fredag 30. april 2010
Ansattrepresentant: Vil ha ledelse ved hvert sykehus
TIDENS KRAV Anna-Cath. Heggstad mener Kristiansund sykehus må få egen direktør.
– Dagens ledelse i Helse Nordmøre og Romsdal fungerer ikke, sier ansattrepresentanten fra Kristiansund.
– Foretaket er i indre oppløsning. Det er ikke nok å fjerne administrerende direktør. Hele ledelsesmodellen må endres.
Ikke motivasjon
Heggstad frykter arbeidsmoralen i Kristiansund er i ferd med å smuldre bort, og mener ledelse og styre verken evner eller har motivasjon til å løse flokene.
Hun foreslår derfor å gjøre som sykehusene i Hedmark og Oppland.
– Der har hvert sykehus egen ledelse med egen direktør. Slik burde det være her også. På toppen kan det være en koordinerende nøytral direktør, som ikke har eierforhold til en av de to byene.
Heggstad viser til at dagens sykehusadministrasjon i all hovedsak er plassert i Molde, og at flere stabsfunksjoner i det siste er flyttet fra Kristiansund over Furstefjellet.
Ikke ivaretatt
Heggstad sier foretaket drives med imperialistisk tekning.
– Ansatte i Kristiansund føler seg ikke ivaretatt av egen ledelse. Ansatte gruer seg til å gå på jobb, at de ikke blir hørt, og at de har en ledelse som svikter.
Heggstad utdyper:
– Vi styres fra et annet sted, av noen som ikke har eierskap til det som skjer i Kristiansund, og som dermed heller ikke har oversikten over verken kompetanse eller frustrasjoner på Kristiansund sykehus.
Handlingslammet
– De er handlingslammet. Når de bestemmer en ting møtes de av motstand i den ene eller den andre byen. Dermed blir ingenting gjort. Å ta det opp på verneombud- eller tillitsmannsnivå hjelper ikke. Folkene fra Molde har ikke tillit i Kristiansund, og motsatt.
• Les saken i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften
Kuppar 1. mai-feiringa
NRK SOGN OG FJORDANE Kampen for å oppretthalde lokalsjukehusa blir viktige innslag i 1. maiparolane fleire stader i landet.
Tek fokuset heile dagen
Sjukehuskamp har vore eit av dei mest brennbare politiske temaa denne våren. Og 1.mai er det fleire som har tenkt å markere sitt engasjement for saka.
I Lærdal blir framtida for lokalsjukehuset hovudparole på arbeideranes store kampdag.
"Ikkje ta lokalsjukehusa våre" står det på plakaten til aksjonistane.
Vart invitert med
- Vi fekk ein invitasjon frå 1.mai komiteen om vi ville vere med. Det er ein veldig god ide. Dette er den viktigaste kampen for oss, seier sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge.
Ho er klar til å gå i tog 1. mai og kjempe for sjukehuset sitt som står i fare for å bli lagt ned og omgjort til lokalmedisinsk senter.
- Rett fokus på 1.mai
Og i 1 mai komiteen er ikkje leiar Knut O Aarethun eit øyblikk i tvil om at det er rett å sjukehusaksjonistane til markering på det som tradisjonelt har vore sett på som ein kampdag for likelønn og rettar i arbeidslivet.
- Det skulle berre mangle. 1.mai er ein demonstrasjonsdag der vi skal ta opp aktuelle saker. Og det er vertfall kampen for lokalsjukehusa.
Sak fleire stader i landet
Ei av dei store nasjonale politiske stridssakene denne våren har vore sjukehuskamp.
I Kristiansund kjempar dei for behalde sitt sjukehus i Sogn og Fjordane er lokalsjukehus i Eid og Lærdal truga av nedlegging. Og kampen for sjukehusa viser igjen i 1. mai parolane fleire stader i landet
-Vi har ein parole som går på vern av lokalsjukehuset. Vi har tungindustri her, og det er fare for uhell og ulukker. Vi vil ha eit sjukehus i nærleikne for å vere trygge, seier Jan Bent Høyum som er leiar 1. mai komiteen i Arbeiderpartibastionen Årdal.
- På sin plass
Heller ikkje i Eid fryktar Ap-politikar Kjell Haugland at parolar om sjukehuskamp skal skugge for det opprinnelege innhaldet for 1. mai
- Dette er på sin plass, seier Haugland.
Spørsmålet er om Arbeiderpartiet sentralt vil ta til seg singal frå grasrota.
Vil ikkje love noko
I Helse- og omsorgskomiteen merkar andre nesteleiar Tore Hagebakken seg engasjementet, men vil likvel ikkje utstede noko 100 prosents garanti for at arbeiderpartiet ikkje vil opne for endringar i innhaldet ved lokalsjukehusa.
- Vi er veldig tydeleg i Soria Moria og vi har understreka det fleire gonger. Lokalsjukehusa skal bestå. Men vi må sjå på innhaldet, seier han.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta
torsdag 29. april 2010
Dagens Medisin: Er leger mennesker?
DAGENS MEDISIN Det er viktige signaler til helsemyndighetene når overlegene reagerer på den faglige utviklingen ved norske sykehus. Men mens våre politiske myndigheter brukte Soria Moria som utgangspunkt for makt og optimisme, er overlegenes erklæring fra en nylig avholdt konferanse på samme sted heller preget av resignasjon og avmakt.
Ifølge overlegene er ledelsesfilosofien som råder på sykehusene, drevet frem av rendyrket økonomisk og administrativ kompetanse - og legene selv har i liten grad innflytelse på sin egen hverdag og arbeidssituasjon. Overlegenes autoritet er i fritt fall. Huff og huff.
Vi har hørt situasjonsbeskrivelsen før, og den har mye til felles med en generell sutring over minnene fra en forgangen tid da mange overleger opptrådte som småkonger med et lite hoff rundt seg av trippende og bejaende unge leger og «søstre».
Det er likevel en alvorlig fare forbundet med å trekke slike konklusjoner. Kritikken som den medisinske ekspertisen ved landets sykehus nå retter mot helsemyndighetene etter et par tiår med reformer og detronisering, er noe helt annet enn rapporter fra jammerdalen. Den kan være den første virkelige alarmen om at noe er i ferd med å gå alvorlig galt med medisinens plass i vårt helsevesen.
Overlegene tegner et bilde av en ny herskerklasse av byråkrater og helseadministratorer forpliktet av et system med sin egen logikk - et handlingsmønster som henter terminologi og tankesett fra finans- og produksjonsbedrifter. Medisinens opplevelse av dette kan kort oppsummeres i et av punktene fra Soria Moria: Mens det før var sykehusenes støttefunksjoner som var til for legene, er det i dag omvendt. Smak på dette.
Hvis situasjonsbeskrivelsen er riktig, ville jeg som pasient ha tenkt at det er fare på ferde. Jeg ville ha vært engstelig for å bli lagt inn på et sykehus, ikke bare fordi jeg er redd for min helsetilstand, men kanskje like mye for den kulturen som det nå tegnes et bilde av. For pasientene trenger medisin med faglig autoritet mer enn noe. Vel har vi behov for økonomisk og byråkratisk lederskap for å vite at samfunnets ressurser blir forvaltet på best mulig måte, men fra sykehussengen blir dette irrelevant dersom ikke medisinen får nødvendig armslag og utviklingsmuligheter.
Selvsagt vet ikke norske pasienter generelt hvordan det er fatt. De vet ikke at overlegenes mulighet for refleksjon og kollegial nettverksbygging forvitrer. De aner ikke at mulighetene for utveksling av erfaring og faglig påfyll gradvis forsvinner. De har ingen anelse om at budsjettene til deltakelse på kongresser og seminarer skrumper inn eller at legenes hverdag handler om en evig kamp om forbruksmateriell og utstyr - som IT og støttefunksjoner som andre yrkesgrupper i ekspertposisjon ville ha tatt for gitt.
Pasientene skjønner heller ikke at det i dag er en helt ny yrkesgruppe enn deres nærmeste behandlere som definerer kvalitet i sykehussektoren - at kvalitet i dag er mer et bedriftsøkonomisk enn et medisinsk begrep. De har ingen forutsetning for å vite at legene ustanselig blir avbrutt i sitt arbeid og får mindre tid til å ta seg av enkeltskjebner. Enda mindre innsikt har pasientene i at enkelte støttefunksjoner, for eksempel talegjenkjenningssystemer, ser ut til å føre til merarbeid i stedet for rasjonaliseringsgevinster - og at leger som hevder dette, nærmest blir regnet som en bakstreversk gjeng med uten vilje til å tilpasse seg en moderne tid.
Mye godt har kommet ut av prosessen med å rive pidestallen vekk under føttene på gårsdagens overleger. Prosessen med å demokratisere sykehussektoren har antakelig stått på vent altfor lenge. Mange legers respekt for andre yrkesgrupper har tradisjonelt ikke akkurat preget våre sykehus. Men det spørs om det ikke nå må gjøres noe for å bygge opp igjen den faglige autoriteten som kan være skylt ut med badevannet, ikke for autoritetens egens skyld, heller ikke for å få «mer helse ut av hver budsjettkrone», men for å få mest mulig medisin ut av hver lege til beste for pasienten - ikke for myndighetene.
Dette innebærer - banalt nok - en forståelse av at leger er mennesker, en ekspertgruppe med like stort behov for å bli sett, hørt, fulgt opp og etterutdannet som andre. Kort sagt; en gruppe med behov for en yrkesidentitet og en kultur som er tilpasset et moderne samfunn og som man kan være stolt av å tilhøre.
• Les lederen i Dagens Medisin 08/10 ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 28. april 2010
No kjempar LO for lokalsjukehusa
NRK SOGN OG FJORDANE Landsorganisasjonen i Norge (LO) melder seg på i kampen om lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane.
- LO sin fylkeskonferanse i Sogn og Fjordane er klar på at vi skal ha eit godt utbygt helsetilbod, med sentral- og lokalsjukehus som ivaretek behova for viktige og naudsynte behandlingstilbod for innbyggjarane, heiter det i ei pressemelding frå LO etter fylkeskonferansen på Skei.
Ser helsetenestene som viktige
På konferansen vedtok LO i Sogn og Fjordane ein samrøystes uttale i sjukehusstriden, der dei ser helsetenestene som nokre av dei viktigaste velferds-og tryggleiksfaktorane for folk i fylket.
