrifta her

Helse Fonna: Kolnes vil ikkje lya

Herlof Nilssen i Helse Vest krev nedbemanning av 80 årsverk i Helse Fonna. Fonna-direktør Johannes Kolnes seier nei.

Frå administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest kjem det krav om reduksjon av 80 årsverk i Helse Fonna. Det vil ikkje administrerande direktør Johannes Kolnes gjennomføra. - Ei så formidabel nedbemanning vil vera eit trugsmål mot Helse Fonna sin gjeldande strategi og vedtekne lokalsjukehusprosjekt, seier han i ei pressemelding.

Måndag skal styret i Helse Fonna drøfta innsparing av 60 millionar kroner på drifta i 2008. Leiinga sitt forslag er jamnt kutt over heile fjøla, etter ostehøvelprinsippet.

Helse Vest opplyser at dei held fast på vedtaket om meir kontroll av sjukehusa si økonomistyring. Herlof Nilssen meiner ein kan kutta 80 årsverk utan dramatikk. Det er mykje å spara på overtid og innleigd arbeidskraft, seier den utflytta bømlingen.

Johannes Kolnes nedbemanna 57 årsverk i fjor.

• Les heile saka i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her

Pressa statsministeren til sjukehusgaranti

(Seint men vonaleg godt:)
Under spørjetimen i Stortinget 30. januar utfordra Venstre sin helsepolitiske talsmann, Gunvald Ludvigsen, statsministeren om lokalsjukehusa. - Kan statsministeren gje ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, spurde Ludvigsen. Han fekk eit krystallklart svar frå Stoltenberg: - Ja, det kan eg garantere.

Bakgrunnen for Venstres spørsmål er nedslåande signal frå helse-Noreg, der mange lokalsjukehus vert truga av nedlegging. Økonomien ved sjukehusa i landet er pressa, noko som ikkje minst gjeld lokalsjukehusa. Tidlegare i januar skapte SV sin Olav Gunnar Ballo ny uvisse om lokalsjukehusa, med følgjande kommentar i Dagens Næringsliv (12.01.08): "Noen sykehus vil det nok være riktig å legge helt ned. Vi kan jo ikke ha som mål at enhver tjeneste skal bestå."

- Eg meiner det er gledeleg at statsministeren gav ein garanti utan atterhald, sier Ludvigsen. - Utsegnene frå Ballo er stikk i strid med regjeringa sine lovnader. Lokalsjukehusa har ein særs viktig funksjon i dagens og framtidas helse-Noreg. Vi kan ikkje akseptere at regjeringa sine eigne representantar skaper utryggleik om lokalsjukehusa, seier Ludvigsen.

• Les heile saka på Venstre sine nettsider ved å klikke på overskrifta her

onsdag 5. mars 2008

Stortinget i dag: Sjøli spør om fødetilbud

Stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) er opptatt av rapporten som det avgåtte Nasjonalt Råd for fødselsomsorg leverte midt i februar og stilte i dag spørsmål til Sylvia Brustad om hvordan hun vurderte innholdet i den. (I Klassekampen 5. mars blir Sjøli sitert på at "Liv kan gå tapt" om ikke de små fødeavdelingene blir omgjort til fødestuer - til tross for at rapporten hun viser til ikke har noen dokumentasjon på at de små fødeavdelingene utgjør noen risiko! Sjøli viste også i Stortinget til påstander om at de små fødeavdelingene er farlige.)

Statsråd Brustad svarte:
"Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som Stortinget vedtok opprettelsen av i 2001, skulle bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Som Stortinget kjenner til, og som representanten Sjøli også kjenner til, la medlemmene av rådet ned sine verv i november 2007.

I sluttrapporten fra det tidligere rådet redegjør de for det omstillingsarbeidet rådet har vært involvert i fra 2002 til 2007. I denne rapporten gir de et godt bilde av hvor krevende slike omstillingsprosesser kan være. Omstillinger fra liten fødeavdeling til fødestue, som i Lærdal og Mosjøen, for å nevne noen eksempler, har blitt møtt med sterk lokal motstand både fra lokale fagfolk, lokalpolitikere og lokalbefolkningen.

Rapporten hevder at det er kvalitetsproblemer ved små fødeavdelinger på grunn av ustabil bemanning og vikarbruk. Det er bekymringer jeg sjølsagt tar på veldig stort alvor, fordi alle fødeinstitusjoner, store eller små, skal ha god kvalitet. Det må gjelde uansett antall fødsler. Jeg har derfor forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp rådets bekymring for kvaliteten ved de små fødeavdelingene. Kvinner må være trygge når de skal føde, uavhengig av om fødselen skjer på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.

Når det er sagt, er det viktig å understreke – og det vet jeg godt at representanten Sjøli vet – at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel, er Norge heldigvis blant de land som har de aller laveste tallene. Men jeg vil allikevel presisere at jeg ikke har satt som forutsetning at dagens struktur innen fødselsomsorgen skal bevares – det har jeg ikke gjort – slik det avgåtte rådet hevder i sin rapport. Dette redegjorde jeg også for i høringa med helse- og omsorgskomiteen 15. november i fjor.

I 2001 vedtok Stortinget som kjent en ny struktur med en fødselsomsorg på tre nivåer, og en nedre grense for fødselstall i hvert nivå, men som jeg også forstår ikke var en absolutt grense: Kvinneklinikk med minst 1 500 fødsler, fødeavdeling med minst 400–500 fødsler og fødestue med en nedre grense på 40 fødsler. Denne strukturen i fødselsomsorgen har bestått både gjennom denne regjeringa, så langt, og gjennom Bondevik II-regjeringa. Til tross for de omstillinger vi har hatt siden 2001, er dagens situasjon at det nå er flere fødeenheter som har enda lavere fødselstall enn de tall som har vært angitt fra Stortingets side. I 2006 var det 5 400 fødsler, altså 10 pst., som fant sted ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt.

Som jeg redegjorde for i høringa, mener jeg det nå er nødvendig å vurdere denne situasjonen, men jeg vektla at jeg enda ikke har konkludert med at retningslinjene bør endres. Det er av de ting vi nå ser på. Men som jeg sa: Vi må også ta hensyn til Norges geografi og behovet for lokale tilpassinger. Men det skal sjølsagt ikke gå på bekostning av kravet om faglig forsvarlighet, som er det aller, aller viktigste.

Vi er nå i gang med å oppnevne nye medlemmer til det nye nasjonale rådet for fødselsomsorg, i tråd med Stortingets vedtak. Rådets leder er utpekt, og vi venter på forslag til kandidater fra de aktuelle fagorganisasjoner, brukere og kommuner. Det nye rådet vil, sammen med Sosial- og helsedirektoratet, bli aktivt trukket inn i arbeidet med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Svangerskap og fødsel er noe som angår alle i dette landet. Som helseminister er det en viktig oppgave for meg å sikre en god plattform for den prosessen vi nå ønsker om framtidas tjenester på dette feltet. Jeg håper derfor at det nye rådet får ro til å ta fatt på de viktige oppgaver som venter.

Det er som kjent nødvendig å forbedre deler av svangerskaps- og barselomsorgen i Norge, for også hos oss forekommer det uønskede hendelser. Det skjer ting som ikke bør skje. Jeg mener f.eks. at kvinner må ha reell mulighet til å velge mellom fastlege og jordmor i svangerskapet. I dag er det – og det vet også representanten Sjøli veldig godt – kommuner som helt mangler jordmor, eller har veldig lave stillingsbrøker, og det er ikke bra nok. Barselsomsorgen er et annet område som jeg mener vi særskilt må se på, siden liggetida på barselavdelinger er blitt betydelig kortere den siste tida.

Det arbeidet som nå er startet opp med en strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, har nettopp dette som utgangspunkt: Hvordan skal vi sikre landets gravide og fødende et tilbud av høy kvalitet? Da må vi også fokusere på helhet og kontinuitet i dette tilbudet."

• Klikk på overskriften for å lese saken på Stortingets nettsider, med spørsmål og videre replikkveksling.

Sykehus i Stortingets spørretime 5. mars

Statsråd Sylvia Brustad stilte i Stortingets spørretime i dag for å svare på spørsmål fra bl.a. Erna Solberg (H), Laila Dåvøy (KrF) og Sonja Sjøli (H) om sykehusreformen, økonomi og styring av sektoren, tilbud innen rusbehandling m.m.
Flere andre opposisjonspolitikere deltok i debatten, bl.a. Gunvald Ludvigsen (V), Vigdis Giltun (FrP), Odd Einar Dørum (V), Bente Høie (H) og Dagrun Eriksen (KrF).

Jeg anbefaler å lese hele referatet, for å se hva sentrale politikere tenker om spesialisthelsetjenesten.

Venstres Gunvald Ludvigsen sa bl.a. i ett innlegg:
"Det store spørsmålet er: Kan helsereforma reddast? Ein av dei store arkitektane bak sjukehusreforma var Paul Hellandsvik, og han har uttala at dersom vi skal klare å få sjukehusreforma på beina på kort sikt, må ein løyve 2 milliardar kr for å få på plass motivasjon og oppslutnad rundt reforma. Han kallar det «å bite i det sure eplet».
Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Er eit surt eple til 2 milliardar kr nok til å redde helsereforma, eller har statsråden betre og friskare frukt i ermet?"
Statsråden svarte : "Hvis jeg hadde hatt 2 milliarder kr til disposisjon her og nå, er ikke jeg sikker på om jeg ville ha puttet disse pengene i spesialisthelsetjenesten. Jeg tror tvert imot at disse pengene burde vært brukt for å styrke primærhelsetjenesten. For noe av det vi ser er at en god del av de pasienter som kommer til sjukehusene, burde ha blitt behandlet på et lavere nivå. Det gjelder kanskje særlig en del eldre pasienter. Vi ser det også i forhold til en del av våre akuttmottak, hvor mange der burde ha vært behandlet på et lavere nivå."

• Klikk på overskriften her for å lese referatet på Stortingets nettsider

Kronikk om sykehusstyring: Elitens målstyrte føydalisme

Johan Nygaard, forfatter av boka «Smertegrensen», har en kronikk i Nationen 5. mars med tittelen "Elitens målstyrte føydalisme". Den begynner slik:

"En inspirert helseminister Sylvia Brustad svingte seg tirsdag i forrige uke opp til historiske høyder på Stortinges talerstol, da hun med en lett gjenkjennelig, tillært målstyringsretorikk fremstilte det som «grunnleggende udemokratisk» at sykehuslegene ikke respekterer, og holder seg innenfor de økonomiske rammene som det målstyrte Stortinget har vedtatt.

Det konstitusjonelle alvoret i helseministerens refs fra Stortingets talerstol, reiser noen etiske og moralske problemstillinger som vi ikke kommer utenom å debattere samvittighetsfullt, og i sin fulle bredde, i tiden som kommer.

Stoltenberg, Støre (ECON) og Brustad tror altså at de kan få mer helse for hver krone med målstyringsmetoden sin, uten å forstå hva helse er. Dette er karakteristisk for de målstyrte elitenes forvirrede og fremmedgjorte virkelighetsoppfattelse og selvforståelse i dagens målstyrte samfunn.

I virkeligheten forsøker Stoltenberg og ECON selvfølgelig å skvise mest mulig helse ut av hver helsearbeider med målstyringsmetoden sin. Det er ikke til å komme bort fra at det er hva målstyringsmetoden er designet for. Den kosmopolitiske målstyringsideologien som Stoltenberg og ECON etterplaprer, har faktisk en dokumentert forhistorie, som hvem som helst kan etterforske. Denne dokumenterte forhistorien avslører selv hva den besnærende målstyringsretorikken tilslører."

• Les hele kronikken i Nationen på nett ved å klikke på overskriften her

tirsdag 4. mars 2008

Helse Fonna: Alle må spara 4,5%

For å gjera opp for gamle synder, skal kvar klinikk ved Helse Fonna spara eller tena inn 4,5 prosent av årsbudsjettet sitt. – Alle klinikkane i helseføretaket har fått beskjed om at dei i utgangspunktet må spara inn fire og ein halv prosent på årsbasis, seier Kolnes.

Dette blei bestemt under eit møte i går, og kjem til å bli lagt fram munnleg under styremøtet måndag.

Administrasjonsleiinga, klinikkleiarar og tillitsvalde deltok under møtet i går.

INNSPARING ELLER INNTENING
– Dette kan bli gjort enten ved inntening eller innsparing ved dei ulike klinikkane, forklarer Kolnes, som fortel at medisinsk klinikk foreslo å tena pengar ved å nytta ledig kapasitet til rehabiliteringsformål. I første omgang har alle klinikkane same målsetjinga, men det vil vera muleg å justera mellom dei ulike avdelingane etter kvart.

• Les heile saka i Haugesunds Avis på nett ved å klikke på overskrifta her

mandag 3. mars 2008

"Alle" vil ha et oppgjør med reformen

Høyre-leder Erna Solbergs skarpe kritikk av helsereformen skaper splittelse i regjeringen. SV og Senterpartiet deler Solbergs misnøye. – Endringer vil komme, tror SVs Olav Gunnar Ballo.

Høyres leder Erna Solberg gir helseminister Sylvia Brustad seks måneder på å ordne opp i sykehusenes økonomi. Høyre-leder Erna Solberg tar et kraftig oppgjør med helsereformen, og truer med å trekke tilbake støtten partiet ga i 2001. Både Senterpartiet og SV deler Høyre-lederens kritikk, og varsler omkamp om reformen i nye regjeringsforhandlinger.

– Jeg tror både Ap og de fleste i opposisjonen innser at sykehuspolitikken ikke kan fortsette som nå, sier SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til Dagsavisen.

• Les hele saken i Dagsavisen på nett ved å klikke på overskriften her

søndag 2. mars 2008

Sogn og Fjordane SV krev: Sjukehusa tilbake til demokratisk styring!

- Seks år etter at sjukehusa vart overtekne av staten og organiserte i helseføretak, er både den folkelege uroen og underskota i sektoren større enn nokon gong. Tida er meir enn mogen for eit oppgjer med reformen som tok eit viktig velferdsgode vekk frå demokratisk kontroll, seier Heidi-Kathrin Osland etter sjukehusdebatten på Sogn og Fjordane SV sitt fylkesårsmøte i Balestrand.

- Konsernmodell og forretningsmessig rekneskapsføring er ikkje eigna verktøy for styring av spesialisthelsetenesta. Sogn og Fjordane SV har merka seg at Helse Vest, med kommunale rekneskapsprinsipp, samla for dei tre siste åra ville hatt eit positivt resultat på 46 mill. kroner. I lys av dette, framstår det som absurd at Helse Førde har eit kuttkrav på 100 mill. kroner for 2008 på toppen av eit innvilga underskot på 40 mill, hevdar Osland.

- Den økonomiske situasjonen er ikkje ein følgje av nokon sløsekultur på sjukehusa eller overbehandling av pasientar. Presset om strukturelle endringar i spesialisthelsetenesta må sjåast på som ein konsekvens av ein ideologi, ikkje av overforbruk.

I ei fråsegn frå fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane SV heiter det: "Sogn og Fjordane SV seier nei til New Public Financial Management-tenkinga og krev at sjukehusa vert tekne tilbake til demokratisk styring og underlagt forvaltningsmessige drifts- og rekneskapsprinsipp. Berre politisk styring av innholdet i små og store sjukehus kan sikre eit likeverdig tilbod til folk over heile landet. Regjeringspartia må stå fast på Soria Moria-erklæringa som slår fast at folk skal ha nærheit til akuttfunksjoner og fødetilbod og at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned."

• Klikk på overskrifta her for å sjå saka på Sogn og Fjordane SV sine nettsider