Etter statsrådens tordentale i Stortinget tirsdag, der hun presiserte at det ikke blir gitt en krone mer til helseforetakene, tror jeg det er behov for å minne om at det finnes høyt oppegående folk som:
1) påpeker at Norge IKKE bruker mer penger på helse pr innbygger enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med, og
2) argumenterer godt for at sykehusenes underskudd er fiktive tall:
Under overskriften FIKTIVE UNDERSKUDD I SYKEHUSENE refererer Fagbladet fra en konferanse LO arrangerte i Oslo den 24. januar:
"Feil bruk av regnskapsprinsipper har ført sykehusene ut i et økonomisk uføre. Men underskuddene finnes først og fremst på papiret, mener professor Bjarne Jensen. – Det sies at helseforetakene er et konkursbo, men helseforetakene våre er ikke noe konkursbo. Tvert imot har vi et velfungerende helsevesen, sier Jensen, som er professor ved Høgskolen i Hedmark.
På konferansen «Helsereform – utfordringer og løsninger» i Folkets hus i Oslo onsdag presenterte Jensen en rapport med samme tittel som konferansen. Rapporten retter skarp kritikk mot regnskapssystemene i helseforetakene.
– Forretningsbaserte regnskapsmodeller gir et feil bilde av situasjonen. Resultatet blir en økt opptatthet av lønnsomhetsberegninger på bekostning av pasientenes behov, dårlig økonomistyring og svekket politisk styring over sykehusene, anklaget Jensen.
KALKULERTE UNDERSKUDD
Dersom sykehusene hadde fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville dagens enorme underskudd ikke vært der, framholdt professoren.
I stedet for et akkumulert underskudd på 18 milliarder kroner for perioden 2002 til 2006, ville man ifølge Jensens anslag ha et akkumulert resultat på 7,5 milliarder før renter og avdrag, eller 3,3 milliarder etter (avhengig av tempoet i gjeldsnedbetalingen). Hovedårsaken til forskjellen er at helseforetakene etter disse forretningsmessige regnskapsprinsipper opererer med avskrivninger, en kalkulert størrelse Jensen mener er lite hensiktsmessig ut fra helseforetakenes formål.
• Klikk på lenken for å lese artikkelen i Fagbladet på nettet. Fagbladet har også lagt inn lenker både til Jensens rapport og annen dokumentasjon.
fredag 29. februar 2008
Ukeavisen Ledelse: Offerlammet Danielsen
Åge Danielsen er det beste landet kan oppdrive når det gjelder sykehusdirektører. Han har vært sykehusdirektør i ti år og har ledet sammenslåingen av Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Tidligere har han vært departementsråd. Han er med andre ord ekspert på forholdet mellom administrasjon og politisk ledelse. I tillegg har han vært direktør for Statskonsult som har spisskompetanse når det gjelder ledelse av offentlige virksomheter. Åge Danielsen har solid støtte fra alle grupper ansatte. Det er ikke fordi han ikke bryr seg om å holde budsjetter, men fordi han er dyktig.
I natt ble han ofret på politikkens alter. Han ble avsatt av stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo (SV) og Rune Skjælaaen (SV) i mediene i går. Lars Sponheim (V) sier til NRK i dag at han regner med at det er regjerings syn at Danielsen måtte gå av. Det er Sponheim enig i, fordi han mener Danielsen har gått ut over budsjettene på egen hånd.
Saken er at Danielsen har rett. Det er Helse Sør-Øst som ikke har gjort jobben sin. Det er godt over et halvt år siden Danielsen dokumenterte at det er lønnsomt å bygge et sykehotell. Det er styret enig i. Danielsen har vært overbevist om at dette var et så godt prosjekt at det bare var en formalitet å få det igjennom i Helse Sør-Øst.
(…)
Styret har rett til å sparke Danielsen med henvisning til at de ikke har tillit til ham, men de opptrer særdeles ukokt. Den markering de ønsker av at budsjetter skal holdes, er tilnærmet verdiløs. Danielsen er da ingen direktør som nekter å holde seg innenfor budsjetter. Det som kjennetegner Danielsens ledelse er at han sier klart i fram om konsekvensene av nedskjæringer. Han sier rett ut at dette selvsagt går ut over pasientene i den forstand at man kan behandle færre og at det blir lengre ventetid. Sylvia Brustad og Bente Mikkelsens sier: Sykehusene har fått økte bevilgninger. Vi bruker 80 milliarder på sykehusene. Alle skal være trygge på at de får god behandling når de trenger det.
Dette er svada. I går sa professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ole Berg, at den neste måten sykehusene kan spare penger på er bedre arealutnyttelse, bedre utnyttelse av sykehus, velge billigere medisiner, ta færre prøver og røntgenbilder og legge inn færre pasienter. Slik taler også Danielsen.
Det er mulig å spare penger, ikke ved å løpe fortere i gangene og operere kjappere, men ved å gi hjelp til færre. Om andre kan gi disse pasientene denne hjelpen, er en annen sak.
Det som virkelig kunne gitt en innsparing uten at det rammet pasientene, var et sykehotell. Dette ivret Danielsen så sterkt for at han tok sjansen på å tøye grensene for sine fullmakter. Det ble hans bane. Slik ble han offerlammet som skulle ofres på sykehuspolitikkens alter.
• Les hele saken i Ukeavisen Ledelse på nett ved å klikke på overskriften her
I natt ble han ofret på politikkens alter. Han ble avsatt av stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo (SV) og Rune Skjælaaen (SV) i mediene i går. Lars Sponheim (V) sier til NRK i dag at han regner med at det er regjerings syn at Danielsen måtte gå av. Det er Sponheim enig i, fordi han mener Danielsen har gått ut over budsjettene på egen hånd.
Saken er at Danielsen har rett. Det er Helse Sør-Øst som ikke har gjort jobben sin. Det er godt over et halvt år siden Danielsen dokumenterte at det er lønnsomt å bygge et sykehotell. Det er styret enig i. Danielsen har vært overbevist om at dette var et så godt prosjekt at det bare var en formalitet å få det igjennom i Helse Sør-Øst.
(…)
Styret har rett til å sparke Danielsen med henvisning til at de ikke har tillit til ham, men de opptrer særdeles ukokt. Den markering de ønsker av at budsjetter skal holdes, er tilnærmet verdiløs. Danielsen er da ingen direktør som nekter å holde seg innenfor budsjetter. Det som kjennetegner Danielsens ledelse er at han sier klart i fram om konsekvensene av nedskjæringer. Han sier rett ut at dette selvsagt går ut over pasientene i den forstand at man kan behandle færre og at det blir lengre ventetid. Sylvia Brustad og Bente Mikkelsens sier: Sykehusene har fått økte bevilgninger. Vi bruker 80 milliarder på sykehusene. Alle skal være trygge på at de får god behandling når de trenger det.
Dette er svada. I går sa professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ole Berg, at den neste måten sykehusene kan spare penger på er bedre arealutnyttelse, bedre utnyttelse av sykehus, velge billigere medisiner, ta færre prøver og røntgenbilder og legge inn færre pasienter. Slik taler også Danielsen.
Det er mulig å spare penger, ikke ved å løpe fortere i gangene og operere kjappere, men ved å gi hjelp til færre. Om andre kan gi disse pasientene denne hjelpen, er en annen sak.
Det som virkelig kunne gitt en innsparing uten at det rammet pasientene, var et sykehotell. Dette ivret Danielsen så sterkt for at han tok sjansen på å tøye grensene for sine fullmakter. Det ble hans bane. Slik ble han offerlammet som skulle ofres på sykehuspolitikkens alter.
• Les hele saken i Ukeavisen Ledelse på nett ved å klikke på overskriften her
Nytt styre i Rikshospitalet HF neste uke
Helse Sør-Øst vil utnevne nytt styre ved Rikshospitalet HF alt i neste uke.
Etter planen skulle det oppnevnes nytt styre 1. april, men på det ekstraordinære styremøtet i Helse Sør-Øst, ble det klart at sykehusets eiere vil oppnevne et nytt styre før tiden på grunn av den spesielle situasjonen sykehuset er i.
Torsdag kveld ble sykehusdirektør Åge Danielsen kastet. Styret i Helse Sør-Øst vil derfor at det nye styret er på plass så fort som mulig siden ny sykehusdirektør må ansettes.
For to uker siden trakk Ingar Pettersen seg styreleder ved Rikshospitalet HF. Den utløsende årsaken skal ha vært den betente sykehotell-striden, som i går kveld førte til at sykehusdirektør Åge Danielsen ble sparket.
• Les saken i Aftenposten på nett ved å klikke på overskriften her
Etter planen skulle det oppnevnes nytt styre 1. april, men på det ekstraordinære styremøtet i Helse Sør-Øst, ble det klart at sykehusets eiere vil oppnevne et nytt styre før tiden på grunn av den spesielle situasjonen sykehuset er i.
Torsdag kveld ble sykehusdirektør Åge Danielsen kastet. Styret i Helse Sør-Øst vil derfor at det nye styret er på plass så fort som mulig siden ny sykehusdirektør må ansettes.
For to uker siden trakk Ingar Pettersen seg styreleder ved Rikshospitalet HF. Den utløsende årsaken skal ha vært den betente sykehotell-striden, som i går kveld førte til at sykehusdirektør Åge Danielsen ble sparket.
• Les saken i Aftenposten på nett ved å klikke på overskriften her
Vil bygge nytt sykehus i Narvik
Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, vil bygge nytt sykehus i Narvik. Det opplyser sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen til avisa Fremover. Om halvannen uke legges saken fram for Helse Nord.
– Vi har ingen grunn til å tro at ikke Helse Nord vil støtte våre planer. Da vil et nytt bygg kunne stå ferdig i 2013, forteller Ingebrigtsen.
Plasseringen av den nye institusjonen vil skje i nært samarbeid med Narvik kommune.
• Les saken i Fremover på nett ved å klikke på overskriften her
– Vi har ingen grunn til å tro at ikke Helse Nord vil støtte våre planer. Da vil et nytt bygg kunne stå ferdig i 2013, forteller Ingebrigtsen.
Plasseringen av den nye institusjonen vil skje i nært samarbeid med Narvik kommune.
• Les saken i Fremover på nett ved å klikke på overskriften her
Situasjonen for Narvik sykehus
Aksjonskomiteen for Narvik sykehus vet snart ikke lenger hva de kjemper mot, for det kommer utredninger, budsjettvedtak og omorganiseringer hele tiden. Det er heller ikke alltid lett å finn ut hvordan disse vil påvirke aktiviteten i Narvik. De siste innspillene er blant annet utredningen om intensiv-virksomheten fra Helse Nord, og nå er det visst også gitt beskjed om at barnelegestillingen ved sykehuset i Narvik er overført til Tromsø.
På møtet torsdag hadde overlege Stein Johansen en gjennomgang av det som har skjedd de siste årene.
– Vi kan si at helt siden 1. januar 2002, da Helse Nord og Hålogaland helseforetak ble opprettet har det skjedd en kontinuerlig omorganisering. Det var et større integreringsprosjekt og strukturendringsprosess som foregikk samtidig.
(…)
Men Stein Johansen er ikke bare negativ. – Jeg har satt ned fem positive forhold, og jeg mener at vi ikke skal se for mørkt på situasjonen. Det blåser en vind for lokalsykehusene, og den skal vi være med på. Derfor skal vi også kalle oss Narvik sykehus, sier han.
(…)
- Vi har drevet lokalsykehus her i 110 år. Døgnet rundt har vi tatt i mot syke mennesker og hjulpet dem. Det er klart at vi har en forpliktelse til å gjøre dette videre, sier en engasjert overlege.
• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
På møtet torsdag hadde overlege Stein Johansen en gjennomgang av det som har skjedd de siste årene.
– Vi kan si at helt siden 1. januar 2002, da Helse Nord og Hålogaland helseforetak ble opprettet har det skjedd en kontinuerlig omorganisering. Det var et større integreringsprosjekt og strukturendringsprosess som foregikk samtidig.
(…)
Men Stein Johansen er ikke bare negativ. – Jeg har satt ned fem positive forhold, og jeg mener at vi ikke skal se for mørkt på situasjonen. Det blåser en vind for lokalsykehusene, og den skal vi være med på. Derfor skal vi også kalle oss Narvik sykehus, sier han.
(…)
- Vi har drevet lokalsykehus her i 110 år. Døgnet rundt har vi tatt i mot syke mennesker og hjulpet dem. Det er klart at vi har en forpliktelse til å gjøre dette videre, sier en engasjert overlege.
• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
Stortinget: Diskusjon om sykehusøkonomi 26.2.08
Det er nå lagt ut (midlertidig) referat fra statsråd Sylvia Brustads redegjørelse og det påfølgende ordskiftet om sykehusøkonomi i Stortinget tirsdag 26. februar 2008
• Klikk på overskriften her for å lese referatet på Stortingets sider
• Klikk på overskriften her for å lese referatet på Stortingets sider
torsdag 28. februar 2008
Trenger vi alle sykehusene?
Adm dir Lars Vorland, Helse Nord RHF, har fått publisert en kronikk i avisa Nordlys, der han blant annet stiller spørsmål om vi "trenger alle sykehusene?".
"Enhver forandring blir oppfattet og beskrevet som «første spikeren i kista»", påstår Vorland og fortsetter: "- Av hensyn til pasientene kan vi ikke lenger ha det slik!"
KOMMENTAR:
Folkebevegelsen for lokalsykehusene og lokale sykehusaksjoner landet over har ikke protestert mot sentralisering av avanserte, høyspesialiserte inngrep. Ingen forventer f.eks. brystbevarende kreftkirurgi på hvert nes!
Det vi derimot forlanger, er at hjelp for vanlige sykdommer og skader skal finnes innen rimelig nærhet - på et fullverdig lokalsykehus.
Argumenteringen for sentralisering av høyspesialiserte behandlingsformer brukes dessverre som brekkstang for sentralisering av generell akuttberedskap og fødetilbud. Men det er to forskjellige saker!
• Les hele Vorlands kronikk i avisa Nordlys på nett ved å klikke på overskriften her
"Enhver forandring blir oppfattet og beskrevet som «første spikeren i kista»", påstår Vorland og fortsetter: "- Av hensyn til pasientene kan vi ikke lenger ha det slik!"
KOMMENTAR:
Folkebevegelsen for lokalsykehusene og lokale sykehusaksjoner landet over har ikke protestert mot sentralisering av avanserte, høyspesialiserte inngrep. Ingen forventer f.eks. brystbevarende kreftkirurgi på hvert nes!
Det vi derimot forlanger, er at hjelp for vanlige sykdommer og skader skal finnes innen rimelig nærhet - på et fullverdig lokalsykehus.
Argumenteringen for sentralisering av høyspesialiserte behandlingsformer brukes dessverre som brekkstang for sentralisering av generell akuttberedskap og fødetilbud. Men det er to forskjellige saker!
• Les hele Vorlands kronikk i avisa Nordlys på nett ved å klikke på overskriften her
onsdag 27. februar 2008
Stortinget: Diskusjon om sykehusøkonomi og Ballo vil ha ned akuttfunksjonene ved lokalsykehus
Opposisjonen var ikke fornøyd med helseministerens redegjørelse i Stortinget tirsdag om sykehusøkonomien. Det ble etterlyst sterkere politisk styring og mer handlekraft for å få sykehusøkonomien på rett kjøl.
– Vi kan ikke fortsette å pøse penger inn i et system som vi vet fungerer dårlig. Vi får ikke de resultatene vi kunne få med den ressursbruken vi har, sier Høyres Inge Lønning.
Helse- og omsorgskomiteen skal drøfte situasjonen for helseforetakene på bakgrunn av redegjørelsen. Vanligvis blir slike redegjørelser vedlagt protokollen, men denne gang vedtok Stortinget at den skulle sendes til komitébehandling, slik at det kan bli en bred debatt om saken i stortingssalen.
(…)
Olav Gunnar Ballo (SV) benyttet anledningen til å ta et oppgjør med spesialhelsetjenesten som han mener legger beslag på for mye av ressursene. – Hvis vi ikke nå evner å ta et kritisk blikk knyttet til spesialhelsetjenesten, så kommer vi om relativt få år ikke til ha finanser til å holde dette ved like, sa han.
Han etterlyste en kritisk gjennomgang av hvordan ressursene brukes i norske sykehus. – Det fører ikke til noe å putte mer penger inn i systemet uten at vi stiller kritiske spørsmål om hvordan ressursene brukes. Vi er nødt til å få ned en rekke av akuttfunksjonene ved lokalsykehus, og vi er nødt til å flytte lokalsykehusfunksjoner ut av de store sykehusenhetene, sa Ballo.
• Les hele saken i Dagsavisen på nett ved å klikke på overskriften her
– Vi kan ikke fortsette å pøse penger inn i et system som vi vet fungerer dårlig. Vi får ikke de resultatene vi kunne få med den ressursbruken vi har, sier Høyres Inge Lønning.
Helse- og omsorgskomiteen skal drøfte situasjonen for helseforetakene på bakgrunn av redegjørelsen. Vanligvis blir slike redegjørelser vedlagt protokollen, men denne gang vedtok Stortinget at den skulle sendes til komitébehandling, slik at det kan bli en bred debatt om saken i stortingssalen.
(…)
Olav Gunnar Ballo (SV) benyttet anledningen til å ta et oppgjør med spesialhelsetjenesten som han mener legger beslag på for mye av ressursene. – Hvis vi ikke nå evner å ta et kritisk blikk knyttet til spesialhelsetjenesten, så kommer vi om relativt få år ikke til ha finanser til å holde dette ved like, sa han.
Han etterlyste en kritisk gjennomgang av hvordan ressursene brukes i norske sykehus. – Det fører ikke til noe å putte mer penger inn i systemet uten at vi stiller kritiske spørsmål om hvordan ressursene brukes. Vi er nødt til å få ned en rekke av akuttfunksjonene ved lokalsykehus, og vi er nødt til å flytte lokalsykehusfunksjoner ut av de store sykehusenhetene, sa Ballo.
• Les hele saken i Dagsavisen på nett ved å klikke på overskriften her
Bjarne Jensens kronikk: Feil i regnskapet
"Da staten i 2002 overtok sykehusene, ble de organisert som foretak etter modell fra aksjeselskaper. De gikk også over til samme økonomistyring som forretningsvirksomhet. Organisasjonsmessig var innføring av forretningsstyring (New Public Management) det virkelige nye ved helsereformen.
Målene for reformen er mangesidig. Viktig var bedre økonomisk styring av helsetjenestene enn det fylkeskommunene hadde maktet. Det var misnøye med det som ble oppfattet som fylkeskommunalt «økonomimas». Det skulle ryddes opp. Det kan konstateres at slik gikk det ikke. Fra 2002 til 2006 har foretakene opparbeidet økonomiske underskudd på 18 milliarder kroner. Beregningsutvalget for Spesialisthelsetjenesten framstiller sektoren som et konkursbo.
