onsdag 30. september 2009

Helse Førde-styret vil legge ned fødestova i Lærdal


NRK Sogn og Fjordane fortel at det er krefter i Helse Førde-styret som vil legge ned fødestova i Lærdal før jul. Men Helse- og omsorgsdepartementet har gitt beskjed om at fødetilboda ikkje kan endrast før den regionale fødeplanen er klar, i juli 2010. Alle dei regionale helseforetaka i landet er pålagde å utarbeida fødeplanar i samarbeid med kommunane.

Her er oppslag om saka:
29. september NRK Sogn og Fjordane Vil legge ned fødestova i Lærdal
29. september NRK Sogn og Fjordane Kan spare 12 millionar i Lærdal
29. septemberVestlandsrevyen (nett-tv)
30. september NRK Sogn og Fjordane Fødestova i Lærdal er freda

mandag 28. september 2009

Oppfordring til dere som skal forhandle om ny regjeringsplattform: Ta et oppgjør med foretaksmodellen!

Til den rød-grønne regjeringen

- Dere må ta et oppgjør med organiseringen og styringen av sykehusene, samt markedstenkingen.
- Sykehusenes regnskap må bli underlagt prinsipper fra offentlig forvaltning
- Struktur og utforming av helsetjenestene må være beslutninger som er under folkevalgt styring.
- Og for all del, la ikke samhandlingsreformen fremstå som noe som skal kompensere for problemene med helseforetaksreformen – det vil den ikke gjøre. Tvert imot kan en risikere at situasjonen for pasientene blir verre.

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Enkelte prøver å fremstille det som at lokalsykehusene er dyre og dårlige. Dette er en helt udokumentert påstand! Lokalsykehus behandler vanlige lidelser og sykdommer med god kvalitet. Å fokusere på lokalsykehusene som et problem er også en avsporing i forhold til å få et bedre helsevesen. Helseforetaksmodellen er hovedproblemet, og de rød-grønne må nå gå sammen om å ta et oppgjør med denne.

Styringsformen med forretningsmessig regnskap samt organisering og ledelse etter konsernmodellen er:
- helt uegnet for å styre offentlige velferdstilbud
- ressurskrevende, på bekostning av pasientene

Vi ser at organiseringen
- sliter på de ansatte på alle nivåer
- skaper motsetninger mellom ansattegrupper og mellom sykehus
- skaper utrygghet hos befolkningen og primærhelsetjenesten i distriktene
- vanskeliggjør rekruttering av personale til sykehusene i distriktene

Lokalsykehusene er nødvendige i områder med lang vei til store sykehus der det ofte også er problemer med å rekruttere til primærhelsetjenesten og dekke legevakttjeneste. En videre nedbygging av lokalsykehusene vil svekke primærhelsetjenesten og legevakten i distriktene ytterligere - og altså gjøre dobbel skade.

Vi får ikke noen forbedring i sykehussektoren før Stortinget har tatt et oppgjør med helseforetaksmodellen og gjeninnført folkevalgt styring av denne sektoren. For lokalsykehusene opplever vi det nå som at det skjer en kontinuerlig nedbygging og sentralisering. Uten at det får den store medieoppmerksomheten skjer det en stille rasering av tryggheten vår.


Bente Øien Hauge
Koordinator, Folkebevegelsen for lokalsykehusene

søndag 27. september 2009

Farlig samhandlingsreform!

LESERBREV FRA FRODE BYGDNES, HARSTAD:

Rett behandling til rett tid -
Dette var statssekretær og SV-er Ellen B Pedersen sitt mantra for Samhandlingsreformen på SV og Fagforbundet sitt møte torsdag 3. september i Harstad. Det var fastlegene som måtte bli flinkere til å stille tidlig diagnose, hevdet statssekretæren fra Helsedepartementet.

Men tidlig diagnose krever da spesialisterfaring. Det er da urimelig å forvente hos allmennleger at de skal inneha denne kompetansen? For å stille riktig diagnose, bør heller fastlegene kunne rekvirere pasientene tidlig til nettopp spesialisthelsetjenesten.

I stedet ser jeg at den nye reformen faktisk har til hensikt å redusere rekvisisjoner til spesialisthelsetjenesten. Konsekvensene av det kan bli at en kommer seinere til kyndig behandling og forsinket innleggelse som fører til lengre, dyrere og mer omfattende behandling til skade og ulempe for den syke.

Samhandlingsreformens økonomimodell medfører at 20 % av Helseforetakenes budsjett skal overføres til kommunene som generelt rammetilskudd. Det vil være med på å gi kommunene interesse av å ikke kjøpe spesialisthelsetjenester, men prøve å gi behandling lengst mulig i primærhelsetjenesten. Finansieringsforslaget vil være med på å gi pasientene den enkleste og billigste behandlingen. Og dette forsvarer SV-eren Pedersen med at vi har ikke råd til å innfri pasientenes ønske om best mulig behandling.

Jeg registrerer at til dette Stortingsvalget er det ikke noe parti som er kritisk til Samhandlingsreformen foruten Rødt. Rødt hevder at Samhandlingsreformen ikke er en faglig forsvarlig reform, men en farlig reform. En reform for å spare penger på folks helse og presse pasientene til å bruke private sykehus om de skal ha spesialisthelsetjenester. Og reformen har en skjult agenda; å slå samen kommuner til helsekommuner med minst 10.000 innbyggere.

Frode Bygdnes,
Rødt Harstad

fredag 25. september 2009

Folk i Sogn og Fjordane vil ha lokalsjukehusa


Tre av fire i Sogn og Fjordane vil halde på dagens sjukehusstruktur med lokalsjukehus i Lærdal og Eid og sentralsjukehus i Førde.

Venta resultat
Dette viser ei meiningsmåling som ei meiningsmåling som Bergens Tidende presenterer. Målinga blei gjort samstundes med partimålinga avisa hadde fredag før stortingsvalet 14. september.

