fredag 26. februar 2010
Nytt EU-direktiv kroken på døra for 30 norske fødeavdelinger?
Samhandlingsdirektør i Helse Midt-Norge varsler mulig EU-direktiv med strenge krav.
Det var på et infomøte i Stjørdal at Daniel Haga, samhandlingsdirektør i Helse Midt-Norge, pekte på at et nytt direktiv kan få store konsekvenser for lokalsykehus og fødestuer i Norge. Det foreslåtte direktivet går nemlig ut på at alle fødeavdelinger skal ha barnelege på vakt.
– Et slikt direktiv vil kunne skape store konsekvenser for Helse Midt-Norge, det er nemlig få sykehus som har både fødeavdeling og barneavdeling, sa Haga til Tidens Krav .
Haga understeker at direktivet ikke er vedtatt, og at det endelige resultatet kan bli annerledes enn forslaget som nå blir debattert. Likevel kan et slikt direktiv ha store konsekvenser for dagens desentraliserte sykehus- og fødestuestruktur i Norge. I alt er det 30 sykehus og fødestuer som ikke vil oppfylle kravene i det nye direktivet med barnelege og barneavdeling (kilde: klikk.no ). Dette er særlig viktig i distriktene, og bare i Nord-Norge vil 13 fødeavdelinger kunne bli berørt. Heidi Langaas, helseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, sier hun ikke er kjent med direktivet.
På landsbasis står i dag disse institusjonene uten den bemanningen som kreves dersom direktivforslaget går gjennom:
Alta fødestue
Asker og Bærum sykehus
Brønnøysund fødestue
Finnsnes fødestue
Gjøvik sykehus
Hallingdal sjukestugu
Harstad sykehus
Honningsvåg fødestue
Kirkenes sykehus
Kongsvinger sjukehus
Lister sjukehus, Flekkefjord
Lofoten sykehus
Lærdal sjukehus
Mo i Rana sykehus
Molde sjukehus
Mosjøen sykehus
Namsos sykehus
Nordfjord sjukehus
Odda sjukehus
Orkanger sykehus
Ringerike sykehus
Sandnessjøen sykehus
Sonjatun helsesenter, Storslett
Steigen fødestue
Stord sjukehus
Tynset fødestue
Valdres Fødestugo
Vesterålen sykehus
Volda sjukehus
Voss sjukehus
• Les hele saken på Nei til EUs nettsider ved å klikke her eller på overskriften
Leserinnlegg: Fortsatt sykehusdrift i Kristiansund!
LESERINNLEGG I TIDENS KRAV 26. FEBRUAR 2010 Stoltenbergs politiske løfter i kommunevalgkampen om at vi skulle få bevare sykehuset med funksjonene, som Kristiansunds lokalbefolkning kjenner seg igjen i, synes det å være lite hold i. Løftet, som ble gitt i valgkampens hete i 1997, gjødslet APs kommunevalgkamp nok til at de kom tilbake til gamle høyder. Løftet gav også næring til illusjonen om at det er politikerne som styrer sykehusdriften i landet vårt.
I disse tider rakner denne illusjonen og synes mer å være ut på det "rævvabaillføre", som denne vinteren nå har gitt oss i noen måneder. Helseministeren toer sine hender i forhold til å si noe om hva innholdet i et lokalsykehus skal være, og overlater til andre å si noe om dette.
Dette andre er foretaksmodellen hvor hensynet til lønnsom drift, etter en modell tilnærmelsesvis likt et privat selskap, er det overordnede. Det er Stortinget som har innført foretaksmodellen og overlatt styringen til helseforetakene, og når helseministeren svarer, så sier hun i praksis at Stoltenbergs løfte i valgkampen var uhyre lite verd. Føringene er gitt, og så langt har verken lokale eller sentrale politikere uttalt noe som helst i retning av at de vil avvikle foretaksmodellen.
Argumentene som føres i marken for de forskjellige alternativene, være seg det er:
- anleggelse av et sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde
- en større oppgradering i Kristiansund og en mindre oppgradering i Molde
- et felles sykehus liggende midt i mellom de to byene
- eller et alternativ med to sykehus med gode funksjonsfordelinger
forankres i en argumentasjon hvor lønnsomhet og rasjonell drift blir framhevet, og låses dermed inn i føringene som ligger i foretaksmodellen. Styrene i helseforetakene er utvilsomt glad for dette og det utøvende byråkrati gleder seg om mulig enda mer. Det kan endog være at de finner politikernes aktivitet som underholdende når den går mot de store høyder.
Det siste alternativet med to sykehus og gode funksjonsfordelinger, som står sterkest i folks bevissthet, synes imidlertid å tape terreng, av den grunn at det blir framstilt for å være uhensiktsmessig og lite lønnsomt. Øvrige samfunnsmessige hensyn, relatert til folkelige oppfatninger, beredskapsfunksjoner for regional og lokal næringsvirksomhet eller politikernes oppfatninger, defineres glatt som underordnet eller betraktes som ikkeeksisterende. Har man sagt ja til at markedet skal styre så hjelper det pent lite å komme i etterkant å si at det var ikke slik vi mente det. Og er man grunnleggende uenig i at markedet skal styre, så hører man til på en annen klode.
Byens ledende lokalpolitikere, sier de at de slåss for å bevare lokalsykehuset i Kristiansund, men strategien de har valgt har vært knyttet til illusjonen om at det er politikerne som bestemmer. I troen på dette synes flere å ha gått ned i en spagat som gjør vondt. Tidligere høyreordfører Dagfinn Ripnes senket forsvaret med å inngå et politisk forlik med politikerne på andre sida av Fursetfjellet og har fått heller dårlig betalt for dette forliket. Nåværende ordfører undergraver lokalsykehusene gjennom å gå for ett felles sykehus mellom byene. Et nødvendig grep for å holde ordførerkollegiet på Nordmøre samlet sies det. Det ene eller det andre grepet, det synes som om begge medfører knall og fall, og likvidering av sykehuset i Kristiansund slik vi kjenner det i dag. For Kristiansund AP blir det hele fullkomment når det sentrale AP-medlemmet Mellvin Steinsvoll, som bidro sterkt til å nominere Else-May Botten på førsteplass til Stortingslista, åpent går for å legge ned lokalsykehuset i Kristiansund. Else-May Botten på sin side kvitterer med at her må man avvente slik at styret i helse Nordmøre og Romsdal får gjort sitt arbeid før det tas noen avgjørelse. Lik helseministeren toer hun sine hender.
Mest usunt med det hele og det som avleder et politisk ”rævvabaillføre” er mangelen på politisk ryggrad og knefall for foretaksmodellen. Småligheten for den tenkning som ligger i bunn for denne modellen vises i all sin prakt når varmebassenget på sykehuset i Kristiansund må stenges fordi det koster for mye og heller ikke er en del av helseforetakets virksomhet. Det er ingen gode grunner til at dette skal få fortsette!
Kampene om sykehusdriften i Kristiansund har vært mange og er inne i en viktig og avgjørende fase. Den sterkeste kraften i den kampen er et bredt folkelig engasjement som reiser krav om avvikling av foretaksmodellen og konkluderer med:
FORTSATT SYKEHUSDRIFT I KRISTIANSUND!
Stein Kristiansen
leder Rødt Møre og Romsdal
I disse tider rakner denne illusjonen og synes mer å være ut på det "rævvabaillføre", som denne vinteren nå har gitt oss i noen måneder. Helseministeren toer sine hender i forhold til å si noe om hva innholdet i et lokalsykehus skal være, og overlater til andre å si noe om dette.
Dette andre er foretaksmodellen hvor hensynet til lønnsom drift, etter en modell tilnærmelsesvis likt et privat selskap, er det overordnede. Det er Stortinget som har innført foretaksmodellen og overlatt styringen til helseforetakene, og når helseministeren svarer, så sier hun i praksis at Stoltenbergs løfte i valgkampen var uhyre lite verd. Føringene er gitt, og så langt har verken lokale eller sentrale politikere uttalt noe som helst i retning av at de vil avvikle foretaksmodellen.
Argumentene som føres i marken for de forskjellige alternativene, være seg det er:
- anleggelse av et sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde
- en større oppgradering i Kristiansund og en mindre oppgradering i Molde
- et felles sykehus liggende midt i mellom de to byene
- eller et alternativ med to sykehus med gode funksjonsfordelinger
forankres i en argumentasjon hvor lønnsomhet og rasjonell drift blir framhevet, og låses dermed inn i føringene som ligger i foretaksmodellen. Styrene i helseforetakene er utvilsomt glad for dette og det utøvende byråkrati gleder seg om mulig enda mer. Det kan endog være at de finner politikernes aktivitet som underholdende når den går mot de store høyder.
Det siste alternativet med to sykehus og gode funksjonsfordelinger, som står sterkest i folks bevissthet, synes imidlertid å tape terreng, av den grunn at det blir framstilt for å være uhensiktsmessig og lite lønnsomt. Øvrige samfunnsmessige hensyn, relatert til folkelige oppfatninger, beredskapsfunksjoner for regional og lokal næringsvirksomhet eller politikernes oppfatninger, defineres glatt som underordnet eller betraktes som ikkeeksisterende. Har man sagt ja til at markedet skal styre så hjelper det pent lite å komme i etterkant å si at det var ikke slik vi mente det. Og er man grunnleggende uenig i at markedet skal styre, så hører man til på en annen klode.
Byens ledende lokalpolitikere, sier de at de slåss for å bevare lokalsykehuset i Kristiansund, men strategien de har valgt har vært knyttet til illusjonen om at det er politikerne som bestemmer. I troen på dette synes flere å ha gått ned i en spagat som gjør vondt. Tidligere høyreordfører Dagfinn Ripnes senket forsvaret med å inngå et politisk forlik med politikerne på andre sida av Fursetfjellet og har fått heller dårlig betalt for dette forliket. Nåværende ordfører undergraver lokalsykehusene gjennom å gå for ett felles sykehus mellom byene. Et nødvendig grep for å holde ordførerkollegiet på Nordmøre samlet sies det. Det ene eller det andre grepet, det synes som om begge medfører knall og fall, og likvidering av sykehuset i Kristiansund slik vi kjenner det i dag. For Kristiansund AP blir det hele fullkomment når det sentrale AP-medlemmet Mellvin Steinsvoll, som bidro sterkt til å nominere Else-May Botten på førsteplass til Stortingslista, åpent går for å legge ned lokalsykehuset i Kristiansund. Else-May Botten på sin side kvitterer med at her må man avvente slik at styret i helse Nordmøre og Romsdal får gjort sitt arbeid før det tas noen avgjørelse. Lik helseministeren toer hun sine hender.
Mest usunt med det hele og det som avleder et politisk ”rævvabaillføre” er mangelen på politisk ryggrad og knefall for foretaksmodellen. Småligheten for den tenkning som ligger i bunn for denne modellen vises i all sin prakt når varmebassenget på sykehuset i Kristiansund må stenges fordi det koster for mye og heller ikke er en del av helseforetakets virksomhet. Det er ingen gode grunner til at dette skal få fortsette!
Kampene om sykehusdriften i Kristiansund har vært mange og er inne i en viktig og avgjørende fase. Den sterkeste kraften i den kampen er et bredt folkelig engasjement som reiser krav om avvikling av foretaksmodellen og konkluderer med:
FORTSATT SYKEHUSDRIFT I KRISTIANSUND!
Stein Kristiansen
leder Rødt Møre og Romsdal
torsdag 25. februar 2010
Debattinnlegg: Konkurranseutsatt frivillighet
HENTET FRA "FOR VELFERDSSTATEN"S NETTSIDER
For velferdsstaten18.01.2010
Av Jan H. Heitmann, cand. jur., utviklingsrådgiver
(Publisert i Klassekampen 4.januar 2010)
Jan H. Heitmann beskriver i denne Klassekampen-kronikken hvordan skille mellom kommersielle og ideelle aktører i velferdsstaten stadig viskes ut, og hvordan sistnevte utkonkurreres.