Vidare heiter det:
«Eit sterkt sentralsjukehus med eit robust fagmiljø må vere ein berebjelke i sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane. Dette er heilt avgjerande om vi skal kunne sikre opplæring og rekruttering til heile helsesektoren i fylket. Dei andre berebjelkane er lokalsjukehusa i Lærdal og Nordfjordeid. Ved lokalsjukehusa må ein ivareta akuttfunksjonen og fødetilbod samt legge til rette for tenester til dei store pasientgruppene slik som kronikarar, pasientar med rehabiliteringsbehov og liknande.»
- Treng investeringar
LO er sterkt urolege for mangelen på investeringar i nytt medisinsk utstyr ved sjukehusa. Organisasjonen meiner ei slik utvikling vil kunne føre til dårlegare kvalitet på tenestene, noko som igjen kan skape usikkerheit og dårlegare behandling ved sjukehusa.
- Vi ser det som svært viktig at Helse Førde kjem i ein økonomisk situasjon der at naudsynte investeringar kan bli utført i takt med den teknologiske utviklinga, heiter det i pressemeldinga.
- Vi ser på ambulansetenesta som det viktigaste akuttmedisinske tilbodet til innbyggjarane våre. Denne tenesta må ikkje verte forringa, men utviklast vidare slik at tryggleiken vert best mogleg, skriv LO.
- Fred viktig for dei tilsette
Ifølgje pressemeldinga krev LO i Sogn og Fjordane at regjering og storting aukar løyvingane til helseføretaka.
Organisasjonen understrekar dessutan at for dei tilsette er det viktig og heilt naudsynt at det blir fred rundt sjukehusa.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta
tirsdag 27. april 2010
Liggetiden på barsel går ned - babyer sulter
NRK HORDALAND Stadig flere nyfødte i Bergen må tilbake til sykehuset etter fødselen på grunn av alvorlig dehydrering.
– Det som ser ut til å skje, er at mødrene ikke har kommet skikkelig i gang med ammingen før de må dra hjem, sier barnelege Erling Tjora ved Barneklinikken på Haukeland sykehus til Bergensavisen.
Både i 2007 og 2008 ble syv nyfødte lagt inn på Barneklinikken på grunn av dehydrering.
Kan føre til dødsfall
Dehydrering hos spedbarn er en svært alvorlig tilstand, som i verste fall kan få fatale konsekvenser.
– I andre land har det skjedd dødsfall etter dehydrering på grunn av sviktende amming, sier Tjora.
Ingen tilfeldighet
Fra 2002 til 2008 har liggetiden på barselsavdelingen gått ned fra 3,5 døgn i snitt til 2,7 døgn. Det betyr at mor og barn får stadig kortere tid på sykehuset før de blir sendt hjem. Her ser Tjora en mulig forklaring på problemet.
– I løpet av perioden 2002 til 2008 har vi funnet en økning i innleggelser som ikke skyldes tilfeldigheter, sier Tjora, som også er doktorgradsstipendiat.
Ond sirkel
Ammeproblemer hos mor kan føre til at barnet kommer inn i en ond sirkel med hensyn til å ta til seg næring.
– Melkeproduksjonen svekkes og barnet blir slappere. Problemet er at det ikke er lett å se tegnene på dehydrering hos spedbarn. Den eneste måten å oppdage det på, er å sjekke om de går mye ned i vekt, sier Tjora.
– Har spedbarnet gått mye ned i vekt, bør mor få hjelp til amming. Det kan også bety at barnet bør få morsmelkerstatning. Vi mener det er viktig at mødre ammer, men kommer ammingen i veien for at barnet får mat, er det ikke bra.
• Les saken på NRK Hordalands sider ved å klikke her eller på overskriften
Toppe (Sp) på Stord sjukehus: Forstår både uro og krav
SUNNHORDLAND Lege og stortingspolitikar Kjersti Toppe (Sp) var på Stord sjukehus og såg seg om i går.
– Er bygningen verkeleg freda? spurde ho tilsette, og fekk ja til svar.
Toppe er sjølv allmennlege og sit som nestleiar i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Ho skjøna godt frustrasjonen blant dei tilsette då dei fortalde mellom anna om golvbelegg frå 70-talet som vert teke ut for reinsing, og lagt inn på plass att.
– Det går vel an å søkja om dispensasjon? spurde ho.
Under omvisinga fekk Toppe sjå dei nye og flotte avdelingane, men òg korleis verneplanen set stoppar for arbeid. Det er ikkje berre enkelt å driva moderne sjukehus i ein freda bygning.
– Dette med freding visste me ingenting om før det kom, sa Jorge Del Pino.
Samhandling først
Toppe kjenner til at tilsette ved Stord sjukehus ønskjer seg til Helse Bergen.
– Kva meiner du om det?
– Me i Senterpartiet var i utgangspunktet usamde i foretaksmodellen, men no har me han, og då får me gjera det beste ut av det, sa ho i går.
Med det meiner ho ikkje at saka er uaktuell.
– Både endringar i samferdsle og samfunnet elles gjer at me stadig må diskutera det, seier ho og viser til Hardanger der folk er byrja å tenkja i same banar. Ho viste òg til Skottland der dei reverserte helsereforma, og fekk budsjett i balanse, og ventelister forsvann.
Kjersti Toppe har fått med seg Plan Somatikk og at akutt gastrokirurgi er foreslått flytta til Haugesund. Det meiner ho på sikt vil føra til nedbygging og seinare til nedlegging av Stord sjukehus, for ho trur det vil verta mangel på fagfolk ved eit slikt sjukehus. Ho er kritisk til at Plan Somatikk vert utarbeidd før samhandlingsreform og fødselsmelding er ferdig utarbeidd.
Lokallagsleiar Johannes Landmark og fleire andre lokale politikarar følgde Kjersti Toppe under gjestinga på Stord. Ho var innom ved apoteket i Amfisenteret og snakka med tilsette der, og heldt seinare på kvelden føredrag i Sveio om samhandlingsreforma.
• Les saka i avisa Sunnhordland ved å klikke her eller på overskrifta
Blogg om pasienttilfredshet: Frykten for feilbehandling skal tvinge oss
Jeg vet ikke hvem som står bak bloggen pasientilfredshet.no, men her er mange tankevekkende innlegg. Ett av dem er datert 15. april og handler om hvordan frykten for feilbehandling brukes som argument for sentralisering av sykehus.
PASIENTILFREDSHET.NO Ved å bruke frykten for å bli feilbehandlet skal man (myndigheter, fagfolk og politikere) skape store sentrale sykehus. Det blir billigst – budsjettet er ute å kjøre.
Men de fleste henvendelser til sykehusene er akutte. Også når man skal føde er ikke barnets ankomst alltid presis – det kommer ofte brått på. Det er dette folk rundt om i landet er opptatt av. Kan jeg få hjelp når jeg eller mine trenger det: nå og ikke om 2-4 timer?
Fritt sykehusvalg blir forbeholdt de langsiktige medisinske forhold – for de fleste henvendelser dreier det seg om akuttbehandling: Det må skje der man er nå.
Det skapes nå frykt fra sentralt politisk og faglig hold om kvalitet på alt annet enn de store sykehusene. Det er tydeligvis satt opp en agenda som går ut på å spare penger ved å kutte alle desentrale tilbud. Nærhet, trygghet, lokalkunnskap er ikke en del av denne agendaen.
Det hevdes at folk ikke skjønner sitt eget beste, de går i fakkeltog, møter ministeren i tusenvis, stiller utenfor Stortinger, de støyer!
Det er oppstått et reellt gap mellom myndighetspersoner og befolkningen utenom de tettbefolkede strøk. Myndighetspersonene må gi seg før det bærer galt av sted. Penger har Norge nok av – i hvert fall relatert til liv og død.
Lokal kvalitet blir det man bestemmer seg for at den skal være!
• Les innlegget som er gjengitt over på pasientilfredshet.no ved å klikke her eller på overskriften
• Les flere innlegg på pasientilfredshet.no ved å klikke her
Samhandlingsreformen vedtatt
SOSIALISTISK VENSTREPARTI I dag ble samhandlingsreformen for helse-Norge vedtatt av Stortinget. - Reformens hovedmål er å forebygge at folk blir syke, sier SVs Geir Ketil Hansen.
- Minst 40 % av alle ikke-smittsomme kroniske livsstilssykdommer vi påføres, kan forebygges gjennom bedre livsstilskontroll, sier Hansen. Han mener det er det offentliges ansvar å legge til rette for dette.
Innstillingen fra helsekomiteen slår fast at rammefinansieringen av spesialisthelsetjenesten skal opp til 70 prosent. For SV har det vært viktig med økning i rammefinansieringen. I debatten kalte Hansen FrP ”det store stykkprispartiet” og viste til at opposisjonen blindt går for økte markedsløsninger”
- Stykkprisfinansiering gir uforutsette utslag og det skaper et kunstig marked med staten på alle sider av bordet. Det fungerer ikke, fastslår Hansen. Han mener systemet er til hinder for at faglighet blir det mest sentrale.
- En samlet helsekomité er enig i store deler av problemforståelsen, men når vi kommer til hvordan vi skal få dette til blir skillene mellom høyresiden og regjeringen tydelig, sier Geir-Ketil Hansen.
I årene som kommer vil det være store endringer i befolkning og i sykdomsbildet. Innen 2050 vil antall personer over 67 år være fordoblet, befolkningen over 80 år mer enn dobler seg frem til samme år.
- Vi skal glede oss over at vi får lov til å leve lenger, men det er klart at vi også vil få et annet sykdomsbilde som følge av det. Det gir oss behov for en annen helsetjeneste, sier Hansen.
Hansen tok også opp lokalsykehusenes rolle.
- Lokalsykehusene blir viktige fremover. Sammen med en sterkere kommunehelsetjeneste utgjør lokalsykehusene selve grunnplanken i arbeidet som skjer fremover.
• Les saken ved å klikke her eller på overskriften
Navarsete: Ber kommunane halde igjen
KOMMUNAL RAPPORT (23.04.2010) Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) vil ikkje at kommunane skal førebu seg på samhandlingsreforma. Ikkje enno.
På den årlege konferansen til Kommunalbanken torsdag, gjekk Navarsete og Høgre-leiar Erna Solberg i klinsj om samhandlingsreforma.
Navarsete vart utfordra av debattleiar Aslak Bonde på om det var ryddig ikkje å ha nokon finansiering av reforma klar, samstundes som mange kommunar no er opptekne av å førebu seg på reforma.
– Eg har ikkje sagt at nokon skal ta reforma på forskot. Heile kommunesektoren kan ikkje organisere seg inn mot ei røynd som ikkje finst enno. Dei kan ikkje gje seg inn på omorganisering innan rammene er på plass, seier Navarsete.
– Eg har stor tru på samhandlingsreforma, men vi må ta eit steg om gangen.
