tirsdag 29. desember 2009
Volda er ikke et akuttsykehus
SUNNMØRSPOSTEN – Volda sjukehus er per definisjon ikke et akuttsjukehus. Utsagnet fra Daniel Haga får nok mange til å hoppe i stolen.
– Hæ? Er ikke Volda sjukehus et akuttsjukehus?
– Nei. Dette er nok ikke så mange klar over, sier prosjektleder for Strategi 2020 i Helse Midt-Norge, Daniel Haga.
Utsagnet er forankret i modellen for akuttberedskap slik den er presentert i «traumerapporten» som ble vedtatt i 2007. Sammen med «lokalsjukehus- rapporten», som ble vedtatt samme år, danner dette utgangspunktet for strategiarbeidet i Helse Midt-Norge (HMN).
Nå utfordres helseforetakene til å se på det akuttmedisinske tilbudet, overordnet institusjonsstruktur, forholdet mellom fysisk og psykisk helsevern/rus og framtidig kompetanse. Løsningene skal være i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner.
Det som er sikkert er at budsjettene blir trangere. Den økonomiske veksten i helseforetakene skal bremses.
Mangler vaktberedskap. – Mesteparten av skader og ulykker håndteres i dag av akuttsjukehusene. Fortsatt kan Volda ta inn skader. Men når Volda sjukehus ikke er definert som akuttsjukehus er det fordi det ikke er kvalifisert til å håndtere både bløtdelsskader og beinskader samtidig. Volda har vekselvis en bløtdelskirurg og en ortoped på vakt, forklarer Haga.
– Ved bilulykker er mange skader begge deler. Den dagen det er bløtdelskirurgen som har vakt og det kommer et komplisert beinbrudd, må pasienten sendes til Ålesund sjukehus. Men vakthavende lege kan vurdere og stabilisere pasienten. Han kan sikkert «calle» på ortopeden, men dette er ikke det samme som vaktberedskap. Vaktberedskapen må være robust og forutsigbar, påpeker Haga.
Eneste i Møre og Romsdal
Han definerer Ålesund som et stort akuttsjukehus der en kan utføre mange inngrep. Det er det eneste akuttsjukehuset i Møre og Romsdal. Heller ikke sjukehusene i Molde eller Kristiansund er akuttsjukehus, men lokalsjukehus, ifølge Haga.
– Det er nærliggende å tenke at hvis Helse Nordmøre og Romsdal skal ha et akuttsjukehus for framtiden, må de bygge ett sjukehus, Haga?
– Hvis de skal ha ett sjukehus må det ha akuttfunksjon. Dette prosjektet skal ikke finne ut av om det skal være ett eller to sjukehus i Helse Nordmøre og Romsdal. Vi skal organisere tjenestene ut fra rammer, understreker Haga.
Utfordringen
Når styret i HMN i januar skal diskutere framtidig strategi, er den store utfordringen om en greier å opprettholde bemanningen med de vaktsystemene sjukehusene har i dag.
– Det er viktig at de lokale helseforetakene konkluderer med en hensiktsmessig fordeling som kan sikre befolkningen trygghet og faglig kvalitet. Vi må ikke være for låst i ønsket om å bevare det som var. Det er også viktig å diskutere konsekvensene av alle valg. Hvis ikke de lokale helseforetakene sjøl tar den vanskelige debatten, må styret i Helse Midt-Norge ta den, sier Haga.
–Store skader går uansett i helikopter til akuttsjukehus eller traumesjukehus. Alle hjerteinfarkt går allerede til St. Olavs Hospital fordi de gir så mye bedre behandling her. Medisinsk utvikling gir oss utfordringer som gjør at vi også må forholde oss til det organisatoriske, påpeker Haga.
Lovbrudd
– Vi må flytte oss til 2018. Jeg tror ikke vi vil klare å opprettholde dagens beredskap og samtidig gi et fullverdig tilbud. Hvis vi låser så mye i akuttberedskapen og hvis vi må ha seksdelt vakt, betyr det en dobling av leger i en periode da antall leger ikke øker. Det betyr at det er noe annet vi ikke kan gi, sier Haga.
Han mener en må også ta ambulansetjenesten inn i vurderingen om riktig prioritering.
– Faktum er at svært mange vaktordninger i dag bryter med Arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder kravet til avstand mellom to vakter og hvor lenge leger skal kunne gå sammenhengende vakter. I dag er vi nødt til å lage personlige avtaler med den legen det gjelder. Spørsmålet er om legene i 2018 er like villige til å fravike vernebestemmelsene, sier Haga, som ikke vil forskottere noen konklusjoner.
Flere eldre
Vi vil møte utfordringer Norge aldri har vært oppe i før. Det blir en betydelig økning i antall eldre samtidig med at det blir færre arbeidstakere til å gjøre jobben.
Spørsmålet er hvilke tjenester vi skal ha med beredskap når en tredel av lønna går til å dekke vaktberedskapen. Vil vi klare å møte utfordringene i 2018? Hvis vi ikke klarer å ta diskusjonen frykter jeg vi får et dårligere tilbud enn i dag, sier Daniel Haga.
• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Sunnmørsposten på nett
søndag 13. desember 2009
FOLKEMØTE OM FRAMTIDA FOR LÆRDAL SJUKEHUS MÅNDAG 14.12.2009
Møtet er måndag 14. des. kl. 18.30–21.30 i Kulturhuset (Norsk Villakssenter), Lærdal
Lærdal Musikklag spelar i vestibylen frå kl. 18.
18.30 Velkomen v/møteleiar Jan Olav Fretland
18.40 Omstillingar for Helse Førde og Lærdal sjukehus v/Arne Eithun, informasjonssjef Helse Førde
19.10 Framtidas utfordringar for spesialisthelsetenesta v/fylkeslege i Sogn og Fjordane Petter Øgar
19.30 Treng folk i Indre Sogn Lærdal sjukehus? v/kommunelege i Lærdal Frode Myklebust
19.50 Overrekking av opprop og underskrifter til Helse Førde frå representantar for aksjonen ”Forsvar Føden i Lærdal”
20.00 Pause
20.15 Framtida for Lærdal sjukehus v/Bente Øien Hauge, Forsvar Lærdal sjukehus og Folkebevegelsen for lokalsykehusene
20.30 Paneldebatt med Arne Eithun, Petter Øgar, Frode Myklebust, Arne Sanden, Rigmor Cruickshank m.fl.
Høve til spørsmål frå salen.
fredag 11. desember 2009
Veksten i norske helseutgifter
LESERBREV FRA GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE
Høgskolen i Narvik arrangerte nettopp en viktig og lærerik helsepolitisk konferanse kalt ”Nordnorske helseløsninger”. En av hovedinnlederne var statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen. Ett viktig poeng i hans foredrag i begrunnelsen for samhandlingsreformen, var den tilsynelatende sterke økningen i norske helseutgifter. Han sa ingenting om årsakene. Det samme ser vi når det omtales i media. Derfor er det på sin plass å påpeke viktige årsaker til dette.
Etter 2002 har de regionale helseforetakene fått overført ansvar og utgifter for rusbehandling, pasienttransport og en rekke nye og særlig dyre legemidler. De har også fått økt økonomisk ansvar ved kjøp av laboratorietjenester, røntgentjenester og rehabilitering. Det økonomiske ansvaret for pasientskadeerstatninger og utenlandsbehandling er også overført. Uansett begrunnelse dreier dette seg om å flytte oppgaver og utgifter, ikke å tilføre mer penger.
Prinsippene for regnskapsføring er også endret slik at sykehusbudsjettene må dekke avskrivninger, og pensjonsinnbetalingene gå nå over eget budsjett. Samtidig har det vært en kraftig reallønnsøkning i sykehusene som i arbeidslivet for øvrig, og folketallet har økt med over 200 000 siden 2002.