Ingrid Astor i Aksjonsgruppa for Førde sentralsjukehus synest ikkje meiningsmålinga viste eit uventa resultat.

-Nok pengar til alle?
– Det er ikkje rart at folk ønskjer å ha det slik det har vore, men då må det skaffast pengar til det. Spørsmålet er vel om alle sjukehusa kan haldast oppe? Når eg snakkar med folk, opplever eg at stadig fleire er i ferd med å få augo opp for at Sogn og Fjordane treng eit sterkt sentralsjukehus i Førde, seier Astor til BT

SV mot straumen
Men ikkje alle dei spurde i meiningsmålinga er like positive til å behalde dagens sjukehusstruktur.
SV-veljarane er mest positive til tanken om eit sterkt sentralsjukehus i Førde. Kvar tredje SV-veljar støtta modellen med eit utbygd sentralsjukehus.

- Ein informasjonsjobb å gjere
Dette synest Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus er uventa.

– Eg er SV-ar sjølv og får nesten håpe det er ein statistisk feil. Men er det korrekt, har eg ein informasjonsjobb å gjere i mitt eige parti, seier Øien Hauge til Bergens Tidende.
Også fylkesleiar Heidi Kathrin Osland synest meiningsmålinga var uventa. Ho meiner forklaringa er at partiet står sterkt i Sunnfjord.

Veljarane til Venstre, Høgre, KrF og Senterpartiet er dei meste positive til lokalsjukehusa.

• Les saka på Firda sine sider ved å klikke her eller på overskrifta. Saka er henta frå Bergens Tidende si papirutgåve fredag 24. september.

fredag 18. september 2009

Leiar i Sogn Avis: Frykt og openheit


LEIAR I SOGN AVIS, 17. SEPTEMBER. Skriven av redaktør Jan Inge Fardal.

Sogn Avis freistar så langt det er mogeleg å unngå bruk av anonyme kjelder i vår journalistikk. Det er no ein gong slik at saker med opne kjelder er mest truverdige og slagkraftige. Men det finst unntak. Av og til er det slik at belastninga for kjeldene med å stå fram med namn og bilete kan vera så stor at det er på sin plass å anonymisera.

Spesielt i saker med stor offentleg interesse og som vedkjem liv og helse.

Eit slikt unntak er saka om forholda ved Lærdal sjukehus. Sist måndag fekk to av sjukepleiarane kommentera ei sak utan at Sogn Avis sine lesarar fekk vita kven dei var. Saka, som gjekk landet rundt siste veke, handla om sjukepleiarane som gjekk med sørgjeband på jobb. Etter kommentarane frå leiinga i Helse Førde til NRK å dømme, skulle ein tru at det handla om ein omfattande og godt organisert aksjon.

Ifølgje sjukepleiarane Sogn Avis har snakka med var det snakk om ein spontan aksjon, der to einslege sjukepleiarar i rein avmakt over innføringa av nytt regime, knytte på seg sørgjeband ei kort stund den første dagen. Mange dagar seinare vart dette ei kjempesak i media.

Kvifor tok ikkje leiinga i Helse Førde seg bryet med å sjekka faktum i saka før dei kommenterte dette? Burde ikkje direktørane ha snakka med sine tilsette før dei var med på å framstilla dette som ein omfattande aksjon, som ein kunne tru hadde lamma heile sjukehuset og øydelagt både for pasientar og pårørande?

Ville leiinga i Helse Førde kommentert saka som dei gjorde, om dei visste kva realiteten var? Og er dette godt leiarskap?

Administrerande direktør Jon Bolstad peikar på at organisasjonen hans har følgt spelereglane i arbeidslivet også i denne saka, og han avviser at Helse Førde har noko ansvar for at saka hamna i media, både lokalt og nasjonalt. Det kan så vera, men er det ikkje leiinga sitt ansvar å ivareta sine tilsette først – sjekka innhald i påstandar som vedkjem dei tilsette før desse blir kommentert – før dette vart lagt ut som ein aksjon som omfatta heile sjukehuset?

Diverre må me nok ein gong konstatere at sjukepleiarar i Helse Førde hevdar at kommunikasjon oppover i denne organisasjonen er den typen som frontar frykt snarare enn trivsel. Det er ille i ein organisasjon som må basera seg på at sine tilsette alt for ofte må gå doble skift for at hjula skal gå rundt.

Det er oppsiktsvekkjande at Lærdal sjukehus kjem så bra ut av ulike pasientundersøkingar som dei faktisk gjer, med slik «oppbakking» frå si eiga leiing. Kor lenge vil det vara – og kva tid skal me få oppleva sjukepleiarar som ope torer å snakka kritisk om sine arbeidsforhold ?


• Les leiaren og kommentarene ved klikke her eller på overskrifta

lørdag 12. september 2009

Helsestatsråden: - Gjør klart for omstilling av lokalsykehus


TV2 Helseministeren vil beholde lokalsykehus, men varsler omstillinger.

– Alle lokalsykehus i Norge må innstille seg på nye oppgave i årene som kommer.
Det sier helseminister Bjarne Håkon Hanssen til TV 2 Nyhetene. Han presiserer at alle lokalsykehusene skal beholdes, men at de kan få nytt innhold.

Slutt på Røros-kirurgi
Konkret letter Hanssen nå på sløret når det gjelder framtida til Røros sykehus, som det i lang tid har vært knyttet spenning til. Lokalsykehuset har i mange år vært en kirurgisk suksessbedrift og tatt unna ventelister innen ortopedisk kirurgi.
– Jeg tror ikke at fremtiden til dette sykehuset ligger innen kirurgi. Det er rett og slett ikke fremtidsrettet å bringe leger og pasienter til fjells for å operere dem der.