Solberg kritiserer regjeringa for å seie ein ting medan Bjarne Håkon Hanssen (Ap) var helseminister, og noko anna no.
– Hanssen reiste land og strand rundt i eitt år og bad kommunane kome opp med prosjekt, og så er det nesten ikkje pengar til dette i statsbudsjettet. No er det mange kommunar som sit med prosjekt dei ikkje veit korleis dei kan gjennomføre. Framtida er uklår. Eg trur nok entusiasmen stoppar opp, og det er dumt.
Omstrukturering i helseføretaka vart ein del av diskusjonen. Navarsete innrømmer at det ligg ein fare i at dei no peikar på at kommunane skal ta nokre oppgåver, samstundes som det ikkje finst noko svar på kven som skal betale.
Solberg peiker på at dette ikkje er eit nytt problem.
– Noko av det som skjedde med opptrappingsplanen for psykisk helse, var at vi måtte stoppe helseføretaka i å leggje ned statlege tilbod, lenge før kommunane var klare til å overta.
• Les saka i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskrifta
Myter og utfordringer
LESERINNLEGG I DAGSAVISEN 23. APRIL 2010 Den stadige gjentagelsen av mytene om sykehusene som dårlig fungerende, dyre og ineffektive er i beste fall en ansvarsfraskrivelse. Det må nå utarbeides en «Norsk sykehusplan».
ARNE LAUDAL REFSUM
LEDER NORSK OVERLEGEFORENING
Åtte år etter foretaksreformen har de statlige helseforetakene endelig klart å holde budsjettene og få et positivt driftsresultat. Denne utviklingen kan imidlertid fort snu, dersom rentenivået normaliseres etter finanskrisen. Samtidig kan mye av bygningsmassen kalles et konkursbo. Dårlig økonomi brukes som et argument for nedleggelse av en rekke lokalsykehus, eller i alle fall fjerning av akutt funksjoner og fødeavdelinger.
Norske sykehus har gått i underskudd helt siden 1970-tallet. Vi har hatt rammefinansiering, stykkprisfinansiering, fylker som eier og stat som eier. Vi har hatt politikere som styrerepresentanter, næringslivsfolk i styrene, ventelistegaranti og pasientrettighetslov. Nå trengs det en «Norsk sykehusplan».
Det hevdes at Norge nest etter USA er det landet som bruker mest på helse i OECD. USA bruker nesten 7.300 dollar per innbygger per år, mens Norge bruker 4.700 dollar og Finland 2.800 dollar. Derfor hevdes det at sektoren er ineffektiv. «Vi bruker mest, men er ikke best», hevder Bjarne Håkon Hanssen. Dette tar ikke hensyn til at Norge i en internasjonal sammenheng har et høyt reallønnsnivå. Å ikke kompenseres for dette gir et skjevt bilde. Landene definerer ulikt hva de kaller helsetjenester og hva de kaller sosiale tjenester som langtidspleie i sykehjem og hjemmesykepleie. Måler vi i stedet andel av BNP brukt på helse så brukte Norge i 2007 samme andel som gjennomsnittet av OECD-landene, nemlig 8,9 prosent.
Det hevdes også at norske sykehus er betydelig dyrere å drifte enn sykehusene i de andre nordiske landene. Finland skal visstnok bare bruke 60 prosent av det Norge bruker på helsetjenester. En forskningsrapport fra Universitetet i Oslo viser at dersom man korrigerer for lønnsnivå, forskjeller i hva som klassifiseres som helsetjenester og Norges spredte geografi, så reduseres denne forskjellen med over 80 prosent. Mye av den gjenstående forskjellen kan kanskje forklares med at Finland kun har ett forvaltningsnivå. I Norge har kommunene ansvar for primærhelsetjenester, inkludert pleie og omsorgstjenester, mens staten eier sykehusene. Norge har høyere aktivitet i spesialisthelsetjenesten enn Finland, og da spesielt i psykiatri, et politisk ønsket resultat av opptrappingsplanen for denne sektoren.
Det framheves stadig at utgiftene til spesialisthelsetjenesten er doblet fra 2002 til 2009, fra 52 til 103 milliarder kroner. Tallene er i og for seg riktige, dersom man aksepterer at det å flytte sykehusenes kassakreditt fra private banker til Norges Bank er vekst. Sykehusenes økonomiske bilde må nyanseres i langt større grad. Econ utarbeidet i 2009 på oppdrag fra Legeforeningen en analyse av realveksten i utgiftene i statsbudsjettet til spesialisthelsetjenesten fra 2002 til 2008. Tas det hensyn til pålagte nye oppgaver, gjerne overført fra andre samfunnsområder, lønns- og prisvekst som er lik resten av samfunnet og økning i pensjonsutgiftene, da er veksten redusert til om lag åtte milliarder kroner. Departementet selv er kommet fram til elleve milliarder. Den prosentvise økonomiske veksten er dermed lavere enn aktivitetsøkningen. Sykehusene har altså blitt betydelig mer effektive i denne perioden. Dette gir en helt annen situasjonsbeskrivelse enn den unyanserte påstanden om ukontrollert dobling av utgiftene.
Sykehusene har store utfordringer i årene som kommer. Sykehusenes gjeld er på nær 15 milliarder kroner. Normaliseres rentenivået på rundt fem prosent, så vil dette bety en merutgift på mer enn 300 millioner i året. Dermed vil sykehusene være tilbake i underskuddssituasjonen. På landsbasis er en stor del av bygningsmassen gammel og uegnet. Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til mellom 65 og 85 milliarder kroner. Strukturendringene i Stockholm og København koster hver for seg om lag 12 milliarder kroner, mens etableringen av Oslo Universitetssykehus skal skje uten omstillingsmidler. Dette er utopi, og det har endelig styret i OUS sagt fra om.
Så kommer debatten rundt nedleggelser og/eller funksjonsendringer. Den pågående diskusjonen mellom Molde og Kristiansund er bare ett eksempel blant mange. Tilsvarende uenighet finnes mellom Arendal og Kristiansand, den finnes i Sogn og Fjordane hvor helseministeren har godtatt omgjøring av Lærdal og Nordfjordeid sykehus til lokalmedisinske sentre. Både Helse Nord og Helse Midt har lokalsykehusprosjekter som legger opp til betydelig endring i hele sykehusstrukturen i årene som kommer. Er det riktig at dette skal overlates til lokale foretaksstyrer eller byråkrater i de regionale helseforetakene, eller burde dette vært sett i en nasjonal sammenheng? Den nåværende strukturen har historiske røtter, og ble avgjort av driftige lokalpolitikere, tilgjengelig samferdselsstruktur og ønske om lokale arbeidsplasser. Mange av disse forutsetningene er endret i dag, og krav til kvalitet i behandlingen og sentralisering av komplekse tilstander gjør at det er riktig å se på dette på nytt, men da på et nasjonalt nivå.
Fra Norsk Overlegeforenings side ønsker vi en «Norsk Sykehusplan» som vurderer sykehusstruktur, investeringsbehov og plan for kapitalhåndtering for de nærmeste ti årene. Dette må gjerne komme sammen med neste lansering av Nasjonal Helseplan, men da haster det med å starte arbeidet.
Vi vet altfor lite om hvilken kvalitet det er på behandlingen som ytes i sykehusene i dag. I årene som kommer må det utvikles langt mer treffende og spesifikke kvalitetsindikatorer, og på sikt må disse bli allment tilgjengelige. Dette vil kreve mye for å kunne forklare naturlige variasjoner i resultatene basert på varierende demografi, geografisk opptaksområde og sykehustype. Men måling av kvalitet er helt nødvendig for å vurdere om sykehusene løser oppgavene sine på en god måte.
Sykehusene har med andre ord store utfordringer i årene som kommer. Noe kan løses av sykehusene selv, men mye krever at storting og departement tar et aktivt ansvar for å legge rammebetingelsene til rette.
• Les innlegget og kommentarene i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Formannskapa i Ørsta og Volda: Saman for sjukehuset
SUNNMØRSPOSTEN – Sjukehusa i Ålesund og Volda er som høgre og venstre handa til Helse Sunnmøre.
Slik formulerte kommunelege Arne Gotteberg det då formannskapa i Ørsta og Volda på eit fellesmøte vedtok ein samla uttale om kva som bør vere Helse Sunnmøre sin strategi i åra som kjem.
Særleg overraskande var det ikkje at eit samrøystes dobbelt-formannskap meinte at Volda sjukehus må ha fødeavdeling og akuttfunksjon i framtida også.
Milliardinvesteringar
Formannskapa viste til at fylkestinget nyleg vedtok at Møre og Romsdal også i framtida bør ha fire sjukehus.
Politikarane viste til at storsamfunnet har investert milliardar i vegsamband rundt Volda, noko som vil kunne styrkje Volda som lokalsjukehus.
Dei to formannskapa rosar Helse Midt-Norge og Helse Sunnmøre for at det er oppretta dialog med Helse Vest og Helse Førde.
Dette kan også styrkje Volda-sjukehuset, som kan verte akuttsjukehus og fødesjukehus for delar av Nordfjord, ikkje minst etter at Kvivsvegen opnar i 2012.
Nordfylket
Under den relativt korte debatten vart det trekt ei klar grense mellom Sunnmøre og Romdal/Nordmøre.
– På Sunnmøre har vi like mange innbyggjarar som Romdal og Nordmøre til saman. Det er eit godt argument for at vi framleis skal ha to fullverdige sjukehus på Sunnmøre. Og Volda-sjukehuset kan altså om få år få eit kraftig utvida nedslagsfelt, sa Volda Venstre sin representant Helge Hamre.
• Les saka i Sunnmørsposten ved å klikke her eller på overskrifta
Helse Sunnmøre: Kritiserer Helse Førde
NRK SOGN OG FJORDANE – Nedlegging av Nordfjord sjukehus kan blir dyrt for Volda sjukehus.
– Dette blir for lettvint. Ein kan ikkje samarbeide utan å inngå skikkelege avtalar, seier nestleiar i styret i Helse Sunnmøre, Tom Christiansen.
Han er lite imponert over strategiplanen til Helse Førde.
– Dyrt for Volda
Helse Sunnmøre meiner at kollegaene i nabofylket ikkje har teke høgde for at mange medisinske pasientar frå Nordfjord vil søke seg til Volda.
– Det kan tvinge fram ei dyr utbygging. Kapasiteten ved medisinsk avdeling er allereie sprengt i Volda, seier administrerande direktør i Helse Sunnmøre, Astrid Eidsvik.
Vil samarbeide
Eidsvik meiner strategiplanen er upresis og vanskeleg å forhalde seg til.