Hva blir så igjen til reell vekst etter at endringene overfor er tatt hensyn til? Dette er undersøkt av SINTEF og ECON. SINTEF konkluderer med en årlig realvekst pr. innbygger på 1,6 prosent, mens tilsvarende tall fra ECON er 1,5 prosent. Dette er ingen spesiell høy vekst.
OECD har nettopp lagt fram tall der de hevder at norsk helsevesen er dobbelt så dyrt som det finske. Forskeren Hans Olav Melberg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi har sett nærmere på dette. Melberg fastslår at 38 prosent av forskjellene kommer av at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Finland, 25 prosent skyldes flere ansatte i helsevesenet pr. innbygger i Norge og 20-30 prosent skyldes feil i registreringen.
Han understreker at norske sykepleiere ikke tjener særlig mer enn finske sett i sammenheng med lønnsnivået i landet generelt. Videre påpeker Melberg at Norge har en annen sykehusstruktur enn Finland med mange små sykehus over hele landet. Dette krever mer bemanning. Noen hevder at det er dyrt med mange små sykehus, men utviklinga viser at når tilbud kuttes og sentraliseres så øker transportutgiftene kraftig.
Videre er en større andel av norske helsearbeidere høyt kvalifisert, og dermed dyrere, fordi de har høyere lønn. Vi har mest leger og sykepleiere, mens Finland har en større andel med lavere utdanning.
En annen viktig årsak til høyere helseutgifter er rett og slett et misvisende tallgrunnlag. Mellom 20 og 30 prosent av forskjellen kommer av at Norge registrerer utgifter til sykehjem og pleiesektoren i helsebudsjettet. I Finland registreres dette i sosialbudsjettet.
Alt dette forklarer 80-90 prosent av forskjellen mellom helseutgiftene i Norge og Finland, og viser at myndighetenes påstand om den voldsomme utgiftsveksten som refereres ukritisk i media, ikke er riktige når man går bak tallene. Når vi ser på andelen av bruttonasjonalprodukt som går til helse, ligger Norge langt nede på listen over dem som bruker mest.
Gunnvald Lindset, Folkebevegelsen for lokalsykehusene regionskontakt i Nord-Norge
Høgskolen i Narvik arrangerte nettopp en viktig og lærerik helsepolitisk konferanse kalt ”Nordnorske helseløsninger”. En av hovedinnlederne var statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen. Ett viktig poeng i hans foredrag i begrunnelsen for samhandlingsreformen, var den tilsynelatende sterke økningen i norske helseutgifter. Han sa ingenting om årsakene. Det samme ser vi når det omtales i media. Derfor er det på sin plass å påpeke viktige årsaker til dette.
Etter 2002 har de regionale helseforetakene fått overført ansvar og utgifter for rusbehandling, pasienttransport og en rekke nye og særlig dyre legemidler. De har også fått økt økonomisk ansvar ved kjøp av laboratorietjenester, røntgentjenester og rehabilitering. Det økonomiske ansvaret for pasientskadeerstatninger og utenlandsbehandling er også overført. Uansett begrunnelse dreier dette seg om å flytte oppgaver og utgifter, ikke å tilføre mer penger.
Prinsippene for regnskapsføring er også endret slik at sykehusbudsjettene må dekke avskrivninger, og pensjonsinnbetalingene gå nå over eget budsjett. Samtidig har det vært en kraftig reallønnsøkning i sykehusene som i arbeidslivet for øvrig, og folketallet har økt med over 200 000 siden 2002.
Hva blir så igjen til reell vekst etter at endringene overfor er tatt hensyn til? Dette er undersøkt av SINTEF og ECON. SINTEF konkluderer med en årlig realvekst pr. innbygger på 1,6 prosent, mens tilsvarende tall fra ECON er 1,5 prosent. Dette er ingen spesiell høy vekst.
OECD har nettopp lagt fram tall der de hevder at norsk helsevesen er dobbelt så dyrt som det finske. Forskeren Hans Olav Melberg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi har sett nærmere på dette. Melberg fastslår at 38 prosent av forskjellene kommer av at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Finland, 25 prosent skyldes flere ansatte i helsevesenet pr. innbygger i Norge og 20-30 prosent skyldes feil i registreringen.
Han understreker at norske sykepleiere ikke tjener særlig mer enn finske sett i sammenheng med lønnsnivået i landet generelt. Videre påpeker Melberg at Norge har en annen sykehusstruktur enn Finland med mange små sykehus over hele landet. Dette krever mer bemanning. Noen hevder at det er dyrt med mange små sykehus, men utviklinga viser at når tilbud kuttes og sentraliseres så øker transportutgiftene kraftig.
Videre er en større andel av norske helsearbeidere høyt kvalifisert, og dermed dyrere, fordi de har høyere lønn. Vi har mest leger og sykepleiere, mens Finland har en større andel med lavere utdanning.
En annen viktig årsak til høyere helseutgifter er rett og slett et misvisende tallgrunnlag. Mellom 20 og 30 prosent av forskjellen kommer av at Norge registrerer utgifter til sykehjem og pleiesektoren i helsebudsjettet. I Finland registreres dette i sosialbudsjettet.
Alt dette forklarer 80-90 prosent av forskjellen mellom helseutgiftene i Norge og Finland, og viser at myndighetenes påstand om den voldsomme utgiftsveksten som refereres ukritisk i media, ikke er riktige når man går bak tallene. Når vi ser på andelen av bruttonasjonalprodukt som går til helse, ligger Norge langt nede på listen over dem som bruker mest.
Gunnvald Lindset, Folkebevegelsen for lokalsykehusene regionskontakt i Nord-Norge
torsdag 10. desember 2009
Feil data og høy lønn gir stygge tall for Helse-Norge
DAGENS MEDISIN OECD-tall viser at det norske helsevesenet er dobbelt så dyrt som i Finland. Men nesten 40 prosent av forskjellene er forårsaket av Norges høyere lønnsnivå, og nesten 30 prosent skyldes feil datagrunnlag.
Finland bruker nesten bare halvparten så mye helsepenger som Norge pr innbygger, ifølge tall fra OECD.
Forsker Hans Olav Melberg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, og HERO, Universitetet i Oslo, har sett nærmere på hvorfor Norge bruker så mye mer penger uten å få særlig mye igjen for det.
- 38 prosent av forskjellene kommer av at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Finland. 25 prosent kommer av at det er flere ansatte i helsevesenet per innbygger i Norge, og 20-30 prosent skyldes feil i registreringen, forteller Melberg.
Mange høyt kvalifiserte
Mens Norge bruker cirka 4.364 dollar (25.000 kroner) per innbygger, bruker Finland 2.331 dollar (13.000 kroner) årlig per innbygger. Norge bruker altså nesten dobbelt så mye for hver innbygger som Finland.
Likevel er det ikke store forskjeller mellom landene når det gjelder parametere som levealder eller spedbarnsdødelighet.
Forventet levealder i Norge er på 80,1 år, i Finland 78,9 år. Spedbarnsdødeligheten i Norge er 3,1 døde per 1.000 levende fødte, i Finland 3,0. Tallene er fra 2005.
Lønnsnivåforskjeller
38 prosent av kostnadsgapet mellom landene kommer av forskjeller i lønnsnivået mellom de to landene. Men disse forskjellene i lønnsnivå gjelder ikke bare for helsearbeidere, men for alle yrkesgrupper.
- Vi mener ikke at man skal kutte i lønnen til norske helsearbeidere. Alle yrkesgrupper i Norge tjener mer enn i Finland. Sett i sammenheng med lønnsnivået i landet generelt tjener ikke norske sykepleiere særlig mer enn finske, sier Melberg.
Mange høyt kvalifiserte
En annen forskjell mellom landene er at Norge har flere helsearbeidere enn Finland. Dette kommer blant annet av at Norge har mange flere sykehus.
- Norge har valgt en annen struktur på helsevesenet og har en annen distriktsprofil enn Finland. Vi har sykehus over hele landet, og mange små sykehus. Dette krever mer bemanning. Hvis politikerne ønsket å endre på dette, måtte de isteden ha gått inn for færre og større sykehus, sier Melberg.