Dette står i motsetning til hva helsestatsråden og hennes statssekretærer uttaler. De skryter uhemmet av at aldri har vi brukt så mye til helsetjenesten vår. Likevel må Ullevål legge ned tilbud. Lokalsykehusene utsettes for stadige trusler om nedlegging. Folk flest, våre folkevalgte, departement og foretaksstyrene må være forvirret. Hva har brakt denne velmente reformen så sterkt i miskreditt at fakkeltogene for å bevare helsetilbud aldri har vært så mange og lange?"
• Les hele kronikken fra 22. februar 2008 i Dagbladet på nett ved å klikke på overskriften her
Målene for reformen er mangesidig. Viktig var bedre økonomisk styring av helsetjenestene enn det fylkeskommunene hadde maktet. Det var misnøye med det som ble oppfattet som fylkeskommunalt «økonomimas». Det skulle ryddes opp. Det kan konstateres at slik gikk det ikke. Fra 2002 til 2006 har foretakene opparbeidet økonomiske underskudd på 18 milliarder kroner. Beregningsutvalget for Spesialisthelsetjenesten framstiller sektoren som et konkursbo.
Dette står i motsetning til hva helsestatsråden og hennes statssekretærer uttaler. De skryter uhemmet av at aldri har vi brukt så mye til helsetjenesten vår. Likevel må Ullevål legge ned tilbud. Lokalsykehusene utsettes for stadige trusler om nedlegging. Folk flest, våre folkevalgte, departement og foretaksstyrene må være forvirret. Hva har brakt denne velmente reformen så sterkt i miskreditt at fakkeltogene for å bevare helsetilbud aldri har vært så mange og lange?"
• Les hele kronikken fra 22. februar 2008 i Dagbladet på nett ved å klikke på overskriften her
Uttalelse III: Evaluering nødvendig for en ny kurs!
Folkebevegelsen for lokalsykehusene registrerer KrF-leder Dagfinn Høybråtens utspill og krav om endringer i sykehuspolitikken som setter pasienten i sentrum1). Folkebevegelsen har lenge påpekt behovet for slike endringer, blant annet i vår alternative evaluering av sykehusreformen2) som ble lagt fram ifjor høst.
Høybråtens fire krav til endringer av sykehuspolitikken samsvarer langt på vei med det Folkebevegelsen har argumentert for i flere år: at det er behov for en ny finansieringsordning, sterkere politisk styring med innholdet i helsepolitikken, mindre vekt på stykkpris og et oppgjør med bruken av næringslivets regnskapsprinsipper. Det gleder oss å se at den tidligere helseministeren nå går så klart ut med behovet for en endring av sykehuspolitikken.
De evalueringer som departementet har fått gjennomført, er utilstrekkelige. De forteller ikke om pasientene reelt sett har fått et bedre tilbud etter denne reformen, som innførte bedriftsøkonomiske prinsipper og tok spesialisthelsetjenesten vekk fra demokratisk styring. Denne svakheten er også langt på vei erkjent, både av statsråden og de ansvarlige forskningsmiljøene. Til tross for dette, har statsråd Sylvia Brustad avvist Folkebevegelsens krav om en bredere evaluering.
Vi oppfordrer både Dagfinn Høybråten og andre politikere til å arbeide for en endring av sykehuspolitikken. Et første skritt vil være å støtte Folkebevegelsen for lokalsykehusenes krav om en bred og helhetlig evaluering av sykehusreformen og dermed fremskaffe et godt grunnlag for en nødvendig ny kurs.
1) Pressemelding fra KrF, 22. februar 2008
2) Se sammendrag av den alternative evalueringen her: http://home.no.net/fbygdnes/SAMMENDRAG.pdf
Vedtatt på Folkebevegelsen for lokalsykehusenes samling i Oslo søndag 24. februar 2008.
• Last ned uttalelsen som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Høybråtens fire krav til endringer av sykehuspolitikken samsvarer langt på vei med det Folkebevegelsen har argumentert for i flere år: at det er behov for en ny finansieringsordning, sterkere politisk styring med innholdet i helsepolitikken, mindre vekt på stykkpris og et oppgjør med bruken av næringslivets regnskapsprinsipper. Det gleder oss å se at den tidligere helseministeren nå går så klart ut med behovet for en endring av sykehuspolitikken.
De evalueringer som departementet har fått gjennomført, er utilstrekkelige. De forteller ikke om pasientene reelt sett har fått et bedre tilbud etter denne reformen, som innførte bedriftsøkonomiske prinsipper og tok spesialisthelsetjenesten vekk fra demokratisk styring. Denne svakheten er også langt på vei erkjent, både av statsråden og de ansvarlige forskningsmiljøene. Til tross for dette, har statsråd Sylvia Brustad avvist Folkebevegelsens krav om en bredere evaluering.
Vi oppfordrer både Dagfinn Høybråten og andre politikere til å arbeide for en endring av sykehuspolitikken. Et første skritt vil være å støtte Folkebevegelsen for lokalsykehusenes krav om en bred og helhetlig evaluering av sykehusreformen og dermed fremskaffe et godt grunnlag for en nødvendig ny kurs.
1) Pressemelding fra KrF, 22. februar 2008
2) Se sammendrag av den alternative evalueringen her: http://home.no.net/fbygdnes/SAMMENDRAG.pdf
Vedtatt på Folkebevegelsen for lokalsykehusenes samling i Oslo søndag 24. februar 2008.
• Last ned uttalelsen som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Best for Helse Vest – eller folk flest?
(LEIAR I FIRDAPOSTEN:)
"Helsestatsråden, Helse Vest og Helse Førde har fått viljen sin, og det går snart mot ei nedlegging av sengeposten ved Nærsjukehuset i Florø. Med ein fråverande stat, ein lunken Bremanger kommune og eit Helse Førde som ikkje makta å prøve ut potensialet, kan ein i etterpåklokapens lys seie at Nærsjukehusmodellen var død i utgangspunktet. Potensialet som opplagt ligg i å samordne kommunehelsetenester med enkle, effektive sjukehustilbod retta mot definerte pasientgrupper, vil ein no aldri få kartlagt – i alle fall ikkje i vårt fylke.
I Florø er ein tilbake til utgangspunktet, då Firdaposten på leiarplass i fjor tok til orde for at ein burde sleppe ein privat aktør til i sjukehuslokala. Flora Høyre plukka opp hansken rundt årsskiftet, og danske Transmedica har synt konkret interesse for å opne ein klinikk for fedmeoperasjonar i Florø. Det provoserer når leiinga i Helse Vest no stiller seg lunkne til danskane. Årsaka er opplagt: Helse Vest har framleis tru på fedmeoperasjonar som ei framtidig inntektskjelde. Då kan det vere greit å halde opp resultata deira så langt. Etter å ha hatt dette som satsingsområde i fleire år, makta Sentralsjukehuset og Helse Førde å operere litt over to pasientar i månaden i fjor. Samtidig har ventelistene for pasientgruppa auka dramatisk over heile landet."
• Les heile leiaren i Firdaposten på nett ved å klikke på overskrifta her
"Helsestatsråden, Helse Vest og Helse Førde har fått viljen sin, og det går snart mot ei nedlegging av sengeposten ved Nærsjukehuset i Florø. Med ein fråverande stat, ein lunken Bremanger kommune og eit Helse Førde som ikkje makta å prøve ut potensialet, kan ein i etterpåklokapens lys seie at Nærsjukehusmodellen var død i utgangspunktet. Potensialet som opplagt ligg i å samordne kommunehelsetenester med enkle, effektive sjukehustilbod retta mot definerte pasientgrupper, vil ein no aldri få kartlagt – i alle fall ikkje i vårt fylke.
I Florø er ein tilbake til utgangspunktet, då Firdaposten på leiarplass i fjor tok til orde for at ein burde sleppe ein privat aktør til i sjukehuslokala. Flora Høyre plukka opp hansken rundt årsskiftet, og danske Transmedica har synt konkret interesse for å opne ein klinikk for fedmeoperasjonar i Florø. Det provoserer når leiinga i Helse Vest no stiller seg lunkne til danskane. Årsaka er opplagt: Helse Vest har framleis tru på fedmeoperasjonar som ei framtidig inntektskjelde. Då kan det vere greit å halde opp resultata deira så langt. Etter å ha hatt dette som satsingsområde i fleire år, makta Sentralsjukehuset og Helse Førde å operere litt over to pasientar i månaden i fjor. Samtidig har ventelistene for pasientgruppa auka dramatisk over heile landet."
• Les heile leiaren i Firdaposten på nett ved å klikke på overskrifta her
Fødestuenedlegging: Helse Sør-Øst har ansvaret
– Det regionale helseforetaket, i dette tilfellet Helse Sør-Øst, skal tilpasse det totale tjenestetilbudet i sin region til befolkningens behov. Det sier statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og omsorgsdepartementet i en kommentar til Varden etter at styret i Blefjell sykehus mandag vedtok å legge ned fødestua Lykkeliten på Rjukan.
– Helseforetaket har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester. De har et såkalt "sørge for-ansvar", sier hun.
TAR IKKE STILLING
Statssekretæren sier hun er kjent med nedleggingsvedtaket og at vedtaket skal oversendes Helse Sør-Øst. Derfor er dette foreløpig ingen i departementet.
I TA i går ble det hevdet at statsråd Sylvia Brustad i et brev til Vestfjorddalens Funksjonærforening hevdet at føde- og akuttilbudet på Rjukan skal videreføres. Til det sier Aasrud:
– I brevet tar statsråden ikke stilling til saken om mulig nedleggelse av Lykkeliten. Det er kun innholdet i saksframstillingen til styret for Blefjell sykehus 20. desember 2007 hun gjengir.
• Les hele saken i Varden på nett ved å klikke på overskriften her
– Helseforetaket har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester. De har et såkalt "sørge for-ansvar", sier hun.
TAR IKKE STILLING
Statssekretæren sier hun er kjent med nedleggingsvedtaket og at vedtaket skal oversendes Helse Sør-Øst. Derfor er dette foreløpig ingen i departementet.
I TA i går ble det hevdet at statsråd Sylvia Brustad i et brev til Vestfjorddalens Funksjonærforening hevdet at føde- og akuttilbudet på Rjukan skal videreføres. Til det sier Aasrud:
– I brevet tar statsråden ikke stilling til saken om mulig nedleggelse av Lykkeliten. Det er kun innholdet i saksframstillingen til styret for Blefjell sykehus 20. desember 2007 hun gjengir.
• Les hele saken i Varden på nett ved å klikke på overskriften her
Oppsiktsvekkende om Helse Blefjell i Telen
Avisa Telen var til stede på styremøtet i Helse Blefjell 25. februar, og kunne presentere et oppsiktsvekkende brev der Sylvia Brustad freder både fødestua og akuttberedskapen på Rjukan. Brevet var skrevet for tre uker siden, men hverken styreleder Inger Johanne Stokke eller administrerende direktør Per Christian Voss kjente til brevet før de ble vist det, etter møtet.
• Les mer i Telen på nett ved å klikke på overskriften her.
• Les mer i Telen på nett ved å klikke på overskriften her.
Rasende etter fødestuevedtak
Varaordfører i Tinn og leder i den lokale sykehusaksjonen, Turid Opedal, freste mot de politisk valgte styremedlemmene etter vedtaket om å legge ned fødestua Lykkeliten på Rjukan. – Her legger de ned et fødetilbud som er veldig godt og baserer vedtaket kun på økonomi. Folk på Rjukan kan liksom bare reise. Men dette gjelder også folk i Tokke og Vinje. Jeg er skremt og veldig skuffet over de politisk valgte representantene som bare tenker penger, sa Opedal til Varden straks etter at vedtaket om nedleggelse var fattet med seks mot fire stemmer.
HÅPER PÅ BRUSTAD
Styret bestemte samtidig at vedtaket skal sendes Helse Sør-Øst for en "konfirmering" siden det er snakk om en strukturell avgjørelse. Det gjør at Opedal og hennes kampfeller øyner en sjanse for at Sylvia Brustad kan gripe inn.
– Nå har styret riktignok bedt det regionale helseforetaket om lov til å legge ned fødetilbudet. Men vil stå på videre med mål om å få saken opp på statsrådens bord. Statssekretær Rigmor Åsarud sa under vår demonstrasjon i Oslo at det var viktig å snakke med de ansattes og de politisk valgte representantene i styret. Hun viste til at de sammen har et flertall i styret. Men det hjalp oss dessverre ikke, sier Opedal.
• Les hele saken i Varden på nett ved å klikke på overskriften her
HÅPER PÅ BRUSTAD
Styret bestemte samtidig at vedtaket skal sendes Helse Sør-Øst for en "konfirmering" siden det er snakk om en strukturell avgjørelse. Det gjør at Opedal og hennes kampfeller øyner en sjanse for at Sylvia Brustad kan gripe inn.
– Nå har styret riktignok bedt det regionale helseforetaket om lov til å legge ned fødetilbudet. Men vil stå på videre med mål om å få saken opp på statsrådens bord. Statssekretær Rigmor Åsarud sa under vår demonstrasjon i Oslo at det var viktig å snakke med de ansattes og de politisk valgte representantene i styret. Hun viste til at de sammen har et flertall i styret. Men det hjalp oss dessverre ikke, sier Opedal.
• Les hele saken i Varden på nett ved å klikke på overskriften her
tirsdag 26. februar 2008
Hør radiointervju om Helse Blefjell
Styret i Blefjell Sykehus vedtok mandag å legge ned Lykkeliten fødeavdeling ved Rjukan Sykehus for å spare inn 5 millioner kroner. Man kampen er ikke over. Nå settes det lit til helseminister Sylvia Brustad. Nå nekter styret å spare mer.
Turid Opedal raser etter nedleggelsen, som ble vedtatt mot de ansattes representanter i et styre som er preesset opp mot veggen i denne saken, der det skal spares inn 45 millioner kroner. Selv med en nedlagt Lykkeliten er det bare spart 20 millioner av det påkrevde beløpet.
- Sykehusene i Kongsberg, Notodden og Rjukan kommer alle til å bli lagt ned om få år, sa nestlederen i styret for Blefjell sykehus, Olav Forberg, på budsjettmøtet i sykehusstyret mandag.
- Omorganiseringen som skjer på sykehusene på Østlandet nå vil føre til at de minste sykehusene blir lagt ned. Det betyr ikke at de blir borte, men i løpet av 5-10 år får vi en annen form for behandlingsinstitusjoner, tror Forberg.
- Jeg er mildt sagt rasende og målløs over nedleggelsen av Lykkeliten. Dette er under pari, sa Turid Opedal, varaordfører i Tinn, og leder av kommunesammenslutningen for lokalsykehus.
• Saken er hentet fra Radio Rjukans nettside http://radiorjukan.visto.no/nyheter.php?newsID=1756&katID=7
Hør NRK radiointervju om situasjonen ved å klikke på overskriften her
Turid Opedal raser etter nedleggelsen, som ble vedtatt mot de ansattes representanter i et styre som er preesset opp mot veggen i denne saken, der det skal spares inn 45 millioner kroner. Selv med en nedlagt Lykkeliten er det bare spart 20 millioner av det påkrevde beløpet.
- Sykehusene i Kongsberg, Notodden og Rjukan kommer alle til å bli lagt ned om få år, sa nestlederen i styret for Blefjell sykehus, Olav Forberg, på budsjettmøtet i sykehusstyret mandag.
- Omorganiseringen som skjer på sykehusene på Østlandet nå vil føre til at de minste sykehusene blir lagt ned. Det betyr ikke at de blir borte, men i løpet av 5-10 år får vi en annen form for behandlingsinstitusjoner, tror Forberg.
- Jeg er mildt sagt rasende og målløs over nedleggelsen av Lykkeliten. Dette er under pari, sa Turid Opedal, varaordfører i Tinn, og leder av kommunesammenslutningen for lokalsykehus.
• Saken er hentet fra Radio Rjukans nettside http://radiorjukan.visto.no/nyheter.php?newsID=1756&katID=7
Hør NRK radiointervju om situasjonen ved å klikke på overskriften her
Høyre truer med å trekke seg fra sykehusreformen
Høyre etterlyser sterkere politisk styring med sykehusene. Partiet gir helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) seks måneder til å sette i verk en snuoperasjon i helsevesenet.
Opposisjonen var ikke fornøyd med helseministerens redegjørelse i Stortinget tirsdag om sykehusøkonomien. Det ble etterlyst sterkere politisk styring og mer handlekraft for å få sykehusøkonomien på rett kjøl.
– Vi kan ikke fortsette å pøse penger inn i et system som vi vet fungerer dårlig. Vi får ikke de resultatene vi kunne få med den ressursbruken vi har, sier Høyres Inge Lønning.
Helse- og omsorgskomiteen skal drøfte situasjonen for helseforetakene på bakgrunn av redegjørelsen. Vanligvis blir slike redegjørelser vedlagt protokollen, men denne gang vedtok Stortinget at den skulle sendes til komitébehandling, slik at det kan bli en bred debatt om saken i stortingssalen.
• Les hele saken i Fremover på nett ved å klikke på overskriften her
Opposisjonen var ikke fornøyd med helseministerens redegjørelse i Stortinget tirsdag om sykehusøkonomien. Det ble etterlyst sterkere politisk styring og mer handlekraft for å få sykehusøkonomien på rett kjøl.
– Vi kan ikke fortsette å pøse penger inn i et system som vi vet fungerer dårlig. Vi får ikke de resultatene vi kunne få med den ressursbruken vi har, sier Høyres Inge Lønning.
Helse- og omsorgskomiteen skal drøfte situasjonen for helseforetakene på bakgrunn av redegjørelsen. Vanligvis blir slike redegjørelser vedlagt protokollen, men denne gang vedtok Stortinget at den skulle sendes til komitébehandling, slik at det kan bli en bred debatt om saken i stortingssalen.
• Les hele saken i Fremover på nett ved å klikke på overskriften her
Brustad om sykehusøkonomi i Stortinget i dag
Helseminister Sylvia Brustad slo i dag knallhardt tilbake mot kritikken som har kommet mot sykehusøkonomien den siste tiden, og sier det er slutt på etterbevilgninger. Brustad var kommet til Stortinget for å redegjøre for sykehusøkonomien etter krav fra opposisjonen. Særlig nyheten om store kutt ved Oslo-sykehusene som kan ramme pasientene har skapt mediainteresse.
Etter redegjørelsen i Stortinget var det en engasjert statsråd som hamret løs på pengebruken i sykehus-Norge. - Ingen har private seddelpresser. Vi vet det blir bråk når vi setter ned foten, men vi har historiens beste budsjett. Vi kan ikke skremme folk med at det er krise, sier Brustad til VG Nett like etter å ha gått av Stortingets talerstol.