– Følgjene av å sende pasientar til Volda er for dårleg utgreidde, seier den administrerande direktøren.
Helse Sunnmøre er likevel innstilt på å samarbeide. I følgje Sunnmørsposten bestemte styret seg for å gå vidare med samarbeidet då dei handsama strategiplanen til Helse Førde i går.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta
Luftambulansene kunne blitt lammet i uker
VG NETT Frykten for at luftambulanseberedskapen i Norge kunne blitt lammet i ukesvis, gjorde at de lot være å fly da askeskyen var over Norge.
Norsk luftfart hadde i dag en selvkritisk gjennomgang av hvordan alle aktørene taklet problemene rundt stengning av luftrommet i frykt for askeskyen.
Da Flyoperativt Forum åpnet på Gardermoen i morges fikk luftfartsmyndighetene kritiske spørsmål til at de overlot til rednings- og ambulansetjenesten selv å avgjøre om de skulle fly, når alle andre måtte stå på bakken.
Fryktet motorskader
Erik Normann, assisterende flygesjef i Norsk Luftambulanse forklarte at forvirringen var stor, men at de av frykt for konsekvensene for motorene lot helikopterne og flyene stå på bakken:
- Vi startet med helt umulige kort, vi visste svært lite. Derfor var det ikke vanskelig å trekke konklusjonen: Vi kan ikke fly i dette, vi vet alt for lite om det. Alle var i villrede, forklarte Normann.
Han henviste til at rednings- og ambulansetjeneste alltid kan fravike fra generelle flyforbud:
- Vi kan alltid fly når forbud er nedlagt, og vi flyr gjerne over Grand hotell når Obama spiser middag med Jagland, men vi flyr ikke over et skytefelt som er aktivt. Og vi fløy ikke i aske som kunne ha stor ødeleggende virkning på motorene.
På bakken
- Store skader på motorene kan gi en overhaling på seks til åtte uker, og vi kunne dermed risikere at tjenesten sto på bakken i to måneder mens motorene var til overhaling.
- Selv om flystoppen fikk enorme ringvirkninger, for det la en enorm belastning på de andre ledd i tjenesten, kunne vi ikke forsvare å fly, sa Normann.
- Vi trodde ikke vi ville falle ned mens vi fløy, men det kunne hatt store tidsmessige konsekvenser hvis vi fikk slitasje på motorene, sa Normann.
• Les saken på VG Nett ved å klikke her eller på overskriften
Oslo-kirurg: Sentralisér!
Vårt Land slo nylig opp at lege Erik Fosse var talsmann for sentralisering av funksjoner. Saken ble presentert på forsiden av Vårt Land 17. april, under overskriften "De går i fakkeltog for retten til et kortere liv". Klassekampen har intervjuet Erik Fosse og han utdyper sine synspunkter i KK den 24. april (gjengitt under). I dagens utgave av KK (tirsdag 27. april) får Fosse støtte av Jarl Ovesen, ass. generalsekretær i FFO.
KLASSEKAMPEN «Gaza-lege» Erik Fosse maner alle til å lytte til faglige råd i sykehusdebatten.
«Hvis ulykka skulle være ute, og de bygger opp et sykehus på Gjøvik i stedet for Hamar, så er det for meg litt mer tiltalende å overleve på Gjøvik enn å dø på Hamar», sier tidligere statsminister Odvar Nordli. Kjøper du poenget hans?
- Ja. Problemet i diskusjonen om lokalsykehus er en sammenblanding av de medisinske behovene og behovene for organisering av virksomheten. Det er så mye lokalpolitikk sauset inn i saken. Lokalsykehus er fryktelig viktige for lokalsamfunn - det handler om arbeidsplasser, skatteinntekter, slike ting - men vi som er fagfolk og forskere vet hvor enorme endringer inne i sykehusene vi har hatt de siste årene. Da kan ikke organiseringen være som før.
Du snakker om en «industriell revolusjon» i helsevesenet?
- Den individuelle håndverkeren produserte varer med ganske enkle redskaper. Men så gikk man over til en industriell organisering, der teknologien var komplisert, noe som krevde en sammensatt stokk av arbeidere som gjorde forskjellige oppgaver. Det er akkurat dette som har skjedd i sykehusene. Vi er blitt mer og mer teknologiavhengige, og det gjør at vi må organisere oss på en mer komplisert måte. Det betyr sentralisering.
Sentralisering av oppgaver kan vel også skje utenfor de store byene?
- Ja, flere små sykehus spesialiserer seg, men retningen er klar: Det går mot masseproduksjon. Forventningene om at et lokalsykehus skal kunne operere et bredt spekter av sykdommer med gode resultater må dempes. Det blir dyrt og dårlig.
Akutthjelp og fødsler kan vel utføres ved et lokalsykehus?
- De fleste fødsler er ukompliserte, og en erfaren jordmor er det eneste som trengs i de fleste tilfellene. Da trenger man ikke en egen fødeavdeling på alle lokalsykehus. Forskning viser at når det oppstår komplikasjoner, så må pasientene til et sentralt sykehus om det skal gjøre en forskjell.
Handler sentralisering om å bevare likhetsprinsippet i helsevesenet?
- Definitivt. Unntaket er i Nord-Norge, der vi snakker om ekstreme avstander. Men da de opprinnelige sykehusene ble bygget, var både biler og veier av en helt annen standard enn de vi har nå. Og det de drev med inne i sykehusene var noe helt annerledes enn det vi driver med i dag. På 90-tallet delte 24 sykehus i Norge på 1200 lungekreftoperasjoner. Etter at helseforetakene og Helse Sør ble etablert, så ble alle typer lungekirurgi sentralisert til Rikshospitalet, og i dag har vi en mye bedre overlevelse ved lungekreft enn vi hadde før i den regionen. Det samme gjelder en rekke andre kreftformer.
Er det mye populisme i denne debatten?
- Foretakenes penger brukes til distrikts- og sysselsettingspolitikk, veldig analogt til slik det var i Forsvaret, da man opprettholdt militærleire, ikke av forsvarstekniske hensyn, men for å opprettholde lokalsamfunn og sikre sysselsetting. I denne debatten blir sykehusene et gissel for distrikspolitikken. Antakelig er det behov for alle eksisterende sykehus til helseformål, men de må ha en annen profil enn i dag.
Handler det ikke egentlig om en omkamp om sykehusreformen?
- Dette minner veldig om typografenes kamp mot teknologien. Foretaksmodellen er en tilpasningsform. Det er selvsagt ubehagelig å slå sammen alle oslosykehusene til et stort universitetssykehus med en industriperson på toppen som ikke skjønner stort av det vi driver med. Men det er jo det som ligger i industrialiseringens vesen. Endres basis, må overbygningen endre seg.
Var det dette Tore Tønne skjønte i 2000?
- Ja. Han var en gammel industrimann som gjenkjente prosessen. Man kan si mye om inkompetansen og byråkratiseringen i en del av helseforetakene, men at det var nødvendig å gå fra en forvaltningsmodell til en foretaksmodell er hevet over all tvil. Det at regjeringen har gått inn for å plassere politikere i styrene til foretakene er et stort skritt tilbake. Kommer det politikere inn, så bringes vikarierende argumenter til torgs, noe vi ikke minst ser i forbindelse med lokalsykehusstriden nå.
Du står for Oslo-sentrisme, vil vel noen si?
- Ja, det vil de sikkert si, de som kjemper for disse lokalsykehusene. Jeg mener jo ikke det. Jeg har faktisk forsket på dette, og evidsensbasert medisin er det viktigste. Jeg kan jo spørre deg - ville du blitt operert i Førde eller ved Ullevål?
Ullevål, men aller helst ved Chicago Hope.
- Ja, ikke sant. Men selv når ting er vanskelig og komplisert, så kan det være at øvelse gjør mester. Det betyr sentralisering. Problemet for folk i periferien er jo at dagens struktur gir en falsk trygghet. De får jo ikke Ullevål- eller Rikshospital-behandling i Førde, med mindre sykehuset spesialiserer seg på behandlinger der de kan få et høyt volum og opprettholde kvaliteten.
Vi har et slags lokalsykehus i Oslo også. Hva mener du om Akers skjebne?
- He he. Jeg holdt på å si: Legg det ned. Flyttingen av Rikshospitalet fra de gamle bygningene nede i Pilestredet opp til Gaustad, har vært en udelt positiv opplevelse for alle på sykehuset. Det er mye nostalgi og romantikk, men til syvende og sist så trenger pasientene flinke mennesker som kan redde livet deres, med moderne utstyr i en moderne og tilpasset bygningsmasse - ikke folk som springer rundt i bunad i gamle, fredete bygninger. Men det er vel å banne i kjerka?
• Les saken i Klassekampen på nett ved å klikke her eller på overskriften
KLASSEKAMPEN «Gaza-lege» Erik Fosse maner alle til å lytte til faglige råd i sykehusdebatten.
«Hvis ulykka skulle være ute, og de bygger opp et sykehus på Gjøvik i stedet for Hamar, så er det for meg litt mer tiltalende å overleve på Gjøvik enn å dø på Hamar», sier tidligere statsminister Odvar Nordli. Kjøper du poenget hans?
- Ja. Problemet i diskusjonen om lokalsykehus er en sammenblanding av de medisinske behovene og behovene for organisering av virksomheten. Det er så mye lokalpolitikk sauset inn i saken. Lokalsykehus er fryktelig viktige for lokalsamfunn - det handler om arbeidsplasser, skatteinntekter, slike ting - men vi som er fagfolk og forskere vet hvor enorme endringer inne i sykehusene vi har hatt de siste årene. Da kan ikke organiseringen være som før.
Du snakker om en «industriell revolusjon» i helsevesenet?
- Den individuelle håndverkeren produserte varer med ganske enkle redskaper. Men så gikk man over til en industriell organisering, der teknologien var komplisert, noe som krevde en sammensatt stokk av arbeidere som gjorde forskjellige oppgaver. Det er akkurat dette som har skjedd i sykehusene. Vi er blitt mer og mer teknologiavhengige, og det gjør at vi må organisere oss på en mer komplisert måte. Det betyr sentralisering.
Sentralisering av oppgaver kan vel også skje utenfor de store byene?
- Ja, flere små sykehus spesialiserer seg, men retningen er klar: Det går mot masseproduksjon. Forventningene om at et lokalsykehus skal kunne operere et bredt spekter av sykdommer med gode resultater må dempes. Det blir dyrt og dårlig.
Akutthjelp og fødsler kan vel utføres ved et lokalsykehus?