I tillegg er en større andel av de norske helsearbeiderne høyt kvalifisert. - Høyt kvalifiserte ansatte er selvsagt dyrere - fordi de er høyere lønnet. Vi har mest leger og sykepleiere, mens Finland har en større andel med lavere utdanning, sier Melberg.
Tallene tyder på at vi i det norske helsevesenet har flere høyt kvalifiserte og høyt lønnede enn mange andre land, som isteden har flere lavt lønnede. - Dette kan tyde på at man i Norge bør se på fordelingen av antallet ansatte mellom ulike yrkesgrupper, sier Melberg.
Datafeil
En tredje viktig årsak til at OECD har registrert Norge som en storforbruker av helsepenger - sammenlignet med Finland - er rett og slett et misvisende tallgrunnlag.
- Mellom 20 og 30 prosent av forskjellen kommer av at Norge registrerer utgifter til sykehjem og pleiesektor i helsebudsjettet. Dette registreres i Finland i sosialbudsjettet, påpeker Melberg.
Disse tre faktorene utgjør til sammen 80-90 prosent av spriket mellom helseutgiftene til de to landenes helseutgifter. - Vi jobber fremdeles med å finne ut hva de resterende prosentene er; det kan være ting som at vi bruker mer penger på visse diagnoser, antar Melberg.
Overdriver
- OECD-tallene overdriver forskjellene mellom Finland og Norge, sier forsker Melberg.
Han hevder at det norske helsevesenet ikke er så dyrt relativt sett. - Vi har et dyrt helsevesen når man ser på kroner og øre, men ikke når man ser relativt til inntekten og kostnadene våre. Vi er for eksempel ikke blant dem som bruker mest når man måler som prosent av bruttonasjonalprodukt. Altså; helsevesenet er dyrt absolutt, men mer moderat relativt.
Viktig avklaring
Leder Arne Laudal Refsum i Overlegeforeningen sier det er en viktig avklaring Melberg nå kommer med.
- Tre hovedårsaker forklarer forskjellen i driftsutgifter, nemlig feil i statistikken, generelt høyere lønn i Norge - og vår geografiske profil med mange relativt små sykehus, sier Refsum.
Annerledes registrering
- Det er flott at vi nå begynner å få frem at Norge regnskapsfører sine utgifter til kommunale helse- og omsorgsoppgaver annerledes enn andre. Dette er noe myndighetene har «trodd» i lang tid, men ikke undersøkt nærmere, og på den måten vært med på å bygge opp under påstanden om at vi har et dyrt helsevesen i Norge. Når vi ser på andelen av BNP som går til helse, ligger Norge nå langt nede på listen over dem som bruker mest, sier Laudal Refsum.
Han påpeker at mange hevder at Norges mange små sykehus er fordyrende. - Men man må huske på at dette skyldes vår spredte bosetting som gjør at dersom vi legger ned sykehus, vil utgifter til transport øke. I tillegg må nok mange av dem som i dag får dagbehandling, legges inn. Trolig vil vinningen gå opp i spinningen, sier OF-lederen.
Kan brukes bedre
Han tror ikke vi kan klare oss med færre høyt kvalifiserte ansatte i helsevesenet. - Men jeg tror vi kan bruke de høyt kvalifiserte på en mye bedre måte. Helseministeren har varslet at aktiviteten skal opp og helsekøene ned. Men leger bruker i dag bare litt over 50 prosent av arbeidstiden til pasientrettet arbeid. Denne andelen kan økes kraftig dersom man legger alt til rette for legene i deres arbeid, slik at de kan gå fra oppgave til oppgave. Det er spart på alt fra sekretærer til renholdere, og arbeidet er flyttet til fagpersonene.
Han mener det blir feil å satse på færre ansatte i det norske helsevesenet.
- Selv om det hevdes at det er langt flere ansatte i Norge enn i Finland, arbeider norske leger langt mer enn det arbeidsmiljøloven har som sine grenser. Selv om forholdene er verre i et annet land, er det vel ikke meningen at legene skal bryte lovens forutsetninger mer enn vi allerede gjør? spør Arne Laudal Refsum.
• Les saken i Dagens Medisin 21/09 på nett ved å klikke her eller på overskriften
tirsdag 8. desember 2009
Samhandlingsreformen i Stortingets helse- og omsorgskomite
FRA STORTINGETS NETTSIDER Helse- og omsorgskomiteen arbeider med Samhandlingsreformen. Saksordfører er Are Helset (A) og fristen for avgivelse av innstilling er 25. mars.
Grunnlaget for saken er St.meld. nr. 47 (2008-2009).
Komiteen arrangerer høringsdager i januar (11., 15. og 25.), og frist for å anmode om å få stille på høring er 14. desember.
• Les mer om arbeidet med Samhandlingsreformen på Stortingets nettsted ved å klikke her eller på overskriften
Aker-nedleggelsen: Planlegging på villspor
LESERINNLEGG I DAGSAVISEN, AV RAGNAR ANDERSEN, TIDL. SJEFLEGE AKER SYKEHUS OG AVD.DIR./SPESIALRÅDGIVER I HELSE- OG SYKEHUSAVDELINGEN OSLO KOMMUNE Direktørene i Helse Sør-Øst og ved Ahus forsikrer at pasientene vil få et like godt tilbud når de overføres fra Aker til Ahus. Dette er direktørene selvfølgelig forpliktet til å si. Jeg har vært helsebyråkrat lenge nok til å skjønne spillet, men tar utsagnene med flere klyper salt.
Det er vanskelig å fatte logikken i forslaget om å nedlegge Aker sykehus. Sykehuset er en helt nødvendig del av helsetilbudet i Oslo øst. Befolkningen i denne del av byen har statistisk sett høyere sykelighet og flere sykehusinnleggelser i forhold til folketallet enn Oslo Vest. Aker sykehus kjenner denne befolkningens behov og nyter dens tillit.
Senterpartiet synes tydeligvis det er greit at en befolkning på omkring 200.000 finner seg et annet sykehus. Det er jo så kort avstand til Ahus. Jeg går ut fra at partiet også går inn for å nedlegge sykehusene i Gjøvik og Hamar. Det dreier seg bare om 60.000 mennesker med kort vei til Lillehammer.
Oslo og Akershus er fylker med en raskt voksende befolkning. Legges Statistisk sentralbyrås midlere anslag for befolkningsvekst til grunn vil Oslos befolkning øke med ca. 120.000 de neste ti årene og befolkningen i Akershus med nær 90.000. Det er ikke usannsynlig at befolkningstilveksten blir enda høyere. Ikke minst er prognosene for innvandring usikre.
Antall eldre over 67 år øker. Frem til 2060 vil denne gruppen fordobles. Eldre mennesker har behov for mer helsetjenester og sykehusopphold enn yngre. Dette bør også danne bakteppe når sykehusbehovet i hovedstadsområdet vurderes.
Vil Ahus kunne gi et tilsvarende tilbud som Aker sykehus? Vil Ahus i det hele tatt makte oppgaven? Adm.dir. i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, forsikrer i Dagsavisen 2. desember at pasientene vil få et like godt tilbud når pasientene overføres fra Aker sykehus til Ahus. Konstituert direktør Øyvind Graadal på Ahus mener ingen har grunn til uro over en flytting fra Aker til Ahus.
Dette er direktørene selvfølgelig forpliktet til å si. Jeg har vært helsebyråkrat lenge nok til å skjønne spillet, men tar utsagnene med flere klyper salt. Bydelene Stovner og Grorud vil, etter fem års erfaring fra Ahus, ikke forstå disse forsikringene fra Helse Sør-Øst og Ahus. Ahus hadde allerede på 1990-tallet store problemer. Sykehuset har tydeligvis ikke lagt problemene bak seg etter innflytting i nytt sykehusbygg.
Ahus er i dag et mer komplett sykehus enn Aker sykehus, slik Graadal sier. Men det befolkningen i Groruddalen og Oslo øst først og fremst trenger er et lokalsykehus som forstår og har erfaring med bydelenes spesielle problemer og behov.