Også fra talerstolen var Brustad krystallklar:
- En årsak til problemene er at man har brukt mer penger enn man har til disposisjon. Det er viktig med orden i økonomien, selv for sykehusene. Slik går det ikke an å holde på! sa Brustad energisk og stilte spørsmålet om hvordan det ville gå dersom andre sektorer også plutselig ville ha milliarder ekstra midt i budsjettåret.
Hun sier at det nå er slutt på å etterbevilge penger til sykehus som har sprengt budsjettene sine og karakteriserer det som udemokratisk å kreve mer penger enn det et folkevalgt Storting allerede har bevilget.
• Les saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
MIN KOMMENTAR: Etter å ha vært på samling med mange av landets lokalsykehusaksjoner denne helgen, er det underlig å registrere helseministerenes utsagn og holdninger, både i Stortinget i dag og i media som Tabloid i kveld. Bor vi i samme land?
Etter redegjørelsen i Stortinget var det en engasjert statsråd som hamret løs på pengebruken i sykehus-Norge. - Ingen har private seddelpresser. Vi vet det blir bråk når vi setter ned foten, men vi har historiens beste budsjett. Vi kan ikke skremme folk med at det er krise, sier Brustad til VG Nett like etter å ha gått av Stortingets talerstol.
Også fra talerstolen var Brustad krystallklar:
- En årsak til problemene er at man har brukt mer penger enn man har til disposisjon. Det er viktig med orden i økonomien, selv for sykehusene. Slik går det ikke an å holde på! sa Brustad energisk og stilte spørsmålet om hvordan det ville gå dersom andre sektorer også plutselig ville ha milliarder ekstra midt i budsjettåret.
Hun sier at det nå er slutt på å etterbevilge penger til sykehus som har sprengt budsjettene sine og karakteriserer det som udemokratisk å kreve mer penger enn det et folkevalgt Storting allerede har bevilget.
• Les saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
MIN KOMMENTAR: Etter å ha vært på samling med mange av landets lokalsykehusaksjoner denne helgen, er det underlig å registrere helseministerenes utsagn og holdninger, både i Stortinget i dag og i media som Tabloid i kveld. Bor vi i samme land?
Sylvias innlegg i Stortinget i dag
• Klikk på overskriften for å lese hele innlegget på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider
Helse Fonna 58 mill i minus - styreleder trekker seg
Direktør Johannes Kolnes har meddelt styret at Helse Fonna har et driftsunderskudd på 58 millioner. Saken skulle vært drøftet på styremøte fredag, men dette er utsatt fordi styreleder Magnus Skåden har trukket seg.
Bare i desember hadde Helse Fonna en overskridelse på 41 millioner kroner.
UTSATT STYREVALG
Det var i går valg på nye styrer i Helse Vest. Men valg av nytt styre i Helse Fonna ble utsatt som følge av at Magnus Skåden har trukket seg som styreleder. -Beskjeden fra Skåden kom helt overraskende på styret, sier styremedlem Toralv Mikkelsen til HF på nett.
Ifølge Mikkelsen har Skåden overfor ham oppgitt hard arbeidsbelastning som årsak til at han har trukket seg.
UTSATT
Fordi Skåden har trukket seg er også det planlagte styremøtet på Stord førstkommende fredag utsatt. På dette styremøtet skulle adm. direktør ha lagt fram tiltak for å redusere underskuddet ved Helse Fonna.
• Hentet fra Hardanger Folkeblad på nett, les hele saken der ved å klikke på overskriften
Bare i desember hadde Helse Fonna en overskridelse på 41 millioner kroner.
UTSATT STYREVALG
Det var i går valg på nye styrer i Helse Vest. Men valg av nytt styre i Helse Fonna ble utsatt som følge av at Magnus Skåden har trukket seg som styreleder. -Beskjeden fra Skåden kom helt overraskende på styret, sier styremedlem Toralv Mikkelsen til HF på nett.
Ifølge Mikkelsen har Skåden overfor ham oppgitt hard arbeidsbelastning som årsak til at han har trukket seg.
UTSATT
Fordi Skåden har trukket seg er også det planlagte styremøtet på Stord førstkommende fredag utsatt. På dette styremøtet skulle adm. direktør ha lagt fram tiltak for å redusere underskuddet ved Helse Fonna.
• Hentet fra Hardanger Folkeblad på nett, les hele saken der ved å klikke på overskriften
Alle topplederne går fra Blefjell sykehus
Alle topplederne går fra Blefjell sykehus. I går gjorde også styreleder Inger Johanne Stokke det klart at heller ikke hun ønsker en periode til i styret for Blefjell sykehus.
Men styret gjorde det klart en gang til at de verken kan eller vil spare de ytterligere 22 millionene som trengs for å bringe sykehusøkonomien i balanse innen mai måned, som eieren jo forlanger.
Fra før var det kjent at styrets nestleder, Olav Forberg fra Notodden, og administrerende direktør Per Christian Voss, forlater Blefjell sykehus. Under gårsdagens styremøtet orienterte også styrets leder, Inger Johanne Stokke, om at hun for sin del også hadde gitt beskjed om at nok var nok. Hun ønsker ikke å fortsette i styret.
• Les hele saken på Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Men styret gjorde det klart en gang til at de verken kan eller vil spare de ytterligere 22 millionene som trengs for å bringe sykehusøkonomien i balanse innen mai måned, som eieren jo forlanger.
Fra før var det kjent at styrets nestleder, Olav Forberg fra Notodden, og administrerende direktør Per Christian Voss, forlater Blefjell sykehus. Under gårsdagens styremøtet orienterte også styrets leder, Inger Johanne Stokke, om at hun for sin del også hadde gitt beskjed om at nok var nok. Hun ønsker ikke å fortsette i styret.
• Les hele saken på Telen på nett ved å klikke på overskriften her
mandag 25. februar 2008
Uttalelse I: Lokalsykehus med reelt innhold!
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at partiene før stortingsvalget høsten 2009 vedtar forpliktende formuleringer om lokalsykehusenes innhold i sine partiprogram. Vi forventer reelle garantier som sikrer befolkningen forutsigbarhet, trygghet, likeverdighet og nærhet til helsetjenester.
Budsjettprosessene i helseforetakene, og styrenes vedtak om nedlegging av fødetilbud, akuttberedskap og hele sykehus, viser at tiden er overmoden for en helt ny kurs. Vi er lei av tom retorikk fra skiftende regjeringer og Stortinget om at lokalsykehusene skal bestå, samtidig som de uthules og demonteres bit for bit.
Politikere argumenterer med behovet for sentralisering av spesielle behandlingsformer, mens det som faktisk legges ned er tilbud for vanlige lidelser der lokalsykehus i dag gir god kvalitet. Vi ser også at ubegrunnet skremselspropaganda mot små fødeenheter brukes som en brekkstang for å sentralisere fødetilbud over hele landet, på tvers av brukernes behov og ønsker.
50-70 % av pasientene som trenger øyeblikkelig hjelp-innleggelse, ferdigbehandles på lokalsykehus. De fleste vanlige sykdommer og skader kan altså behandles med fullgodt resultat på lokalsykehusene. Sykehusstrukturen vår må basere seg på dette, og politikerne må ta ansvar for å sikre fullverdige lokalsykehus med medisinsk og kirurgisk akuttberedskap hele døgnet, samt fødetilbud.
Alle politiske partier, særlig de som sikter mot regjeringsmakt, må ta inn over seg disse realitetene hvis de skal ha forhåpninger om velgernes tillit.
Vedtatt på Folkebevegelsen for lokalsykehusenes samling i Oslo søndag 24. februar 2008.
• Last ned uttalelsen som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Budsjettprosessene i helseforetakene, og styrenes vedtak om nedlegging av fødetilbud, akuttberedskap og hele sykehus, viser at tiden er overmoden for en helt ny kurs. Vi er lei av tom retorikk fra skiftende regjeringer og Stortinget om at lokalsykehusene skal bestå, samtidig som de uthules og demonteres bit for bit.
Politikere argumenterer med behovet for sentralisering av spesielle behandlingsformer, mens det som faktisk legges ned er tilbud for vanlige lidelser der lokalsykehus i dag gir god kvalitet. Vi ser også at ubegrunnet skremselspropaganda mot små fødeenheter brukes som en brekkstang for å sentralisere fødetilbud over hele landet, på tvers av brukernes behov og ønsker.
50-70 % av pasientene som trenger øyeblikkelig hjelp-innleggelse, ferdigbehandles på lokalsykehus. De fleste vanlige sykdommer og skader kan altså behandles med fullgodt resultat på lokalsykehusene. Sykehusstrukturen vår må basere seg på dette, og politikerne må ta ansvar for å sikre fullverdige lokalsykehus med medisinsk og kirurgisk akuttberedskap hele døgnet, samt fødetilbud.
Alle politiske partier, særlig de som sikter mot regjeringsmakt, må ta inn over seg disse realitetene hvis de skal ha forhåpninger om velgernes tillit.
Vedtatt på Folkebevegelsen for lokalsykehusenes samling i Oslo søndag 24. februar 2008.
• Last ned uttalelsen som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Uttalelse II: Oppretthold akuttfunksjoner og fødetilbud i Blefjell-området!
Blefjell sykehus HF er et foretak for lokalsykehusene på Kongsberg, Notodden og Rjukan. Blefjell sykehus er et veldrevet lokalsykehusforetak på alle områder. Likevel pålegges foretaket urimelig store innsparingskrav.
Ledelsen foreslår ytterligere besparelser gjennom nedlegging av ett sykehus eller omgjøring av ett eller to sykehus til Distriktsmedisinsk senter (DMS).
I tillegg foreslås ”Lykkeliten fødestue” på Rjukan nedlagt - kun av økonomiske hensyn. Foretaket tilbyr å opprettholde fødestuen hvis Tinn kommune dekker kostnadene ved driften. Men fødetilbud er et klart definert statlig ansvar!
Kommunene som har nedslagsfelt til Notodden og Rjukan sykehus har svært store avstander og dekker et areal som tilsvarer flere ganger Vestfold fylke. Veiene i Øvre Telemark er i så dårlig forfatning, og avstandene så store, at foretakets styremedlemmer ikke en gang er villige til å reise til styremøter på Rjukan. Samtidig skal altså akutt syke mennesker nå fraktes i ambulanse på de samme veiene!
I Soria Moria-erklæringen står det at den rødgrønne regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer ”nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud”.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at regjeringen holder sine løfter og griper inn overfor Helse Sør-Øst RHF og Blefjell sykehus HF, slik at foretakene opprettholder akuttfunksjoner og fødetilbud i Blefjell sykehus-området.
Vedtatt på Folkebevegelsen for lokalsykehusenes samling i Oslo søndag 24. februar 2008.
• Last ned uttalelsen som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Ledelsen foreslår ytterligere besparelser gjennom nedlegging av ett sykehus eller omgjøring av ett eller to sykehus til Distriktsmedisinsk senter (DMS).
I tillegg foreslås ”Lykkeliten fødestue” på Rjukan nedlagt - kun av økonomiske hensyn. Foretaket tilbyr å opprettholde fødestuen hvis Tinn kommune dekker kostnadene ved driften. Men fødetilbud er et klart definert statlig ansvar!
Kommunene som har nedslagsfelt til Notodden og Rjukan sykehus har svært store avstander og dekker et areal som tilsvarer flere ganger Vestfold fylke. Veiene i Øvre Telemark er i så dårlig forfatning, og avstandene så store, at foretakets styremedlemmer ikke en gang er villige til å reise til styremøter på Rjukan. Samtidig skal altså akutt syke mennesker nå fraktes i ambulanse på de samme veiene!
I Soria Moria-erklæringen står det at den rødgrønne regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer ”nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud”.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at regjeringen holder sine løfter og griper inn overfor Helse Sør-Øst RHF og Blefjell sykehus HF, slik at foretakene opprettholder akuttfunksjoner og fødetilbud i Blefjell sykehus-området.
Vedtatt på Folkebevegelsen for lokalsykehusenes samling i Oslo søndag 24. februar 2008.
• Last ned uttalelsen som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Helsetilsynets rapport om akuttmottakene
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjeneste
”MENS VI VENTER ...” – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene?
• Klikk på overskriften her for å laste ned rapporten som .pdf-fil
”MENS VI VENTER ...” – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene?
• Klikk på overskriften her for å laste ned rapporten som .pdf-fil
Resultater for ditt lokale akuttmottak
Aftenposten har lagt ut et kart med koblinger til tilsynsresultater for de ulike akuttmottakene rundt om i landet.
Da får du opp en kortversjon og kan klikke deg videre til fullstendig, lokal tilsynsrapport.
• Klikk på overskriften her for å komme til Aftenpostens kart, og sjekk ditt akuttmottak
Da får du opp en kortversjon og kan klikke deg videre til fullstendig, lokal tilsynsrapport.
• Klikk på overskriften her for å komme til Aftenpostens kart, og sjekk ditt akuttmottak
Styret i Blefjell nektet å kutte mer i budsjettet, men nestlederen spår nedlegging av de minste sykehusene
Styret ved Blefjell sykehus gjør opprør og nektet mandag ettermiddag å kutte mer i årets budsjett. Det betyr at styret nå overser kravet om balanse fra Helse Sør-Øst og leverer fra seg et budsjett med 25 millioner kroner i underskudd.
Det var Arild Standal, ansattrepresentant fra Rjukan, som fikk med seg hele styret på protesten.
Styret har vedtatt å legge ned Lykkeliten fødestue på Rjukan.
- SYKEHUS FORSVINNER
Sykehusene i Kongsberg, Notodden og Rjukan kommer alle til å bli lagt ned om få år. Det sa nestlederen i styret for Blefjell sykehus, Olav Forberg, på budsjettmøtet i sykehusstyret mandag ettermiddag.
Forberg sa at omorganiseringen som skjer på sykehusene på Østlandet nå vil føre til at de minste sykehusene blir lagt ned. - Det betyr ikke at de blir borte, men i løpet av 5-10 år får vi en annen form for behandlingsinstitusjoner, tror Forberg.
- UNDER PARI!
Styret ved Blefjell sykehus vedtok mot de fire ansattestemmene å be Helse Sør-Øst om å få legge ned fødeavdelingen Lykkeliten på Rjukan. Det har i en tid vært usikkerhet ved fødeavdelingen, og etter at Tinn formannskap sa nei til å være med på å ta regningen, vil Blefjell sykehus legge ned tilbudet.
Varaordfører Turid Opedal i Tinn reagerer svært sterkt på vedtaket. - Jeg er mildt sagt rasende og målløs over nedleggelsen av Lykkeliten. Dette er under pari!
• Les hele saken på NRK Østafjells nettsider ved å klikke på overskriften her
Det var Arild Standal, ansattrepresentant fra Rjukan, som fikk med seg hele styret på protesten.
Styret har vedtatt å legge ned Lykkeliten fødestue på Rjukan.
- SYKEHUS FORSVINNER
Sykehusene i Kongsberg, Notodden og Rjukan kommer alle til å bli lagt ned om få år. Det sa nestlederen i styret for Blefjell sykehus, Olav Forberg, på budsjettmøtet i sykehusstyret mandag ettermiddag.
Forberg sa at omorganiseringen som skjer på sykehusene på Østlandet nå vil føre til at de minste sykehusene blir lagt ned. - Det betyr ikke at de blir borte, men i løpet av 5-10 år får vi en annen form for behandlingsinstitusjoner, tror Forberg.
- UNDER PARI!
Styret ved Blefjell sykehus vedtok mot de fire ansattestemmene å be Helse Sør-Øst om å få legge ned fødeavdelingen Lykkeliten på Rjukan. Det har i en tid vært usikkerhet ved fødeavdelingen, og etter at Tinn formannskap sa nei til å være med på å ta regningen, vil Blefjell sykehus legge ned tilbudet.
Varaordfører Turid Opedal i Tinn reagerer svært sterkt på vedtaket. - Jeg er mildt sagt rasende og målløs over nedleggelsen av Lykkeliten. Dette er under pari!
• Les hele saken på NRK Østafjells nettsider ved å klikke på overskriften her
Seks mot fire stemmer bak vedtak om å legge ned fødestuen på Rjukan
Styret i Blefjell sykehus har vedtatt å legge ned fødestua på Rjukan. Dette skjedde med seks mot fire stemmer i dag. Styrets avgjørelse om nedleggelse sendes nå over til Helse Sør-Øst, med anmodning om at de godkjenner vedtaket.
De ansattes representanter i styret håper saken havner på helseminister Sylvia Brustads bord.
• Hentet fra Varden på nett. Les saken der ved å klikke på lenken.
De ansattes representanter i styret håper saken havner på helseminister Sylvia Brustads bord.
• Hentet fra Varden på nett. Les saken der ved å klikke på lenken.
Vellykket vårsamling for Folkebevegelsen!
Representanter for lokale sykehusaksjoner fra alle landets regioner har i helgen vært samlet til Folkebevegelsen for lokalsykehusenes vårsamling i Oslo.
Nettverket av sykehusaksjoner samles to ganger i året for erfaringsutveksling og kompetanseheving, i tillegg til å bli enige om uttaler, arbeidsoppgaver og videre kurs for arbeidet.
Høydepunktet på samlingen var ved økonomiprofessor Bjarne Jensen, Høgskolen i Hedmark. Han formidlet på en pedagogisk og engasjerende måte at sykehusenes enorme underskudd etter reformen ikke er reelt, men handler om beregnede størrelser og er en logisk konsekvens av et forretningsbasert regnskapssystem som ikke er egnet for offentlige tjenesteproduksjon. Jensen viste også at Norge ikke bruker uforholdsmessig mye på sykehus, sammenlignet med andre land. - Viktig kunnskap å ta med seg i den videre debatten om sykehus, synes vi som ofte opplever at lokalsykehusene fremstilles som et økonomisk problem!
Aksjonene vedtok også en del uttaler som vil bli lagt ut på denne siden mandag ettermiddag.
Nettverket av sykehusaksjoner samles to ganger i året for erfaringsutveksling og kompetanseheving, i tillegg til å bli enige om uttaler, arbeidsoppgaver og videre kurs for arbeidet.
Høydepunktet på samlingen var ved økonomiprofessor Bjarne Jensen, Høgskolen i Hedmark. Han formidlet på en pedagogisk og engasjerende måte at sykehusenes enorme underskudd etter reformen ikke er reelt, men handler om beregnede størrelser og er en logisk konsekvens av et forretningsbasert regnskapssystem som ikke er egnet for offentlige tjenesteproduksjon. Jensen viste også at Norge ikke bruker uforholdsmessig mye på sykehus, sammenlignet med andre land. - Viktig kunnskap å ta med seg i den videre debatten om sykehus, synes vi som ofte opplever at lokalsykehusene fremstilles som et økonomisk problem!