"Bestemor på tilbud" er en overskrift vi kjenner fra avisene og fra det politiske ordskiftet om konkurranseutsetting de siste 20 årene. Bølgen startet i velferdsstaten New Zealand rundt 1980 og spredte seg til land der befolkningens velferd var truet fordi staten i altfor stor grad var involvert i subsidierte og skakkjørte industriforetak. Bølgen fikk betegnelsen New Public Management (NPM). Den nådde Skandinavia, og Regjeringen Bondevik i nedsatte august 1998 et utredningsutvalg som ble gitt i oppdrag "å bedre kunnskapsgrunnlaget for politikken på området "konkurranse-eksponering" (NOU 2000: 19). En instruktiv bok om NPM ble skrevet av de norske professorene Tom Christensen og Per Lægreid i 2001.
I Norge hadde frivillige organisasjoner og menigheter vært sterkt involvert i velferdsproduksjonen og overlevd i et symbiotisk forhold til stat, fylkeskommune og kommune, det vi kaller et korporativt samfunn. Riktignok hadde vi sett en sterk "kommunaliseringsbølge", der det offentlige overtok de private og ideelle institusjonene i stor grad. Men i NPM-bølgen ble to fenomener koblet sammen: Det offentlige så ofte på disse private institusjonene som sine egne og ville gjerne styre dem som henholdsvis fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Parallelt opplevde vi at de offentlige samarbeidspartnerne ikke klarte å se forskjellen på private ideelle og private kommersielle institusjoner. Så sent som i valgkampen 2009 hørte jeg stortingskandidater argumentere uten innsikt i de to forskjellige organisasjonsformene. NPM førte til at alt skulle konkurranseeksponeres. Resultatet har vært at rustiltak, barneverns institusjoner, sykehjem, psykiatriske tilbud, flyktningemottak osv er blitt borte. I mange tilfelle ble de ideelle aktørene ikke byttet ut med tilsvarende offentlige tilbud, men med tilbud fra kommersielle tjenesteleverandører.
St meld nr 39 (2006-2007) - Frivillighetsmeldingen - konstaterer at "velferdstjenester utgjør en betydelig andel av den betalte sysselsettingen i frivillig sektor i Norge." Meldingen sier at 55 prosent av alle lønnede medarbeidere i frivillige organisasjoner og tiltak er beskjeftiget med sosial tjenesteyting, helse, utdanning og forskning. Her gjør de store ideelle stiftelsene seg gjeldende: Diakonhjemmet, Diakonissehjemmet (Lovisenberg), Diakonissehuset (Haraldsplass), Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Lukas Stiftelsen osv. Også medlemsbaserte organisasjoner er store institusjonseiere og driver omfattende velferdsproduksjon: Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarmeen, Blå Kors, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
"Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bedre folkehelse og bidrar også til en vesentlig velferdsproduksjon," heter det videre i Stortingsmelding nr 39. Organisasjonene på sin side opplever ikke alltid at departementene og kommunene verdsetter deres arbeid så høyt i praksis.
Frelsesarmeen driver ni barnevernsinstitusjoner på landsplan. Alle disse er godkjent av myndighetene. Frelsesarmeen må i stigende grad konkurrere med kommersielle aktører. De rapporterer fra én anbudssituasjon at det ble 16 godkjente anbud, hvorav 12 kom fra aksjeselskaper (kommersielle aktører). Hjelpekorpset har vært en paradeaktivitet i Røde Kors. Hjelpekorpset engasjerer mange - ikke minst unge mennesker. 7000 aktive stiller i Hjelpekorpset hvert år, og 2000 frivillige bidrar til at beredskapen er på topp i påskefjellet. I Bergen driver Røde Kors et av landets største sykehjem med 174 plasser. Institusjonen var en av prionerene på hospice-tjenester og lindrende behandling i Norge. I mange år har Bergen Røde Kors sykehjem hatt en vellykket frivillighetstjeneste. I dag er 40 hjelpere knyttet til denne tjenesten. Røde Kors har i mange år drevet ambulansetjeneste i distriktsnorge. Etter hvert stilles det slike krav til tjenesten at Røde Kors fases ut og kommersielle selskaper overtar. Fra å være en stor aktør på ambulansefeltet, driver i Røde Kors i dag kun én ordinær ambulansevirksomhet (på Hamar).
De ideelle tilbudene har i all hovedsak hatt en anerkjent profesjonell standard, og resultatene har sjelden blitt underkjent av faglige myndigheter. Bak tiltakene stod det ofte engasjerte medlemmer, ildsjeler og frivillige medarbeidere. Disse bidro til kvalitetsheving av det faglige og terapeutiske tilbudet. Men virksomhetene ble avviklet; andre kunne levere billigere eller - som vi erfarer i noen tilfelle: Vedkommende myndighet likte ikke virksomhetens profil.
"Samspillet mellom de kommunale tjenestene og familie og frivillig sektor står sentralt for å møte et økende tjenestebehov. Det samme gjelder behovet for arbeidskraft," sies det i St meld nr 25 (2005-2006) - Omsorgsmeldingen. I offentlige dokumenter hylles frivilligheten, og behovet for idealistisk innsats understrekes. Samtidig skvises ideelle og frivillige tiltak ut av produksjonen. Ett eksempel representerer Frelsesarmeens to sykehjem i Oslo: Bestumhjemmet - nedlagt 2001 - og Ensjøhjemmet - nedlagt 2007. Som en kommentar til denne utviklingen sa assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, major Thorgeir Nybo, følgende til Krigsropet: "Det er trist om frivillige aktører blir presset ut av omsorgssektoren. Innenfor eldreomsorg fungerer konkurranseutsetting svært dårlig, særlig i forhold til personale som risikerer å måtte bytte arbeidsgiver hvert fjerde år. Denne usikkerheten resulterer i en rastløshet som preger våre ansatte, og som igjen påvirker kvaliteten på tilbudet."
Utfasingen av de ideelle velferdsprodusentene vil straffe seg. Velferdssamfunnet kommer til en grense der behovene langt vil overstige kapasiteten i de offentlige tjenestene. Kommunene merker det allerede sterkt, og mange kommuner prøver å knytte til seg frivillige medarbeidere som kan ta tak ansatte fagfolk ikke har tid til. Den uegennyttige innsatsen organisasjonene har stått for, vil imidlertid ikke automatisk kunne skapes av offentlige byråkratier. Derfor er det uklokt når offentlige tjenestemenn gjennom konkurranseeksponering, sneversynt effektivitetstenkning eller av høyst personlige (og private) grunner ikke anerkjenner den ideelt baserte velferdsproduksjonen. Når det offentlige trenger den frivillige ressursen, kan det risikere at frivillige organisasjoner ikke lenger er der som samarbeidspartnere.
• Les saken på sidene til "For velferdsstaten" ved å klikke her eller på overskriften
Debatt om framtidig struktur i Midt-Norge
HELSE MIDT-NORGE - Det er så langt ikke lagt fram noe forslag til hvordan framtidig institusjonsstruktur for Helse Midt-Norge skal se ut. Drøftingen av dette og andre tema i vårt arbeid med Strategi 2020 har skjedd i åpne styremøter basert på faktagrunnlag og analyser fra prosjektet. I siste styremøte ble det også presentert flere modeller for hvordan en framtidig struktur kan bli, men det foreligger så langt ingen forslag, sier direktør for samhandling og leder av strategi-arbeidet i Helse Midt-Norge RHF, Daniel Haga.
Styret for Helse Midt-Norge RHF har så langt hatt temamessige diskusjoner om
a) Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv,
b) Nødvendig prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling,
c) Trygghet ved akutt sykdom og modeller for akuttberedskap
d) Tilgangen på kompetanse - og nå sist e) Institusjonsstruktur.
Styret for Helse Midt-Norge RHF vil mandag 22. februar ha et nytt drøftingsmøte med bakgrunn i et første utkast til høringsnotat for Strategi 2020. Vedtak om å sende Strategi 2020 på høring er planlagt gjort 4. mars. Etter høringsrunden vil administrasjonen komme tilbake med sitt endelige forslag til Strategi 2020 i styremøte 24. juni.
I tillegg til den regionale prosessen for Strategi 2020 arbeides det med strategier i flere av helseforetakene. Disse er med på å belyse utfordringene i det enkelte foretak, men arbeidet sammenfaller med behandlingen av den regionale strategien. I Helse Nordmøre og Romsdal HF har SINTEF Helse fått oppdraget med å utforme en rapport om funksjonsfordeling mellom Molde og Kristiansund. Denne vil være kjent når styret for Helse Midt-Norge RHF etter planen vil sende Strategi 2020 ut på høring etter styremøtet 4. mars.
I arbeidet med 2020 ligger fire hovedutfordringer til grunn:
1. Befolkningens sammensetning og behov endres
2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet
3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor
4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
Gjennom prosjektet er det nå også arbeidet med mulige endringer av institusjonsstrukturen og i styremøte 2. februar var det en åpen diskusjon om dette. Grunnlaget var en presentasjon av alternative modeller i forhold til dagens institusjonsstruktur. Alle modeller er av Helse Midt-Norge vurdert til å gi befolkningen et fullt forsvarlig tjenestetilbud.
• Les saken, dokumentene og presentasjonene på Helse Midt-Norges sider ved å klikke her eller på overskriften
Tilsette klagar inn Helse Vest for Riksrevisjonen
NRK SOGN OG FJORDANE Dei fire tilsetterepresentantane i Helse Førde-styret klagar Helse Vest inn for Riksrevisjonen.
Tilsetterepresentantane meiner Helse Vest sviktar ansvaret sitt for sjukehustilbodet til innbyggjarane i Sogn og Fjordane, skriv Firda.
Får ikkje tilbod
Etter at regionføretaket vedtok ei investeringsråme som nesten ikkje gir rom for fornying av medisinsk-teknisk utstyr, ber dei Riksrevisor Jørgen Kosmo vurdere om Helse Vest oppfyller "syte føre"-ansvaret sitt.
- Mykje av utstyret er så gammalt at det knapt finst reservedelar. Det handlar ikkje berre om at tilbod blir dårlegare enn det optimale, men om at innbyggjarane i ein del tilfelle ikkje i det heile får det tilbodet dei skulle ha, seier Rune Larsen til avisa.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta.
onsdag 24. februar 2010
Helsegigant uten penger og plan
NRK Østlandssendingen Tidligere sjeflege kommer med flengende kritikk av omstillingen innenfor Oslo Universitetssykehus.
– Omstillingen av de store Oslo-sykehusene ble besluttet uten en overordnet plan, sier tidligere sjeflege ved Ullevål sykehus, Rolf Kåresen.
– Det forelå ingen utredning av hva som skulle gjøres og hva det ville koste, og det manglet investeringsmidler.
Kåresen er i dag overlege og professor i bryst- og endokrinkirurgi samme sted og en aktiv debattant.
Kaster kortene
Han konstaterer at styret i Oslo Universitetssykehus nå har kommet til samme erkjennelse som han selv har hatt i flere år: Det fins ikke penger til en komplisert omstilling og samtidig sikre den ordinære driften ved sykehusene.
– Det er ganske interessant at styret kaster kortene på den måten, slår den tidligere sjeflegen fast.
Han er ikke i tvil om hvor ansvaret for at et av Helse-Norges største prestisjeprosjekter er i ferd med å havarere skal plasseres.
– Ansvaret ligger hos Helse Sør-Øst. Det var de som tok beslutningen om at Oslo Universitetssykehus skulle opprettes.
Rolf Kåresen understreker at han slutter helhjertet opp om idéen bak Oslo Universitetssykehus.