- De fleste fødsler er ukompliserte, og en erfaren jordmor er det eneste som trengs i de fleste tilfellene. Da trenger man ikke en egen fødeavdeling på alle lokalsykehus. Forskning viser at når det oppstår komplikasjoner, så må pasientene til et sentralt sykehus om det skal gjøre en forskjell.
Handler sentralisering om å bevare likhetsprinsippet i helsevesenet?
- Definitivt. Unntaket er i Nord-Norge, der vi snakker om ekstreme avstander. Men da de opprinnelige sykehusene ble bygget, var både biler og veier av en helt annen standard enn de vi har nå. Og det de drev med inne i sykehusene var noe helt annerledes enn det vi driver med i dag. På 90-tallet delte 24 sykehus i Norge på 1200 lungekreftoperasjoner. Etter at helseforetakene og Helse Sør ble etablert, så ble alle typer lungekirurgi sentralisert til Rikshospitalet, og i dag har vi en mye bedre overlevelse ved lungekreft enn vi hadde før i den regionen. Det samme gjelder en rekke andre kreftformer.
Er det mye populisme i denne debatten?
- Foretakenes penger brukes til distrikts- og sysselsettingspolitikk, veldig analogt til slik det var i Forsvaret, da man opprettholdt militærleire, ikke av forsvarstekniske hensyn, men for å opprettholde lokalsamfunn og sikre sysselsetting. I denne debatten blir sykehusene et gissel for distrikspolitikken. Antakelig er det behov for alle eksisterende sykehus til helseformål, men de må ha en annen profil enn i dag.
Handler det ikke egentlig om en omkamp om sykehusreformen?
- Dette minner veldig om typografenes kamp mot teknologien. Foretaksmodellen er en tilpasningsform. Det er selvsagt ubehagelig å slå sammen alle oslosykehusene til et stort universitetssykehus med en industriperson på toppen som ikke skjønner stort av det vi driver med. Men det er jo det som ligger i industrialiseringens vesen. Endres basis, må overbygningen endre seg.
Var det dette Tore Tønne skjønte i 2000?
- Ja. Han var en gammel industrimann som gjenkjente prosessen. Man kan si mye om inkompetansen og byråkratiseringen i en del av helseforetakene, men at det var nødvendig å gå fra en forvaltningsmodell til en foretaksmodell er hevet over all tvil. Det at regjeringen har gått inn for å plassere politikere i styrene til foretakene er et stort skritt tilbake. Kommer det politikere inn, så bringes vikarierende argumenter til torgs, noe vi ikke minst ser i forbindelse med lokalsykehusstriden nå.
Du står for Oslo-sentrisme, vil vel noen si?
- Ja, det vil de sikkert si, de som kjemper for disse lokalsykehusene. Jeg mener jo ikke det. Jeg har faktisk forsket på dette, og evidsensbasert medisin er det viktigste. Jeg kan jo spørre deg - ville du blitt operert i Førde eller ved Ullevål?
Ullevål, men aller helst ved Chicago Hope.
- Ja, ikke sant. Men selv når ting er vanskelig og komplisert, så kan det være at øvelse gjør mester. Det betyr sentralisering. Problemet for folk i periferien er jo at dagens struktur gir en falsk trygghet. De får jo ikke Ullevål- eller Rikshospital-behandling i Førde, med mindre sykehuset spesialiserer seg på behandlinger der de kan få et høyt volum og opprettholde kvaliteten.
Vi har et slags lokalsykehus i Oslo også. Hva mener du om Akers skjebne?
- He he. Jeg holdt på å si: Legg det ned. Flyttingen av Rikshospitalet fra de gamle bygningene nede i Pilestredet opp til Gaustad, har vært en udelt positiv opplevelse for alle på sykehuset. Det er mye nostalgi og romantikk, men til syvende og sist så trenger pasientene flinke mennesker som kan redde livet deres, med moderne utstyr i en moderne og tilpasset bygningsmasse - ikke folk som springer rundt i bunad i gamle, fredete bygninger. Men det er vel å banne i kjerka?
• Les saken i Klassekampen på nett ved å klikke her eller på overskriften
Kristiansund: De ansatte gir opp kampen
NRK MØRE OG ROMSDAL De ansatte ved sjukehuset i Kristiansund gir opp kampen for å beholde et fullverdig sjukehus.
Det sier legetillitsvalgt Ralph Herter til Tidens Krav.
Herter sier at Kristiansund sykehus slik det er i dag ikke har livets rett i framtida. Han hevder å snakke for det store flertallet av de ansatte.
Binderskamp til ingen nytte
For få uker siden startet ansatte ved sykehuset å gå med binders i jakkeslaget, og mye er forsøkt gjort for å bevare sykehuset i Kristiansund.
- Det vil bli en ny debatt om sykehuset om noen år igjen om ingenting skjer nå, sier Herter.
Han mener faglig utvikling er vanskelig når de føler seg nedleggingstruet. Herter tror at dersom ingenting gjøres vil det føre til et fellessykehus på Eikrem i Molde.
- Da vil Kristiansund få et vingeklippet sykehus som sakte vil forvite, sier Herter til avisa.
Felles sykehus
De ansatte satser nå på ett felles sykehus i Nordmøre og Romsdal, plassert mellom Molde og Kristiansund.
Også ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen, sier at det mest riktige er å samle seg om ett sykehus.
- Vi får ikke støtte fra Molde om å bevare akuttfunksjonene i Kristiansund. Da er det fornuftig å peke på en plassering midt i mellom, sier ordføreren til Tidens Krav.
• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på NRK Møre og Romsdals sider
Sogn og Fjordane: Ambulanseutspel til undring
LEIAR I FIRDAPOSTEN Fylkeslege Petter Øgar er uroa over måten ambulansekapasiteten i fylket blir utnytta på. Øgar meiner fylket har ei «Rolls-Royce»-løysing, der kostbart utstyr og kostbar kompetanse ikkje kjem godt nok til nytte, fordi for mange ambulansar står i beredskap i for grisgrendte strøk. Det gjer at personellet har for få oppdrag - og i alle fall for få oppdrag der utstyr og personell får prøvd seg på krevjande oppdrag ofte nok. Ikkje uventa ønskjer fylkeslegen ein debatt om tenesta bør sentraliserast. I praksis vil det bety Førde.
Timinga i utspelet verkar noko underleg, på fleire måtar. I ei tid der ein knapt kan ferdast i luftrommet, anten det gjeld fly eller helikopter, handlar det om å ferdast landevegen. Og skal ein først rykke ut for å hente pasienten, for så å køyre han eller ho tilbake til Førde, må det nødvendigvis ta meir tid. At denne tida kan vere ein kritisk faktor i visse situasjonar, er vel udiskutabelt.
Likevel er det timinga opp mot strukturdebatten rundt sjukehusa som er mest underleg ved utspelet. Heile tanken med å sentralisere føde- og akuttfunksjonar til Førde og gjere lokalsjukehus om til lokalmedisinske senter, er dels motivert og forsvart med at ein skal ha eit solid og godt desentralisert tilbod på ambulansefronten. Når fylkeslegen argumenterer som han gjer, så er det eit bilete på at fagfolk innan dei fleste felt, ikkje berre helse, til tider går seg blind i fagmaterien. Ein misser brukaren av syne, til fordel for fagpersonen som skal yte tenesta. I mange tilfelle der ein stiller spørsmål om kompetansen knytt til eit teneste er god, burde ein heller spørje: Er den god nok? I mange tilfelle vil svaret frå brukaren vere ja på det siste spørsmålet. I det svaret frå brukaren vil følgjande premiss liggje i botn: Det er viktigare å få rask hjelp, enn at vedkomande hjelpar kan endå meir, men kjem to timar seinare.
Den medisinskfaglege utviklinga går raskare enn nokon gong, og er på mange vis årsaka til dagens sjukehusdebatt. Når den no smittar over på ambulansetenesta, ser ein verkeleg paradokset: For at ambulansepersonellet skal halde seg flinke nok, må dei ha base der kompetansen sit. Ikkje der den sjuke bur.
• Les leiaren i Firdaposten ved å klikke her eller på overskrifta
Sandnessjøen: Intensiven avgjør
HELGELANDS BLAD Avgjørelsen om hvilket sykehus på Helgeland som skal ha den mest avanserte intensivenheten kommer til å avgjøre framtida til sykehuset i Sandnessjøen, tror styremedlem Lisbeth Ann Johansen.
Nå går Lisbeth Ann Johansen, sykepleier ved sykehuset i Sandnessjøen og representant for de ansatte i styret til Helgelandssykehuset, ut med sin bekymring omkring det som er på gang.
• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Helgelands Blad
torsdag 22. april 2010
Helse- og omsorgskomitéens innstilling om Samhandlingsreformen, avlevert 20. april 2010
Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget avleverte sin innstilling om Samhandlingsreformen tirsdag 20. april.
Innst. 212 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform
• Klikk her for å gå til nettsiden med saksgang, lenker til forskjellig saksdokumenter og innstilling
• Klikk her for å gå rett til pdf-dokumentet med innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen
Helse Førde - Strategi 2020
På denne sida finn du sentrale dokument i samband med strategiprosessen i Helse Førde. Her vert også høyringsinnspela lagt ut, etterkvart.
Det er på styremøtet 27. mai at Helse Førde-styret skal vedta strategien. (I juni skal langtidsbudsjettet vedtakast.)
• Klikk her for å komme til Strategi 2020-sida
• Klikk her for å sjå PWC-rapporten det ofte vert vist til
tirsdag 20. april 2010
Naturkreftene og lokalsykehus
VESTERÅLEN ONLINE. LESERINNLEGG. 19. APRIL 2010. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, sier et gammelt ordtak. Stengingen av luftrommet på grunn av vulkanutbruddet på Island viser med all tydelighet hvor viktig det er med en desentralisert sykehusstruktur der lokalsykehusene har full akuttberedskap.
Av Gunnvald Lindset , Folkebevegelsen for lokalsykehusene regionskontakt i Nord-Norge
Det er den alvorligste utfordringen akuttberedskapen innenfor helsevesenet noen gang har stått overfor.
Det viser hvor viktig og riktig sykehusaksjonenes kamp for å opprettholde fullverdige lokalsykehus har vært og er for befolkningens liv og helse.
Da livpulsåren til en 60-år gammel mann fra Stokmarknes sprakk ble akuttberedskapen i Helse-Nord satt på en skikkelig prøve. På sykehuset i Stokmarknes ble det raskt konstatert at han var avhengig av en rask operasjon, og at denne måtte utføres av spesialister i Tromsø. Med fly og helikoptre på bakken ble en ambulansebil bemannet med en spesialsykepleier og startet mot Tromsø samtidig som en av deres ambulanser ble sendt i møte. Etter seks timers spesialtransport ble han operert i Tromsø og berget livet.
