tirsdag 29. desember 2009
Volda er ikke et akuttsykehus
SUNNMØRSPOSTEN – Volda sjukehus er per definisjon ikke et akuttsjukehus. Utsagnet fra Daniel Haga får nok mange til å hoppe i stolen.
– Hæ? Er ikke Volda sjukehus et akuttsjukehus?
– Nei. Dette er nok ikke så mange klar over, sier prosjektleder for Strategi 2020 i Helse Midt-Norge, Daniel Haga.
Utsagnet er forankret i modellen for akuttberedskap slik den er presentert i «traumerapporten» som ble vedtatt i 2007. Sammen med «lokalsjukehus- rapporten», som ble vedtatt samme år, danner dette utgangspunktet for strategiarbeidet i Helse Midt-Norge (HMN).
Nå utfordres helseforetakene til å se på det akuttmedisinske tilbudet, overordnet institusjonsstruktur, forholdet mellom fysisk og psykisk helsevern/rus og framtidig kompetanse. Løsningene skal være i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner.
Det som er sikkert er at budsjettene blir trangere. Den økonomiske veksten i helseforetakene skal bremses.
Mangler vaktberedskap. – Mesteparten av skader og ulykker håndteres i dag av akuttsjukehusene. Fortsatt kan Volda ta inn skader. Men når Volda sjukehus ikke er definert som akuttsjukehus er det fordi det ikke er kvalifisert til å håndtere både bløtdelsskader og beinskader samtidig. Volda har vekselvis en bløtdelskirurg og en ortoped på vakt, forklarer Haga.
– Ved bilulykker er mange skader begge deler. Den dagen det er bløtdelskirurgen som har vakt og det kommer et komplisert beinbrudd, må pasienten sendes til Ålesund sjukehus. Men vakthavende lege kan vurdere og stabilisere pasienten. Han kan sikkert «calle» på ortopeden, men dette er ikke det samme som vaktberedskap. Vaktberedskapen må være robust og forutsigbar, påpeker Haga.
Eneste i Møre og Romsdal
Han definerer Ålesund som et stort akuttsjukehus der en kan utføre mange inngrep. Det er det eneste akuttsjukehuset i Møre og Romsdal. Heller ikke sjukehusene i Molde eller Kristiansund er akuttsjukehus, men lokalsjukehus, ifølge Haga.
– Det er nærliggende å tenke at hvis Helse Nordmøre og Romsdal skal ha et akuttsjukehus for framtiden, må de bygge ett sjukehus, Haga?
– Hvis de skal ha ett sjukehus må det ha akuttfunksjon. Dette prosjektet skal ikke finne ut av om det skal være ett eller to sjukehus i Helse Nordmøre og Romsdal. Vi skal organisere tjenestene ut fra rammer, understreker Haga.
Utfordringen
Når styret i HMN i januar skal diskutere framtidig strategi, er den store utfordringen om en greier å opprettholde bemanningen med de vaktsystemene sjukehusene har i dag.
– Det er viktig at de lokale helseforetakene konkluderer med en hensiktsmessig fordeling som kan sikre befolkningen trygghet og faglig kvalitet. Vi må ikke være for låst i ønsket om å bevare det som var. Det er også viktig å diskutere konsekvensene av alle valg. Hvis ikke de lokale helseforetakene sjøl tar den vanskelige debatten, må styret i Helse Midt-Norge ta den, sier Haga.
–Store skader går uansett i helikopter til akuttsjukehus eller traumesjukehus. Alle hjerteinfarkt går allerede til St. Olavs Hospital fordi de gir så mye bedre behandling her. Medisinsk utvikling gir oss utfordringer som gjør at vi også må forholde oss til det organisatoriske, påpeker Haga.
Lovbrudd
– Vi må flytte oss til 2018. Jeg tror ikke vi vil klare å opprettholde dagens beredskap og samtidig gi et fullverdig tilbud. Hvis vi låser så mye i akuttberedskapen og hvis vi må ha seksdelt vakt, betyr det en dobling av leger i en periode da antall leger ikke øker. Det betyr at det er noe annet vi ikke kan gi, sier Haga.
Han mener en må også ta ambulansetjenesten inn i vurderingen om riktig prioritering.
– Faktum er at svært mange vaktordninger i dag bryter med Arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder kravet til avstand mellom to vakter og hvor lenge leger skal kunne gå sammenhengende vakter. I dag er vi nødt til å lage personlige avtaler med den legen det gjelder. Spørsmålet er om legene i 2018 er like villige til å fravike vernebestemmelsene, sier Haga, som ikke vil forskottere noen konklusjoner.
Flere eldre
Vi vil møte utfordringer Norge aldri har vært oppe i før. Det blir en betydelig økning i antall eldre samtidig med at det blir færre arbeidstakere til å gjøre jobben.
Spørsmålet er hvilke tjenester vi skal ha med beredskap når en tredel av lønna går til å dekke vaktberedskapen. Vil vi klare å møte utfordringene i 2018? Hvis vi ikke klarer å ta diskusjonen frykter jeg vi får et dårligere tilbud enn i dag, sier Daniel Haga.
• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Sunnmørsposten på nett
søndag 13. desember 2009
FOLKEMØTE OM FRAMTIDA FOR LÆRDAL SJUKEHUS MÅNDAG 14.12.2009
Møtet er måndag 14. des. kl. 18.30–21.30 i Kulturhuset (Norsk Villakssenter), Lærdal
Lærdal Musikklag spelar i vestibylen frå kl. 18.
18.30 Velkomen v/møteleiar Jan Olav Fretland
18.40 Omstillingar for Helse Førde og Lærdal sjukehus v/Arne Eithun, informasjonssjef Helse Førde
19.10 Framtidas utfordringar for spesialisthelsetenesta v/fylkeslege i Sogn og Fjordane Petter Øgar
19.30 Treng folk i Indre Sogn Lærdal sjukehus? v/kommunelege i Lærdal Frode Myklebust
19.50 Overrekking av opprop og underskrifter til Helse Førde frå representantar for aksjonen ”Forsvar Føden i Lærdal”
20.00 Pause
20.15 Framtida for Lærdal sjukehus v/Bente Øien Hauge, Forsvar Lærdal sjukehus og Folkebevegelsen for lokalsykehusene
20.30 Paneldebatt med Arne Eithun, Petter Øgar, Frode Myklebust, Arne Sanden, Rigmor Cruickshank m.fl.
Høve til spørsmål frå salen.
fredag 11. desember 2009
Veksten i norske helseutgifter
LESERBREV FRA GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE
Høgskolen i Narvik arrangerte nettopp en viktig og lærerik helsepolitisk konferanse kalt ”Nordnorske helseløsninger”. En av hovedinnlederne var statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen. Ett viktig poeng i hans foredrag i begrunnelsen for samhandlingsreformen, var den tilsynelatende sterke økningen i norske helseutgifter. Han sa ingenting om årsakene. Det samme ser vi når det omtales i media. Derfor er det på sin plass å påpeke viktige årsaker til dette.
Etter 2002 har de regionale helseforetakene fått overført ansvar og utgifter for rusbehandling, pasienttransport og en rekke nye og særlig dyre legemidler. De har også fått økt økonomisk ansvar ved kjøp av laboratorietjenester, røntgentjenester og rehabilitering. Det økonomiske ansvaret for pasientskadeerstatninger og utenlandsbehandling er også overført. Uansett begrunnelse dreier dette seg om å flytte oppgaver og utgifter, ikke å tilføre mer penger.
Prinsippene for regnskapsføring er også endret slik at sykehusbudsjettene må dekke avskrivninger, og pensjonsinnbetalingene gå nå over eget budsjett. Samtidig har det vært en kraftig reallønnsøkning i sykehusene som i arbeidslivet for øvrig, og folketallet har økt med over 200 000 siden 2002.
Hva blir så igjen til reell vekst etter at endringene overfor er tatt hensyn til? Dette er undersøkt av SINTEF og ECON. SINTEF konkluderer med en årlig realvekst pr. innbygger på 1,6 prosent, mens tilsvarende tall fra ECON er 1,5 prosent. Dette er ingen spesiell høy vekst.
OECD har nettopp lagt fram tall der de hevder at norsk helsevesen er dobbelt så dyrt som det finske. Forskeren Hans Olav Melberg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi har sett nærmere på dette. Melberg fastslår at 38 prosent av forskjellene kommer av at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Finland, 25 prosent skyldes flere ansatte i helsevesenet pr. innbygger i Norge og 20-30 prosent skyldes feil i registreringen.
Han understreker at norske sykepleiere ikke tjener særlig mer enn finske sett i sammenheng med lønnsnivået i landet generelt. Videre påpeker Melberg at Norge har en annen sykehusstruktur enn Finland med mange små sykehus over hele landet. Dette krever mer bemanning. Noen hevder at det er dyrt med mange små sykehus, men utviklinga viser at når tilbud kuttes og sentraliseres så øker transportutgiftene kraftig.
Videre er en større andel av norske helsearbeidere høyt kvalifisert, og dermed dyrere, fordi de har høyere lønn. Vi har mest leger og sykepleiere, mens Finland har en større andel med lavere utdanning.
En annen viktig årsak til høyere helseutgifter er rett og slett et misvisende tallgrunnlag. Mellom 20 og 30 prosent av forskjellen kommer av at Norge registrerer utgifter til sykehjem og pleiesektoren i helsebudsjettet. I Finland registreres dette i sosialbudsjettet.
Alt dette forklarer 80-90 prosent av forskjellen mellom helseutgiftene i Norge og Finland, og viser at myndighetenes påstand om den voldsomme utgiftsveksten som refereres ukritisk i media, ikke er riktige når man går bak tallene. Når vi ser på andelen av bruttonasjonalprodukt som går til helse, ligger Norge langt nede på listen over dem som bruker mest.
Gunnvald Lindset, Folkebevegelsen for lokalsykehusene regionskontakt i Nord-Norge
Høgskolen i Narvik arrangerte nettopp en viktig og lærerik helsepolitisk konferanse kalt ”Nordnorske helseløsninger”. En av hovedinnlederne var statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen. Ett viktig poeng i hans foredrag i begrunnelsen for samhandlingsreformen, var den tilsynelatende sterke økningen i norske helseutgifter. Han sa ingenting om årsakene. Det samme ser vi når det omtales i media. Derfor er det på sin plass å påpeke viktige årsaker til dette.
Etter 2002 har de regionale helseforetakene fått overført ansvar og utgifter for rusbehandling, pasienttransport og en rekke nye og særlig dyre legemidler. De har også fått økt økonomisk ansvar ved kjøp av laboratorietjenester, røntgentjenester og rehabilitering. Det økonomiske ansvaret for pasientskadeerstatninger og utenlandsbehandling er også overført. Uansett begrunnelse dreier dette seg om å flytte oppgaver og utgifter, ikke å tilføre mer penger.
Prinsippene for regnskapsføring er også endret slik at sykehusbudsjettene må dekke avskrivninger, og pensjonsinnbetalingene gå nå over eget budsjett. Samtidig har det vært en kraftig reallønnsøkning i sykehusene som i arbeidslivet for øvrig, og folketallet har økt med over 200 000 siden 2002.
Hva blir så igjen til reell vekst etter at endringene overfor er tatt hensyn til? Dette er undersøkt av SINTEF og ECON. SINTEF konkluderer med en årlig realvekst pr. innbygger på 1,6 prosent, mens tilsvarende tall fra ECON er 1,5 prosent. Dette er ingen spesiell høy vekst.
OECD har nettopp lagt fram tall der de hevder at norsk helsevesen er dobbelt så dyrt som det finske. Forskeren Hans Olav Melberg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi har sett nærmere på dette. Melberg fastslår at 38 prosent av forskjellene kommer av at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Finland, 25 prosent skyldes flere ansatte i helsevesenet pr. innbygger i Norge og 20-30 prosent skyldes feil i registreringen.