Sykehustjenestene i Oslo skulle samordnes bedre ved å slå sammen Ullevål, Aker og Rikshospitalet/Radiumhospitalet.
Det er planleggingen og gjennomføringen så langt han kritiserer.
Vil ha timeout
– Jeg tror det er klokt å ta en timeout. De utredningene jeg etterlyste i 2007 må gjennomføres slik at vi har et skikkelig beslutningsgrunnlag, sier han.
– Det er også innlysende at Stortinget må bidra med ekstraordinære investeringsmidler. En god og grundig utredning vil avdekke det eksakte beløpet.
10 milliarder
Oslo Universitetssykehus anslår at omstillingen vil kreve investeringer for 9,89 milliarder kroner fram til 2015.
Funksjoner skal flyttes mellom sykehusene, og nybygg og rehabilitering av bygninger ved Rikshospitalet og Ullevål er de største utgiftspostene.
Dette er penger hverken Oslo Universitetssykehus eller Helse Sør-Øst har, sier Rolf Kåresen, og påpeker at Helse Sør-Øst også skal bygge nytt Østfoldsykehus til seks milliarder kroner og planlegger sykehus i Drammen i samme prisklasse.
Den tidligere sjeflegen er enig med styreleder i Oslo Universitetssykehus, Steinar Marthinsen, i at gevinsten i den andre enden er større enn omstillingskostnaden.
– Jeg tror det stemmer. Men igjen: Dette vet ikke nok om fordi de nødvendige utredningene mangler. Men alt dette lar seg kalkulere.
Kraftige kutt
Hvordan pengetørken i Oslo Universitetssykehus vil ramme pasientene, er det ingen som i dag vil si noe konkret om.
Det vi vet på kort sikt, er at sykehuset må kutte 536 millioner kroner for å få den ordinære driften i balanse i 2010.
– Man kan ikke utelukke at det kan ramme visse grupper. Men erfaringen fra gjentatte slike kriser jeg var med på som sjeflege, er at det går seg til. Pasientene blir ivaretatt, sier Kåresen.
Vil avvente møte
Helse Sør-Øst vil ikke kommentere kritikken fra den tidligere sjeflegen.
– Oslo Universitetssykehus er nå i ferd med konkretisere konsekvensene av beslutninger som er tatt på et overordnet nivå, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst, Gunn Kristin Sande.
– Dette vil vi få vite mer om på et møte med Oslo Universitetssykehus i mars. Vi vil derfor ikke kommentere saken ytterligere nå.
• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften
Oslo Universitetssykehus: Kan ikke drive i balanse og samtidig gjennomføre omstillingen
NRK ØSTLANDSSENDINGEN Et av Helse-Norges største prestisjeprosjekter er i ferd med å havarere. Helsegiganten Oslo Universitetssykehus er i så dyp økonomisk krise at styret har kapitulert.
De har gitt eieren beskjed om at de ikke makter å drive Oslo-sykehusene i økonomisk balanse og samtidig gjennomføre en komplisert omstilling.
Kan ikke gjennomføre oppdraget
Nedleggelsen av Aker sykehus og overføringen av pasientene til andre sykehus er en del av en større plan som går under navnet hovedstadsprosessen. Aker, Ullevål og Rikshospitalet ble slått sammen til Oslo Universitetssykehus for å gjennomføre omstillingen og sikre pasientenes behandlingstilbud både under marsjen og etterpå.
Nå gir et enstemmig styre med styreleder Steinar Marthinsen i spissen eieren Helse Sør-Øst en beskjed som trolig aldri tidligere er gitt på dette nivået i Helse-Norge. Oppdraget kan ikke gjennomføres innenfor gjeldende rammer.
- Det betyr at vi nå har fått jobbet mer med faktagrunnlaget og ser konsekvensene både for 2010, 2011 og mot 2012, og da ser vi at dette er en krevende og stor oppgave for Oslo Universitetssykehus, som vi ønsker å drøfte på en god måte med eier, sier Martinsen.
- Det er ikke penger nok både til drift og til omstillingsprosessen, rett og slett?
- Det stemmer. Vi tror det er viktig å gjennomføre denne omstillingen i et tempo som gjør at vi ikke mister momentum i denne saken. Og så langt vi ser det nå er det ikke samsvar med den likviditeten vi har tilgjengelig og de oppgavene vi ønsker å løse.
Flere milliarder kroner
Steinar Marthinsen er ikke i stand til å si hvor store omstillingskostnadene er. Flere av Østlandssendingens kilder i systemet snakker om flere milliarder kroner, blant annet knyttet til store bygningsinvesteringer på Ullevål.
Det som er på det rene, er at Oslo Universitetssykehus mangler 536 millioner kroner bare for å få den ordinære driften i 2010 i balanse. Klinikkene har foreløpig lagt planer for ostehøvelkutt på 300 millioner kroner og å kvitte seg med 500 årsverk.
Men ifølge styrelederen er gevinsten i enden større enn prisen på omstillingen. Haken ved det hele er at sykehuset ikke har pengene på kort sikt.
- Vi mener at gevinsten er så stor frem i tid, at det er viktig nå at vi kan gjennomføre dette, og dermed har vi behov for å få avklart hvilket handlingsrom vi reelt sett har.
- Så for å si det litt enkelt; Dere trenger penger på kort sikt, men de pengene er dere i stand til å betale tilbake på lengre sikt?
- Det kan du godt si.
Sykehuset må reddes
Bedre samordning mellom de store Oslo-sykehusene var grunnen til at regjeringen i sin tid slo sammen Helse Sør og Helse Øst til den gigantiske helseregionen Helse Sør-Øst. Ifølge sentrale kilder er Helse Sør-Øst og Helsedepartementet nødt til å redde Oslo Universitetssykehus.
Bildet som tegnes er dette: Dersom Oslo Universitetssykehus mislykkes ved at omstillingen havarerer eller fører til et dårligere pasienttilbud, har også oppdragsgiver Helse Sør-Øst mislykkes. Og dersom Helse Sør-Øst mislykkes, har også regjeringen mislykkes.
• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften
søndag 21. februar 2010
Sykehusreformen: Betimelig Toppe-kritikk
BERGENS TIDENDE Sps Kjersti Toppe fremfører ramsalt kritikk av sykehusreformen. Vi synes hun har gode poeng.
Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet, mener sykehusreformen fra 2002 har vært ødeleggende for norsk helsevesen. Den legger, slik hun ser det, altfor stor vekt på økonomi og lønnsomhet. På sykehusene tenker man nå på penger og budsjett i stedet for på pasient-enes beste.
Hun står ikke alene. Laila Dåvøy fra KrF mente alt for to år siden at det var blitt for mye butikk og for lite politikk i sykehussektoren. Inntjening er blitt viktigere enn kostnadsstyring. Det gir, som Toppe påpeker i et intervju med BT, tvilsomme utslag, der sykehusene presses til å finne løsninger som er mest mulig lønnsomme, og ikke best mulig for pasienten. Vi mener Toppe og Dåvøys kritikk er betimelig.
Bakgrunnen for sykehusreformen fra 2002 var sammensatt. Lange pasientkøer dominerte i perioder samfunnsdebatten, og ventelistegarantiene var utilstrekkelige. Statsminister Jens Stoltenberg, som aldri har vært tilhenger av desentralisering, mente det var bedre å samle alle sykehusene på statens hånd. Da kunne han også vingeklippe den fylkeskommunen han helst vil avvikle.
I allianse med Høyre og Frp gjennomførte han den statlige overtakelsen av et fylkeskommunalt sykehusvesen. Med staten som eier skulle sykehusene nå drives med større innslag av konkurranseutsetting, privatisering, internprising og stykkprisfinansiering. Mere markedstenkning skulle lokke det beste ut av sykehusene.
Reformen lokket i det minste flere kroner ut av statsbudsjettene. Det sykehusvesenet som i 2002 kostet 50 milliarder, kostet seks år senere 85 milliarder kroner. En økning på 70 prosent. De fylkeskommunale helsepolitikerne som styrte sykehusene frem til 2002 sukker stadig over den rause pengebruken, og tenker på hva de kunne ha gjennomført med tilsvarende bevilgninger. Det fikk de aldri sjansen til å bevise.
Vi tror på et politisk styrt helsevesen, der de politiske prioriteringer bestemmer. Mye tyder på at den bedriftsøkonomiske tenkningen – tilsiktet eller ikke – har kommet på tvers av den politiske styringen. Noe er feil når erfarne kirurger – på grunn av kravet til lønnsomhet – blir pålagt å ta beslutninger de er faglig uenige i.
Sykehusreformen var en undergraving av fylkeskommunen og det tredje forvaltningsnivået. Den har redusert den politiske styringen, og den har kostet dyrt. Nå prøver alle å løpe fra ansvaret. Men det går ikke. Ansvaret må Ap dele med Høyre og Frp.
• Les saken i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften. BT har dessverre ikke lagt ut intervjuet med Toppe på nettet.
lørdag 20. februar 2010
Saksordfører: Frykter helsereformen kan rakne
AFTENPOSTEN –Vi må ikke få en ny Nav-situasjon, sier Aps saksordfører på Stortinget, Are Helseth. Han frykter at helsereformen går for raskt frem.
Arbeidet med Regjeringens store helsereform, samhandlingsreformen, er preget av uenighet mellom de rødgrønne på Stortinget og i Regjeringen og mellom SV, Sp og Ap. Uenigheten kan gjøre at reformen renner ut i sanden, frykter opposisjonen.
Den rødgrønne spliden knytter seg til flere helt sentrale deler av reformen:
* Fastlegenes rolle og økte plikter i kommunehelsetjenesten.
* Kommunenes økonomiske ansvar for sykehusbehandling av sine innbyggere.
* Tempoet i reformarbeidet.
De rødgrønne i helsekomiteen på Stortinget mener det er nødvendig å revurdere Regjeringens forslag på avgjørende punkter. Aps saksordfører, Are Helseth, som selv er lege, sier det er nødvendig å «kvalitetssikre noen av grepene i reformen».
–Vi må ikke få en ny Nav-situasjon. Det tar jeg veldig på alvor, sier Helseth.
–Hvorfor?
–Nav-reformen var preget av store og brå endringer og høye forventninger. Men mange brukere ble skuffet fordi kompetansen i skranken på Nav-kontorene var for dårlig. Vi må innse at også for samhandlingsreformen er nøkkelen kompetent personell. Vi må ha en kontrollert gjennomføring hvor vi går skrittvis frem for å få nok kompetent helsepersonell i kommunene. Det kan i liten grad gjøres gjennom brå politiske vedtak, sier Helseth.
Legetvang.
Et av forslagene Helseth er skeptisk til, er å øke antallet legeårsverk i kommunehelsetjenesten ved å beordre fastlegene til å jobbe flere dager for kommunene.
–Fastlegene må delta mer i det kommunale helsearbeidet. Men den eneste farbare veien for å få det til er å gjøre det mer attraktivt å jobbe på sykehjem eller i kommunehelsetjenesten, sier Helseth.
Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen ønsket å øke fastlegenes plikttjeneste fra en til to dager. Etter hva Aftenposten erfarer, vil Helsedepartementet fortsatt både pålegge fastlegene økt plikttjeneste og kontrollere dem langt mer enn i dag. En slik «tvangsfilosofi» advarer Aps saksordfører mot.
–Vi må tenke oss om. Vi må ikke gjøre noe som destabiliserer fastlegereformen og som gjør at fastlegene blir mindre tilgjengelige for sine pasienter. Fastlegene tvinner jo ikke tomler i dag, sier Helseth.
Han understreker at han generelt er positiv til samhandlingsreformen, og at det er stort behov for å satse mer på forebygging og bedre samhandling mellom helsevesenets ulike deler.
Finansieringstrøbbel.