– Hendelsen bekrefter hvor viktig det er å sikre gode akuttfunksjoner også på lokalsykehusene. Uten kvalifisert personell fra sykehuset på Stokmarknes ville utfallet fort ha blitt et ganske annet, sier klinikkoverlege Mads Gilbert ved akuttmedisinsk avdeling i Tromsø til TV2-nyhetene.
Hvilke lærdommer trekkes så av det som har skjedd så langt? Informasjonsdirektør Kristian Fanghol i Helse Nord sier til avisa Klassekampen at ”hovedbudskapet er at pasientene blir håndtert i lokalsykehusene, som er vel vant til å behandle og stabilisere pasienter. Vi har et veldig spredt lokalsykehusmønster med akuttberedskap, og synes denne strukturen er veldig god.” Da er det på sin plass å føye til at det er takket være en kamp gjennom mange år for å opprettholde lokalsykehusene med denne akuttberedskapen. I følge Klassekampen vil Fanghol likevel ikke vil være med på at dagens situasjon er et tungt argument for å opprettholde lokalsykehusene.
– Vi satser på en desentralisert sykehusstruktur, men situasjonen i dag kan ikke tas til inntekt for å opprettholde all mulig akuttberedskap overalt, sier han.
Helsebyråkrater og sentrale politikere hadde ikke regnet med at naturkreftene på denne måten kunne ta fullstendig rotta på dem i iveren etter å få fjernet akuttberedskap og lagt ned lokalsykehus. Vi må prise oss lykkelig over at lokalsamfunn og sykehusaksjoner har klart å slå tilbake de verste angrepene, og har vært så utholdende i denne kampen. I skrivende stund vet vi ikke hvor lenge dette vil vare. Men det som nå skjer bør gi helsemyndighetene og sentrale politikere noe å tenke på, og bør være et skudd for baugen for de mest ihuga sentraliseringstilhengerne.
• Les saken i Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften
Samhandlingsreformen avgitt
ARBEIDERPARTIETS SIDER Tirsdag ble innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen avgitt. Et samlet Storting slutter seg til beskrivelsen av status for norsk helsetjeneste og de viktigste nysatsinger innenfor helsepolitikken som Regjeringen har lagt opp til i Stortingsmeldingen.
På en pressekonferanse tirsdag ble Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen presentert, av saksordfører Are Helseth (Ap), Tore Hagebakken, Arbeiderpartiets fraksjonsleder i helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp) og Geir-Ketil Hansen (SV).
Det er bedre å forebygge sykdom enn å behandle i etterkant. Det skal satses mer på å unngå at folk blir syke, og innbyggerne må få mer og bedre behandling der de bor. Derfor vil vi nå innføre samhandlingsreformen, skriver de fire stortingsrepresentantene i et innelegg du kan lese her.
• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Arbeiderpartiets sider
Regjeringsdokument: Sjukehusa kan endrast
NRK SOGN OG FJORDANE Det er inga semje i regjeringa om å oppretthalde føde- og aktuttilbodet i Eid og Lærdal, slik ulike media tidlegare har meldt.
Dette går fram av eit dokument som NRK har fått tilgang til.
Godkjendt av alle tre partia
Dokumentet skal vere godkjendt av leiarane i Senterpartiet og SV og av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, statsråd ved statsministeren sitt kontor.
Det var i forkant av den NRK1-sende TV-debatten om nedlegging av lokalsjukehus den 8. april i år, regjeringspartia greidde å samla seg om ei felles sjukehustekst.
Sogn og Fjordane spesielt
Sjukehussstrukturen i Sogn og Fjordane blir spesielt omtalt i dokumentet som NRK har fått tilgang til. Det går fram at det framleis skal vere sjukehus både i Eid og Lærdal, men står ingenting om at sjukehusa skal innehalde både fødetilbod og akuttberedskap. Dermed kan både Eid og Lærdal gjerast om til lokalmedisinske senter.
Statsministerens kontor
Dokumentet vart utforma og samordna på statsministeren sitt kontor og skal vere klarert av SV-leiar Kristin Halvorsen, Senterparti-leiar Liv Signe Navarsete og helseminister Anne-Grete Strøm-Eriksen frå Arbeidarpartiet . Også Trygve Slagsvold Veum frå Senterpartiet, som deltok i TV-debatten, skal ha vore med på uforminga av dokumentet.
Statsråd ved Statsministeren sitt kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som skal ha vore hjernen bak dokumentet, ønskjer ikkje å kommentere saka.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta
Spørretimen 21. april: Komitéleder spør om fødetilbud
Til Stortingets spørretime, onsdag 21. april er følgende spørsmål satt opp som nummer 10:
Fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren:
14. april la Helsedirektoratet frem rapporten "Et trygt fødetilbud - Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner". Samtidig er det en prosess i flere regional helseforetak knyttet til å gjøre endringer i fødetilbudene. Gjennom media er det kommet frem at noen av endringene ikke er akseptable for regjeringen, og at disse signalene skal påvirke helseforetakenes avgjørelser. Hvem mener statsråden da i tilfelle er ansvarlig for at tilbudet er faglig forsvarlig og kan stilles til ansvar ved skader?
• Hentet fra Stortingets sider, klikk her eller på overskriften for å se saken der.
mandag 19. april 2010
Nordfjord sjukehus: Redda to liv
FJORDABLADET Laurdag ettermiddag vart det redda to liv ved Nordfjord sjukehus. Samstundes som sjukehusteamet jobba på spreng med å stabilisere ein av alvorleg skadd pasient, utvikla ein normal fødsel seg til å bli hastekeisarsnitt.
Helga som vi har bak oss viser til fulle kor viktig det er å behalde dagens funksjonar ved Nordfjord sjukehus. Lege Henry Kvist karakteriserer den jobben som vart gjort ved Nordfjord sjukehus med å stabilisere ein alvorleg skadd pasient frå den tragiske bilulukka som så profesjonell at det ikkje kunne ha vore gjort betre på eit universitetssjukehus.
Samstundes utvikla ein normal fødsel seg til å bli ein alvorleg situasjon. Fødselen som hadde gått som normalt til 9-10 cm opning, viste seg å bli ein ansiktsfødsel. Dette er ein alvorleg og akutt tilstand der ansiktet er på veg til å kome ut først med stor fare for at barnet bryt nakken. Hastekeisarsnitt vart sett i verk av gynekologen med team, og barnet vart teke med keisarsnitt i løpet av få minutt.
– Vi redda to liv. Hadde det ikkje vore for lokalsjukehuset, hadde det vore fire døde, tre frå bilulukka og eitt barn, seier Kvist.
• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta
Hva er dine tanker om Aker sykehus?
GRORUDDALEN/AKERS AVIS Hva er dine tanker om Aker sykehus?
Onsdag er det klart for årsmøte i Aker Sykehus Venner. Leder Torstein Winger forteller at dette først og fremst blir en mulighet for groruddøler til å utrykke sine meninger om Aker-saken.
– Vi er opptatt av at dette skal være medlemmenes møte, sier leder Torstein Winger i Aker Sykehus Venner (ASV).
Sykehusets venneforening har vært svært aktive det siste halvåret etter at det ble kjent at Oslo universitetssykehus ønsket å legge ned sykehuset. Etter flere måneders kamp for sykehuset, besluttet styret i helseforetaket likevel at de vil legge ned Aker.
Lufta har likevel ikke gått ut av venneforeningen.
En rikssak
De siste månedene har kampen utviklet seg til å bli en rikssak, og en kamp for lokalsykehus rundt omkring i hele landet.
– Vår sak fletter seg inn i den generelle lokalsykehusdebatten som nå foregår. Vi vil gjerne ha innspill fra våre medlemmer om hva de mener er viktige i kampen videre, sier Winger, som understreker at årsmøtet er åpent for alle som ønsker å komme.
Tidligere har ASVs møter åpnet med innlegg fra for eksempel fagpersoner. Det blir det ikke når sykehusvennene samles på onsdag.
– Det dropper vi denne gangen. Nå synes vi det viktigste er at medlemmene skal få ordet og fremme sine synspunkter på saken. Vi hører også gjerne erfaringer folk har hatt ved sykehuset, sier han.
Spørsmål
Selv skal han orientere om situasjonen for Aker i starten av møtet. Det vil også tas en runde på ventelister.
– Vi vil oppfordre publikum til å være aktive og stille spørsmål. Vi vil forsøke å svare på spørsmålene så godt vi kan, sier Winger.
– I tillegg tar vi gjerne i mot innspill om hva slags lokalsykehus Groruddalen trenger, sier han.
– Hvordan ser du på kampen videre?
– Kampen videre blir viktigere enn noen gang tidligere, sier Winger.
Jobber på
Aksjonsleder Bodil Nordvik i Aker Sykehus Venner bekrefter at foreningen jobber på som aldri før.
– Jeg føler vi kommer et skritt nærmere målet for hver gang vi aksjonerer, sier hun.
– Hva vil du trekke fram som det mest positive den siste tiden?
– Det var veldig positivt at helseministeren spurte meg rett ut om hva jeg synes hun skulle gjøre. Da svarte jeg at hun burde permittere Helse Sør-Øst, sier Nordvik.
Sammen med resten av styret håper hun mange tar turen innom kirurgisk auditorium på onsdag.
– Vi håper det blir fullt hus og vel så det. Møtet er åpent for alle, også folk som ikke er medlemmer er hjertelig velkommen, sier hun.
Årsmøtet holdes i Kirurgisk aula på Aker universitetssykehus onsdag 21. april kl. 18.00.
• Les saken i Groruddalen/Akers Avis ved å klikke her eller på overskriften
Liv laga: Høring om faglige krav
FRA LIV LAGAS NETTSIDER Helsedirektoratet har invitert til høring (pdf) av rapporten «Et trygt fødetilbud· Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner». Rapporten skal danne grunnlaget for helseforetakenes arbeid med fødselsomsorgen, bl.a. foretakenes samarbeid med kommunene. Høringsfrist er 3. juni og vi ber våre medlemmer komme med innspill så raskt som mulig.
Nasjonalt råd for fødselsomsorg skal behandle rapporten i et møte 3. mai, og vi vil gjerne ha mest mulig på plass innen da. Kom gjerne med dine tilbakemeldinger i medlemsforumet! (Ikke forummedlem? Sjekk velkomstbrevet da du meldte deg inn i Liv laga). Alle, både medlemmer og andre, er velkomne til å kommentere under denne artikkelen også.
Bakgrunn
Regjeringen la fram Stortingsmelding (2008-2009) «En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg» våren 2009. Stortinget behandlet denne i mai samme år.