– Hva skal de da drive med?
– Noe av det mest utfordrende og fremtidsrettede er jo å behandle våre nye livsstilssykdommer, som for eksempel diabetes. Dessuten er det mange eldre som vil komme til å trenge spesialisthelsetjenester. Likedan er behovet for rehabilitering stort.

Akuttberedskap svekkes
Dersom kirurgien forsvinner fra et sykehus som på Røros, forsvinner også anestesilegen. Det betyr at fjellbyen mister et akuttmedisinsk tilbud for befolkningen som de har hatt nytte av i mange år.
– Jo, men vi må huske på at det bare er fem-seks mil til neste sykehus på Tynset. Her må vi se regionen under ett.

Hjertelege Anders Ose, som driver poliklinikk på Røros sykehus, har hele tiden vært klar på at sykehuset utvannes kraftig dersom kirurgi og anestesi forsvinner.
– Da er det ikke et sykehus i vanlig forstand lenger, sier Ose til TV 2 Nyhetene.

Må omstille seg
I dag opererer driver Røros sykehus med ortopedisk kirurgi, mye knyttet til hofter og knær. En omlegging av driften betyr at de kirurgisk ansatte enten må finne seg andre jobber eller omstille seg til annet arbeid på sykehuset.

Et eget utvalg i Helse Midt-Norge skal vurdere nærmere hva lokalsykehuset på Røros skal drive med, men mye av svaret gir altså helseministeren allerede.

• Les saken på TV2 ved å klikke her eller på overskriften

Røros: Løpet kjørt for kirurgi og akutt


ARBEIDETS RETT: 13 dager før valget avliver Bjarne Håkon Hanssen (Ap) håpet om å opprettholde kirurgien på Røros.

- Tida er forbi med å busse og toge kirurgiske pasienter og leger til Røros. Det er rett og slett en umoderne måte å drive på, mener helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

(Les for øvrig sak fra i vinter: Hanssen redder sykehuset)

I tråd med reformen
Mandag kveld besøkte han Hysnes helsefort på Fosen. I et intervju med TV2 fikk Bjarne Håkon Hanssen spørsmål om Røros sykehus.
Til Arbeidets Rett vil han ikke si noe som helst, men administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge var til stede og kan bekrefte innholdet i Hanssens utsagn.
- Han snakker i tråd med intensjonene bak samhandlingsreformen, mener Bovim.

Politiske føringer
Direktør Bovim sitter i styringsgruppa som skal levere sin såkalte mulighetsstudie for helsetjenestetilbudet på Røros i januar 2010.
- Legger Bjarne Håkon Hanssen helsepolitiske føringer for styringsgruppa?
- Nei. Jeg har ikke noe behov for å gi gruppa nye instrukser etter møtet med Hanssen, svarer Gunnar Bovim.

(Les også saken: Kjapp sykehusutredning)

Gir ikke opp
Rørosordfører Hans Vintervold (Ap) er kommunens representant i styringsgruppa. I et intervju med Arbeidets Rett 9. juni følte han seg trygg på at det kom klare politiske signaler i saken fra Hanssen før valget.
Nå kommer signalene i en litt annen form enn forventet.
- Vi er forberedt på å avvike ortopedien, men om det skal være kirurgisk virksomhet ved Røros sykehus er ikke avgjort. Jeg gir ikke opp kirurgien, sier Hans Vintervold.
- Men sjefen for Helse-Norge sier at det ikke skal være kirurgisk virksomhet ved Røros sykehus.
- Det forundrer meg. Styringsgruppa er jo ikke ferdig med utredningen ennå, poengterer Vintervold.

Kort vei til Tynset
Røros sykehus skal ifølge Bjarne Håkon Hanssen være noe mer enn et distriktsmedisinsk senter, men kirurgien skal bort. Når kirurgien opphører, opphører også anestesien og akuttberedskapen.
- Vi må huske på at det er kort avstand til Tynset, sier Bjarne Håkon Hanssen.

På spørsmål om hvorfor Røros sykehus ikke kan drive med ortopedisk småkirurgi, som Helse Midt-Norge kjøper i rikt monn på det private markedet, svarer han at rørosmodellen, hvor leger og pasienter fraktes til og fra Røros, er umoderne.

Oppsigelser
Under valgkampen for fire år siden lovte ministeren at sykehuset på Røros skulle bestå og at arbeidsplassene skulle bevares. Når operasjonsavdelingen forsvinner, blir det følgelig mindre behov for arbeidskraft, uansett om sykehuset satser på indremedisin eller rehabilitering.
- Alle i helsevesenet må regne med omstilling i disse tider, understreker Bjarne Håkon Hanssen.

• Les saka i Arbeidets rett ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 8. september 2009

BT-kronikk: "De gjør det for å spare penger"


DEBATTINNLEGG I BERGENS TIDENDE, AV ONKOLOG BAARD-CHRISTIAN SCHEM, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Utsagn om at ressursbruken i norsk sykehusvesen «nesten er doblet siden 2002» er vanlige både fra politikere og medier. Men stemmer det?

BT skriver på lederplass 28. august: «... hva er det mest markante som har skjedd norsk sykehusvesen etter at staten overtok? Det er den eksplosive kostnadsøkningen. Norske sykehus har etter 2002 fått tilført pengesummer som de under det fylkeskommunale regimet bare kunne drømme om.»

Avisen er ikke alene om slike påstander. Utsagn om at ressursbruken «nesten er doblet siden 2002» er vanlige både fra politikere og medier.

Er disse påstander riktige?

Ikke nødvendigvis. Det som avgjør hva sykehus får tilført av ressurser er ikke hvilke kronebeløp som står i et budsjett. Det avgjørende er hva man kan få av innsatsfaktorer som bygninger, utstyr, forbruksmateriell og kompetent personell for disse pengene.

Like viktig er at en budsjettøkning som i sin helhet må brukes til nye pålagte oppgaver ikke representerer noen kapasitetsøkning.