De rødgrønne på Stortinget sår dessuten tvil om kommunene bør få et generelt ansvar for å betale deler av regningen for sine innbyggeres sykehusopphold. Det såkalte kommunale medfinansieringsansvaret er – for Helse- og omsorgsdepartementet og Statsministerens kontor – hjørnesteinen i reformen. Disse ønsker at kommunene skal betale minst 20 prosent av alle sykehusopphold. Det skal sikre at det lønner seg for kommunene å satse på forebygging og billige kommunale tilbud.
Tautrekking.
Forslaget har møtt kraftig motbør. Kommunenes Sentralforbund har sagt tvert nei. Også i Sp-styrte Kommunal- og regionaldepartementet er man bekymret for at små kommuner vil knekke nakken økonomisk.
Uenigheten blant de rødgrønne vil trolig gjøre at spørsmålet sendes tilbake til Regjeringen for videre utredning og tautrekking. Det kan torpedere ambisjonen om å få med opposisjonen på et bredt forlik.
–Vi kan ikke være med på et forlik hvis reformen er tappet for innhold, sier Bent Høie (H), leder av helse- og omsorgskomiteen.
Han sier at Høyre ikke vil stille seg bak et forlik dersom de rødgrønne sender spørsmålet om finansieringsansvar tilbake til Regjeringen.
Det er også uenighet blant de rødgrønne om økte reformmidler til kommunene skal øremerkes. Her står SV og flere i Ap som ønsker øremerking, mot Sp og Finansdepartementet som ønsker å gi penger som frie inntekter.
Redusert tempo.
Helsedepartementet har det travelt med å komme i gang, men blant de rødgrønne på Stortinget, og i andre deler av Regjeringen, advarer flere mot hastverk.
–Jeg har jobbet et kvart århundre i helsesektoren. Jeg vet at helsevesenet er en supertanker hvor det tar tid å vende kursen. Vi må ta dette bit for bit, sier Helseth.
Han mener det er realistisk å få på plass nødvendige lovendringer innen 2012. Men tempoet vil bestemmes av det møysommelige arbeidet med å rekruttere mer helsepersonell i kommunehelsetjenesten, mener Helseth. Også i Kommunal- og regionaldepartementet er man opptatt av å skynde seg langsomt og ser i øynene at full utrulling av reformen innen 2012 kan bli krevende. Slike ambisjoner om et lavere tempo bekymrer Helsedepartementet og opposisjonen.
–Jeg tror nå det en stor fare for at reformen renner ut i sanden både på grunn av betydelig intern uenighet i regjeringspartiene, og fordi man forlater hovedgrepet i reformen, det kommunale medfinansieringsansvaret, sier Høyres Bent Høie.
• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 18. februar 2010
Kampen for Aker sykehus fortsetter
Styret i Oslo universitetssykehus vedtok i går at Aker sykehus skal legges ned. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har sagt at hun vil avvente beslutningen fra styret i Oslo Universitetssykehus, og deretter vurdere om hun skal gripe inn.
Fagforbundet protesterte
Bare Fagforbundets ene representant, Bjørn Wølstad-Knudsen fra Ullevål, som også er foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Oslo universitetssykehus, fremmet et eget vedtaksforslag, der nedleggelse av Aker ble avvist og salg frarådet. Forslaget fikk bare Wølstad-Knudsens ene stemme. SVs Marianne Borgen gikk derimot imot bystyrets enstemmige vedtak og stemte for nedleggelse.
Skandaløst
– Dette er et skandaløst vedtak, som ikke kan bli stående. Nå må helseministeren på banen og slå fast at Soria Moria-avtalen, som sier at ingen sykehus skal legges ned, også gjelder i Oslo, sier Are Saastad, leder av Fagforbundet ved Aker sykehus.
Han anser likevel ikke slaget som tapt.
– Jeg minner om at de rødgrønne har satt seg som mål å gjenvinne det politiske flertallet i Oslo under kommunevalget til neste år. Jeg tror dette ryker om ikke de rødgrønne omgjør denne beslutningen, sier Saastad og viser til de nesten 40.000 underskriftene som ble overlevert helseministeren i forrige uke.
Kampen fortsetter
Også Torstein Winger, som leder Ap i Bjerke bydel og Aker sykehus venner, er skuffet.
– Dette er en skandale. Der det skulle vært ført fornuftig helsepolitikk, har byråkratiet overtatt. De er kun opptatt av rasjonalisering og effektivisering.
Han garanterer at kampen for sykehuset fortsetter.
– Jeg tror vi bare har sett starten på denne kampen så langt.
Byråkrater mot folk
Fra før har Oslo bystyre gått mot nedleggelse samt krevd en uavhengig evaluering av erfaringene bydelene Stovner og Grorud har gjort etter at de ble overført fra Aker til Akershus universitetssykehus.
– Helseministeren kan velge å lytte til helsebyråkratene, og la nedleggelsen gå sin gang. Eller hun kan lytte til et enstemmig bystyre og nærmere 40.000 Oslo-borgere, som krever at Aker sykehus skal bestå, sier Bjørnar Moxnes, gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre.
Også arbeiderpartipolitiker Jan Bøhler garanterte i november i fjor at Aker sykehus ikke blir lagt ned. Strøm-Erichsen sa seg da enig:
– Det står fast at ingen lokalsykehus skal legges ned, sa hun.
• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften
– Nedleggelsen av Aker er løftebrudd fra regjeringen
TV2 NYHETENE Både opposisjonen og rødgrønne politikere tordner mot nedleggelsen av Aker sykehus i Groruddalen.
Styret ved Oslo universitetssykehus vedtok onsdag at ærverdige Aker sykehus skal legges ned, i hvert fall slik vi kjenner det i dag.
Vedtaket vekker sterke reaksjoner både blant rødgrønne politikere og i opposisjonen.
– Aker sykehus representerer en institusjon og en tradisjon, og er et trygt sykehustilbud for veldig mange mennesker i den delen av Oslo. Det er ikke rart at mange opplever det som en veldig rar beslutning og som en skuffelse. Det har jeg forståelse for, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) til TV 2 Nyhetene.
– Brudd på Soria Moria
KrFs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen mener nedleggelsen er et klart brudd på Soria Moria II-erklæringen som regjeringen la frem i fjor høst. Regjeringen lovte da at «ingen lokalsykehus skal legges ned».
– Jeg føler dette er et brudd på Soria Moria-erklæringen der det eksplisitt står at ingen lokalsykehus skal legges ned. Og dette er et lokalsykehus for store deler av Groruddalens befolkning, sier Syversen.
Marianne Marthinsen fra Oslo-benken er skuffet.
– Jeg mener dette rimer dårlig hvis vi ikke greier å opprettholde et helsetilbud på Aker. Nå er det klart at saken skal til behandling å Helse Sørøst, sier Marthinsen.
– Jeg er veldig skuffet over det Oslo universitetssykehus valgte å gjøre i går kveld.
• Les saken på www.tv2nyhetene.no ved å klikke her eller på overskriften
Byrådslederen: Opprørt over Aker-nedleggelse
TV2-NYHETENE Nå krever byrådsleder Stian Berger Røsland at beslutningen omgjøres.
Røsland mener beslutningen om å legge ned sykehuset, er en ren overkjøring av bystyret.
– Vi var veldig tydelige. Et enstemmig bystyre ba om at man avventet denne nedleggelsen og advarte mot at man skulle gjøre det, sier Røsland til TV 2 Nyhetene.
Over og ut
Beslutningen om å legge ned sykehuset ble fattet onsdag. I vedtaket heter det at kommunen må på banen om man ønsker at det skal foregå helsevirksomhet på området i fremtiden.
– Hvis Oslo kommune ønsker å utnytte området på Aker, ønsker vi dialog om det og hvordan det skal løses på en fornuftig måte, uttalte styreleder ved Oslo universitetssykehus, Steinar Marthinsen, til NRK.
Ber statsråden gripe inn
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) gjør det klart at de ikke ønsker å sende pasienter fra Groruddalen til Ahus i Lørenskog og ber helseministeren om å sette vedtaket fra Helse Sør-Øst til side.
– Jeg mener nå at helseministeren bør gripe inn, stanse denne beslutningen og sørge for at vi her kommer på et bedre spor sånn at de bekymringene som Oslo kommune har uttalt, adresseres ordentlig, sier Røsland.
• Les saken på TV-nyhetene og se reportasjen ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 17. februar 2010
Nedleggingen av Aker: En svart dag for demokratiet
Styret i Oslo Universitetssykehus har hatt møte i dag og vedtatt å legge ned Aker sykehus og å selge bygningene.
Dette er en svart dag for demokratiet og beviser mer enn noe annet hvordan sykehusene er tatt ut av demokratisk kontroll etter helseforetaksreformen:
- I regjeringserklæringen heter det at ingen lokalsykehus skal legges ned.
- Et enstemmig Oslo bystyre har gått imot nedleggelsen.
- Det er samlet inn nærmere 40 000 underskrifter mot nedleggelsen.
- Fagfolk og pasienter har protestert gjennom møter og arrangementer.
- Sterke stemmer fra fagbevegelsen har protestert og gitt god dokumentasjon på sykehusets betydning.
Aker sykehus blir ikke lagt ned på grunn av at kvaliteten er dårlig. Tvertimot er sykehuset faglig landsledende på flere områder og har i løpet av den siste tiden åpnet nye avdelinger. Sykehuset er det eneste sykehuset på Oslos østkant og har viktig kompetanse i forhold til innvandrerbefolkningen som sogner til sykehuset.
Dagens vedtak er en viktig strukturell endring i helsetilbudet som skjer utenfor demokratisk kontroll. Om ikke helseministeren og Stortinget griper inn nå, hva slags land kan vi da sammenligne oss med?
Bente Øien Hauge
koordinator, Folkebevegelsen for lokalsykehusene
Dette er en svart dag for demokratiet og beviser mer enn noe annet hvordan sykehusene er tatt ut av demokratisk kontroll etter helseforetaksreformen:
- I regjeringserklæringen heter det at ingen lokalsykehus skal legges ned.
- Et enstemmig Oslo bystyre har gått imot nedleggelsen.
- Det er samlet inn nærmere 40 000 underskrifter mot nedleggelsen.
- Fagfolk og pasienter har protestert gjennom møter og arrangementer.
- Sterke stemmer fra fagbevegelsen har protestert og gitt god dokumentasjon på sykehusets betydning.
Aker sykehus blir ikke lagt ned på grunn av at kvaliteten er dårlig. Tvertimot er sykehuset faglig landsledende på flere områder og har i løpet av den siste tiden åpnet nye avdelinger. Sykehuset er det eneste sykehuset på Oslos østkant og har viktig kompetanse i forhold til innvandrerbefolkningen som sogner til sykehuset.
Dagens vedtak er en viktig strukturell endring i helsetilbudet som skjer utenfor demokratisk kontroll. Om ikke helseministeren og Stortinget griper inn nå, hva slags land kan vi da sammenligne oss med?
Bente Øien Hauge
koordinator, Folkebevegelsen for lokalsykehusene
Aker sykehus legges ned
AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO Det bestemte styret i Oslo universitetssykehus i dag. Styreleder Steinar Marthinsen kan ikke love helsevirksomhet på Aker i fremtiden.
– Nå har de lagt ned et lokalsykehus, sier Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker.
– Dette er trist, sier Svein Sandberg fra Aker Sykehus Venner.
I vedtaket heter det blant annet at storbysykehuset skal lokaliseres i Kirkeveien, altså på Ullevål. Vedtaket åpner også for at administrasjonen ved sykehuset skal utrede mulig salg av eiendom på Aker.
Styret kaster ballen om videre helserettet virksomhet ved Aker over til Oslo kommune.
Styreleder Steinar Marthinsen tør derfor ikke å love fortsatt helserettet virksomhet på Aker. Det blir opp til kommunen å vurdere om de ønsker å ta i bruk lokalene i forbindelse med samhandlingsreformen.
