tirsdag 31. august 2010

Velferdskonferansen 13. og 14. september 2010


ALLIANSEN "FOR VELFERDSSTATEN" arrangerer VELFERDSKONFERANSEN 2010
De skriver følgende på sine nettsider:

Tid: 13.-14. september 2010
Sted: Oslo Kongressenter (Folkets hus), ved Youngstorget i Oslo. For kart se her.
Påmeldingsfrist: 6. september 2010

Pris:
Deltakeravgiften er på 1.500 kr.
Arbeidsløse, trygdede og studenter betaler 300 kr.
Deltakeravgiften inkluderer lunsj begge dager, men ikke overnatting.

Innbetaling av deltakeravgift:
Det vil bli sendt ut faktura i forkant av konferansen.

Overnatting:
Deltakerne må selv ordne overnatting, men arrangørene har avtale med Proviso,
som formidler enkeltrom med frokost fra 759 kr pr. døgn.
For bestilling følg denne lenken.

Gi beskjed!
Husk å gi beskjed om valg av seminar i kommentarboksen
(ett seminar innenfor hver bolk, f.eks. slik: A3, B2, C4).
Gi også beskjed om matallergier eller andre spesielle behov.


Meld deg på konferansen her!

Seminarer: (se helhetlig program for mer informasjon)

Første bolk: Mandag kl. 13.30-15.30
A1: Lønnsomhet og mistillit: Det offentlige i ny drakt
A2: Kontroll med finansmarkedene: En forutsetning for framtidas velferd
A3: Framtidas klima: En kamp om samfunnsmakt
A4: Pirat sektor: Kommersielle aktører i velferden

Andre bolk: Mandag kl. 16.00-18.00
B1: Konsultokratiet: Når dårlige råd blir dyre
B2: Tidstyvene: Byråkratisering og mistillit i utdanningssektoren
B3: Arbeidsliv i oppløsning: Midlertidig, utleid og underbetalt
B4: Fattigdom i overflodssamfunnet

Tredje bolk: Tirsdag kl. 11.00-13.00
C1: Offentlig styring og kvalitet: Ta tjenestene tilbake!
C2: Naturressurser og infrastruktur: Felleseiendom til salgs?
C3: Sykehus i krise: Hvordan gjenerobre kontrollen?
C4: Dårlig arbeidsmoral - eller krevende arbeidsliv?

• Les mer på sidene til For velferdsstaten ved å klikke her eller på overskriften

• For å se hele konferanseprogrammet, klikk her

mandag 30. august 2010

Statssekretær: – Deler sjukehusbekymringen




ØSTLENDINGEN Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken deler de sjukehusansattes bekymring for akuttkutt. – Nå må både lokalpolitikere og stortingspolitikere i Hedmark engasjere seg, og det raskt, sier Sandbakken.

– Om to uker skal Helsedirektoratet sende Nasjonal Helseplan ut på høring. Får en med innspill i denne planen før den sendes ut, er det mye lettere å få disse gjennomført, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp).

Må reagere
Han er tydelig på at både lokalpolitikere og stortingspolitikere i Hedmark nå må kjenne sin besøkelsestid.
– Det å komme med et høringssvar når planen allerede er lagt ut har mye mindre slagkraft, påpeker Sandbakken

Statssekretæren er klar på at det i den nye helseplanen bør defineres hva som er et minimumsnivå for innhold på et lokalsjukehus.
– Det er for meg ingen tvil om at Tynset må beholde sin akuttfunksjon, sier Sandbakken, som også som statssekretær engasjerte seg sterkt da sjukehuset var truet i 2006.
– Blir det nye aksjoner stiller jeg opp, lover Sandbakken, som priser det sterke engasjementet hos de sjukehusansatte på Tynset.

Sandbakken mener det nå er på høy tid at politikerne igjen tar over styringen av sjukehusene.
– Stortinget må ta tilbake makten over sjukehusene. Foretaksmodellen må bort, sier han.

Politisk styring
Han viser som et eksempel til det høringsdokumentet som Sykehuset Innlandet har utarbeidet, som inneholder klare føringer for færre akuttkirurgiske avdelinger. Dermed er akuttkirurgien ved sjukehuset på Tynset nok en gang truet.

– Det med å ha en akuttfunksjon på Tynset er både et faglig, økonomisk og politisk spørsmål. Men når foretakene vurderer dette, ser de kun på det faglige og økonomien. Politikken er helt fraværende og slik kan vi ikke ha det, sier Sandbakken.

Derfor håper han at den nye Nasjonal Helseplan kan sikre større politisk innflytelse over sjukehusene.
– Da slipper vi at det gang på gang kommer opp politisk uspiselige forslag om å legge ned fødeavdelinger og fjerne akuttfunksjoner, sier Sandbakken. – Sjukehus betyr mye for folk. Når en bor 19 mil unna neste sjukehus er det en trygghet for folk at lokalsjukehuset har et akuttmottak, sier Sandsbakken.

• Les saken i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

LES OM NASJONAL HELSEPLAN HER:
- Nasjonal helseplan 2007–2010 (Særtrykk av St.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 6)
- Bærebjelkene i Nasjonal Helseplan 2007–2010 (Helsedirektoratet)
- Dette er Nasjonal Helseplan 2007–2010 (Helsedirektoratet)
- St.prp. nr. 1 (2008-2009) Kap 6. om Nasjonal helseplan

torsdag 26. august 2010

Aker sykehus: Advarer mot å overføre Follo-pasientene


ØSTLANDETS BLAD – Ahus er på ingen måte i stand til å overta pasientene som i dag bruker Aker. Vent minst fem år med å overføre Follo, sier leder i Fagforbundet Aker, Are Saastad.

Aker sykehus som er en del av Oslo universitetssykehus, er vedtatt nedlagt.

Helse Sør-Øst har bestemt at befolkningen i Follo og Alna bydel i Groruddalen skal til Ahus fra årsskiftet. Men Saastad, som hele tiden har kjempet for å bevare Aker som lokalsykehus, tror det vil tvinge seg frem en annen løsning.

– Utsettes i minst fem år
Han mener at Ahus har tatt på seg en for stor oppgave.
– Ahus er et flott, moderne sykehus, men de har en mangelfull organisasjon. Sykehuset har store driftsproblemer, er ridd av konflikter, og underskuddet vokser. Sykehuset har mange misfornøyde pasienter. Derfor vil jeg anbefale at den planlagte pasientoverføringen utsettes i minst fem år. Ta tiden til hjelp, slik at sykehuset kan fungere etter hensikten, mener fagforeningslederen.

– Alt for få senger
Ahus har i dag 820 senger. Når opptaksområdet utvides, fra en befolkning på cirka 340.000 til over en halv million, skal et nytt sengebygg med 113 senger og 73 sykehotellsenger kompensere for utvidelsen.

– 113 nye sykehussenger. Det kan umulig holde! De 73 sykehotellsengene har heller ikke døgnbemanning, og kan på ingen måte måle seg med de fullverdige sengene de skal erstatte på Aker. Ahus har dessuten et kjempeproblem med ventelister, som på tross av forbedringer er gjennomgående mye lengre enn på Aker, sier Saastad.

Vegrer seg
Denne uken ble det kjent at Ahus sliter voldsomt med å få ansatt fagfolk som skal ta seg av de nye pasientene fra Follo og bydel Alna fra nyttår. Bare 150 har takket ja til 780 utlyste stillinger, ifølge HR-direktøren ved Ahus.

Dette til tross for at mange ansatte ved Oslo universitetssykehus kan miste jobben når sykehuset omorganiserer, og Aker legges ned.

OUS-ansatte har fortrinnsrett ved ledige stillinger på Ahus. Likevel sitter mange på gjerdet og lar være å søke overgang til Ahus.

– Skandaløs
Are Saastad mener at søkeprosessen har vært skandaløs.
– En grunn til at søkere uteblir er f.eks. at Ahus søker generelt etter sykepleiere, men de oppgir ikke ikke hvilken avdeling eller hvilke pasientgrupper de skal jobbe med. Jeg vet også om søkere som ikke blir tatt inn til intervju. Det virker som Ahus ikke har kontroll over egen utlysningsprosess. Det gir ikke troverdighet.

Trenering?
– For utenforstående kan dette virke som en organisert boikott av Ahus?
– Det jeg kjenner ikke til, er ansvarlige fagfolk som ikke vil forlate pasientene sine, når de ikke vet hvilke tilbud pasientene vil få.

Follo kasteball
Follos sykehustilhørighet kan ligne på pingpongspill. Aker og Ahus har vekslet om å ha ansvar for befolkningen. Follo ble sist motvillig ført over til Aker i 2004, og skal nå tilbake til Ahus fra nyttår.

Saastad mener at befolkningen i Follo har fått for liten oppmerksomhet.
– Follosykehuset ble skrinlagt. Ski sykehus har vært kasteball i alle år, men ser nå ut til å bestå. Så har ikke Ahus kapasitet til å gi Follo psykiatritilbud på Lørenskog. Det psykiatriske sykehustilbudet for Follobefolkningen skal fortsatt inntil videre være på Gaustad, men ledes fra Ahus på Lørenskog, sier Saastad oppgitt.

– Må ta hensyn
Det er kommunevalg om et år. Oslo-politikerne er nødt til å ta hensyn til at velgerne i befolkningstette Groruddalen, både de som allerede er der og de som skal overføres fra nyttår, ikke vil ha Ahus som sykehus.

Politisk press kan tvinge frem en annen løsning enn den som Helse Sør-Øst vil ha.
– Ledelsen ved Oslo universitetssykehus trenger 10 milliarder kroner til omstillingsprosessen, flyttingen av Aker, men har ikke pengene. Enten må Stortinget bevilge pengene, eller så må man ta av pasientdriften. Jeg anbefaler ikke noen av løsningene, sier Saastad.

– Tenke nytt
Løsningen kan være å tenke nytt: – På sikt at Ahus får Follo, og samtidig avgir hele Groruddalen til Aker, som må bevares som lokalsykehus. Det er også mer i tråd med fremtidig samhandlingsreform, der sykehus og kommune/bydeler skal samarbeide tettere. Forutsetningen er likevel at Ahus først er i stand til å ta på seg flere oppgaver. Det er ikke Ahus i dag, mener hovedtillitsvalgt i fagforbundet Aker.

• Les hele denne saken (og beslektede) i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 25. august 2010

Leserbrev: - Takk, helseminister!

LESERINNLEGG I VG 24.8.10

Av Reiulf Steen, tidligere leder i Ap, Torstein Winger, leder i Bjerke bydelsutvalg (Ap), Are Saastad og Ann Karin Osode, Fagforbundet Aker og Dagfinn Øyen, overlege og leder i Ap-laget på Aker sykehus

I sitt svar ”Bedre helsetilbud til Oslo” (VG 19.8), lover helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortsatt drift på Aker sykehus. Det er en seier for fornuften.

Vi påviste i vårt innlegg (VG 3.8) at dersom den vedtatte nedleggelsen av Aker sykehus ikke stanses, vil det resultere i en helsemessig kollaps i hovedstadsområdet. Ikke bare medfører flyttingen av Akers pasienter minst 10 milliarder i unødvendige nyinvesteringer - de siste dagene er det også blitt kjent at Ahus, dit de fleste pasientene er ment å flytte fra nyttår, mangler hele 600 ansatte til å gjøre jobben.

Helseministeren gir oss rett i vår beskrivelse av hvorfor Aker trengs. Hun er prisverdig tydelig når hun skriver at Aker er kjent for gode og sterke fagmiljøer, som fortsatt i stor grad skal være på Aker etter 2010. Signalet hun sender til helseforetaksdirektørene kan heller ikke misforstås: ”Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder (som skal være på Aker, vår anm.). Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så fort som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at ikke fagmiljøene forringes som følge av usikkerhet om fremtiden.

Dette er flott! Den nye klarheten fra ministeren til tross, vi har lært oss å ikke stole på Helse Sør-Øst. Liknende signaler fra ministeren er blitt ignorert der i gården før. Det slår nok flere enn oss at helseforetakene har utviklet seg til en stat i staten. Vi tror derfor ikke Helse Sør-Øst uten videre vil lystre ministeren, men igjen vil forsøke å redde den såkalte "hovedstadsprosessen" som de knytter slik prestisje til.

Helsebyråkratenes prestisje kan vel aldri gå foran helsetilbudet til befolkningen? Vårt krav er at alt som i dag finnes på Aker umiddelbart må trygges, og at ikke flere funksjoner eller ansatte flyttes. Bare slik kan fagmiljøene forhindres fra å forvitre. Det har skjedd nok skade i denne prosessen allerede!

Det er samtidig avgjørende at de vedtakene i Helse Sør-Øst som legger til rette for nedleggelsen, gjøres om. Det innebærer at Akers pasienter ikke kan overføres til Ahus i 2011. Budsjettmidlene må beholdes, slik at store deler av Groruddalen og Follo fortsatt får ha sitt lokalsykehus på Aker. Vi tror det er nødvendig at denne situasjonen stabiliseres i minst fem år. Deretter kan det vurderes å flytte Follo-befolkningen til Ahus, dersom dette sykehuset på tidspunktet er i stand til å aksle denne store oppgaven.

Det haster ikke minst å få i gang et samarbeid med Oslo kommune for å kunne etablere Aker som et samhandlings- og livsstilssykehus. Vi mener det bør nedsettes et uavhengig, hurtigarbeidende utvalg som utarbeider en konkret plan for hvilke tjenester og funksjoner som skal bevares og nyetableres for å få dette til.

Vi er svært glade for det kloke grep regjeringen nå tar. Det gjenstår fortsatt viktige avklaringer, men med helseministerens svar føler vi oss nå sikre på at kampen for Aker vil bli vunnet.

Helseforetakene: Kveler brysomme stemmer


DAGENS MEDISIN Toril Morken, varaforetaksvalgt for overlegene ved Vestre Viken og Bærum, mener sykehusledelsen bruker personalsaker som maktmiddel for å kvele brysomme stemmer.

Det ser ut til å være ganske tilfeldig hva som utløser reaksjon hos ledelsen, sier Toril Morken. Hun vitnet i saken mot Øivind Dyrhaug, og hun var tilhører i saken mot Elisabeth Hegstad.

Skremmende for helsepersonell
- Disse sakene har et likhetstrekk. Dette er mennesker som stiller spørsmål ved omstendigheter og rutiner. Noen ganger er spørsmålene de stiller, for kompliserte for ledelsen, sier Morken.

- Det ikke alltid at ledelsen har rett. Ofte er det klokt å lytte til motforestillinger. Det vi ser nå, er at når motforestillingene blir for sterke, så oppleves det som brysomt, og at stemmene som formidler motforestillinger, blir stengt av, fremholder hun.

Fare for ytringsfrihet
Toril Morken er bekymret for at ytringsfriheten for leger er svak. Hun mener at personalsakene i Moss og Bærum ytterligere kan føre til at leger ikke tør å bruke sin ytringsfrihet av redsel for å få problemer på jobben.

- Jeg opplever disse personene som modige kolleger. Personalsakene kan tjene som maktmiddel for å få ro i foretakene.

• Les hele saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Strøm-Erichsen: Trenger Aker


GRORUDDALEN.NO/AKERS AVIS Jeg ønsker å bruke mulighetene på Aker til å gi et bedre helsetilbud til Oslos befolkning, skriver helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i dette leserinnlegget.

Vi trenger tilbud også ved Aker sykehus for å møte det økende behovet for helsetjenester fremover. Oslo har særlige ut-fordringer på helseom-rådet; sterk befolkningsvekst, storbyproblemer, flere eldre, flere med kroniske lidelser og livsstilssykdommer, og et mangfold av etniske grupper.

I 2004 vedtok Stortinget å bygge nye Akershus universitetssykehus (Ahus). Tre av bydelene i Grorud-dalen skal ha dette som sitt fremtidige lokalsykehus, noe som frigjør arealer på Aker. Jeg har derfor tatt initiativ til at Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune utvikler en samhandlingsarena på Aker til beste for hele Oslos befolkning.

Jeg har hele tiden vært klar overfor Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune på at de må samarbeide om å utvikle det fremtidige tjenestetilbudet ved Aker sykehus. Sammen kan vi tilby tjenester til for eksempel syke eldre, pasienter med kroniske sykdommer og mennesker med rusproblemer. Tiltak mot livsstilssykdommer og sosiale helseforskjeller er også viktig i storbyen. Slik forebygger vi sykehusinnleggelser, og bedrer helsen til sårbare grupper.

Oslo kommune og sykehusene i byen har allerede god tradisjon for å samarbeide. Det gjelder storbylegevakt, ruslegevakt, rusakutt, helsetjenester til eldre, forsterkede sykehjemsavdelinger, rehabilitering og forebyggende arbeid.

Den nye rusakutten med 12 sengeplasser skal være ved Aker sykehus. Rusakutten vil bidra til å styrke tilbudet til mennesker med rusavhengighet, og jeg gleder meg til å åpne rusakutten i slutten av denne måneden. Senere i år skal også en avgiftningsenhet legges til Aker sykehus. Det vil styrke tilbudet ytterligere.

Aker sykehus er kjent for sterke og gode fagmiljøer. Jeg er opptatt av at omstillingen må skje på en god måte for pasienter og ansatte. Ingen pasienter skal flyttes fra et sykehus til et annet før vi er trygge på at de er sikret et like godt eller bedre tilbud. De ansatte og fagmiljøene skal ivaretas i prosessen.

Noen fagmiljøer skal fort-satt være på Aker etter 2010, mens andre vil bli samlet med andre fagmiljøer i Oslo universitetssykehus og på Ahus. Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder. Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så snart som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at fagmiljøene ikke forringes som følge av usikkerhet om fremtiden.

Helseutfordringene i Oslo er store. Vi må derfor styrke tilbudet til befolkningen. Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten på Aker vil bidra til dette.

Helse- og omsorgsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Les innlegget på Groruddalen/Akers avis ved å klikke her eller på overskriften

Utstrakt ambulering er gravlagt


DAGENS MEDISIN Legene ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal ha ett hovedarbeidssted. Det blir dermed ikke fritt frem for arbeidsgiver å bestemme hvor legene skal jobbe til enhver tid.

Sykehusoppgjøret: Viseadministrerende direktør og forhandlingsleder Anne-Kari Bratten i Spekter uttalte før sommeren til Dagens Medisin at sykehusfusjonene og samhandlingsreformen har gjort det nødvendig med større arbeidsgiverstyring.

Spekter ville derfor fjerne hele bestemmelsen som regulerer ambulerende tjeneste. Punktet om tjenestested har også stått sentralt i dette oppgjøret, og innledningsvis tok arbeidsgiverorganisasjonen også til orde for at det skulle være opp til arbeidsgiver å bestemme hvor legene skal jobbe innenfor helseforetaket.

Forhandlet parallelt
En slik måte å angripe dette spørsmålet på er i praksis gravlagt som følge av den nye sentrale avtalen, som ble inngått noen dager etter at partene ved OUS i en protokoll ble enige om hvordan legenes tjenestested skal defineres i overenskomstens del B.

Disse forhandlingene ved OUS foregikk parallelt med, og ble sett i sammenheng med de sentrale forhandlingene. Ikke minst for Legeforeningen var det viktig å klargjøre spørsmålet om tjenestested i det fusjonerte sykehuset, før man for alvor gikk videre i de sentrale forhandlingene.

Sentralt ble det avtalt å kartlegge legers og arbeidsgivers behov i forhold til arbeidssted , og i regionene Helse-Nord og Helse Midt-Norge skal prosjektgrupper arbeide videre med problemstillingen. Det er ikke usannsynlig at den lokale protokollen ved OUS om tjenestested vil kunne få betydning også for leger andre steder.

Så vidt Dagens Medisin vet, er det ennå ikke formelt signert en avtale om dette, og i slike forhandlinger er som kjent ingen ting banket før avtalen er i boks.

Utelukker ikke en viss mobilitet
Etter å ha fått bistand sentralt fra, slår de lokale partene ved Oslo-sykehuset fast i en forhandlingsprotokoll om definisjon av tjenestested, at arbeidstaker skal ha en forutsigbarhet i arbeidsforholdet – og at det skal defineres ett hovedarbeidssted innenfor det fusjonerte helseforetaket som skal ivareta legenes behov for arbeidsmiljø og fagmiljø.

Alle enheter innenfor OUS defineres som tjenestested, noe som innebærer at det bare unntaksvis skal være slik at enkeltleger skal ha mer enn ett arbeidssted. Dette utelukker ikke at det av hensyn til spesialistutdanningen og pasientforløpet kan være aktuelt med en viss mobilitet. Det kan også være nødvendig med en viss mobilitet for noen fag i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen fra tre organisatorisk separate sykehus til ett felles.

Partene understreker at arbeidsgiver skal påse at kravene til mobilitet ikke går lengre enn det som er nødvendig for å ivareta dette og hensynet til sykehusets drift. Hovedarbeidssted kan også endres, dersom det er nødvendig som følge av disse kriteriene.

Drøftes med tillitsvalgte
Ordningen med tjenestested skal drøftes med tillitsvalgte på klinikknivå i god tid før den settes i verk. Det skal da tas hensyn til at den enkelte lege har en forutsigbarhet i arbeidssituasjonen. Det skal også tas hensyn til legenes sosiale og helsemessige forhold.

Tjenesten skal fremgå av tjenesteplanen, og legenes vaktplan skal som en hoveregel knyttes til hovedarbeidsstedet, ifølge protokollen.

Forhandlingene fortsetter lokalt
Forhandlingene mellom Legeforeningen og Spekter fortsetter nå med lokale forhandlinger, både ved Oslo universitetssykehus og i andre foretak. Det vil også bli forhandlet om overlegenes lønn.

• Les denne og andre saker i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 24. august 2010

Statssekretær: – Stortinget må gi sjukehusføringer


ØSTLENDINGEN Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken mener at Stortinget må ta styringa om sjukehusstrukturen, og ikke la helseforetakene bestemme hvor vi skal ha sjukehusene.

Helse- og omsorgsdepartementet er nå i ferd med å sluttføre sin innstilling til «Nasjonal helse- og omsorgsplan», som kommer som ei stortingsmelding tidlig i oktober.

– Helsepolitikken, og spesielt sjukehusstrukturen, er et veldig politisk område. De regionale helseforetakene må forholde seg til de signalene som Stortinget gir, sier Sandbakken.

Vil ikke ha helseforetak
Han representerer Senterpartiet som hele tida har vært imot at helseforetakene skulle få en slik makt som de i dag har. I dag er Norge delt inn i fire helseregioner, som igjen er delt inn i mindre geografiske foretak. Eksempelvis er Sykehuset Innlandet en del av Helse Sør-Øst, som spenner fra Tynset til Kristiansand. – Jeg mener at politikerne har gitt fra seg altfor mye styring til foretakene. Det har vært en betydelig diskusjon mellom Ap og Sp om disse tingene. Jeg mener at sjukehusene må styres mer. Det betyr struktur, hva et lokalsjukehus skal inneholde, eksempelvis akuttfunksjoner og fødetilbud.

Politikk
– Hvorfor er det så nødvendig?
– Sjukehus betyr mye for folk. De vil ha nærhet til akuttsjukehus og fødetilbud. Foretakene tenker mer fag enn politikk. Jeg mener det trengs sterke politiske føringer for hvor og hvordan faget skal utøves, sier Sandbakken.

I regjeringas samarbeidserklæring, Soria Moria II, heter det at ingen sjukehus skal legges ned.
– Hovedpoenget er at Stortinget må inn og definere hva et lokalsjukehus skal være. Hvilke minimumstilbud skal et lokalsjukehus tilby? Det må komme fram i den nasjonale helseplanen. Han har stor tru på at regjeringspartiene kommer fram til en enighet om disse spørsmålene.

Styringssignal
– Men er det ikke pengesekken som til sjuende og sist avgjør uansett?
– Det er helt vanlig at staten gir styringssignal, eksempelvis til kommunene. Det er et helt vanlig prinsipp. Det skal være samsvar mellom økonomi og de føringene som gis. Men foretaksmodellen for sjukehussektoren gir for stort handlingsrom, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken.

• Les saken i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

lørdag 21. august 2010

Frykter for pasientsikkerheten


NRK ØSTLANDSSENDINGEN Rekrutteringsproblemene ved Ahus kan gå utover sikkerheten til pasientene, mener Høyre.

Stortingsrepresentant Sylvi Graham (H) stiller spørsmål ved om det er nok fagfolk på plass på Ahus, for å ta i mot de nye pasientene fra Follo til neste år.
– Det bekymrer meg, sier hun.

Fra 1. januar 2011 blir Ahus lokalsykehus for Folloregionen og Alna bydel.

Kvalitet før tidsfrister
Denne uken sendte hun spørsmål til Helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, der hun krever svar på hva som blir gjort for å sikre at ett tilstrekkelig antall fagfolk er på plass i tide.
– Jeg mener det er viktig å ivareta pasientsikkerheten ved overføringen til Ahus, sier Graham.

Liten interesse
Ahus hadde regnet med å ta over mange ansatte fra Aker sykehus, når det legges ned. Da vil Oslo Universitetssykehus kutte i bemanningen, men så langt har interessen vært liten.
– Det er viktigere å sikre gode pasienttilbud og kvalitet, enn å holde tidsfrister, sier Graham.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

fredag 20. august 2010

Aker: De ansatte krever stopp i flyttingen


AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO, FREDAG 20 AUGUST 2010 Helseministeren mener at Aker trengs for å møte det økende behovet for helsetjenester i fremtiden. Aker-ansatte tør likevel ikke å juble ennå. De opplever en usikker hverdag og at fagmiljøene forvitrer. Løsningen mener de er en umiddelbar stopp i all flytting fra Aker.

– Det helseministeren skriver er kjempepositivt. Hun garanterer at Aker skal bestå, sier Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker.
På side 4 i denne avisen skriver helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) at det er behov for et helsetilbud ved Aker sykehus for å møte det økende behovet for helsetjenester framover. På Aker sykehus er flere av de ansatte glade for det helseministeren nå gir uttrykk for.

– Dette er en kjempenyhet. I innlegget sitt føler vi at helseministeren støtter alle våre vurderinger av at Aker skal leve, sier Saastad, og får umiddelbart støtte av sin egen nestleder Ann Karin Osode, overlege Dagfinn Øyen og ledene operasjonssykepleier Aud Mona Andersson.


Åpner rusakutten
30. august kommer helseministeren til Aker sykehus for å åpne den nye rusakutten. Helseministeren på peker at denne skal være på Aker sykehus.

– Rusakutten vil bidra til å styrke tilbudet til mennesker med rusavhengighet, og jeg gleder meg til å åpne rusakutten i slutten av denne måneden. Senere i år skal også en avgiftningsenhet legges til Aker sykehus. Det vil styrke tilbudet ytterligere, skriver Strøm-Erichsen.

At helseminister skriver at rus akutten skal være på Aker, gleder de ansatte.
– Oslo universitetssykehus har planlagt å flytte den fra Aker i 2012, sier Osode.
– En rusakutt trenger dessuten flere støttefunksjoner, legger Øyen til.


Forsvinner
Helseministeren skriver også at pasientene og de ansatte skal ivaretas i omstillingen av sykehusene i Oslo-området. På Aker har de ansatte spesielt bitt seg merke i en setning: «Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så snart som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at fagmiljøene ikke forringes som følge av usikkerhet om fremtiden».

De ansatte opplever at fagmiljøet allerede forvitrer. Spesielt intensivavdelingen sliter.
– I forhold til intensivsykepleiere er det helt krise, sier Andersson.
– Det er funksjonene med størst innslag av spesialiserte ansatte som forsvinner først i uro, supplerer Saastad.


Uten pasienter?
Pr. i dag er Aker lokalsykehus for 183.000 innbyggere. Fra nyttår flyttes flesteparten av disse over til Ahus, mens resten flyttes til Ullevål. Altså blir Aker ribbet for pasienter. For at fagmiljøene skal bevares kommer nå følgende oppfordring fra Saastad:
– Vi mener at overflyttingen av pasienter fra Aker må stoppes. Flyttes noe nå, så ødelegges fagmiljøene. Ødelegges de, så er skaden skjedd.
– Utsett flyttingen i fem år. Innen den tid vil man se om Ahus fungerer, og om de da er i stand til å ta i mot nye pasienter. Det er de ikke i dag.
På denne måten vil også de ansatte på sykehuset få en trygghet om hvor de skal jobbe. Slik det er i dag er det veldig mye usikkerhet.


Gjennomføringen
Andersson forteller dessuten at de ansatte rett og slett ikke skjønner hvordan man praktisk skal klare å gjennomføre overflytting av pasienter og fagmiljøer til andre sykehus.

Øyen understreker at han synes det er greit å samle fagmiljøer fra flere sykehus på ett sykehus. Han skjønner derimot ikke hvordan et fagmiljø, som i dag holder til i lokaler på Aker, skal bli noe bedre av å flyttes til et annet sykehus, hvor fagmiljøet fra før ikke eksisterer.
– Du blir ikke noe bedre kirurg av å flyttes fra Aker til Rikshospitalet. I stedet forvitrer fagmiljøet på veien. Når hele urologien i dag ligger her på Aker, hvorfor skal den da flyttes? spør Øyen.


–Snakk sammen
Sykelig overvekt er en av Akers spisskompetanser. I fjor ble litt over 260 fedmeoperasjoner gjennomført ved sykehuset, mens det i år skal gjennomføres rundt 200 operasjoner.
– Tilbudet vi har her ved Aker på dette fagområdet er veldig godt utviklet, og det må bevares, sier Andersson.

Ved en flytting, risikerer man at tilbudet blir dårligere.
Nå håper de ansatte at helseministeren og Helse Sør-Øst snakker sammen.
– Signalene fra helseministeren kommer i grevens tid, men vi stoler ikke på helseforetakene. Faren er at Helse Sør-Øst igjen forsøker å komme seg unna helseministerens pålegg, sier Saastad, og viser til at helseforetaket ikke endret kurs da Strøm-Erichsen sa liknende ting i Stortinget i mai i år.

• Les saken i Akers Avis/Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften

Strøm-Erichsen: Bedre helsetilbud


Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, innlegg i VG torsdag 19. august om Aker sykehus:

Reiulf Steen, med flere, mener at vi trenger Aker sykehus for å møte det økende behovet for helsetjenester fremover. Jeg er enig i at Oslo har særlige utfordringer på helseområdet; sterk befolkningsvekst, storbyproblemer, flere eldre, flere med kroniske lidelser og livsstilssykdommer og et mangfold av etniske grupper.

Jeg har hele tiden vært klar overfor Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune på at de må samarbeide om å utvikle det fremtidige tjenestetilbudet ved Aker sykehus. Sammen kan vi tilby tjenester til for eksempel syke eldre, pasienter med kroniske sykdommer og mennersker med rusproblemer. Tiltak mot livsstilssykdommer og sosiale helseforskjeller er også viktig i storbyen. Slik forebygger vi sykehusinnleggelser, og bedrer helsen til sårbare grupper.

Den nye rusakutten med 12 sengeplasser skal være ved Aker sykehus. Rusakutten vil bidra til å styrke tilbudet til mennesker med rusavhengighet, og jeg gleder meg til å åpne rusakutten i slutten av denne måneden. Senere i år skal også en avgiftningsenhet legges til Aker sykehus. Det vil styrke tilbudet ytterligere.

Aker sykehus er kjent for sterke og gode fagmiljøer. Noen fagmiljøer skal fortsatt være på Aker etter 2010, mens andre vil bli samlet med andre fagmiljøer i Oslo universitetssykehus og på Ahus. Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder. Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så snart som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at fagmiljøene ikke forringes som følge av usikkerhet om fremtiden.

(Avskrift fra faksimile.)

Statsrådens innlegg er et svar på en kronikk som stod i VG 3. august. Klikk her for å lese denne kronikken.

Helseministeren med soleklart signal til Helse Sør-Øst: - AKER SKAL IKKE LEGGES NED


(PRESSEMELDING FRA FAGFORBUNDET AKER UNIVERSITETSSYKEHUS, FREDAG 20. AUGUST) I et innlegg i VG torsdag, lover helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortsatt drift på Aker sykehus. - Dette er en seier for fornuften, sier Ap-høvdingen Reiulf Steen.

Helseministerens svært positive svar kommer etter at Steen og fire andre representanter for parti og fagbevegelse fyrte av en bredside mot den vedtatte nedleggelsen av Aker 3. august. (Les kronikken her.)

- Aker trengs både ut fra økonomiske, medisinske og folkehelsemessige perspektiver. Vi ber helseministeren innstendig om ikke å lytte til helsebyråkratenes falske lokketoner: Grip inn - redd Aker sykehus, het det i VG-kronikken 3.8.

- Det er ikke tvil om at det vi nå ser er en ny og lenge etterleng tet klarhet fra helseministeren, sier Are Saastad i Fagforbundet Aker. Han understreker at dette er i grevens tid:

- Denne galskapen må stoppes nå. Siden vi skrev vår kronikk, er det de siste dagene blitt kjent at Ahus, dit de fleste av Akers pasienter er ment å flytte, mangler 600 ansatte til å gjøre jobben. Fra før vet vi at det er koster minst 10 milliarder å gjennomføre flyttingen av Akers veletab lerte og i stor grad moderniserte funksjoner.

- Klokt grep av regjeringen
Helseministeren skriver blant annet i sitt VG-innlegg at Aker er kjent for gode og sterke fagmiljøer, som fortsatt i stor grad skal være på Aker etter 2010.

- Dette er noe fundamentalt annet enn den totale nedbyggingen som helseforetaket nå er i gang med på Aker. Strøm-Erichsen viser med dette at det er hun som bestemmer over sykehusene, og ikke helsebyråkratene, mener Reiulf Steen.

- Jeg vil takke helseministeren for det kloke grep hun og regjeringen nå tar. Det gjenstår fortsatt viktige avklaring er, men med helseministerens svar føler vi oss nå sikre på at kampen for Aker vil bli vunnet, sier Steen.

Stoler ikke på Helse Sør-Øst
Signalet helseforetaksdirektørene får av helseministeren kan ikke misforstås: ”Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder (som skal være på Aker, vår anm.). Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så fort som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at ikke fagmiljøene forringes som følge av usikkerhet om fremtiden”, skriver Strøm-Erichsen i VG.

- Dette er flott, men vi har lært oss å ikke stole på Helse Sør-Øst. Liknende signaler fra ministeren er blitt ignorert der i gården før. Det slår nok flere enn oss at helseforeta kene har utviklet seg til en stat i staten, sier Are Saastad.

- Vi tror derfor ikke Helse Sør-Øst uten videre vil lystre ministe ren, men igjen vil forsøke å redde den såkalte "hovedstadsprosessen" som de knytter slik prestisje til.

Umiddelbar stans i alle flyttinger
- Vårt krav er at alt som i dag finnes på Aker umiddelbart må trygges, og at ikke flere funksjoner eller ansatte flyttes. Bare slik kan fagmiljøene forhindres fra å forvitre. Det har skjedd nok skade i denne prosessen allerede, slår Are Saastad fast.

For nærmere informasjon og kommentarer:
Reiulf Steen tidligere leder i Ap – 476 70 619
Torstein Winger (Ap) leder for Bjerke bydelsutvalg – 23 46 54 58
Dagfinn Øyen overlege og leder for Ap-laget på Aker sykehus – 916 01 713
Ann Karin Osode nestleder i Fagforbundet Aker – 452 53 654
Are Saastad leder i Fagforbundet Aker - 917 24 293

mandag 16. august 2010

Styrelederens fisketur: Bent Høies spørsmål til Strøm-Erichsen


Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren
Dokument nr. 15:1565 (2009-2010)
Innlevert: 16.08.2010
Sendt: 16.08.2010

Til behandling

Spørsmål
Bent Høie (H): I forbindelse med at Styreleder i Helse Nord deltok på en tur i regi av Alta Kommune er det kommet opp en diskusjon om de interne etiske retningslinjene som gjelder for helseforetakene for eksempel når det gjelder gaver fra eksterne også gjelder for foretakenes styremedlemmer når de opptrer som styremedlemmer. Hva er Helse- og omsorgsministerens oppfatning?

Begrunnelse
Ut fra denne saken kan det virke som det ikke er etablert en felles forståelse om hvilke regler som gjelder for styreledere/styremedlemmer i helseforetakene - når de opptrer i denne rollen - når det gjelder for eksempel mottakelse av gaver eller ytelser fra eksterne interessenter. Media har gjentatte ganger forsøkt å få Helse- og omsorgsdepartementets syn på saken uten å lykkes.

• Les saken på Stortingets sider ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 11. august 2010

Oppdatering av denne bloggen for juli og august

Vel overstått sommer! Nyhetsbloggen blir nå oppdatert, etter noen ukers pause.

Saker fra juli og august legges inn med datoen de ble publisert i mediet det henvises til, de blir altså "tilbakedatert" her på bloggen. Rull nedover for å sjekke saker! Det kan komme nytt innimellom i perioden tilbake til 1. juli.

Smøretur havner på helseministerens bord


NRK TROMS OG FINNMARKSmøreturen Helse Nords styreleder deltok på i Altaelva blir nå sak for helseministeren.


Lederen i Helse og Sosialkomiteen på Stortinget, Bent Høie (H), vil skrive brev til statsråden for å få klarhet i hvilke etisk regelverk som gjelder for styremedlemmer i helseforetakene.

– Jeg vil stille spørsmål til helseministeren for å få hennes syn på hvordan styremedlemmer skal forholde seg til det etiske regelverket, sier Høie til NRK.no

Bakgrunnen er at Helse Nord-topp Bjørn Kaldhol fikk påspandert en todagers tur i i den ekslusive Altaelva. Turen ble ledet av Alta-ordfører Geir Ove Bakken som arbeider for å få sykehus til Alta.

Behov for klarhet
Dermed vil Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) få saken på sitt bord.

– Departementet som eier av helseforetakene må klargjøre sitt standpunkt, slik at det ikke er noen tvil om hva som gjelder, mener Høie.

Lederen i Helse- og Sosialkomiteen er klar på hvordan han mener reglene bør være.
– Jeg mener det etiske regelverket som gjelder de ansatte også må gjelde styremedlemmer og styreleder, når de representerer helseforetaket, sier Høie.

Høie har også tidligere engasjert seg i saken.

Riktig å beklage
Styrelederen i Helse Nord, Bjørn Kaldhol fikk påspandert to døgn i den populære lakseelva, betalt av Alta kommune.

Siden turen har Kaldhol fått krass kritikk fra flere hold, fordi han bryter med Helse Nord egne etiske retningslinjer. Mandag la styrelederen seg flat.
– Jeg er glad for at styrelederen nå sier at dette var noe han ikke skulle gjort, avslutter Høie.

• Les saken på NRK Troms og Finnmarks sider ved å klikke her eller på overskriften



• Les også sak i Nettavisen: "Kaldhol beklager" ved å klikke her.

Pengebruken i norsk helsevesen


LESERINNLEGG I VESTERÅLEN ONLINE 10. AUGUST, AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE:
I et leserinnlegg i flere aviser i sommer der Anna Ljunggren, stortingsrepresentant for Ap, angriper Høyres helsepolitikk, skriver hun følgende: ”På under ett tiår har vi doblet pengebruken i sykehusene fra rundt 50 mrd til over 100 mrd i året”.

Jeg blander meg ikke inn i diskusjonen mellom Ap og Høyre, men Ljunggren har i likhet med de fleste et feilaktig bilde av veksten i pengebruken til sykehusene. Konsulentselskapet Econ Pöyry laget på oppdrag for Legeforeningen en analyse av realveksten fra 2002 til 2008 i utgiftene på statsbudsjettet til spesialisthelsetjenesten. Noe av bakgrunnen var nettopp at politikere og helsemyndigheter viser til en nærmere dobling fra 53 milliarder i 2002 til 103 milliarder i 2008. Analysens oppgave var å anslå hvor mye av økningen som skyldtes nye oppgaver, lønns- og prisstigning, og hva som var reell vekst. Hovedkonklusjonen var en reell økning på 6–8 milliarder kroner, noe som ga grunnlag for en aktivitetsvekst på i størrelsesorden 1,5–2 prosent pr år. I en lignende undersøkelse konkluderte SINTEF med en årlig realvekst pr. innbygger på 1,6 prosent. 15. mars i år ble rapporten "Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer" lagt fram. Rapporten er laget på oppdrag fra Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL) og skrevet av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet. I rapporten analyseres tallene som myndighetene bruker fra OECD-rapporter med statistikker over helseutgiftene i forskjellige land. Rapporten dokumenterer at tallene er grovt misvisende fordi de inneholder tre store feilkilder: Den første er at OECD-tallene ikke korrigerer for ulikheter i reallønnsnivå mellom landene. Den andre er hvordan helseutgifter defineres: Dette varierer fra land til land. Det gjelder særlig utgiftene til langtidspleie. Norge registrerer dem i all hovedsak som helseutgifter, mens andre land registrerer dem som sosiale utgifter. Den tredje feilkilden er knyttet til registrering og måling av personell. Der er problemet at det som f. eks. defineres som sykepleier varierer fra land til land og at personell måles ved å telle ansatte og ikke årsverk. Omfanget og registreringen av deltidsstillinger kan variere sterkt mellom landene, så hvis en skal ha mulighet for å få sammenlignbare tall er et minimumskrav at det som registreres er årsverk.

I rapporten heter det: ”Det blir et stort problem når norske helsemyndigheter og flertallet av norske helseøkonomer har brukt OECD-tallene uten å ta hensyn til de tre problemområder. Dette har bidratt til å gi politikerne et uriktig bilde av ressursbruken i norsk helsetjeneste sammenlignet med andre land. Dersom fagmyndighetene er kjent med disse sammenligningsproblemene så representerer dette misbruk av tall. De kan mistenkes for å krisemaksimere for å oppnå et eller annet som folk flest ikke liker, for eksempel nedbygging av gode lokalsykehus. Hvis de ikke kjenner til sammenligningsproblemene er det kanskje enda verre, for da mangler de viktig innsikt”.

Dette er svært alvorlig og derfor bør både stortingspolitikere, journalister og andre lese rapporten fra KIL for å skaffe seg et mer sannferdig bilde av forholdene både på dette og andre områder. Når vi ser på andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP) som går til helse, ligger Norge langt nede på listen over dem som bruker mest. Norge er faktisk blant de OECD-land som har hatt aller lavest vekst i helseutgiftene de siste 10 år. Gjennomsnittet for OECD-landene var på 4,1 prosent pr. år, mens veksten i Norge var på 2,4 prosent. Det er lavest av alle nordiske land og bare to av alle OECD-land har hatt lavere vekst enn Norge. Med unntak fra den voldsomme økningen fra 2001 til 2002 som følge av helseforetaksreformen, så har helseutgiftene vokst langt mindre enn BNP og stort sett bare med halvparten av den veksten vi har hatt i privat forbruk.

• Les innlegget i VOL (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften.

Viktig ryddesjau


LEDER I AVISA TROMSØ 10. AUGUST 2010: Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget vil opprette en egen ”havarikommisjon” for å forhindre ventelistetrøbbel og flere sykehusskandaler i Norge.

At det er nødvendig med sterk medisin for å gjenopprette tilliten hos pasientene, er åpenbart. Men det er betimelig å stille spørsmål ved hvordan ”verdens beste helsevesen” kunne havne så ettertrykkelig i gjørmen.

I juni ble det kjent at 450 pasienter ved urologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ikke hadde blitt innkalt til undersøkelse til rett tid. Tre av disse pasientene ble diagnostisert med kreft, noe de mente skyldtes den manglende innkallingen til sykehuset.

Saken har ikke gått upåaktet hen i helse- og omsorgskomiteen. Sist uke var komitèleder Bent Høie (H) innom UNN. Høie understreker at denne - og de mange andre skandalene som har rammet norsk helsevesen de siste månedene - tas på stort alvor på Løvebakken.

Bent Høie medgir at det er et langt stykke igjen for å kvalitetssikre pasientsystemene. Han etterlyser dessuten et større fokus på viktigheten av nettopp denne jobben. Komiteen jobber blant annet med å opprette en egen ”havarikommisjon” for helsevesenet. Stortinget skal i løpet av høsten ta stilling til saken. Høie mener behovet er stort.

Vi hilser alle tiltak som kan øke sikkerheten for, og oppfølgingen av, norske pasienter varmt velkommen. Det er neppe en sjel i dette landet som er i tvil om behovet for en storopprydding. Det er selvsagt kjekt at flere pasienter blir behandlet, men minst like viktig er det at kvaliteten på behandling og oppfølging er god. Norsk helsevesen blir ikke verdens beste før alle brikker i puslespillet er på plass.

Det bør stengt tatt ikke være noen umulighet å få skuten på rett kjøl, men våren og sommerens medieoppslag om norske sykehus har definitivt ikke økt troen på at det er noen tornefri sti. Det er synd at et slikt inntrykk får feste seg, for hver dag gjøres det en god og krevende jobb for å berge liv og helse. Men kontrollsystemene i helsevesenet har åpenbart store hull. Disse må tettes raskt og effektivt.

Man bør være frisk for å være syk i Norge i dag - slik skal det selvsagt ikke være.

• Les saken, med lenker til andre relevante saker, i avisa Tromsø ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 10. august 2010

Ny legevakt til Aker sykehus!


LESERINNLEGG I AFTENPOSTEN 10. AUGUST, AV CARL CHRISTIAN BLICH, HØYRES BYSTYREGRUPPE (OSLO)

Innlegget er i papirutgaven av Aftenposten, s. 35. Blich skriver bl.a.:
"Når det gjelder plassering av Oslos nye storbylegevakt, følger byrådet hovedvekten av råd om at dette bør samlokaliseres med et sykehus som har akuttkiturgisk tilbud. I denne sammenheng forslås Aker sykehus, dersom sykehuset opprettholder et slikt tilbud."


"Skulle befolkningstallene rettferdiggjøre videre sykehusdrift på Aker, vil altså Oslo kommune kunne bidra ved å legge storbylegevakten dit."


"Litt klar tale fra statsråden hadde ikke vært å forakte før bystyret diskuterer prinsippene og forslagene i byrådssaken om fremtidens storbylegevakt i Oslo. Dette er nemlig kanskje den siste håndsrekningen Oslo kan bidra med før Regjeringen eventuelt fravrister befolkningen sykehuseiendom som det kan bli vanskelig å erstatte i fremtiden."

• Aftenposten for 10. august kan kjøpes som pdf-fil, se her.

- Sykehuset tar igjen for varsling: Sa opp «illojal» overlege på dagen


VG Sykehuset Asker og Bærum fastslår at overlegen er en fare for pasientene. Selv mener han at han ble sagt opp fordi han varslet om feil i datasystemet DIPS.

I dag møter overlegen arbeidsgiveren, Vestre Viken helseforetak, i Drammen tingrett.

31. mai i år fikk han beskjed om å gå på dagen. Ledelsen begrunner oppsigelsen med at legen mangler kompetanse, har gjort alvorlige feil, ikke har holdt arbeidslister à jour, og vært illojal overfor ledelse og kolleger.
- Oppsigelsen er forankret i kravet til forsvarlig helsetjeneste og pasientsikkerhet, sier Vestre Vikens advokat, Rasmus Asbjørnsen.

- Frykter gjengjeldelse

Selv mener legen han ble oppsagt fordi han flere ganger har sagt fra om problemer med datasystemet DIPS, der VG i januar avdekket omfattende flytting av datoer for pasientbehandling.
- Det har vært en tendens til å tåle, og ikke tore, på sykehuset. Jeg vet at også andre som har sagt fra har opplevd ubehagelige reaksjoner. Vestre Viken har vært under press den siste tiden, og ville kanskje advare dem som ville snakke, mener legen.

Toril Morken, tillitsvalgt for overlegene ved SAB, er forbauset over oppsigelsen av kollegaen.
- Det har ikke vært populært å påpeke feil i DIPS. Jeg frykter at dette kan dreie seg om gjengjeldelse. Ansatte som sier sin mening, kan ende opp med en personalsak, sier hun.

Morken mener ledelsens karakteristikker av legen er voldsomme:
- Arbeidsgiver har gjort det veldig vanskelig for ham. Jeg har påpekt for øverste ledelse at de gjennom måten de har håndtert dette på, har satt hans liv, helse og videre karriere i fare, sier Morken.

- Er legen en fare for pasienter?
- Nei, jeg mistenker ikke at han er inkompetent. Tvert imot får vi tilbakemeldinger fra sykehuset for øvrig, og fra allmennleger, om at de har gode erfaringer med ham.

Legens advokat Bendik Falch-Koslung mener oppsigelsen er ugyldig. I denne omgang skal retten behandle en begjæring om midlertidig forføyning. Legen krever å få arbeide til saken er avgjort.
- Jeg er innstilt på å gå tilbake, fordi jeg vet jeg har støtte, sier han selv.

- Avviser varsling

Selve arbeidsrettssaken, der oppsigelsens gyldighet skal vurderes, vil trolig komme opp senere i høst.
- Vi mener at grunnlaget for oppsigelsen er vanskelig å forstå, og tynt dokumentert. Vi mener at dette kan dreie seg om gjengjeldelse. Noen vil ha ham ut, sier Falch-Koslung til VG.

Vestre Vikens advokat Rasmus Asbjørnsen avviser argumentet om gjengjeldelse.
- Dette er ikke en varslingssak, sier han.

Helsetilsynet opplyser at de ikke har noen sak mot den aktuelle legen.
- Han har vært involvert i behandlingen av en pasient som er inne i tilsynssaken mot Vestre Viken. Men denne saken retter seg mot sykehusets håndtering av pasienten, og ikke mot denne legens legevirksomhet, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt.

søndag 8. august 2010

VG med stor reportasje om lokalsykehuskampen







Søndag 8. august hadde VG en flere siders reportasje om lokalsykehuskampen. Saken er dessverre ikke på nett.

VG har kartlagt situasjonen for lokalsykehus i hele landet og besøkt tre av de sykehusene som har vært utsatt for/står overfor dramatiske funksjonskutt: Kristiansund, Mosjøen og Lærdal.

VG har også tidligere i sommer hatt artikler og kritisk søkelys på helseforetaksmodellen. Vi tror ikke avisa legger saken vekk med det første, så følg med.

• Klikk her for å kjøpe VG som elektronisk fil (pdf), enten hele avisen eller sidene 16-21. (Velg "Kjøp/vis sider")

lørdag 7. august 2010

Gilbert: Skandalene tærer på tilliten


P4 (Tromsø): - Sykehusene er blitt butikk, mener overlege Mads Gilbert.

- Norske sykehus er ofre for innsparinger.
Det mener lege og avdelingsleder ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN, Mads Gilbert, som ikke synes det er rart dersom tilliten til sykehus-Norge blir svekket.

- Folk har god grunn til å stille spørsmål ved både kvaliteten og sikkerheten ved norske sykehus, sier Gilbert.

Han viser til operasjonsskandalene ved Nordlandssykehuset, avsløringer om CV-juks, ventelisterot og triksing med behandlingsfrister, og mener alle disse sakene skader omdømmet til helse-Norge.

- Livsfarlig helsepolitikk
Avdelingslederen mener alle skandalene er et uttrykk for en gal helsepolitikk.

- De siste årene har det vært brutale omorganiseringsprosesser der målet bare er å spare penger, sier Gilbert.

Han mener dette går ut over pasientene:
- Pasientene blir et middel til inntjening, og ikke et mål i seg selv. Vi har mange eksempler på at økonomien blir viktigere enn kvaliteten på behandlingen og omsorgen.

• Les saken på P4 Tromsø (også med lyd) ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 3. august 2010

De rødgrønne må redde Aker sykehus

Dersom ikke nedleggelsen av Aker sykehus stanses, har både regjeringens sykehuspolitikk og det rødgrønne prosjektet spilt fallitt.

KRONIKK I VG 3. AUGUST 2010, av
Reiulf Steen, tidligere leder i Ap
Torstein Winger, leder i Bjerke bydelsutvalg (Ap)
Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker
Ann Karin Osode, nestleder i Fagforbundet Aker
Dagfinn Øyen, overlege og leder i Ap-laget på Aker sykehus


Aker er et velfungerende sykehus med 3.500 ansatte og 200.000 pasienter. Sykehuset er godt tilpasset sin befolkning i Groruddalen på Oslos østkant og i Follo-kommunene, og tilbyr behandling på ypperste norske og internasjonale nivå innenfor en lang rekke spesialiteter. Hovedvekten ligger på såkalte livsstilssykdommer som diabetes, hjerte-, kar- og lungesykdommer, geriatri, ortopedi, urologi, rus- og psykiatribehandling. Sykehuset er det eneste i Oslo-området som hvert år klarer å holde budsjettet. Det er investert flere hundre millioner i nye avdelinger og enheter.

17. februar vedtok likevel styret i Oslo universitetssykehus å nedlegge Aker. Det skjedde etter flere måneders intens debatt, der 40.000 protestunderskrifter ble samlet inn, og etter at et enstemmig Oslo bystyre ba om at nedleggelsen måtte stanses. Vedtaket ble drevet gjennom, i suveren forakt for folkemeningen - og fornuften. Hvorfor?

Helse Sør-Øst besluttet i 2008 å slå sammen Aker, Rikshospitalet og Ullevål sykehus til Oslo universitetssykehus (OUS ), en koloss på 21.000 ansatte og et budsjett på 18 milliarder. Dette er en fusjon på størrelse med Statoil og Hydros. Vi vet at forventninger om stordriftsgevinster i 90 % av tilfellene viser seg å slå feil. Fusjonen er vesentlig mer komplisert enn for oljeselskapene. Det hele skal skje på kortere tid, uten fem øre i omstillingsmidler og under forutsetning om innsparinger på minst én milliard årlig. Regnestykket går ikke opp. Foretaksledelsen i OUS mente Aker var et passende offer for å saldere regnskapet.

Å nedlegge Aker er ingen løsning – det skaper tvert om enorme problemer. I følge OUS selv, vil en omstrukturering, der Akers funksjoner ivaretas på Ullevål ha en kostnad på minst 10 milliarder kroner. En hovedårsak er at Ullevåls bygningsmasse er i vesentlig dårligere stand enn Akers. Omfattende nybygging og rehabilitering må til.

Behovet for Aker er stort og vil øke. I følge Statistisk sentralbyrå kan befolkningsveksten i Oslo og Akershus fram til 2030 bli på hele 380.000. For å møte dette, eldrebølgen og den stadig mer multietniske helseutfordringen i hovedstadsområdet trengs ikke bare den økte kapasiteten som er i ferd med å etableres på Akershus universitetssykehus (Ahus), men i høy grad også det veletablerte tilbudet på Aker. Helse Sør-Øst forholder seg ikke til dette.
Det gjør situasjonen ekstra alvorlig at Ahus, som fra nyttår er ment å behandle 180.000 nye pasienter, hovedsakelig fra Aker, ikke er i nærheten av å ha kapasitet til dette. Sykehuset er i dyp økonomisk og driftsmessig krise. Det er sannsynlig at situasjonen på Ahus vil bli katastrofal dersom Aker nedlegges.

Den storstilte rasjonaliseringsprosessen etableringen av OUS i realiteten er, har vært krydret med forsikringer om at befolkningen vil nyte godt av ekspertise og større fagmiljøer når alle funksjoner samles på ett sted. Dette er etter vår oppfatning direkte absurd. Dette handler ikke om å bygge opp, men å rive ned veletablerte fagmiljøer og behandlingstilbud. Aker har noen av landets beste fagmiljøer innen en rekke behandlingsdisipliner.

Det er nå bare regjeringen ved helseministeren som har mulighet og myndighet til å overprøve vedtaket i OUS. På tross av at helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen har lovet Stortinget at hun vil sørge for en ”samhandlingsarena” på Aker, der helseforetaket og kommunen samarbeider om et bredt spekter av helsetjenester, har ingenting skjedd. Helseforetaket arbeider i ekspressfart mot nedleggelse. Dersom de ikke stanses vil Aker være nedlagt lenge før samhandlingsreformen i det hele tatt er kommet i gang.

I denne saken kan det oppstå en alvorlig tillitskrise mellom regjering og folk. De rødgrønne partiene og fagbevegelsen i Oslo har lenge vært klare i sitt krav om å bevare Aker sykehus, men er hittil ikke blitt hørt. Når Fremskrittspartiet i mai fremmet forslag mot nedleggelse på Stortinget, ble det nedstemt av de rødgrønne partiene og Høyre, i strid med sterke oppfatninger fra lokalpartiene.

En nedleggelse av Aker vil være en forvaltningsskandale. Sykehuset trengs både ut fra økonomiske, medisinske og folkehelsemessige perspektiver. I tillegg vil befolkningen i Groruddalen bli frarøvet Iokalsykehuset sitt. En nedleggelse vil derfor få store politiske konsekvenser. Dersom ikke regjeringen griper inn vil vesentlige deler av hovedstadens befolkning ikke lenger oppfatte det rødgrønne prosjektet som troverdig. Vi ber helseministeren innstendig om ikke å lytte til helsebyråkratenes falske lokketoner: Grip inn - redd Aker sykehus.

• Kronikken stod i VGs papirutgave 3. august, men er dessverre ikke på nett.