UNDERSKRIFTSAKSJON: Bevar lokalsykehusene med akutt- og døgnfunksjon!

Vi oppfordrer til å støtte den aktuelle underskriftskampanjen for lokalsykehusene:

Bevar lokalsykehusene med akutt- og døgnfunksjon!


Stopp sniksentraliseringen av velferds Norge!

Flere steder i vårt land er det nå store omorganiseringer i helseforetakene, det foreslås flere steder å fjerne viktige funksjoner hos de mindre sykehusene i distriktene. Noen steder skal det kuttes i det kirurgiske tilbudet, andre steder skal døgnfunksjonen og akuttmottaket legges ned.

Lokalsykehusene strippes for innhold!

Den tidligere Regjeringen skrev i nasjonal helseplan for 2011-2015 at ingen lokalsykehus skulle nedlegges, Bent Høie kritiserte da regjeringen for manglende definisjon på hva et lokalsykehus skulle inneholde. Det arbeides med en ny Nasjonal helse- og omsorgsplan som kan forventes rundt 2015, der vil det forhåpentligvis bli klarere retningslinjer på hva vi kan forvente at et lokalsykehus skal inneholde.


Imens ber vi våre folkevalgte om å stoppe store omstillinger og "nedleggelse" av lokalsykehusene til denne planen er klar!


• Oppropet og muligheten for å bidra ved å signere finner du ved å klikke HER

(Forfatter og initiativtaker er Ida Eide Johansen, og du kan kontakte henne via samme side.)

.

NORDFJORD: Ikkje godt nok med grå stær-operasjonar for dagkirurgi

FJORDABLADET 28. JANUAR 2014

Ikkje godt nok

Leiar Svein Hansen i Sjukehusaksjonen Nordfjord har sendt brev til helse- og omsorgsdepartementet ved helse- og omsorgsminister Bent Høie der han gjev klar melding om at dagkirurgi 60 dagar i året med grå stær-operasjonar som hovudområde på ingen måte er ei erstatning for fullverdig dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus (NSH).

– Dersom Nordfjord sjukehus skal bestå, så må det i større grad stå på eigne bein og få lov til å utvikle seg. Det som leiinga i Helse Førde legg opp til, er ikkje godt nok, seier leiar for Sjukehusaksjonen Nordfjord, Svein Hansen. (Arkivfoto: Anna Wuttudal)

Styret i Helse Førde vedtok fredag at det skal startast opp med dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus i eit avgrensa omfang (om lag 60 dagar i året) der eit hovudområde vil vere grå stær-pasientar (katarakt). I tillegg vil Helse Førde fortløpande vurdere andre pasientgrupper med lange ventetider.

Sjukehusaksjonen Nordfjord har innhenta opplysningar med augelegen ved NSH og fått vite at grå stær-operasjonar vert utført i lokalanestesi, nærare bestemt med augedråpar som anestesi. Augelegen opererer og organiserer operasjonen sjølv, utan at anestesi- eller operasjonssjukepleiarar treng vere til stades.  Anestesilegen er heller ikkje involvert.

Sjukehusaksjonen Nordfjord kan dermed ikkje sjå at vedtaket i Helse Førde, med tilbod av augeoperasjonar, kan tilføre ei endring ved sjukehuset, som blir betre enn i dag, og dei meiner at ein dermed må klassifisere NSH som eit medisinsk senter.

Utifrå Sjukehusaksjonen si tolking av styrevedtaket i Helse Førde om dagkirurgi er NSH og Utviklingsprosjektet like langt når det gjeld:
* mangel på kirurgisk kompetanse
* manglande nytting av anestesiressursen ved NSH
* manglande oppgåver som bidreg til vedlikehald av spesialkompetanse
* problem med rekruttering av personell med høgare utdanning
* mangel på breiddekompetanse


Vil ha fullverdig dagkirurgi
I brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie gjev Sjukehusaskjonen Nordfjord klar melding om at dagkirurgi 60 dagar i året med grå stær-operasjonar som hovudområde på ingen måte er ei erstatning for fullverdig dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus.  Sjukehusaksjonen tek i brevet til orde for å vurdere om Nordfjord sjukehus bør avgrense samarbeidet med resten av Helse Førde.
  – Vi kan ikkje sjå at eit vidare samarbeid med Helse Førde vil føre til positiv utvikling eller varige og trygge tilhøve for pasientane sitt beste i framtida, skriv dei mellom anna i brevet til ministeren der dei har skissert alternative modellar for drift av NSH i framtida.


Samarbeid med Volda
Regjeringa har sagt at føretaksgrenser ikkje skal vere til hinder for ei god og hensiktsmessig spesialisthelseteneste. Ei løysing kan vere at Helse Førde og Helse Møre og Romsdal eig Nordfjord sjukehus i fellesskap, der Helse Møre og Romsdal eig og driv den kirurgiske delen, operasjonsavdeling (ortopedisk/kirurgisk poliklinikk) og Helse Førde resten av sjukehuset. Verksemda må då organiserast som helseføretak eller ansvarleg selskap.
  Sjukehusaksjonen meiner at denne løysinga vil vere den enklaste og beste.  Dei peikar på at Volda sjukehus ikkje har den kompetansen som ortopedisk avdeling ved NSH hadde, og at ei slik løysing vil styrkje fagmiljøa på begge sjukehus.  Det vert også peika på at Volda sjukehus utifrå dagens situasjon har trong for utvida operasjonsareal.