Aksjonene vedtok også en del uttaler som vil bli lagt ut på denne siden mandag ettermiddag.
torsdag 21. februar 2008
Dramatisk om intensivmedisin i Nord-Norge
Leserbrev fra Dagny Pettersen, medlem av aksjonskomiteen for Narvik sykehus, publisert i Ofotens Tidende i dag:
"I dagens Fremover (Apropos 20. februar) lover adm direktør ved UNN at Narvik skal ha landets mest moderne sykehus om fem år. Her er det mange ord, men utydelig innhold.
Samtidig har ei arbeidsgruppe i Helse Nord utarbeidet en rapport om intensivmedisinen i Nord-Norge. Denne rapporten har Helgelands Blad fått tak i og trykket 13. februar i år.
Arbeidsgruppa som har utredet tilbudet i Helse Nord, går inn for å dele intensivmedisinen i tre nivåer.
Innenfor Helgelandssykehuset havner Mosjøen og Sandnessjøen på det laveste trinnet, nivå 1, sammen med lokalsykehusene i Kirkenes, Narvik, Stokmarknes og Lofoten.
Sykehuset i Mo i Rana blir foreslått på nivå 2 som betyr lokalsykehus med intensivenhet, sammen med Harstad og Hammerfest.
Kun to sykehus befinner seg på nivå 3: UNN i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø.
• Les resten av innlegget i nettutgaven av Ofotens Tidende ved å klikke på overskriften her
"I dagens Fremover (Apropos 20. februar) lover adm direktør ved UNN at Narvik skal ha landets mest moderne sykehus om fem år. Her er det mange ord, men utydelig innhold.
Samtidig har ei arbeidsgruppe i Helse Nord utarbeidet en rapport om intensivmedisinen i Nord-Norge. Denne rapporten har Helgelands Blad fått tak i og trykket 13. februar i år.
Arbeidsgruppa som har utredet tilbudet i Helse Nord, går inn for å dele intensivmedisinen i tre nivåer.
Innenfor Helgelandssykehuset havner Mosjøen og Sandnessjøen på det laveste trinnet, nivå 1, sammen med lokalsykehusene i Kirkenes, Narvik, Stokmarknes og Lofoten.
Sykehuset i Mo i Rana blir foreslått på nivå 2 som betyr lokalsykehus med intensivenhet, sammen med Harstad og Hammerfest.
Kun to sykehus befinner seg på nivå 3: UNN i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø.
• Les resten av innlegget i nettutgaven av Ofotens Tidende ved å klikke på overskriften her
Etterlyser konkrete forslag om framtidens lokalsjukehus
Politikerne lover gull og grønne skoger for lokalsjukehusene, men hva skal de fylles med? Nils Johan Ystanes venter fremdeles på svaret.
- Odda sjukehus har en framtid, var Dag Ole Teigens klare melding da han besøkte lokalsjukehuset i Indre Hardanger før helgen. Teigen er medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité.
Uttalelsen virker likevel ikke beroligende på regionskontakt i Folkebevegelsen for lokalsjukehus, Nils Johan Ystanes. - Løfter fra politikere hjelper lite, så lenge de ikke sier hva de vil fylle lokalsjukehusene med, sier Ystanes.
ETTERLYSER SVAR
Han har ved flere anledninger stilt spørsmålet: - Hva vil dere fylle lokalsjukehusene med, hva skjer med akuttfunksjoner og fødeavdelinger?
Innhold og økonomi blir viktige tema fram mot valgkampen i 2009, tror Ystanes. Det står også på agendaen når medlemmene i folkebevegelsen møtes i helgen. - Folk fra Finnmark i nord til Larvik i sør stiller på samlingen. Vi skal blant annet diskutere hvordan vi kan påvirke regjeringen til å si noe om innhold, sier Ystanes.
• Les hele saken i Hardanger Folkeblad på nett ved å klikke på overskriften her
- Odda sjukehus har en framtid, var Dag Ole Teigens klare melding da han besøkte lokalsjukehuset i Indre Hardanger før helgen. Teigen er medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité.
Uttalelsen virker likevel ikke beroligende på regionskontakt i Folkebevegelsen for lokalsjukehus, Nils Johan Ystanes. - Løfter fra politikere hjelper lite, så lenge de ikke sier hva de vil fylle lokalsjukehusene med, sier Ystanes.
ETTERLYSER SVAR
Han har ved flere anledninger stilt spørsmålet: - Hva vil dere fylle lokalsjukehusene med, hva skjer med akuttfunksjoner og fødeavdelinger?
Innhold og økonomi blir viktige tema fram mot valgkampen i 2009, tror Ystanes. Det står også på agendaen når medlemmene i folkebevegelsen møtes i helgen. - Folk fra Finnmark i nord til Larvik i sør stiller på samlingen. Vi skal blant annet diskutere hvordan vi kan påvirke regjeringen til å si noe om innhold, sier Ystanes.
• Les hele saken i Hardanger Folkeblad på nett ved å klikke på overskriften her
tirsdag 19. februar 2008
Glomdalen: Trygghet koster penger
Leder i Glomdalen, datert 12. februar:
"Sykehusdirektør Torbjørn Almlid i Sykehuset Innlandet har benyttet konsulentfirmaet Deloitte til å regne på hva som kan spares ved en omorganisering av sykehusstrukturen i innlandet. I Almlids lekemodell er det tre sykehus igjen i innlandet, samt en ny enhet som skal ivareta dagens aktivitet på Gjøvik, Lillehammer og Elverum innenfor kvinne/barn-området. Det er regnet med et allsidig akuttsykehus i Oppland og et i Hedmark, ved siden av at sykehuset i Kongsvinger opprettholdes i sin nåværende form. Regnestykket viser at det er 170 millioner kroner å spare hvert år på en slik modell.
I Deloittes regnestykke er det 57,2 millioner kroner å spare på nedleggelse av Tynset sykehus, 33 millioner kan spares innenfor områdene vaktordninger, beredskap og bemanning. 47 millioner kan spares på administrative kostnader, renhold og vedlikehold, mens innpå 30 millioner spares ved sentralisering av kvinne/barn-området framfor dagens spredte innsats. Regnestykket ble presentert i Aftenposten mandag.
Almlids eksperiment er selvsagt så politisk ukorrekt som overhodet mulig og kan på mange måter betraktes som en provokasjon. Soria Moria-erklæringen til regjeringen slår klart fast at lokale sykehus ikke skal legges ned. Samtidig setter Almlid fingeren på et interessant spørsmål. Er storsamfunnet innstilt på å betale kostnadene ved et desentralisert sykehustilbud?
Det kan ikke overraske noen at det er penger å spare på å legge ned sykehus. Det som overrasker er at sparepotensialet ikke er større. Fra vårt ståsted synes 170 millioner kroner å være en relativt rimelig pris for å beholde et sykehustilbud som folk flest i to relativt store fylker er fornøyd med. Trygghet koster penger. Nærhet til gode helsetilbud er viktig for befolkningen. Dessuten må det tas med i det samfunnsøkonomiske regnestykket at et lokalsykehus gjerne er en stor og viktig arbeidsplass på et lite sted. Vi snakker altså om samfunnsbetraktninger som griper langt ut over det rent medisinskfaglige."
• Les resten av lederen i Glomdalen.no ved å klikke på overskriften her
"Sykehusdirektør Torbjørn Almlid i Sykehuset Innlandet har benyttet konsulentfirmaet Deloitte til å regne på hva som kan spares ved en omorganisering av sykehusstrukturen i innlandet. I Almlids lekemodell er det tre sykehus igjen i innlandet, samt en ny enhet som skal ivareta dagens aktivitet på Gjøvik, Lillehammer og Elverum innenfor kvinne/barn-området. Det er regnet med et allsidig akuttsykehus i Oppland og et i Hedmark, ved siden av at sykehuset i Kongsvinger opprettholdes i sin nåværende form. Regnestykket viser at det er 170 millioner kroner å spare hvert år på en slik modell.
I Deloittes regnestykke er det 57,2 millioner kroner å spare på nedleggelse av Tynset sykehus, 33 millioner kan spares innenfor områdene vaktordninger, beredskap og bemanning. 47 millioner kan spares på administrative kostnader, renhold og vedlikehold, mens innpå 30 millioner spares ved sentralisering av kvinne/barn-området framfor dagens spredte innsats. Regnestykket ble presentert i Aftenposten mandag.
Almlids eksperiment er selvsagt så politisk ukorrekt som overhodet mulig og kan på mange måter betraktes som en provokasjon. Soria Moria-erklæringen til regjeringen slår klart fast at lokale sykehus ikke skal legges ned. Samtidig setter Almlid fingeren på et interessant spørsmål. Er storsamfunnet innstilt på å betale kostnadene ved et desentralisert sykehustilbud?
Det kan ikke overraske noen at det er penger å spare på å legge ned sykehus. Det som overrasker er at sparepotensialet ikke er større. Fra vårt ståsted synes 170 millioner kroner å være en relativt rimelig pris for å beholde et sykehustilbud som folk flest i to relativt store fylker er fornøyd med. Trygghet koster penger. Nærhet til gode helsetilbud er viktig for befolkningen. Dessuten må det tas med i det samfunnsøkonomiske regnestykket at et lokalsykehus gjerne er en stor og viktig arbeidsplass på et lite sted. Vi snakker altså om samfunnsbetraktninger som griper langt ut over det rent medisinskfaglige."
• Les resten av lederen i Glomdalen.no ved å klikke på overskriften her
Dag Ole Teigen (Ap): - Odda Sykehus har en fremtid
Odda Sykehus fikk positive signaler da Dag Ole Teigen besøkte sykehuset fredag ettermiddag. Teigen er medlem av Stortingets Helse og Omsorgskomite. Han sa at lokalsykehuset i Odda har fremtidens rett.
Teigen var gjest hos Odda herreds Arbeiderparti. Han er nå på en rundtur hos lokalsykehusene for å sjekke ut de lokale forholdene. - Det er ikke første gang jeg er i Odda, men det er første gang jeg er på Odda Sykehus, sa han.
På Odda Sykehus fikk han en bred gjennomgang av sykehusets historie, nåsituasjon og fremtidsvisjoner. Teigen slo fast at målsetningen er at lokalsykehusene skal bestå. - Med økt antall kronisk syke- og eldre pasienter vil det i fremtiden være et enda større behov for et nærsykehus enn det som det er i dag, sa han.
Det var med stolthet ansatte ved Odda Sykehus kunne presentere et lokalsykehus av høy standard. Det de ansatte satte fokus på var tilgang på pasienter og leger. De ønsket en større grad av ambulering av både pasienter og spesialister innen sykehushusområdet.
Og fremfor alt var budskapet at Odda Sykehus fortsatt skal være et akuttsykehus.
• Les hele saken i Hardanger Folkeblad på nett ved å klikke på overskriften her
Teigen var gjest hos Odda herreds Arbeiderparti. Han er nå på en rundtur hos lokalsykehusene for å sjekke ut de lokale forholdene. - Det er ikke første gang jeg er i Odda, men det er første gang jeg er på Odda Sykehus, sa han.
På Odda Sykehus fikk han en bred gjennomgang av sykehusets historie, nåsituasjon og fremtidsvisjoner. Teigen slo fast at målsetningen er at lokalsykehusene skal bestå. - Med økt antall kronisk syke- og eldre pasienter vil det i fremtiden være et enda større behov for et nærsykehus enn det som det er i dag, sa han.
Det var med stolthet ansatte ved Odda Sykehus kunne presentere et lokalsykehus av høy standard. Det de ansatte satte fokus på var tilgang på pasienter og leger. De ønsket en større grad av ambulering av både pasienter og spesialister innen sykehushusområdet.
Og fremfor alt var budskapet at Odda Sykehus fortsatt skal være et akuttsykehus.
• Les hele saken i Hardanger Folkeblad på nett ved å klikke på overskriften her
Folkebevegelsen protesterer mot Øian og Sjøli
Bente Øien Hauge ved Folkebevegelsen for lokalsykehusene raser over at Sonja Sjøli (H) i går stilte seg bak rapporten som oppfordrer til nedgradering av fødeavdelingene i distriktene.
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
mandag 18. februar 2008
Mo i Rana reagerer på Øians utspill
SKAPER FRYKT
Seksjonsoverlege på gyn/føde ved Helgelandssykehuset Mo i Rana, Bente Hjelseth reagerer på at professor Pål Øian igjen skjærer alle små fødeavdelinger over en kam samtidig som han skaper frykt med påstander om at dagens fødselsomsorg kan koste liv.
– Det er fryktelig å skape slik frykt. De faglige kravene til fødeinstitusjonene står ved lag. For Helgelandssykehuset Mo i Rana betyr det at vi har gynekolog på vakt, vi har akuttberedskap med operasjonspersonell og anestesilege. Vi har beredskap til å kunne forløse innen en halvtime, sier seksjonsoverlege på gyn/føde, Bente Hjelseth.
LANGT NOK
Hun får støtte av de nybakte mødrene vi møter på føden i Rana. De bor i Hemnes kommune og synes en times kjøring til sykehuset er lenge nok når fødselen er i gang. – Vi har ikke bil, så for oss er det greit å ikke være lenger unna, smiler Danylewich før hun fortsetter mer alvorlig:
– Jeg fikk mitt første barn på en stor fødeavdeling i Canada. Min opplevelse av en mindre fødeavdeling er mer kontakt med fagfolk under fødselen, et nært og godt tillitsforhold til jordmor og en følelse av trygghet. Jeg har mange gode minner med meg herfra.
Tove Kråkstad opplevde at det planlagte keisersnittet ikke gikk etter planen.
– Angelika er mitt femte barn. Hun ga klar melding om at hun ville ut ti dager før det planlagte keisersnittet, og da var det greit å ringe fødeavdelingen som ba meg komme inn for å sjekke. De bestemte da at hun skulle ut og tre kvarter seinere var det gjort, forteller Tone Kråkstad.
– Jeg tror det er enklere å få hjelp på en mindre avdeling, og jeg føler meg like trygg er som på en større fødeavdeling, sier Maria Valen.
GEOGRAFI
Seksjonsoverlege Bente Hjelseth ser ønsket om større fødeavdelinger, men er klar på at argumentene for dette ikke kan isoleres fra faktiske forhold som geografi og reisemuligheter. – Dersom det oppstår farlige situasjoner er det en fordel å få hjelp i nærheten av der du bor, kommenterer Hjelseth.
• Les hele saken i Rana Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Seksjonsoverlege på gyn/føde ved Helgelandssykehuset Mo i Rana, Bente Hjelseth reagerer på at professor Pål Øian igjen skjærer alle små fødeavdelinger over en kam samtidig som han skaper frykt med påstander om at dagens fødselsomsorg kan koste liv.
– Det er fryktelig å skape slik frykt. De faglige kravene til fødeinstitusjonene står ved lag. For Helgelandssykehuset Mo i Rana betyr det at vi har gynekolog på vakt, vi har akuttberedskap med operasjonspersonell og anestesilege. Vi har beredskap til å kunne forløse innen en halvtime, sier seksjonsoverlege på gyn/føde, Bente Hjelseth.
LANGT NOK
Hun får støtte av de nybakte mødrene vi møter på føden i Rana. De bor i Hemnes kommune og synes en times kjøring til sykehuset er lenge nok når fødselen er i gang. – Vi har ikke bil, så for oss er det greit å ikke være lenger unna, smiler Danylewich før hun fortsetter mer alvorlig:
– Jeg fikk mitt første barn på en stor fødeavdeling i Canada. Min opplevelse av en mindre fødeavdeling er mer kontakt med fagfolk under fødselen, et nært og godt tillitsforhold til jordmor og en følelse av trygghet. Jeg har mange gode minner med meg herfra.
Tove Kråkstad opplevde at det planlagte keisersnittet ikke gikk etter planen.
– Angelika er mitt femte barn. Hun ga klar melding om at hun ville ut ti dager før det planlagte keisersnittet, og da var det greit å ringe fødeavdelingen som ba meg komme inn for å sjekke. De bestemte da at hun skulle ut og tre kvarter seinere var det gjort, forteller Tone Kråkstad.
– Jeg tror det er enklere å få hjelp på en mindre avdeling, og jeg føler meg like trygg er som på en større fødeavdeling, sier Maria Valen.
GEOGRAFI
Seksjonsoverlege Bente Hjelseth ser ønsket om større fødeavdelinger, men er klar på at argumentene for dette ikke kan isoleres fra faktiske forhold som geografi og reisemuligheter. – Dersom det oppstår farlige situasjoner er det en fordel å få hjelp i nærheten av der du bor, kommenterer Hjelseth.
• Les hele saken i Rana Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Fødestua på Rjukan trues av nedleggelse igjen
17. desember fikk de ansatte ved fødestua Lykkeliten i Rjukan sykehus gladmeldingen om at fødestua var reddet. To måneder senere kom forslag om full nedleggelse. Administrasjonen ved Blefjell sykehus foreslår overfor sitt styre at fødestua på Rjukan bør nedlegges.
SJOKKERTE
- Vi er i sjokk etter at vi har fått vite gjennom media at styret i Blefjell sykehus nok en gang forsøker å ta livet av fødestua. Dødsdommen skal visstnok skje 25. februar på et styremøte som skal holdes på Kongsberg. Jeg må ærlig innrømme at jeg føler sinne og fortvilelse over all vaklingen rundt sykehuset her på Rjukan, sier ledende jordmor Lisbeth Strømme.
Lørdag troppet hun opp på fødestua for å diskutere den nye situasjonen med dem som hadde vakt.
- 17. desember hadde vi allmøte på Rjukan sykehus, hvor adm. dir. Per Christian Voss med et smil fortalte at fødestua ikke skulle nedlegges. Kun i en bisetning ble det fortalt at man skulle ha en samtale med Tinn kommune om mulig finansieringsstøtte til driften. Etter at formannskapet i Tinn nå har sagt nei til å overta kostnader de mener tilhører staten, smeller Blefjell sykehus døra igjen og varsler forslag om ny nedleggelse, sier Lisbeth Strømme oppgitt.
STRØM AV GRAVIDE
- Frem til 1. mai i 2004 var vi en veldreven enhet under fylkeskommunal styring. Kostnaden den gangen lå på cirka 3,5 millioner i året. Nå får vi vite at den årlige kostnaden ligger på cirka fem millioner, og at mye av merkostnaden er relatert til felleskostnader. Er det rart vi spør oss selv om hvorfor det plutselig er blitt så mye dyrere å drive med en gang vi har blitt en del av et statlig foretak. For tiden opplever vi en strøm av gravide som skal føde fra juli til september, sier Strømme.
• Les hele saken i Telemarksavisa (TA) på nett ved å klikke på overskriften her
SJOKKERTE
- Vi er i sjokk etter at vi har fått vite gjennom media at styret i Blefjell sykehus nok en gang forsøker å ta livet av fødestua. Dødsdommen skal visstnok skje 25. februar på et styremøte som skal holdes på Kongsberg. Jeg må ærlig innrømme at jeg føler sinne og fortvilelse over all vaklingen rundt sykehuset her på Rjukan, sier ledende jordmor Lisbeth Strømme.