Han understreker at norske sykepleiere ikke tjener særlig mer enn finske sett i sammenheng med lønnsnivået i landet generelt. Videre påpeker Melberg at Norge har en annen sykehusstruktur enn Finland med mange små sykehus over hele landet. Dette krever mer bemanning. Noen hevder at det er dyrt med mange små sykehus, men utviklinga viser at når tilbud kuttes og sentraliseres så øker transportutgiftene kraftig.
Videre er en større andel av norske helsearbeidere høyt kvalifisert, og dermed dyrere, fordi de har høyere lønn. Vi har mest leger og sykepleiere, mens Finland har en større andel med lavere utdanning.
En annen viktig årsak til høyere helseutgifter er rett og slett et misvisende tallgrunnlag. Mellom 20 og 30 prosent av forskjellen kommer av at Norge registrerer utgifter til sykehjem og pleiesektoren i helsebudsjettet. I Finland registreres dette i sosialbudsjettet.
Alt dette forklarer 80-90 prosent av forskjellen mellom helseutgiftene i Norge og Finland, og viser at myndighetenes påstand om den voldsomme utgiftsveksten som refereres ukritisk i media, ikke er riktige når man går bak tallene. Når vi ser på andelen av bruttonasjonalprodukt som går til helse, ligger Norge langt nede på listen over dem som bruker mest.
Gunnvald Lindset, Folkebevegelsen for lokalsykehusene regionskontakt i Nord-Norge
torsdag 10. desember 2009
Feil data og høy lønn gir stygge tall for Helse-Norge
DAGENS MEDISIN OECD-tall viser at det norske helsevesenet er dobbelt så dyrt som i Finland. Men nesten 40 prosent av forskjellene er forårsaket av Norges høyere lønnsnivå, og nesten 30 prosent skyldes feil datagrunnlag.
Finland bruker nesten bare halvparten så mye helsepenger som Norge pr innbygger, ifølge tall fra OECD.
Forsker Hans Olav Melberg ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, og HERO, Universitetet i Oslo, har sett nærmere på hvorfor Norge bruker så mye mer penger uten å få særlig mye igjen for det.
- 38 prosent av forskjellene kommer av at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Finland. 25 prosent kommer av at det er flere ansatte i helsevesenet per innbygger i Norge, og 20-30 prosent skyldes feil i registreringen, forteller Melberg.
Mange høyt kvalifiserte
Mens Norge bruker cirka 4.364 dollar (25.000 kroner) per innbygger, bruker Finland 2.331 dollar (13.000 kroner) årlig per innbygger. Norge bruker altså nesten dobbelt så mye for hver innbygger som Finland.
Likevel er det ikke store forskjeller mellom landene når det gjelder parametere som levealder eller spedbarnsdødelighet.
Forventet levealder i Norge er på 80,1 år, i Finland 78,9 år. Spedbarnsdødeligheten i Norge er 3,1 døde per 1.000 levende fødte, i Finland 3,0. Tallene er fra 2005.
Lønnsnivåforskjeller
38 prosent av kostnadsgapet mellom landene kommer av forskjeller i lønnsnivået mellom de to landene. Men disse forskjellene i lønnsnivå gjelder ikke bare for helsearbeidere, men for alle yrkesgrupper.
- Vi mener ikke at man skal kutte i lønnen til norske helsearbeidere. Alle yrkesgrupper i Norge tjener mer enn i Finland. Sett i sammenheng med lønnsnivået i landet generelt tjener ikke norske sykepleiere særlig mer enn finske, sier Melberg.
Mange høyt kvalifiserte
En annen forskjell mellom landene er at Norge har flere helsearbeidere enn Finland. Dette kommer blant annet av at Norge har mange flere sykehus.
- Norge har valgt en annen struktur på helsevesenet og har en annen distriktsprofil enn Finland. Vi har sykehus over hele landet, og mange små sykehus. Dette krever mer bemanning. Hvis politikerne ønsket å endre på dette, måtte de isteden ha gått inn for færre og større sykehus, sier Melberg.
I tillegg er en større andel av de norske helsearbeiderne høyt kvalifisert. - Høyt kvalifiserte ansatte er selvsagt dyrere - fordi de er høyere lønnet. Vi har mest leger og sykepleiere, mens Finland har en større andel med lavere utdanning, sier Melberg.
Tallene tyder på at vi i det norske helsevesenet har flere høyt kvalifiserte og høyt lønnede enn mange andre land, som isteden har flere lavt lønnede. - Dette kan tyde på at man i Norge bør se på fordelingen av antallet ansatte mellom ulike yrkesgrupper, sier Melberg.
Datafeil
En tredje viktig årsak til at OECD har registrert Norge som en storforbruker av helsepenger - sammenlignet med Finland - er rett og slett et misvisende tallgrunnlag.
- Mellom 20 og 30 prosent av forskjellen kommer av at Norge registrerer utgifter til sykehjem og pleiesektor i helsebudsjettet. Dette registreres i Finland i sosialbudsjettet, påpeker Melberg.
Disse tre faktorene utgjør til sammen 80-90 prosent av spriket mellom helseutgiftene til de to landenes helseutgifter. - Vi jobber fremdeles med å finne ut hva de resterende prosentene er; det kan være ting som at vi bruker mer penger på visse diagnoser, antar Melberg.
Overdriver
- OECD-tallene overdriver forskjellene mellom Finland og Norge, sier forsker Melberg.
Han hevder at det norske helsevesenet ikke er så dyrt relativt sett. - Vi har et dyrt helsevesen når man ser på kroner og øre, men ikke når man ser relativt til inntekten og kostnadene våre. Vi er for eksempel ikke blant dem som bruker mest når man måler som prosent av bruttonasjonalprodukt. Altså; helsevesenet er dyrt absolutt, men mer moderat relativt.
Viktig avklaring
Leder Arne Laudal Refsum i Overlegeforeningen sier det er en viktig avklaring Melberg nå kommer med.
- Tre hovedårsaker forklarer forskjellen i driftsutgifter, nemlig feil i statistikken, generelt høyere lønn i Norge - og vår geografiske profil med mange relativt små sykehus, sier Refsum.
Annerledes registrering
- Det er flott at vi nå begynner å få frem at Norge regnskapsfører sine utgifter til kommunale helse- og omsorgsoppgaver annerledes enn andre. Dette er noe myndighetene har «trodd» i lang tid, men ikke undersøkt nærmere, og på den måten vært med på å bygge opp under påstanden om at vi har et dyrt helsevesen i Norge. Når vi ser på andelen av BNP som går til helse, ligger Norge nå langt nede på listen over dem som bruker mest, sier Laudal Refsum.
Han påpeker at mange hevder at Norges mange små sykehus er fordyrende. - Men man må huske på at dette skyldes vår spredte bosetting som gjør at dersom vi legger ned sykehus, vil utgifter til transport øke. I tillegg må nok mange av dem som i dag får dagbehandling, legges inn. Trolig vil vinningen gå opp i spinningen, sier OF-lederen.
Kan brukes bedre
Han tror ikke vi kan klare oss med færre høyt kvalifiserte ansatte i helsevesenet. - Men jeg tror vi kan bruke de høyt kvalifiserte på en mye bedre måte. Helseministeren har varslet at aktiviteten skal opp og helsekøene ned. Men leger bruker i dag bare litt over 50 prosent av arbeidstiden til pasientrettet arbeid. Denne andelen kan økes kraftig dersom man legger alt til rette for legene i deres arbeid, slik at de kan gå fra oppgave til oppgave. Det er spart på alt fra sekretærer til renholdere, og arbeidet er flyttet til fagpersonene.
Han mener det blir feil å satse på færre ansatte i det norske helsevesenet.
- Selv om det hevdes at det er langt flere ansatte i Norge enn i Finland, arbeider norske leger langt mer enn det arbeidsmiljøloven har som sine grenser. Selv om forholdene er verre i et annet land, er det vel ikke meningen at legene skal bryte lovens forutsetninger mer enn vi allerede gjør? spør Arne Laudal Refsum.
• Les saken i Dagens Medisin 21/09 på nett ved å klikke her eller på overskriften
tirsdag 8. desember 2009
Samhandlingsreformen i Stortingets helse- og omsorgskomite
FRA STORTINGETS NETTSIDER Helse- og omsorgskomiteen arbeider med Samhandlingsreformen. Saksordfører er Are Helset (A) og fristen for avgivelse av innstilling er 25. mars.
Grunnlaget for saken er St.meld. nr. 47 (2008-2009).
Komiteen arrangerer høringsdager i januar (11., 15. og 25.), og frist for å anmode om å få stille på høring er 14. desember.
• Les mer om arbeidet med Samhandlingsreformen på Stortingets nettsted ved å klikke her eller på overskriften
Aker-nedleggelsen: Planlegging på villspor
LESERINNLEGG I DAGSAVISEN, AV RAGNAR ANDERSEN, TIDL. SJEFLEGE AKER SYKEHUS OG AVD.DIR./SPESIALRÅDGIVER I HELSE- OG SYKEHUSAVDELINGEN OSLO KOMMUNE Direktørene i Helse Sør-Øst og ved Ahus forsikrer at pasientene vil få et like godt tilbud når de overføres fra Aker til Ahus. Dette er direktørene selvfølgelig forpliktet til å si. Jeg har vært helsebyråkrat lenge nok til å skjønne spillet, men tar utsagnene med flere klyper salt.
Det er vanskelig å fatte logikken i forslaget om å nedlegge Aker sykehus. Sykehuset er en helt nødvendig del av helsetilbudet i Oslo øst. Befolkningen i denne del av byen har statistisk sett høyere sykelighet og flere sykehusinnleggelser i forhold til folketallet enn Oslo Vest. Aker sykehus kjenner denne befolkningens behov og nyter dens tillit.
Senterpartiet synes tydeligvis det er greit at en befolkning på omkring 200.000 finner seg et annet sykehus. Det er jo så kort avstand til Ahus. Jeg går ut fra at partiet også går inn for å nedlegge sykehusene i Gjøvik og Hamar. Det dreier seg bare om 60.000 mennesker med kort vei til Lillehammer.
Oslo og Akershus er fylker med en raskt voksende befolkning. Legges Statistisk sentralbyrås midlere anslag for befolkningsvekst til grunn vil Oslos befolkning øke med ca. 120.000 de neste ti årene og befolkningen i Akershus med nær 90.000. Det er ikke usannsynlig at befolkningstilveksten blir enda høyere. Ikke minst er prognosene for innvandring usikre.
Antall eldre over 67 år øker. Frem til 2060 vil denne gruppen fordobles. Eldre mennesker har behov for mer helsetjenester og sykehusopphold enn yngre. Dette bør også danne bakteppe når sykehusbehovet i hovedstadsområdet vurderes.
Vil Ahus kunne gi et tilsvarende tilbud som Aker sykehus? Vil Ahus i det hele tatt makte oppgaven? Adm.dir. i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, forsikrer i Dagsavisen 2. desember at pasientene vil få et like godt tilbud når pasientene overføres fra Aker sykehus til Ahus. Konstituert direktør Øyvind Graadal på Ahus mener ingen har grunn til uro over en flytting fra Aker til Ahus.
Dette er direktørene selvfølgelig forpliktet til å si. Jeg har vært helsebyråkrat lenge nok til å skjønne spillet, men tar utsagnene med flere klyper salt. Bydelene Stovner og Grorud vil, etter fem års erfaring fra Ahus, ikke forstå disse forsikringene fra Helse Sør-Øst og Ahus. Ahus hadde allerede på 1990-tallet store problemer. Sykehuset har tydeligvis ikke lagt problemene bak seg etter innflytting i nytt sykehusbygg.
Ahus er i dag et mer komplett sykehus enn Aker sykehus, slik Graadal sier. Men det befolkningen i Groruddalen og Oslo øst først og fremst trenger er et lokalsykehus som forstår og har erfaring med bydelenes spesielle problemer og behov.