– Tenker du på storbylegevakten nå?
– Det er altfor tidlig å si hvilke helserettete tiltak det er snakk om, svarer Marthinsen.
– Nå er det viktig at kommunen blir tydelige på hvordan de vil at samspillet med oss skal fungere, sier han.
• Les saken på Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften
tirsdag 16. februar 2010
Onsdag 17.2. kl. 10.15: Møt opp som tilhører på styremøtet som skal behandle nedlegging av Aker sykehus!
Onsdag kl. 10.15 behandler styret i Oslo universitetssykehus forslaget om nedleggelse og salg av Aker sykehus.
Dette skal de ikke få vedta i enerom!
Møt opp og vis at vi er mange som slår ring rundt Aker!
Styremøtet avholdes i kantina i 4. etg i Kreft- og isolatsenteret på Ullevål. Tilhørere bør komme i god tid før møtestart.
På bildet sees bygningen, og på kartet er det bygningen som har nr 11.
Ullevål universitetssykehus ligger i Kirkeveien 166, like ved krysset Kirkeveien-Sognsveien. Du kommer lett til sykehuset med offentlig kommunikasjon, og både trikk og buss stopper i gangavstand fra hovedinngangen.
Følgende busslinjer stopper i Kirkeveien ved hovedinngangen:
20 Skøyen - Galgeberg
28 Radiumhospitalet - Helsfyr (kjører kun i rushtiden)
363 Lillestrøm stasjon - Blindern
Følgende busslinjer stopper i Sognsveien ved Ullevål universitetssykehus:
22 Majorstuen - Ellingsrudåsen
25 Majorstua - Stovner
Busslinje 37 Helsfyr - Nydalen stopper ved Lindern (i nærheten av tannlegehøyskolen)
Følgende trikkelinjer stopper i Sognsveien ved Ullevål universitetssykehus:
17 Rikshospitalet - Grefsen
18 Rikshospitalet - Holtet
LES SAKSPAPIRENE
• Informasjon om styremøtene i Oslo Universitetssykehus' styre finner du ved å klikke her.
• Innkalling og sakspapirer til dette styremøtet finner du ved å klikke her.
søndag 14. februar 2010
Namsos: Demonstrasjon for føden på morsdagen!
NRK TRØNDELAG Folk blir oppfordra til å bruke morsdagen til å protestere mot forslaget om å legge ned fødeavdelinga i Namsos.
– Er det ikke flott å kunne bruke morsdagen til noe så vettugt som det, spør ordfører i Fosnes, Bjørg Thingstad.
Tirsdag sendte hun ut oppfordringa om at folk i Namdalen bør møtes på morsdagen for å protestere mot at fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos kan bli lagt ned.
Grunnleggende behov
– Vi må ha to fødeavdelinger i Nord-Trøndelag, og vi namdalingene engasjerer oss selvsagt veldig for Sykehuset Namsos, sier Thingstad.
Ordføreren mener det å kunne få hjelp i nærheten av hjemmet sitt er et grunnleggende behov.
– Det går ikke an å kompensere for geografi. Det er store avstander i Nord-Trøndelag. Fra Namskogan til Levanger er det 193 kilometer.
Derfor mener hun penger må komme i andre rekke i slike saker.
– VI har jo stor forståelse for at helseforetakene må se på økonomi og drift, og rasjonalisere der det er fornuftig. Men når det gjelder føde er det er andre ting enn ren økonomi som må ligge til grunn, sier Thingstad.
Nettaksjoner ikke nok
Ideen om å ha demonstrasjonen akkurat på morsdagen fikk hun forrige uke da engasjementet var stort på nettet.
– Det passer innmari godt. Den strategiske planen til Helse Midt-Norge skal bankes gjennom i juni, og dette er siste morsdag før det blir bestemt. Da var det bare å hive seg rundt og få i gang dette arrangementet.
– Men handler ikke morsdagen om kaffe og bløtkake på senga?
– Folk rekker det også, fordi vi skal ikke ha markeringa før klokka tre på ettermiddagen, sier ordfører Bjørg Thingstad.
– Her må vi opp av sofaen og ikke bare bruke internett og Facebook for å markere vårt syn. Vi må møte opp fysisk og gi et bilde på hvor sterkt vi mener dette.
• Les saken på NRK Trøndelags sider ved å klikke her eller på overskriften
lørdag 13. februar 2010
Namsos: Støtt opp om føden!
De beste argumentene de kan tenke seg er geografi og fornuft. Sanitetskvinnene i Namdalen fronter nå en underskriftskampanje som skal redde fødeavdeling og akuttfunksjoner ved Sykehuset Namsos.
- Det er langt fra Ytre Vikna, Bindal og Sørli til Innherred og Trondheim. Derfor trenger vi i høyeste grad Sykehuset Namsos. Skal alle akuttilfellene fraktes sørover daglig, vil vinninga gå opp i spinninga, mener sanitetskvinnene med Herdis Skille i spissen. De har satt i gang Namdalsaksjonen til støtte for Sykehuset Namsos. Mandag troppet hun opp på småbarnstreff på Frivilligsentralen - og ba om mødrenes underskrifter på oppropet som skal stå som et manifest på distriktets engasjement til fordel for lokalsykehuset - og de funksjoner kvinnene mener må være tilgjengelige for at folk skal føle trygghet og bolyst.
De siste dagers skriverier om Helse Midt-Norges nye helsekart har skapt usikkerhet i rekkene. Der er nemlig Sykehuset Namsos opptegnet kun med fødestue og uten alle nødvendige akuttfunksjoner.
En rasering av dagens sykehus, med andre ord.
Vil ha fullverdig tilbud
- Vi må ha en fullstendig akuttberedskap og vi må ha fullverdig fødeavdeling, sier Skille som ber om hele folkets støtte.
- Tanken er at vi skal ha fakkeltog ved sykehuset når underskriftene skal overleveres, sier Herdis Skille.
Kvinnene rundt kaffebordet nikker. De er helt med på at det kreves engasjement og handling. Fødeavdelinga og akuttfunksjonene må bestå etter dagens standard.
De snakker om det negative fokuset som har vært på små fødestuer uten fullverdig kompetanse. Ting har gått helt galt, små babyer har mistet livet, egentlig helt unødvendig.
- Min datter pustet ikke da hun kom til verden. Hele anestesiteamet kom løpende opp på fødeavdelinga. Det er bare et eksempel på at det er kjempeviktig å ha fagfolkene der når det blir komplikasjoner, sier Berit Olsen og kikker ned på sin sovende jentebaby som hviler trygt i armene hennes.
Trygge rammer er viktig
De nybakte mødrene nikker og sender tanker til gravide innerst i Sørli og de som bor på Leka i Ytre Namdal. De har lang nok veg til Sykehuset Namsos som det er. Skal de få enda dobbelt så lang veg for å kunne føde trygt?
- Tenk på hvor sårbare vi er når vi skal føde, sier Ragnhild Aunet og legger til:
- Da er det godt å vite at det er trygge rammer rundt fødselen. Jeg synes Helse-Norge har råd til å holde oss med fødeavdelinger ute i distriktene også. Det har stor betydning for oss som står midt oppe i det, påpeker hun.
La fornuften seire
Herdis Skille tar ordet igjen. Noen ganger må fornuft gå foran økonomi, effektivisering og omorganisering.
- Dere må sette navnet deres på oppropet. Kan hende skal dere på fødeavdelinga en tur til før dere gir dere, smiler hun.
Noen rister bestemt på hodet. De er ferdige med graviditet og babyer nå, mens andre ikke avviser tanken. Uansett, på fødeavdelinga blir man godt tatt vare på, liten som stor. Der er det trygt og godt å være i den ferskeste barseltida.
- Kom med lista di, Herdis, vi skal skrive under på Namdalsaksjonen til støtte for Sykehuset Namsos alle som en!
• Les saken i Namdalsavisa ved å klikke her eller på overskriften
Leserbrev: Helse Midt-Norges helsekart
LESERBREV FRA STEINAR BERGE, KOMMUNESTYREREPR. (FRP.): Kristin Sørheim (Sp) boltrer seg i Tidens Krav med blanke ark og fargestifter. Det kartet hun får fram ligner til forveksling en kopi av det kartet samhandlingsdirektør Daniel Haga nylig tegnet for styret i regionhelseforetaket. Det var offentliggjort i Adresseavisa.
Samhandlingsdirektøren burde ha benyttet seg av en av de utallige andre direktørene i helseforetakets direktørinflasjon for å belyse kartet. For eksempel kunne kanskje kommunikasjonsdirektøren vært i stand til å gi noen forklaringer:
1. Det står ca 250.000 pasienter i ventekøer her i landet. Sykehuskartet, som Sørheim er så begeistret for, har følgende løsning: Legg ned flest mulig lokalsykehus eller lokalsykehusfunksjoner og sentraliser så forsvinner køene. Genialt eller??
2. Man skal spare utgifter ved å fjerne akuttberedskapen og fødeavdelingene i lokalsykehusene. Det fører uunngåelig til at utgiftene til akuttransport i form av ambulansehelikoptre, ambulansebiler og drosjer øker sterkt. Er det god økonomi å øke en budsjettpost med mer enn det man «sparer» på en annen post i helsebudsjettet?
Sørheim vifter med Samhandlingsreformen. Har hun lest den? Vet hun ikke at sentrale bærebjelker i denne reformen har blitt karakterisert som opplegg til rene fiaskoer allerede før høringsrundene er gjennomført?
Sørheim sier at et sykehus ikke må ligge «inneklemt» i byer. Vet hun ikke at sykehus som allerede er nedlagt (for eksempel Ski, Sauda, Stensby) ikke var «inneklemt» i byer? Vet hun ikke at de som i dag er mest truet med nedleggelse som sykehus er først og fremst de som ikke er «inneklemt» i byer? (for eksempel Nordfjordeid, Lærdal, Tynset).
Hva i all verden tror Sørheim det skyldes? Vet hun ikke at infrastruktur som skoler, barnehager og fritidstilbud har stor betydning for rekruttering av helsepersonell? Vet hun ikke at store og mellomstore byer er kommunikasjonsknutepunkter med flyplass, havn og bussterminal, og at transportlogistikken til byer er enklest og kortest for befolkningen (for eksempel pasienter, pårørende, arbeidstakerne, varer og tjenester)?
Det er jo derfor det har vokst fram byer på akkurat disse lokalisasjonene. Vet hun ikke at dette er årsakene til at sykehusene over hele verden ligger «inneklemt» i byer? Vet hun ikke at Senterpartiet, det partiet hun tilhører, er det partiet som mest konsekvent har gått mot nedleggelse av lokalsykehusene? Hvis hun ikke vet alt dette, må jeg si at det er besynderlig til uvitenhet.
Steinar Berge,
bystyrerepresentant Kristiansund Frp
• Les leserbrevet i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften
Alta Ap vil ha akutte sykehustjenester og fødeavdeling i Alta
FINNMARK DAGBLAD Her er det enstemmige vedtaket fra årsmøtet i Alta Arbeiderparti:
1. Alta kommune har gjennom års arbeid utviklet «Alta-modellen». Modellen er en av de viktige byggesteinene for samhandlingsreformen. Utviklingen av Alta-modellen har kommet som en konsekvens av at tilbudene om spesialist/sykehustjenester i Alta har vært for dårlige. Aktivt politisk arbeid og store kommunale investeringer har vært nødvendig for å gi befolkningen bedre spesialisthelsetjenester.
2. Gjennom de siste årene har tilbudene om sykehustjenester bedret seg noe. Behandlingstilbudene på sykestua, fra ambulerende spesialister, fra de faste spesialistene og røntgen gir i dag befolkningen i Alta noen sykehustjenester uten å måtte oppsøke sykehus.
3. Den medisinske utviklingen har vist at flere og flere oppgaver som tidligere ble behandlet i sykehus i dag utføres som dagbehandling utenfor sykehus. Samtidig har vi hatt en betydelig spesialisering innenfor moderne medisin. Denne utviklingen vil fortsette. Kostnadsutviklingen på sykehusene har også medført at sentrale helsemyndigheter har sett at samspillet mellom kostbare sykehusplasser og gode helsetilbud i kommunene må sees i sammenheng.
4. Sykehusstrukturen og begrepet lokalsykehus har endret seg over tid som følge av endringer i samferdsel og kommunikasjon, bosettingsmønster og faglig utvikling. I Finnmark har vi sett en vekst i innlandskommunene Porsanger, Karasjok, Kautokeino og Alta. Dette framtvinger etablering av nye og bedre sykehustjenester i disse områdene. En styrkning av dagens spesialisttilbud med flere spesialister og moderne røntgen, CT og MR må derfor snarest på plass i Alta. I tillegg må det i større grad tas i bruk ny teknologi for å styrke samarbeidet med de medisinske kompetansemiljøene utenfor Alta.
5. De politiske føringene fra helseministeren til helseforetakene gir klare direktiver om å styrke samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, og at det må satses på desentraliserte sykehustjenester. Dette må følges opp av styrene for de ulike helseforetak.
6. Gjennom opptrappingsplanen for psykiatrien har Finnmark fått et bedre behandlingstilbud innen dette feltet. En nedbygging av disse tjenestene er i strid med nasjonale målsettinger om et bedre psykiatritjeneste for befolkningen, og kan ikke aksepteres. Det er på dette feltet viktig å styrke samhandlingen mellom kommune - og spesialisthelsetjenesten også innenfor rus og psykiatri.
7. Samhandlingsreformen må også understøttes av en finansieringsmodell som ivaretar kommunenes behov for investerings- og driftsmidler.
8. For å lykkes med samhandlingsreformen og for å gi befolkningen større trygghet ved ulykker og akutt sykdom ser Alta Ap det som helt nødvendig at det etableres akutte sykehustjenester og fødeavdeling i Alta.
9. Man forventer at arealplanprosessen tar hensyn til arealer til helseformål.
10. Samhandlingsreformen og videreutvikling av Altamodellen gjør det nødvendig å etablere Klinikk Alta som en egen enhet under Helse Finnmark. Dette for å sikre god faglig oppfølging med nærhet til egen ledelse og administrasjon, samt forutsigbare økonomiske rammer.
11. Store investeringer innenfor helsesektor/spesialisthelsetjenesten i Finnmark, forutsetter at det gjennomføres grundige konsekvensanalyser der faktorer som geografi, språk, demografi, teknologi og kommunikasjoner vektlegges. Framtidige faglige utfordringer og funksjonsfordeling må kartlegges, også hvilke funksjoner UNN skal ha for befolkningen i Finnmark i framtida.
Forslaget oversendes Finnmark Arbeiderpartiet, Helse- og sosialkomiteen på Stortinget, Helse- og Omsorgsdepartementet og Helse Nord.
• Les saken i Finnmark Dagblad ved å klikke her eller på overskriften
Namsos: Vis din støtte til fødeavdelinga
KOMMENTAR I NAMDALSAVISA Framover denne våren skal de forskjellige helsetoppene i Nord-Trøndelag og Midt-Norge drøfte framtida for helsevesenet og sykehusene.
Administrasjonen har i forkant av diskusjonene kastet fram ei skisse som viser at Sykehuset Namsos ikke skal ha fødeavdeling eller være et akuttsykehus. De mest endringsvillige byråkratene vil i tillegg vurdere om nærmeste akuttsykehus for namdalingene skal vær St. Olavs Hospital i Trondheim.
Med bakgrunn i forslagene, utspillene, innspillene og drøftingene - har de kvinnelige ordførerne i Namdalen klatret opp på barrikadene for å bevare fødeavdelingene i Nord-Trøndelag, og dermed også fullverdige sykehus i både Namsos og Levanger. Fosnes-ordfører Bjørg Tingstad har i tillegg gått i spissen for å markere Namdalens standpunkt med en aksjon utenfor Sykehuset Namsos søndag.
I forbindelse med morsdagen oppfordres alle innbyggere i Namdalen om å slå ring rundt lokalsykehuset. Dette er en oppfordring vi støtter fullt og helt, og anmoder om at både kvinner og menn, unge og gamle, møter opp og støtter aksjonen. Et folkelig opprop og en tydelig markering er et viktig innspill i debatten.
Etter vår mening kan ingen stille seg likegyldig til en så viktig sak. Fødeavdeling og fullverdig lokalsykehus er selve livsnerven i Namdalen og området rundt. Sykehuset og føden er på mange måter synonymt med vår trygghet. Søndag kan du tydelig og synlig vise ditt engasjement på en konstruktiv og positiv måte. Vi håper det blir folksomt foran hovedinngangen. Det vil bli lagt merke til.
Det er nettopp nå kampen for sykehuset vårt pågår. Det nytter ikke å lene seg tilbake og stole på at sittende styre greier å overbevise makta om hva som er beste for innbyggerne. Slik vi vurderer situasjonen er det reell fare for at helseforetaket i Midt-Norge ender opp med å nedklassifisere sykehuset i Namsos, og omdanner fødeavdelinga til fødestue. Sannsynligvis vil de påstå at helikopter og moderne teknologi vil gi nødvendig trygghet.
Nettopp på grunn av denne usikkerheten må fellesskapet opp på barrikadene og synliggjøre sitt synspunkt. I tillegg blir det særs viktig å påvirke i alle ledd. Både opp mot Stortinget og regjering. Det er overmåte viktig å få fram at samfunnet trenger tilbudet vi har i dag, og at en nedbygging ikke kan aksepteres.
Vern om føden og sykehuset i Namsos. Uten ditt engasjement kan det bli en utrygg framtid.
• Les saken i Namdalsavisa ved å klikke her eller på overskriften
Midt-Norge: ...men føden får de ikke ta
KOMMENTAR I ADRESSEAVISEN (ADRESSA.NO), AV POLITISK REDAKTØR SIRI WAHL-OLSEN: Administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge er rett nok bergenser, men det er ikke nok når han tegner fremtidens sykehuskart for regionen. Han tok alt sitt pedagogiske talent i bruk da han i går skulle selge inn sitt budskap til rundt 200 ordførere og fylkespolitikere fra hele regionen.
De fleste i salen var ikke så sinte som man skulle tro, selv om fødeavdeling og akuttfunksjoner ved flere lokalsykehus kan stå for hugg. Stemningen på seminaret var mer avventende enn opprørsk. Toppledelsen i Helse Midt-Norge la all sin tyngde i å presentere de gode tanker og intensjoner som ligger bak Strategi 2020. Det er en prosess som skal lede frem til ny sykehusstruktur i Midt-Norge. Ordbruken kan bli kvassere når kommunestyrene skal komme med sine høringsuttalelser.
Kartet som viser hvordan sykehustilbudet kan bli, er det samme som Adresseavisen presenterte i forrige uke. Det legges opp til to sykehus i hvert helseforetak – ett akuttsykehus med fødeavdeling, og ett såkalt oppgradert lokalsykehus, uten fødeavdeling. Fire fødeavdelinger kan bli nedlagt.
Dette er mest kontroversielt i Nord-Trøndelag og i Nordmøre og Romsdal. Begge har i dag to likeverdige sykehus, henholdsvis i Levanger og Namsos, i Kristiansund og Molde. I hvert foretak vil ett sykehus miste sin fødeavdeling og sine akuttfunksjoner. Hvilken by som trekker det korteste strået, er ennå åpent. Ingen lokalsykehus skal legges ned, de er fredet av den rødgrønne regjeringen. Men de kan endre innhold.
Det er to hovedpoeng Bovim og hans våpendrager Daniel Haga, direktør for samhandling i Helse Midt trekker frem når de skal forklare behovet for en tøff gjennomgang av sykehustilbudet. Det ene er mangel på fagfolk til å bemanne krevende heldøgns vaktordninger ved fødeavdelinger og andre akuttilbud. Det andre er ventelistene, der Helse Midt-Norge nå er versting. I stedet for å bruke store beløp på fagfolk som går og venter på at noen skal bli syke, er det mer fornuftig å bruke ressursene til aktiv pasientbehandling på dagtid. Færre sykehussenger og mer poliklinisk behandling, er direktørenes mantra.
Ambulansepersonell blir frontsoldatene i det nye sykehuslandskapet. De skal erstatte akuttfunksjoner som forsvinner fra flere lokalsykehus. Helse Midt-ledelsen mener dette kan gi samme trygghet som dagens akuttilbud. Skoleringen til ambulansearbeiderne og utstyret de arbeider med, er blitt så mye bedre de siste årene. Nå kan behandlingen av et hjerteinfarkt starte i ambulansebilen eller -flyet, de er allerede sykehusenes fremskutte avdeling, og skal bli enda bedre, bedyret Haga.
Truer du fødeavdelingen i et lokalsamfunn, setter du følelser i brann og tenner fakkel tog etter fakkeltog. Interessant nok var det bare kvinner som tok opp temaet på gårsdagens seminar. Orkdals kjente helsepolitiker og sykehusforsvarer, Jorun W. Asbøll, har snudd helt om. Det måtte være som manna fra himmelen for helse Midt-ledelsen da hun lovte at hun aldri mer skal gå i fakkeltog for stedets fødeavdeling etter å ha blitt «frelst» for tankene i den nye sykehusstrategien.
Men stortingsrepresentant Susanne Bratli (Ap) fra Nord-Trøndelag vet hva hun skal bruke morsdagen til. I morgen skal hun demonstrere for fødeavdelingen i Namsos. Der kommer hun til å møte flere kvinnelige politikere og ordførere.
Budskapet fra kvinnene til de høye herrer som tegner nytt sykehuskart er klart: –Gjør (nesten) hva dere vil, men ta ikke føden fra oss. Det er her slaget om sykehusene kommer til å stå.
• Les kommentaren i Adresseavisen ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 11. februar 2010
Aftenposten: Nødvendig eller sløsing?
AFTENPOSTEN, KOMMENTAR AV ANNE HAFSTAD Det fremstår nesten som en farse at Aker sykehus mandag åpnet en ny og moderne infeksjonspost når alt peker mot et vedtak om nedleggelse i styremøtet til Oslo universitetssykehus neste uke.
INFEKSJONSPOSTEN var den siste nysatsingen som ble åpnet på kort tid. Prislappen for ny infeksjonspost, ny avdeling for mage- og tarmsykdommer og en ny avdeling med fokus på livsstilssykdommer, er tilsammen 122 millioner kroner. Det er mye penger – kanskje til liten nytte.
Da er det forståelig at ledelsen ved tidligere Aker sykehus, som nå er en del av Oslo universitetssykehus, velger en liten og intern åpning av den hypermoderne infeksjonsposten med åtte isolatplasser. Men Fagforbundet, som ikke har gitt opp kampen for at sykehuset på Sinsen skal bestå, ville det annerledes. Derfor gikk forbundet bredt ut med invitasjoner til pressen, representanter for Oslo kommune og andre som kan tenkes å spille på lag i kampen mot nedleggelse av Aker.
Pengesløsing?
Fagforbundet mener Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus driver med uhyggelig pengesløsing hvis sykehuset blir vedtatt nedlagt 17. februar. Spørsmålet er imidlertid hvem som ødsler med penger, og om det virkelig dreier seg om pengesløsing. Det kan tenkes at etableringen av de nye enhetene er en bevisst strategi ikke bare til beste for pasientene, men også for å skaffe Aker gode argumenter mot nedleggelse av sykehuset.
Det er bare to år siden sykehuset bygget en omstridt dialysepost med ti behandlingsplasser, som burde vært lagt til Follo-regionen. Da hadde pasientene der sluppet å reise til hovedstaden for behandling flere ganger i uken. Men Aker sto på sitt.
Langsiktig
Samtidig er det grunn til å minne om at etablering av nye sykehusenheter ikke gjøres over natten. Samtlige nye enheter ble vedtatt før Oslo universitetssykehus var et faktum, og alle prosjektene er forankret i det regionale helseforetaket. Investeringer og planlegging av sykehusdrift er en langsiktig affære. Da er det ikke til å unngå at noen prosjekter i ettertid fremstår som til dels unødvendige fordi kartet plutselig ser helt annerledes ut.
For alle som har fulgt med i prosessene i Sykehus-Norge over tid, er det kjent at Helse Sør-Øst har hatt samordning av sykehustjenestene i Oslo-regionen høyt på prioriteringsagendaen. Mange har spekulert på om Aker ville bli nedlagt. Før dette er en realitet, må sykehuset drive fremtidsrettet som før.
Når styret ved landets største sykehus neste uke etter alt å dømme vedtar å legge ned Aker, er det fordi styret mener at det nye sykehuset i Akershus, samt de andre Oslo-sykehusene, kan overta pasientene. I skrivende stund er det vanskelig å se for seg at det er gjennomførbart med det første. Det kan tenkes at de nye avdelingene kommer langt flere pasienter til gode enn det ser ut til nå.
• Les Hafstads kommentar i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
Direktør Lilleeng: - Uaktuelt med utsettelse
NRK ØSTLANDSSENDINGEN Nedleggingsprosessen av Aker sykehus fortsetter til tross for Oslo bystyres krav om timeout.
Forslaget om å legge ned Aker er en konsekvens av tidligere vedtak om å overføre store deler av pasientene til Ahus.
Oslo bystyre har krevd at overføringen av de siste groruddalspasientene, de fra bydel Alna, stilles i bero. Bystyret vil vente til erfaringene med Grorud og Stovner er evaluert. Pasientene fra disse to bydelene ble tvangsflyttet i 2004, og bydelsoverlegene er svært misfornøyd med tilbudet befolkningen får på Ahus.
Uaktuelt med utsettelse
Oslo Universitetssykehus har ikke myndighet til å innfri kravet om timeout. Men deres overordnede, Helse Sør-Øst, anser en utsettelse som uaktuelt.
- Tidsplanen om flytting ligger fast. Vi vil bruke gjennomgangen til læring og til å sikre at overflyttingen av Alna skjer på en så god måte som mulig, sier viseadministrerende direktør Bård Lilleeng.
Må gå gjennom erfaringene
Kravet fra Oslo bystyre vil altså ikke få noen betydning for nedleggelsen av Aker som lokalsykehus. I stedet kan det føre til at Ahus skjerper seg, hvis det er nødvendig.
- Ahus må nå ha en erfaringsgjennomgang med de to oslobydelene de har ansvaret for. Da vil det komme frem om tilbudet er like godt som vi tror det er, sier Lilleeng.
Han legger også til at Helse Sør-Øst forutsetter at Ahus vil bruke lærdommen fra gjennomgangen til å legge til rette for en god prosess for å ta imot befolkningen fra Alna.
- Jeg vil imidlertid presisere at vi har ingen grunn til å tro at ikke dette tilbudet er fullt på høyde med tilbudet som befolkningen i Helse Sør-Øst ellers får, sier Lilleeng.
32.000 protestunderskrifter
Nedleggingsprosessen betyr at overføringen av de siste pasientene fra Groruddalen til Ahus skjer som planlagt innen utgangen av året.
Torsdag ble over 32.000 protestunderskrifter gitt til helsedepartementet.
• Les denne saken på NRK Østlandssendingen ved å klikke her eller på overskriften
• Saken "Intet håp for Aker" finner du ved å klikke her
KORRIGERING: INFORMERTE KILDER FORTELLER AT DET VAR 38 000 UNDERSKRIFTER SOM BLE OVERRAKT I DAG
- REDD AKER SYKEHUS, HELSEMINISTER! 36.000 underskrifter til Strøm-Erichsen torsdag kl. 11
PRESSEMELDING FRA FAGFORBUDET AKER SYKEHUS Kampen mot nedleggelse av Aker sykehus mobiliserer titusenvis. Torsdag får helseministeren 36.000 underskrifter med en klar beskjed: Du har ansvaret. Ta det!
Aker sykehus kan ikke, må ikke og SKAL IKKE legges ned. Dette har lenge vært budskapet fra en samstemt befolkning i Grorud dalen.
Nå kan den sterke folkelige motstanden dokumenteres. Før jul satte Akers støttespillere seg et ambisiøst mål om å samle 30.000 underskrifter mot nedleggelse. Resultatet er over all for ventning. Siste opptelling viser at hele 36.000 har skrevet under på listene som torsdag overleveres helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Overleveringen av listene vil foregå utenfor Helse– og omsorgsdepartementet, på Einar Gerhardsens plass.
Døve ører i helseforetakene
- Hittil har vi som mener at denne nedleggelsen er feil talt for døve ører. Ledelsen i Oslo universitetssykehus og byråkratene i Helse Sør-Øst står på sitt. De blåser i fornuften og argumentene våre, og planlegger å vedta nedleggelsen av Aker når styret i helseforetaket møtes onsdag 17. februar, sier leder i Aker syke hus’ venner, Torstein Winger.
- Heldigvis har vi fortsatt en helseminister i landet. Til nå har hun riktignok vært ganske fraværende. Men vi har tro på at Anne-Grete Strøm-Erichsen er seg bevisst det store ansvaret hun sitter med i denne saken, sier Winger, som vil overlevere listene til ministeren klokken 11.
Alle skriver under
36.000 underskrifter er gigantisk i enhver norsk sammenheng, men i følge aktivistene kunne tallet vært enda høyere:
- Det er blitt lettere og lettere å få underskrifter. Stadig flere kjenner saken. Folkemeningen er helt klar - det er galskap å legge ned Aker sykehus, sier listegeneral og ansvarlig for inn samlingen av underskrifter i Aker sykehus’ venner, Maren Rismyhr.
- Det er ingen tvil om at de aller fleste av underskriverne på listene hører til i Groruddalen. I denne delen av Oslo har Aker en helt spesiell plass i folkets hjerter. Men det har strømmet inn underskrifter fra hele Oslo, og ganske mange fra andre deler av landet også, sier Rismyhr.
Det høye tallet på underskrifter bekrefter en langvarig tendens, som viser massiv og stabil motstand mot nedleggelse. En meningsmåling Aften gjennomførte i romjula viste at hele 65 % av Oslos innbyggere er mot nedleggelse av Aker sykehus, mens bare 8 % er for.
- Overhengende fare for sammenbrudd
Når styret i Oslo universitetssykehus møtes om seks dager, er direktør Siri Beate Hatlens anbefaling å nedlegge Aker sykehus. Pasientene skal flyttes til Ullevål og til Ahus, og det raskt: All sykehusdrift på Aker skal avvikles i løpet av 2-3 år. Tomtene skal selges.
Leder i Fagforbundet Aker, Are Saastad, mener dette viser et helseforetak helt uten kontakt med virkeligheten.
- Det er ingen tvil i min sjel om at det som skjer er å legge opp til et sammenbrudd som vil ramme Oslo-pasientene hardt. Det er også å se fullstendig bort fra et enstemmig Oslo bystyre, som så sent som 27. januar anbefalte å stanse alle overføringer av pasienter fra Aker inntil videre, sier han.
- Strategien er å gjennomføre vedtak fattet i Helse Sør-Øst, koste hva det koste vil. Men når fornuftige faglige og politiske innvendinger ignoreres fullstendig, ser de fleste at dette er et de mokratisk problem.
Are Saastad legger ansvaret på Anne-Grete Strøm-Erichsen.
- Hvis hun skulle ha glemt det, kan kanskje 36.000 velgere i Oslo øst minne helseministeren på at det er folket som eier sykehusene, ikke helseforetaksdirektørene.
Kort fortalt:
Forslaget om nedleggelse av Aker sykehus møter stadig større motstand.
Torsdag får helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen overlevert 36.000 underskrifter mot nedleggelse av Aker.
Onsdag 17. februar kan styret i Oslo universitetssykehus vedta nedleggelsen.
Motstanderne krever at helseministeren må vise handle kraft overfor helseforetakene, og gripe inn i prosessen før det er for sent.
For nærmere informasjon:
Leder i Aker sykehus’ venner Torstein Winger, telefon 23 46 54 58
Innsamlingsansvarlig i Aker sykehus’ venner Maren Rismyhr, telefon 45 04 32 59
Leder i Fagforbundet Aker Are Saastad, telefon 917 24 293
onsdag 10. februar 2010
Møre og Romsdal FrP: Våpenhvile i sjukehuskrig
ROMSDALS BUDSTIKKE Molde Frp foreslo ett felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal på fylkesårsmøtet i helga, men fikk bare åtte stemmer. Kristiansund Frp ba om våpenstillstand, fylkesårsmøtet landet på status quo.
– Stopp sykehuskrigen, var overskriften på resolusjonsforslaget fra Kristiansund Frp. Lokallaget ba om at den pågående sjukehuskrigen avsluttes og at Helsedepartementet snarest bestemmer seg for om det skal være ett eller to sjukehus i Nordmøre og Romsdal.
Dersom departementet skulle bestemme seg for ett akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, foreslo Kristiansund Frp at dette får en geografisk plassering som ivaretar hele opptaksområdet til Helse Nordmøre og Romsdal. Uten at det ble sagt, betydde det siste neppe bygging av et nytt felles sjukehus i Molde.
Politikk og medisin.
Molde Frp stilte i sin resolusjon spørsmål om dagens modell med to sjukehus i Nordmøre og Romsdal er framtidsrettet og realistisk. Lokaliseringen av et felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal må ut fra geografi og kjente samferdselsløsninger plasseres sentralt. Målet er å sikre innbyggebyggerne en stabil og robust spesialisttjeneste i lang tid framover, da er et felles sjukehus løsningen, foreslo Molde Frp, uten å foreslå konkret plassering.
Dette førte til den mest omfattende debatten på hele årsmøtet. Forslagsstillerne Ann Elida Solheim og Gunnhild Merigdal argumenterte med at dette handlet om å bygge et moderne sjukehus med pasienten i fokus. Men de møtte massiv motstand, argumentasjonen gikk både på politiske konsekvenser og frykt for svekket akuttberedskap på Nordmøre.
– Vi kan ikke gå baklengs inn i framtida. Det er ikke fornuftig å opprettholde fire sjukehus for enhver pris i fylket vårt. Ta pasienten på alvor, oppfordret Ann Elida Solheim. Steinar Berge fra Kristiansund var rykende uenig, og advarte i sterke ordelag mot de politiske konsekvensene for Frp av et slikt forslag. Han minte om at det gode valgresultatet for Frp i Kristiansund sikret de nødvendige stemmene slik at Mette Hanekamhaug kom på Stortinget.
Holdt seg til programmet.
Gunnhild Meringdal synes sjukehusstriden i nordfylket er blitt stygg og uverdig, og sa at det er pasientene som taper på krangelen. Men Molde-forslaget møtte massiv motstand og hadde ikke en gang full oppslutning i eget lokallag. Etter at Moldes forslag var nedstemt, samlet årsmøtet seg om et forslag som sa at det skal være fire akuttsjukehus i fylket, i tråd med partiprogrammet.
– Vi har programfestet at det skal være fire sjukehus i fylket. Dette står partiet fast på, vi skal være troverdige i saker vi har gått til valg på. Det betyr at nye Molde sjukehus skal bygges snarest mulig, og at vi skal ha et fullverdig sjukehus i Kristiansund, understreker både Frank Sve og Oskar Grimstad overfor Romsdals Budstikke.