Melk og honning
La oss tenke oss at «Avishuset BT» i årene etter 2002 har hatt et kraftig økende driftsbudsjett. Sett utenfra flommer det av melk og honning. Merkelig nok er livet i avishuset likevel ikke lett: Man har fått overført ansvar for driftsutgiftene til fem lokalaviser. Kostnader til papir, trykking, distribusjon, lønninger og pensjonsavsetninger har gått kraftig opp.

Reglene er endret slik at store utgiftsposter til avskrivning av bygninger og utstyr er tatt inn i regnskapet.

«Eksplosiv kostnadsøkning»
Kun en brøkdel av den imponerende budsjettøkningen er dermed igjen til forbedringer av den store regionsavisen BT, der man i hele perioden har suget på labben og gjennomført ubehagelige omstillinger. Redaktøren vil i denne situasjon neppe akseptere som faktum at avisen BT har hatt en «eksplosiv kostnadsøkning».

Tilsvarende dette har hvert av de regionale helseforetak (RHF) etter starten i 2002 fått overført ansvar og utgifter for rusbehandling, pasienttransport og en rekke nye og særlig dyre legemidler.

Større ansvar
De har fått økt økonomisk ansvar ved kjøp av laboratorietjenester, røntgentjenester, og opptrening/rehabilitering. Utover dette er det økonomiske ansvar for pasientskadeerstatninger og utenlandsbehandling overført. Uansett god begrunnelse dreier dette seg om å flytte oppgaver og utgifter, ikke å tilføre nye ressurser.

Men det stopper ikke her. Prinsippene for regnskapsføring er endret. Sykehusene må dekke avskrivninger over eget budsjett. Igjen kan dette være fornuftig, men de regnskapsmessige utgiftsøkninger gir ingen økning av disponible innsatsfaktorer.

Reell vekst?
Endret regnskapsføring av pensjonsinnbetalinger har økt kostnadene i budsjettene. Samtidig har det vært en kraftig reallønnsøknings i sykehus som i arbeidslivet for øvrig. Endelig har folketallet i Norge økt med over 200. 000 siden 2002.

Hva blir så igjen til reell vekst av innsatsfaktorene i sykehus etter at det er tatt hensyn til endringene beskrevet over? To fagmiljøer har undersøkt dette: – SINTEF med sin SAMDATA-rapport for 2008 og ECON med en rapport laget på oppdrag fra Legeforeningen. I kortversjon konkluderer SINTEF med en årlig realvekst pr. innbygger på 1.6%, mens tilsvarende tall fra ECON er 1.5%. I sum kan vi konkludere med at realveksten av innsatsfaktorer pr. innbygger til spesialisthelsetjenesten fra 2002 frem til dag har vært 10-12%.

«Reparasjonsalderen»
Selv om eldrebølgen ikke er kommet ennå, er den befolkning sykehusene skal gi tilbud til i raskt endring. Store etterkrigskull passerer 60 og går for alvor inn i «reparasjonsalderen». Den stor velstandsøkning også etter 2002 hever standardkravene folk flest stiller i sykehus. Helsereformen i 2002 inneholdt helt ny lovgivning med langt større vekt på pasientrettigheter og rettsliggjøring av aktivitet i sykehus. Dette har mange positive konsekvenser, men det koster.

Ikke minst foregår med medienes medvirkning en økende medikalisering av hele samfunnet. Det betyr at stadig mer av det som er problematisk i menneskers liv oppfattes som medisinske tilstander som best kan møtes ved å bygge ut nye helsetjenester.

Bølge av nye metoder
Den medisinske forskning og det medisinsk-industrielle kompleks leverer en bølge av nye metoder som ikke bare krever kostbare medikamenter eller avansert utstyr. Metodene er gjerne meget arbeidskrevende, krever høyt kompetent personell og en stadig mer komplisert organisering.

I offentlig debatt er det riktignok en utbredt enighet om at det ikke er mulig å gi alle uansett forventet nytte det absolutt nyeste, beste og dyreste.

Problemet er at denne enighet bare varer så lenge man diskuterer prioritering på et fjernt, teoretisk og ufarlig nivå.

Den ultimate dom
Massemediene tar gjerne opp debatten med to vinklinger: Den første brukes når man skriver om sykehusøkonomi i stort, som i BTs leder 28 august. Budskapet er at budsjettdisiplin skal ha første prioritet og at overskridelser må få konsekvenser for de ansvarlige. I seg selv er det et helt greit standpunkt.

Rundt neste sving skriver de samme medier så om kritikk og manglende tilbud knyttet til enkeltmennesker eller bestemte pasientgrupper. Men nå er vinklingen endret: Det er plutselig blitt helt irrelevant hva ting koster og det er umoralsk å overhodet trekke inn økonomi.

Den ultimate moralske dom mediene kan rette mot et sykehus i slike enkeltsaker er at «de gjør det for å spare penger».

Fordummende journalistikk
Sykehusets problem er at hvis man ikke kan begrense utgiftene til hver av de mange enkeltaktiviteter som i sum utgjør sykehuset drift, så blir det heller ikke mulig å holde kontroll på de samlede utgifter og kanalisere midlene der de gjør størst nytte. En journalistikk som forutsetter at sykehusene bare kan melde seg ut av denne virkelighet er fordummende. Jeg slutter aldri å undre meg over at ellers seriøse redaktører fortsetter å ta ansvar for denne type selvmotsigende helsejournalistikk.

Medias faktafeil
Dagens sykehusbudsjetter gir ikke et overdrevent bilde av utgiftene. Snarere var mange utgifter og skjevfordelinger skjult slik budsjetter og regnskaper var før 2002. Sykehuseier og befolkning skal heller ikke slutte å forvente at det skal komme mer ut av eksisterende bevilgninger til sykehus.