Jeg har tidligere sittet i utvalg som har sett på fordeling av oppgaver mellom de fire lokalsykehusene i Oslo og utvalg som har sett på fordeling av høyt spesialiserte behandlingstilbud mellom Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Slike tilbud er kostbare og bør samles i avdelinger som kan få et stort nok pasientgrunnlag.
Lokalsykehustilbud bør ikke samles i for store sykehus. Lokalsykehus vil ha pasientgrunnlag nok til rasjonell drift og fordelene av å gi pasientene trygghet i det nære og kjente.
Behold Aker sykehus som lokalsykehus av hensyn til byens befolkning. Så får heller ledelse og styre i Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst se på hvilke høyspesialiserte funksjoner som i fremtiden naturlig vil høre hjemme på Aker sykehus.
• Les saken og kommentarene i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Fire kvinner møtte ordføraren og varaordføraren til oppheta debatt
PORTEN Ordførar Arne Sanden og varaordførar Lars Petter Nesse inviterte måndag unge kvinner i Lærdal til dialog om fødetilbodet ved Lærdal sjukehus, men vart møtt med boikott. Kun fire kvinner møtte fram til det som vart ein oppheta debatt.
Ordføraren sitt tidlegare utspel om å gje slepp på den forsterka fødestova, til fordel for ortopedien, har fått mange til å reagere. Ikkje minst dei dette gjeld aller mest, nemleg unge kvinner. Men i staden for å takke ja til ein dialog med den politiske leiinga, boikotta kvinnene møte. Etter det Porten.no kjenner til fordi dei meiner denne dialogen burde funne stad før ordføraren kom med sitt utspel i media. I tillegg burde og kvinner i Aurland og Årdal fått invitasjon.
Arne Sanden var bekymra og skuffa over at kun fire kvinner møtte fram.
- Grunnen til dette møte var at me ærleg og oppriktig ville lytte til unge kvinner i bygdi, i kveld hadde dei ein sjanse, men har valt å boikotte, det får eg gjort lite med, sa ein skuffa ordførar. Han hadde ynskt seg full ein full kommunestyresal.
Ordføraren sa lokale folkevald også måtte vere budd på å ta upopulære avgjerder.
- Mitt mål som ordførar i Lærdal er slett ikkje å bli populær, å bli hivd som ordførar på grunn av eit kvinneopprør ville gledd meg. De har sjansen i 2011, sa Arne Sanden.
Mange i ryggen
Sjølv om det var svært god plass i kommunestyresalen, mangla det ikkje på engasjement.
-Kvifor spurde de ikkje bygdefolket før det kom med utspelet om føden. Engasjementet for å behalde eit godt fødetilbod i Lærdal er svært stort, det viser ikkje minst underskriftsaksjonen, som i løpet å dagar har fått stor oppslutnad. Folk reagerer på at dei rett og slett ikkje har fått lov til å vere med på dialogen, sa Frøydis Helland. Ordføraren repliserte med at ein ikkje kunne ha folkeavstemning på alle spørsmål.
Dei fire kvinnene i salen køyrde knallhardt mot Sanden for måten denne saka var handtert på. Kari Grøttebø sa det vart heilt feil å setje føden opp mot ortopedien.
- Føden er livsviktig, det er ikkje ortopedien. Det er snakk om ei omstilling i helseføretaket - men å ta vekk fødetilbodet i Lærdal vert rett og slett ei tilbakestilling, sa Grøttebø. Frøydis Helland var skuffa, nemde alle som i mange år hadde kjempa for fødeavdelinga, med utspelet til ordføraren meinte ho ein lang kamp var gravd ned i sanden. Dei fire damene i salen var og opptekne av kva det kosta å leggje ned fødetilbodet i Lærdal, med omsyn til lengre reiser og liggjetid. Dette reknestykkjet må kommunen få på bordet, var den klare beskjeden til ordføraren.
Den politiske leiinga måtte tole knallhard kritikk, men Sanden argumenterte med kvifor han i lag med varaordføraren kom med utspelet om å ofre fødetilbodet i Lærdal slik det fungerer i dag.
- Eg var jo klar over at dette ville skape uro i bygda, og det var heller ikkje med lette hjarte me gjekk ut offenteleg slik me gjorde. Men etter ei samla vurdering, med klare utsegner frå Regjeringa, som i Soria Moria2 seier at alle sjukehus i framtida ikkje kan utføre alle type tjenester, og innsparingskrav til Helse Førde om at dei innan 2012 skal gå i balanse ligg til grunn for vårt standpunkt, sa Sanden. Og la til;
- Eg trur det me har gjort er med på å berge sjukehuset vårt, og det som betyr aller mest nemleg å behalde den indremedisinske akuttberedskapen med anestesilege i døgnberedskap.
Har ikkje valt dette
Sanden la fram talmateriale som viste korleis fordelinga av fødslar var mellom Lærdal, Voss og Førde. Då han sa at mange sjølve hadde valt å fø andre stader enn i Lærdal fekk han så øyrene flagra.
-Dette er heilt feil, det er ikkje slik at kvinnene har valt bort Lærdal, det er kritieria som set ein stoggar for dette. Dette har Helse Førde sjølv bestemt. Kompetansen i Lærdal er svært god, eg er sikker på at mange kvinner i Indre Sogn hadde valt Lærdal hadde dei berre fått lov til det, sa Frøydis Helland.
• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta
mandag 7. desember 2009
Sykehusøkonomi i Stortinget tirsdag 8. desember fra kl. 10 - følg med på nett-tv
Stortingets debatt om sykehusøkonomi (Statsbudsjettet 2009 og 2010) kan følges på Stortingets nett-tv fra kl. 10 tirsdag 8. desember.
Dagsorden for møtet i Stortinget begynner med disse postene:
1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
(Innst. 11 S (2009-2010), jf. Prop. 1 S (2009-2010))
2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgsdepartementet
(Innst. 89 S (2009-2010), jf. Prop. 37 S (2009-2010))
• Klikk her eller på overskriften for å se opptaket fra 8. desember i Stortingets videoarkiv
• Klikk her for å gå til dagsorden for tirsdag 8. desember
• Klikk her for å lese referatet fra debatten
FrP og KrF ber regjeringen redegjøre for en minste standard for lokalsykehus
I helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2010 har FrP og KrF følgende bemerkning om lokalsykehusene:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange lokalsykehus opplever å miste viktige funksjoner. Det fremstår som underlig at regjeringen ikke ser ut til å ha noen definisjon av hva et lokalsykehus skal inneha av funksjoner og kompetanse. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgivelse "Lokalsykehusenes fremtidige rolle" og mener dette er et godt utgangspunkt for å definere hva et lokalsykehus faktisk skal være. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner."
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange lokalsykehus opplever å miste viktige funksjoner. Det fremstår som underlig at regjeringen ikke ser ut til å ha noen definisjon av hva et lokalsykehus skal inneha av funksjoner og kompetanse. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgivelse "Lokalsykehusenes fremtidige rolle" og mener dette er et godt utgangspunkt for å definere hva et lokalsykehus faktisk skal være. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner."
Helse- og omsorgskomiteens kommnetarer til statsbudsjettet: "Sykehusøkonomi"
Stortingets helse- og omsorgskomite har avlevert en innstilling til statsbudsjettet for 2010, "Innst. 11 S (2009–2010" datert 1. desember 2009.
Her er blant annet ulike syn på foretaksmodellen og forslag om å definere hva et lokalsykehus skal være.
Sykehusøkonomi:
Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 1 452 mill. kroner mer til drift i 2010 sammenliknet med saldert budsjett 2009, ut over den generelle pris- og lønnsjusteringen. Innenfor denne veksten er det lagt opp til at 885 mill. kroner skal gå til økt pasientbehandling, opprettelse av skjevfordelingen gjennom økt bevilgning på 525 mill. kroner og økt behandling til rusmiddelavhengige med 42 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette i realiteten innebærer en videreføring av om lag samme aktivitetsnivå som i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at budsjettet gir rom for en samlet vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 prosent fra 2009 til 2010. Flertallet er tilfreds med profilen i forslaget som innebærer at det er lagt til rette for en aktivitetsvekst innen psykisk helsevern og rus under polikliniske refusjoner med 2,5 prosent, og en aktivitetsvekst innen somatikk på 1,2 prosent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at aktivitetsveksten i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere i hvert av de regionale helseforetakene, ikke bare samlet for foretaksgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at administrasjonen og organisering av støttefunksjoner i helseforetakene kan effektiviseres for å frigjøre midler til pasientbehandling. En utredning i regi av de regionale helseforetakene viser et innsparingspotensial med 1 mrd. kroner årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner. Nøytral moms i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og lavere pris på støttefunksjoner som renhold og matservering, som ifølge NHO kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene. I tillegg kan RHF-enes kjøp av konsulenttjenester med 787 mill. kroner årlig reduseres. Nøkterne anslag tilsier at disse tiltakene til sammen kan frigjøre 550 mill. kroner mer til pasientbehandling i 2010.
Disse medlemmer viser til at helseforetakene er avhengig av forutsigbare rammebetingelser og at det er uheldig med hyppige endringer i finansieringsordningene. Disse medlemmer er derfor uenig i regjeringens ønske om å redusere andelen innsatsstyrt finansiering fra 40 prosent til 30 prosent.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dagens nivå balanserer behovet for en finansieringsordning som stimulerer til aktivitet, og hensynet til prioriteringsutfordringene i helsevesenet.
Komiteen er tilfreds med at det foreslås å fullføre den nye inntektsfordelingen i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling (NOU 2008:2) gjennom en økt bevilgning i 2010.
Komiteen merker seg at økonomistyringen i foretakene synes å ha blitt bedre når en legger vekt på evnen til å nå balansekravet, korrigert for økte pensjonskostnader. I siste rapportering til departementet oppgir alle regionale helseforetak at de styrer mot et årsresultat i balanse eller bedre. Det er imidlertid identifisert risiko for betydelige avvik.
Komiteen forutsetter at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri balansekravet. Tiltakene som igangsettes, må imidlertid være av en slik art at de er riktige i et langsiktig perspektiv for foretaket og pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det vil være uheldig om foretakene igangsetter tiltak som gir en kortsiktig innsparing innenfor rammen av årsbudsjettet for å innfri ett års balansekrav, men som på lengre sikt strider mot de helsepolitiske målsettingene.
Komiteen forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet i eierskapsstyringen med foretakene understreker dette og legger vekt på at arbeidet med å oppnå regnskapsmessig balanse skal skje innenfor rammene av den nasjonale helsepolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den sammenheng til at de regionale helseforetakene i 2007 leverte en rapport om Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner til Helse- og omsorgsdepartementet. Det fremgår av rapporten at bedre samordning av nevnte funksjoner kan gi netto kostnadsreduksjoner på om lag 1 mrd. kroner årlig. Det vises videre til pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 20. juli 2009, der det fremgår at de regionale helseforetakene bruker om lag 787 mill. kroner årlig på kjøp av konsulenttjenester.
I perioden 2002–2008 har det samlede korrigerte regnskapsmessige årsresultatet vært minus 10,1 mrd. kroner. I samme periode har de regionale helseforetakene hatt et samlet regnskapsmessig årsresultat på minus 25,2 mrd. kroner. Ved inngangen til 2009 utgjorde de regionale helseforetakenes samlede låneopptak om lag 13,9 mrd. kroner. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Disse medlemmer mener at når helseforetakene nå begynner å nærme seg en situasjon der de styrer mot regnskapsmessig balanse, må en få en gjennomgang av hvordan eier skal forholde seg til de samlede regnskapsmessige årsresultatene siden den statlige overtakelsen i 2002 og driftskreditter som følge av dette. Disse medlemmer ber regjeringen komme til Stortinget på en egnet måte med en plan for håndtering av dette.
Komiteen mener det er viktig at tiltak som innebærer endring i tilbud til pasientene, er konsekvensutredet, og at brukere og ansatte er delaktige i beslutningsprosessene på en reell måte. Komiteen er fornøyd med at det er opprettet brukerutvalg i helseforetakene, og vil understreke den kompetanse som bare brukerorganisasjoner og brukere kan tilføre både når det gjelder daglig drift og omstilling i sektoren.