Jeg har tidligere sittet i utvalg som har sett på fordeling av oppgaver mellom de fire lokalsykehusene i Oslo og utvalg som har sett på fordeling av høyt spesialiserte behandlingstilbud mellom Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Slike tilbud er kostbare og bør samles i avdelinger som kan få et stort nok pasientgrunnlag.
Lokalsykehustilbud bør ikke samles i for store sykehus. Lokalsykehus vil ha pasientgrunnlag nok til rasjonell drift og fordelene av å gi pasientene trygghet i det nære og kjente.
Behold Aker sykehus som lokalsykehus av hensyn til byens befolkning. Så får heller ledelse og styre i Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst se på hvilke høyspesialiserte funksjoner som i fremtiden naturlig vil høre hjemme på Aker sykehus.
• Les saken og kommentarene i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Fire kvinner møtte ordføraren og varaordføraren til oppheta debatt
PORTEN Ordførar Arne Sanden og varaordførar Lars Petter Nesse inviterte måndag unge kvinner i Lærdal til dialog om fødetilbodet ved Lærdal sjukehus, men vart møtt med boikott. Kun fire kvinner møtte fram til det som vart ein oppheta debatt.
Ordføraren sitt tidlegare utspel om å gje slepp på den forsterka fødestova, til fordel for ortopedien, har fått mange til å reagere. Ikkje minst dei dette gjeld aller mest, nemleg unge kvinner. Men i staden for å takke ja til ein dialog med den politiske leiinga, boikotta kvinnene møte. Etter det Porten.no kjenner til fordi dei meiner denne dialogen burde funne stad før ordføraren kom med sitt utspel i media. I tillegg burde og kvinner i Aurland og Årdal fått invitasjon.
Arne Sanden var bekymra og skuffa over at kun fire kvinner møtte fram.
- Grunnen til dette møte var at me ærleg og oppriktig ville lytte til unge kvinner i bygdi, i kveld hadde dei ein sjanse, men har valt å boikotte, det får eg gjort lite med, sa ein skuffa ordførar. Han hadde ynskt seg full ein full kommunestyresal.
Ordføraren sa lokale folkevald også måtte vere budd på å ta upopulære avgjerder.
- Mitt mål som ordførar i Lærdal er slett ikkje å bli populær, å bli hivd som ordførar på grunn av eit kvinneopprør ville gledd meg. De har sjansen i 2011, sa Arne Sanden.
Mange i ryggen
Sjølv om det var svært god plass i kommunestyresalen, mangla det ikkje på engasjement.
-Kvifor spurde de ikkje bygdefolket før det kom med utspelet om føden. Engasjementet for å behalde eit godt fødetilbod i Lærdal er svært stort, det viser ikkje minst underskriftsaksjonen, som i løpet å dagar har fått stor oppslutnad. Folk reagerer på at dei rett og slett ikkje har fått lov til å vere med på dialogen, sa Frøydis Helland. Ordføraren repliserte med at ein ikkje kunne ha folkeavstemning på alle spørsmål.
Dei fire kvinnene i salen køyrde knallhardt mot Sanden for måten denne saka var handtert på. Kari Grøttebø sa det vart heilt feil å setje føden opp mot ortopedien.
- Føden er livsviktig, det er ikkje ortopedien. Det er snakk om ei omstilling i helseføretaket - men å ta vekk fødetilbodet i Lærdal vert rett og slett ei tilbakestilling, sa Grøttebø. Frøydis Helland var skuffa, nemde alle som i mange år hadde kjempa for fødeavdelinga, med utspelet til ordføraren meinte ho ein lang kamp var gravd ned i sanden. Dei fire damene i salen var og opptekne av kva det kosta å leggje ned fødetilbodet i Lærdal, med omsyn til lengre reiser og liggjetid. Dette reknestykkjet må kommunen få på bordet, var den klare beskjeden til ordføraren.
Den politiske leiinga måtte tole knallhard kritikk, men Sanden argumenterte med kvifor han i lag med varaordføraren kom med utspelet om å ofre fødetilbodet i Lærdal slik det fungerer i dag.
- Eg var jo klar over at dette ville skape uro i bygda, og det var heller ikkje med lette hjarte me gjekk ut offenteleg slik me gjorde. Men etter ei samla vurdering, med klare utsegner frå Regjeringa, som i Soria Moria2 seier at alle sjukehus i framtida ikkje kan utføre alle type tjenester, og innsparingskrav til Helse Førde om at dei innan 2012 skal gå i balanse ligg til grunn for vårt standpunkt, sa Sanden. Og la til;
- Eg trur det me har gjort er med på å berge sjukehuset vårt, og det som betyr aller mest nemleg å behalde den indremedisinske akuttberedskapen med anestesilege i døgnberedskap.
Har ikkje valt dette
Sanden la fram talmateriale som viste korleis fordelinga av fødslar var mellom Lærdal, Voss og Førde. Då han sa at mange sjølve hadde valt å fø andre stader enn i Lærdal fekk han så øyrene flagra.
-Dette er heilt feil, det er ikkje slik at kvinnene har valt bort Lærdal, det er kritieria som set ein stoggar for dette. Dette har Helse Førde sjølv bestemt. Kompetansen i Lærdal er svært god, eg er sikker på at mange kvinner i Indre Sogn hadde valt Lærdal hadde dei berre fått lov til det, sa Frøydis Helland.
• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta
mandag 7. desember 2009
Sykehusøkonomi i Stortinget tirsdag 8. desember fra kl. 10 - følg med på nett-tv
Stortingets debatt om sykehusøkonomi (Statsbudsjettet 2009 og 2010) kan følges på Stortingets nett-tv fra kl. 10 tirsdag 8. desember.
Dagsorden for møtet i Stortinget begynner med disse postene:
1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
(Innst. 11 S (2009-2010), jf. Prop. 1 S (2009-2010))
2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgsdepartementet
(Innst. 89 S (2009-2010), jf. Prop. 37 S (2009-2010))
• Klikk her eller på overskriften for å se opptaket fra 8. desember i Stortingets videoarkiv
• Klikk her for å gå til dagsorden for tirsdag 8. desember
• Klikk her for å lese referatet fra debatten
FrP og KrF ber regjeringen redegjøre for en minste standard for lokalsykehus
I helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2010 har FrP og KrF følgende bemerkning om lokalsykehusene:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange lokalsykehus opplever å miste viktige funksjoner. Det fremstår som underlig at regjeringen ikke ser ut til å ha noen definisjon av hva et lokalsykehus skal inneha av funksjoner og kompetanse. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgivelse "Lokalsykehusenes fremtidige rolle" og mener dette er et godt utgangspunkt for å definere hva et lokalsykehus faktisk skal være. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner."
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange lokalsykehus opplever å miste viktige funksjoner. Det fremstår som underlig at regjeringen ikke ser ut til å ha noen definisjon av hva et lokalsykehus skal inneha av funksjoner og kompetanse. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgivelse "Lokalsykehusenes fremtidige rolle" og mener dette er et godt utgangspunkt for å definere hva et lokalsykehus faktisk skal være. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner."
Helse- og omsorgskomiteens kommnetarer til statsbudsjettet: "Sykehusøkonomi"
Stortingets helse- og omsorgskomite har avlevert en innstilling til statsbudsjettet for 2010, "Innst. 11 S (2009–2010" datert 1. desember 2009.
Her er blant annet ulike syn på foretaksmodellen og forslag om å definere hva et lokalsykehus skal være.