Lørdag troppet hun opp på fødestua for å diskutere den nye situasjonen med dem som hadde vakt.
- 17. desember hadde vi allmøte på Rjukan sykehus, hvor adm. dir. Per Christian Voss med et smil fortalte at fødestua ikke skulle nedlegges. Kun i en bisetning ble det fortalt at man skulle ha en samtale med Tinn kommune om mulig finansieringsstøtte til driften. Etter at formannskapet i Tinn nå har sagt nei til å overta kostnader de mener tilhører staten, smeller Blefjell sykehus døra igjen og varsler forslag om ny nedleggelse, sier Lisbeth Strømme oppgitt.
STRØM AV GRAVIDE
- Frem til 1. mai i 2004 var vi en veldreven enhet under fylkeskommunal styring. Kostnaden den gangen lå på cirka 3,5 millioner i året. Nå får vi vite at den årlige kostnaden ligger på cirka fem millioner, og at mye av merkostnaden er relatert til felleskostnader. Er det rart vi spør oss selv om hvorfor det plutselig er blitt så mye dyrere å drive med en gang vi har blitt en del av et statlig foretak. For tiden opplever vi en strøm av gravide som skal føde fra juli til september, sier Strømme.
• Les hele saken i Telemarksavisa (TA) på nett ved å klikke på overskriften her
søndag 17. februar 2008
Sykehusene låner til lønninger
Pengebingene til norske sykehus begynner nå å bli så bunnskrapt at de tar opp forbrukslån for å betale pensjoner og lønninger.
- De langsiktige lånene skal i prinsippet ikke være et problem. De skal vi klare å betjene innenfor den økonomien vi har. Det som er det problematiske er at vi er kommet i en situasjon hvor vi finansierer underskuddet med driftskreditter. Det er bekymringsfullt, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.
Norske helseforetak låner penger så det knaker i sammenføyningene. På fem år har den totale gjelden vokst fra snaut 18 milliarder til 40 milliarder kroner. 10 milliarder av dette er lån fra staten. Samtidig har pengeforbruket i helseforetakene gjennom de siste seks årene vært så høyt, at mye av den sikkerheten de har hatt i form av penger i banken er brukt opp.
Det som skaper problemer, er store og uoversiktlige variasjoner i pensjonskostnadene. Når disse blir bråhøye, må det lånes penger til løpende drift. Blant annet til lønn til ansatte.
• Les mer om dette i Aftenposten på nett ved å klikke på overskriften her
- De langsiktige lånene skal i prinsippet ikke være et problem. De skal vi klare å betjene innenfor den økonomien vi har. Det som er det problematiske er at vi er kommet i en situasjon hvor vi finansierer underskuddet med driftskreditter. Det er bekymringsfullt, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.
Norske helseforetak låner penger så det knaker i sammenføyningene. På fem år har den totale gjelden vokst fra snaut 18 milliarder til 40 milliarder kroner. 10 milliarder av dette er lån fra staten. Samtidig har pengeforbruket i helseforetakene gjennom de siste seks årene vært så høyt, at mye av den sikkerheten de har hatt i form av penger i banken er brukt opp.
Det som skaper problemer, er store og uoversiktlige variasjoner i pensjonskostnadene. Når disse blir bråhøye, må det lånes penger til løpende drift. Blant annet til lønn til ansatte.
• Les mer om dette i Aftenposten på nett ved å klikke på overskriften her
Sykepleiere tar parti
Sykepleierne i Kirkenes er lei av fakkeltog. Trond Einar Olaussen og hans meningsfeller har gjort sitt lokale helseopprør til rikspolitikk. Målet er to på tinget i 2009.
Sånn kan man også gjøre det. I Kirkenes har de lenge slåss for at viktige tjenester ved lokalsykehuset skal bestå. Rehabiliteringsavdelingen og AMK-sentralen er berga etter mange kamper, men ortopedivakta er lagt ned, og i helgene er det ikke noe akuttmottak lenger. Skrøpelige og forvirrede damer på 90 år som brekker lårhalsen må sendes til Hammerfest. Det er like langt som fra Oslo til Trondheim.
– Vi kan legge fram tall som viser at det ikke er penger å spare for Helse Finnmark på å legge ned ortopedivakta i Kirkenes. Jeg lurer på hva man nå skal legge ned for å finansiere nedleggelsen av ortopedien? spør psykiatrisk sykepleier og hovedtillitsvalgt Trond Einar Olaussen ved Kirkenes sykehus.
UT AV AP
I høst var ministrene Bjarne Haakon Hanssen og Helga Pedersen i Kirkenes og lovet at ortopedivakta ikke skulle legges ned. Etter valget skjedde det likevel. Da fikk Olaussen nok. – Sykehusbegrepet uthules. Alt skal sentraliseres og det fjernes mer og mer fra minstemenyen til lokalsykehusene så det til slutt ikke blir noe igjen. Byråkratene leker bare med tall, men jeg møter ansiktene bak tallene, sier han.
Olaussen meldte seg ut av Arbeiderpartiet i protest mot løftebruddet. I stedet samlet han og noen kolleger seg på en lokal kafé og startet organisasjonen ”Trygghet” i november. Nå hadde de lenge nok forsøkt å jobbe mot lederne via vanlig tjenestevei uten å få gehør. Det var på tide å jobbe politisk. Dermed var det lokale helseopprøret plutselig blitt til rikspolitikk med sterk Finnmarks-profil.
Medlemmene har strømmet til fra alle kanter. Nå er de over 400 stykker. Sakene de mener noe om, faller alle inn under et utvidet helse- og omsorgsbegrep. Veiutbygging, rassikring, politiberedskap og skole- og utdanningspolitikk er også kommet med under formålsparagrafen.
• Les hele saken i Sykepleien på nett ved å klikke på overskriften her
Sånn kan man også gjøre det. I Kirkenes har de lenge slåss for at viktige tjenester ved lokalsykehuset skal bestå. Rehabiliteringsavdelingen og AMK-sentralen er berga etter mange kamper, men ortopedivakta er lagt ned, og i helgene er det ikke noe akuttmottak lenger. Skrøpelige og forvirrede damer på 90 år som brekker lårhalsen må sendes til Hammerfest. Det er like langt som fra Oslo til Trondheim.
– Vi kan legge fram tall som viser at det ikke er penger å spare for Helse Finnmark på å legge ned ortopedivakta i Kirkenes. Jeg lurer på hva man nå skal legge ned for å finansiere nedleggelsen av ortopedien? spør psykiatrisk sykepleier og hovedtillitsvalgt Trond Einar Olaussen ved Kirkenes sykehus.
UT AV AP
I høst var ministrene Bjarne Haakon Hanssen og Helga Pedersen i Kirkenes og lovet at ortopedivakta ikke skulle legges ned. Etter valget skjedde det likevel. Da fikk Olaussen nok. – Sykehusbegrepet uthules. Alt skal sentraliseres og det fjernes mer og mer fra minstemenyen til lokalsykehusene så det til slutt ikke blir noe igjen. Byråkratene leker bare med tall, men jeg møter ansiktene bak tallene, sier han.
Olaussen meldte seg ut av Arbeiderpartiet i protest mot løftebruddet. I stedet samlet han og noen kolleger seg på en lokal kafé og startet organisasjonen ”Trygghet” i november. Nå hadde de lenge nok forsøkt å jobbe mot lederne via vanlig tjenestevei uten å få gehør. Det var på tide å jobbe politisk. Dermed var det lokale helseopprøret plutselig blitt til rikspolitikk med sterk Finnmarks-profil.
Medlemmene har strømmet til fra alle kanter. Nå er de over 400 stykker. Sakene de mener noe om, faller alle inn under et utvidet helse- og omsorgsbegrep. Veiutbygging, rassikring, politiberedskap og skole- og utdanningspolitikk er også kommet med under formålsparagrafen.
• Les hele saken i Sykepleien på nett ved å klikke på overskriften her
lørdag 16. februar 2008
Tynt grunnlag for risikostempling av små fødeenheter
Antallet fødselssaker hos Norsk Pasientskadeerstatning gir lite næring til argumentasjonen om at ei fødeavdeling med mindre enn 400 fødsler i året faller under ei kritisk grense. Tall Helgelands Blad har innhentet fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom antall fødsler på fødeavdelingene, og antallet saker hvor folk har klagd og krevd erstatning.
LITEN DIFFERANSE
I perioden 2003 til 2006 fattet NPE vedtak i 257 fødselssaker. I 78 av dem fikk klageren medhold. Ei sak gjaldt kommunehelsetjenesten, resten spesialisthelsetjenesten - altså sykehusene.
71 av disse 77 sakene skjedde ved ei fødeavdeling som har mer enn 400 fødsler i året, seks ved ei avdeling som har under 400. Disse tallene må sees i forhold til det totale antallet fødsler ved de store og de små fødeavdelingene.
Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister hadde pluss 400-avdelingene 53.825 fødsler i fjor, det vil si 94 prosent av fødslene ved landets fødeavdelinger. Avdelingene med lavere fødselstall enn 400 hadde 3.443 fødsler, det vil si seks prosent.
De 71 sakene til avdelingene med mer enn 400 fødsler tilsvarer 92,2 prosent av totalen. De seks sakene til avdelingene med mindre enn 400 fødsler tilsvarer 7,8 prosent.
De minste og de store fødeavdelingene var med andre ord så og si likt representert, med en liten overvekt til de minste.
• Les hele artikkelen i Helgelands Blad på nett ved å klikke på overskriften her
LITEN DIFFERANSE
I perioden 2003 til 2006 fattet NPE vedtak i 257 fødselssaker. I 78 av dem fikk klageren medhold. Ei sak gjaldt kommunehelsetjenesten, resten spesialisthelsetjenesten - altså sykehusene.
71 av disse 77 sakene skjedde ved ei fødeavdeling som har mer enn 400 fødsler i året, seks ved ei avdeling som har under 400. Disse tallene må sees i forhold til det totale antallet fødsler ved de store og de små fødeavdelingene.
Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister hadde pluss 400-avdelingene 53.825 fødsler i fjor, det vil si 94 prosent av fødslene ved landets fødeavdelinger. Avdelingene med lavere fødselstall enn 400 hadde 3.443 fødsler, det vil si seks prosent.
De 71 sakene til avdelingene med mer enn 400 fødsler tilsvarer 92,2 prosent av totalen. De seks sakene til avdelingene med mindre enn 400 fødsler tilsvarer 7,8 prosent.
De minste og de store fødeavdelingene var med andre ord så og si likt representert, med en liten overvekt til de minste.
• Les hele artikkelen i Helgelands Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Kom med fakta, Øian - eller ti stille!
- Kom med fakta, eller ti stille, tordner gynekolog Margit Steinholt ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. Bakgrunnen er de nye uttalelsene fra tidligere leder for Nasjonalt råd for fødselsomsorg, Pål Øian, om at små fødeavdelinger kan være en fare for både mor og barn.
Det er tre og en halv måned siden at rådet valgte å gå fra sine verv, i protest mot Helse- og omsorgsdepartementets håndtering av arbeidet med en nasjonal strategi for fødselsomsorgen. Nå har det tidligere rådet meldt seg inn i debatten på nytt, etter at de på eget initiativ har valgt å lage en sluttrapport.
- KAN KOSTE LIV
Nå har det tidligere rådet meldt seg inn i debatten på nytt, etter at de på eget initiativ har valgt å lage en sluttrapport. I rapporten kommer de med knusende kritikk mot Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Tidligere leder Pål Øian gikk i flere intervjuer fredag enda hardere ut, og gjentar tidligere utspill om at helseministeren gambler med liv. - Slik fødselsomsorgen fungerer i dag, er det mange små fødeavdelinger som ikke har en kvalitetsmessig god nok drift. Ofte må de benytte seg av mange vikarer som ikke har den nødvendige erfaringen, og fødselstallene er også for små. Skulle det da oppstå komplikasjoner har en ikke kompetanse til å håndtere dette, og det kan koste liv for både mor og barn, sier Pål Øian til Aftenposten og legger til: - Brustad vet at slik fødselsomsorgen er nå kan den koste liv, og likevel gjør hun ingenting.
- NÅ ER DET NOK
Disse uttalelsene får gynokolog Margit Steinholt ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen til å tenne på alle pluggene. - Nå får det være nok. Enten får de komme med steinharde fakta, eller så får de trekke påstandene tilbake. Det eneste dette fører med seg, er å skape unødig bekymring hos de fødende, mener Steinholt.
De små fødeavdelingene har over lang tid vært nødt til å forholde seg til lignende utspill, og dette blir naturlig nok lagt merke til hos de fødende. - I mye større grad enn tidligere merker vi at gravide uttrykker bekymring rundt sikkerheten, og har de fødselsangst i utgangspunktet så gjør slike utspill alt mye verre.
POLITISK UTSPILL
At Pål Øian fortsatt settes i forbindelse med Nasjonalt råd for fødselsomsorg, synes hun er provoserende. - Det er utidig. På nyhetene i morges ble han først omtalt som leder, og de aller fleste vil oppfatte det som om at han fortsatt har en forbindelse til rådet. Dette gir ekstra tyngde, mens det i realiteten er et politisk utspill han kommer med, mener Steinholt - og legger ikke skjul på at slike uttalelser tar på: - At han sier at liv kan gå tapt, virker utrolig sterkt for både de gravide og for oss som jobber på små fødeavdelinger.
• Les hele artikkelen i Helgelands Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Det er tre og en halv måned siden at rådet valgte å gå fra sine verv, i protest mot Helse- og omsorgsdepartementets håndtering av arbeidet med en nasjonal strategi for fødselsomsorgen. Nå har det tidligere rådet meldt seg inn i debatten på nytt, etter at de på eget initiativ har valgt å lage en sluttrapport.
- KAN KOSTE LIV
Nå har det tidligere rådet meldt seg inn i debatten på nytt, etter at de på eget initiativ har valgt å lage en sluttrapport. I rapporten kommer de med knusende kritikk mot Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Tidligere leder Pål Øian gikk i flere intervjuer fredag enda hardere ut, og gjentar tidligere utspill om at helseministeren gambler med liv. - Slik fødselsomsorgen fungerer i dag, er det mange små fødeavdelinger som ikke har en kvalitetsmessig god nok drift. Ofte må de benytte seg av mange vikarer som ikke har den nødvendige erfaringen, og fødselstallene er også for små. Skulle det da oppstå komplikasjoner har en ikke kompetanse til å håndtere dette, og det kan koste liv for både mor og barn, sier Pål Øian til Aftenposten og legger til: - Brustad vet at slik fødselsomsorgen er nå kan den koste liv, og likevel gjør hun ingenting.
- NÅ ER DET NOK
Disse uttalelsene får gynokolog Margit Steinholt ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen til å tenne på alle pluggene. - Nå får det være nok. Enten får de komme med steinharde fakta, eller så får de trekke påstandene tilbake. Det eneste dette fører med seg, er å skape unødig bekymring hos de fødende, mener Steinholt.
De små fødeavdelingene har over lang tid vært nødt til å forholde seg til lignende utspill, og dette blir naturlig nok lagt merke til hos de fødende. - I mye større grad enn tidligere merker vi at gravide uttrykker bekymring rundt sikkerheten, og har de fødselsangst i utgangspunktet så gjør slike utspill alt mye verre.
POLITISK UTSPILL
At Pål Øian fortsatt settes i forbindelse med Nasjonalt råd for fødselsomsorg, synes hun er provoserende. - Det er utidig. På nyhetene i morges ble han først omtalt som leder, og de aller fleste vil oppfatte det som om at han fortsatt har en forbindelse til rådet. Dette gir ekstra tyngde, mens det i realiteten er et politisk utspill han kommer med, mener Steinholt - og legger ikke skjul på at slike uttalelser tar på: - At han sier at liv kan gå tapt, virker utrolig sterkt for både de gravide og for oss som jobber på små fødeavdelinger.
• Les hele artikkelen i Helgelands Blad på nett ved å klikke på overskriften her
fredag 15. februar 2008
Meinich: Sulteforede sykehus
- Det stemmer rett og slett ikke, Sylvia Brustad - at budsjettet tar hensyn til forventet lønns- og kostnadsvekst og gir mer til, skriver Per Meinich i en kronikk i Dagens Medisin. Per Meinich er foretakstillitsvalgt, Overlegeforeningen på Ullevål. Han er tidligere visepresident i Legeforeningen, leder av Yngre legers forening og ansatterepresentant til styret på Ullevål.
SYKEHUSENE HAR DE siste par årene blitt pålagt innsparinger på minst fire milliarder kroner. Samtidig påstår statsråder og helseøkonomer at sykehusene aldri har fått mer. Hvordan blir det slik?
For å begynne med 2008: Med fortsatt drift på 2007-nivå er Sykehus-Norge pålagt innsparinger på minst tre milliarder kroner. Det stemmer rett og slett ikke, det Sylvia Brustad sa i Holmgang 30. januar, at budsjettet tar hensyn til forventet lønns- og kostnadsvekst og gir mer til.
• Les hele Per Meinichs innlegg i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her
SYKEHUSENE HAR DE siste par årene blitt pålagt innsparinger på minst fire milliarder kroner. Samtidig påstår statsråder og helseøkonomer at sykehusene aldri har fått mer. Hvordan blir det slik?
For å begynne med 2008: Med fortsatt drift på 2007-nivå er Sykehus-Norge pålagt innsparinger på minst tre milliarder kroner. Det stemmer rett og slett ikke, det Sylvia Brustad sa i Holmgang 30. januar, at budsjettet tar hensyn til forventet lønns- og kostnadsvekst og gir mer til.
• Les hele Per Meinichs innlegg i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her
Østfold: Fødeavdeling legges likevel ikke ned
Nedleggelsen av den jordmorstyrte fødeavdelingen ved Sykehuset Østfold Fredrikstad er skrinlagt. I stedet skal fire millioner kroner spares inn på annen måte.
Alle tre fødeavdelingene ved Sykehuset Østfold skal opprettholdes. Jordmor og tillitsvalgt i Den Norske Jordmorforening, Vivi Flaterud, er svært glad for at sykehusledelsen vil bevare alle de tre fødeavdelingene. - Dette er som en seier å regne for oss. Vi er glad for at ledelsen har lyttet til oss. Dialogen har vært veldig god hele veien, og nå er vi optimistiske, sier Flaterud til SA.
• Les hele saken i Demokraten på nett ved å klikke på overskriften her
Alle tre fødeavdelingene ved Sykehuset Østfold skal opprettholdes. Jordmor og tillitsvalgt i Den Norske Jordmorforening, Vivi Flaterud, er svært glad for at sykehusledelsen vil bevare alle de tre fødeavdelingene. - Dette er som en seier å regne for oss. Vi er glad for at ledelsen har lyttet til oss. Dialogen har vært veldig god hele veien, og nå er vi optimistiske, sier Flaterud til SA.