Derimot er det en faktafeil å hevde at sykehusene etter helsereformen i 2002 er blitt tilført store ekstra ressurser som de før 2002 bare kunne drømme om. Man bør heller undre seg over er at helseforetakene har kunnet møte det store trykket fra utviklingen som er beskrevet over på en relativt kontrollert måte, når den samlede økning av innsatsfaktorer pr. innbygger har vært 10-12% i løpet av syv år.

Feilaktige myter
Etter BTs faktasjekk vil nok Høyre slutte å påstå at veiene i Norge er dårligere enn i Botswana. På samme måte bør BT lederskribenter slutte å basere artikler om sykehusøkonomi på like feilaktige myter og i stedet bruke godt dokumenterte fakta i offentlig tilgjengelige kilder.

• Les kronikken på Bergens Tidendes nettsider ved å klikke her eller på overskriften

mandag 7. september 2009

Dagsrevyen med stor reportasje om sykehusenes utgiftsvekst











Dagsrevyen mandag 7. september hadde en stor reportasje om den sterke kostnadsveksten i sykehussektoren.

• Se Dagsrevyens reportasje på NRKs nett-tv ved å klikke her eller på overskriften

Fagforbundet arrangerer valgkampmøter over hele landet

September
08.09.09 - Førde: Paneldebatt med Jan Davidsen som innleder
09.09.09 - Møt leder av Fagforbundet, Jan Davidsen, i Kragerø
09.09.09 - Porsgrunn: Offentlig sektor - privatisering/konkurranseutsetting,
10.09.09 - Demokratifest i Sandefjord
10.09.09 - Førstegangsvelger? - Praktisk veiledning i Sandefjord
11.09.09 - Vesterålen: Sykehus i valgkampinnspurt med Gerd Kristiansen og Unni Hagen
14.09.09 - Valgdagen! Bruk stemmeretten!

• Les mer om møtene på Fagforbundets sider ved å klikke her eller på overskriften.

Helseutgiftene vil eksplodere med FRPs politikk, sier helseøkonom


ADRESSEAVISA Utgiftene til helse vil eksplodere med Frps helsepolitikk. Overforbruket vil tappe andre sektorer. Helseøkonom Jon Magnussen gir partiet maks to år før de må snu.

Hvert av punktene i Frps program vil øke aktiviteten og utgiftene i Helse-Norge. Dette vil dermed føre til et stort overforbruk og det vil kreve stor arbeidsinnvandring, ifølge ekspertene NTNU-professor Jon Magnussen, som ledet det siste skjevfordelingsutvalget, og førsteamanuensis Anne Wenche Emblem ved Universitetet i Agder. De to ekspertene på helseøkonomi har på Adresseavisens forespørsel tatt for seg Frps program for Helse-Norge.

- Aktivitetsveksten vil være formidabel. Du vil få et overforbruk av helsetjenester som vil gi et lønns- og prisnivå høyere enn i dag. Det vil Frp oppdage når de sitter med regningen. Og da vil de stramme inn. Det vil ta maks to år, tror professor Jon Magnussen.

Full stykkprisfinansiering
Frp: Staten betaler for hver behandling du får og du bestemmer hvem som skal utføre behandlingen. Kan også dra til utlandet.

Magnussen: Likheten mellom USAs helsepolitikk og Frps politikk er at det ikke ligger noen incitamenter til å begrense bruken av helsetjenester. Har man først forsikring i USA, er det ingen begrensninger oppad. Slik vil det bli i Norge også, bare at her er det staten som betaler hele regningen: Med full stykkpris, sterke juridiske rettigheter og en relativt stor andel private aktører vil alle ha interesse av å øke aktiviteten. Man er derfor prisgitt aktører som har interesse av å tjene penger på deg.

Emblem: Man vil la folk velge selv. Men hva skjer på små plasser der det er lite attraktivt å lage butikk av eldreomsorg? Valgfrihet kan også være vanskelig. Skal gamlemor sitte og shoppe? Vi skal være informerte og kompetente når vi er på det mest skrøpelige og sårbare. Å shoppe i Velferds-Norge er litt vanskeligere enn å gå på Prix'en. En risikerer å vri aktiviteten inn mot det som lett kan kvantifiseres. Mens psykisk helse og rus er verre å måle.

Andre faktorer ekspertene trekker frem som også trekker i prisdrivende retning er: Gratis tannpleie. Stykkpris på alternativ behandling som er dokumentert virksom. Fritt sykehusvalg, også hos godkjente tilbud i utlandet. Moderate egenandeler, ingen egenandeler på sykehus. Omsorgslønn over hele landet. Eldreombud som skal oppsøke alle eldre. Og ikke minst – flere juridiske rettigheter:

Pasientrettigheter
Frp: Det skal være lovbestemte juridiske rettigheter (lovfestet rett til sykehjem og til pleie- og omsorgstjenester).

Magnussen: Det er dyrt! Vi har allerede en pasientrettighetslov i Norge. Innfører man sterke rettigheter kan det også bli uklart hva som er "nødvendig". Hvem skal bestemme hvem som har behov for plass og hvem skal bestemme hvilke tjenester man har juridisk rett på? Uansett vil dette ventelig gi en kraftig kostnadsvekst.

Emblem: Også i dag har vi rettigheter. Når dette skal utvides vil det bety ytterligere vekst i utgiftene til helse og omsorg – vi bruker jo allerede i dag svært mye penger på helse. Og kapasiteten er jo ikke ubegrenset. Frp sier lite om prioriteringen. De lover at det ikke skal være egenandeler på sykehus, og moderate egenandeler ellers.

Helse-butikken
Frp: Den totale bestiller- og betalingsfunksjon bør vurderes lagt til utvidede NAV-kontorer.

Magnussen: Spørsmålet er om konkurranse i et system hvor det offentlige setter prisene vil gi økt kvalitet. En annen mulighet er at man får lavere kvalitet, og økt profitt til private tilbydere. Men et visst innslag av konkurranse kan virke skjerpende på offentlige monopoler. Bestiller-utfører-modellen er imidlertid forlatt av mange land fordi de er vanskelig å håndtere. Kvalitet er vanskelig å måle, men lettere å gå på akkord med. Når innholdet i tjenestene er vanskelig å måle, er det også vanskelig å sette en riktig pris på dem.