Komiteen registrerer at antallet læreplasser for helsefagarbeidere er for lavt i helseforetakene. Framtidas arbeidskraftutfordring i omsorg og pleie vil kreve god rekruttering fra alle faggrupper. Komiteen mener derfor at praksisområdet må følges nøye.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at de regionale helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten det er behov for, og hvor disse skal lokaliseres. Flertallet legger til grunn at departementet sørger for likeverdig tilgang til høyspesialisert kompetanse for pasienter i alle regioner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at de regionale helseforetakene er et fordyrende forvaltningsorgan, som i tillegg skaper økte regionale forskjeller knyttet til innbyggernes helsetilbud. Disse medlemmer mener det er på høy tid at de regionale helseforetakene avvikles, slik at man får på plass en likeverdig sykehusstruktur for hele landet, og at ansvaret samles på ett sted. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2011 fremme forslag om nedleggelse av de regionale helseforetakene og ny styringsmodell for helseforetakene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange lokalsykehus opplever å miste viktige funksjoner. Det fremstår som underlig at regjeringen ikke ser ut til å ha noen definisjon av hva et lokalsykehus skal inneha av funksjoner og kompetanse. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgivelse "Lokalsykehusenes fremtidige rolle" og mener dette er et godt utgangspunkt for å definere hva et lokalsykehus faktisk skal være. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens modell med regionale helseforetak må avvikles. Regioninndelingen forhindrer utvikling av likeverdige helsetjenester og god resursutnyttelse på tvers av regionsgrensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å skille funksjonene som eier av egne helseforetak og bestiller av helsetjenester. En mer uavhengig bestillerfunksjon vil sikre mer likeverdige konkurransevilkår for private og offentlige helsevirksomheter, noe som vil stimulere kvalitetsutvikling, mer effektiv resursutnyttelse og dermed et bedre tilbud til pasientene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra representanter for Høyre om en bedre nasjonal helseplan (Dokument nr. 8:94 (2008–2009)) der det gis klare politiske føringer for hvilke områder som skal prioriteres, samt for funksjonsfordeling og tjenesteutvikling. Planen må også inneholde en langsiktig strategi for håndtering av helseforetakenes gjeld og investeringsbehov.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dagens forvaltning av sykehusene krever endringer som bedrer helsetilbudet til hver enkelt pasient. En bedre sykehuspolitikk krever en ny finansieringsordning som henger bedre sammen på tvers av nivåene, sammen med en forsterket politisk styring av innholdet i helsepolitikken. Dette innebærer mer rammefinansiering og mindre stykkpris. Tjenestene må forankres sterkere lokalt. På sikt bør de regionale helseforetakene legges ned, og mer myndighet bør overføres til de lokale helseforetakene. Samtidig må det bli mer likeverdig behandling i hele landet. I dag er det for store variasjoner i behandlingstilbud avhengig av hvor i landet man bor. Myndighet fra de regionale helseforetakene bør derfor legges til departementet for mer helhetlig styring og prioritering for en enhetlig sykehustjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det økende behovet knyttet til nyinvesteringer og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr. Disse medlemmer er av den oppfatning at nødvendige investeringer og oppgraderinger ville medført økt og bedre pasientbehandling. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor det er øremerket 1. mrd. kroner til dette formål i 2010.
Disse medlemmer er bekymret over etterslepet knyttet til vedlikehold av bygningsmassen ved norske sykehus. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet, og ber i den forbindelse om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen i et eget selskap, eventuelt at det finnes andre løsninger for direkte finansiering av vedlikehold i sykehusene fremfor å finansiere dette gjennom basistilskuddet, slik det blir gjort i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at overføringene til de regionale helseforetakene i størst mulig grad bør skje gjennom det ordinære inntektssystemet og ikke gjennom øremerkede tildelinger. De regionale helseforetakene må i utgangspunktet håndtere alle kostnader knyttet til avtaler med private på linje med andre kostnader av de generelle bevilgningene. Budsjettforslaget legger til rette for at de regionale helseforetakene kan inngå avtaler med private helseinstitusjoner der det høyere nivået på pensjonskostnadene er reflektert i drifts- eller kjøpsavtalen, og legger på denne bakgrunn til grunn at slike institusjoner i regelen blir likebehandlet mellom de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil beklage at regjeringen ikke fullt ut har kompensert for økte pensjonskostnader til private helseinstitusjoner for 2007. Dette har skapt økonomiske utfordringer for flere institusjoner.
Disse medlemmer viser til at det i årets budsjett er lagt inn et totalbeløp til dekning av slike kostnader for 2009 og tilsvarende for 2010. Men midlene er fordelt på grunnlag av Magnussen-utvalgets fordelingsnøkkel og lagt inn i basisbevilgningen i rammetilskuddet til RHF. Dette vil medføre at noen RHF får for lite midler. Dette gjelder f.eks. Helse Sør-Øst og Helse Vest, og noen for mye hva gjelder eksakte pensjonskostnader. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at alle private institusjoner får dekket sine eksakte pensjonskostnader.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at alle private institusjoner med avtale med de regionale helseforetakene får dekket sine eksakte pensjonskostnader."
• Les (eller last ned) hele dokumentet på Stortingets nettsider ved å klikke her eller på overskriften
søndag 6. desember 2009
Siste ord er ikke sagt
KOMMENTAR AV ARNE STRAND I DAGSAVISEN: Siste ord er ikke sagt.
Aker sykehus, et steinkast nord for Sinsenkrysset i Oslo, er foreslått nedlagt. Det blir kamp mot nedleggelsen til siste slutt.
«Ingen lokalsykehus skal legges ned». Uten forbehold og på et generelt grunnlag slås dette fast i Stoltenberg- regjeringens politiske plattform – Soria Moria II. Likevel må kjentfolk ut med opprop og Oslos politikere gå til kamp for å bevare Aker – østkantfolkets lokalsykehus gjennom mange generasjoner.
Aker ligger riktig nok i Oslo, på Sinsen noen få meter nord for det berømte Sinsenkrysset. Like fullt er Aker et lokalsykehus så godt som noe annet lokalt sykehus i vårt langstrakte land. Senterpartiet har ikke forstått dette. Sp tror at et lokalsykehus må ligge i Utkant-Norge – helst på Vestlandet. I Dagsavisen i går sa Sps helsepolitiker, stortingsrepresentant fra Hordaland, Kjersti Toppe, at selv om Aker er et lokalsykehus så er situasjonen en annen «hvis du for eksempel legger ned Voss sykehus i Hordaland». Det er slik tøv som forklarer hvorfor Sp aldri har fått politisk fotfeste i de store byene. Senterpartiet har alltid vært, og vil alltid være, et bygdeparti.
Aker er godt drevet sykehus som økonomisk går i balanse. Det er ikke mange sykehus som gjør det. Man kan ikke kaste sånn uten videre et veldrevet sykehus på skraphaugen. Det er alltid mulig å effektivisere sykehusdriften i Oslo bedre. Men som sykehuslege Christian Grimsgaard ved Rikshospitalet pekte på i en kronikk her i avisen i går, er det livsfarlig og naivt å gjøre det ved raske og dårlige utredninger. Grimsgaard foreslår at ledelsen i Helse Sør-Øst isteden starter med en kritisk gjennomgang av sin konsulentbruk som i fjor utgjorde ufattelige 434 millioner.
Jeg må innrømme at jeg er subjektiv når det gjelder Aker. Som født og oppvokst på Sinsen og senere bosatt i Ski kommune som har Aker som sitt sykehus, har jeg et følelsesmessig blandet forhold til sykehuset øverst i Sinsenveien – min barndoms gate. Min mor var pasient der. Selv ble jeg født der og min kone døde der. Jeg kan derfor en del om det å ha nærhet til et sykehus.
Helsebyråkratene forstår ikke så mye av det. Helse Sør-Øst vedtok for et år siden å overføre 160.000 pasienter i bydelene Alna og seks kommuner i Follo fra Aker til kjempen Akershus universitetssykehus (Ahus) innen 1. januar i 2011. Det gjorde man uten å ha tatt hensyn til protestene fra folk på Grorud og Stovner som i 2004 ble tvangssendt til Ahus på Lørenskog. Nå protesterer grorudfolket. Pasienttilbudet på Ahus er ikke godt nok. Særlig når det gjelder tilbudet til minoriteter og eldre med sammensatte lidelser. Og slike er det mange av på østkanten i landets hovedstad.
Helsebyråkratenes plan er å bli kvitt Aker ved å hakke sykehuset i stykker. En prosjektgruppe ved Oslo universitetssykehus, den nylig sammenslåtte enheten av Rikshospitalet, Ullevål og Aker, har svingt øksa over Aker. Sykehuset skal nedlegges. I stedet får vi nøye oss med et storbysykehus på Ullevål – som om ikke Ullevål sykehus var stort nok fra før. Ullevål er en by i byen. Besøkende og pasienter går seg vill der.
De siste årenes sykehustenkningen minner mye om fusjonsgalskapen i det private næringslivet på 1980 og 1990-tallet. Ingen skulle bli ved sin lest. Stort var bra uansett. Resultatet av stormannsgalskapen var at byråkratiene este ut, antallet ledere og lønninger føk i været, produktene ble dyrere og kundene misfornøyde. Tenkningen smittet over på sykehusene – også til den økonomiske delen. Markedskreftene skulle ligge til grunn for driften.
Markedsstyring og frikobling fra politikkstyring var tankegangen bak sykehusreformen fra 2002. Resultatet er at verken lokalpolitikere eller stortingspolitikerne lenger har noe de skulle ha sagt. Det er et demokratisk problem at Oslos politikere står maktesløse på sidelinjen i prosessen som kan ende med at Aker blir nedlagt.
Det er helsebyråkratene som i virkeligheten bestemmer sykehuspolitikken. Staten tar regningen og den er ikke blitt mindre etter sykehusreformen. Pasientkøene er ikke blitt kortere. Jeg lurer for eksempel på hva man sparte og vant på å slå det utmerkede Radiumhospitalet sammen med det like flotte Rikshospitalet. Administrativt har det ikke løst et eneste problem. Derimot har sammenslåingen skapt en rekke nye problemer.
Stort og sentralt er ikke alltid det beste. Derfor var det så fint å lese setningene i regjeringens Soria Moria II: «Dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned».
Vi kan ikke ha et sykehus på hvert eneste sted der det bor folk i dette landet. Det kan være medisinsk fornuftig å konsentrere tilbudet til pasienter som lider av dødelige sykdommer, som for eksempel kreft. Men landet må også ha sykehus som behandler for noe annet enn livstruende sykdommer.
Siste ord er ikke sagt. Siste ord er det helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) som har. Hun må kjenne sin besøkelsestid. Hvis Aker sykehus dør, dør velgernes tillit til regjeringens sykehuspolitikk.
• Les kommentaren i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
lørdag 5. desember 2009
Unge kvinner med underskriftsaksjon for fødetilbodet i Sogn
Forsvar føden i Lærdal!
Føden i Lærdal står i fare for å bli lagt ned. Fødetilbodet i Indre Sogn er no meir trua enn nokon gong etter at ordføraren i Lærdal, Arne Sanden, i forrige veke gjekk ut i media og eigenhendig la ned fødestova i Lærdal, til stor glede for styret i Helse Førde. Utspelet har verken støtte hjå innbyggjarane eller andre lokalpolitikarar i Lærdal, og dersom føden blir lagt ned skapar dette ei svært utrygg framtid for unge kvinner og familiar i Indre Sogn. Dette kan me ikkje godta!
Fødande må då sendast på utrygge vegar til Voss og Førde, noko som kan vera ei påkjenning for både mor og barn. Det er ikkje alltid forsvarleg å frakta den fødande over så lange avstandar, berre i fjor hadde ein fleire døme på at føden i Lærdal var avgjerande for å redda liv! Når det er snakk om minuttar er både Voss og Førde for langt unna.
Det er viktig å ha eit trygt og forsvarleg fødetilbod med akuttberedskap i nærleiken, og innbyggjarane i Indre Sogn har krav på eit tilbod som er likeverdig med resten av landet. Soria Moria II stadfestar at dagens desentraliserte sjukehustilbod skal oppretthaldast, og dette skal sikra nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod. Regjeringserklæringa lovar vidare at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned dei neste fire åra.
Sogn og Fjordane er eit fylke med høge fødselstal, og det er tydeleg at det låge antalet fødslar ved fødestova i Lærdal ikkje skuldast nedgong i fødande, men heller for strenge seleksjonskriterier som tvingar friske kvinner til å reisa til Voss eller Førde for å føde.
Ordføraren i Lærdal gjer det, med sitt samtykke til nedlegging, lite attraktivt for unge familiar å busetja seg i Sogn! Me krev at kommunane og Helse Førde tek hensyn til unge kvinner og familiar i Indre Sogn og syter for eit sikkert og trygt fødetilbod lokalt.
Me treng di hjelp for å redda føden i Lærdal! Vis di støtte og skriv under på oppropet!
Kampanjen varar fram til folkemøtet om Lærdal sjukehus si framtid den 14. desember, då underskriftene blir overlevert representantane frå Helse Førde som er invitert på møtet.
Tips gjerne familie og venner om underskriftskampanjen!
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Det blir stand på butikkane i Lærdal laurdag 5. og 12. desember kl. 12–15. Dersom du kan tenkja deg å setja av ein time eller to ein av desse dagane, ta kontakt med Marita Mo på tlf 90596571 eller marita_mo@hotmail.com og Linda Kvam Bjørkum på tlf 47646741 eller linda_kb@hotmail.com
Dersom du ikkje har høve til å vera med på sjølve standen treng me også hjelp til mindre oppgåver som å laga plakat, trakte kaffi og bake kake, køyre ned bord o.l.
Me vil også prøva å få til stand i nabobygdene laurdag 12. desember, dersom du vil gjera ein innsats for føden i Lærdal ta kontakt med Marita eller Linda.
All hjelp er god hjelp!:)
-------------------------------------------------------------------------------------------------
• Klikk her eller på overskrifta for å sjå og signerel underskriftskampanjen.
Narvik: Gynekolog ut av fødeavdelinga
FREMOVER PULS Samtidig som UNN klager over mangel på vikarer og gynekologer, så endrer man arbeidsavtalen til Silvia Mattson, fast vikargynekolog ved føden på Narvik sykehus gjennom 3,5 år, til så dårlige vilkår at det i realiteten er en oppsigelse.
Vi behøver 3 faste gynekologer i Narvik. Da behøves antakelig ikke vikarer.
Som jeg blir referert på i Fremover i dag, det overordna ansvaret for sykehuskrig over hele landet ligger i at foretaksmodellen som ble vedtatt under Jens Stoltenbergregjeringa 1 i 2001 (mot SV og Krf, men til stor jubel fra Frp), har overført det politiske ansvaret til en haug “profesjonelle” styrer og direktører på flere nivå.
På den andre siden har vi kke lenger lokal ledelse ved Narvik sykehus. Alt er underlagt klinikksjefer i Tromsø.
Kravet om budsjettdisiplin og balanse (og overskudd) er stort, og Helse Nord blir presset fra Helseminister og departement, og Helse Nord presser selvfølgelig UNNs ledelse.
• Les saken på Fremover Puls ved å klikke her eller på overskriften
fredag 4. desember 2009
Garantien gjelder bare distriktssykehus
DAGSAVISEN Regjeringen lovte at ingen lokalsykehus skal legges ned de neste fire årene. Nå viser det seg at løftet ikke gjelder i Oslo.
Pasienter, ansatte og lokalpolitikere kjemper mot nedleggelse av Aker sykehus. Et av halmstråene de har klamret seg til, er formuleringen i Soria Moria-erklæringen. Regjeringsplattformen som ble laget for to måneder siden er nemlig krystallklar: «Ingen lokalsykehus skal legges ned», står det svart på hvitt.
Avstand viktigst
Senterpartiet var arkitekten bak formuleringen, og Sp-leder Liv Signe Navarsete solgte ut punktet som en stor Sp-seier. Men Navarsete ønsker ikke å svare på Dagsavisens henvendelse om nedleggelse av Aker sykehus.
I stedet viser Navarsetes rådgiver til Sps helsepolitiker Kjersti Toppe. Hennes budskap gir liten grunn til optimisme for Aker-aktivistene:
– Når vi snakker om lokalsykehus er vi mest opptatt av de områdene hvor innbyggerne må kjøre tre – fire timer for å få et tilsvarende tilbud hvis sykehuset legges ned. Vi ser nok litt mer lett på det når det er snakk om mye kortere reiseavstand som i hovedstadsområdet. Selv om Aker er en form for lokalsykehus mener jeg det er en annen situasjon hvis du for eksempel legger ned Voss sykehus i Hordaland, sier Toppe til Dagsavisen.
Hun erkjenner at dette ikke går klart fram av Soria Moria-erklæringen, og at det går an å lese den som at Aker sykehus ikke kan legges ned. Toppe mener derfor ordlyden i regjeringsplattformen er uheldig.
– Jeg synes formuleringen i Soria Moria-erklæringen er problematisk, fordi den er veldig overflatisk. Vi møter oss selv litt i døra fordi den ikke er utdypet mer. Det kan bidra til å gi folk falske forhåpninger. Jeg synes det hadde vært en fordel om at det var spesifisert i Soria Moria-erklæringen at motstanden mot nedleggelse av lokalsykehus var et spørsmål om avstander og hvilke oppgaver sykehusene skal ha, sier Toppe.
– Betyr dette at Senterpartiet ikke vil jobbe mot nedleggelse av Aker sykehus?
– Nei, det betyr ikke det. Jeg har stor respekt for alle strukturendringer i helsevesenet, og vi skal følge med på det som skjer i prosessen. Men politisk har Helse Sør-Øst for to år siden fått et klart oppdrag om at de må omorganisere sin sykehusdrift, og da blir det litt pussig å sette foten ned nå.
Østkantens sykehus
Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker, mener det ikke er noen tvil om at Aker er et lokalsykehus og at punktet i Soria Moria-erklæringen derfor må gjelde.
– Jeg har full forståelse for at reiseavstandene er større på Vestlandet enn i Oslo. Men det vi skal huske på er at den sosiale avstanden mellom øst og vest i Oslo er nesten uoverstigelig. Østkanten oppfatter Aker som sitt nærsykehus. Det Senterpartiet må vite som et distriktsparti er hvor viktig et sykehus er for å opprettholde lokalmiljøet, sier Saastad.
Han viser til at pasientene på Oslos østkant vil få lengre reisetid enn i dag.
– Vi snakker ikke om timevis med reise, men det er dårlige kommunikasjoner og veldig mange av pasientene er skrøpelige. Hvorfor i all verden skal vi forlenge reiseveien når vi har muligheten til å la være? spør han.
Bare distriktene
Nestleder i Fremskrittspartiet Per Arne Olsen er overrasket over holdningen til Sp.
– Jeg er skuffet over at Sp nå markerer seg som et parti som ikke er opptatt av lokalsykehus i Oslo, bare i distriktene de selv kommer fra. Innbyggerne i Oslo oppfatter Aker som sitt lokalsykehus like mye som det innbyggerne i Førde gjør, sier Olsen.
I Stortingets spørretime onsdag stilte Olsen spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg om nedleggelse av Aker sykehus. Stoltenbergs svar var ikke på linje med det synet Ap-representantene Jan Bøhler og Marit Nybakk kom med i Dagsavisen tirsdag.
– Når det gjelder Aker sykehus er det en prosess. Jeg tror det er veldig viktig at den prosessen blir gjennomført. Det handler jo nettopp om at Stortinget og regjeringen har bedt om at man ser på arbeidsfordelingen mellom de ulike sykehusene i hele Oslo-området, sa han.
• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 2. desember 2009
Brev fra helse- og omsorgsministeren om Aker: Organisering av Oslo sykehusområde
Svar fra Anne-Grete Strøm-Erichsen på Folkebevegelsens henvendelse om å stoppe nedleggingen av Aker sykehus.
Brevet fra statsråden er datert 20.11.2009
Organisering av Oslo sykehusområde
Jeg viser til din e-post av 2. november 2009 vedlagt et skriv fra Folkebevegelsen for lokalsykehusenes landssamling. I skrivet fra Folkebevegelsen uttrykkes bekymring over forslaget om nedleggelse av Aker sykehus.
Som Folkebevegelsen er kjent med, har Helse Sør-Øst RHF etablert sykehusområder i helseregionen, samt foretatt endringer i foretaksstrukturen og i sykehusenes opptaksområder. Dette er en del av et større omstillingsarbeid etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007. Den sammenslåtte helseregionen fikk i oppdrag å få til bedre samordning og ressursutnyttelse i helseregionen, og i hovedstadsområdet spesielt.
Helse Sør-Øst RHF behandlet spørsmålet om organisering og uvikling av Oslo sykehusområde høsten 2008. I styrevedtaket ble det lagt til grunn at den fremtidige organiseringen av Oslo Universitetssykehus HF skulle understøtte et organisatorisk skille mellom lokalsykehustjenester og lands-/regions- og områdefunksjoner.
Oslo universitetssykehus HF, som ble etablert 1. januar 2009, har i den forbindelse etablert et lokalsykehusprosjekt som skulle drøfte dagens og fremtidens behov for lokalsykehustjenester i hovedstaden, med pasientenes behov som utgangspunkt. For å styrke behandlingstilbudet, fagmiljøene og samhandlingen mot Oslo kommune og førstelinjetjenesten, har prosjektet anbefalt en samling av flest mulig behandlingstilbud.
Prosjektet står samlet bak en anbefaling om at Oslo Universitetssykehus bør samle lokalsykehusfunksjonene i et nytt storbysykehus, der akuttilbud innen kirurgi, medisin, rusbehandling og psykiatri kan samles på ett sted. Med utgangspunkt i anbefalingen om et nytt storbysykehus, har prosjektgruppen videre utredet lokaliseringsalternativer og konkludert med at området på Ullevål vurderes som best egnet.
Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at rapporten ble lagt frem for ledelsen ved Oslo Universitetssykehus HF i midten av oktober. Rapporten er ikke behandlet av styret for Oslo Universitetssykehus HF, og har derfor kun status som et saksforberedende dokument. Saken forventes behandlet i et styremøte i desember. Dette er derfor en sak som fremdeles er i prosess og som må følge vanlig saksgang.
Jeg takker for din henvendelse og for et viktig engasjement. Jeg kan forsikre om at jeg følger utviklingen nøye. Jeg forventer og vil påse at befolkningen i hovedstadsområdet skal være sikret et forsvarlig og godt tjenestetilbud, også ved eventuelle endringer i foretaksstrukturen og i sykehusenes opptaksområder.
Med vennlig hilsen Anne-Grete Strøm-Erichsen
tirsdag 1. desember 2009
Ap-topper kjemper for Aker sykehus
DAGSAVISEN Marit Nybakk og Jan Bøhler slåss med nebb og klør mot nedleggelse av Aker sykehus. – Det er et demokratisk problem at Oslopolitikerne er uten innflytelse, mener Nybakk.
Stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) viser til Soria Moria 2-erklæringen, der det klart står at ingen lokalsykehus skal legges ned.
– Dersom planene om å legge ned Aker sykehus opprettholdes, må helseministeren gripe inn og stanse det, sier Nybakk.
Styret i Oslo universitetssykehus (OUS) skal behandle saken 17. desember, men endelig avgjørelse blir ikke tatt før neste styremøte som er i februar 2010. Dersom forslaget om nedleggelse går igjennom, skal saken innom Helse Sør-Øst før den havner på bordet til Nybakks partikollega, helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).