Helse- og omsorgsdepartementet ga de regionale helseforetak og Helsedirektoratet i oppdrag å samarbeide om et helhetlig tilbud til gravide, fødende og barselkvinner. Foretakene skulle
- iverksette tiltak som sikrer informasjon til kvinner om muligheter til valg av fødested, og kvinners rett til informasjon, veiledning og medbestemmelser når det gjelder keisersnitt, igangsetting av fødsel og smertelindring
- innen 1. juli 2010 utarbeide plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg sammen med berørte kommuner
- samarbeide med Helsedirektoratet om utarbeidelse av kvalitetskrav for fødeinstitusjoner og etablerer system som sikrer at kvalitetskrav følges opp
- videreutvikle perinatalkomiteenes rolle som ledd i å styrke kvalitetsarbeidet, Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes inn i arbeidet.
Helse Sør Øst ønsket fortgang i prosessen, og 18. desember 2009 arrangerte Helsedirektoratet et oppstartsseminar. Der ble ulike tema fordelt mellom regionale grupper. På en felles samling 8. mars presenterte gruppene sine utkast for hverandre. Brukerene var representert ved Liv laga i Helse Sør-Øst, Ammehjelpen i Helse Midt og Fødsel i fokus i Helse Nord.
Etter samlingen fortsatte Helsedirektoratet og et utvalg fagfolk arbeidet med rapporten. Den endelige versjonen ble lagt fram 13. april 2010.
Liv lagas foreløpige vurdering
En artikkel i Klassekampen oppsummerer vårt syn. Rapporten bærer tydelig preg av hastverksarbeid. Med stramme tidsfrister er det ekstra viktig med god prosjektstyring og at de involverte får frigjort tid til å prioritere prosjektet. Dette skjedde dessverre ikke her.
Vi mener at begrepene og oppdragene burde vært bedre definert, samt at gruppene og medlemmenes arbeidsgivere skulle fått klarere instrukser om arbeidsmetode og tidsbruk. Gruppene løste oppgavene svært ulikt:
Helse Vest: Det har vært holdt åtte møter i gruppen, fire heldagsmøter, tre telefon- og et videomøte. I tillegg brukte gruppen ressurspersoner slik som andre leger, jordmødre, jurist m.m. til å løse oppdraget.
Helse Midt: Arbeidsgruppen har avholdt to heldagsmøter og for øvrig arbeidet individuelt med tildelte oppgaver og kommunisert via e-post.
Helse Sør-Øst: Gruppen møttes to ganger, ca. halv dag.
Helse Nord: Ingen møter.
I rapporten heter det:
Det foreligger ulike kriterier for å velge ut indikatorer som eksempel nytteverdi, relevans, vitenskapelig holdbarhet og gjennomførbarhet. De bør også være meningsbærende og forståelige, allment akseptert, velkjente og faglig velbegrunnet og forankret. For å velge ut og utvikle gode kvalitetsindikatorer bør man gjennomføre en systematisk prosess der man velger ut klinisk område for evaluering og organiserer en konsensusgruppe. Deretter er det viktig å fremstille en oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag og praksis, velge ut kliniske indikatorer og standarder, utforme indikator - spesifikasjoner og utføre pilottesting før kvalitetsindikatorene settes i daglig og nasjonalt bruk.
Dette er langt fra hvordan prosessen har foregått i dette tilfellet. I stedet for å oppnå konsensus har én side fått stor innflytelse. Dermed øker faren for konflikt i etterkant. Vi er skremt over at en rapport som vil få store konsekvenser for fødselsomsorgen og sykehusene ellers, ikke er tuftet på et godt systematisk arbeid og faglig begrunnede anbefalinger.
Rapporten er et typisk eksempel på at hastverk er lastverk. Vi håper at resultatet etter høringsrundet blir langt bedre. Liv laga ønsker å levere et solid høringssvar og ber herved om innspill.
• Les saken på Liv lagas sider ved å klikke her eller på overskriften.
I fakkeltog for retten til et kortere liv?
Vårt Land presenterte på forsiden lørdag 17. april en sak om lokalsykehusene, under overskriften "Går i fakkeltog for retten til et kortere liv". Ordene var sitat fra Erik Fosse, som er kirurg og leder for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, et senter som utvikler og prøver ut ny teknologi for sykehusene.
For ordens skyld er det kanskje greit å opplyse av det ikke er noen motsetning i å engasjere seg for lokalsykehusene og å være tilhenger av sentralisering av høyspesialiserte funksjoner! Utviklingen med sentralisering av høyspesialiserte funksjoner har pågått i mange år allerede. Den påvirker oppgavene på lokalsykehusene så vel som sentral- og regionalsykehusene. Det vi ønsker, er at lokalsykehusene skal gi oss nærhet til behandling av vanlige skader og sykdommer, samt fødetilbud. Det er lokalsykehusene godt kompetente til, og da kan store pasientgrupper slippe unødvendig lange transporter til store (og dyrere) sykehus.
VÅRT LAND Advarer mot fakkeltogene Den teknologiske utviklingen tvinger fram sentralisering, ellers blir helsevesenet fryktelig kostbart og etter hvert farlig, mener Erik Fosse, leder for Intervensjonssenteret.
Debatten om lokalsykehusene er helt nødvendig å ta, mener Fosse. Han har jobbet som kirurg i mange år, og de siste 15 årene har han ledet Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, et senter som utvikler og prøver ut ny teknologi for sykehusene.
En av tilhørerne mente Fosse burde fått en time på NRKs «Redaksjon én» til å holde dette foredraget, så ville vi løst hele problemet.
– Da kommer fakkeltogene, vet du. Jeg pleier å si at de går i fakkeltog for retten til et kortere liv, svarte Fosse.
Radikalt endret
Hans budskap er at sykehusene jobber på en helt annen måte enn for bare 20 år siden, og at det må endre sykehusstrukturen.
– Det er fryktelig naivt å tro at det ikke får konsekvenser for lokalisering når innmaten i -sykehusene endrer seg så drastisk. Dette er min kjepphest, sier Fosse.
Han forklarer hvordan blant annet kikkhullsteknologi har forandret kirurgien fra 1950-tallet. Da begynte man å bruke- røntgenbilder ikke bare til diagnostikk, men også underveis i operasjonene. I 1987 ble den første galleoperasjonen i verden med kikkhullsteknologi gjort. Man gikk inn med små instrumenter gjennom lysken og slapp å skjære opp buken. På 1990-tallet begynte man med dette også i Norge. Nå skjer 90 prosent av galleoperasjonene i Norge med kikkhullsteknologi, ifølge Fosse. Han peker på at denne teknologien brukes til langt mer og videreutvikles stadig.
Robotrevolusjon
Men den teknologiske utviklingen koster penger og krever en helt annen organisering. Fosse bruker da Vinci-roboten som eksempel. Roboten har vært en suksess når det gjelder fjerning av prostata. Før roboten kom tidlig på 1990-tallet gjorde alle de urologiske avdelingene i Norge 10–30 slike prostataoperasjoner i året.
Roboten koster 15 millioner kroner og krever mye av personalet som skal bruke den. Sykepleierne må være de samme hver gang, og helst må man ansette en ingeniør som passer på at roboten virker som den skal.
– Da har vi ikke råd til å operere bare 20 i året, men 200 slik Radiumhospitalet gjør i dag. Det betyr at de andre som ikke har roboten må slutte å gjøre disse operasjonene, sier Fosse.
Det som ofte skjer, er at leger andre steder sier at de også vil ha robot. I Norge finnes det nå Da Vinci-robot på Radiumhospitalet, Aker sykehus, i Skien og Bergen. I Stavanger ville en person gi en slik robot til sykehuset der, men sykehusmiljøet sa nei fordi man ikke trengte flere.
– Teknologien tvinger fram sentralisering. Det truer likhetsprinsippet i norsk helsevesen. Etter hvert blir denne ulikheten så stor at småsykehusene leverer et helt annet produkt enn det sykehus med denne roboten kan.
Inn og ut på dagen
Et annet trekk er at stadig flere inngrep gjøres slik at pasienten reiser hjem samme dag. Fosse forteller at da han gjorde galleoperasjoner på 1970-tallet lå pasienten minst én uke på sykehus.
Utviklingen av dagbehandling ved norske sykehus er mer enn tredoblet fra 1999 til 2005. Fosse kaller det en slags tsunami. Sykehusene konsentrerer seg om behandlingen, og sender stadig sykere pasienter hjem til primærhelsetjenesten.
– Pasientene er bare noen timer hos den helsetjenesten som bruker cirka 70 prosent av kostnadene i Helse-Norge. Primærhelsetjenesten som får 20–30 prosent av pengene skal ta seg av pleie og oppfølging. Det er en kjempeutfordring når vi ser hastigheten dette går i.
Ikke innført
Fosse mener samhandlingsreformen egentlig burde kommet i 2001. Fortsatt er den forrige helsereformen ikke fullført. Fosse snakket i 2001 flere ganger med helseminister Tore Tønne om reformen som overførte ansvaret for sykehusene fra staten til de regionale helseforetakene. Tønne sa da at det viktigste var at kapitalkostnadene skulle bli en del av sykehusøkonomien.
– Han var industrimann og forsto at sykehusene var helt avhengige av maskinene og teknologien, og at dette må bli en del av måten du planlegger sykehusenes økonomi på. Det er en del av helsereformen som ikke er innført ennå. Det er ikke rart at vi har litt problemer.
Revolusjon
Fosse påpeker at utviklingene i sykehusene har mye til felles med den industrielle revolusjon, der man gikk fra håndverk der selve håndverkeren var viktigst, til industrien der maskinene tok over mye av arbeidet.
Lederen for Intervensjonssenteret etterlyser en styringsmodell som er bedre tilpasset utviklingen. Han mener politikerne gang på gang blander seg inn i lokaliseringsvedtak som helseregionene har gjort. Dessuten er politikerne på full fart inn styrene for helseregionene igjen.
Fosse sammenligner debatten om lokalsykehusene med diskusjonen i Forsvaret om å legge ned militæranlegg. På samme måte som militærleirene var viktige for mange lokalsamfunn, gir sykehusene arbeidsplasser og skatteinntekter, gjerne fra leger- som ligger på inntektstoppen i kommunen.
– Det er mange ting ved lokalsykehuset som er en viktig del av identiteten til et lokalsamfunn. Det er vel det diskusjonen i Molde og Kristiansund handler om.
Men Fosse advarer
Med de nye teknologiene som er på full fart inn i sykehusene, blir det kostbart og etter hvert farlig å ikke sentralisere. Personalet på sykehusene må gjøre de avanserte operasjonene på visst antall pasienter for å mestre det godt nok.