Emblem: Det er fornuftig å se ting i en sammenheng – at ett valg også kan få konsekvenser for andre velferdsytelser. Men spørsmålet er om det er realistisk. Det vil måtte bli veldig utvidede NAV-kontorer, besatt av veldig kompetente og velinformerte ansatte. I praksis vil nok dette måtte fordeles på ulike budsjetter.

Organisering av sykehusene
Frp: Vil legge ned de regionale helseforetakene og opprette et statlig direktorat som skal ha ansvaret for landets sykehus.

Magnussen: Hvorfor skulle et statlig direktorat være bedre i stand til å vite hvor mange sengeplasser som trengs i Namsos? Eller hvor god akuttberedskapen må være i fjellregionen? I praksis vil et direktorat innebære at de regionale styrene blir erstattet med byråkrater. At staten skal ha et sterkere styringsansvar, er likevel et poeng. Det er vanskelig å overlate så store oppgaver til kommunene når de er så små.

• Les resten av saken på Adressa.no ved å klikke her eller på overskriften

Ukeavisen Ledelse: Hanssens helsetro


UKEAVISEN LEDELSE Bjarne Håkon Hanssen avviser, forståelig nok, at «pengene følger pasienten»-prinsippet skal føre til reduserte helsekostnader. Det er to metoder som virker kostnadsdempende: Rasjonalisering og egenbetaling, med det er jo ikke noe å snakke til velgerne om nå, skriver redaktør Magne Lerø.

Bjarne Håkons Hanssens helsereform fikk en rimelig god mottakelse da den ble lansert på forsommeren. Siden den tid har hurraropene forstummet og en strøm av fagfolk har levert sine kritiske merknader. Dagens Næringsliv (DN) har i løpet av de siste ukene hentet fram syv professorer som har vendt tommelen ned for Hanssens reformtanker. Intensiteten i kritikken varierer. Professor Victor Norman trådte skikkelig til før helgen og kalte ideen om å gjøre kommunene medansvarlige for å bremse helsekostnadene for ”helt pervers”. Andre har pekt på at leger ikke lar seg styre slik Hanssen ser for seg. Og det er de som mener at det er umulig å gjennomføre reformen uten en gigantisk sammenslåing av kommuner.

I dag svarer Bjarne Håkon Hanssen på kritikken i DN. – Hva er alternativet?, spør Hanssen. Det er ikke et dumt spørsmål. Han sier det ikke, men mellom linjene leser vi en kritikk av professorer som sitter på kontoret og peker på farer, advarer og synser om realismen i den omlegging forslår. Uten reform frykter Hanssen et sammenbrudd i helsevesenet. Kritikken fra professorhold har ikke gjort inntrykk. Han vil banke igjennom reformen vel vitende om at reformen kan ha sine svake sider. Hanssen poeng er at den reformen han foreslår er et stort skritt i riktig retning. Han vet det ikke. Han tror det.

Frp vil styre helsevesenet ut fra ”pengene følger pasienten”-prinsippet. Victor Norman mener også dette er riktig vei å gå. Hanssen sier nei. Med god grunn. Helsetjenester lar seg ikke regulere som et marked. Det ville ikke dukke opp en haug med aktører som står i kø for å tilby tjenester som er billigere og bedre enn i dag.” Pengene følger pasienten” vil virke kostnadsdrivende fordi leger og pasienter har felles interesse av å bestille stadig flere medisinske tjenester. Staten vil miste kontrollen med helsekostnaden om dette prinsippet skal innføres.

– Min fordel er at jeg eier sykehusene”, sier Bjarne Håkon Hanssen. Dette er en særdeles vesentlig kjensgjerning og basis for styring av helsekronene. Hanssen vil nå bestemme at antallet fastleger skal øke med 50 prosent i forhold til i dag. Leger skal rett og slett ikke få jobbe der mange av dem helst vil jobbe, på sykehusene. Legen skal ut og behandle folk der de er. Og alle helst skal de forebygge, i samarbeid med kommunene.

En politisk styring av legeressursene er langt mer effektivt enn å oppkonstruere et helsemarked bestående av noen millioner kunder, diverse tjenestetilbydere og der alle skal få de tjenester de ønsker seg betalt av staten.

Det Hanssen ikke sier noe om, er at det blir større forskjeller med hensyn til hva slags tjenester befolkningen får, ganske enkelt fordi kommunens økonomiske bæreevne er forskjellig. Slik er det også innen eldreomsorgen i dag.

En av svakhetene med Hanssen reform er at vi vil få en diskusjon om det er kommunen eller staten som har ansvaret når pasienter mener de ikke får den behandling de her krav på. Dette er neppe til å unngå uansett, fordi vi kommer til å mangle bemanning for å dekke behovet når eldrebølgen snart ruller inn over oss.

Bjarne Haakon Hanssen kommer et stykke på vei med sin reform. Han unngår å snakke om de tiltak som er mest effektive for å begrense kostnadene: rasjonalisering og egenbetaling.

En måte å rasjonalisere på er å gjøre det tindrende klart på forhånd hva slags behandling helsevesenet ikke skal gi. Det er ubehagelig å gå inn i disse spørsmålene fordi vi fort havner i å måtte sette en prislapp på menneskers liv og lidelser. Men vi kommer ikke utenom at vi i fremtiden må trekke disse grensen tydeligere enn i dag.

Den sist metoden er egenbetaling. Det er ikke noe nytt i helsevesenet. Det koster å gå til lege. Dersom det legges opp til økt og høyre egenandeler må det innføres en behovsprøving. Dermed er vi inne i en diskusjon om skatt og egenandeler. Den tar ikke Bjarne Håkon Hanssen nå, forståelig nok. Nå er han opptatt av å vise vei for fremtiden.