Slaget om Aker er på ingen måte over. Oslopolitikere på Stortinget og i bystyret er i harnisk over forslaget om nedleggelse og over hundre kjente mennesker står bak et opprop til støtte for Aker, deriblant de tidligere LO-lederne Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla, komiker Knut Nærum, skuespiller Bjørn Sundquist og forfatter Jan Kjærstad.
Ingen makt
Marit Nybakk mener Helse Sør-Øst har kjørt sitt eget løp gjennom hele prosessen, uten å være lydhøre overfor Oslos folkevalgte på Stortinget eller i bystyret.
– Det er et demokratisk problem at vi ikke har medbestemmelsesrett. Omorganisering av sykehussektoren i Oslo er så omfattende og dramatisk at det politiske miljøet må ha et minimum av innflytelse, sier Nybakk.
Hun understreker at hun er tilhenger av at staten fortsatt skal eie sykehusene, men mener at man bør finne en modell der også lokale folkevalgte får innflytelse i så viktige spørsmål.
– Vi mener at hele Groruddalen bør sokne til Aker sykehus, sier Nybakk.
Sikker på overlevelse
Stortingsrepresentant og leder av Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler er bombesikker på at Aker sykehus ikke blir lagt ned.
– Jeg har ingen tro på at Oslo universitetssykehus kommer til å fatte et slikt vedtak, sier han.
Bøhler sier den rødgrønne regjeringens hovedmål er å bekjempe sosiale helseforskjeller, der samhandlingsreformen er redskapet.
– Da kan man ikke samtidig legge ned sykehuset som har størst kompetanse på og erfaring med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Derfor er det politisk umulig å legge ned Aker. Hvis man gjør det, blir det en helsemur mellom Groruddalen og resten av Oslo, sier Bøhler.
– Jeg ser for meg Aker som hovedarena for samhandlingsreformen i Oslo, legger han til.
– Har OUS noe annet valg enn å legge ned Aker når Helse Sør-Øst har vedtatt å flytte nesten alle – 160.000 – av Akers pasienter til Ahus?
– Ja. Oslo universitetssykehus kan la være å følge opp forslaget om nedleggelse. Og de kan anbefale til Helse Sør-Øst at bydel Alna beholdes i OUS, sier Bøhler.
Har slått alarm
Bøhler mener at Ahus kommer til å få mer enn nok med å ta imot rundt 110.000 nye pasienter fra Follo neste år. Han påpeker at bydelene Stovner og Grorud har slått alarm om at Ahus gir et altfor dårlig tilbud til minoriteter og eldre med sammensatte lidelser. Bydelene har også vedtatt at de vil ut av Ahus og tilbake til Oslo universitetssykehus.
– Det er lange ventelister på Ahus. Selv om de får 112 nye sengeplasser, må mange av dem brukes til å dekke opp pasientgrunnlaget de har i dag og den voksende befolkningen.
Bøhler mener Helse Sør-Øst for lengst burde lyttet mer til oslopolitikerne i denne saken.
Kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i Helse Sør-Øst, hevder prosessen har vært ryddig og at man har lyttet til Oslos folkevalgte.
– Man kan selvsagt alltid bli bedre. Det som er viktig nå, er å gjenopprette og videreføre dialogen med alle berørte parter i saker som får stor betydning for befolkningen, sier Sande.
Ingen fra politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet ønsket å kommentere denne saken i går.
• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
mandag 30. november 2009
Klinikktillitsvalgt varsler ny mobilisering for Odda sjukehus - vil til Helse Bergen
HAUGESUNDS AVIS Haugesund har et lokalsykehus som grafser til seg – på bekostning av sykehuset i Odda. Sykehuset i Odda bør derfor flyttes til Helse Bergen.
ODDA: Brannfakkelen kommer fra Leiv Varberg i Fagforbundet, som er klinikktillitsvalgt for sykehusene i Odda, Stord og Haugesund. Han er i tillegg tillitsvalgt for ambulansetjenesten i Odda.
Varberg er lut lei den stadige seigpiningen av sykehuset i Odda. Det neste som er på gang, er fire uker sommerstopp ved operasjonsavdelingen i Odda – planer som nå fører til ny mobilisering i Odda for sjukehuset.
En eventuell sommerstans medfører at pasienter må fraktes til Haugesund for operasjon. Saken ventes å bli behandlet i styret sammen med budsjettet 19. desember. En del av "sommerpakken", kan bli at Odda skal ha kirurg og anestesilege – for å opprettholde beredskapen.
– Ikke fullverdig tilbud
Varberg fnyser av planene.
– Vi er et sjukehus med akuttberedskap. Men når akuttberedskapen er borte en måned, ja så er den borte en måned. Ingen skal fortelle meg at det er et fullverdig tilbud, sier Varberg.
Han legger til at det er mye å sette seg inn i, som f.eks. traumemottak og traumebehandling i forhold til større ulykker. En sommerlukking av operasjonsavdelingen i Odda vil dessuten komme når turisttrafikken gjennom Hardanger er på sitt mest intense.
– Det er ikke bare å hive folk inn i det opplegget.
Varberg frykter at nye ordninger som skal prøves ut, har lett for å bli permanente.
– Vi er i dialog med ledelsen i Helse Fonna. Men det er ingen positiv dialog, sier Varberg.
– Grafser til seg mest mulig
– Jeg føler at de meler sin egen kake i Haugesund. Så tar de knekken på lokalsykehuset i Odda fordi de selv vil være et lokalsjukehus, sier Varberg, som ikke er imponert over lojaliteten fra legestanden.
Han sitter med inntrykk av at det er legestanden ved kirurgforeningen som legger modellene for hvordan ting skal fungere i forhold til spesialisttjenesten, og at det er krefter som jobber for å sikre sine egne posisjoner.
– Dessverre må vi begynne å tenke på å komme oss til Helse Bergen.
– Hvorfor blir det bedre for Odda å være i Helse Bergen?
– Haugesund har ikke som Stavanger og Bergen status som universitetssjukehus. Egentlig er Haugesund sjukehus et lokalsykehus det og, – og da vil de grafse til seg mest mulig. Jeg er ikke fornøyd med det som skjer i forhold til Odda og Stord. Du senker ikke en akuttberedskap i Odda når trafikken på veiene er på sitt verste og utbyggingen i fjellet er stor, sier Varberg, som mener lokalsykehuset på Voss lever et bedre liv under Helse Bergen enn det Stord og Odda gjør i Helse Fonna.
• Les saka i Haugesunds Avis ved å klikke her eller på overskrifta
Uttale frå Forsvar Lærdal sjukehus: Ordførar på soloferd
ORDFØRAR PÅ SOLOFERD
I Lærdal har det vore tverrpolitisk semje om at ein vil arbeida for å halda oppe fullverdige lokalsjukehustenester for befolkninga i Sogn. Med lange avstandar og usikre vegar til andre sjukehus har det vore semje om at mellom anna det lokale fødetilbodet må sikrast for å gje tryggheit for liv og helse.
I Lærdal formannskap si sjukehusfråsegn 17. november 2009 vart Helse Førde oppmoda om å ta i bruk prosesskrava som det nasjonale lokalsjukehusutvalet kom med i sin rapport frå 2007 og sikre brei deltaking, godt forarbeid, informasjon og reell brukarmedverknad i omstillingsprosessane. Vi er derfor overraska over at Lærdals-ordførar Arne Sanden før helga brått gjekk ut og signaliserte ei vesentleg endring i politisk holdning til den kanskje viktigaste politiske saka i kommunen – utan at det har vore noka brei deltaking, forarbeid, informasjon eller medverknad frå fagfolk, brukarar og organisasjonar i kommunen.
Ordføraren opplyste til media at det var eit samla Ap og Sp som stod bak kursendringa og at opposisjonen ikkje hadde vesentlege merknader. Gjennom media har vi registrert at dette er feil; mange av kommunepolitikarane i Lærdal fekk informasjon om standpunktskiftet gjennom media, og partia hadde ikkje hatt høve til å drøfta saka på medlemsmøte.
Ordførar Sanden si handtering av denne saka har skapt sterke reaksjonar lokalt og utryggheit blant gravide i regionen. Aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus meinar at ordføraren sitt utspel om kursendring i høve til lokalt fødetilbod ikkje er forankra i det politiske miljøet og dei ulike lag og organisasjonar i Lærdal og Indre Sogn. Me vonar flest mogeleg vil gje uttrykk for dette, gjerne gjennom å støtte denne fråsegna.
Bente Øien Hauge
Forsvar Lærdal sjukehus
Språkmanipulasjon fra Helse Sør-Øst: Aker sykehus er ikke et sykehus
AFTENPOSTEN/NTB Foreslått lagt ned – åpner ny avdeling. 145 millioner kroner kan være fullstendig bortkastet.
Aker universitetssykehus er foreslått lagt ned, men åpner i løpet av kort tid en helt ny infeksjonsavdeling. De 145 millionene avdelingen kostet kan være bortkastet.
I desember eller januar åpner Aker universitetssykehus i Oslo ny infeksjonsavdeling, endokrinsenter og gastrosenter. Men investeringen på 145 millioner kroner kan være fullstendig bortkastet ettersom sykehuset planlegges nedlagt, skriver Dagsavisen.
- Hvis sykehuset nedlegges vil ikke disse postene ha noen nytte annet enn neste år, sier konstituert administrerende direktør Stein-Are Agledal ved Aker universitetssykehus.
Aker universitetssykehus har gjennom flere år levert gode økonomiske resultater og ligger an til et overskudd i år på 14 millioner kroner. Dette i sterk kontrast til sine to sykehusnaboer i Oslo, Rikshospitalet og Ullevål, som går mot et underskudd på over 100 millioner i år.
- Aker er ikke et sykehus
Fredag gikk leder for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, hardt ut mot det han mener er språkmanipulasjon for å kunne legge ned Aker sykehus. Helse Sør-Øst definerer nemlig nå Aker sykehus som "en samling bygninger som det gis sykehustjenester i".
Bøhler sier til NRK at Helse Sør-Øst, ved å "avdefinere" Aker som et sykehus, åpner for kunne legge ned uten at man dermed bryter løftene i Soria Moria 2 om at ingen lokalsykehus skal legges ned.
- Dette er et av de verste eksemplene jeg har hørt av et byråkrati som tror at ved å tegne en organisasjonsskisse kan de oppheve det som er grunnleggende for Oslos befolkning. Nemlig at det ligger et sykehus med fire tusen ansatte på Aker, sier Bøhler.
Ved nyttår opphørte Aker å eksistere som eget helseforetak, og ble i stedet en avdeling under nykonstruksjonen Oslo Universitetssykehus. Fra 1. januar vil Aker heller ikke lenger være det Helse Sør-Øst kaller et "separat driftssted".
• Les saken i Aftenpostens nettutgave ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 19. november 2009
Demonstrasjon for Aker utenfor Stortinget mandag 23.11.2009.
Ny demonstrasjon for Aker sykehus!
Møt opp utenfor Stortinget mandag 23. november kl. 11.30!
Møt opp utenfor Stortinget mandag 23. november kl. 11.30!
Stovner vil bort fra Ahus og tilbake til Oslo
GRORUDDALEN.NO Et enstemmig bydelsutvalg ber om at Bydel Stovner flyttes fra Ahus og tilbake til Oslo – slik at alle Oslos innbyggere får likeverdige helsetjenester.
– Det er et overordnet prinsipp at vi skal ha likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted, sier bydelsoverlege Johan Torper i Stovner bydel.
Bydel Stovner har – sammen med Bydel Grorud – soknet til Ahus siden 2004. Fra 2011 flyttes også hele Bydel Alnas befolkning etter planen fra Oslo til Ahus.
Bydelsoverlegen legger ikke skjul på at bydelen opplever utfordringer ved å tilhøre et annet sykehus enn størsteparten av byens befolkning.
– Vi har vært tilknyttet Ahus i fem år. Det har rent vann i havet, sier han.
Samhandlingsreform
Torper understreker det hans kollega i Bydel Grorud tidligere har uttrykt i denne avisen – at det er lite hensiktsmessig at Oslo kommune er delt opp i to ulike sykehusområder. Spesielt i forhold til samhandlingsreformen, som vil gjøre samarbeid mellom bydel og sykehus ennå viktigere i fremtiden.
– Så langt har sykehusområdene i liten grad samkjørt sine tjenester. Derfor mener vi en tilbakeføring til Oslo vil være det beste, sier han.
Uavhengig av om bydelens rop om tilbakeføring til Oslo blir hørt eller ikke, oppfordrer bydelspolitikerne til at både bydelen og Ahus tar et felles ansvar for å sikre et optimalt samarbeid mellom de to.
– Vi skal gjøre det beste ut av å være tilknyttet Ahus, sier bydelsdirektør Maria Brattebakke.
Viktig signal
Alle bydelspolitikerne er enige om at det er viktig å si ifra om dette nå.
– Det er viktig at vi sier i fra. Med dette sender vi et signal til Ahus om at de må skjerpe seg, sier SVs gruppeleder Tore Ludt.
– Det er ikke til å komme fra at det er et splitter nytt sykehus med problemer i bøtter og spann, sier Per Opsahl (H).
Alle politikerne var forøvrig strålende fornøyde med arbeidet administrasjonen har gjort i forhold til saksdokumentet.
– Jeg er godt fornøyd med innstillingen, sier BU-leder Karl P. Olsen (Ap).
– Dette er den beste saken jeg noen gang har lest, sier Rana Tariq (H).
Grorud BU i morgen
I slutten av oktober uttalte forøvrig konstituert direktør ved Akershus universitetssykehus, Øyvind Graadal, til denne avisen at han mener Groruddals-bydelene får et godt tilbud ved sykehuset.
– Jeg mener tilbudet ved Ahus er like godt som tilbudet ved Oslo universitetssykehus. Etter det jeg vet om, finnes det heller ikke dokumentasjon på noe annet. Pasientene kan være trygge på at de får god behandling, sa Graadal den gangen.
Når Grorud bydelsutvalg møtes i morgen, torsdag, skal de behandle en liknende sak. Veldig mye tyder på at også de ber om å bli flyttet tilbake til Oslo.
• Les saken på Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 18. november 2009
På høring i Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget 16. november
Tre representanter for Folkebevegelsen for lokalsykehusene var på høring om Statsbudsjettet i Helse- og omsorgskomiteen mandag 16. november. Det var regionskontaktene Turid Opedal (Rjukan) og Elsie Ørstavik (Ås/Ski) samt koordinator Bente Øien Hauge (Lærdal).
Vi kommenterte bevilgningene til sykehusene og noen punkter under om Nasjonal helseplan.
Komitemedlemmene fikk utdelt mapper med argumenter og eksempler fra rundt om i landet. I mappene lå også Folkebevegelsens alternative evaluering av helseforetaksreformen.
Muntlig fremførte vi dette:
Del II Budsjettforslaget. Kap 732 Regionale helseforetak
Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter strukturelle endringer og kutt i pasientbehandling i 2010 som følge av krav om ytterligere innsparinger for å oppnå budsjettbalanse. Slike kutt vil ramme lokal-sykehusene spesielt sterkt, og vi vil prøve å vise dette gjennom eksempler fra flere steder i landet.
Vi ser at det i følge budsjettforslaget skal være en økt satsing på spesialisthelsetjenesten, og at regjeringen mener de foreslåtte bevilgningene vil legge til rette for vekst i pasientbehandlingen. En foreslår også å fullføre ny inntektsfordeling. Dette er positivt.
Vi opplever likevel at sykehusene er i en så presset økonomisk situasjon at den foreslåtte økningen ikke er tilstrekkelig. Alt for mye av fokuset i styrenes arbeid er knyttet til budsjettutfordringer, og alt for mange omstillinger er økonomisk – ikke faglig – begrunnet.
Det er lønnsutgifter som utgjør den største driftsutgiften på sykehusene. Både på små og store sykehus reduseres derfor bemanningen til et minimum. Stillinger holdes vakante, det er restriksjoner på innleie av vikar osv. Lav bemanning gir ikke optimale forhold for god behandling, pleie og omsorg. Vi ser også at det sliter på personalet.
Mange foretak ligger langt bak med vedlikehold av medisinsk-teknisk utstyr, noe som kan gi dårlig sikkerhet og forsinkelser ved diagnostisering og behandling.
Restriksjoner på antall undersøkelser, som avansert røntgen, fører til at en del pasienter blir senere diagnostisert samtidig som de som har råd til det velger private løsninger. Det er mot likeverdighetsprinsippet at enkelte kan kjøpe seg raskere tilgang til helsetjenester.
Vi ser også at de sykehusene som har stilt om til en drift som ligner mer på nærsykehus, heller ikke får fred. Det er stadig press om å fjerne funksjoner og ytterligere omstilling.
Befolkningen forventer at man skal kunne ha et godt og likeverdig helsetilbud, uavhengig av lommebok og bosted. I Sogn og Fjordane er det nå sterk uro fordi hele helseforetakets struktur skal gjennomgås (”strategiarbeid”) for å spare ca. 90 millioner kroner på driften i 2010. Ett av lokalsykehusene (Lærdal eller Nordfjordeid) risikerer å miste ortopedisk virksomhet, selv om begge har både personale og pasienter nok – og har god kvalitet. Fødetilbudene ved lokalsykehusene er også utsatt, i et fylke med svært lange avstander og periodevis store utfordringer når det gjelder transport.
Vi legger ved noen eksempler på funksjoner ved disse og andre sykehus som foreslås funksjonsendret eller nedlagt - der det ser ut til å være sparehensyn som driver prosessene. I løpet av de neste månedene vil det komme flere forslag.
I vedlagte ark har vi også tillatt oss å problematisere helseforetaksmodellens egnethet for forvaltning av sykehus og peke på konkrete, uheldige sider ved organiseringen/styringen av sykehusene.
-----
Del III, Omtale av særlige tema. Kapitel 6 Nasjonal helseplan (2007–2010):
6.1. Helhet og samhandling
Vedlagt ligger en uttalelse om Samhandlingsreformen som ble vedtatt på Folkebevegelsens landssamling i Oslo den 1. november.
6.2. Demokrati og legitimitet
Vi synes det er bra at dokumentet vektlegger kravene til åpenhet om beslutningsprosesser og resultat.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene har ofte vært kritiske til omstillingsprosessene til helseforetakene, fordi vi i en del tilfeller har opplevet økonomi som drivkraft og faglighet som sandpåstrøing.
Mangel på konsekvensutredninger er en gjenganger, det samme er mangel på evalueringer av tiltakene i etterkant.
6.3. Nærhet og trygghet
Vi støtter regjeringens målsetting om at hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester og at behandling og oppfølging skal organiseres etter beste effektive omsorgsnivå. Og vi er glad for fokuset med de store sykdomsgruppene.
I vårt land, med lange reiseveier til større sykehus, må akuttberedskap og trygge fødetilbud knyttes opp mot lokalsykehusene.
I avsnittet “Lokalsykehus og desentraliserte spesialisthelsetjenester” ser vi formuleringer som gjør oss bekymret for fremtiden for lokalsykehusene, for det virker som tjenestene skal bli nedgradert. Vi ser ikke noe om akuttfunksjoner på lokalsykehusene.
Dersom lokalsykehusene skal ta seg av oppgaver på et lavere nivå enn i dag, frykter vi for økte rekrutteringsproblemer på sykehusene og dermed økt bruk av vikarer.
6.5. Sterkere brukerrolle
Brukerinnflytelse er viktig for å få en bedre helsetjeneste.
Vi synes meldingens beskrivelse av brukerutvalgenes innflytelse i helseforetakene virker noe overdreven. Det er stor variasjon på hvordan brukerutvalgene fungerer. Vi kjenner til flere eksempler på at representanter for brukerutvalgene ikke kommer frem med sine synspunkt og at administrasjonen i enkelte helseforetak legger sterke føringer for vedtakene.
En del brukerrådsrepresentanter stiller spørsmålet om de er “alibi eller ressurs”.
-----
Komitemedlemmene stilte også spørsmål. Høringsdagen ble filmet og ligger i Stortingets videoarkiv.
Vi kommenterte bevilgningene til sykehusene og noen punkter under om Nasjonal helseplan.
Komitemedlemmene fikk utdelt mapper med argumenter og eksempler fra rundt om i landet. I mappene lå også Folkebevegelsens alternative evaluering av helseforetaksreformen.
Muntlig fremførte vi dette:
Del II Budsjettforslaget. Kap 732 Regionale helseforetak
Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter strukturelle endringer og kutt i pasientbehandling i 2010 som følge av krav om ytterligere innsparinger for å oppnå budsjettbalanse. Slike kutt vil ramme lokal-sykehusene spesielt sterkt, og vi vil prøve å vise dette gjennom eksempler fra flere steder i landet.
Vi ser at det i følge budsjettforslaget skal være en økt satsing på spesialisthelsetjenesten, og at regjeringen mener de foreslåtte bevilgningene vil legge til rette for vekst i pasientbehandlingen. En foreslår også å fullføre ny inntektsfordeling. Dette er positivt.
Vi opplever likevel at sykehusene er i en så presset økonomisk situasjon at den foreslåtte økningen ikke er tilstrekkelig. Alt for mye av fokuset i styrenes arbeid er knyttet til budsjettutfordringer, og alt for mange omstillinger er økonomisk – ikke faglig – begrunnet.
Det er lønnsutgifter som utgjør den største driftsutgiften på sykehusene. Både på små og store sykehus reduseres derfor bemanningen til et minimum. Stillinger holdes vakante, det er restriksjoner på innleie av vikar osv. Lav bemanning gir ikke optimale forhold for god behandling, pleie og omsorg. Vi ser også at det sliter på personalet.
Mange foretak ligger langt bak med vedlikehold av medisinsk-teknisk utstyr, noe som kan gi dårlig sikkerhet og forsinkelser ved diagnostisering og behandling.
Restriksjoner på antall undersøkelser, som avansert røntgen, fører til at en del pasienter blir senere diagnostisert samtidig som de som har råd til det velger private løsninger. Det er mot likeverdighetsprinsippet at enkelte kan kjøpe seg raskere tilgang til helsetjenester.
Vi ser også at de sykehusene som har stilt om til en drift som ligner mer på nærsykehus, heller ikke får fred. Det er stadig press om å fjerne funksjoner og ytterligere omstilling.
Befolkningen forventer at man skal kunne ha et godt og likeverdig helsetilbud, uavhengig av lommebok og bosted. I Sogn og Fjordane er det nå sterk uro fordi hele helseforetakets struktur skal gjennomgås (”strategiarbeid”) for å spare ca. 90 millioner kroner på driften i 2010. Ett av lokalsykehusene (Lærdal eller Nordfjordeid) risikerer å miste ortopedisk virksomhet, selv om begge har både personale og pasienter nok – og har god kvalitet. Fødetilbudene ved lokalsykehusene er også utsatt, i et fylke med svært lange avstander og periodevis store utfordringer når det gjelder transport.
Vi legger ved noen eksempler på funksjoner ved disse og andre sykehus som foreslås funksjonsendret eller nedlagt - der det ser ut til å være sparehensyn som driver prosessene. I løpet av de neste månedene vil det komme flere forslag.
I vedlagte ark har vi også tillatt oss å problematisere helseforetaksmodellens egnethet for forvaltning av sykehus og peke på konkrete, uheldige sider ved organiseringen/styringen av sykehusene.
-----
Del III, Omtale av særlige tema. Kapitel 6 Nasjonal helseplan (2007–2010):
6.1. Helhet og samhandling
Vedlagt ligger en uttalelse om Samhandlingsreformen som ble vedtatt på Folkebevegelsens landssamling i Oslo den 1. november.
6.2. Demokrati og legitimitet
Vi synes det er bra at dokumentet vektlegger kravene til åpenhet om beslutningsprosesser og resultat.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene har ofte vært kritiske til omstillingsprosessene til helseforetakene, fordi vi i en del tilfeller har opplevet økonomi som drivkraft og faglighet som sandpåstrøing.
Mangel på konsekvensutredninger er en gjenganger, det samme er mangel på evalueringer av tiltakene i etterkant.
6.3. Nærhet og trygghet
Vi støtter regjeringens målsetting om at hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester og at behandling og oppfølging skal organiseres etter beste effektive omsorgsnivå. Og vi er glad for fokuset med de store sykdomsgruppene.
I vårt land, med lange reiseveier til større sykehus, må akuttberedskap og trygge fødetilbud knyttes opp mot lokalsykehusene.
I avsnittet “Lokalsykehus og desentraliserte spesialisthelsetjenester” ser vi formuleringer som gjør oss bekymret for fremtiden for lokalsykehusene, for det virker som tjenestene skal bli nedgradert. Vi ser ikke noe om akuttfunksjoner på lokalsykehusene.
Dersom lokalsykehusene skal ta seg av oppgaver på et lavere nivå enn i dag, frykter vi for økte rekrutteringsproblemer på sykehusene og dermed økt bruk av vikarer.
6.5. Sterkere brukerrolle
Brukerinnflytelse er viktig for å få en bedre helsetjeneste.
Vi synes meldingens beskrivelse av brukerutvalgenes innflytelse i helseforetakene virker noe overdreven. Det er stor variasjon på hvordan brukerutvalgene fungerer. Vi kjenner til flere eksempler på at representanter for brukerutvalgene ikke kommer frem med sine synspunkt og at administrasjonen i enkelte helseforetak legger sterke føringer for vedtakene.
En del brukerrådsrepresentanter stiller spørsmålet om de er “alibi eller ressurs”.
-----
Komitemedlemmene stilte også spørsmål. Høringsdagen ble filmet og ligger i Stortingets videoarkiv.
Nær sal av Florø sjukehus
Helse Førde skriv på sine nettsider (Arne Eithun 17.11.2009):
Helse Førde og Flora kommune er samde om ein intensjonsavtale som inneber at sjukehusbygget i kystbyen blir overdrege til kommunen.
Føretaket og kommunen har over tid hatt fleire tingingar for å bli samde om ein avtale. Måndag ettermiddag kunne eit samrøystes formannskap i Flora slutte seg til avtaleutkastet som administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad og ordførar i Flora, Bente Frøyen Steindal, hadde lagt fram.
God løysing
- Det er dette vi har ønskt å få til heile tida, og eg er veldig glad for at vi er nærmare ei løysing enn nokon sinne, seier Bolstad.
Han meiner dette er ei fornuftig løysing for begge partar.
- Det hadde vore trist om eit så stort bygg berre skulle forfalle når vi ikkje har behov for det. Ei overdraging til Flora vil tene både byen og innbyggjarane på ein annan måte, og eg trur kommunen er den rette aktøren til å utvikle bygget vidare.
5 millionar
Flora kommune må betale 5 millionar kroner for bygget, samstundes som Helse Førde får gratis husleige i inntil ti år.
- Eg er veldig glad for at vi er komne så langt, og denne avtalen er god for Flora. Føretaket har gått litt ned i pris, og vi har aksepterte eit noko høgare prisnivå enn tidlegare i prosessen. Vi håpar sjølvsagt at vi kjem heilt i mål med avtalen, seier ordførar Bente Frøyen Steindal.
Det er føretaksmøtet i Helse Vest som endeleg skal godkjenne salet, medan saka skal handsamast i Flora bystyre i desember.
• Les saka på Helse Førde sine sider ved å klikke her eller på overskrifta
søndag 15. november 2009
Statsbudsjettet 2010: Legeforeningens innspill
LEGEFORENINGEN.NO Legeforeningen deltok i dag(13.11.09) på høring om statsbudsjettet og la vekt på situasjonen i sykehus og samhandlingsreformen.
- Årets budsjettforslag inneholdt ikke mange store overraskelser med hensyn på fordeling av penger, men det ligger viktige politiske føringer i budsjetteksten som må diskuteres, sier legepresident Torunn Janbu. - Vi la vekt på sykehusenes situasjon og samhandlingsreformen i vårt innlegg og har også i notatet sendt til komiteen fremhevet betydningen av satsing på forskning, fortsetter hun.
Reell involvering ved omstilling
Situasjonen i sykehus ble viet stor oppmerksomhet i Legeforeningens innlegg.
- Vi la vekt på at det kliniske nivået må bli reelt involvert i omstillingsprosessene i sykehusene. God involvering sikrer at faglige hensyn ivaretas. Riksrevisjonens rapport om sykehusøkonomi viser også at god involvering bidrar til bedre økonomiske kontroll, sier legepresidenten.
Janbu understreker at det er viktig å få sykehusøkonomien i balanse. Hun etterlyser lengre budsjettperioder, og en langsiktig plan som også kan sikre nødvendige investeringer i bygg og utstyr for fremtiden.
- Budsjettforslagets vektlegging av kvalitet og pasientsikkerhet må også i større grad gjenfinnes i departementets prioriterte områder i eierstyringen, sier Janbu.
Arbeidsmiljø i sykehus
Legeforeningen påpekte også betydningen av godt arbeidsmiljø i sykehus for å yte gode helsetjenester. Sykehusene må utvikles med vekt på arbeidsmiljø som ivaretar krav til god fagutøvelse, forsvarlighet og alle yrkesgruppers helse.
- Godt arbeidsmiljø sikres også gjennom trygge arbeidsvilkår. I regjeringens politiske plattform pekes det på at faste stillinger skal være hovedregelen i offentlig sektor, og at midlertidige stillinger skal være unntaket. Vi mener at dette også må komme til uttrykk i sykehusene, hvor over halvparten av sykehuslegene i dag går i midlertidige stillinger, sier Janbu.
Tid til utredning og forsøk
Legeforeningen har stilt seg bak hovedintensjonene i samhandlingsreformen, men advarer mot å gå for fort frem.
- Det trengs tid til grundig utredning av alternative virkemidler få å finne frem til hva som best tjener målsettingene i reformen. I tillegg må det gjennomføres forsøk og pilotering for å se at virkemidlene fungerer i praksis. Det er varslet utvikling av fastlegeordningen, og det er viktig at denne bygger videre på det som fungerer godt og som folk er fornøyd med, sier Torunn Janbu.
Foruten president Torunn Janbu deltok visepresident Arne Refsum og seksjonssjef Terje Sletnes i Legeforeningen på høringen.
• Les mer om saken på Legeforeningens sider ved å klikke her eller på overskriften
- Årets budsjettforslag inneholdt ikke mange store overraskelser med hensyn på fordeling av penger, men det ligger viktige politiske føringer i budsjetteksten som må diskuteres, sier legepresident Torunn Janbu. - Vi la vekt på sykehusenes situasjon og samhandlingsreformen i vårt innlegg og har også i notatet sendt til komiteen fremhevet betydningen av satsing på forskning, fortsetter hun.
Reell involvering ved omstilling
Situasjonen i sykehus ble viet stor oppmerksomhet i Legeforeningens innlegg.
- Vi la vekt på at det kliniske nivået må bli reelt involvert i omstillingsprosessene i sykehusene. God involvering sikrer at faglige hensyn ivaretas. Riksrevisjonens rapport om sykehusøkonomi viser også at god involvering bidrar til bedre økonomiske kontroll, sier legepresidenten.
Janbu understreker at det er viktig å få sykehusøkonomien i balanse. Hun etterlyser lengre budsjettperioder, og en langsiktig plan som også kan sikre nødvendige investeringer i bygg og utstyr for fremtiden.
- Budsjettforslagets vektlegging av kvalitet og pasientsikkerhet må også i større grad gjenfinnes i departementets prioriterte områder i eierstyringen, sier Janbu.
Arbeidsmiljø i sykehus
Legeforeningen påpekte også betydningen av godt arbeidsmiljø i sykehus for å yte gode helsetjenester. Sykehusene må utvikles med vekt på arbeidsmiljø som ivaretar krav til god fagutøvelse, forsvarlighet og alle yrkesgruppers helse.
- Godt arbeidsmiljø sikres også gjennom trygge arbeidsvilkår. I regjeringens politiske plattform pekes det på at faste stillinger skal være hovedregelen i offentlig sektor, og at midlertidige stillinger skal være unntaket. Vi mener at dette også må komme til uttrykk i sykehusene, hvor over halvparten av sykehuslegene i dag går i midlertidige stillinger, sier Janbu.
Tid til utredning og forsøk
Legeforeningen har stilt seg bak hovedintensjonene i samhandlingsreformen, men advarer mot å gå for fort frem.
- Det trengs tid til grundig utredning av alternative virkemidler få å finne frem til hva som best tjener målsettingene i reformen. I tillegg må det gjennomføres forsøk og pilotering for å se at virkemidlene fungerer i praksis. Det er varslet utvikling av fastlegeordningen, og det er viktig at denne bygger videre på det som fungerer godt og som folk er fornøyd med, sier Torunn Janbu.
Foruten president Torunn Janbu deltok visepresident Arne Refsum og seksjonssjef Terje Sletnes i Legeforeningen på høringen.
• Les mer om saken på Legeforeningens sider ved å klikke her eller på overskriften
Rapport kritisk til Samhandlingsreformen
DAGENS NÆRINGSLIV Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil ha et bredt forlik i Stortinget om den nye helsereformen. Det kan bli verst for Senterpartiet.
Bjarne Håkon Hanssen og samhandlingsreformen, som han la frem i juni, sliter for tiden med noe av det samme: Et omdømmeproblem. Hanssen hadde image som en solid sosialdemokrat. Plutselig mener han at PR-rådgivning er verdiskaping. Og samhandlingsreformen virker ikke like solid lenger den heller.
DN omtalte igår en ny rapport bestilt av kommunenes interesseorganisasjon KS. Der kritiseres de økonomiske virkemidlene Hanssen har foreslått.
Regjeringen vil at kommunene skal overta 20 prosent av regningen for spesialisthelsetjenestene. Slik skal de få et økonomisk motiv for å bedre primærhelsetjenesten slik at færre må på sykehus. Konklusjonen i rapporten fra Agenda Implement Consulting Group er at systemet ikke vil virke. Konsulentgruppen mener kommunene må få økonomisk ansvar der kvaliteten på det kommunale tilbudet faktisk betyr noe for bruken av spesialisthelsetjenester, for eksempel tilbudet til personer over 80 år.
Samhandlingsreformen er en av de viktigste sakene som skal behandles i denne stortings-perioden. Lørdag uttalte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i DN at «bred enighet er viktig slik at reformen kan stå seg over tid». Hun inviterer til helseforlik i Stortinget.
Det vil bli krevende. De faglige innvendingene mot løsningene Hanssen valgte, er så tunge at reformen fremstår som halvferdig. Det kan virke som om Hanssen la frem en reform mer basert på magefølelse enn på faglige råd.
• Les resten av saken og kommentarene i Dagens Næringsliv ved å klikke her eller på overskriften
lørdag 14. november 2009
Lørdagsrevyen med reportasje om kampen for lokalsykehusene
I NRKs lørdagsrevy 14. november var det en reportasje om kampen for lokalsykehusene, med eksempler fra lokalsykehusene i Sogn og Fjordane. Etter at helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen gjentok formuleringene om at ingen lokalsykehus skal legges ned men at noen av sykehusene skal få andre oppgaver, ble en nybakt mor på Nordfjord sjukehus intervjuet. Videre var det filmet fra folkemøtet i Nordfjord sist tirsdag, det var kommentar fra koordinator for Folkebevegelsen - samt en fyldig reportasje fra Florø sjukehus der tidligere direktør Harald Lindvik på en tydelig måte beskrev hvordan sjukehuset der ble demontert, funksjon for funksjon.
• Klikk her eller på overskriften for å se reportasjen fra NRKs Lørdagsrevy.
Abonner på:
Innlegg (Atom)