– Vi trenger en styringsmodell som klarer å skjære gjennom dette veldige behovet og presset fra kommunene og de medisinske og faglige hensynene på den andre siden, sier Fosse.
• Les saken i nettutgaven i Vårt Land ved å klikke her eller på overskriften
Vårt Land: Kommentar til Fosse fra koordinator i Folkebevegelsen
I papirutgaven av Vårt Land er det til saken om fakkeltogene også en sidesak, under overskriften "Typisk Oslo-kirurg", der Folkebevegelsens koordinator har fått kommentere Fosses synspunkter:
At oslobaserte kirurger taler for sentralisering er ikke noe nytt, er kommentaren fra Bente Øien Hauge, koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun mener Fosse snakker ut fra en hverdag preget av avansert teknologi som ikke vil være aktuell for lokalsykehusene.
– Mange av disse legene burde prøve å jobbe på mindre sykehus og legekontorer i distriktene, så fikk de kanskje et litt annet og mer helhetlig perspektiv, sier Øien.
Ifølge Øien er det «vanlige» sykdommer lokalsykehusene skal ta seg av, og akutte tilfeller.
– I debatten om lokalsykehusene er det dessverre blitt vanlig å argumentere for å sentralisere det alminnelige, mens begrunnelsen hentes fra kravene til det avanserte. Vi som kjemper for lokalsykehusene våre kan gjerne reise langt for planlagte, avanserte inngrep. Men når et ungt par venter barn, når guttungen brekker armen og når gamlemor får lungebetennelse, da vil vi ha hjelp på lokalsykehuset vårt, sier hun.
Øien mener mye av det Fosse snakker om, er sentralisert til større sykehus fra før.
– En del høyspesialiserte inngrep skal kanskje heller flyttes fra sentralsykehusene til universitetssykehusene, men det har ikke noe med lokalsykehusene å gjøre.
Hun mener at sentralisering av akuttfunksjonene er «et kraftig overgrep mot en stor pasientgruppe».
Oppdragsdokument 2010: Har droppet Soria Moria-formulering om lokalsykehus
KOMMUNAL RAPPORT (©NTB) Helsedepartementet har i flere år gitt helseforetakene beskjed om at lokalsykehusene er fredet. Formuleringen om dette er hentet fra Soria Moria-erklæringen. Men i 2010 er beskjeden fjernet.
Hvert år siden 2005 har regjeringen lagt inn et avsnitt om lokalsykehus og akuttfunksjoner i oppdragsdokumentet som helseforetakene skal styre etter.
Dokumentet har også inneholdt formuleringen «ingen lokalsykehus skal legges ned», en formulering som er hentet fra Soria Moria-erklæringen.
Men i oppdragsdokumentet for 2010 er hele avsnittet om lokalsykehus fjernet, skriver Dagsavisen.
– Vi må få en gjennomgang og en skikkelig forklaring fra departementet på hvorfor dette har skjedd, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet.
Hun synes det er merkverdig at et så sentralt punkt ikke står i oppdragsdokumentet.
KrF-leder og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er veldig overrasket over at Soria Moria-erklæringen følges opp på denne måten.
– Dette dokumenterer at helseforetakene har fått grønt lys fra helseministeren til å gå videre med disse strukturendringene. Jeg kan ikke forstå at resten av regjeringen kan leve med dette, sier han.
• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften
søndag 18. april 2010
Lokalsykehus viktige for eldre pasienter
I disse tider, hvor det foreslås å erstatte lokalsykehus med distriktsmedisinske sentre o.l., kan det være interessant å kikke tilbake på rapporten som Helsedirektoratet la frem for et par år siden. I omtalen av rapporten slås det bl.a. fast "Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers." Hvordan man skal kunne oppnå lik tilgang til spisskompetanse for eldre ved å flytte dem fra spesialisthelsetjenesten til et lavere nivå som DMS, fremstår som mildest talt underlig … I rapporten står det bl.a.: "Akuttilbud til eldre pasienter med akutt funksjonssvikt, akutt hjerneslag eller andre akuttgeriatriske tilstander vil være en naturlig del av lokalsykehusfunksjonen."
HELSEDIREKTORATET (NOVEMBER 2007) Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle når spesialisthelsetjenestene for eldre skal styrkes. Det er en av konklusjonene i Sosial- og helsedirektoratets rapport «Respekt og kvalitet».
Det er behov for å bedre spesialisthelsetjenestene til eldre. Det slår regjeringen fast i Nasjonal helseplan. I en ny rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre beskriver Sosial- og helsedirektoratet mål og strategier for å oppnå dette.
Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle i å bedre disse tjenestene. Nærhet og lokalkunnskap er sentrale verdier i helsetjenesten for eldre. Nært samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for en helhetlig helsetjeneste for de eldre pasientene.
Lokalsykehusenes vektlegging av breddekompetanse fremfor spisskompetanse vil legge til rette for en bredere tilnærming til eldre pasienter med flere sykdomstilstander og sammensatte problemer. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at lokalsykehusene blir et tyngdepunkt i spesialisthelsetjenesten for eldre. Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.
Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er også viktig innenfor psykisk helsevern. Rapporten fokuserer derfor på de distriktspsykiatriske sentrene og deres rolle og oppgaver i forhold til de eldre pasientene.
Det er et viktig at spesialisthelsetjenesten fremmer eldres evne til å mestre egen sykdom og funksjonssvikt. Spesialisthelsetjenesten må møte disse pasientene med respekt og holdninger som understøtter deres verdighet, og tilby tjenester som er tilpasset eldres individuelle behov. Dette krever kompetanse om aldringsprosessen og eldres sykdommer og sykdomsforløp. En bred tilnærming til eldre pasienter med vekt på tidlig rehabilitering ved akutt funksjonssvikt bør innarbeides både i grunnutdanning og spesialistutdanning.
Shdir anbefaler også at kompetansen om eldre pasienter og tjenester de har behov for styrkes gjennom økt satsing på utdanning, kompetanseheving og forskning.
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene og konsentrerer seg om seks innsatsområder.
• Klikk her eller på overskriften for å komme til denne saken på Helsedirektoratets sider
• Klikk her for å laste ned rapporten "Respekt og kvalitet"
HELSEDIREKTORATET (NOVEMBER 2007) Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle når spesialisthelsetjenestene for eldre skal styrkes. Det er en av konklusjonene i Sosial- og helsedirektoratets rapport «Respekt og kvalitet».
Det er behov for å bedre spesialisthelsetjenestene til eldre. Det slår regjeringen fast i Nasjonal helseplan. I en ny rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre beskriver Sosial- og helsedirektoratet mål og strategier for å oppnå dette.
Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle i å bedre disse tjenestene. Nærhet og lokalkunnskap er sentrale verdier i helsetjenesten for eldre. Nært samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for en helhetlig helsetjeneste for de eldre pasientene.
Lokalsykehusenes vektlegging av breddekompetanse fremfor spisskompetanse vil legge til rette for en bredere tilnærming til eldre pasienter med flere sykdomstilstander og sammensatte problemer. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at lokalsykehusene blir et tyngdepunkt i spesialisthelsetjenesten for eldre. Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.
Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er også viktig innenfor psykisk helsevern. Rapporten fokuserer derfor på de distriktspsykiatriske sentrene og deres rolle og oppgaver i forhold til de eldre pasientene.
Det er et viktig at spesialisthelsetjenesten fremmer eldres evne til å mestre egen sykdom og funksjonssvikt. Spesialisthelsetjenesten må møte disse pasientene med respekt og holdninger som understøtter deres verdighet, og tilby tjenester som er tilpasset eldres individuelle behov. Dette krever kompetanse om aldringsprosessen og eldres sykdommer og sykdomsforløp. En bred tilnærming til eldre pasienter med vekt på tidlig rehabilitering ved akutt funksjonssvikt bør innarbeides både i grunnutdanning og spesialistutdanning.
Shdir anbefaler også at kompetansen om eldre pasienter og tjenester de har behov for styrkes gjennom økt satsing på utdanning, kompetanseheving og forskning.
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene og konsentrerer seg om seks innsatsområder.
• Klikk her eller på overskriften for å komme til denne saken på Helsedirektoratets sider
• Klikk her for å laste ned rapporten "Respekt og kvalitet"
fredag 16. april 2010
Krigssymbolikk i sykehusstrid
NRK MØRE OG ROMSDAL For noen ti-år siden ble bindersen tatt i bruk for å markere motstand mot nazistene. Nå bruker sykehusansatte i Kristiansund binders i jakkeslaget for å markere motstand mot planene om å legge ned akuttfunksjon og fødeavdeling.
Flere ansatte ved sykehuset skal ha deltatt aktivt i protestene mot endringene i funksjonene ved sykethuset. Denne uka gikk ledelsen i Helse Nordmøre og Romsdal til det skritt å forby bruk av aksjons-T-skjorter. De krever også at all møtevirksomhet skal godkjennes av ledelsen.
• Binderser i sykehuskampen
Markering med binders
Dermed var det klart for de ansattes mottrekk. De som ønsker å demonstrere mot planene, ifører seg nå en binders på jakkeslaget eller på lomme-folden på de hvite sykehusfrakkene.
- Det er nok en spontanaksjon blant de ansatte ved sykehuset som har spredd seg veldig fort. Jeg syns dette er en veldig god idé. Det er en god måte å vise at man er uenig, sier tillitsvalgt Ralph Herter.
• Møtt av tusenvis av demonstrantar
• Slutt for føden i Kristiansund
Sterk symbolikk
Bindersen ble brukt for å markere motstand mot nazistene under krigen. Også i ettertid har bindersen fremstått som et symbol for motstandskampen i Norge.
- Ja, det er et sterkt symbol. Og det er også risikoen med det, at man igjen faller i krigerske retorikk-replikker. Dette ønsker vi absolutt ikke. Men vi ønsker å markere nå. Vi vil markere at vi er uenige, sier Herter.
Fjernet t-skjorter
Først fikk de ansatte beskjed om å fjerne t-skjorter og klistermerker. Nå er spørsmålet om ikke bindersen vil bære en vel så skarp provokasjon mot ledelsen.
- Nei, jeg kan absolutt ikke forstå hvorfor dette skulle være en sterk provokasjon. Vi ønsker ikke å provosere. Her er det ingen som legger skylda på befolkningen i Romsdal. Vi er ikke imot mennesker fra Romsdal på noe vis. Vår protest retter seg mot vår ledelse. Pasientene fra Romsdal er like velkomne her som det de har vært før, sier Herter.
• Les hele saken og kommentarene på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskriften
Abonner på:
Innlegg (Atom)