• Les saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

søndag 6. september 2009

Sjukepleiarleiar varslar bemanningskrise


SOGN AVIS – Helse Førde kan stå overfor ei stor bemanningskrise dersom ikkje Jon Bolstad og Co snart tek ansvar for dei tilsette sin arbeidssituasjon, hevdar fylkesleiaren i Norsk Sjukepleiarforbund, Oddgeir Lunde.

Det er i eit lesarbrev fylkesleiar Oddgeir Lunde går i strupen på leiinga i Helse Førde. I eit intervju med Sogn Avis utdjupar han bakgrunnen for den beiske kritikken han kjem med etter å ha vore med på eit medlemsmøte for sjukepleiarane på Lærdal sjukehus onsdag kveld.
– Men dette handlar ikkje berre om Lærdal, eg har nyss vore på rundtur i heile helseføretaket, signala er eintydige over alt, hevdar Lunde.

Fylkesleiaren peikar på at forbundet sine medlemmer i Lærdal står på natt og dag for at pasientar og pårørande skal få eit godt fagleg tilbod, og at sjukepleiarane prøver etter beste evne å godta krav, direktiv og pålegg frå administrasjonen i Helse Førde.

Når det gjeld omlegging av drift og lovleg fatta vedtak, følgjer sjukepleiarane dei pålegg dei får. Sjukepleiarar beskriv ein arbeidssituasjon som nærmar seg det ein kan kalle kaos og rot. Klinikkdirektør ved medisinsk klinikk i Helse Førde får kritikk for manglande informasjon og tilrettelegging ved stadige omorganiseringar. Fråvær av vaktberedskap på grunn av at ein sjukepleiar vart sjukmeld etter eit uhell kan ikkje kallast for noko anna enn dårleg planlegging og alt for låg bemanning ved Lærdal sjukehus. Det at media har fokusert på planlagd «aksjon» ved Lærdal sjukehus har påført den uheldige sjukepleiaren og arbeidskollegaer ei unødig belastning. Dei er med urette vorte hengt ut som dårlege arbeidstakarar», skriv Lunde.

Ni vurderer å gå
– Det dramatiske er at stadig fleire no seier at dei vil slutta, i Lærdal er det ni av våre medlemmar som vurderer dette, seier Lunde. Han har teke imot liknande signal både frå Nordfjordeid og frå Førde.

«Sjukepleiarane sin arbeidssituasjon i Helse Førde er mange stader kritikkverdig og ikkje i samsvar med arbeidsmiljølova. Hald kjeft og jobb er mange stader omkvedet. Dette må det verte slutt på», skriv han i innlegget. Dersom ikkje Jon Bolstad og co snart tek ansvar for dei tilsette sin arbeidssituasjon både i Lærdal, Eid og ikkje minst ved Førde Sentralsjukehus står føretaket snart overfor ei stor bemanningskrise.

– Me har aldri før opplevd så stor kollektiv frustrasjon, motlause og resignasjon på situasjonen i Helse Førde, seier Lunde.
– Årsaka til dette er både den stramme økonomien som resulterer ei rovdrift på tilsette, men også at det har fått utvikla seg ein kultur i helseføretaket som ikkje er bra, seier Lunde. Han vonar politikarar, fylkeslegen, styret og administrasjon i Helse Førde no tek situasjonen ta på alvor.
– Men det som er trist, er at eg trur ikkje dei bryr seg, seier Oddgeir Lunde.

Overraska
Administrenande direktør i helse Førde, Jon Bolstad, er overraska over kritikken.
– Me har regelmessige møte med våre tillitsvalde, også frå sjukepleiarforbundet. Eg har ikkje høyrt eitt pip om noko som liknar på tilhøva Oddgeir Lunde beskriv, seier Bolstad.
– Viss dette var korrekt reknar eg med at dei tillitsvalde hadde kome til meg med det. Og kvifor går Lunde til media framfor til meg, som kan gjera noko med dette? spør direktøren som meiner kritikken er uforståeleg og urettvis.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Nå er det nok


UKEAVISEN LEDELSE Det er en farlig utvikling, som må stoppes, sier NHH-professor William Brochs-Haukedal om systemene sykehusene styres etter. Han mener de tar fra de ansatte interessen for det arbeidet de utfører, og gjør sykehusene til upopulære steder å jobbe. Han får følge av andre eksperter i kritikken.


Han er ekspert på ledelse og mener at New Public Management (NPM), som er fagbenevnelsen på de prinsippene sykehusene styres etter, fører til de alvorligste frustrasjonene blant de ansatte. Det er etter hans mening et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål, som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede.

Livskvaliteten
– NPM har for lengst inntatt virksomheter i offentlig sektor med sin resultatstyring, bonusordninger og logistikkbasert planlegging. I norsk helsevesen, for eksempel, går frustrasjonene mest på at kostnader ser ut til å ha blitt viktigere enn medisinfaget og livskvaliteten til pasientene, sier Brochs-Haukedal.

Han mener at toppledelse og eiere av offentlige virksomheter har blitt veldig kortsiktige med hensyn til resultater, mens det på et område som medisin burde bli tatt langt mer hensyn til faget i seg selv, og hensynet til pasientenes livskvalitet.

Håndverkeren
Før hadde leger, sykepleiere og mange andre grupper i offentlig sektor, som for eksempel lærere, en håndverkerholdning til sine fag og sitt arbeid. Den er så godt som helt borte i dag. Bruken av styringsparametrene i NPM gjennom ti-femten år har fratatt disse gruppene denne holdningen. Fokuset er alltid økonomisk. Det måles kroner, ikke smil, så å si.

– Det er ikke merkelig at folk ikke vil arbeide under slike forhold. Det er ikke merkelig at sykefraværet i sektoren er høyt, fortsetter han.