• Les hele saken i Demokraten på nett ved å klikke på overskriften her
Flekkefjord sykehus: Fødeavdelingen gir overskudd
Fødeavdelingen på sykehuset i Flekkefjord er et rent overskuddsforetak. En omgjøring av fødeavdeling til fødestue gir store inntektstap. Det går frem av tallmateriellet som sykehusadministrasjonen har utarbeidet til ledelsen i Sørlandet sykehus.
Ferske tall fra sykehuset i Flekkefjord viser at det ikke er noen gevinst ved å gjøre om fødeavdelingen i Flekkefjord til fødestue. Det kan tvert i mot gi et stort tap på grunn av betydelig reduserte inntekter.
— Med så tydelige tall er det nå en positiv stemning på sykehuset. Vi kan tillate oss å være optimister, jeg opplever at det er rimelig grunn for det. Det arbeides med saken for å se hvor mange møter som egentlig er nødvendig. Men for å få ro rundt dette en gang for alle, gjøres det nå en grundig prosess, sier avdelingsleder Leif Halvorsen til Agder.
Sykehusets egne regnestykker viser at dagens fødeavdeling med et fødselstall på 403 fødsler i 2007 i tillegg til gjestepasienter, operasjoner og polikliniske konsultasjoner gir sykehuset en inntekt på 18,7 millioner. Når utgiftene til vakter for blant annet jordmødre, anestesisykepleiere, gynekologer, anestesilege og barnelegetilsyn tas med sitter sykehuset igjen med et «overskudd» på 7,6 millioner.
TJENER PÅ GYNEKOLOGENE
Ved en omgjøring til fødestue vil man bare beholde en gynekolog. Annet personell knyttet til fødeavdelingen vil kunne reduseres med 2,5 årsverk. For poliklinikk, kontorstillinger og anestesi vil man maksimalt kunne redusere med 1,5 stillinger. Fordi aktiviteten blir vesentlig redusert vil inntjeningen på fødestuemodellen bli bare en tredjedel av dagens inntjening.
— Hovedårsaken til den gode inntjeningen vi har idag, er den store mengden pasienter våre tre gynekologer behandler. Dette har økt betydelig de senere år og gir svært god inntjening for sykehuset, forklarer Halvorsen.
TRANSPORTUTGIFTER
Regnestykket ved en omgjøring til fødestue, viser at for å komme ut i null i forhold til dagens fødeavdeling må man ytterligere redusere med anestesi og operasjon med 4-6 stillinger. Å redusere på denne måten har tidligere vært beskrevet som en klar dødslinje for sykehuset i Flekkefjord.
— Det er ikke gjort noen beregning av økte transportutgifter til ambulanse og jordmorfølge. Det er også et åpent spørsmål om en gynekolog vil kunne opprettholde en så stor aktivitet som en tredjedel av dagens. Det er grunn til å tro at man må legge mer vekt på poliklinikk og mindre på operasjoner, noe som vil gi lavere inntjening ved fødestue, i følge Halvorsen.
• Les hele saken i avisen Agders nettutgave ved å klikke på overskriften her
Ferske tall fra sykehuset i Flekkefjord viser at det ikke er noen gevinst ved å gjøre om fødeavdelingen i Flekkefjord til fødestue. Det kan tvert i mot gi et stort tap på grunn av betydelig reduserte inntekter.
— Med så tydelige tall er det nå en positiv stemning på sykehuset. Vi kan tillate oss å være optimister, jeg opplever at det er rimelig grunn for det. Det arbeides med saken for å se hvor mange møter som egentlig er nødvendig. Men for å få ro rundt dette en gang for alle, gjøres det nå en grundig prosess, sier avdelingsleder Leif Halvorsen til Agder.
Sykehusets egne regnestykker viser at dagens fødeavdeling med et fødselstall på 403 fødsler i 2007 i tillegg til gjestepasienter, operasjoner og polikliniske konsultasjoner gir sykehuset en inntekt på 18,7 millioner. Når utgiftene til vakter for blant annet jordmødre, anestesisykepleiere, gynekologer, anestesilege og barnelegetilsyn tas med sitter sykehuset igjen med et «overskudd» på 7,6 millioner.
TJENER PÅ GYNEKOLOGENE
Ved en omgjøring til fødestue vil man bare beholde en gynekolog. Annet personell knyttet til fødeavdelingen vil kunne reduseres med 2,5 årsverk. For poliklinikk, kontorstillinger og anestesi vil man maksimalt kunne redusere med 1,5 stillinger. Fordi aktiviteten blir vesentlig redusert vil inntjeningen på fødestuemodellen bli bare en tredjedel av dagens inntjening.
— Hovedårsaken til den gode inntjeningen vi har idag, er den store mengden pasienter våre tre gynekologer behandler. Dette har økt betydelig de senere år og gir svært god inntjening for sykehuset, forklarer Halvorsen.
TRANSPORTUTGIFTER
Regnestykket ved en omgjøring til fødestue, viser at for å komme ut i null i forhold til dagens fødeavdeling må man ytterligere redusere med anestesi og operasjon med 4-6 stillinger. Å redusere på denne måten har tidligere vært beskrevet som en klar dødslinje for sykehuset i Flekkefjord.
— Det er ikke gjort noen beregning av økte transportutgifter til ambulanse og jordmorfølge. Det er også et åpent spørsmål om en gynekolog vil kunne opprettholde en så stor aktivitet som en tredjedel av dagens. Det er grunn til å tro at man må legge mer vekt på poliklinikk og mindre på operasjoner, noe som vil gi lavere inntjening ved fødestue, i følge Halvorsen.
• Les hele saken i avisen Agders nettutgave ved å klikke på overskriften her
Sengeposten i Florø vert lagt ned
Sengeposten ved nærsjukehuset i Florø vert lagt ned. Det bestemte helseminister Sylvia Brustad i dag.
Leiinga i Helse Vest fekk beskjeden på eit føretaksmøte fredag ettermiddag. Avgjerda betyr at vedtaket i styret i Helse Førde om nedlegging vert ståande ved lag.
I ei pressemelding frå helse- og omsorgsdepartementet konstaterer Sylvia Brustad at det lenger ikkje er grunnlag for drift av dei fem sjukesengene i Florø.
Men Brustad krev at det vert vidareført eit spesialisttenestetilbod med mellom anna satsing på og utviding av det polikliniske tilbodet og dagbehandling.
Leiinga i Helse Vest fekk og beskjed om at Brustad meiner det og er viktig at å styrke lærings- og meistringsfunksjonane ved Florø sjukehus. Statsråden ønskjer ogå at behovet for ambulante geriatriske tenester vert kartlagt.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane sine nettsider, klikk på overskrifta her for å komme til saka
Leiinga i Helse Vest fekk beskjeden på eit føretaksmøte fredag ettermiddag. Avgjerda betyr at vedtaket i styret i Helse Førde om nedlegging vert ståande ved lag.
I ei pressemelding frå helse- og omsorgsdepartementet konstaterer Sylvia Brustad at det lenger ikkje er grunnlag for drift av dei fem sjukesengene i Florø.
Men Brustad krev at det vert vidareført eit spesialisttenestetilbod med mellom anna satsing på og utviding av det polikliniske tilbodet og dagbehandling.
Leiinga i Helse Vest fekk og beskjed om at Brustad meiner det og er viktig at å styrke lærings- og meistringsfunksjonane ved Florø sjukehus. Statsråden ønskjer ogå at behovet for ambulante geriatriske tenester vert kartlagt.
• Henta frå NRK Sogn og Fjordane sine nettsider, klikk på overskrifta her for å komme til saka
Privatisering følge av offentleg nedlegging?
Det danske selskapet Transmedica ynskjer å opprette eit nasjonalt senter for operasjon av overvektige i dei ledige lokala til Nærsjukehuset i Florø.
Klokka 14 i dag kjem svaret frå helseminister Sylvia Brustad om sengeposten ved Nærsjukehuset i Florø blir lagt ned, slik Helse Førde ønskjer, eller om det blir vidare drift.
Men danske Transmedica har allereie planane klare for kva tilbod dei ynskjer å etablere i kystbyen. Selskapet sit på mykje kompetanse når det gjeld operasjonar av overvektige, og konserndirektør Karsten Svendsen viser til at det er lange ventelister i Norge for denne pasientgruppa.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke på overskrifta her
Klokka 14 i dag kjem svaret frå helseminister Sylvia Brustad om sengeposten ved Nærsjukehuset i Florø blir lagt ned, slik Helse Førde ønskjer, eller om det blir vidare drift.
Men danske Transmedica har allereie planane klare for kva tilbod dei ynskjer å etablere i kystbyen. Selskapet sit på mykje kompetanse når det gjeld operasjonar av overvektige, og konserndirektør Karsten Svendsen viser til at det er lange ventelister i Norge for denne pasientgruppa.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke på overskrifta her
Siste krampetrekning fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg (2001–2007)
Nasjonale medier har igjen formidlet professor Pål Øians angrep på de små fødeavdelingene rundt om i landet.
Sluttrapporten fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg (som la seg selv ned ifjor høst) må sees på som en siste krampetrekning fra en gruppe fagfolk som har kjørt seg fast i en ideologisk blindgate og som provoseres sterkt av at departementet slapp representanter for brukergrupper inn i prosessen med å utarbeide en helhetlig strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Pål Øian vil skape et bilde av at det er farlig å føde på små fødeavdelinger. Det Pål Øian driver med her, er argumentasjoner og formodninger. Han har ingen tall eller forskingsresultater å vise til, og han innrømmer selv (s. 8 i rapporten) i sluttrapporten at det ikke ligger vitenskap eller forsvarlighetskrav bak normen om 4-500 fødsler i året. Dette tallet er bare fremkommet som et praktisk hensyn i forhold til vaktbelastning for faste leger.
Pål Øian kritiserer bruken av vikarer, men kritikken er lite konkret. Vikarer brukes på både store og små sykehus, men er klart at en del mindre sykehus er avhengig av vikarleger for å drive. Det gjelder ikke bare fødeavdelinger, men også andre avdelinger og funksjoner som kirurgi og anestesi. Løsningen på dette er hverken å legge ned fødeavdelinger eller hele sykehus, men å jobbe med utvikling og kvalitetssikring! Det er som kjent uheldig å kaste barnet ut med barnevannet.
Mange små sykehus har ordnet seg med faste vikarer ("vikarstafetter", "legenettverk") som kommer igjen år etter år og som kjenner sykehuset og regionen de betjener. I mange tilfelle har disse vikarene også sine egne faste pasienter (kronikere og langvarig syke), slik at en oppnår god lege-pasientkontinuitet.
Ved den fødeenheten som jeg kjenner best, Lærdal sjukehus, bruker en et fast nettverk av fødselsleger og gynekologer fra Sverige. Det er høyt kvalifiserte overleger fra universitetssykehusene i Malmø og Lund som har mange års tilknytning til sykehuset i Lærdal. I tillegg til å sikre tryggheten for de fødende, sikrer de også at det finnes et gynekologisk tilbud til den kvinnelige delen av befolkningen - i en stor region uten privatpraktiserende gynekolog.
Sentralisering av fullverdige fødetilbud er ingen farbar vei å gå. Får Pål Øian viljen sin, blir det mange fødsler i norske busslommer i årene fremover.
Sluttrapporten må trolig leses på bakgrunn av at ideologene i det nasjonale rådet opplever at de er på vikende front. Etter seks års arbeid har de ennå ikke klart å få tillit i lokale fagmiljøer eller hos befolkningen.
• Last ned rapporten (doc) ved å klikke på overskriften her
Sluttrapporten fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg (som la seg selv ned ifjor høst) må sees på som en siste krampetrekning fra en gruppe fagfolk som har kjørt seg fast i en ideologisk blindgate og som provoseres sterkt av at departementet slapp representanter for brukergrupper inn i prosessen med å utarbeide en helhetlig strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Pål Øian vil skape et bilde av at det er farlig å føde på små fødeavdelinger. Det Pål Øian driver med her, er argumentasjoner og formodninger. Han har ingen tall eller forskingsresultater å vise til, og han innrømmer selv (s. 8 i rapporten) i sluttrapporten at det ikke ligger vitenskap eller forsvarlighetskrav bak normen om 4-500 fødsler i året. Dette tallet er bare fremkommet som et praktisk hensyn i forhold til vaktbelastning for faste leger.
Pål Øian kritiserer bruken av vikarer, men kritikken er lite konkret. Vikarer brukes på både store og små sykehus, men er klart at en del mindre sykehus er avhengig av vikarleger for å drive. Det gjelder ikke bare fødeavdelinger, men også andre avdelinger og funksjoner som kirurgi og anestesi. Løsningen på dette er hverken å legge ned fødeavdelinger eller hele sykehus, men å jobbe med utvikling og kvalitetssikring! Det er som kjent uheldig å kaste barnet ut med barnevannet.
Mange små sykehus har ordnet seg med faste vikarer ("vikarstafetter", "legenettverk") som kommer igjen år etter år og som kjenner sykehuset og regionen de betjener. I mange tilfelle har disse vikarene også sine egne faste pasienter (kronikere og langvarig syke), slik at en oppnår god lege-pasientkontinuitet.
Ved den fødeenheten som jeg kjenner best, Lærdal sjukehus, bruker en et fast nettverk av fødselsleger og gynekologer fra Sverige. Det er høyt kvalifiserte overleger fra universitetssykehusene i Malmø og Lund som har mange års tilknytning til sykehuset i Lærdal. I tillegg til å sikre tryggheten for de fødende, sikrer de også at det finnes et gynekologisk tilbud til den kvinnelige delen av befolkningen - i en stor region uten privatpraktiserende gynekolog.
Sentralisering av fullverdige fødetilbud er ingen farbar vei å gå. Får Pål Øian viljen sin, blir det mange fødsler i norske busslommer i årene fremover.
Sluttrapporten må trolig leses på bakgrunn av at ideologene i det nasjonale rådet opplever at de er på vikende front. Etter seks års arbeid har de ennå ikke klart å få tillit i lokale fagmiljøer eller hos befolkningen.
• Last ned rapporten (doc) ved å klikke på overskriften her
torsdag 14. februar 2008
Debatt om lokalsykehus i P1s Her og nå torsdag 14.2.08
Debatten om lokalsykehus mellom medlem av Stortingets helse- og omsorgskomite Olav Gunnar Ballo (SV) og koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene Bente Øien Hauge kan lyttes til på NRKs nettradio.
Innslaget er i andre halvdelen av programmet som ble sendt torsdag 14. februar.
• Klikk på overskriften her for å komme til Her og Nå-sidene, og klikke deg videre til programmet.
Innslaget er i andre halvdelen av programmet som ble sendt torsdag 14. februar.
• Klikk på overskriften her for å komme til Her og Nå-sidene, og klikke deg videre til programmet.
Ordføreren i Narviks brev til Sylvia Brustad
Ordfører Karen Margrethe Kuvaas i Narvik skriver til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad:
"Lokalsykehusene landet rundt er viktige for å både opprettholde befolkningsmønster og ikke minst viktig for områder som etter årevis med hardt og målrettet arbeid opplever vekst. Narvikregionen har store nyetableringer i teknologisektoren, vi er knutepunktet for logistikk i Nord Norge. Milliarder av kroner investeres i næringslivet og for å kunne rekruttere kvalifisert arbeidskraft til disse nye jobbene trenger vi et lokalsykehus med kvalitet og forutsigbarhet. Den nåværende regjering har gått høyt på banen med sine visjoner for lokalsykehusene, med lovnaden om at ingen skal legges ned. Vi frykter ikke nedleggelse i Narvik, men nedbygging av kvalitet og innhold.
Hva skal lokalsykehusenes tilbud være?
Dette er i bunn og grunn et politisk spørsmål, og ikke et tema som skal overlates til enkelte faggruppers egeninteresse og preferanser. Et minimum er akuttfunksjoner og fødeavdeling med mulighet for keisersnitt. I tillegg bør man se at det et samfunnsøkonomisk riktig å spisse kompetansenpå ett eller flere fagfelt på lokalsykehusene.
I Nasjonal Helseplan 2007 –2010 heter det under avsnittet ”Akuttfunksjoner” (side 274):
”Tilgangen til akuttfunksjoner er grunnleggende for befolkningens trygghet.” og videre ”Lokalsykehus skal være reelle sykehus som skal ha et innhold ut fra befolkningens behov, og ut fra en oppgavefordeling der lokalsykehusenes tilbud er kvalitetsmessig forsvarlig og godt.”
Det er befolkningens beste som skal være avgjørende for grunnmuren i lokalsykehusenes tilbud. Det er idag lovfestet (Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. & 2-3) at helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige, "eiere og ledere har et generelt ansvar for at tjenestenes drift gjennomføres innenfor lovfastsatte rammer".
Usikkerheten til lokalsykehusenes fremtid både i forhold til deres eksistens og innhold virker ikke bare hemmende på befolkningen, også for de ansatte er dette en stor belastning! Forutsigbarhet i at jobben består vil være positivt for rekruttering av nye fagfolk, det motsatte skjer i dag."
• Les resten av ordførerens brev, som blant annet fokuserer på fødetilbudet, ved å klikke på overskriften her
"Lokalsykehusene landet rundt er viktige for å både opprettholde befolkningsmønster og ikke minst viktig for områder som etter årevis med hardt og målrettet arbeid opplever vekst. Narvikregionen har store nyetableringer i teknologisektoren, vi er knutepunktet for logistikk i Nord Norge. Milliarder av kroner investeres i næringslivet og for å kunne rekruttere kvalifisert arbeidskraft til disse nye jobbene trenger vi et lokalsykehus med kvalitet og forutsigbarhet. Den nåværende regjering har gått høyt på banen med sine visjoner for lokalsykehusene, med lovnaden om at ingen skal legges ned. Vi frykter ikke nedleggelse i Narvik, men nedbygging av kvalitet og innhold.
Hva skal lokalsykehusenes tilbud være?
Dette er i bunn og grunn et politisk spørsmål, og ikke et tema som skal overlates til enkelte faggruppers egeninteresse og preferanser. Et minimum er akuttfunksjoner og fødeavdeling med mulighet for keisersnitt. I tillegg bør man se at det et samfunnsøkonomisk riktig å spisse kompetansenpå ett eller flere fagfelt på lokalsykehusene.
I Nasjonal Helseplan 2007 –2010 heter det under avsnittet ”Akuttfunksjoner” (side 274):
”Tilgangen til akuttfunksjoner er grunnleggende for befolkningens trygghet.” og videre ”Lokalsykehus skal være reelle sykehus som skal ha et innhold ut fra befolkningens behov, og ut fra en oppgavefordeling der lokalsykehusenes tilbud er kvalitetsmessig forsvarlig og godt.”
Det er befolkningens beste som skal være avgjørende for grunnmuren i lokalsykehusenes tilbud. Det er idag lovfestet (Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. & 2-3) at helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige, "eiere og ledere har et generelt ansvar for at tjenestenes drift gjennomføres innenfor lovfastsatte rammer".
Usikkerheten til lokalsykehusenes fremtid både i forhold til deres eksistens og innhold virker ikke bare hemmende på befolkningen, også for de ansatte er dette en stor belastning! Forutsigbarhet i at jobben består vil være positivt for rekruttering av nye fagfolk, det motsatte skjer i dag."
• Les resten av ordførerens brev, som blant annet fokuserer på fødetilbudet, ved å klikke på overskriften her
onsdag 13. februar 2008
Ny leder for Nasjonalt råd for fødselsomsorg
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad er snart klar med et nytt Nasjonalt råd for fødselsomsorg, og har allerede bestemt seg for hvem som skal lede det.
Den nye lederen for Nasjonalt råd for fødselsomsorg er professor dr. med. Tore Henriksen ved Rikshospitalet HF, melder Helse- og omsorgsdepartementet. Rådets øvrige medlemmer og mandat vil bli offentliggjort i nærmeste framtid.
• Les hele saken på Helserevyen (www.helserevyen.no) ved å klikke på overskriften her.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene lover å følge med i arbeidet til det nye rådet! Vi er svært spent på om Sylvia & co vil følge opp det som tidligere har vært antydet; at rådet skulle inkludere representanter for brukerne. Under høringene som har vært arrangert i forbindelse med ny strategi for en helhetlig svangerskaps- fødsels- og barselomsorg har vi jo blant annet sett at representanter fra Aksjon mot fødekaos har særdeles begrunnede og reflekterte synspunkt. Å ta med representanter derfra vil trolig styrke rådets legitimitet. Det ville kanskje heller ikke skade å ta med en erfaren distriktsjordmor uten bindinger til det gamle rådet?
Den nye lederen for Nasjonalt råd for fødselsomsorg er professor dr. med. Tore Henriksen ved Rikshospitalet HF, melder Helse- og omsorgsdepartementet. Rådets øvrige medlemmer og mandat vil bli offentliggjort i nærmeste framtid.
• Les hele saken på Helserevyen (www.helserevyen.no) ved å klikke på overskriften her.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene lover å følge med i arbeidet til det nye rådet! Vi er svært spent på om Sylvia & co vil følge opp det som tidligere har vært antydet; at rådet skulle inkludere representanter for brukerne. Under høringene som har vært arrangert i forbindelse med ny strategi for en helhetlig svangerskaps- fødsels- og barselomsorg har vi jo blant annet sett at representanter fra Aksjon mot fødekaos har særdeles begrunnede og reflekterte synspunkt. Å ta med representanter derfra vil trolig styrke rådets legitimitet. Det ville kanskje heller ikke skade å ta med en erfaren distriktsjordmor uten bindinger til det gamle rådet?
søndag 10. februar 2008
Påmelding til Folkebevegelsens vårsamling innen 15. februar
Som meldt tidligere, vil Folkebevegelsen for lokalsykehusenes halvtårlige samling foregå i Oslo helgen 23. og 24. februar.
På programmet står bl.a. professor Bjarne Jensen (se bl.a. saken på denne nyhetsbloggen fra 24. januar: "Feil bruk av regnskapsprinsipper har ført sykehusene ut i et økonomisk uføre. Men underskuddene finnes først og fremst på papiret, mener professor Bjarne Jensen (…) som er professor ved Høgskolen i Hedmark".).
I tillegg vil Jørn Haga fra det nyetablerte Finnmarkspartiet Trygghet (se www.trygghet.as) og Asgeir Drugli fra sykehusaksjonen Notodden komme med nye innspill i diskusjonen om hvordan Folkebevegelsen skal arbeide frem mot stortingsvalget 2009 for å sikre lokalsykehusene.
Sympatisører og observatører kan delta på samlingen lørdag, etter nærmere avtale.
Påmelding til bente@fjordinfo.no innen fredag 15. februar kl. 12.
DRIFTSMELDING ONSDAG FORMIDDAG:
DET HAR VÆRT PROBLEMER MED EPOSTMOTTAKET TIL bente@fjordinfo.no SIDEN TIRSDAG ETTERMIDDAG.
ALTERNATIV EPOSTADRESSE ER INNTIL VIDERE jen-ha@online.no
BEKLAGER BRYDERIET!
På programmet står bl.a. professor Bjarne Jensen (se bl.a. saken på denne nyhetsbloggen fra 24. januar: "Feil bruk av regnskapsprinsipper har ført sykehusene ut i et økonomisk uføre. Men underskuddene finnes først og fremst på papiret, mener professor Bjarne Jensen (…) som er professor ved Høgskolen i Hedmark".).
I tillegg vil Jørn Haga fra det nyetablerte Finnmarkspartiet Trygghet (se www.trygghet.as) og Asgeir Drugli fra sykehusaksjonen Notodden komme med nye innspill i diskusjonen om hvordan Folkebevegelsen skal arbeide frem mot stortingsvalget 2009 for å sikre lokalsykehusene.
Sympatisører og observatører kan delta på samlingen lørdag, etter nærmere avtale.
Påmelding til bente@fjordinfo.no innen fredag 15. februar kl. 12.
DRIFTSMELDING ONSDAG FORMIDDAG:
DET HAR VÆRT PROBLEMER MED EPOSTMOTTAKET TIL bente@fjordinfo.no SIDEN TIRSDAG ETTERMIDDAG.
ALTERNATIV EPOSTADRESSE ER INNTIL VIDERE jen-ha@online.no
BEKLAGER BRYDERIET!
lørdag 9. februar 2008
Fagforbundet: Åpent møte om sykehusstrukturen i Oslo 26. februar
Fagforbundet Oslo arrangerer åpent møte om endringene i sykehusstrukturen i hovedstadsområdet tirsdag 26. februar 2008 kl. 18.00 i Samfunnshuset - Samfundssalen, og skriver:
"Helse Sør-Øst arbeider med å endre sykehusstrukturen i vår region, med spesielt fokus på hovedstadsområdet. Fagforbundet Oslo oppfatter at dette arbeidet gjøres i et forrykende tempo, og at de arbeidsplaner som er kjent hittil, må innebære dramatiske endringer for sykehusstrukturen i hovedstaden.
Hvis framdriftsplanen følges, kan det bety at det bl.a. for Oslo er vedtatt en storstilet omlegging av sykehusstrukturen før sommerferien i 2008. Det må være et minimumskrav at ansvarlige myndigheter redegjør for hvilke konsekvenser dette vil få for sykehustilbudet til Oslos befolkning. Dernest må det være rimelig å forvente at bystyre, byråd, partier og organisasjoner og befolkningen selv har mulighet til å ytre seg før endringen realiseres.
Dette er bakgrunnen for at Fagforbundet Oslo arrangerer dette åpne møtet. Vi vil invitere statsråden som øverste ansvarlig for prosessen, samt representanter for Helse Sør - Øst som administrerer dette omfattende arbeidet. I tillegg inviteres byrådsleder Erling Lae, politiske partier i Oslo, forbund og organisasjoner."
Dette er åpent møte, og Folkebevegelsen for lokalsykehusene oppfordrer alle sykehusengasjerte i og rundt Oslo til å møte opp! Vi kommer tilbake med mer informasjon om møtet når det nærmer seg.
"Helse Sør-Øst arbeider med å endre sykehusstrukturen i vår region, med spesielt fokus på hovedstadsområdet. Fagforbundet Oslo oppfatter at dette arbeidet gjøres i et forrykende tempo, og at de arbeidsplaner som er kjent hittil, må innebære dramatiske endringer for sykehusstrukturen i hovedstaden.
Hvis framdriftsplanen følges, kan det bety at det bl.a. for Oslo er vedtatt en storstilet omlegging av sykehusstrukturen før sommerferien i 2008. Det må være et minimumskrav at ansvarlige myndigheter redegjør for hvilke konsekvenser dette vil få for sykehustilbudet til Oslos befolkning. Dernest må det være rimelig å forvente at bystyre, byråd, partier og organisasjoner og befolkningen selv har mulighet til å ytre seg før endringen realiseres.
Dette er bakgrunnen for at Fagforbundet Oslo arrangerer dette åpne møtet. Vi vil invitere statsråden som øverste ansvarlig for prosessen, samt representanter for Helse Sør - Øst som administrerer dette omfattende arbeidet. I tillegg inviteres byrådsleder Erling Lae, politiske partier i Oslo, forbund og organisasjoner."
Dette er åpent møte, og Folkebevegelsen for lokalsykehusene oppfordrer alle sykehusengasjerte i og rundt Oslo til å møte opp! Vi kommer tilbake med mer informasjon om møtet når det nærmer seg.
Seigpining av Aker sykehus - bygg det heller opp og la oss få fødeavdelingen tilbake!
Fra groruddalen.no:
"Gårsdagens sannhet er ikke nødvendigvis dagens ... I det ene øyeblikket leser vi at man vurderer å flytte Follo-pasientene fra Aker sykehus til Akershus Universitetssykehus, og la Groruddalen få tilbake Aker. I det neste - som du kan lese i dagens avis (6.2.08, red. anm.) - sier Fagforbundets mann på Aker, Bjørn Elsom, at han frykter at Aker blir nedlagt. Han sier: «Aker sykehus er et godt lokalsykehus for befolkningen. Vi yter gode og allsidige tjenester innen vanlige sykehusfunksjoner, og Aker har en livsviktig akuttfunksjon. Sykehuset har ikke minst et bredt spekter av psykiatriske behandlingstilbud organisert rundt Gaustad sykehus, og vi har et omfattende akutt- og behandlingsapparat for rusmisbrukere i hele Oslo-området.»
Alt dette er vi enig i, og det er nettopp derfor Aker har et så godt rykte blant befolkningen i Groruddalen. Og som har gjort at dalens befolkning har kjempet med nebb og klær for sitt lokalsykehus i alle år. I tillegg kommer naturligvis nærhet til sykehuset og et 100 år langt samarbeid.
Bakgrunnen for at de ansatte på Aker nå (igjen) frykter for sine arbeidsplasser skyldes at sykehusene i Norge har brukt for mange penger - og må spare. Milliarder. I Helse Sør-Øst, som vi tilhører, er det forslag om å flytte pasientene fra Follo til Ahus eller Østfold, og da er det bare Bjerke bydel som sokner til Aker. Beboerne i Grorud og Stovner bydeler er allerede overflyttet til Ahus, Alnas innbyggere skal over i 2011. «Det er som kjent lite vits i å drive et sykehus uten pasienter. Aker vil derfor etter alt å dømme i neste omgang forsvinne som sykehus», sier Bjørn Elsom.
Groruddalen er lei av seigpiningen av sykehuset. I steden for å legge ned Aker, bygg det heller opp og la oss få tilbake fødeavdelingen. Akkurat den nedleggelsen kan jo ikke akkurat beskyldes for å være vellykket, ikke sånn som situasjonen i Oslo har vært de siste åra."
• Les hele saken på Groruddalen.no ved å klikke på overskriften her
"Gårsdagens sannhet er ikke nødvendigvis dagens ... I det ene øyeblikket leser vi at man vurderer å flytte Follo-pasientene fra Aker sykehus til Akershus Universitetssykehus, og la Groruddalen få tilbake Aker. I det neste - som du kan lese i dagens avis (6.2.08, red. anm.) - sier Fagforbundets mann på Aker, Bjørn Elsom, at han frykter at Aker blir nedlagt. Han sier: «Aker sykehus er et godt lokalsykehus for befolkningen. Vi yter gode og allsidige tjenester innen vanlige sykehusfunksjoner, og Aker har en livsviktig akuttfunksjon. Sykehuset har ikke minst et bredt spekter av psykiatriske behandlingstilbud organisert rundt Gaustad sykehus, og vi har et omfattende akutt- og behandlingsapparat for rusmisbrukere i hele Oslo-området.»
Alt dette er vi enig i, og det er nettopp derfor Aker har et så godt rykte blant befolkningen i Groruddalen. Og som har gjort at dalens befolkning har kjempet med nebb og klær for sitt lokalsykehus i alle år. I tillegg kommer naturligvis nærhet til sykehuset og et 100 år langt samarbeid.
Bakgrunnen for at de ansatte på Aker nå (igjen) frykter for sine arbeidsplasser skyldes at sykehusene i Norge har brukt for mange penger - og må spare. Milliarder. I Helse Sør-Øst, som vi tilhører, er det forslag om å flytte pasientene fra Follo til Ahus eller Østfold, og da er det bare Bjerke bydel som sokner til Aker. Beboerne i Grorud og Stovner bydeler er allerede overflyttet til Ahus, Alnas innbyggere skal over i 2011. «Det er som kjent lite vits i å drive et sykehus uten pasienter. Aker vil derfor etter alt å dømme i neste omgang forsvinne som sykehus», sier Bjørn Elsom.
Groruddalen er lei av seigpiningen av sykehuset. I steden for å legge ned Aker, bygg det heller opp og la oss få tilbake fødeavdelingen. Akkurat den nedleggelsen kan jo ikke akkurat beskyldes for å være vellykket, ikke sånn som situasjonen i Oslo har vært de siste åra."
• Les hele saken på Groruddalen.no ved å klikke på overskriften her
Modige styrerepresentanter reddet Ski sykehus - inntil videre
Styret for Aker sykehus avviste torsdag ettermiddag forslaget om å nedlegge den medisinske posten på Ski sykehus, som er en avdeling av Aker. Den medisinske posten på 19 senger ved Ski sykehus er foreløpig reddet fra nedlegging. Det kommer et nytt forslag, sannsynligvis i mars.
Det var de ansattes fire representanter i styret for Aker sykehus og de tre politisk valgte representantene fra Follo som reddet Akers avdeling på Ski i denne omgang. I en prøveavstemning stemte de sju mot sparetiltakene som administrasjonen hadde foreslått. Dermed var det klart at det var flertall mot kuttene på Ski: sju mot fem.
SPAREVEDTAK STÅR FAST
Dermed er det ikke sikkert at sengene på Ski er reddet. For vedtaket om at Aker skal spare 90 millioner kroner på årets budsjett står fast. Nye forslag vil komme, men i hvilken grad det vil ramme Ski eller Aker i Oslo er uvisst. Styret ga ingen føringer.
SAMLET POLITISK FRONT
De ansattes fire representanter stemte mot å kutte sengene på Ski fordi de ville ha utredet andre mulige alternativer for å spare.
De politisk valgte styremedlemmene Sylvi Graham fra Oppegård (H), Odd Vangen (Sp) fra Ås og Ellen Nylenna (Kr.F.) fra Ski kjempet for å bevare det som er igjen av sykehuset og fant det urimelig at lille Ski sykehus skulle tåle det tyngste slaget når det skulle spares på indremedisnk avdeling, både på Aker og Ski.
VIL VINNE AKER TILBAKE
Aker er i dag lokalsykehus for Follo. Groruddølene er i dag i mindretall blant pasientene etter at halve dalens innbyggere er flyttet til Ahus.
Bare Alna og Bjerke bydeler er tilbake i pasientgrunnlaget. Den fjerde politisk valgte representanten og nestleder i styret, Marianne Borgen (SV) stemte for å ta kuttene på Ski og la ikke skjul på at hun ville kjempe for å bringe Aker sykehus tilbake til groruddølene.
• Les hele saken på NRK Østlandssendingens nettsider ved å klikke på overskriften her
Det var de ansattes fire representanter i styret for Aker sykehus og de tre politisk valgte representantene fra Follo som reddet Akers avdeling på Ski i denne omgang. I en prøveavstemning stemte de sju mot sparetiltakene som administrasjonen hadde foreslått. Dermed var det klart at det var flertall mot kuttene på Ski: sju mot fem.
SPAREVEDTAK STÅR FAST
Dermed er det ikke sikkert at sengene på Ski er reddet. For vedtaket om at Aker skal spare 90 millioner kroner på årets budsjett står fast. Nye forslag vil komme, men i hvilken grad det vil ramme Ski eller Aker i Oslo er uvisst. Styret ga ingen føringer.
SAMLET POLITISK FRONT
De ansattes fire representanter stemte mot å kutte sengene på Ski fordi de ville ha utredet andre mulige alternativer for å spare.
De politisk valgte styremedlemmene Sylvi Graham fra Oppegård (H), Odd Vangen (Sp) fra Ås og Ellen Nylenna (Kr.F.) fra Ski kjempet for å bevare det som er igjen av sykehuset og fant det urimelig at lille Ski sykehus skulle tåle det tyngste slaget når det skulle spares på indremedisnk avdeling, både på Aker og Ski.
VIL VINNE AKER TILBAKE
Aker er i dag lokalsykehus for Follo. Groruddølene er i dag i mindretall blant pasientene etter at halve dalens innbyggere er flyttet til Ahus.
Bare Alna og Bjerke bydeler er tilbake i pasientgrunnlaget. Den fjerde politisk valgte representanten og nestleder i styret, Marianne Borgen (SV) stemte for å ta kuttene på Ski og la ikke skjul på at hun ville kjempe for å bringe Aker sykehus tilbake til groruddølene.
• Les hele saken på NRK Østlandssendingens nettsider ved å klikke på overskriften her
Narvik: Vil Sylvia holde fjorårets fødeløfter?
Eva Opshaug Teigen og resten av aksjonskomiteen ruster til ny kamp, nå for å hindre sommerstegning av fødeavdelingen i Narvik. De håper på hjelp fra ministeren.
Aksjonskomiteen for sykehuset i Narvik har møte i kommende uke, men allerede har leder Eva Opshaug Teigen vært på banen for å ta opp saken sentralt. – Jeg har snakket med Anna Ljungren og gitt henne en del informasjon. Hun skal ta saken direkte opp med helseminister Sylvia Brustad, forteller Opshaug Teigen.
Det overrasker henne meget at UNN har vedtatt stegning etter at helseministeren engasjerte seg personlig i fjor. Den gang kom hennes direktiver for sent til at det var mulig å holde åpent. – Disse signalene burde UNN ha tatt på alvor. Men de har tydeligvis utsatt kampen om å få fødeavdelingen omgjort til fødestue. De avventer vel at den nye nasjonale planen for fødselsomsorg skal komme, sier Opshaug Teigen.
• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
Aksjonskomiteen for sykehuset i Narvik har møte i kommende uke, men allerede har leder Eva Opshaug Teigen vært på banen for å ta opp saken sentralt. – Jeg har snakket med Anna Ljungren og gitt henne en del informasjon. Hun skal ta saken direkte opp med helseminister Sylvia Brustad, forteller Opshaug Teigen.
Det overrasker henne meget at UNN har vedtatt stegning etter at helseministeren engasjerte seg personlig i fjor. Den gang kom hennes direktiver for sent til at det var mulig å holde åpent. – Disse signalene burde UNN ha tatt på alvor. Men de har tydeligvis utsatt kampen om å få fødeavdelingen omgjort til fødestue. De avventer vel at den nye nasjonale planen for fødselsomsorg skal komme, sier Opshaug Teigen.
• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
Helse Vest: - Tettare oppfølging av sjukehusa i 2008
Styret i Helse Vest vedtok onsdag styringsdokumenta og dei endelege inntektsrammene for helseføretaka i vest for 2008. Styret varslar sterkare eigarstyring med tettare oppfølging av område som økonomi, aktivitet og bemanning. Det er også peika på nye oppgåver for 2008.
- På grunn av manglande resultatoppnåing i 2007, er det nødvendig å gi enda meir detaljerte føringar i styringsbodskapen for 2008 samanlikna med tidlegare år, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.
I tråd med signala frå Helse- og omsorgsdepartementet, legg han opp til tettare oppfølging med fokus på økonomi, aktivitet og utvikling i bemanninga.
- Også i 2008 er fagområde som rusbehandling, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering blant dei høgast prioriterte. I tillegg blir det understreka at føretaka skal ha fokus på kvalitet og at ein lærer av feil og systemsvikt, seier Oddvard Nilsen.
Samhandling på tvers av helsetenestene og riktig prioritering av pasientane slik at dei sjukaste får hjelp først, er ein gjennomgåande bodskap i styringsdokumenta. Styringsdokumenta blir formidla til helseføretaka i føretaksmøte 25. februar.
• Les heile saka på Helse Vest sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
- På grunn av manglande resultatoppnåing i 2007, er det nødvendig å gi enda meir detaljerte føringar i styringsbodskapen for 2008 samanlikna med tidlegare år, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.
I tråd med signala frå Helse- og omsorgsdepartementet, legg han opp til tettare oppfølging med fokus på økonomi, aktivitet og utvikling i bemanninga.
- Også i 2008 er fagområde som rusbehandling, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering blant dei høgast prioriterte. I tillegg blir det understreka at føretaka skal ha fokus på kvalitet og at ein lærer av feil og systemsvikt, seier Oddvard Nilsen.
Samhandling på tvers av helsetenestene og riktig prioritering av pasientane slik at dei sjukaste får hjelp først, er ein gjennomgåande bodskap i styringsdokumenta. Styringsdokumenta blir formidla til helseføretaka i føretaksmøte 25. februar.
• Les heile saka på Helse Vest sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
onsdag 6. februar 2008
Ansattes representanter stemmer mot budsjettkutt i Oslo
Ansattes representanter ved de fire største Oslo-sykehusene har konsekvent stemt imot budsjettforslagene.
I gårsdagens styremøte ved Ullevål Universitetssykehus, stemte alle ansatterepresentantene imot budsjettforslaget. – Vi kan ikke gå god for dette, forslaget er ikke godt nok konsekvensutredet, sier Thomas Small, Legeforeningens representant i styret ved Ullevål. Denne begrunnelsen har blitt protokollført.
Og Ullevåls ansatterepresentanter er ikke alene. Også ved budsjettforhandlingene ved Rikshospitalet, Aker universitetssykehus og Akershus universitetssykehus har alle de ansattes representanter stemt imot administrasjonens forslag til kutt. Resten av styret har stemt for.
– Det er alvorlig når de ansattes representanter går imot budsjettforslagene, kommenterer Åsmund Bredeli, foretaksrepresentant for Yngre legers forening ved Ullevål. – Ansattes representanter ved de fire Oslo-sykehusene har alle gått imot innsparingsforslag der de mener det har vært en manglende konsekvensanalyse. De ser, at hvis disse forslagene implementeres vil det gå ut over pasienttilbudet, sier Bredeli.
• Les mer om dette i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her
I gårsdagens styremøte ved Ullevål Universitetssykehus, stemte alle ansatterepresentantene imot budsjettforslaget. – Vi kan ikke gå god for dette, forslaget er ikke godt nok konsekvensutredet, sier Thomas Small, Legeforeningens representant i styret ved Ullevål. Denne begrunnelsen har blitt protokollført.
Og Ullevåls ansatterepresentanter er ikke alene. Også ved budsjettforhandlingene ved Rikshospitalet, Aker universitetssykehus og Akershus universitetssykehus har alle de ansattes representanter stemt imot administrasjonens forslag til kutt. Resten av styret har stemt for.
– Det er alvorlig når de ansattes representanter går imot budsjettforslagene, kommenterer Åsmund Bredeli, foretaksrepresentant for Yngre legers forening ved Ullevål. – Ansattes representanter ved de fire Oslo-sykehusene har alle gått imot innsparingsforslag der de mener det har vært en manglende konsekvensanalyse. De ser, at hvis disse forslagene implementeres vil det gå ut over pasienttilbudet, sier Bredeli.
• Les mer om dette i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her
Styremøte i Helse Vest RHF 6. februar - hvor er pressen?
Jeg sitter som tilhører på Helse Vest-styremøte i Bergen i dag. Det er mange viktige saker på dagsorden, bl.a. konsernbudsjett og inntektsfordeling til helseforetakene. Her er diskusjoner og tautrekking. Kompromisser utarbeides. Det vil helt sikkert bli reaksjoner på enkelte av vedtakene i dag.
Men hvor er pressen? Tilhørerbenkene er nesten tomme! Bare NRK var såvidt innom en liten stund … Og det i disse tider, med et nasjonalt opprør mot underfinansieringen!
Men hvor er pressen? Tilhørerbenkene er nesten tomme! Bare NRK var såvidt innom en liten stund … Og det i disse tider, med et nasjonalt opprør mot underfinansieringen!
tirsdag 5. februar 2008
Kampen for fødeavdelingen i Narvik fortsetter (leserbrev fra trebarnsmor)
I Ofotens Tidendes nettavis fredag 1. februar 2008 , kunne man lese at fødeavdelingen også i år står i fare for å bli sommerstengt, og ikke nok med det så er det planer om å legge ned hele fødeavdelingen. Jeg kan ikke annet enn å si at dette har vi ventet på. Når utspillet kom i fjor om å sommerstenge fødeavdelinga ved Narvik sykehus så var det nok mange som skjønte at dette var et ledd i en fremtidig nedbygging.
Leder ved kvinneklinikken UNN Pål Øian, vil omgjøre ”vår” fødeavdeling til en jordmorstyrt fødestue. Han er for en ”modell” som går ut på å fjerne små fødeavdelinger og evt. erstatte dem med jordmorstyrte fødestuer. Han med flere er av den oppfatning at dette vil være med på å gi et bedre tilbud…
Det er viktig å merke seg at det råder STOR faglig uenighet på dette feltet. Dessverre ser det ut til at flere fagpersoner som er for omgjøring/nedlegging av fødeavdelinger sitter i maktposisjoner. Av den grunn blir de mer hørt og sitert i media enn fagpersoner som mener at økte avstander til akutthjelp og gynekolog medfører økt risiko for mor og barn.
Forskjell på en fullverdig fødeavdeling og en fødestue er svært stor. Med en jordmorstyrt fødestue vil vi miste dagens tilbud innenfor gynekologi, noe som vil ramme langt flere enn gravide og fødende kvinner.
Nå som vi har blitt en del av UNN ser vi tydelig at de plukker sykehuset vårt fra hverandre, bit for bit. Nylig har de bla. sagt opp to anestesisykepleierstillinger! Skal vi klare å beholde fødeavdelinga vår så tror jeg vi virkelig må kjempe med nebb og klør!
UNN ledelsen sier at sommerstengingen i fjor ”gikk greit”. For hvem gikk det greit, og etter hvilke kriterier? Det gikk greit i den forstand at ingen mødre eller barn kom fysisk til skade, etter hva vi vet. At alt gikk så bra som det gjorde var i et par tilfeller ren flaks og på grunn av frivillig innsats fra bla gynekolog Mario Rexer (som hadde ferie), og de jordmødrene som deltok i vakttjenesteordningen som kommunen opprettet. Ingen har spurt oss som ble rammet av sommerstengingen om vi synes det ”gikk greit”. Jeg etterlyser en brukerundersøkelse som grundig tar for seg hvordan sommerstengingen påvirket den enkeltes svangerskap, fødsel og barseltid.
Jeg synes det blir altfor enkelt å avfeie hele problematikken rundt sommerstengingen med at ”det gikk greit”. Vi har ei regjering og en helseminister er opptatt av å lytte mer til brukerne og inkludere dem i større grad. Da mener jeg at de nå bør gripe inn og ikke velge å innta ei passiv holdning om at de har ”full tillit til helseforetakene”. Folket har ikke lenger tillit til helseforetakene, det er i alle fall sikkert.
Jeg har enda håp om at regjeringsmakten vil vise vilje og styrke til å gå inn og få orden på et helsevesen som er på vei til å bli totalt rasert.
Helseforetakene har tydeligvis ikke noen intensjon om å lytte til brukerne. Vi ser at foretaksmodellen ikke samsvarer med å ivareta pasientene på best mulig måte – i et slik foretak er vi kun et produkt med en prislappe på. Jo rimeligere jo bedre…
Jeg oppfordrer alle blivende foreldre, foreldre, bestemødre og -fedre, venner med flere til å gjøre hva de kan for å bidra i kampen for fødeavdelinga vår! Sammen kan vi utrette mye – det er jeg helt sikker på!
Eva Vassdal, trebarnsmor fra Fagernes (Narvik)
Leder ved kvinneklinikken UNN Pål Øian, vil omgjøre ”vår” fødeavdeling til en jordmorstyrt fødestue. Han er for en ”modell” som går ut på å fjerne små fødeavdelinger og evt. erstatte dem med jordmorstyrte fødestuer. Han med flere er av den oppfatning at dette vil være med på å gi et bedre tilbud…
Det er viktig å merke seg at det råder STOR faglig uenighet på dette feltet. Dessverre ser det ut til at flere fagpersoner som er for omgjøring/nedlegging av fødeavdelinger sitter i maktposisjoner. Av den grunn blir de mer hørt og sitert i media enn fagpersoner som mener at økte avstander til akutthjelp og gynekolog medfører økt risiko for mor og barn.
Forskjell på en fullverdig fødeavdeling og en fødestue er svært stor. Med en jordmorstyrt fødestue vil vi miste dagens tilbud innenfor gynekologi, noe som vil ramme langt flere enn gravide og fødende kvinner.
Nå som vi har blitt en del av UNN ser vi tydelig at de plukker sykehuset vårt fra hverandre, bit for bit. Nylig har de bla. sagt opp to anestesisykepleierstillinger! Skal vi klare å beholde fødeavdelinga vår så tror jeg vi virkelig må kjempe med nebb og klør!
UNN ledelsen sier at sommerstengingen i fjor ”gikk greit”. For hvem gikk det greit, og etter hvilke kriterier? Det gikk greit i den forstand at ingen mødre eller barn kom fysisk til skade, etter hva vi vet. At alt gikk så bra som det gjorde var i et par tilfeller ren flaks og på grunn av frivillig innsats fra bla gynekolog Mario Rexer (som hadde ferie), og de jordmødrene som deltok i vakttjenesteordningen som kommunen opprettet. Ingen har spurt oss som ble rammet av sommerstengingen om vi synes det ”gikk greit”. Jeg etterlyser en brukerundersøkelse som grundig tar for seg hvordan sommerstengingen påvirket den enkeltes svangerskap, fødsel og barseltid.
Jeg synes det blir altfor enkelt å avfeie hele problematikken rundt sommerstengingen med at ”det gikk greit”. Vi har ei regjering og en helseminister er opptatt av å lytte mer til brukerne og inkludere dem i større grad. Da mener jeg at de nå bør gripe inn og ikke velge å innta ei passiv holdning om at de har ”full tillit til helseforetakene”. Folket har ikke lenger tillit til helseforetakene, det er i alle fall sikkert.
Jeg har enda håp om at regjeringsmakten vil vise vilje og styrke til å gå inn og få orden på et helsevesen som er på vei til å bli totalt rasert.
Helseforetakene har tydeligvis ikke noen intensjon om å lytte til brukerne. Vi ser at foretaksmodellen ikke samsvarer med å ivareta pasientene på best mulig måte – i et slik foretak er vi kun et produkt med en prislappe på. Jo rimeligere jo bedre…
Jeg oppfordrer alle blivende foreldre, foreldre, bestemødre og -fedre, venner med flere til å gjøre hva de kan for å bidra i kampen for fødeavdelinga vår! Sammen kan vi utrette mye – det er jeg helt sikker på!
Eva Vassdal, trebarnsmor fra Fagernes (Narvik)
mandag 4. februar 2008
Kutter og sommerstenger føden i Narvik
Universitetssykehuset (UNN) vil omgjøre fødeavdelingen i Narvik til fødestue i løpet av året. Dette ligger som en del av forslagene til budsjettkutt. Dette vil i 2008 gi en besparelse på 900 000 kroner.
I tillegg skal sommerstegning gi en besparelse på 500 000 kroner. Sommerstengningen skal gjennomføres fordi det generelt er vanskelig å få nok jordmødre til sommervikarer ved UNN.
• Les mer om de foreslåtte kuttene ved Narvik sykehus i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
I tillegg skal sommerstegning gi en besparelse på 500 000 kroner. Sommerstengningen skal gjennomføres fordi det generelt er vanskelig å få nok jordmødre til sommervikarer ved UNN.
• Les mer om de foreslåtte kuttene ved Narvik sykehus i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
LO slår alarm om sykehuskutt i Narvik: skal være unødvendig å måtte kjempe for lokalsykehus i 2008!
- Kutt, kutt, kutt og atter kutt ved UNN Narvik. LO i Ofoten har gått gjennom budsjettforslaget angående kutt ved UNN Narvik og etter forslaget å bedømme ser det ut til at føden igjen er truet, skriver LO i Ofoten.
UNN vil omgjøre fødeavdelingen i Narvik til fødestue og ha føden sommerstengt noe LO i Ofoten nekter å godta. - Etter forslaget å bedømme vil det spares 900.000 kr på å omgjøre til fødestue, og Kr 500.000 på å ha føden stengt i sommer.
Det skal være sommerstengt fordi UNN Narvik ikke klarer å skaffe jordmor vikarer. En seriøs bedrift skjønner at de fast ansatte må ha ferie - dette er lovpålagt, så de skaffer vikarer i god tid i forkant, sier LO-sekretær Wiggo Aanes.
I et brev til UNN spør LO om sykehuset har foretatt beregninger med tanke på økte transportutgifter til andre sykehus i den forbindelse.
Det skal være unødvendig å måtte kjempe for lokalsykehuset i Norge i 2008, mener LO.
• Les saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her
UNN vil omgjøre fødeavdelingen i Narvik til fødestue og ha føden sommerstengt noe LO i Ofoten nekter å godta. - Etter forslaget å bedømme vil det spares 900.000 kr på å omgjøre til fødestue, og Kr 500.000 på å ha føden stengt i sommer.
Det skal være sommerstengt fordi UNN Narvik ikke klarer å skaffe jordmor vikarer. En seriøs bedrift skjønner at de fast ansatte må ha ferie - dette er lovpålagt, så de skaffer vikarer i god tid i forkant, sier LO-sekretær Wiggo Aanes.
I et brev til UNN spør LO om sykehuset har foretatt beregninger med tanke på økte transportutgifter til andre sykehus i den forbindelse.
Det skal være unødvendig å måtte kjempe for lokalsykehuset i Norge i 2008, mener LO.
• Les saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her
Kjell Opseth ut av Helse Førde-styret
Frustrasjonen til Kjell Opseth (72) har toppa seg, etter at Helse Vest no vil påleggje Helse Førde endå ei ny innstramming.
Veteranen hadde nyleg svara ja på ein førespurnad frå Helse Vest om å ta ein ny periode i styret for det lokale helseføretaket. Men søndag sende han e-post til Helse Vests administrerande direktør, Herlof Nilssen, med beskjed om at han ber om å bli friteken frå styrevervet.
Opseth seier han tok avgjerda si etter at Helse Vest-leiinga no vil nekte Helse Førde å skaffe seg større inntekter. – Vi blir overstyrte på ein måte som er heilt i strid med intensjonane i helsereforma, og vi har ikkje handlingsrom tilbake. Då har eg ikkje lenger noko i dette styret å gjere, seier Opseth til firda.no.
• Les heile saka på Firda på nett ved å klikke på overskrifta her
Veteranen hadde nyleg svara ja på ein førespurnad frå Helse Vest om å ta ein ny periode i styret for det lokale helseføretaket. Men søndag sende han e-post til Helse Vests administrerande direktør, Herlof Nilssen, med beskjed om at han ber om å bli friteken frå styrevervet.
Opseth seier han tok avgjerda si etter at Helse Vest-leiinga no vil nekte Helse Førde å skaffe seg større inntekter. – Vi blir overstyrte på ein måte som er heilt i strid med intensjonane i helsereforma, og vi har ikkje handlingsrom tilbake. Då har eg ikkje lenger noko i dette styret å gjere, seier Opseth til firda.no.
• Les heile saka på Firda på nett ved å klikke på overskrifta her
Mot muleg styrekrise i Helse Førde etter at Kjell Opseth trakk seg
Tidlegare i dag var det klart at styremedlem og nestleiar i Helse Førde-styret Kjell Opseth trekkjer seg frå styret på grunn av at dei har for lite handlingsrom. No kan fleire følgje etter.
Fleire styremedlemmer som NRK har snakka med i dag seier at situasjonen som no har oppstått gjer at dei vurderer framtida si i Helse Førde styret. Dermed kan det gå mot styrekrise i Helse Førde.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Fleire styremedlemmer som NRK har snakka med i dag seier at situasjonen som no har oppstått gjer at dei vurderer framtida si i Helse Førde styret. Dermed kan det gå mot styrekrise i Helse Førde.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Ullevål sykehus: Kutter 300 årsverk og 400 millioner
Ullevål universitetssykehus skal spare 406 millioner på budsjettet for 2008. Det er 6 prosent av det totale budsjettet på omtrent 6 milliarder kroner. Både leger, annet helsepersonell samt administrative stillinger vil bli rammet.
I første omgang er det snakk om å fjerne 100 årsverk gjennom reduksjon av innleie, ekstravakter og bruk av overtid. Men målet er å redusere med 300 årsverk i løpet av året.
Administrerende direktør ved Ullevål Tove Strand, sier nedskjæringene er veldig beklagelige. Styret har allerede vedtatt å halvere nevrologisk sengepost, legge ned vaksinasjonspoliklinikken samt redusere tjenestene til hjerte- og lungepasienter og kutte i psykiatritjenesten.
• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke på overskriften her
I første omgang er det snakk om å fjerne 100 årsverk gjennom reduksjon av innleie, ekstravakter og bruk av overtid. Men målet er å redusere med 300 årsverk i løpet av året.
Administrerende direktør ved Ullevål Tove Strand, sier nedskjæringene er veldig beklagelige. Styret har allerede vedtatt å halvere nevrologisk sengepost, legge ned vaksinasjonspoliklinikken samt redusere tjenestene til hjerte- og lungepasienter og kutte i psykiatritjenesten.
• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke på overskriften her
Abonner på:
Innlegg (Atom)