Sykehusøkonomi:
Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 1 452 mill. kroner mer til drift i 2010 sammenliknet med saldert budsjett 2009, ut over den generelle pris- og lønnsjusteringen. Innenfor denne veksten er det lagt opp til at 885 mill. kroner skal gå til økt pasientbehandling, opprettelse av skjevfordelingen gjennom økt bevilgning på 525 mill. kroner og økt behandling til rusmiddelavhengige med 42 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette i realiteten innebærer en videreføring av om lag samme aktivitetsnivå som i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at budsjettet gir rom for en samlet vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 prosent fra 2009 til 2010. Flertallet er tilfreds med profilen i forslaget som innebærer at det er lagt til rette for en aktivitetsvekst innen psykisk helsevern og rus under polikliniske refusjoner med 2,5 prosent, og en aktivitetsvekst innen somatikk på 1,2 prosent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at aktivitetsveksten i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere i hvert av de regionale helseforetakene, ikke bare samlet for foretaksgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at administrasjonen og organisering av støttefunksjoner i helseforetakene kan effektiviseres for å frigjøre midler til pasientbehandling. En utredning i regi av de regionale helseforetakene viser et innsparingspotensial med 1 mrd. kroner årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner. Nøytral moms i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og lavere pris på støttefunksjoner som renhold og matservering, som ifølge NHO kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene. I tillegg kan RHF-enes kjøp av konsulenttjenester med 787 mill. kroner årlig reduseres. Nøkterne anslag tilsier at disse tiltakene til sammen kan frigjøre 550 mill. kroner mer til pasientbehandling i 2010.
Disse medlemmer viser til at helseforetakene er avhengig av forutsigbare rammebetingelser og at det er uheldig med hyppige endringer i finansieringsordningene. Disse medlemmer er derfor uenig i regjeringens ønske om å redusere andelen innsatsstyrt finansiering fra 40 prosent til 30 prosent.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dagens nivå balanserer behovet for en finansieringsordning som stimulerer til aktivitet, og hensynet til prioriteringsutfordringene i helsevesenet.
Komiteen er tilfreds med at det foreslås å fullføre den nye inntektsfordelingen i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling (NOU 2008:2) gjennom en økt bevilgning i 2010.
Komiteen merker seg at økonomistyringen i foretakene synes å ha blitt bedre når en legger vekt på evnen til å nå balansekravet, korrigert for økte pensjonskostnader. I siste rapportering til departementet oppgir alle regionale helseforetak at de styrer mot et årsresultat i balanse eller bedre. Det er imidlertid identifisert risiko for betydelige avvik.
Komiteen forutsetter at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri balansekravet. Tiltakene som igangsettes, må imidlertid være av en slik art at de er riktige i et langsiktig perspektiv for foretaket og pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det vil være uheldig om foretakene igangsetter tiltak som gir en kortsiktig innsparing innenfor rammen av årsbudsjettet for å innfri ett års balansekrav, men som på lengre sikt strider mot de helsepolitiske målsettingene.
Komiteen forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet i eierskapsstyringen med foretakene understreker dette og legger vekt på at arbeidet med å oppnå regnskapsmessig balanse skal skje innenfor rammene av den nasjonale helsepolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den sammenheng til at de regionale helseforetakene i 2007 leverte en rapport om Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner til Helse- og omsorgsdepartementet. Det fremgår av rapporten at bedre samordning av nevnte funksjoner kan gi netto kostnadsreduksjoner på om lag 1 mrd. kroner årlig. Det vises videre til pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 20. juli 2009, der det fremgår at de regionale helseforetakene bruker om lag 787 mill. kroner årlig på kjøp av konsulenttjenester.
I perioden 2002–2008 har det samlede korrigerte regnskapsmessige årsresultatet vært minus 10,1 mrd. kroner. I samme periode har de regionale helseforetakene hatt et samlet regnskapsmessig årsresultat på minus 25,2 mrd. kroner. Ved inngangen til 2009 utgjorde de regionale helseforetakenes samlede låneopptak om lag 13,9 mrd. kroner. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Disse medlemmer mener at når helseforetakene nå begynner å nærme seg en situasjon der de styrer mot regnskapsmessig balanse, må en få en gjennomgang av hvordan eier skal forholde seg til de samlede regnskapsmessige årsresultatene siden den statlige overtakelsen i 2002 og driftskreditter som følge av dette. Disse medlemmer ber regjeringen komme til Stortinget på en egnet måte med en plan for håndtering av dette.
Komiteen mener det er viktig at tiltak som innebærer endring i tilbud til pasientene, er konsekvensutredet, og at brukere og ansatte er delaktige i beslutningsprosessene på en reell måte. Komiteen er fornøyd med at det er opprettet brukerutvalg i helseforetakene, og vil understreke den kompetanse som bare brukerorganisasjoner og brukere kan tilføre både når det gjelder daglig drift og omstilling i sektoren.
Komiteen registrerer at antallet læreplasser for helsefagarbeidere er for lavt i helseforetakene. Framtidas arbeidskraftutfordring i omsorg og pleie vil kreve god rekruttering fra alle faggrupper. Komiteen mener derfor at praksisområdet må følges nøye.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at de regionale helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten det er behov for, og hvor disse skal lokaliseres. Flertallet legger til grunn at departementet sørger for likeverdig tilgang til høyspesialisert kompetanse for pasienter i alle regioner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at de regionale helseforetakene er et fordyrende forvaltningsorgan, som i tillegg skaper økte regionale forskjeller knyttet til innbyggernes helsetilbud. Disse medlemmer mener det er på høy tid at de regionale helseforetakene avvikles, slik at man får på plass en likeverdig sykehusstruktur for hele landet, og at ansvaret samles på ett sted. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2011 fremme forslag om nedleggelse av de regionale helseforetakene og ny styringsmodell for helseforetakene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange lokalsykehus opplever å miste viktige funksjoner. Det fremstår som underlig at regjeringen ikke ser ut til å ha noen definisjon av hva et lokalsykehus skal inneha av funksjoner og kompetanse. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgivelse "Lokalsykehusenes fremtidige rolle" og mener dette er et godt utgangspunkt for å definere hva et lokalsykehus faktisk skal være. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens modell med regionale helseforetak må avvikles. Regioninndelingen forhindrer utvikling av likeverdige helsetjenester og god resursutnyttelse på tvers av regionsgrensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å skille funksjonene som eier av egne helseforetak og bestiller av helsetjenester. En mer uavhengig bestillerfunksjon vil sikre mer likeverdige konkurransevilkår for private og offentlige helsevirksomheter, noe som vil stimulere kvalitetsutvikling, mer effektiv resursutnyttelse og dermed et bedre tilbud til pasientene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra representanter for Høyre om en bedre nasjonal helseplan (Dokument nr. 8:94 (2008–2009)) der det gis klare politiske føringer for hvilke områder som skal prioriteres, samt for funksjonsfordeling og tjenesteutvikling. Planen må også inneholde en langsiktig strategi for håndtering av helseforetakenes gjeld og investeringsbehov.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dagens forvaltning av sykehusene krever endringer som bedrer helsetilbudet til hver enkelt pasient. En bedre sykehuspolitikk krever en ny finansieringsordning som henger bedre sammen på tvers av nivåene, sammen med en forsterket politisk styring av innholdet i helsepolitikken. Dette innebærer mer rammefinansiering og mindre stykkpris. Tjenestene må forankres sterkere lokalt. På sikt bør de regionale helseforetakene legges ned, og mer myndighet bør overføres til de lokale helseforetakene. Samtidig må det bli mer likeverdig behandling i hele landet. I dag er det for store variasjoner i behandlingstilbud avhengig av hvor i landet man bor. Myndighet fra de regionale helseforetakene bør derfor legges til departementet for mer helhetlig styring og prioritering for en enhetlig sykehustjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det økende behovet knyttet til nyinvesteringer og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr. Disse medlemmer er av den oppfatning at nødvendige investeringer og oppgraderinger ville medført økt og bedre pasientbehandling. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor det er øremerket 1. mrd. kroner til dette formål i 2010.
Disse medlemmer er bekymret over etterslepet knyttet til vedlikehold av bygningsmassen ved norske sykehus. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet, og ber i den forbindelse om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen i et eget selskap, eventuelt at det finnes andre løsninger for direkte finansiering av vedlikehold i sykehusene fremfor å finansiere dette gjennom basistilskuddet, slik det blir gjort i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at overføringene til de regionale helseforetakene i størst mulig grad bør skje gjennom det ordinære inntektssystemet og ikke gjennom øremerkede tildelinger. De regionale helseforetakene må i utgangspunktet håndtere alle kostnader knyttet til avtaler med private på linje med andre kostnader av de generelle bevilgningene. Budsjettforslaget legger til rette for at de regionale helseforetakene kan inngå avtaler med private helseinstitusjoner der det høyere nivået på pensjonskostnadene er reflektert i drifts- eller kjøpsavtalen, og legger på denne bakgrunn til grunn at slike institusjoner i regelen blir likebehandlet mellom de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil beklage at regjeringen ikke fullt ut har kompensert for økte pensjonskostnader til private helseinstitusjoner for 2007. Dette har skapt økonomiske utfordringer for flere institusjoner.
Disse medlemmer viser til at det i årets budsjett er lagt inn et totalbeløp til dekning av slike kostnader for 2009 og tilsvarende for 2010. Men midlene er fordelt på grunnlag av Magnussen-utvalgets fordelingsnøkkel og lagt inn i basisbevilgningen i rammetilskuddet til RHF. Dette vil medføre at noen RHF får for lite midler. Dette gjelder f.eks. Helse Sør-Øst og Helse Vest, og noen for mye hva gjelder eksakte pensjonskostnader. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at alle private institusjoner får dekket sine eksakte pensjonskostnader.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at alle private institusjoner med avtale med de regionale helseforetakene får dekket sine eksakte pensjonskostnader."
• Les (eller last ned) hele dokumentet på Stortingets nettsider ved å klikke her eller på overskriften
søndag 6. desember 2009
Siste ord er ikke sagt
KOMMENTAR AV ARNE STRAND I DAGSAVISEN: Siste ord er ikke sagt.
Aker sykehus, et steinkast nord for Sinsenkrysset i Oslo, er foreslått nedlagt. Det blir kamp mot nedleggelsen til siste slutt.
«Ingen lokalsykehus skal legges ned». Uten forbehold og på et generelt grunnlag slås dette fast i Stoltenberg- regjeringens politiske plattform – Soria Moria II. Likevel må kjentfolk ut med opprop og Oslos politikere gå til kamp for å bevare Aker – østkantfolkets lokalsykehus gjennom mange generasjoner.
Aker ligger riktig nok i Oslo, på Sinsen noen få meter nord for det berømte Sinsenkrysset. Like fullt er Aker et lokalsykehus så godt som noe annet lokalt sykehus i vårt langstrakte land. Senterpartiet har ikke forstått dette. Sp tror at et lokalsykehus må ligge i Utkant-Norge – helst på Vestlandet. I Dagsavisen i går sa Sps helsepolitiker, stortingsrepresentant fra Hordaland, Kjersti Toppe, at selv om Aker er et lokalsykehus så er situasjonen en annen «hvis du for eksempel legger ned Voss sykehus i Hordaland». Det er slik tøv som forklarer hvorfor Sp aldri har fått politisk fotfeste i de store byene. Senterpartiet har alltid vært, og vil alltid være, et bygdeparti.
Aker er godt drevet sykehus som økonomisk går i balanse. Det er ikke mange sykehus som gjør det. Man kan ikke kaste sånn uten videre et veldrevet sykehus på skraphaugen. Det er alltid mulig å effektivisere sykehusdriften i Oslo bedre. Men som sykehuslege Christian Grimsgaard ved Rikshospitalet pekte på i en kronikk her i avisen i går, er det livsfarlig og naivt å gjøre det ved raske og dårlige utredninger. Grimsgaard foreslår at ledelsen i Helse Sør-Øst isteden starter med en kritisk gjennomgang av sin konsulentbruk som i fjor utgjorde ufattelige 434 millioner.
Jeg må innrømme at jeg er subjektiv når det gjelder Aker. Som født og oppvokst på Sinsen og senere bosatt i Ski kommune som har Aker som sitt sykehus, har jeg et følelsesmessig blandet forhold til sykehuset øverst i Sinsenveien – min barndoms gate. Min mor var pasient der. Selv ble jeg født der og min kone døde der. Jeg kan derfor en del om det å ha nærhet til et sykehus.
Helsebyråkratene forstår ikke så mye av det. Helse Sør-Øst vedtok for et år siden å overføre 160.000 pasienter i bydelene Alna og seks kommuner i Follo fra Aker til kjempen Akershus universitetssykehus (Ahus) innen 1. januar i 2011. Det gjorde man uten å ha tatt hensyn til protestene fra folk på Grorud og Stovner som i 2004 ble tvangssendt til Ahus på Lørenskog. Nå protesterer grorudfolket. Pasienttilbudet på Ahus er ikke godt nok. Særlig når det gjelder tilbudet til minoriteter og eldre med sammensatte lidelser. Og slike er det mange av på østkanten i landets hovedstad.
Helsebyråkratenes plan er å bli kvitt Aker ved å hakke sykehuset i stykker. En prosjektgruppe ved Oslo universitetssykehus, den nylig sammenslåtte enheten av Rikshospitalet, Ullevål og Aker, har svingt øksa over Aker. Sykehuset skal nedlegges. I stedet får vi nøye oss med et storbysykehus på Ullevål – som om ikke Ullevål sykehus var stort nok fra før. Ullevål er en by i byen. Besøkende og pasienter går seg vill der.
De siste årenes sykehustenkningen minner mye om fusjonsgalskapen i det private næringslivet på 1980 og 1990-tallet. Ingen skulle bli ved sin lest. Stort var bra uansett. Resultatet av stormannsgalskapen var at byråkratiene este ut, antallet ledere og lønninger føk i været, produktene ble dyrere og kundene misfornøyde. Tenkningen smittet over på sykehusene – også til den økonomiske delen. Markedskreftene skulle ligge til grunn for driften.
Markedsstyring og frikobling fra politikkstyring var tankegangen bak sykehusreformen fra 2002. Resultatet er at verken lokalpolitikere eller stortingspolitikerne lenger har noe de skulle ha sagt. Det er et demokratisk problem at Oslos politikere står maktesløse på sidelinjen i prosessen som kan ende med at Aker blir nedlagt.
Det er helsebyråkratene som i virkeligheten bestemmer sykehuspolitikken. Staten tar regningen og den er ikke blitt mindre etter sykehusreformen. Pasientkøene er ikke blitt kortere. Jeg lurer for eksempel på hva man sparte og vant på å slå det utmerkede Radiumhospitalet sammen med det like flotte Rikshospitalet. Administrativt har det ikke løst et eneste problem. Derimot har sammenslåingen skapt en rekke nye problemer.
Stort og sentralt er ikke alltid det beste. Derfor var det så fint å lese setningene i regjeringens Soria Moria II: «Dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned».
Vi kan ikke ha et sykehus på hvert eneste sted der det bor folk i dette landet. Det kan være medisinsk fornuftig å konsentrere tilbudet til pasienter som lider av dødelige sykdommer, som for eksempel kreft. Men landet må også ha sykehus som behandler for noe annet enn livstruende sykdommer.
Siste ord er ikke sagt. Siste ord er det helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) som har. Hun må kjenne sin besøkelsestid. Hvis Aker sykehus dør, dør velgernes tillit til regjeringens sykehuspolitikk.
• Les kommentaren i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
lørdag 5. desember 2009
Unge kvinner med underskriftsaksjon for fødetilbodet i Sogn
Forsvar føden i Lærdal!
Føden i Lærdal står i fare for å bli lagt ned. Fødetilbodet i Indre Sogn er no meir trua enn nokon gong etter at ordføraren i Lærdal, Arne Sanden, i forrige veke gjekk ut i media og eigenhendig la ned fødestova i Lærdal, til stor glede for styret i Helse Førde. Utspelet har verken støtte hjå innbyggjarane eller andre lokalpolitikarar i Lærdal, og dersom føden blir lagt ned skapar dette ei svært utrygg framtid for unge kvinner og familiar i Indre Sogn. Dette kan me ikkje godta!