• Les saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

lørdag 5. september 2009

- Dårleg planlegging og for låg bemanning



FJORDABLADET – Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Sogn og Fjordane har aldri før opplevd så stor kollektiv frustrasjon, motløyse og resignasjon på situasjonen i Helse Førde.
Dette skriv Oddgeir Lunde, fylkesleiar NSF Sogn og Fjordane, i ein kommentar til situasjonen som oppstod ved Lærdal sjukehus onsdag.

– NSF Sogn og Fjordane sine medlemmar ved Lærdal sjukehus står på natt og dag for at pasientar og pårørande skal få eit godt fagleg tilbod. Sjukepleiarane prøver etter beste evne å etterkomme krav, direktiv og pålegg frå administrasjonen i Helse Førde. Når det gjeld omlegging av drift og lovleg fatta vedtak, følgjer sjukepleiarane dei pålegg dei får. Sjukepleiarar ved Lærdal sjukehus beskriv ein arbeidssituasjon som nærmar seg det ein kan kalle kaos og rot. Klinikkdirektør ved medisinsk klinikk i Helse Førde får kritikk for manglande informasjon og tilrettelegging ved stadige omorganiseringar. Fråvær av vaktberedskap på grunn av at ein sjukepleiar vart sjukmeld etter eit uhell, kan ikkje kallast for noko anna enn dårleg planlegging og alt for låg bemanning ved Lærdal sjukehus, skriv Lunde.

Frustrasjon
Lunde peikar vidare på at når media har fokusert på planlagd «aksjon» ved Lærdal sjukehus, så har det påført den uheldige sjukepleiaren og arbeidskollegaer ei unødig belastning.
– Dei er med urette vorte hengt ut som dårlege arbeidstakarar. NSF sine medlemmer set pasienten si velferd og helbred først. Sjukepleiarane sin arbeidssituasjon i Helse Førde er mange stader kritikkverdig og ikkje i samsvar med arbeidsmiljølova. Hald kjeft og jobb er mange stader omkvedet. Dette må det verte slutt på. Lærdal sjukehus sine tilsette sjukepleiarar sitt varsko kan gjelde i heile Helse Førde. Dersom ikkje Jon Bolstad og co snart tek ansvar for dei tilsette sin arbeidssituasjon både i Lærdal, Eid og ikkje minst ved Førde Sentralsjukehus står føretaket snart overfor ei stor bemanningskrise. NSF har aldri før opplevd så stor kollektiv frustrasjon, motlause og resignasjon på situasjonen i Helse Førde. Dette må politikarar, fylkeslegen, styret og administrasjon i Helse Førde ta på alvor. Det som er trist, er at eg trur ikkje dei bryr seg, skriv Oddgeir Lunde.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

torsdag 3. september 2009

Helsepolitisk debatt i Vestlandsrevyen (fra Stord sjukehus)


NRK VESTLANDSREVYEN Hordalandspolitikerne er enige om at Stord sykehus og andre lokalsykehus skal bestå. Men hvordan eldreomsorgen skal styrkes er det delte meninger om.

– For få omsorgsboliger
– Vi har for få hender og for få plasser, slår Arbeiderpartiets Dag Ole Teigen fast.

Verken de borgerlige eller Rødts partileder var fornøyd.
– Hovedansvaret ligger ikke på kommunene, men på Stortinget. Dette er en sektor hvor det er nødvendig å øremerke midler. Og det må satses på mer utdanning, mener Torstein Dahle.

KrFs Laila Dåvøy mener regjeringen bygger for få sykehjem og omsorgsboliger:
– Det ble sendt 5000 søknader om å bygge omsorgsboliger i 2008. Regjeringen kan kun tilsagn til 1000 av dem. Det er for lite, sier Dåvøy.
– Vi øremerker midler til dette og i år har vi gitt midler til 2500 boliger, svarte Hordaland Ap sin helsepolitiker på Stortinget Dag Ole Teigen.

• Se debatten og les mer om helsepolitikk foran valget på NRK Hordalands sider ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 2. september 2009

Har ikkje vakter til akuttmedisin


Sidan tysdag har sjukehuset i Lærdal ikkje teke inn akuttmedisinske pasientar: Omorganiseringa ved sjukehuset har ikkje nok folk til å ta vaktene.

- Eg hadde ikkje trudd det var mogleg at ein slik situasjon kunne oppstå. Eg manglar ord for å seie kva eg føler, seier lokalsjukehusforkjempar Bente Øien Hauge.

Skulle bli betre
Omorganiseringa av sjukehuset skulle gjere at vaktplanane vart meir robuste enn tidlegare. Men allereie første dagen måtte sjukehuset sende akuttmedisinske pasientar til Førde, fordi dei på grunn av sjukdom ikkje klarer å fylle vaktlistene.

Direktør Arve Varden ved medisinisk klinikk i Helse Førde avviser kritikken, og meiner situasjonen er udramatisk.
- Eg kan ikkje meine noko om at det har blitt sjukemeldingar. Vi meiner at vi sikrar pasientane våre eit best mogleg medisinisk tilbod ved å organisere tenestene våre på denne måten, seier han.

- Ikkje godt nok
Bente Øien Hauge slår seg likevel ikkje til ro med svaret frå Helse Førde. Ho er rysta over situasjonen som har oppstått ved sjukehuset i Lærdal.
- Det er overhodet ikkje godt nok. Helse Førde har ansvar for å organisere sjukehuset slik at det kan halde ope. Det er no openberrt at Helse Førde ikkje har klart det, meiner Øien Hauge.

- Det er eg ikkje samd i. Vi er i startgropa på dette. Når det har fått sett seg, og vi har fått organiseringa heilt på plass, så meiner vi at vi har ein meir robust organisasjon, repliserer Varden.
Han meiner omorganiseringa til slutt skal bli til det beste for pasientane.

• Les saka og kommentarane på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta