fredag 31. oktober 2008

Ludvigsen: - Helse Førde manglar strategiar


- Sjukehuset på Nordfjordeid er ein viktig del av Helse Førde. Det har vore problem å få Sentralsjukehusmiljøet og leiinga i Helse Førde til å erkjenne dette.

Dette seier stortingsmann Gunvald Ludvigsen (V) i ein kommentar til utsegnene om at delar av Nordfjord og nordfjordingar kjem til å velje spesialist- helsetenestetilboda på Sunnmøre framfor tilbod i eige helseføretak når Kvivsvegen opnar om nokre år.
- Det er viktig å ta inn over seg at lokalsjukehusa i helseføretaket er like viktige for Sentralsjukehuset, som Sentralsjukehuset er viktige for lokalsjukehusa. Helse Førde har fire bein å stå på, Sentralsjukehuset, psykiatrien og dei to lokalsjukehusa. Alle er like viktige. Tek ein bort eitt av «beina » får det store konsekvensar for heile helseføretaket, seier Ludvigsen som saknar ein strategi frå føretaksleiinga for å møte nye tider og nye utfordringar når infrastrukturen endrar seg.

• Les heile saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 30. oktober 2008

Uro på sykehusene i Nordland


- Vi frykter fjernstyring av lokalsykehusene, og både sykehusansatte og befolkningen i Lofoten og Vesterålen er utrygge, sier hovedtillitsvalgt Unni Roland i Fagforbundet. Bakgrunnen er at lokale sykehusdirektører er foreslått fjernet.

For to dager siden la Nordlandssykehuset HF fram en utredning som foreslår at de lokale direktørene på sykehusene i Lofoten og Vesterålen skal fjernes. Et sentralt faglig lederteam skal erstatte direktørene.
- Vi frykter vi da får et lederteam ved direktørens bord uten forankring og forståelse for lokale forhold, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Nordland, Unni Roland.

Kvalitetssikring mangler
Prosjektgruppen som står bak forslaget ble nedsatt i juni. Bakgrunnen var helseforetakets økonomiske situasjon som tilsa behov for innsparinger.
- Vi er gjerne med på en omorganisering hvis det bedtyr bedre økonomi, bedre tilbud for pasientene og i tillegg bidrar til å styrke rekrutteringen av fagfolk, sier Unni Roland.
I forslaget som nå ligger på bordet er ingen av disse punktene godt nok ivaretatt, understreker hun.
- I den foreslåtte modellen ligger ingen økonomisk gevinst, og i tillegg skapes det utrygghet rundt lokalsykehusene, både hos ansatte og i lokalbefolkningen, sier Roland. Hun peker også på at konsekvensene av modellen som foreslås er mangelfull og ikke kvalitetssikret.

• Les hele saken på Fri Fagbevegelses nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Vil ha Stokmarknes som egen klinikk


– Sykehusene i Vesterålen og Lofoten må bli egne geografiske klinikker, foreslår representantene fra Vesterålen i Nordlandssykehusets omorganiseringsgruppe.

De føler at motargumentene ikke er kommet ordentlig fram i den hektiske OU-prosessen i høst. Allerede på det første møtet i prosjektgruppa i høst slo ledelsen fast at den lokale ledelsen i Vesterålen og Lofoten skulle vekk.
Nå har de laget ei motmelding som slår fast at det er sykehusene i Vesterålen og Lofoten som særlig vil merke følgene av ny organisering.

De framholder at det dermed ble svært viktig å få utredet punktet om konsekvenser i disse to regionene.

Konsekvenser utsatt
Nå konstaterer motmeldinga at viktige deler av mandatet er utsatt til etter at klinikksjefene er tilsatt og prosjektgruppa har avsluttet arbeidet. Det gjelder blant annet lokal ledelsesstruktur, økonomisk innsparing, og lokal stab og støtte.
– Dette medfører at vurdering av ny modell opp mot nåværende ledelsesmodell ikke lar seg gjøre i dette prosjektarbeidet, heter det fra prosjektgruppas medlemmer i Vesterålen.

• Les hele saken i Bladet Vesterålen ved å klikke her eller på overskriften

– Styrt avvikling av sykehuset


BLADET VESTERÅLEN Overlegegruppa ved sykehuset på Stokmarknes frykter en omorganisering av sykehuset på Stokmarknes kan være begynnelsen på en styrt avvikling av et fullverdig lokalsykehustilbud for Vesterålens befolkning.

– All makt i sykehuset flyttes ut fra Vesterålen og til Bodø, mener overlegegruppa. I en felles uttalelse karakteriserer de prosjektrapporten «Prosjekt ny organisasjons- og ledelsesmodell for Nordlandssykehuset HF» svært uferdig.
Overlegegruppa ved sykehuset skriver at utredningen i stor grad ikke gir svar på de spørsmålene styret påla prosjektgruppa i mandatet.
– Dokumentet er også vesentlig bearbeidet av prosjektledelsen etter at arbeidet i OU-gruppen var avsluttet, tilføyer overlegene i Vesterålen.

• Les hele saken i Bladet Vesterålen ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 29. oktober 2008

31 kommunelegar i Nordfjord ber Helse Vest gripe inn mot ortopedivedtaket

FIRDA 31 kommunelegar i Nordfjord har sendt ein uttale til administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest om det dei meiner er uheldige verknader av ortopedivedtaket i Helse Førde. Blant dei som står på kopilista for brevet er helse- og omsorgsministeren, Helse Førde-leiinga, Legeforeningen og media.

Legane meiner at prinsippet om at pasienten skal få fagleg god behandling der det er enklast å få den, vart sett til side ved ortopedivedtaket. Dei skriv at Nordfjord sjukehus har fullgod kompetanse og kapasitet til å ta seg av akutte ortopediske inngrep, også i narkose. Kommunelegane slår seg ikkje til ro ved at Helse Førde kom med det som vert oppfatta som ei oppmjuking av vedtaket: «Dersom særskilte medisinske eller organisatoriske grunner tilseier det, kan inngrepet skje ved lokalsjukehuset».

Slepp ikkje unna
Legane skriv: – Det kan ikkje være tvil om at legane i Nordfjord ved fleire høve har fått klare føringar frå leiinga i Helse Førde, om at ortopedivedtaket fram til no har vore utan rom for skjønn i situasjonar med trong for behandling i narkose. Leiinga kan ikkje med dette «vaske sine hender» fri for ansvaret for dei uheldige konsekvensane av vedtaket så langt.

Vidare viser dei til helselovgjevinga om at kommunelegar i legevakt har ansvar og mynde til å avgjere kvar pasienten skal fraktast for naudsynt vidare behandling, og skriv at kommunelegen dermed kan velje å sende vedkomande Volda sjukehus som ligg langt nærare enn Førde sentralsjukehus.

– Om ein større del av pasientane med akutte ortopediske tilstandar vert sende til Volda Sjukehus, vil dette kunne føre til forringa spesialistutdanning for legar innan ortopedien i heile Helse Førde.

• Les heile saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta. Der finn du og ei lenke til brevet frå kommunelegane.

Sørlandet: Nedskjæringer for sykehusene

AVISEN AGDER Sykehusdirektøren for Sørlandet sykehus, Jan Roger Olsen presiserer at han ikke skal legge ned Flekkefjord sykehus. Det gikk et skrekkens sukk gjennom befolkningen da vi mandag ettermiddag fikk servert nyheten om at sykehusdirektøren bare så en mulighet dersom Sørlandet sykehus må spare 200 millioner kroner neste år: Da ryker Flekkefjord sykehus. Meldingen blir imidlertid avvist fra sykehusdirektøren i ettertid, selv om situasjonen for Sørlandet sykehus er dramatisk dersom det skal gjøres ytterligere kutt.

Ledelsen i Helse Sør-Øst utsetter innføringen den nye fordelingsmodellen mellom sykehusene til 2010. En videreføring av den gamle modellen medfører at Sørlandet sykehus HF må kutte 200 millioner kroner i kostnader i 2009. Sørlandet sykehus har i lang tid forventet at en ny fordelingsnøkkel for pengeflyten til sykehus på Sørlandet og Østlandet skulle innføres neste år. Modellen skulle altså vært klar før kommende budsjettår, men det er denne modellen som nå skaper hodebry for sykehusdirektøren i sør.

• Les resten av saken i Avisen Agder ved å klikke her eller på overskriften

Helse Blefjell: Styret splittet på midten

RADIO RJUKAN Styret i Bjefjell Sykehus HF er splittet på midten, og går med én stemmes overvekt inn for å splitte de tre sykehusene i to ulike helseforetak. Tinns representaner er mot en splittelse, slik de ansattes representanter også samlet er.

Styrelederens stemme ble tungen på vektskålen i avstemningen i Helseforetakets styre mandag. Da det sto fem mot fem i styret om Blefjell sykehus skulle deles eller ikke, ble ja-stemmen til styreleder Bente Holm Mejdell avgjørende.

• Les hele saken på Radio Rjukan ved å klikke her eller på overskriften

Helse Innlandet: Fylkeslegen ser kritisk på sjukehusstrukturen


ØSTLENDINGEN Fylkeslege Trond Lutnæs etterlyser grundigere vurdering av risikoen for kompetanse og ressursbruk med sjukehusstrukturen i Innlandet. Han ønsker også klarere presisering av hva som skal desentraliseres og hva som skal samles.

Dette kom fram da fylkeslegen vurderte strategisk utviklingsplan 2009-2012 med kritisk blikk for 120 deltakere på samlingen for avdelingsledere i Sykehuset Innlandet på Olrud tirsdag.

Strukturrisiko
– Innlandsmodellen legger opp til mange små fagmiljøer med spredning av beslektede fagområder. Dette medfører behov for avbøtende tiltak, utstrakt faglig samarbeid mellom enheter, små enheter med sårbar bemanningsstruktur og utfordringer på styring og omstilling. Jeg mener ikke nødvendigvis at dere bør gå løs på den vedtatte strukturen fra 2006, men dere bør være åpne for å se svakhetene og vurdere hvor risikoen ligger, sa Lutnæs.

• Les hele saken i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

Opprop for Nordlandssykehuset Vesterålen!

Politiske partier i Vesterålen
Politikere på Stortingets Nordlandsbenk
Vesterålen Regionråd
Brukerrepresentanter i Helse Nord
Brukerrepresentantene i Nordlandssykehuset
Helseministeren

NORDLANDSSYKEHUSET VESTERÅLEN
Vi vil med dette kreve at du som politiker for regionen/landsdelen, engasjerer deg i arbeidet med det som skjer rundt sykehuset vårt. Mange av oss innbyggere gjør det og vi er bekymret for fremtiden. Skal vi fortsatt la byråkratene ha ansvaret for vår helse eller ønsker du som politiker å gjøre noe?

Følgende opprop kommer fra oss:

Sykehuset i Vesterålen er i fare for å gjennomgå store strukturelle endringer. Deler av intensivavdelingen er flyttet ut fra sykehuset, i den hensikt å styrke tilsvarende avdeling i Bodø. Sykehuset er også planlagt delt opp i segmenter, i form av klinikker, som da hver skal bli styrt av en leder i Bodø. Dette vil medføre at sykehuset mister en ledelse som har beslutningsmyndighet over sykehuset som helhet.

En slik utvikling frykter vi vil føre til flere endringer, som vil kunne føre til reduksjoner i eller nedleggelse av vitale sykehusfunksjoner. Til tross for at det er blitt hevdet fra styrehold at sykehuset ikke vil miste sentrale akuttfunksjoner, er vi redd for en utvikling som vil gå denne vei. Dette vil da ramme blant annet fødeavdelingen veldig sterkt og rekrutering av nytt sykehuspersonell vil bli skadelidende.

Vi erfarer også at utbyggingen av det nye sykehuset på Stokmarknes er lagt på is. I 13 år har det vært planlagt og tegnet nytt sykehusbygg. Disse planene og tegningene blir stadig ”revidert”, på en slik måte at dette føles for oss innbyggere som en bevisst trenering av utbyggingsplanene.

Befolkningen i Vesterålen kan ikke akseptere en slik utvikling. Det å rokke ved sentrale sykehusfunksjoner, er å rokke med den trygghetsfølelsen befolkningen har rett til å ha i et moderne samfunn. Vi kan ikke akseptere at vi som bor i et av verdens rikeste land, skal være nødt til å godta at sykehustilbudet skal bli redusert.

Undertegnede krever at:
• Nordlandssykehuset Vesterålen opprettholdes som eget selvstendig sykehus med egne ledere
• Den planlagte utbyggingen av sykehuset starter snarest
• Det opprettes et eget brukerutvalg for Nordlandssykehuset Vesterålen


Vesterålen, oktober 2008

Eldrerådene i Vesterålen
Sykehusets Venner
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Vesterålen

Mosjøen: Krever fullverdig kirurgi

LERSERINNLEGG I RANA BLAD FRA FOLKEAKSJONEN FOR MOSJØEN SYKEHUS

Vi krever fullverdig kirurgisk avdeling

Utvalget som har evaluert omstillingen ved sykehuset i Mosjøen presenterte rapporten sin mandag 13.10. Mye er sagt og skrevet allerede både om manglende politisk representasjon i utvalget, tida det har tatt og deler av innholdet i rapporten. Derfor vil Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen sette søkelyset på noen hovedpunkter i rapporten som ikke har kommet fram i omtalen i media, og som er direkte knyttet til nedlegginga av kirurgisk avdeling. Vi mener at våre erfaringer er viktige å få fram overfor befolkningen også i andre deler av Nordland, der folk har måttet slåss for å forsvare sine lokalsykehus.

Utvalget mener at omstillingen ved sykehuset i Mosjøen har vært forsvarlig, men de kommer også med sterk kritikk av det som har skjedd. Bruken av begrepet forsvarlig i denne sammenhengen er det selvsagt sterkt delte meninger om. Er det f. eks. forsvarlig når vi kan lese følgende i rapporten under overskriften "Forverring av kroniske tilstander": "Disse er ofte eldre pasienter, og savnet av en lokal kirurgisk sengeavdeling til slike innleggelser er svært merkbar (min utheving). Disse pasientene krever sjelden akuttkirurgisk inngrep, men trenger en kirurgisk vurdering og et sengetilbud. Slike pasienter kommer også inn under kategorien øyeblikkelig hjelp. De har kirurgiske lidelser, og har per i dag et betydelig dårligere tilbud (min utheving) enn tidligere, fordi lang transport i seg selv er en belastning og fordi de vanligvis kontrolleres av lokal kompetanse, som imidlertid ikke er til stede der de blir lagt inn."

Under overskriften "Kirurgisk ferdigbehandlede pasienter" som omhandler pasienter som har fått kirurgisk behandling ved et annet sykehus, og som anses kirurgisk ferdigbehandlet, men fortsatt trenger et sykehustilbud, heter det at "Det er i dag ikke en avdeling å tilbakeføre de til i Mosjøen, siden de er kirurgiske pasienter og dermed ikke kan behandles i en indremedisinsk avdeling. Disse pasientene blir ofte forsøkt tilbakeført til medisinsk avdeling i Mosjøen for å få frigjort senger der de er behandlet. Dette representerer et vesentlig problem i den daglige driften for personalet på medisinsk avdeling, da man ofte blir presset til å ta i mot pasienter med en kirurgisk diagnose, men "påført" en medisinsk tilleggsdiagnose, som gjerne er svært tynt faglig begrunnet (min utheving)."

Folkeaksjonen mener at dette viser viktigheten av å få tilbake en fullverdig kirurgisk avdeling. Rapporten bekrefter mye av den kritikken som har vært fremmet både mot vedtaket om å fjerne den kirurgiske akuttberedskapen og sengeavdelinga, og måten dette har vært gjennomført på. Hovedargumentet fra Helse Nord var at dette skulle medføre et bedre tilbud med økt kvalitet for pasientene. Både vi, pasientene det gjelder og befolkningen for øvrig opplever tvert i mot at vi har fått et dårligere tilbud. Selv om utvalget kommer med utbedringsforslag på en rekke områder, er det ingen grunn til å slå seg til ro med det.

Rapporten skal behandles av styret i Helse Nord i november, og de berørte kommunene vil komme med sitt syn og sine forslag til dette møtet. Folkeaksjonen mener at det er nødvendig å fortsette kampen for et fullverdig lokalsykehus med kirurgisk akuttberedskap, sengeavdeling og et best mulig fødetilbud. Dette blir en viktig del av kampen for å få fjernet den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen, og få sykehusene tilbake til folkevalgt styring, og må gjøres til en viktig sak i stortingsvalget.


Gunnvald Lindset
Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen

• Les innleget i Rana Blad ved å klikke her eller på overskriften

Pasientombod i Sogn og Fjordane: Om retten til fritt sjukehusval


FJORDABLADET: INNLEGG AV PASIENTOMBOD OVE MJÅTVEIT
- Faglege vurderingane syns eg har fått for liten plass i den offentlege debatten kring ortopedivedtaklet, seier pasientombod Ove Mjåtveit.

Retten til fritt sjukehusval har vore tema i den aktuelle debatten om det såkalla ortopedivedtaket til føretaket Helse Førde. Saka er sett på spissen av leiar for sjukehusaksjonen i Nordfjord, Svein Hansen – som har oppmoda folk til å velje andre sjukehus enn Førde sentralsjukehus nettopp på grunn av dette vedtaket. Det har ført til reaksjonar frå føretaket og frå andre, som meiner Hansen går for langt, og på den måten undergrev alle sjukehusa i fylket.
I eit oppslag i avisa Firda den 24.10.08, blir Hansen konfrontert med oppmodinga si, og journalist Arild Nybø viser i eitt av sine spørsmål til at fritt sjukehusval ikkje gjeld i akutte tilfelle, noko Hansen meiner at det gjer. Også underteikna har kommentert at retten til å velje også kan gjelde i akutte tilfelle (i intervju i avisa Fjordabladet den 11.10.08). Eg meiner Hansen har eit poeng, fordi det ikkje i alle tilfelle er like eintydig kva som er akutte situasjonar, men også fordi denne pasientrettigheten må kunne gjelde når praktiske grunnar tilseier at pasienten bør få velje. Dette synet er også støtta av to leiande helserettsjuristar.
Retten til fritt sjukehusval er heimla i pasientrettighetslova § 2-4, og i lovteksten står det mellom anna at: «Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus, ... behandlingen skal foretas. ... Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå». I lovteksten står det derimot ikkje at akutte situasjonar er unntatt.

Professorane Aslak Syse og Asbjørn Kjønstad, begge med helserett som spesialområde, har i kvar si kommentarbok drøfta om denne retten også gjeld i akutte situasjonar. Syse skriv t.d. at: «Selv om retten til et fritt sykehusvalg i utgangspunktet ikke gjelder i øyeblikkelig hjelp-situasjoner, kan situasjonen tilsi at pasientens ønske om å fraktes til ett bestemt sykehus, bør oppfylles. Dersom for eksempel pasienten lett kan transporteres til det sykehuset hvor vedkommende ønsker seg behandlet, og uten at akuttberedskapen i området blir lidende av dette, vil det være rimelig å oppfylle et slikt ønske». Kjønstad skriv at: «Etter vanlig språkbruk omfatter begrepet «behandling» både øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektiv) behandling. Av lovforarbeidene ser det imidlertid ut til at retten til å velge sykehus bare skal gjelde ved den elektive behandlingen. Dette er gjentatt i forarbeidene til endringsloven av 12. desember 2003. Dette framgår imidlertid ikke av lovens ordlyd, og i spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 er retten til øyeblikkelig hjelp ikke knyttet til vedkommendes bostedsregion. Etter min mening må den som f.eks. blir skadet i en bilulykke,
kunne velge nærmeste sykehus som er kompetent til å gi hjelp». Dersom ein les i forarbeida til spesialisthelsetenestelova (Ot prp nr 10 [98/99]), vil ein også sjå at øyeblikkelig hjelp der (av departementet) blir definert som å «gjenopprette og/eller vedlikeholde de vitale funksjoner, forhindre og/eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, gi adekvat smertebehandling ved svære smertetilstander av kortvarig art».

I skadesituasjonen er legen forplikta til å setje i verk ein sjuketransport eller ei behandling som er fagleg forsvarleg. Nettopp dei faglege vurderingane syns eg har fått for liten plass i den offentlege debatten. For å bruke lårhalsbrot som døme (jf. medieoppslag), så vil eg tru at følgjande saksopplysningar er vesentlege for den som har det faglege ansvaret; I følgje Norsk elektronisk legehandbok er 5-10 prosent døde ein månad etter å ha fått eit slik brot. 1 av 5 personar dør i løpet av det kommande året. Meir enn 10 % av dei som overlever eit lårhalsbrot vil vere ute av stand til å vende tilbake til eigen bustad. Slike fakta illustrerer etter mi meining alvoret av ein slik skade, og at den faglege grunngjevinga for behandlingsprosessen må liggje i botnen av eit ortopedivedtak – slik det også må for andre vedtak eller prosedyrar i helseføretaket vårt. Det er difor særleg viktig at ortopedar som måtte vere usamde i vedtaket, får lov til å uttale seg om dette, slik at vi er sikre på at alle argument som har med behandlingskvalitet å gjere kjem fram. Den same uttaleretten bør gjelde for andre legar som meiner at faglege grunngjevingar må vike for økonomiske, politiske eller andre årsaker. Kor lenge må pasientane vente på operasjon, korleis går det med dei som blir operert, kor mange må liggje på gangen, kor mange får sjukehusinfeksjonar, kor mange må reopererast, brukar sjukehusa metodar og utstyr som gir best kvalitet osv.? For pasienten er dette vektige grunnar når sjukdom og skade oppstår. Diverre er data om slike forhold til dels dårlege eller fråverande, og vi veit såleis i mange tilfelle ikkje om behandlinga er best på små, middels eller store sjukehus – eller for den del om det er andre forhold som gir best kvalitet. Enkelte fryktar også at slike data vil kunne føre til underrapportering og manipulering av tal, for å unngå å komme dårleg ut i statistikken. Det er i alle fall slik at inntil ein har pålitelege tal, vil synsing og meir eller mindre kvalifisert gjetting, åleine vere det vi har å halde oss til. Det er ikkje pasientane tente med.

Dei enkeltsakene som er komme fram i media, har ført til at Helsetilsynet har bedt om innsyn og tilbakemelding frå føretaket. Tilsynet si vurdering av ortopedivedtaket sine verknader er viktig. På bakgrunn av det eg har funne om retten til fritt sjukehusval, ville det også ha vore av stor interesse å få vite kva tilsynet meiner i ei konkret sak der pasienten meiner han/ho ikkje har fått rett til å velje. Eg vil difor avslutningsvis oppmode pasientar som har opplevd dette på nært hald, og som av den grunn meiner at vedtaket har ført til uforsvarleg behandling eller omsorg (begge deler må vere forsvarleg), om å klage til Helsetilsynet i Sogn og Fjordane – slik at tilsynet si vurdering skjer på eit breiast mogeleg grunnlag. Tilsvarande vil eg oppfordre pasientar til å klage dersom dei meiner dei burde fått lov til å velje eit anna sjukehus enn det som vart valt for dei. Berre slik vil vi få vite om pasienten hadde rett til å velje, og om behandling og omsorg var forsvarleg. Pasientombodet har høve til å hjelpe til med å drøfte og til å formulere forslag til slike klager.

• Les innlegget i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 28. oktober 2008

Folkebevegelsen for lokalsykehusenes program i nærmeste fremtid

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har litt å gjøre i hovedstaden i tiden fremover:

- Fredag 31. oktober kl. 11.30 er det møte med statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp) i Helse- og omsorgsdepartementet. Klikk her for å lese mer om Sundsbø.

- Lørdag 1. og søndag 2. november er det landssamling for alle landets aksjoner i regi av Folkebevegelsen, der vi blant annet har fokus på Hovedstadsprosessen, samhandlingsreformen og arbeid frem mot Stortingsvalget 2009. Klikk her for å lese programmet.

- Utover i uken er det uformelle møter med politikere, samarbeidspartnere og fagfolk.

- Torsdag 6. november er det høring om fødetilbud for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget der vi skal delta. Representantene fra Folkebevegelsen blir Eva Opshaug Teigen fra Narvik og Bente Øien Hauge fra Lærdal. Høringen er i Akersgt 18, rom K 212. Stortinget har fått nye nettsider, og jeg klarer ikke få opp programmet for høringen, men vi er i alle fall satt opp med et kvarter fra kl. 16.30.
Samme dag vil vi også prøve å få gått på høringen om statsbudsjettet (bevilgninger til helseforetakene).
Klikk her for å lese om fødehøringen og her for å lese om statsbudsjetthøringen.

- Fredag 7. november er det seminar om sykehuspolitikk på Globaliseringskonferansen. Se programmet ved å klikke her. Folkets Hus, sal D, kl. 10-12.


Hvis du kan tenke deg å bidra til å dekke Folkebevegelsen for lokalsykehusenes utgifter til arrangementer, reise og opphold i Oslo, finnes det i venstre kolonne et kontonummer og en adresse til kassereren. Vi er takknemlige for store og små bidrag!

Revidert program for landssamlingen 1. og 2. november





Program for landssamling på Perminalen, 1. og 2. november 2008

Revidert versjon, utsendt tirsdag 28. november (Kan bli justert hvis forsamlingen vil det.)


LØRDAG 1. NOVEMBER kl. 11.30–18

11.30–12.30 LOKALSYKEHUSENE – ET LIV ETTER HOVEDSTADSPROSESSEN?
Maren Skaset, prosjektleder for Hovedstadsprosessen

"Vanlige sykdommer skal i framtiden behandles så nært hjemmet som mulig. Sjeldnere diagnoser og behandlingsformer bør samles på færre sykehus." Dette var konklusjonen på en rapport Helse Sør-Øst la fram i sommer, i forbindelse med "Hovedstadsproses-sen". Betyr det at lokalsykehusene blir styrket? Mange lokale aksjoner oppfatter det ikke slik! Høringsfristen for "Hovedstadsprosessen" er 20. oktober, og Helse Sør-Øst gjør sitt vedtak på styremøte 20. november. Utfallet vil berøre lokal-sykehusene i hele Sør-Norge.

12.30–13.15 LUNSJ

13.15–14.00 ROBUSTE LOKALSYKEHUS MED TILPASSEDE AKUTTFUNKSJONER?
Representant for Legeforeningen
Legeforeningen hilser en omstilling av spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet velkommen, men har viktige innvendinger mot prosessen og beslutningsgrunnlaget. Legeforeningen ser blant annet alvorlig på at temaet akuttfunksjoner ved lokalsykehus fremstilles på en diffus og fordekt måte i høringsdokumentene. Foreningen peker også på at det mangler konsekvens-, risiko-, og sårbarhetsanalyser av de forskjellige forslagene.
Høringsuttalelsen fra Legeforeningen kan lastes ned her: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=147783&subid=0


14.15–15.00 STATUS FOR HELSE-NORGE. ER EN NY HELSEREFORM LØSNINGEN?
Unni Hagen, politisk rådgiver Fagforbundet

Fagforbundet er den mest aktive politiske organisasjonen i forhold til sykeshupolitikk i dag, og har et utstrakt samarbeid med ulike faglige og politiske miljøer for å få fram analyser og kunnskap om dagens styringssystem og virkningene av helseforetaksreformen. Hagen vil innlede med en oppsummering av erfaringene så langt og rette søkelyset på løsningsmuligheter.


15.15–15.45 ATTAC: VI TRENGER EI DEMOKRATISK HELSEREFORM!
Ingrid Fiskaa, styremedlem i Attac Norg
e
Attac Norge (www.attac.no) jobber med et forslag til plattform for en bred sykehuspolitisk allianse frem mot valget. (Aksjonene i nettverket har fått tilsendt dette utkastet.) Kan Attac være en aktuell alliansepartner for Folkebevegelsen fram mot valget? Fiskaa vil innlede om Attacs arbeid med sykehuspolitikk. Hun ønsker dialog med, og innspill fra, de lokale aksjonene.

15.45–16.00 KAFFEPAUSE MED FRUKT


16.00–17.00 SAMHANDLINGSREFORMEN – HELSEVESENET FORTSATT I STØPESKJEEN
Anette Fosse, fastlege og medlem i Hanssens ekspertutvalg
I løpet av april 2009 skal helse- og omsorgsministeren arbeide frem en ny samhandlingsreform for helsetjenesten. Fastlege Anette Fosse er et av medlemmene i ekspertgruppa som skal hjelpe statsråden å finne økonomiske og juridiske systemer for å løse utfordringene i Helse-Norge. Les mer om gruppa her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/nyheter/2008/statsradens-motte-ekspertgruppa-for-fyrs.html?id=525798
Anette Fosse vil fortelle om arbeidet i utvalget og formidle tanker om lokalsykehusenes plass i behandlingskjeden.

17.15–18.00 FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE – INTERN DEL
• Litt informasjon om "daglig drift" i Folkebevegelsen
• Referat fra møtet 31.10. med statssekretær Dagfinn Sundsbø, Helse- og omsorgsdepartementet
• Presentasjon av forslag til uttalelser og vedtak fra samlingen


SØNDAG 2. NOVEMBER KL. 08.30–13.15

08.30–10.15 DE LOKALE AKSJONENES INNSPILL TIL SAMHANDLINGSREFORMEN
Aksjonene får 5 – fem - minutter hver til å presentere hovedpunktene i sine innspill til Anette Fosse og hverandre:
- Hva er hovedproblemstillingene for deres sykehus?
- Hva skal til for at det skal bli bedre for pasientene?
- Hvordan er samarbeidet med primærhelsetjenesten i ditt område?
Presentasjonene må være forberedt (øv på tiden!) og bør følges av skriftlig materiale som Fosse kan få med seg.


10.45–12.30 FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE – INTERN DEL
• Forslag til uttalelser om
- samhandlingsreformen
- hovedstadsprosessen
- statsbudsjettet
- evt. andre saker?
• Hvordan skal vi stille oss til invitasjonen fra Attac? Skal vi slutte oss til den
sykehuspolitiske alliansen?
Hvis ikke, er det andre måter å arbeide på frem mot valget for å sette søkelys på vår sak?
• Deltakelse på høring om for Helse- og omsorgskomiteen 6. november, om fødetilbud. Her stiller Eva Opshaug Teigen (Narvik) og Bente Øien Hauge. http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=40232
Innspill til høringen?
• Eventuelt


12.30–13.15 LUNSJ
Vi satser på å bli ferdige til lunsj!
Om noen ønsker regionale møter eller diskutere mer, disponerer vi lokalet frem til kl. 15.30.


PRAKTISKE OPPLYSNINGER
• Påmeldingsfristen er ute, men vi har plass til et par stykker til, om de er raske!
Påmelding på epost til bente.oien.hauge@online.no eller mobil 90 75 96 24.
Det er ingen som har meldt interesse for fellesmiddag lørdag, så det blir ikke organisert.
• Hver deltaker betaler direkte til resepsjonen i Perminalen kr. 690,- (kontant/kort) i løpet av samlingen. Prisen inkluderer møtelokale, kaffe/te/frukt/isvann og varm lunsj begge dagene.
Vi må betale litt spredt i pausene, for det er bare en person på vakt i resepsjonen.

mandag 27. oktober 2008

Helsehøringer på Stortinget: Dok 8-forslag om fødetilbud


Helse- og omsorgskomiteen skal den 6. november ha høring på følgende:

Dokument nr. 8:106 (2007-2008)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden


Folkebevegelsen for lokalsykehusene har anmodet om å få delta på høringen. Vi antar at programmet blir lagt ut her.

Helsehøringer på Stortinget: Statsbudsjettet 2009


Helse- og omsorgskomiteen vil holde åpne høringer om følgende temaer:

30. oktober:
- Behandling av rusmiddelavhengige
- Kommunale helse- og omsorgstjenester (med unntak av habilitering, rehabilitering og psykisk helsevern)

31. oktober:
- Spesialisthelsetjenesten (med unntak av habilitering, rehabilitering og psykisk helsevern)
- Psykisk helsevern
- Habilitering og rehabilitering

6. november:
- Egenandeler
- Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet

Program blir lagt ut senere, følg med her.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har ikke bedt om å få stille på denne høringen i år, men vil på landssamlingen i Oslo 1. og 2. november vedta innspill til komiteen.

søndag 26. oktober 2008

Vestfold fylkesting: Flertall imot sammenslåing av Telemark og Vestfold til ett sykehusområde

TØNSBERGS BLAD Ap var uenig og Høyre tvilte, men til slutt gikk et klart flertall i fylkestinget imot at Vestfold og Telemark blir ett sykehusområde.

Det ble utfallet da fylkestinget i går (20.10.) avga en høringsuttalelse til den store omorganiseringen av Helse Sør-Øst.
Ap ble dermed stående alene om å ville godta at Telemark og Vestfold blir ett sykehusområde, selv om de i likhet med de andre partiene ville beholde tre selvstendige helseforetak: Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset Telemark, og med akuttfunksjoner i begge fylker.

– Dette handler først og fremst om å styrke kvaliteten i behandlingen, sa Arve Høiberg (Ap). Når det gjelder behandling som krever spisskompetanse, hevdet Høiberg at det er en klar sammenheng mellom hvor ofte sykehuspersonellet utfører disse behandlingene og den kompetansen de får på de samme områdene.

Derfor er det en god idé å samordne og konsentrere enkelte behandlingstilbud til ett sted innenfor samme sykehusområde, også for å hindre at disse forsvinner til det nye storsykehuset i Oslo, mente Høiberg.

– Dristig av Ap
Flertallet mente derimot at sammenslåing til ett sykehusområde var å gi fanden lillefingeren, selv om man aldri så mye presiserte at man ville beholde tre helseforetak. De fryktet at flere viktige helsetilbud ville forsvinne ut over fylkesgrensen som følge av en samordning.

– Ap er usedvanlig dristige, mente Øyvind Hunskaar (Sp). Høyres Karen Anne Kjendlie var i utgangspunktet enig med Arbeiderpartiet, og sa at det viktige er å beholde tre helseforetak.
– Men det viktigste er at vi i Vestfold står samlet, sa Kjendlie, og Høyre endte derfor med å støtte flertallets syn og si nei til å slå sammen sykehusområdene.
Ap fikk derimot et enstemmig fylkesting med seg på at Kysthospitalet i Stavern bør organiseres som eget helseforetak.

Fylkestinget var også skjønt enige om at økonomisk effekt og andre konsekvenser av omstillingsprosessen ikke er godt nok utredet, og krever at dette må gjøres før endringene settes iverk.

• Les saken i Tønsbergs Blad ved å klikke her eller på overskriften

Sykehuset Vestfold: Høringsuttalelse om Hovedstadsprosessen

TØNSBERGS BLAD Styret ved Sykehuset i Vestfold vedtok torsdag kveld en høringsuttalelse i forbindelse med Helse Sør-Østs omstillingsprogram Hovedstadsprosessen.

I høringsuttalelsen heter det blant annet at «styret ved Sykehuset i Vestfold slutter seg til forslaget om inndeling i sykehusområder. Styret anbefaler at Blefjell sykehus oppløses og at sykehusområdet Vestfold/Telemark omfatter hele Telemark fylke og Vestfold fylke».

Styret sluttet seg også til konklusjonene i rapporten som de administrerende direktørene ved Sykehuset i Telemark, Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset i Vestfold la fram 27. mai 2007. Det betyr blant annet at styret anbefaler at «de tre helseforetakene videreføres som selvstendige organisatoriske og juridiske enheter».

• Les saken i Tønsbergs Blad ved å klikke her eller på overskriften

Fagforbundets høringssvar til Hovedstadsprosessen


FAGFORBUNDET Fagforbundet har nå avgitt sitt høringssvar ift hovedstadsprosessen, som omhandler forslag til endringer for spesialisthelsesektoren/sykehusene i vårt område.
Forbundet stiller seg kritisk til at en så omfattende omorganiseringsprosess, som i ytterste konsekvens vil ha direkte betydning for store deler av befolkningen i regionen og tusenvis av ansatte, er holdt i et tempo som ikke står i forhold til sakens kompleksitet. Hele prosessen er drevet fram med usedvanlige korte tidsfrister og krevende parallelle saker. Spesielt vil vi peke på den negative og vedvarende økonomiske situasjon alle helseforetakene i Helse Sør-Øst har vært og er i.


Store endringer
Hovedstadsprosessen innebærer en dyptgripende og omfattende omorganisering. Det er utenkelig at en prosess med så store endringer kan gjennomføres forsvarlig, både med hensyn til tjenestene og de ansatte, uten at det stilles tilstrekkelig omstillingsmidler til disposisjon.
Fagforbundet har i tidligere tilbakemeldinger gitt uttrykk for at hele saken bærer preg av at det er gjort svært lite og realistiske vurderinger av befolkningens behov for helsetjenester og at konsekvenser av forslagene ikke synes utredet. F.eks. hevdes det at det er stor overkapasitet i Oslo som skal tas ned. Vi finner det ikke dokumentert at det faktisk er korrekt.
Tverti mot viser undersøkelser som er gjort for Fagforbundet at det i enkelte pasientgrupper faktisk er alvorlig underdekning. Det gjelder f.eks. innen psykiatri og rusbehandling. Derfor blir forutsetningene, som Hovedstads-prosessen bygger på svært teoretiske, og hele saken med sine omfattende forslag framstår som urealistiske.
Fagforbundet mener også det er helt avgjørende at de ansatte sikres en forutsigbar gjennomføring som sikrer deres lønns-og arbeidsvilkår. Forutsetningen må derfor være at ingen ansatte sies opp. De må sikres et godt arbeidsmiljø. Det må være balanse mellom ressurser og oppgaver og midler til nødvendig opplæring og kompetanseutvikling. Slik garanterer man også at befolkningen gis et godt helsetilbud. Tidsplan og virkemidler må tilpasses disse forutsetningene.

Sykehusområder
Høringsdokumentet legger opp til at store deler av sykehusenes opptaksområder for Oslos befolkning flyttes, både innad i fylket/kommunen og ut av fylket/kommunen. Fagforbundet ser ingen fornuftig grunn til denne flyttingen, som også vil ha konsekvenser for Aker sykehus. Aker har utviklet seg til et høystatussykehus med fokus og kompetanse på lavstatussykdommer. Det er viktig at Aker opprettholder sin kompetanse og en må sørge for at viktige fagmiljøer består. Derfor bør også Aker sykehus ha ansvar for Groruddalen for å utjevne de helsemessige forskjellene mellom øst og vest i Oslo som en by.

Styringsmodell
Sett ut fra dagens organisering av helseforetakene og utfordringene Hovedstadsprosessen medfører, går Fagforbundet inn for modell 2 som den mest realistiske hovedmodellen. I modell 2 beskrives ett somatisk regionsykehus med landsfunksjoner og hoveddelen av regionfunksjonene (Rikshospitalet) og ett områdesykehus med multitraume og tilhørende regionfunksjoner (Ullevål). I begge modeller legges opp til tre robuste lokalsykehus (Aker, Lovisenberg og Diakonhjemmet). Imidlertid understrekes det at dette er hovedmodellen. Fagforbundet vil etablere et eget foretak for psykisk helsevern og rusbehandling for å få en bedre og mer samordnet ledelse og administrasjon av utviklingen av disse tjenestene i sentrumsområdet.
Fagforbundet mener også det er sterke faglige grunner til å videreføre de prehospitale tjenester som en samlet organisasjon knyttet til en universitetssykehus med regionsfunksjon i multitraumebehandling.
Sist, men ikke minst ønsker Fagforbundet at det utredes hvorvidt det kan være mer tjenlig å samle spesialisthelsetjenesten i Oslo med en felles ledelse spesielt i en overgangs periode.

• Les hele Fagforbundets høringssvar ved å klikke her (eller på overskriften) og klikke på lenken nederst på den siden

lørdag 25. oktober 2008

Blefjell-direktør: Notodden og Rjukan til Skien, Kongsberg til Buskerud


TELEN Sykehusdirektør Ivar Dahl innstiller overfor styret på et splittet helseforetak i 2010. Ansatte, fortrinnsvis på Kongsberg, er splittet i synet på splittingen.
Notodden og Rjukan bør gå til Sykehuset Telemark HF i Skien, Kongsberg til Buskerud sykehus HF. Det er konklusjonen til Ivar Dahl og forslaget til styret som skal behandle saken i nær framtid. Mye tyder på at det også blir fasitsvaret.

Delte meninger
Ivar Dahl føler han har god ryggdekning blant de ansatte på Notodden og Rjukan for en slik løsning fra 2010. Det betyr i så fall at Blefjell sykehus som helseforetak er historie. På Kongsberg er det delte meninger om en slik løsning og direktøren har forståelse for skepsisen.

– Jeg har fått innspill som går på at ansatte mener Blefjell sykehus står sterkere som lokalsykehus alle tre steder om Blefjell holdes samlet. Det er utviklet samarbeidsordninger som har vist resultater siden sykehusreformen ble vedtatt i 2002. Ansatte på Kongsberg er skeptiske når dette samarbeidet vil falle bort med en splittelse. Det er også uttrykt skepsis til om det vil være mulig å opprettholde pasienttilbudet, og at pasientgrunnlaget kan bli svekket om Notodden og Rjukan faller fra, sier Dahl.

• Les saken i Telen ved å klikke her eller på overskriften

Nordlandssykehuset: Norgesrekord i færrest sykesenger


AVISA NORDLAND Nordlandssykehuset setter norgesrekord i å ha færrest senger per 1000 innbyggere.

– Dette er ingen rekord vi nødvendigvis skal juble for, sier administrerende direktør i Nordlandssykehuset HF, Eivind Solheim.

Det er stengningen av sengeposten R2 på medisinsk avdeling i Bodø som er direkte årsak til rekorden. Fordi sykehuset har økt dagtilbudet betyr stengningen en nettoreduksjon på 19 senger.

Å drive sykehuset med så få senger er både kravstort og ikke uten betydelig risiko.

I styremøtet i dag (10.10.) på Nordlandssykehuset Lofoten, ga Solheim klar beskjed: – Dette stiller betydelige krav til samhandling. Kommer det en infeksjonsepidemi vil vi få et beleggsproblem, sa han.

Antallet sengeplasser er altså så sterkt redusert at medisinsk avdeling i Bodø kan få et korridorproblem. – Det er ikke, på kort sikt, konsekvensfritt å drive så stramt som vi gjør i Bodø, sa Solheim.

• Les resten av saken i Avisa Nordland ved å klikke her eller på overskriften

Nordlandssykehuset: 140 millioner kroner i underskudd


AVISA NORDLAND – Finner vi 100 garanterte millioner, kan vi slakke litt opp. Resten forventer jeg at vi får fra Helse Nord. Det sier styreleder i Nordlandssykehuset HF, Stig Fossum.

Som Avisa Nordland skrev i går styrer Nordlandssykehuset mot et underskudd som kan bli så stort som 140 millioner kroner i 2008. Allerede har man definert en sparepakke på 135 millioner kroner.

Flere tiltak.
Det er igangsatt en rekke tiltak der sengetallet er redusert og antall månedsverk går ned.

Det er likevel stor usikkerhet om tiltakene vil få den effekten man håper på. Stenging av sengeposten R2 i Bodø, sammenslåingen av nevrologisk avdeling og avdeling for klinisk service og rehabilitering, endringer på kirurgen med redusert sengetall og færre ansatte er konkrete tiltak som er iverksatt eller vil komme om kort tid.

Snart vil også en rekke sykehusboliger bli lagt ut for salg. Bodø kommune har sagt ja til å overta driften av Rensåsen barnehage fra neste år.

Usikkerhet.
Nordlandssykehuset strever med er å finne de økonomisk uttellingene.

– Vi har tiltak tilsvarende 80 millioner, likevel vet vi ikke om vi vil spare 80 eller 50 millioner. Det jeg sier nå er at vi må finne tiltak som garanterer for at vi sparer 100 millioner kroner. Klarer vi det forventer jeg at Helse Nord bidrar med resten. Vi er godt i gang, jeg er optimistisk og tror nå at vi klarer dette uten å kutte hele tilbud, sier Fossum.

Et punkt som har stor usikkerhet rundt seg er den økonomiske effekten av nedgangen i antallet månedsverk. Sammenlignet med i fjor er reduksjonen nå på over 130 månedsverk.

Stram margin.
Fossum tror at Nordlandssykehuset har klart å feste grepet, men at foretaket drives på så stramme marginer at man har lite å gå på.

– Driften er så presset at det er lite rom for uforutsette utgifter, derfor tror jeg at med 100 garanterte millioner på plass kan vi kanskje slakke litt opp.

• Les resten av saken i Avisa Nordland ved å klikke her eller på overskriften

Nordstrand Ap: Vil aksjonere mot reformen

NORDSTRANDS BLAD Lokale arbeiderpartipolitikere støtter Jan Bøhlers bekymring for den kommende sykehusreformen.

Andersen, som er leder for Nordstrand Arbeiderpartilag, stiller seg bak Bøhlers bekymring vedrørende den planlagte omorganiseringen. – Jeg vet at veldig mange har etablert et godt forhold til Ullevål sykehus i vår bydel, og vi ønsker å beholde det. Folk jeg har snakket med er sjokkert over mangelen på demokrati i denne saken. Man er nødt til å høre på befolkningen. Men slik er det når regjeringen har gjort det slik at politikerne ikke styrer denne saken, sier den lokale arbeiderpartipolitikeren. Han forteller at da bydelen fikk saken til høring så var det ikke presisert at det var snakk om skifte av lokalsykehus.

– Det vi gikk inn for den gangen, gjaldt andre forhold, som bedre kontroll på sykehusdriften, forklarer Andersen.

Mobilisering
Ørjan Johansen, nestleder i Nordstrand Arbeiderpartilag og leder i Simensbråten-Ekeberg Arbeidersamfunn, forteller at de nå setter i gang en mobilisering for å beholde Ullevål sykehus som lokalsykehus.

– Vi har opprettet en mailadresse, bevar.ulleval@noap.no. Alle som lurer på noe om denne saken kan sende oss en mail, forklarer Johansen. Det lokale arbeiderpartilaget vil også legge underskriftslister i bydelenes butikker etter hvert.

– Vi ønsker å overlevere disse listene under en fakkelaksjon rundt Ullevål sykehus den 19. november, i forkant av styremøte i Helse Sør-Øst, forteller Johansen og legger til at de også vil arrangere et åpent møte i løpet av de første ti dagene av november.

• Les mer om mobiliseringen i Nordstrands Blad ved å klikke her eller på overskriften

Nordstrand Høyre: Vi trenger en sykehusreform


NORDSTRANDS BLAD Leder for Nordstrand bydelsutvalg, Sigbjørn Odden (H), tror en omorganisering av helsevesenet kan gi beboerne i vårt distrikt et bedre tilbud.

I forrige uke skrev Nordstrands Blad om stortingsrepresentant Jan Bøhler (A) som er skeptisk til sykehusreformen. Reformen, kalt Hovedstadsprosessen, skal behandles og vedtas på styremøte i Helse Sør-Øst i midten av november. Forslaget er ute på høring, og høringsfristen er 20. oktober.

Hvis reformen vedtas som foreslått, får beboerne i Nordstrand, Søndre Nordstrand, Østensjø og Nordre Aker bydeler, Aker som lokalsykehus i stedet for Ullevål. Bøhler etterlyste debatt rundt forslaget.

Støtter reform
BU-leder Sigbjørn Odden forteller at saken ble behandlet i bydelsutvalget den 11. september der bydelsutvalget enstemmig vedtok bydelsdirektørens forslag til høringsuttalelse. I høringssvaret som Nordstrand bydel sendte står det blant annet: "For pasienten er det ikke viktig om der er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som gir helsetjenestetilbud, bare vedkommende får den hjelpen han/hun har behov for til riktig tid av personell med riktig kompetanse (...) Det foreslås i høringen at Region- og områdefunksjoner samles i et helseforetak og at Ullevåls lokalsykehusfunksjoner samorganiseres med Aker. Bydel Nordstrand har ingen motforestillinger mot dette, men er opptatt av at bydelens samarbeid med regionalsykehuset også må bedres/utvikles". Odden påpeker at sakspapirene ikke presiserte at beboerne i bydelen skal få Aker og ikke Ullevål som lokalsykehus.

– Det ville sannsynligvis blitt mer debatt rundt denne saken hvis det hadde vært presisert i papirene, det er imidlertid viktig at dette ikke gjøres til en ren lokaliseringsdebatt fordi vi trenger en sykehusreform. Hovedstadsprosessen innebærer at Ullevål skal miste sin lokalsykehusfunksjon, og da er det jo gitt at man får nytt lokalsykehus, sier Odden.

• Les resten av saken i Nordstrands Blad ved å klikke her eller på overskriften

- Follo får ikke godt nok lokalsykehustilbud


ØSTLANDETS BLAD Fylkestinget gir Helse Sør-Øst klar beskjed: Omorganiseringen av sykehusene sikrer ikke Follos befolkning et godt nok lokalsykehustilbud.

Høringsuttalelsen fra fylkestinget til Hovedstadsprosessen er vedtatt tre dager på overtid. Fylkesrådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Høyre, Frp og Venstre, I fikk 25 stemmer.

– Ikke sikret.
I fylkestinget fremmet fylkesordfører Nils Aage Jegstad forslag hvor han presiserer at lokalsykehustilbudet i Follo ikke er godt nok ivaretatt i Hovedstadsprosessen. – Etter omorganiseringen er ikke Follo sikret et lokalsykehustilbud som samsvarer med de grunnleggende prinsipper som hovedstadsprosessen legger opp til, sier Jegstad, og legger til: – Ski sykehus er bygd ned. I realiteten har ikke Follo noe lokalsykehus i nærmiljøet.

Fylkestinget påpeker at lokalsykehustilbudet er bygd ned i Akershus de senere år. I dag er det bare sykehuset i Asker og Bærum igjen.

• Les hele saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

Helse Nord: Fjerner direktørene på lokalsykehusene


AVISA NORDLAND Sykehuset i Lofoten og i Vesterålen mister sine avdelingsdirektører.

Nordlandssykehuset HF er nå klokkeklare på at avdelingsdirektørene på lokalsykehusene skal fjernes.

For å spare meste mulig er det iverksatt et omfattende organisasjonsarbeid i Nordlandssykehuset HF. Mye tyder på at helseforetaket vil blir styrt etter en klinikkmodell der samtlige klinikker styres fra Bodø.

Lofotrådet syns dette er så urovekkende at de i går (9.10.) holdt et møte med både toppsjefen i Helse Nord, Lars Vorland og ledelsen i Nordlandssykehuset.

Lokalpolitikerne i Lofoten ga klart uttrykk for at det er uakseptabelt å miste den lokale direktøren og at de ikke ønsker at lokalsykehuset styres sentralt fra Bodø.

Forslaget til ny organisering skal ut på en omfattende høringsrunde. Men direktør Eivind Solheim svarte et klart ja på at samtlige klinikker skal ledes fra Bodø.

• Les hele saken i Avisa Nordland ved å klikke her eller på overskriften

Helse- og omsorgskomiteen: Høring om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg torsdag 6. november


I vår ble det levert et representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden.
(Dokument nr. 8:106 (2007-2008)

De tre representantene ønsker blant annet en raskere gjennomføring av en "desentralisert og differensiert fødselsomsorg", som i praksis blant annet betyr at 10-12 av landets små fødeavdelinger i distriktene skal gjøres om til fødestuer der bare de enkle fødslene kan gjennomføres.

Frist for påmelding til høringen er mandag 27/10 kl. 12.00, bruk skjemaet fra nettsiden med informasjon om høringen.

• Klikk her eller på overskriften for å lese mer om høringen

fredag 24. oktober 2008

Invitasjon til pressekonferanse om Nordlandssykehuset Vesterålen


Eldreråd, brukerorganisasjoner og Sykehusets Venner i Vesterålen er bekymret for den utviklingen som skjer rundt sykehuset vårt. Vi synes våre politikere er alt for lite på banen rundt det som skjer. Det er derfor laget et opprop som vi ønsker formidlet gjennom media. Dette blir lagt ut på pressekonferansen.

Pressekonferansen blir holdt mandag den 27. oktober kl 14.00 på Frivillighetssentralen, Sortland (Avishuset - inngang fra Vesterålsgata)

Noen endringer i programmet for samlingen 1. og 2. november

Som tidligere varslet, vil representanter for lokale sykehusaksjoner fra hele landet samles i Oslo lørdag 1. og søndag 2. november. Programmet er tidligere lagt ut på bloggen her.

Det blir litt justeringer av programmet lørdag ettermiddag og søndag morgen. Vi må nå begynne allerede kl. 09 søndag, men vil sannsynligvis kunne avslutte tidligere enn opprinnelig planlagt.

Revidert program vil bli sendt ut til de påmeldte mandag og samtidig bli lagt ut her på bloggen.

Med vennlig hilsen
Bente Øien Hauge,
koordinator

Frå Nordfjord til Volda med flis i fingeren

Atle Tennebø meiner det blir for dumt å sende pasientar til Volda for å ta ei flis ut av fingeren, og ser det komiske i situasjonen. Men bak ligg alvoret.

Atle Tennebø meiner flisa han fikk i fingeren viser kor dumt systemet og den nye ordninga eter ortopedivedtaket er blitt. Han måtte heilt til Volda for eitt snitt og eitt sting i fingeren.

Tennebø forstår ikkje kva ein skal med eit lokalsjukehus dersom dei ikkje kan utføre slike små akutte operasjonar. Han fryktar at det er ei sniknedlegging av Nordfjord sjukehus som er i ferd med å skje.

- For kva i all verda skal vi med eit nærsjukehus når dei ikkje kan gjere slike operasjonar? Eg er redd for at dette får folk til å tenke at det ikkje er nødvendig med eit lokalsjukehus. For skal ein ha eit lokalsjukehus, må det jo vere for å ta akutte operasjonar. Dei andre operasjonane kan ein jo i større grad velge kor ein vil bli operert, og då kan ein like gjerne reise til Bergen, seier han.

Tennebø meiner det er lang veg for ein så liten skade når ein har eit lokalsjukehus som kunne ha gjort jobben.

• Les saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

FLytter 3 000 operasjoner fra Sandefjord til Larvik og Tønsberg

TØNSBERGS BLAD Når sykehuset i Sandefjord legges ned flyttes 3.000 operasjoner til Larvik og Tønsberg.
– I løpet av august neste år regner vi med at den ny modellen skal være på plass, sier klinikksjef Marit Karlsen ved Sykehuset i Vestfold Tønsberg.
Det betyr at vi kommer til å benytte fire operasjonsstuer i Larvik og 15 i Tønsberg.

Dagkirurgi innen ortopedi skal i sin helhet legges til Larvik, og utgjør om lag 2.250 operasjoner per år. Dagkirurgi innen øre-nese-hals, øye, gynekologi, urologi, gastro- og karkirurgi legges til Tønsberg, og omfatter om lag 10.500 operasjoner på årsbasis, sier Marit Karlsen. SiV Tønsberg har allerede et betydelig omfang av dagkirurgi.

• Les hele saken i Tønsbergs Blad ved å klikke her eller på overskriften

Reddet ambulanse med millionoverføring

TV2 Helsepolitikere i Midt-Norge spanderte 84 millioner kroner på to ambulansedrivere som var i alvorlig pengeknipe. Nå kan avtalen være ulovlig.


- Vi ble informert om at de to ambulanseselskapene hadde likviditetsproblemer, bekrefter flere styremedlemmer i Helse Midt-Norge overfor Sunnmørsposten i dag.

Hemmelig
På et styremøte i helseregionen 10. juli ble det vedtatt å tilføre 84 millioner kroner til Namsos trafikkselskap og Innherred ambulanse over en femårsperiode. Vedtaket ble forsøkt hemmeligholdt, men måtte offentliggjøres etter sterkt press.
Nå kan det viste seg at hele avtalen er ulovlig. Ifølge Sunnmørsposten har ikke helseforetaket lov til å redde et selskap fra konkurs, og dette skal ikke styremedlemmene ha blitt gjort oppmerksom på.
- Dette er ingen pen sak for Helse Midt-Norge, sier Elbjørg Gui Standal - tidligere styreleder i Helse Sunnmøre - til Sunnmørsposten.

Bråk
De to selskapene fikk høsten 2007 anbudet på ambulansetjenesten i en rekke kommmuner i Midt-Norge etter en svært omstridt prosess. Protestene var kraftige fra en rekke ambulanseeiere som følte seg forbigått i kampen om nye ambulansekontrakter. Samtidig nektet en rekke ambulansesjåfører å jobbe for de nye selskapet fordi de fryktet å gå ned i lønn.
Tidligere har det også kommet frem at én mann i helseregionen ble satt til å vurdere 43 anbud på ambulansekjøring på rekordtid. - Alle anbudene ble evaluert av vedkommende i løpet av 48 timer og det ble gitt terningkast til hver tilbyder, hevder advokat Anders Svinø.

• Les hele saken på TV2s nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Sentralisering av akutt ortopedi i Sogn og Fjordane


Motstanden har vært sterk etter at Helse Førde tidlig i sommer vedtok at alle ortopedipasienter som trenger narkose under behandling, skal sendes til Førde sentralsjukehus. Lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjord har gode, stabile ortopediske fagmiljøer som faglig sett ikke har problemer med å håndtere akutte tilfeller. En av de viktigste grunnene til vedtaket er å øke volumtreningen for leger under spesialiseringsutdanning ved sentralsjukehuset.

Befolkningen og mange leger har vært skeptiske. Både i Nordfjord og Sogn har kommunestyrer og regionråd levert inn formelle protester, men det er i Nordfjord at et bredt miljø virkelig har vært på barrikadene og kjempet med stor styrke mot denne sentraliseringen.

De siste ukene har pasienter som sogner til lokalsykehusene i henholdsvis Nordfjord og Lærdal stått fram i lokale media med historier om lange og smertefulle transporter og ventedøgn i forbindelse med den nye ordningen. En av sakene blir nå gransket.
Også riksmedier har etterhvert kommet på banen, og her er en lenke til TV2s glimrende reportasje.

• Klikk her eller på overskriften for å se TV2s reportasje fra Nordfjord

torsdag 23. oktober 2008

Vesterålen: Sykehus er ikke butikk


VESTERÅLEN ONLINE En gruppe pensjonerte sykepleiere - og bestemødre - i Vesterålen har i et helt år gått i bresjen for å få samlet inn penger til MR-maskin. De ønsker samarbeid med Helse Nord - og advarer mot bedriftstenkningen.

Oddveig Johansen fra Sortland, Else Jenssen, Øksnes, Berit Benjaminsen, Andøy, Karin Hansen, Bø, og Arnhill Elvegård fra Hadsel er navnene på de fem pensjonerte sykepleierne som gjennom hele det siste året har jobbet hardt for å skaffe penger til MR-maskin til sykehuset i Vesterålen.

- Vi har med oss en rekke gode hjelpere i tillegg til de som nå er nevnt, sier Arnhill Elvegård til Vesterålen Online. Nå har Elvegård skrevet brev til Helse Nord, med kopi til alle vesterålsordførerne. I brevet skriver hun:

- Vi er kjent med at det pågår en rekke innsamlingsaksjoner til MR-maskiner og andre nødvendige hjelpemidler til sykehus over det ganske land. Således ser vi at man i Sandnessjøen også samler inn penger til MR-maskin. I Harstad samles det inn penger til en maskin for måling av bentetthet.

- "Kvinner i Vesterålen" står bak innsamlingsaksjonen for MR-maskin til vårt lokalsykehus og vil gjerne ha en bekreftelse fra Helse Nord om at vår MR-aksjon behandles på lik linje med aksjoner i det regionale helseforetaket. Ettersom Helse Nord har lovet at vårt lokalsykehus skal få installert MR-maskin når vi får nytt sykehus, blir vi lett bekymret når sykehusutbyggingen gang på gang, gjennom flere år, blir utsatt, skriver Elvegård.

- Vi håper Helse Nord ser at aksjonen vår har stor betydning for Vesterålens befolkning. Vi hadde håpet på et samarbeid med Helse Nord for å få fortgang i et innkjøp av MR-maskin, uavhengig av når man kommer i gang med utbygging av sykehuset i Vesterålen.

• Les hele saken på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften

Horten: Advarer mot lokalsykehus med tilpassete funksjoner

GJENGANGEREN Alf Henriksen vil ikke akseptere at Telemark og Vestfold blir et sykehusområde.

– Sykehuset i Vestfold, sykehuset i Telemark og psykiatrien i Vestfold, må fortsatt bestå av selvstendige organisatoriske og juridiske enheter, med egen ledelse og med et fullverdig akuttilbud, sa Alf Henriksen i formannskapet.
Han tok opp saken i forbindelse med "Program for utvikling og omstilling i Helse Sør-Øst. Saken er ute på høring.

Hovedutvalget for helse, omsorg og sosial har tidligere akseptert at de tre nevnte enhetene organiseres i et sykehusområde, men under forutsetning av at alle tre videreutvikles som selvstendige enheter med egen ledelse og som fullverdige akuttsykehus.

Alf Henriksen advarte mot innføring av lokalsykehus med såkalte tilpassete funksjoner.
– Denne typen lokalsykehus vil ikke behandle akuttkirurgiske tilstander. Kun akutt indremedisin. Jeg ber Horten kommune advare mot lokalsykehus uten fullverdig akuttberedskap.

• Les hele saken i Gjengangeren ved å klikke her eller på overskriften

Kragerø sykehus: Fire millioner i underskudd på medisinsk avdeling

LEDER I KRAGERØ BLAD VESTMAR, med overskriften "Lokalsykehus i endring":

Medisinsk avdeling ved Kragerø sykehus har pådratt seg et underskudd på rundt fire millioner kroner hittil i år. Med andre ord ligger det an til en reduksjon på syv årsverk. Hovedårsaken til underskuddet er færre pasienter enn tidligere år og dermed lavere inntekter, og for store lønnskostnader i forhold til pasientantall.

Ledelsen ved sykehuset arbeider sammen med tillitsvalgte for å finne løsninger som smerter minst. Dessuten jobbes det målrettet med å sikre det lokale pasienttilbudet og arbeidsplassene. Dette innebærer noen endringer i hva slags tilbud som skal finnes her, og hvilke oppgaver den ansatte skal løse. I så måte har Sykehuset Telemark vist vilje til å satse i Kragerø. Store deler er pusset opp, nye tilbud er kommet til.

• Les hele lederen i Kragerø Blad Vestmar ved å klikke her eller på overskriften

Larvik: Nyoppusset foajé på sykehuset


ØSTLANDS-POSTEN Larvik sykehus har brukt 1,4 millioner kroner til å pusse opp foajeen ved hovedinngangen.

Det er blant annet bygd ny resepsjon.
- Det har blitt lysere, triveligere og vi har fått bedre plass. Vi har ønsket oss en ny resepsjon i flere år, smiler Lise Geitzler Jacobsen (konstituert kontorlede) og Hugo Sandholmen (avdelingsleder drift).

Det er tatt 1,4 millioner kroner av sykehusets driftsmidler for å bekoste forandringene, som også innbefatter maling og nytt gulvbelegg.

- Tidligere hadde medisinsk- og ortopedisk poliklinikk egen ekspedisjon. Denne er nå slått sammen med den vanlige resepsjonen, sier Geitzler Jacobsen.

Den nye resepsjonen er plassert innerst i foajeen, mens den gamle er i ferd med å bli bygget om til rom for internpost for de ansatte.

• Les hele saken i Østlands-Posten ved å klikke her eller på overskriften

Hovedstadsprosessen: YS om utviklingen i Helse Sør-Øst

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND:

Helse Sør-Øst RHF har sendt "Program for omstilling og utvikling" på høring. YS uttrykker i sitt høringssvar bekymring for tempoplanen når det gjelder arbeidet med og gjennomføringen av hovedstadsprosessen. YS mener også det er urealistisk å kunne spare inn 800 millioner kroner, slik det er lagt opp til.

YS støtter de overordnede målene for omstillingsarbeidet i Helse Sør-Øst. YS trekker samtidig frem at det må være et grunnleggende mål å opprettholde god kvalitet på pasientbehandlingen og pasientenes behov. Derfor må den videre organiseringen i Helse Sør-Øst også ses i sammenheng med kapasiteten i kommunene.

YS er opptatt av at man i størst mulig grad opprettholder et desentralisert sykehustilbud. Tilbudet må møte behovene i de store sykdomsgruppene, samtidig som man ivaretar LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå).

YS påpeker at den viktigste suksessfaktoren for å lykkes i de omfattende omstillingene som hovedstadsprosessen legger opp til, er å sørge for god forankring og forståelse blant de ansatte.

Reell og direkte medvirkning og indirekte medbestemmelse underveis gir forutsigbare prosesser for de ansatte. Her har Helse Sør-Øst både en omstillingsavtale og vedtatte prinsipper for medbestemmelse og medvirkning som ligger til grunn. YS forventer at man sørger for at hele organisasjonen tar dette i bruk.

Dette kommer i tillegg til at dagens sykehusstruktur og oppgavefordelingen mellom sykehusene ble utviklet i en tid hvor kunnskap og infrastruktur, herunder både veier og informasjonsteknologi, var svært annerledes enn i dag. Dette medfører utfordringer både i forhold til likeverdighet og tilgjengelighet i dagens tjenestetilbud.

• Les YS’ høringssvar i sin helhet ved å klikke her

• Les saken på YS egne sider ved å klikke her eller på overskriften

Ullevål, Aker og Riksen blir ett stort sykehus?


ØSTLANDETS BLAD Ullevål-direktør Tove Strand foreslår å slå sammen Ullevål universitetssykehus, Rikshospitalet og Aker universitetssykehus til ett stort sykehus.

Det nye sykehuset for Stor-Oslo bør få navnet Oslo universitetssykehus og sammenslåingen bør skje ved årsskiftet, mener Ullevål-direktøren. Det er Dagens Næringsliv som bringer nyheten.
– I fremtiden kan vi ikke drive sykehus på like mange steder som i dag, sier Strand til avisen.

Uenig
Ullevål foreslår etableringen av Oslo universitetssykehus i en høringsuttalelse til Helse Sør-Øst om den pågående hovedstadsprosessen. Dermed er Ullevål-direktøren uenig med Helse Sør-Øst, som går inn for at store deler av virksomheten ved Ullevål universitetssykehus i fremtiden skal fordeles mellom Rikshospitalet og Aker.

• Les saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke her eller på overskriften

Røros sykehus: Helgestengt fra 2010?


FJELL-LJOM Det vil kunne forsvares å ha en betydelig virksomhet ved Røros sykehus også etter 2010. Men bare på vanlige virkedager. Flertallet i prosjektgruppen som har sett på mulighetene for fortsatt drift, går inn for at sykehuset for fremtiden skal stenges i helger og høytider – og at akuttberedskapen må få en annen fasong enn den har i dag.

Prosjektgruppen som i to år har utredet mulighetene for fortsatt drift ved Røros sykehus etter 2010, skisserer i den rapporten som ble avgitt i forrige uke tre ulike driftsmodeller. Flertallet i gruppen går inn for den mest omfattende modellen – som blant annet forutsetter et betydelig økt engasjement fra Røros kommunes side. Gruppens medlemmer som går inn for akuttberedskap også i helgene, er imidlertid i mindretall.

Femdagers uke
Den første modellen som er skissert går ut på femdøgns drift både for de kirurgiske og ikkekirurgiske fagene. Akuttberedskapen sykehuset nå har, med anestesilege og kirurg i beredskap til enhver tid foreslås kuttet. Ved et slikt grep vil St. Olavs hospital kunne spare omkring 800.000 korner i året.
Når det gjelder ulempene knyttet til denne modellen, heter det blant annet i rapporten: ”Stengning helg medfører at en må ta større inngrep først i uka. Lettere kirurgiske inngrep vil føre til reduserte inntekter. Røros kan ikke avlaste Øya i helger. Kan risikere at pasienter må overflyttes til Øya til helg. Lavere beredskap i helgene i Fjellregionen. Legevaktssentralen slik den drives i dag, må avvikles.”

• Les mer i Fjell-ljom på nett ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 22. oktober 2008

SV (programforslag): Vil ivareta og videreutvikle lokalsykehusene


Sosialistisk Venstreparti har i dag presentert sitt programforslag. I kapitel 4.1.3 Sykehus, finner vi følgende:

Norske sykehus holder høy kvalitet. Dagens organisering av helseforetakene fører imidlertid til fravær av folkevalgt styring og for tilfeldig prioritering. Økonomistyringen er i for stor grad basert på markedsprinsipper. Den innsatsstyrte finansieringa dreier virksomheten i retning av å vektlegge de oppgavene som ”lønner” seg best, i stedet for det som medisinsk sett er viktigst. Sykehusenes regnskapsform er for lite tilpasset offentlig sektor.

Store lønnsforskjeller mellom offentlige og private helsetilbud, som alle er offentlig finansiert, fører til økte kostnader. I tillegg bidrar forskjellig avlønning mellom offentlige og private helsetjenester til å undergrave det offentlige tjenestetilbudet og
vanskeliggjøre rekrutteringen til det offentlige helsevesenet. På mange sykehus brukes det dessuten store beløp til innleie av helsepersonell fra private firma. SV vil arbeide for at det offentliges bruk av private tjenester reduseres kraftig.

SV vil at det politiske ansvaret og styringen for landets sykehus legges til Stortinget. Stortinget må vedta en nasjonal helseplan som tar stilling til prioriteringer og ansvarsfordeling, noe som vil gi innbyggerne bedre muligheter til å påvirke både
sykehusstruktur og behandlingstilbud. Ansvaret for driften i tråd med helseplanen skal utføres av politisk oppnevnte og representative styrer i hver helseregion og i de ulike sykehusenhetene.

Norge har mange gode lokalsykehus som gir et godt tilbud til befolkningen. SV ønsker å ivareta og videreutvikle landets lokalsykehus, gjennom tildeling av nye oppgaver. SV vil arbeide for at ingen lokalsykehus legges ned.

Dagens helseforetakslov må erstattes av en forvaltningslov. Formålet i loven skal være at helseforvaltningen skal oppfylle målsettingene i den nasjonale helseplanen. Loven skal også slå fast at helseforvaltningen er et offentlig ansvar som ikke kan delegeres til kommersielle aktører. Helseforvaltningen skal være en del av den offentlige forvaltningen.

Økonomistyringen må endres. SV vil foreslå at dagens innsatsstyrte finansiering fjernes og erstatte denne med avtalefestet rammefinansiering. I tillegg må regnskapsføringen endres slik at den blir den samme som for annen offentlig forvaltning. I arbeidet med nytt finansieringssystem bør det legges vekt på grep som kan styrke førstelinjetjenestens rolle i helsevesenet og styre mer av ressursbruken ut i kommunene.


• Les mer om SVs programforslag vedrørende psykisk helsevern, rus m.m. ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 21. oktober 2008

Vestfold og Telemark: Selvstendige sykehus, selvstendige akuttmottak

NRK ØSTAFJELLS Samarbeid, ikke sammenslåing. Sykehusene har endelig bestemt seg.

Styrene ved de tre sykehusene i Vestfold og Telemark har i (går) ettermiddag blitt enige om å satse på samarbeid i stedet for å slå sammen de tre helseforetakene.

Dette er i tråd med rådet fra direktørene for Sykehuset Telemark, Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold.

Selv om det er styret i Helse Sør-Øst som har siste ord i denne saken, var dagens felles styremøte var preget av stor enighet. Det sier styrelederen for Sykehuset Telemark, Tormod Nyberg.

- Vi vil forsøke å gå etter en samarbeidsmodell og utvikle sykehusene gjennom et samarbeid, fremfor gjennom en organisering i ett helseforetak, sier Nyberg.

- Sett fra mitt synspunkt så fortsetter man med selvstendige sykehus med selvstendige akuttmottak, sier han.

• Les saken på NRK Østafjells sider ved å klikke her eller på overskriften

mandag 20. oktober 2008

Høringsseminar om akuttberedskap ved lokalsjukehus: Presentasjonene er lagt ut


Fredag 17. oktober arrangerte de regionale helseforetakene et faglig høringsseminar om akuttberedskap på lokalsjukehus. Som koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene fikk jeg være med på seminaret og vil prøve å legge ut en kommentar om hvilke punkter som var av spesiell interesse for oss, spesielt det som kom frem i debatten på slutten av dagen. I mellomtiden kan alle lese presentasjonene som ble holdt på seminaret.

• Klikk her eller på overskriften for å laste ned innleggene fra seminaret fra Helse Nords nettsider (under konferanseomtalen).

fredag 17. oktober 2008

Mosjøen: Strykkarakter til sykehusrapporten

HELGELAND ARBEIDERBLAD Jann-Arne Løvdahl, ordfører i Vefsn, har svært lite positivt å si om den foreløpige rapporten som evaluerer omleggingene ved sykehuset i Mosjøen.

– Jeg vil ikke gå så langt som å kalle denne rapporten et makkverk, men dette er svært dårlige greier og jeg håper virkelig at den endelige rapporten blir langt bedre enn den vi har fått forelagt oss nå, sier en oppgitt Løvdahl.

Han er også sjokkert over at det har tatt så lang tid å få en rapport på bordet.
– Arbeidet skulle vært ferdig for over ett år siden, men rapporten har blitt utsatt gang på gang. Dette har dradd ut i tid og det uten at det får konsekvenser for noen, i tillegg er jo dette bare en foreløpig rapport.

Bukken og havresekken
At det er en foreløpig rapport gjør at Løvdahl håper det kan legges ned mer arbeid for å få et bedre produkt.
– Her har det vært snakk om bukken som passer havresekken. Alle som har vært med i arbeidet jobber innenfor helsevesenet og har på en eller annen måte tilknytning til sykehuset. Av de 14 respondentene som har vært intervjuet finnes det ikke en eneste pasient, bruker, politiker eller annen person utenfor systemet.

- Les hele saken i Helgeland Arbeiderblad ved å klikke på overskriften

Sør-Øst: Avgjør sykehusframtid i november

ØSTLANDETS BLAD 19. november møtes styret i Helse Sør-Øst for å vedta Follo og de andre opptaksområdenes fremtidige sykehustilhørighet.
Da er det gått en måned etter at høringsfristen for Hovedstadsprosessen gikk ut. Høringsfristen er mandag om en uke, 20. oktober. Så langt har helseforetaket mottatt 35 innspill og høringssvar.
Brukerorganisasjonene, fagforbundene, fylkeskommunene, Helsedirektoratet, helsetilsynene, en rekke kommuner, regionråd (som Follorådet), pasientombud og private avtalepartnere har uttalt seg om hvordan sykehustilbudet for brorpartens av Norges befolkning bør være.
Follorådet er innforstått med at Ahus, slik Helse Sør-Øst har foreslått i Hovedstadsprosessen, skal gi sykehustilbudet til Follo-befolkningen, og at Ski sykehus og Folloklinikken blir en del av Ahus.

- Les saken i Østlandets Blad ved å klikke på overskriften

Nedskjæringer for sykehusene

LEDER I AVISEN AGDER/FLEKKEFJORDS TIDENDE
Sykehusdirektøren for Sørlandet sykehus, Jan Roger Olsen presiserer at han ikke skal legge ned Flekkefjord sykehus. Det gikk et skrekkens sukk gjennom befolkningen da vi mandag ettermiddag fikk servert nyheten om at sykehusdirektøren bare så en mulighet dersom Sørlandet sykehus må spare 200 millioner kroner neste år: Da ryker Flekkefjord sykehus. Meldingen blir imidlertid avvist fra sykehusdirektøren i ettertid, selv om situasjonen for Sørlandet sykehus er dramatisk dersom det skal gjøres ytterligere kutt.

LEDELSEN I HELSE Sør-Øst utsetter innføringen den nye fordelingsmodellen mellom sykehusene til 2010. En videreføring av den gamle modellen medfører at Sørlandet sykehus HF må kutte 200 millioner kroner i kostnader i 2009. Sørlandet sykehus har i lang tid forventet at en ny fordelingsnøkkel for pengeflyten til sykehus på Sørlandet og Østlandet skulle innføres neste år. Modellen skulle altså vært klar før kommende budsjettår, men det er denne modellen som nå skaper hodebry for sykehusdirektøren i sør.

VI HAR LENGE vært skeptiske til helseforetakenes evne til å styre pengene. Sykehusene på Sørlandet er noe av det mest kostnadseffektive som finnes, og de bør stå som en modell for andre sykehus i landet. Likevel kommer det stadige krav om innsparinger. Sykehusene på Sørlandet blir offer for en intern maktkamp og pengekamp som eksisterer mellom alle sykehusene rundt hovedstaden. Det er noe av straffen for å være i et helseforetak som omfatter hele Sørlandet og hele Østlandet.

- Les resten av lederen i Avisen Agder, Flekkefjords blad ved å klikke på overskriften

Buskerud: Fylkestinget vil beholde lokalsykehusene

LAAGENDALSPOSTEN Fylkestinget i Buskerud har enstemmig gitt høringssvar på lokaliseringsspørsmålet.

Fylkespolitikerne vil legge ned Lier og Blakstad sykehus, og samle psykiatrien i et nytt sykehus på Gullaug.

Samtidig går fylkestinget inn for at Sykehusområde Vest skal bestå av tre lokalsykehus, ett områdesykehus, ett distriktsmedisinsk senter og ett privat sykehus med avtale.

Det betyr at fylkespolitikerne vil beholde Kongsberg, Ringerike og Asker/Bærum. Sykehuset Buskerud vil være områdesykehuset og Hallingdal sjukestugu vil være det distriktsmedisinske senteret. Og Martina Hansens Hospital det private med avtale.

Fylkestinget poengterer viktigheten av at det i november fattes reelle beslutninger i prosessen.

– Dette er viktig for hovedstadsprosessen, for de ansatte i helseforetakene og for arbeidet med nytt sykehus i Buskerud, heter det i høringssvaret fra Fylkestinget.

- Les hele saken i Laagendalsposten ved å klikke på overskriften

Vestfold-nei til sykehusfunksjon

TØNSBERGS BLAD: Vestfold og Telemark bør ikke slås sammen til ett sykehusområde, mener fylkespolitikerne begge steder.

Hvis Vestfold og Telemark blir ett sykehusområde, vil det trolig bety at de to fylkene i fremtiden vil dele på en del spesialiserte helsetjenester som du i dag finner begge steder.

Noe av dette vil havne ved sykehuset i Skien, noe i Tønsberg. Muligens kan også akuttmedisinske tilbud bli slått sammen på samme måte.

Dette har fylkespolitikerne i Telemark sagt enstemmig nei til, og i går sluttet kollegene i Vestfold seg til. Foran fylkesutvalgets møte hadde rådmannen anbefalt politikerne å si ja til ett sykehusområde, forutsatt at Sykehuset Telemark, Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold består som tre adskilte helseforetak. Men et flertall av Frp, H, V, Sp og SV støttet et forslag fra Unni Hanson (Frp) om å si nei til sammenslåing.

- Les hele saken i Tønsbergs Blad ved å klikke på overskriften

onsdag 15. oktober 2008

Fortsatt strid om ortopedivedtaket

NRK SOGN OG FJORDANE Hans Johan Breidablikk meiner pasientane vert misbrukte i debatten om det omstridde ortopedivedtaket.

...

- Det er like lang ventetid ved lokalsjukehusa som ved sentralsjukehuset. Pasientane vert unødig uroa, og brukt i spelet om ortopedivedtalet, seier fagdirektør i Helse Førde, Hans Johan Breidablikk.

Støttar helseføretaket
Overlege i ortopedi ved Lærdal sjukehus, Truls Jellestad, er misnøgd med debatten fordi han meiner at akutt ortopedi er mindre viktig for lokalsjukehusa.
- Vi må setje dette i ein samanheng. Her i Lærdal har vi i løpet av to veker hatt to beinbrot. I løpet av ei veke har vi hatt over 200 pasienter med akkutte behov, seier Jellestad.
Overlegen trur at mange gløymer det som eigentleg er viktig. Han nemner mellom anna indremedisin, diagnostikk, stabilisering, røntgen, og seier dette er viktigare enn ortopedi.
- Eg støttar ortopedivedtaket, men eg har stor forståing for at folk kjempar for lokalsjukehusa sine.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 14. oktober 2008

Anette Fosse kåret til årets Nordlandsdoktor

Anette Fosse er kåret til Nordlandsdokter'n 2008, og hennes innsats for lokalsykehusene er en del av begrunnelsen. Folkebevegelsen for lokalsykehusene gratulerer med den velfortjente hederen og gleder oss over at vi får ha henne med oss på vår landssamling i Oslo helga 1. og 2. november!

• Les hele saken om utnevnelsen i Rana Blad på nett ved å klikke her eller på overskriften

mandag 13. oktober 2008

Legeforeningen: Protesterer mot amputerte lokalsykehus

Legeforeningen mener akuttmottak uten fullverdig kirurgisk kompetanse vil gi amputerte lokalsykehus - ikke «robuste», slik Helse Sør-Øst beskriver i sitt forslag til hovedstadsprosessen.

Legeforeningens syn på fullverdig akuttberedskap er tatt opp med helseministeren, Stortinget og Helse Sør-Øst ved flere anledninger, blant annet i samtaler og i brevs form. Helse Sør-Øst har allikevel unnlatt å referere til innspillet, og Legeforeningen finner det derfor også nødvendig å gjenta sitt syn nå i høringen om hovedstadprosessen.

Ikke godt nok
- Sykehus med akuttfunksjon må ha vaktteam med spesialister i indremedisin, generell kirurgi, ortopedi og anestesiologi, samt tilgang til klinisk-kjemiske laboratorietjenester og radiologisk service 24 timer i døgnet. Lege i vakt på sykehus med akuttfunksjon må til enhver tid være tilgjengelig for konsultasjon og/eller pasientbehandling og kan ikke ha vakt på annet sykehus samtidig. Sykehus som ikke kan etablere breddekompetente vaktteam, bør ikke ha akuttfunksjoner, sier Legeforeningens president Torunn Janbu.

• Les hele saken på Legeforeningens sider ved å klikke her eller på overskriften

søndag 12. oktober 2008

Helse Vest: Ruger på 240 millioner kroner


TV2: Helse Vest holder tilbake penger Stortinget har bevilget til helse. Nå må sykehusene betale millioner av kroner i renter i stedet for å bruke pengene på pasientene.

Helseforetakene i Helse Vest hadde i fjor et samlet underskudd på 337 millioner kroner. Samtidig satt Helse Vest igjen med et overskudd på 240 millioner kroner ved årets slutt. Dersom disse pengene hadde vært fordelt ut ved årets slutt ville resultatene til helseforetakene sett langt bedre ut.
- Hvorfor ble ikke de 240 millionene delt ut til helseforetakene som gikk i minus?
- Det har ikke vært standard prosedyre å dele ut verken underskudd eller overskudd. Det relevante spørsmålet er om et system skal ha en buffer og det er en diskusjon vi har hatt. I 2007 var vi både heldige og dyktige der vi også fikk et overskudd på den andre aktiviteten som er budsjettert hos oss, sier administrerende direktør i Helse Vest Herlof Nilssen til TV 2 Nyhetene.

• Les resten av saken og se videoen på TV2s sider ved å klikke her eller på overskriften

fredag 10. oktober 2008

Helse Vest-direktør: Tener meir enn statsministeren


NRK SOGN OG FJORDANE Administrerande direktør i Helse Vest tener ei halv million kroner meir enn statsministeren, fortel fylkesradioen i dag.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta.

Høytlønnet Helse Vest-direktør


KOMMENTAR FRA BENTE ØIEN HAUGE, KOORDINATOR FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE:

Som NRK Sogn og Fjordane melder i dag, er Helse Vests administrerende direktør Herlof Nilssen med en årslønn på 1,7 milioner kroner den høyest lønte av de fire regionale helseforetaksdirektørene her i landet. Han ligger en halv million kroner over statsminister Jens Stoltenberg, noe som naturlig nok vekker en del reaksjoner.

Jeg har i media i dag prøvd å argumentere med at slike lønninger er en logisk konsekvens av helseforetaksreformen. Denne organiseringen av sykehusene våre, med en modell som etterligner næringslivets logikk i sin måte å styre på, vil naturlig nok konkurrere med næringslivet om de samme styre- og lederkandidatene. Jeg mener (og Folkebevegelsen for lokalsykehusene har vedtatt flere uttaler som sier det samme) at sykehusene må tilbake til forvaltningsstyring i en eller annen form.

I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evalueringsrapport (september 07) skrev jeg en artikkel med tittelen "Hvis helseforetak er svaret, hva er da spørsmålet?". Der så jeg blant annet på hvordan ledelsen i helseforetak er forskjellig fra forvaltningsledelse. Jeg siterer fra denne artikkelen:

Foretakene har også fått inn administrative ledere med bakgrunn fra næringslivet. Det er
ledere som forventer direktørtitler, høye lønninger, sluttpakker og gode pensjonsordninger.
Som selvstendige rettssubjekter er foretakene ikke bundet av statens personalforvaltning. De
står dermed friere til å bruke de virkemidler som er nødvendige for å få den leder de ønsker
– eller bli av med ham.

Men mange reagerte sterkt da lønnsnivået til de nye helsetoppene ble kjent. Mens de 19
fylkeshelsesjefene som administrerte sykehusene før reformen hadde en snittlønn på under
500 000 kroner, fikk helseforetaksdirektørene i gjennomsnitt en årslønn på 801 800 kroner og
de fem regionsdirektørene 1,3 millioner kroner (2003-tall). ("Statens helsetopper tjener bedre
enn Bondevik", dagbladet.no 10. november 2003)

Sosialkomitéens Bent Høie (H) mente at millionlønninger var på sin plass: Det er helt
nødvendig for å klare å få tak i dyktige ledere til disse milliardbedriftene. Lønnsutviklingen i
helseforetakene må samsvare med det som er fornuftig nivå for direktører i Norges største
bedrifter. (Samme kilde som over.)

Men forholdene brøt med samfunnets felles oppfatning av helsevesenets verdigrunnlag, og
reaksjonene var sterke: Disse helseforetaksdirektørene raner det offentlige for flere titalls millioner kroner årlig.
Hvis ikke helseministeren nå tar affære, må det i alle fall skje når helsereformen blir evaluert.
Her sitter det folk på toppen og belønner hverandre. (...)
(...) en ny type småkonger har vokst fram, der den økonomiske tenkningen er blitt en ideologi.
Det skjer en snikinnføring av et markedsdominert verdigrunnlag som burde være fremmed for
helsetjenesten (...).(Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO i intervju med Dagbladet 2. mars 2006)

I Helse Sør RHF førte massiv negativ medieoppmerksomhet rundt “gullkantede pensjons-
avtaler” i 2004 til at direktørene frivillig gav avkall på disse og gikk over på ordinær tjeneste-
pensjon.("Direktører gir fra seg gullpensjoner", Telemark Arbeiderblad på nett 26. juni 2004)

Administrerende direktør i Helse Førde HF ble en nasjonal “snakkis” i februar og mars
2006 etter sitt innkjøp av tyske designmøbler til kontoret sitt, en korridor og et møterom -
samtidig som postene i etasjene under ham slet med gamle og defekte pasientsenger. Bedre
ble det ikke av at styreleder innledningsvis responderte ved å (klare å) si «Vi må jo stole på at
administrasjonen gjør det riktige». (Gjengitt bl.a. i Dagbladet 25. februar 2006 og i Ukeavisen Ledelse.)

Generelt ser det ut som de administrative lederne har langt mindre tillit hos folk flest enn
de gamle fylkeshelsesjefene hadde. Ledelsen fremstår nesten som en fiendtlig allianse mot
sektoren den har ansvar for. En politisk redaktør i en regionsavis på Østlandet skrev i fjor
"Helsestatsråd Sylvia Brustad, styreleder (...) og adm. direktør (...) har én ting felles: De
står i et skjebnefellesskap der de i ulike roller mer og mer fjerner seg fra folket de skal tjenes;
pasientene, medarbeiderne, innbyggerne og velgerne." ("Akkurat nå: Sykehuset Innlandet - en trykk-
koker" av Hallvard Grotli, Gudbrandsdølen Dagningen 15. desember 2006.)

• Artikkeldelen av den alternative evalueringen finner du her (pdf-dokument, 110 sider).