Fødande må då sendast på utrygge vegar til Voss og Førde, noko som kan vera ei påkjenning for både mor og barn. Det er ikkje alltid forsvarleg å frakta den fødande over så lange avstandar, berre i fjor hadde ein fleire døme på at føden i Lærdal var avgjerande for å redda liv! Når det er snakk om minuttar er både Voss og Førde for langt unna.
Det er viktig å ha eit trygt og forsvarleg fødetilbod med akuttberedskap i nærleiken, og innbyggjarane i Indre Sogn har krav på eit tilbod som er likeverdig med resten av landet. Soria Moria II stadfestar at dagens desentraliserte sjukehustilbod skal oppretthaldast, og dette skal sikra nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod. Regjeringserklæringa lovar vidare at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned dei neste fire åra.
Sogn og Fjordane er eit fylke med høge fødselstal, og det er tydeleg at det låge antalet fødslar ved fødestova i Lærdal ikkje skuldast nedgong i fødande, men heller for strenge seleksjonskriterier som tvingar friske kvinner til å reisa til Voss eller Førde for å føde.
Ordføraren i Lærdal gjer det, med sitt samtykke til nedlegging, lite attraktivt for unge familiar å busetja seg i Sogn! Me krev at kommunane og Helse Førde tek hensyn til unge kvinner og familiar i Indre Sogn og syter for eit sikkert og trygt fødetilbod lokalt.
Me treng di hjelp for å redda føden i Lærdal! Vis di støtte og skriv under på oppropet!
Kampanjen varar fram til folkemøtet om Lærdal sjukehus si framtid den 14. desember, då underskriftene blir overlevert representantane frå Helse Førde som er invitert på møtet.
Tips gjerne familie og venner om underskriftskampanjen!
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Det blir stand på butikkane i Lærdal laurdag 5. og 12. desember kl. 12–15. Dersom du kan tenkja deg å setja av ein time eller to ein av desse dagane, ta kontakt med Marita Mo på tlf 90596571 eller marita_mo@hotmail.com og Linda Kvam Bjørkum på tlf 47646741 eller linda_kb@hotmail.com
Dersom du ikkje har høve til å vera med på sjølve standen treng me også hjelp til mindre oppgåver som å laga plakat, trakte kaffi og bake kake, køyre ned bord o.l.
Me vil også prøva å få til stand i nabobygdene laurdag 12. desember, dersom du vil gjera ein innsats for føden i Lærdal ta kontakt med Marita eller Linda.
All hjelp er god hjelp!:)
-------------------------------------------------------------------------------------------------
• Klikk her eller på overskrifta for å sjå og signerel underskriftskampanjen.
Narvik: Gynekolog ut av fødeavdelinga
FREMOVER PULS Samtidig som UNN klager over mangel på vikarer og gynekologer, så endrer man arbeidsavtalen til Silvia Mattson, fast vikargynekolog ved føden på Narvik sykehus gjennom 3,5 år, til så dårlige vilkår at det i realiteten er en oppsigelse.
Vi behøver 3 faste gynekologer i Narvik. Da behøves antakelig ikke vikarer.
Som jeg blir referert på i Fremover i dag, det overordna ansvaret for sykehuskrig over hele landet ligger i at foretaksmodellen som ble vedtatt under Jens Stoltenbergregjeringa 1 i 2001 (mot SV og Krf, men til stor jubel fra Frp), har overført det politiske ansvaret til en haug “profesjonelle” styrer og direktører på flere nivå.
På den andre siden har vi kke lenger lokal ledelse ved Narvik sykehus. Alt er underlagt klinikksjefer i Tromsø.
Kravet om budsjettdisiplin og balanse (og overskudd) er stort, og Helse Nord blir presset fra Helseminister og departement, og Helse Nord presser selvfølgelig UNNs ledelse.
• Les saken på Fremover Puls ved å klikke her eller på overskriften
fredag 4. desember 2009
Garantien gjelder bare distriktssykehus
DAGSAVISEN Regjeringen lovte at ingen lokalsykehus skal legges ned de neste fire årene. Nå viser det seg at løftet ikke gjelder i Oslo.
Pasienter, ansatte og lokalpolitikere kjemper mot nedleggelse av Aker sykehus. Et av halmstråene de har klamret seg til, er formuleringen i Soria Moria-erklæringen. Regjeringsplattformen som ble laget for to måneder siden er nemlig krystallklar: «Ingen lokalsykehus skal legges ned», står det svart på hvitt.
Avstand viktigst
Senterpartiet var arkitekten bak formuleringen, og Sp-leder Liv Signe Navarsete solgte ut punktet som en stor Sp-seier. Men Navarsete ønsker ikke å svare på Dagsavisens henvendelse om nedleggelse av Aker sykehus.
I stedet viser Navarsetes rådgiver til Sps helsepolitiker Kjersti Toppe. Hennes budskap gir liten grunn til optimisme for Aker-aktivistene:
– Når vi snakker om lokalsykehus er vi mest opptatt av de områdene hvor innbyggerne må kjøre tre – fire timer for å få et tilsvarende tilbud hvis sykehuset legges ned. Vi ser nok litt mer lett på det når det er snakk om mye kortere reiseavstand som i hovedstadsområdet. Selv om Aker er en form for lokalsykehus mener jeg det er en annen situasjon hvis du for eksempel legger ned Voss sykehus i Hordaland, sier Toppe til Dagsavisen.
Hun erkjenner at dette ikke går klart fram av Soria Moria-erklæringen, og at det går an å lese den som at Aker sykehus ikke kan legges ned. Toppe mener derfor ordlyden i regjeringsplattformen er uheldig.
– Jeg synes formuleringen i Soria Moria-erklæringen er problematisk, fordi den er veldig overflatisk. Vi møter oss selv litt i døra fordi den ikke er utdypet mer. Det kan bidra til å gi folk falske forhåpninger. Jeg synes det hadde vært en fordel om at det var spesifisert i Soria Moria-erklæringen at motstanden mot nedleggelse av lokalsykehus var et spørsmål om avstander og hvilke oppgaver sykehusene skal ha, sier Toppe.
– Betyr dette at Senterpartiet ikke vil jobbe mot nedleggelse av Aker sykehus?
– Nei, det betyr ikke det. Jeg har stor respekt for alle strukturendringer i helsevesenet, og vi skal følge med på det som skjer i prosessen. Men politisk har Helse Sør-Øst for to år siden fått et klart oppdrag om at de må omorganisere sin sykehusdrift, og da blir det litt pussig å sette foten ned nå.
Østkantens sykehus
Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker, mener det ikke er noen tvil om at Aker er et lokalsykehus og at punktet i Soria Moria-erklæringen derfor må gjelde.
– Jeg har full forståelse for at reiseavstandene er større på Vestlandet enn i Oslo. Men det vi skal huske på er at den sosiale avstanden mellom øst og vest i Oslo er nesten uoverstigelig. Østkanten oppfatter Aker som sitt nærsykehus. Det Senterpartiet må vite som et distriktsparti er hvor viktig et sykehus er for å opprettholde lokalmiljøet, sier Saastad.
Han viser til at pasientene på Oslos østkant vil få lengre reisetid enn i dag.
– Vi snakker ikke om timevis med reise, men det er dårlige kommunikasjoner og veldig mange av pasientene er skrøpelige. Hvorfor i all verden skal vi forlenge reiseveien når vi har muligheten til å la være? spør han.
Bare distriktene
Nestleder i Fremskrittspartiet Per Arne Olsen er overrasket over holdningen til Sp.
– Jeg er skuffet over at Sp nå markerer seg som et parti som ikke er opptatt av lokalsykehus i Oslo, bare i distriktene de selv kommer fra. Innbyggerne i Oslo oppfatter Aker som sitt lokalsykehus like mye som det innbyggerne i Førde gjør, sier Olsen.