Utleige til andre
Sjukehusaksjonen peikar også på at eit anna alternativ er å organisere kirurgisk verksemd ved NSH slik at det vert drive av utanforståande organisasjon, som til dømes ei ideell stifting. Sjukehuseigar Helse Vest må då vere villig til å leige ut operasjonsarealet ved NSH, som i dag står ubrukt og inngå refusjonsavtale.
  Ifølgje Sjukehusaksjonen er operasjonsarealet ved NSH om lag 500 kvadratmeter stort. Der er to store operasjonssalar og ein mindre, og det kan opererast med to operasjonsteam samstundes. I tillegg består området av nødvendige funksjonsrom, som til dømes autoklavar for sterilisering av utstyr, kontorplass. I nær tilknyting har ein også vaktrom, og rom for oppvakning /overvaking av pasientar, samt nær tilgang til eit moderne medisinrom.
  I brevet til Høie påpeikar Sjukehusaksjonen også at nødvendig personale er i systemet ved NSH og har sterkt ønskje om å få nytte sin spesialkompetanse innan anestesi og operasjon samt at anestesilege er tilgjengeleg på døgnbasis.

• LES SAKA I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER
• MEIR STOFF I PAPIRAVISA 28. JANUAR (PDF-FIL) SOM DU KAN KJØPE HER

RJUKAN OG KRAGERØ: Send inn spørsmål til nettmøte på Varden!

VARDEN, 28. JANUAR 2013

Nettgjest: Frank Olav Hvaal

Hva vil du vite om sykehus-planene?

Ledelsen ved Sykehuset Telemark foreslår å fjerne akuttmottakene på Rjukan og i Kragerø og samle all døgnbehandling i Skien og Notodden.

Hvorfor foreslår sykehusledelsen dette? Hva betyr dette for deg? Hva blir igjen på sykehusene?

Fredag 31. januar klokken 10.00 svarer sykehusets prosjektleder for den såkalte utviklingsplanen, Frank Olav Hvaal. Send inn dine spørsmål nå!

• KLIKK HER FOR Å KOMME TIL SPØRSMÅLSSIDEN PÅ VARDENS NETTSIDER




.

RJUKAN: Reddet av lokalsykehuset - "omgangssyke" var kreft i hjernen

TELEMARKSAVISA 9. JANUAR 2014

Omgangssyke var kreft i hjernen



RJUKAN/OSLO: Lille juleaften ble en tre år gammel jente erklært å ha omgangssyke ved en privat klinikk i Oslo. To dager senere skulle det vise seg at jenta hadde alvorlig kreft.

Takket være korrekt vurdering av et sykdomstilfelle hos en tre år gammel jente ved Rjukan sykehus 1. juledag, øyner foreldrene håp om at datteren skal overleve og med tiden bli frisk.

- I skrivende stund våker vi over datteren vår her ved Rikshospitalet, forteller Sunniva og Lars Løkke til TA.

OMGANGSSYKE

Historien som Sunniva og Lars Løkke ønsker å dele med TAs lesere, begynte egentlig i Oslo noen dager før jul.

- Vi hadde lenge planlagt å feire julen på en familiær hytte i Rauland. Datteren vår på tre år hadde i dagene før jul kaset opp, noe som gjorde at vi telte på knappene om vi skulle ta turen til fjells eller bli hjemme. For å rådføre oss i saken oppsøkte vi en privatdrevet klinikk i Oslo som raskt konkluderte med at datteren vår bare hadde omgangssyke, og at dette ville gå over i løpet av kort tid. Dermed bar det til fjells for å feire hvit jul, forteller Løkke.

- 1. juledag tiltok oppkastet og vi var bekymret for at hun var i ferd med å bli dehydrert. Vi ringte derfor Rjukan sykehus for å få råd om hva vi burde gjøre. Svaret var at vi ble bedt om å komme til sykehuset og at personell skulle stå klar til å yte hjelp så snart de kunne. Før det hadde vi vurdert å kontakte Norsk Luftambulanse. Men på grunn av værforholdene innså vi at et helikopter ikke ville ha hatt mulighet til å fly og lande i tåke, snø og kraftig vind, forklarer Løkke.

- Derfor kjørte vi og kom oss over fjellet i snøstormen mens sykehuspersonell stod å ventet på oss.

- FIKK UVURDELIG HJELP

Løkke forteller videre at datteren der og da fikk tilført livsnødvendig næring og væske.

- Og selvfølgelig gjennomgikk hun en primærundersøkelse som raskt konkluderte med at det ble rekvirert ambulanse og innleggelse ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet (OUS). Deretter skjedde ting i rask rekkefølge. Min kone ble med i ambulansen og jeg selv kjørte de 18 milene innover til Oslo, forklarer Løkke, som var da uvitende om den tre åre gamle datteren fikk et stort epilepsianfall og sluttet å puste under ambulansetransporten.

- Heldigvis klarte ambulansepersonellet å vekke henne igjen. Deretter fortsatte ferden mot OUS i stor fart. Fremme ble hun lagt i koma og det ble raskt konstatert at datteren vår hadde en stor hjernesvuls, noe som igjen førte til at hun ble operert i full fart, forklarer Løkke som uttrykker enorm takknemlighet for all hjelp de har mottatt.

- Vi fikk uvurderlig hjelp, sier Løkke.

FÅR ANERKJENNELSE

Da TA snakket med Løkke i går, kom det klart fram at familien er dypt takknemlig for hvordan datteren deres har fått hjelp.

- Hadde det ikke vært for profesjonell hjelp ved Rjukan sykehus som må ha skjønt og visst hva det hele dreide seg om, sammen med et godt trent ambulansepersonell og et svært dyktig nevrokirurgisk operasjonsteam ved Rikshospitalet, hadde nok datteren vår ikke fått oppleve 2014, sier Løkke, og legger til;

- Nevrokirurgene ved Rikshospitalet har sagt at forløpet og vurderingen som ble gjort ved Rjukan sykehus har vært avgjørende og det som reddet livet til datteren vår 1. juledag. Dette er i etterkant også stadfestet av overlege Arild Egge ved Rikshospitalet, sier Løkke med et ørlite håp i stemmen for fremtiden.

- Til tross for at datteren vår har en tøff tid foran seg med cellegift- og strålebehandling, har vi i det minste et håp om å kunne tilbringe flere ferier på hytta i Rauland. Dersom sykehuset på Rjukan skulle bli nedlagt, er jeg langt fra sikker på om vi tør å feriere i øvre Telemark i det hele tatt. Denne julen har satt dype spor, og reisen vi hadde fra Oslo med et barn med ”omgangssyke” til å returnere med en kreftsyk datter, er tung å komme gjennom, sier Lars Løkke.

BEKREFTER

TA forela i går historien om Mille Løkke for medisinsk overlege Oddvar Øygarden ved Sykehuset Telemark på Rjukan med spørsmål om å få bekreftet ovennevnte historie sett fra sykehusets side.

- Jeg har selv ikke vært involvert i dette sykdomstilfellet. Men jeg kan bekrefte at vår overlege i anestesi, Peter Linè, fortalte om dette tilfellet dagen etter under rapportmøtet. Han fortalte meg at han skjønte at det var noe alvorlig fatt med jenta, og at han derfor hadde rekvirert øyeblikkelig innleggelse ved Rikshospitalet. Stort mer enn dette kan jeg ikke si ut over at vi selvfølgelig er glade for all positivitet vi opplever å høre om sykehuset vårt for tiden. At det er våre pasienter – eller deres pårørende som uttaler seg positivt om sykehuset vårt, gjør hverdagen litt lettere for hver enkelt av oss, sier Øygarden før han skal gå visittrunden på medisinsk sengepost som i går hadde fullt belegg av pasienter – og vel så det.

• LES SAKA I TELEMARKSAVISA VED Å KLIKKE HER

.

NORDFJORD: Helse Førde vedtok avgrensa dagkirurgi

FJORDABLADET 24. JANUAR 2014

Går for avgrensa dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus

HELSE: Styret i Helse Førde vedtok for kort tid sidan at det blir eit avgrensa dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus.

Styret i Helse Førde vedtok fredag å starte opp med dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. (Foto: Tormod Flatebø.)

Både Knut Cotta Schønberg, Helge Bryne, Helse Vest RHF sin representant i føretaksstyret, Anni Felde, Trude Brosvik, Harry Mowatt og dei tilsette sine representantar gav uttrykk for at dei kunne gje tilslutning til at det blir etablere eit sterkt avgrensa dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus.

Det alle styrerepresentantane peikte på er at ortopedi blei nedlagt i 2011, og at ortopedi ikkje blir ein del av eit framtidig dagkirurgisk tilbod ved lokalsjukehuset.

Vedtaket

1. Styret i Helse Førde har i samband med sluttrapport for utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus (NSH) valt å handsame spørsmålet om etablering av dagkirurgisk tilbod ved NSH på nytt.

Vurderingane bygger på talgrunnlag frå 2013, kartlagde lokale føresetnader og generelle krav til god og trygg pasientbehandling. Følgjande faktorar inngår i vurderingsgrunnlaget:

Pasientgrunnlag - Pasienttryggleik – Tilgang på rett og stabil kompetanse - Eksisterande infrastruktur – Nærleik - Samla tenestetilbod i føretaket - Ressursbruk .

2. Ei vurdering av desse elementa kan oppsummerast slik:

a. Gjennomgangen syner mindre pasientgrunnlag og kortare ventetider for dagkirurgi enn kva som tidlegare er lagt til grunn

b. Det er mange og svært ulike fagområde og tilstandar i pasientgrunnlaget

c. Det vil vere krevjande å skaffe tilgang på rett kompetanse sidan fagleg spreiing er stor

d. Det er god kvalitet og kapasitet i dagens organisering med dagkirurgi to stader i Sogn og Fjordane

e. Små sårbare fagmiljø gjer det utfordrande å få til ambulering.

f. Pasienttryggleiksperspektivet tilseier at eksisterande pasientløyper skal nyttast

g. Eit nytt tilbod vil føre til ein kostnadsauke, som må finansierast

3. Etter ei samla vurdering og under føresetnad av økonomisk dekning som nemnt uder punkt 4, vedtek styret likevel at det skal startast opp med dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus i eit avgrensa omfang (om lag 60 dagar i året). Tilbodet må organiserast slik at pasienttryggleik og kvalitet blir godt ivareteke. Fagressursar ved skadepoliklinikken må og kunne nyttast. Eit hovudområde vil vere katarakt (grå stær) pasientar. I tillegg vil Helse Førde løpannde vurdere andre pasientgrupper med lange ventetider. Verksemda ved Nordfjord sjukehus skal ikkje omfatte ortopedi.

4. Det vert lagt til grunn at Helse Vest dekkjer naudsynte investeringar og gir varig deking av meirkostnader ved drifta.

Vedtaket var samrøystes.

• LES SAKA OG KOMMENTARANE I FJORDABLADET VED Å KLIKKE HER


.

NORDFJORD: Senterkvinnene krev fast dagkirurgi ved sjukehuset

FJORDABLADET 23. JANUAR 2014 

I ei fråseng oppmodar Senterkvinnene i Sogn og Fjordane på det sterkaste styret i Helse Førde om å opprette eit fast dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus.

Gunn Sande er leiar for Senterkvinnene i Sogn og Fjordane. (Arkivfoto: Anna Wuttudal.)

I fråsegna skriv Senterkvinnene: − Administrasjonen i Helse Førde, ved Jon Bolstad, gjorde onsdag 13. januar 2014 det klart at det ikkje er grunnlag for å etablere eit fast dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus. I grunngjevinga vart det peikt på at dagkirurgi korkje ville vere berekraftig eller økonomisk. Senterkvinnene i Sogn og Fjordane vil på det sterkaste oppmode styret i Helse Førde om å opprette eit fast dagkirurgisk tilbod ved Nordfjord sjukehus.  Vi vil samstundes minne styret i Helse Førde om at intensjonen i prosjektet «Framtidas lokalsjukehus», og påpeike at eit fråver av dagkirurgi vil få framtidige følgjer for lokalsjukehus over heile landet, då dette prosjektet var meint å vere ein framtidig modell for desse.

Politiske føringar
I brev frå helse og omsorgsdepartementet skreiv tidlegare helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre følgjande til Helse Vest: «Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sykehus ble opprettet i 2011 som et nasjonalt prosjekt for å utvikle sykehuset som et tidsmessig lokalsykehus for Nordfjord.»

«Oppdraget til utviklingsprosjektet har vært å utforme en modell for Nordfjord sykehus som er fremtidsrettet, og som gir et trygt tjenestetilbud til befolkningen i Nordfjordregionen, samtidig som modellen skulle ha overføringsverdi til andre lokalsykehus Modellen som er utviklet for Nordfjord sykehus vil få betydning langt utover Nordfjord og Helse Førde.»

«Modellen skal støtte opp om målet om likeverdige helsetjenester til befolkningen.  Det er gode argumenter for å opprette et dagkirurgisk tilbud ved Nordfjord sjukehus noe følgeforskningen som er gjort i forbindelse med utviklingsprosjektet, uttalelsene som har kommet inn i høringsprosessen om sluttrapporten og erfaringer med dagkirurgi på andre steder med desentralisert spesialisthelsetjeneste viser».

Nasjonal Helse- og omsorgsplan
− I Nasjonal helse og omsorgsplan kan vi lese følgjande: «Lokalsykehus med akuttfunksjon må som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap, samt kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis. Lokalsykehus i områder med lange avstander eller vanskelige kommunikasjonsforhold, har et særlig behov for å kunne håndtere akutte tilstander.»
− Vi kan ikkje sjå at denne planen er ivareteken med vedtaket til administrasjonen som blir lagt fram for styret i Helse Førde den 24.januar 2014, heiter det i fråsegna.

Nok pengar
− Det vart tildelt 75 millionar kroner til dette fordelt over tre år, så vi må tru at det er nok pengar igjen til innføring av dagkirurgi ved framtidas lokalsjukehus på Nordfjordeid. Senterkvinnene i Sogn og Fjordane vil med dette be om at Helse Førde/Helse Vest og helse- og omsorgsminister Bent Høie grip inn i forhold til administrasjonen Helse Førde sitt framlegg til vedtak og endrar det til ei positiv innstilling til innføring av fast dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus, slik både lova og intensjonane hos den tidlegare helseminister var. Senterkvinnene i Sogn og Fjordane åtvarar mot å la vere å innføre dagkirugi på eit lokalsjukehus som var meint å vere ein modell for resten av lokalsjukehusa i landet, heiter det i fråsegna frå Senterkvinnene i Sogn og Fjordane.


• LES SAKA OG KOMMENTARANE I FJORDABLADET VED Å KLIKKE HER


.

NORDFJORD: Styremøte i Førde fredag 24. januar 2014

FRA HELSE FØRDES NETTSIDER:


Styremøte 24.01.2014

Det blir halde styremøte i Helse Førde fredag 24. januar klokka 09.00. Møtet blir halde på Rica Sunnfjord Hotel, Storehagen 2, Førde.

Av Finn Ove Njøsen, Helse Førde

Sakliste:

• 001/2014 A Godkjenning av innkalling og dagsorden
  • Innkalling styret Helse Førde 24.01.2014
• 002/2014 A Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF 13.12.2013
  • Protokoll frå styremøte HF 13.12.2013
  • Styreprotokoll Helse Førde 13.12.2013 
• 003/2014 O Administrerande direktør si orientering
  • Adm. dir. si orientering
  • Notat til AD orientering - pkt 1 Årleg melding porteføljen i HF
• 004/2014 A Rapportering frå verksemda per desember 2013
  • Rapportering frå verksemda per desember 2013
• 005/2014 A Årleg melding 2013 for Helse Førde HF
  • Årleg melding 2013 for Helse Førde HF
  • Vedlegg - Årleg melding 2013 Helse Førde
• 006/2014 A Høyring - Sluttrapport "Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus"
  • Utviklingsprosjekt Nordfjord sjukehus
  • Sluttrapport Utviklingsprosjektet NSH mars 2013
• 007/2014 A Dagkirurgisk tilbod i Helse Førde - vurdering vedkomande Nordfjord sjukehus
  • Dagkirurgi i Helse Førde HF - vurdering vedk. Nordfjord sjukehus
  • Vedlegg 1 - Dagkirurgi ved lokalsjukehus
  • Vedlegg 2 - Protokoll føretaksmøte Helse Vest 28. april 2011
• 008/2014 A Risikostyring 2014
  • Risikostyring 2014
• 009/2014 Eventuelt
  • Skriv og meldingar til styret 24.01.2014

Publisert 20.01.2014 07:15 | Endret 20.01.2014 08:00 

KRONIKK Lokal beredskap er livsviktig!

Denne kronikken (i omtrent samme versjon) ble opprinnelig publisert på NRK Ytring. Du finner den, og kommentarer, her.

Morgenen etter den dramatiske brannen på Lærdalsøyri skriver en intensivsykepleier ved Lærdal sjukehus på Facebook: ”Eg er på fjellet med ungane utan bil, blir henta no, for å hjelpe til på sjukehuset. Straum og nett er ute so ikkje fortvil om de der ute ikkje får kontakt med nokon på Øyri.”

Statusen hennes oppsummerer på mange måter situasjonen. Det var ikke storsamfunnets infrastruktur, fine planer eller høyspesialiserte sykehus som berget liv og helse da vind og brann herjet på tettstedet innerst i Sognefjorden. Uten strøm og telefon mobiliserte hjelpemannskapet selv. Helikoptrene kom ikke før med dagslyset neste morgen.

Lokale nettverk og kompetanse var avgjørende både for at ikke liv gikk tapt i nattetimene, at ikke brannen fikk ødelegge mer og at over 400 personer kunne få medisinsk sjekk og nødvendig hjelp.

Redningsmannskap og helsepersonell fra kommunen og nabokommunene meldte seg selv, ble kontaktet og hentet – intensivsykepleieren fra hytta på Filefjell er bare ett av mange eksempler. Et lite lokalsykehus klarte derfor, for andre gang på få måneder, å ta hånd om en katastrofesituasjon og kunne hjelpe både vaktmesteren som etter mange timers innsats mot flammene lå på marken og gispet etter luft og huseieren som etter slokkingsarbeidet fikk et lite hjerteinfarkt.

I over 10 år har jeg vært en del av en bevegelse som har kjempet for å bevare lokalsykehus landet over, Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Vi har argumentert for at sykehusene våre må få beholde fødeavdelinger og akuttberedskap. Vi har konfrontert sentraliseringsbyråkratene med at et sykehus som blir fratatt kirurgisk aktivitet – slik sykehuset på Nordfjord og flere andre nå risikerer – ikke vil være istand til å gi befolkningen den nødvendige trygghet. Vi har pekt på at nedlegging av fjerning av enkeltfunksjoner, såkalt “oppgave- og funksjonsfordeling” svekker helheten i lokalsykehuset.  

Vi blir møtt med argumenter som at lokale sykehus ikke kan ta seg av de virkelig alvorlige tilfellene, at avstand ikke er så avgjørende fordi “ambulansene i dag er de reneste akuttmottak” (daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen på besøk i Sogn og Fjordane i mars 2010) og at flere vil dø om lokalsykehusene beholdes (assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog til media i 2010). En toneangivende overlege fra Oslo mener sågar at befolkningen går i fakkeltog for retten til et kortere liv.

I Jens Stoltenbergs tale til Arbeiderpartiets landsmøte våren 2011 sa han blant annet: “Hvis du for eksempel havner i en alvorlig ulykke, så er ikke det viktigste at det er et lokalsykehus i nærheten. For det er etter all sannsynlighet ikke dit du fraktes uansett. (…) Blir du virkelig alvorlig brannskadd. Uansett hvilke fylke, hvilken fjordarm eller dal du måtte befinne deg i, så er det om å gjøre å få deg til Haukeland, for der er de best på brannskader.” Det høres besnærende ut, og Stoltenberg har brukt denne retorikken i flere varianter og fremhevet ulike sykehus som spesialister på sine områder.

Mads Gilbert har i kronikken “Lokalsykehus redder liv” imøtegått sentraliseringsargumentasjonen på et faglig grunnlag. Det burde være opplagt at man ved trafikkulykker, tunnelbranner og i andre situasjoner ofte ikke har ambulansekapasitet, praktisk mulighet eller tid til å frakte alle som trenger medisinsk sjekk eller behandling til superspesialistene på de store sykehusene. Det ville heller ikke vært riktig bruk av ressurser.

Lokalsykehuset, med sin kombinasjon av breddekompetanse og fleksibilitet kan raskt mobilisere personale, behandle og stabilisere de pasientene som eventuelt har behov for videresending. Dette gjelder ikke bare på Vestlandet eller i Nord-Norge; husk at det var Ringerike sykehus på Hønefoss som tok imot flest skadde ungdommer fra Utøya 22. juli, ikke Ullevål.

Den rødgrønne regjeringen har gjennom to perioder åpnet for stadig nedbygging av lokalsykehusene ved å tillate “demontering”, det vil si fjerning av enkeltfunksjoner. Også gjennom egne direkte vedtak har regjeringen svekket helsetilbudene i distrikts-Norge. Uten fødeenhet og kirurgisk aktivitet er det heller ikke realistisk grunnlag for anestesibemanning, noe som selvfølgelig vil svekke kvaliteten på det indremedisinske akuttilbudet. 

Det var med vantro vi registrerte at mer enn 10 spesialutdannede intensivsykepleiere i Nordfjord ble oppfordret til omskolering; hvilken utrolig sløsing med ressurser som Helse-Norge så sårt trenger!

Det er skjebnetimer for mange av landets lokalsykehus. Fredag 24. januar skal Helse Førde-styret avgjøre spørsmålet om kirurgisk virksomhet ved “Framtidas lokalsjukehus” i Nordfjord. Også andre sykehus, som Rjukan, Kragerø, Kongsberg, flere sykehus i Oppland og på Hedmark står utsatt til.

Nye demonstrasjoner er varslet i forkant av vedtak om sentralisering og kutt. Hvordan vil den nye regjeringen møte befolkningens krav? Mandag 20. januar var Erna Solberg kort da hun utenfor Lærdal sjukehus svarte journalistene “Det er klart vi skal ha lokalsykehus over hele landet. Her har sykehuset fungert både som skadestue og som samlingssted for lokalsamfunnet.”  

Sammen med andre tillitsvalgte i Folkebevegelsen for lokalsykehusene skal jeg fredag 7. februar møte helse- og omsorgsminister Bent Høie. Vårt fremste krav vil være at han stopper alle prosessene som nå tømmer våre lokalsykehus for innhold, inntil det foreligger en nasjonal plan for sykehusstrukturen. Som fagstatsråd håper vi han forstår at befolkningen ønsker og trenger sykehus med reelle sykehustjenester og sykehusinnhold – ikke bare skadestuer og samlingssteder. Lokal akuttberedskap er helt nødvendig både i Sogn og Fjordane og ellers i landet.

Bente Øien Hauge, koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder i aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus

KOMMENTAR til at Helse Førde benekter strid om sykehuset i Lærdal

I etterkant av undertegnede og flere andres påpekinger av betydningen av lokal beredskap ved situasjoner som brannen i Gudvangatunnelen ifjor og den store brannen på Lærdalsøyri i helgen, har Helse Førde kommentert at det ikke er noen strid om Lærdal sjukehus akkurat nå.
http://www.nationen.no/politikk/helse-forde-benekter-strid-om-sykehuset-i-laerdal/

Det stemmer for så vidt. Men gjennom de siste 10 årene har det vært stadige kutt- og nedleggingsforslag som har truet Lærdal sjukehus, dels fra Helse Vest og dels fra Helse Førde.

Så sent som i mars 2010 ville Helse Førde legge ned selve sjukehuset og erstatte det med et lokalmedisinsk senter i Sogndal! Dokumentasjon i lenkene under:
http://www.nrk.no/sognogfjordane/strid-i-regjeringa-om-sjukehusa-1.7029595
http://laerdalsjukehus.blogspot.no/2010/03/lokalisering-av-lokalmedisinsk-senter-i.html

Daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var tilstede på presentasjonen av planene på Sunnfjord hotell i Førde. Nedleggingen av de to lokalsykehusene i fylket var hovedalternativet i foretakets "Strategi Helse Førde 2020". 

Statsråden var neppe klar over forslaget om flytting av aktiviteten til Sogndal, men forsvarte nedlegging av beredskapen med argumentet at "ambulansene i dag er de reneste akuttmottak".

Det kritiske nå er spørsmålet om framtidig kirurgisk virksomhet ved Nordfjord sjukehus. Den saken skal opp i Helse Førde-styret i morgen, fredag 24. januar.
http://www.helse-forde.no/aktuelt/nyheter/Sider/rar-fra-dagkirurgi-i-nordfjord.aspx

Dersom helseforetaksstyret i morgen vedtar at Nordfjord sjukehus ikke skal ha dagkirurgi, bryter kommunene i regionen samarbeidet.
http://www.fjordabladet.no/index.cfm?event=doLink&famID=386943&frontFamID=84279


Bente Øien Hauge

LÆRDAL: Reddet av lokalsykehuset - hva med Nordfjord?

KLASSEKAMPEN 21. JANUAR 2013  

Solberg vil ikke garantere for Lærdal sykehus sin framtid • To timer til nærmeste sykehus

Reddet av lokalsykehuset

LIVSVIKTIG: Sykehuset i Lærdal er foreslått nedlagt en rekke ganger. I helga ble 450 pasienter behandlet og liv trolig reddet av det lille sykehuset.

BRANNEN I LÆRDAL

Ingen liv gikk tapt da 23 bygninger ble totalskadd av brannen i Lærdal i helga. Det er mye takket være lokalsykehuset, som til sammen har behandlet omtrent 450 personer etter brannen.

Likevel er det ingen selvfølge at lokalbefolkningen i Lærdal har et eget sykehustilbud: De siste 10 årene er sykehuset i Lærdal foreslått nedlagt, nedbemannet, og redusert ved en rekke ulike anledninger.

– Argumentet om at lokalsykehus ikke er i stand til å ta seg av store akutte og alvorlige hendelser er nok en gang motbevist. Hvor mange ganger skal det være nødvendig å dokumentere dette?, sier Bente Øien Hauge, leder for lokalsykehusaksjonen i Lærdal.

INGEN LØFTER FRA SOLBERG

Mandag morgen besøkte statsminister Erna Solberg (H) de nedbrente områdene i den lille bygda. Da ville hun ikke love at sykehuset skal bestå.

– Det er klart vi skal ha lokalsykehus over hele landet. Her har sykehuset fungert både som skadestue og som samlingssted for lokalsamfunnet, svarte hun kort på direkte spørsmål fra NRK.

Bente Øien Hauge mener statsministeren nå må ta med seg de ferske erfaringene som et eksempel på hvor viktig bredden i lokalsykehusene er.

– Lokalsykehusene må beholdes i sykehusplanen regjeringen skal legge fram, og de må straks stoppe nedleggingsforslag over hele landet, sier hun.

TO TIMER TIL NESTE SYKEHUS

Hauge bor selv i Lærdal, men slapp unna brannen lørdag kveld. Hun beskriver et lokalsamfunn i sjokk, men roser innsatsen til både helsevesen, brannvesen og frivillige.

– Selv om telefonnettet var nede, klarte sykehuset å mobilisere. Det var ikke mange på vakt da brannen startet, men man fikk kalt inn det man trengte av bemanning. Dette har helt sikkert reddet både liv og forebygget langtidsskader, sier hun.

– Hvordan ville situasjonen vært dersom dere ikke hadde hatt et lokalsykehus?

– Da måtte man fraktet 450 personer med ambulanse til enten Voss eller Førde. På vinterføre tar det omtrent to timer til begge steder, og for å komme til sentralsykehuset i Førde må man også ta ferje, sier Hauge.

SKAL MØTE HELSEMINISTEREN

I begynnelsen av februar skal Bente Øien Hauge og de lokale sykehusaktivistene selv i møter med helseminister Bent Høie (H).

– Sykehuset vårt har, som andre lokalsykehus, vært under konstant press siden helseforetaksreformen i 2003. Dette vil vi ta opp med Høie, sier hun og viser til at framtida til sykehuset i Nordfjord, lenger nord i fylket, skal avgjøres til fredag denne uka.

Nordfjord fungerer som et pilotprosjekt for lokalsykehus landet over, og Helse Førde ønsker ikke lenger å beholde det lokale kirurgitilbudet.

– Skjebnen for Nordfjord blir høyaktuelt i lys av det som nå har skjedd i Lærdal. Uten kirurgi og anestesi vil de ikke ha beredskap for store hendelser som dette, og det kommer vi til å snakke om i møtet med helseministeren, sier Hauge.

FRYKTER FOR NABOEN

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener innsatsen fra Lærdal viser hvor viktig det er å beholde lokalsykehus over hele landet.

– Det de fikk til på Lærdal er ingenting annet enn en stor bragd. Dette viser at lokalsykehusene er helt avgjørende for den akuttmedisinske beredskapen i Norge, sier han.

Nå mener Moxnes at framtida til naboene i Nordfjord sykehus kan bli avgjørende for andre lokalsykehus.

– Landet rundt ser vi nå at lokalsykehus er truet, og saken på Nordfjord er viktig fordi dette sykehuset er blinket ut som modellen på framtidas lokalsykehus. Dersom de mister kapasiteten og kompetansen til å drive dagkirurgi, mister de også muligheten til å gi intensivbehandling. Da kan man jo spørre seg hvordan man skulle håndtert en liknende katastrofe som det vi nå har sett i Lærdal, sier han.


• LES SAKEN I KLASSEKAMPEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER


• HELSE FØRDE SVARER AT SJUKEHUSET I LÆRDAL IKKE ER NEDLEGGINGSTRUET HER, MEN KOMMENTERER IKKE POENGET OM AT MANGLENDE KIRURGI I NORDFJORD SVEKKER BEREDSKAPEN DER.

NORDFJORD: Kommunane vil bryte med Helse Førde om det vert nei til kirurgi

FJORDABLADET 22. JANUAR 2014

Truar med å bryte med Helse Førde

Dersom styret i Helse Førde ikkje går inn for å opprette dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus og dette vert resultatet, vil Nordfjordkommunane  bryte samarbeidet om Utviklingsprosjektet, og det kan bli aktuelt å vurdere alternativ føretakstilknyting for heile eller delar av Nordfjord.

Stryn-ordførar Sven Flo (til venstre), Eid-ordførar Alfred Bjørlo (til høgre)  og resten av Nordfjordrådet har sendt brev til styret i Helse Førde der dei krev dagkirurgi og framfører sterk kritikk av administrerande direktør Jon Bolstad. (Arkivfoto: Anna Wuttudal)

Styret i Helse Førde skal på møte fredag handsame sak om oppretting av dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. Innstillinga frå administrerande direktør Jon Bosltad er negativ. I eit brev til styret i Helse Førde går Nordfjordrådet hardt ut mot administrasjonen si tilråding, og dei gjer det heilt klart at det å gjere Nordfjord sjukehus til landets einaste lokalsjukehus utan dagkirurgi ikkje er ein modell Nordfjordrådet kan stå inne for.

Nordfjordkommunane har sidan hausten 2011 valt å samarbeide med Helse Vest og Helse Førde om Utviklingsprosjektet Framtidas Lokalsjukehus. Ein sentral føresetnad for deltakinga har vore at alle partar skal respektere konklusjonane i prosjektet og implementere dei ved Nordfjord sjukehus i ein heilskapleg modell.
  Betydninga av dagkirurgi blir sterkt vektlagt av alle faglege instansar i høyringsprosessen utanom Helse Førde.
   – Vi må diverre konkludere med at dersom adm dir i Helse Førde si innstilling og negative haldning til dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus blir ståande, er vårt to år lange arbeid med å lage ein nasjonal føregangsmodell i Nordfjord for framtidas helsetenester gjort til liten nytte - sjølv om det er mange positive enkeltelement som er komne på plass.
 – Desse enkeltelementa står diverre ikkje på «trygg grunn» utan at dagkirurgi er ein del av heilskapen.  Å gjere Nordfjord sjukehus til landets einaste lokalsjukehus utan dagkirurgi er ikkje ein modell Nordfjordrådet kan stå inne for. Det vil vi gjere klart både for Helse Vest, Helse- og omsorgsministeren og det politiske miljøet på Stortinget. Det vil også stå i skarp kontrast både til fagrapporten om dagkirurgi i utviklingsprosjektet og dei faglege innspela i høyringsrunden, heiter det mellom i brevet som Nordfjordrådet har sendt til styret.

Sikrar kompetanse
Referansegruppa i utviklingsprosjektet peika på at «den kompetanse og erfaring som erverves gjennom dagkirurgisk arbeid, bidrar i vesentlig grad til å sikre den kompetanse som er nødvendig for den døgnkontinuerlige indremedisinske beredskap».
  Dette er moment som ikkje er drøfta i styresaka, noko Nordfjordrådet  ser på som alvorleg.
Referansegruppa peikar også på at etableringa av dagkirurgi kan bidra  til fornuftig bruk av anestesiressursen ved Nordfjord sjukehus - ein funksjon som uansett er ved sjukehuset som del av den medisinske akuttberedskapen.

Ordførarane i Nordfjord foreslår at styret i Helse Førde ber administrasjonen hente inspirasjon og fagleg støtte til å lage ein god modell for dagkirurgi frå dei nasjonale ekspertane som har delteke i Utviklingsprosjektet, og frå andre helseføretak som klarer dette sjølv på lokalsjukehus som er mindre enn Nordfjord sjukehus.

Problemfokusert
Nordfjordrådet har merka seg at andre helseforetak andre stader i landet ikkje ser ut til å ha problem med å få til gode modellar for dagkirurgi ved lokalsjukehus, medan administrasjonen i Helse Førde si styresak om same tema er ei problematisering nær sagt utan ende.
   – Å etablere noko nytt krev aktiv handling og vilje frå leiinga si side. Den viljen registrerer vi diverre er fråverande i administrasjonen i Helse Førde, skriv Nordfjordrådet. Dei peikar også på at alt ligg til rette bygnings- og kompetansemessig på Nordfjord sjukehus. Operasjonsstovene står ferdige til bruk og kompetansen er på plass.

Strittar imot
Nordfjordrådet er svært krass i sin kritikk av Helse Førde sin innsats i Utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus og skriv mellom anna følgjande:
 – For eit helseføretak burde 75 millionar kroner  i friske midlar frå Regjeringa ha vore ein «gåvepakke» og noko ein la si ære i å gjere til ein framtidsretta modell nasjonalt. I staden kan det sjå ut som om adminstrasjonen i helseføretaket strittar imot, har søkt å bruke mest mulig av pengane på ting ein uansett hadde tenkt å gjere frå før, og syner ein slåande mangel på vilje til å samarbeide om å få på plass tenester som i utviklingsprosjektet blir beskrivne som kloke/nødvendige å ha på eit lokalsjukehus.

Alternativ føretakstilknyting
–  Vi vonar styret går grundig inn i saka, og fattar eit prinsippvedtak om at det skal vere dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus. Skjer ikkje det, vil Nordfjordrådet gjere det klart for Helse Vest at vi ikkje lenger kan gi vår støtte til prosjektet, og be om ei prinsippavklaring om dagkirurgi ved lokalsjukehus nasjonalt.
–  Dersom ein ikkje finn løysingar i tråd med utviklingsprosjektet og nasjonale standardar som Helse Førde ønskjer å gjennomføre ved Nordfjord sjukehus, vil vi om nødvendig ta opp til drøfting nasjonalt ei alternativ organisering/føretakstilknyting av spesialisthelsetenestene for heile eller deler av Nordfjord. Dette skriv Nordfjordrådet avslutningsvis i brevet til styret i Helse Førde ved styreleiar Jorunn Ringstad.

• LES SAKA OG KOMMENTARANE I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

Brannsjefen: –Livsviktig med sykehus her. Lærdal sjukehus har behandlet 444 personer for røykskader det siste døgnet.

TV2S NETTSIDER  Etter at den dramatiske brannen brøt ut i Lærdal lørdag kveld har 444 personer vært innom Lærdal sjukehus med røykskader.

– Av disse har vi lagt inn og behandlet 153 pasienter, sier overlege Geir Øverland på Lærdal Sykehus til TV 2.

Storbrannen i Lærdal:

• Brannen startet ved Hauge kirke i Lærdal sentrum ved 23-tiden lørdag kveld. 
• Den spredte seg raskt til trehusbebyggelsen i Kyrkjegata.
• 23 bygninger er mer eller mindre totalskadd. 16 av disse er bolighus.
• Søndag morgen spredte brannen seg videre mot den verneverdige bebyggelsen i Lærdal.
• 444 personer har vært til behandling ved sykehus, hvorav fire behøver langvarig behandling.
• Deler av Lærdalsøyri, Gamle Lærdalsøyri, har over 160 bygninger fra 17- og 1800-tallet som står på verdensarvlisten til UNESCO.
• Lærdalsøyri er tettsted og administrasjonssenter i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane.
• Lærdalsøyri ligger ved botnen av Lærdalsfjorden. Det er en gammel markedsplass for handel mellom fjellbygdene på Østlandet og sjøbygdene på Vestlandet.

 Kilde: Store Norske leksikon, UNESCO 

Det kan trygt sies at det siste døgnet har vært et av de mest dramatiske i sykehusets historie.

–Viktig med lokalt sykehus

Overlegen mener gårsdagens hendelse er med på å vise hvor viktig det er med et lokalt sykehus i området, og advarer mot den stadige sentraliseringen av helsevesenet.

Brannsjefen i Sogn var blant dem som måtte inn til behandling  søndag. 

BEHANDLET: Brannsjef i Sogn, Johnny Skjerping, ble behandlet på Lærdal sjukehus søndag. Foto: TV 2

– Hadde det ikke vært for sykehuset her, så måtte vi vurdert å flytte. Det er livsviktig å ha et lokalt sykehus her, sier brannsjef i Sogn, Johnny Skjerping.

Strømmen gikk

Da brannen brøt ut, fikk sykehuset flere problemer. 

TRAVELT: Det har vært et travelt døgn for overlege Truls Jellestad og kollegaene på Lærdal sjukehus. Foto: TV 2

– Strømmen gikk, vi mistet telefonsignalene, men det gikk nå på et vis, sier overlege Truls Jellestad. 

Kommandosentralen på sykehuset ble sentrert til ett rom - det eneste med internettdekning. Mye ekstra helsepersonell kom dessuten til sykehuset i løpet av kort tid, og overlegen sier alt har gått veldig fint.

– Dette skjedde jo lørdag kveld, og det var ikke mange på jobb. Likevel har dette gått greit, sier han.

De mange pasientene som har vært innom det siste døgnet har kommet inn med milde til moderate røykskader.

– Noen har også hatt mer alvorlige røykskader. De er blitt innlagt eller sendt videre til sentralsykehuset, sier han.

Stadig nye pasienter kom inn med røykskader søndag kveld.

LES HELE SAKEN OG SE VIDEO PÅ TV2S NETTSIDER VED Å KLIKKE HER