I Stortingets spørretime onsdag stilte Olsen spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg om nedleggelse av Aker sykehus. Stoltenbergs svar var ikke på linje med det synet Ap-representantene Jan Bøhler og Marit Nybakk kom med i Dagsavisen tirsdag.
– Når det gjelder Aker sykehus er det en prosess. Jeg tror det er veldig viktig at den prosessen blir gjennomført. Det handler jo nettopp om at Stortinget og regjeringen har bedt om at man ser på arbeidsfordelingen mellom de ulike sykehusene i hele Oslo-området, sa han.
• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 2. desember 2009
Brev fra helse- og omsorgsministeren om Aker: Organisering av Oslo sykehusområde
Svar fra Anne-Grete Strøm-Erichsen på Folkebevegelsens henvendelse om å stoppe nedleggingen av Aker sykehus.
Brevet fra statsråden er datert 20.11.2009
Organisering av Oslo sykehusområde
Jeg viser til din e-post av 2. november 2009 vedlagt et skriv fra Folkebevegelsen for lokalsykehusenes landssamling. I skrivet fra Folkebevegelsen uttrykkes bekymring over forslaget om nedleggelse av Aker sykehus.
Som Folkebevegelsen er kjent med, har Helse Sør-Øst RHF etablert sykehusområder i helseregionen, samt foretatt endringer i foretaksstrukturen og i sykehusenes opptaksområder. Dette er en del av et større omstillingsarbeid etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007. Den sammenslåtte helseregionen fikk i oppdrag å få til bedre samordning og ressursutnyttelse i helseregionen, og i hovedstadsområdet spesielt.
Helse Sør-Øst RHF behandlet spørsmålet om organisering og uvikling av Oslo sykehusområde høsten 2008. I styrevedtaket ble det lagt til grunn at den fremtidige organiseringen av Oslo Universitetssykehus HF skulle understøtte et organisatorisk skille mellom lokalsykehustjenester og lands-/regions- og områdefunksjoner.
Oslo universitetssykehus HF, som ble etablert 1. januar 2009, har i den forbindelse etablert et lokalsykehusprosjekt som skulle drøfte dagens og fremtidens behov for lokalsykehustjenester i hovedstaden, med pasientenes behov som utgangspunkt. For å styrke behandlingstilbudet, fagmiljøene og samhandlingen mot Oslo kommune og førstelinjetjenesten, har prosjektet anbefalt en samling av flest mulig behandlingstilbud.
Prosjektet står samlet bak en anbefaling om at Oslo Universitetssykehus bør samle lokalsykehusfunksjonene i et nytt storbysykehus, der akuttilbud innen kirurgi, medisin, rusbehandling og psykiatri kan samles på ett sted. Med utgangspunkt i anbefalingen om et nytt storbysykehus, har prosjektgruppen videre utredet lokaliseringsalternativer og konkludert med at området på Ullevål vurderes som best egnet.
Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at rapporten ble lagt frem for ledelsen ved Oslo Universitetssykehus HF i midten av oktober. Rapporten er ikke behandlet av styret for Oslo Universitetssykehus HF, og har derfor kun status som et saksforberedende dokument. Saken forventes behandlet i et styremøte i desember. Dette er derfor en sak som fremdeles er i prosess og som må følge vanlig saksgang.
Jeg takker for din henvendelse og for et viktig engasjement. Jeg kan forsikre om at jeg følger utviklingen nøye. Jeg forventer og vil påse at befolkningen i hovedstadsområdet skal være sikret et forsvarlig og godt tjenestetilbud, også ved eventuelle endringer i foretaksstrukturen og i sykehusenes opptaksområder.
Med vennlig hilsen Anne-Grete Strøm-Erichsen
tirsdag 1. desember 2009
Ap-topper kjemper for Aker sykehus
DAGSAVISEN Marit Nybakk og Jan Bøhler slåss med nebb og klør mot nedleggelse av Aker sykehus. – Det er et demokratisk problem at Oslopolitikerne er uten innflytelse, mener Nybakk.
Stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) viser til Soria Moria 2-erklæringen, der det klart står at ingen lokalsykehus skal legges ned.
– Dersom planene om å legge ned Aker sykehus opprettholdes, må helseministeren gripe inn og stanse det, sier Nybakk.
Styret i Oslo universitetssykehus (OUS) skal behandle saken 17. desember, men endelig avgjørelse blir ikke tatt før neste styremøte som er i februar 2010. Dersom forslaget om nedleggelse går igjennom, skal saken innom Helse Sør-Øst før den havner på bordet til Nybakks partikollega, helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).
Slaget om Aker er på ingen måte over. Oslopolitikere på Stortinget og i bystyret er i harnisk over forslaget om nedleggelse og over hundre kjente mennesker står bak et opprop til støtte for Aker, deriblant de tidligere LO-lederne Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla, komiker Knut Nærum, skuespiller Bjørn Sundquist og forfatter Jan Kjærstad.
Ingen makt
Marit Nybakk mener Helse Sør-Øst har kjørt sitt eget løp gjennom hele prosessen, uten å være lydhøre overfor Oslos folkevalgte på Stortinget eller i bystyret.
– Det er et demokratisk problem at vi ikke har medbestemmelsesrett. Omorganisering av sykehussektoren i Oslo er så omfattende og dramatisk at det politiske miljøet må ha et minimum av innflytelse, sier Nybakk.
Hun understreker at hun er tilhenger av at staten fortsatt skal eie sykehusene, men mener at man bør finne en modell der også lokale folkevalgte får innflytelse i så viktige spørsmål.
– Vi mener at hele Groruddalen bør sokne til Aker sykehus, sier Nybakk.
Sikker på overlevelse
Stortingsrepresentant og leder av Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler er bombesikker på at Aker sykehus ikke blir lagt ned.
– Jeg har ingen tro på at Oslo universitetssykehus kommer til å fatte et slikt vedtak, sier han.
Bøhler sier den rødgrønne regjeringens hovedmål er å bekjempe sosiale helseforskjeller, der samhandlingsreformen er redskapet.
– Da kan man ikke samtidig legge ned sykehuset som har størst kompetanse på og erfaring med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Derfor er det politisk umulig å legge ned Aker. Hvis man gjør det, blir det en helsemur mellom Groruddalen og resten av Oslo, sier Bøhler.
– Jeg ser for meg Aker som hovedarena for samhandlingsreformen i Oslo, legger han til.
– Har OUS noe annet valg enn å legge ned Aker når Helse Sør-Øst har vedtatt å flytte nesten alle – 160.000 – av Akers pasienter til Ahus?
– Ja. Oslo universitetssykehus kan la være å følge opp forslaget om nedleggelse. Og de kan anbefale til Helse Sør-Øst at bydel Alna beholdes i OUS, sier Bøhler.
Har slått alarm
Bøhler mener at Ahus kommer til å få mer enn nok med å ta imot rundt 110.000 nye pasienter fra Follo neste år. Han påpeker at bydelene Stovner og Grorud har slått alarm om at Ahus gir et altfor dårlig tilbud til minoriteter og eldre med sammensatte lidelser. Bydelene har også vedtatt at de vil ut av Ahus og tilbake til Oslo universitetssykehus.
– Det er lange ventelister på Ahus. Selv om de får 112 nye sengeplasser, må mange av dem brukes til å dekke opp pasientgrunnlaget de har i dag og den voksende befolkningen.
Bøhler mener Helse Sør-Øst for lengst burde lyttet mer til oslopolitikerne i denne saken.
Kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i Helse Sør-Øst, hevder prosessen har vært ryddig og at man har lyttet til Oslos folkevalgte.
– Man kan selvsagt alltid bli bedre. Det som er viktig nå, er å gjenopprette og videreføre dialogen med alle berørte parter i saker som får stor betydning for befolkningen, sier Sande.
Ingen fra politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet ønsket å kommentere denne saken i går.
• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Abonner på:
Innlegg (Atom)