• Les saken - og de mange kommentarene - i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften
tirsdag 9. februar 2010
Helseforetak under lupen
FAGBLADET – Selve foretaksmodellen er hovedårsaken til dårlig økonomistyring i Sykehus-Norge, sa Fagforbundets nestleder Geir Mosti under stortingshøringen om Riksrevisjonens rapport i går.
Riksrevisjonen har i en fersk rapport gitt flengende kritikk til helseforetakene for slett økonomistyring. De regionale helseforetakene hadde i perioden 2002–2008 et akkumulert underskudd på ti milliarder kroner sammenliknet med resultatkravet.
Riksrevisjonen peker på at det fører til større driftsutgifter og dermed problemer for pasientbehandling og nyinvesteringer. Riksrevisjonen peker også på at kontinuitet og langsiktig fokus i ledelsen er en forutsetning for å lykkes med omstillingsprosesser og etablere en god økonomistyring.
Økonomiledere over bord
– Det må skape utfordringer for kostnadskontrollen i spesialisthelsetjenesten at over halvparten av helseforetakene skiftet direktør i perioden 2006 til 2008. Videre har 15 av 19 helseforetak i undersøkelsen skiftet økonomidirektør i samme perioden, heter det i rapporten.
Fagforbund i åpen høring
Mandag 8. februar var arbeidstakerorganisasjonene invitert til en åpen høring for å gi sitt syn til medlemmene av Stortingets kontrollkomité.
Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen etterlyste alle mer forutsigbarhet, tidligere start på budsjettarbeidet og bedre involvering av de ansatte.
Dette støttes av Riksrevisjonen. – Et kjennetegn ved helseforetak som oppnår tilstrekkelig økonomisk effekt av omstillingstiltakene, er at budsjettprosessen starter tidligere og at ansatte er involvert i valg av omstillingstiltak, heter det i rapporten.
Fagforbundets nestleder Geir Mosti og rådgiver Unni Hagen ville også ha en dypere analyse av problemene. De framholdt at hovedgrunnen til det økonomiske uføret ligger i selve opprettelsen av foretaksmodellen, der tradisjonell regnskapsførsel ble kastet på båten til fordel for en markedsstyrt regnskapsskikk.
Sterkere politisk styring
– Vi er også opptatt av at budsjett skal holdes og av en sterkere politisk styring. Til det trengs et langtidsbudsjett og at dette forankres helt ut på avdelingsnivå. Medbestemmelse og medinnflytelse er mangelfull, sa Geir Mosti.
– Ledelsen tar seg ikke god nok tid til å involvere de ansatte. Et trepartssamarbeid er helt nødvendig, understreket Mosti, som viste til gode resultater fra pilotsykehus og kvalitetssykehus der ledelse, administrasjon og tillitsvalgte samarbeider om å finne de beste løsningene.
Skeivt ut
Sykepleierforbundet pekte på at sykehusreformen kom skjevt ut fra begynnelsen.
– Et kraftig fokus på økonomi fikk dominere framfor et langsiktig faglig fokus. Bunnlinje og budsjett kan ikke alene være styrende for helseforetakene. Budsjettarbeid og styring må skje i dialog, og styring må legge vekt på kvalitet for behandlingsresultatet, understreket Sykepleierforbundets nestleder Jan Erik Nilsen.
Må følge loven
Legeforeningens president Torunn Janbu framholdt betydningen av en felles forståelse av politiske og økonomiske rammer.
– Innenfor rammene må vi ha fokus på de fire lovpålagte områdene pasientbehandling, forskning, utdanning og informasjon til pasienter og pårørende, sa legepresidenten.
Selvtilfredse Helseforetak
Etter at fagorganisasjonene hadde lagt fram sine synspunkter, var det ledelsen i de regionale helseforetakene sin tur. De hadde en annen virkelighetsforståelse enn arbeidstakerorganisasjonene og pekte på at helseforetakene samlet sett går med et lite overskudd fra 2009. De påpekte også at budsjettprosessen nå starter tidligere enn før, og at de ansatte langt på vei blir tatt med i prosessen.
Forsvarer millionlønn
På spørsmål fra kontrollkomiteen om styreledernes og direktørenes millionlønninger er en belastning for økonomien i helseregionene, svarte styreleder Kolbjørn Almlid, Helse Midt-Norge, at dette lønnsnivået er helt nødvendig for å kunne konkurrere om de beste lederne.
Tidligere statsråd Sylvia Brustad og nåværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen slapp også til med forsvar av helseforetaksorganiseringen.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tar synspunktene med videre i sitt arbeid. Komiteens innstilling til Stortinget er ventet 2. mars.
• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften
mandag 8. februar 2010
Midt-Norges nye sykehuskart tegnes nå
ADRESSEAVISEN (ADRESSA.NO) Halvert antall fødesteder i regionen og færre akuttsykehus, viser den første strategiskissen fra Helse Midt.
I løpet av de nærmeste månedene avgjøres lokalsykehusenes framtid i Midt-Norge.
Helt på tampen i Helse Midt-styremøtet tirsdag denne uka: Samhandlingsdirektør Daniel Haga viser for første gang fram skissene som avslører tankene rundt hvilke tilbud som skal ligge hvor i regionen. Prosessen kalles Strategi 2020. Når denne prosessen er ferdig vil ikke sykehus-Midt-Norge se ut som før. Røde akuttsykehus og rosa fødestuer flyr inn fra høyre og venstre på samhandlingsdirektørens powerpoint, mens et musestille styre følger nøye med. Ikke et kremt høres, det kan virke som kartskissen slår pusten ut av både gamle og nye styremedlemmer. Når lysbildeserien er avsluttet bemerker den sindige styrelederen Kolbjørn Almlid lakonisk:
–Dette var kraftig kost å få servert en tirsdag ettermiddag.
Andre styremedlemmer virker bestyrtet:
–Vi kan ikke bare sende ut et slikt kart uten forklaring. Da vil folk tenke: Hva holder de på med i Helse Midt, insisterer styremedlem Ellen Wøhni.
–Uten forklaring blir dette kartet eksplosivt, samtykker styremedlem Bjørg Henriksen.
Ingen jubel
Det er en omfattende strategiprosess Helse Midt er midt inne i. I mars skal det sendes ut et forslag på en omfattende høringsprosess, med deadline i mai. I juni skal saken vedtas i Helse Midt sitt styre. Før det skjer vil det trolig gå mange fakkeltog, leserinnlegg vil bli skrevet og diskusjonene vil gå høylydt internt i helseforetakene. Prosessen vil neppe bli bejublet noe sted. Likevel er altså Helse Midt, med adm dir Gunnar Bovim i spissen, helt klar på at dette er en prosess helseregionen må gjennom. Toppsjefens mantra er at de knappe ressursene heller må brukes på å behandle syke folk på ventelistene i stedet for å ha fagpersonell gående på vakt for å vente på at det kanskje skjer noe. Helse Midt sine prognoser viser også at det vil bli en umulighet å rekruttere tilstrekkelig fagpersonell for å opprette dagens struktur, og det er heller ikke nok penger til å drive regionen som i dag.
Føden er vuggen
Fødeavdelingene er diskusjonens vugge. Der det er fødeavdeling, er det et fullt utrustet akuttsykehus – med spesialisert bemanning av både leger og sykepleiere. Med andre ord: Tar man vekk fødeavdelingen, blir det akutte tilbudet for øvrig også begrenset betraktelig. Forslaget som direktør for samhandling, Daniel Haga, presenterte innebærer at alle lokalsykehusene i regionen opprettholdes. Alle vil også ha en viss akuttberedskap, på indremedisin. Men flere vil miste akuttberedskapen på føde, gynekologi, ortopedi og kirurgi.
Ett akuttsykehus i hvert foretak
Helse Midt deler derfor sykehusene inn i tre kategorier: Traumesykehus (massive skader, bare St. Olavs), akuttsykehus (24 timers beredskap på føde, ortopedi og kirurgi), lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner (døgnberedskap i medisin, ev fødestue (ikke lege, bare jordmor)). Helse Midt legger opp til at hvert foretak vil ha henholdsvis ett akuttsykehus og ett lokalsykehus. I tillegg vil det bygges nye såkalte distriktsmedisinske sentre uten akuttfunksjoner, men som kan ha observasjonspost. Helt sentralt står også ambulansetjenesten som i dag spiller en helt annen rolle enn før. Regionen har 115 kjøretøy fordelt på 60 stasjoner. Bilene er tomannsbetjente og har bedre medisinteknisk utstyr, mens helikoptrene har anestesilege og redningsmann. Dette skal kompensere for at det blir lenger avstand til akuttsykehus og pasientene skal fraktes til det sykehuset som vil kunne gi best hjelp.
–Alle disse modellene vil gi befolkningen et fullt forsvarlig helsetilbud, framholdt Daniel Haga.
Det nye styremedlemmet, Toril Hovdenak - varaordfører i Molde, takket for en veldig bra gjennomgang og ga honnør til administrerende direktør, før hun understreket:
–Alle enhetene skal bestå. Det er behov for alle sykehusene våre!
Fare for a og b-sykehus
Men hva skal skje på de sykehusene som får mindre vaktberedskap? Inspirert av Danmark ønsker ledelsen i Helse Midt å benytte de minste lokalsykehusene til planlagt medisinsk behandling på dagtid. Dermed vil ventelistene kuttes ned. Og når færre venter på behandling, vil også færre ha behov for akutt hjelp fordi noen av dem som kommer for øyeblikkelig i dag faktisk står i kø for å få behandling. Helse Midt tror også at framtidas fagfolk vil vegre seg for et heftig turnusliv. Familie prioriteres foran karriere, tror de. Men samtidig er det en sterk bekymring for at hvis akutt-tjenesten delvis blir borte fra et sykehus så vil det også bli vanskeligere å rekruttere spesialister til dette sykehuset – og at lokalsykehusene på den måten sakte vil avgå ved døden.
–Vi kan ikke gjøre det slik at vi får a og b-sykehus, advarte styreleder Kolbjørn Almlid, uten at noen i styremøtet tirsdag hadde den endelige fasiten på hvordan en unngår det.
Slik kan det bli der du bor:
Nord-Trøndelag:
Administrasjonen la fram to alternativ: Enten akuttsykehus i Levanger, med lokalsykehus i Namsos eller omvendt.
–Den største delen av befolkningen bor innen én time fra Levanger – 90 000 mennesker av totalt 125 000 mennesker gjør det, sa Daniel Haga som imidlertid innrømte:
–Når det gjelder Namsos så er dette det eneste området i Helse Midt hvor vi virkelig har en avstandsproblematikk å snakke om. Man kan derfor velge å legge akuttfunksjonene til Namsos fordi det ligger så langt unna, men da må vi se i øynene at de fleste som sogner til Levanger i stedet vil dra til St. Olavs.
Styreleder Kolbjørn Almlid konstaterte at en løsning med akuttsykehus i Namsos og ikke i Levanger, var totalt urealistisk - også på grunn av bygningsmessige årsaker. Det legges opp til fødestue i Namsos.
I Nord-Trøndelag ligger det i tillegg an til spesialisthelsetjeneste i tre distriktsmedisinske senter: Stjørdal (eksisterer allerede), Steinkjer (kommet langt i planleggingen) og Kolvereid (kanskje).
St. Olavs Hospital (Sør-Trøndelag):
St. Olavs Hospital er i tillegg til å være universitetssykehus for hele regionen også lokalsykehus for Sør-Trøndelag. Under St. Olavs ligger Orkdal sykehus og Røros sykehus. I skissen fra Helse Midt er fødeavdelingen ved Orkdal borte, men fødestue er tegnet inn. Orkdal blir da et såkalt lokalsykehus med kun akuttberedskap på medisin. Resten av akutt-tilfellene vil bli håndtert av St. Olavs.
–Avstandsproblematikken her er så liten at den er tilnærmet ikke-eksisterende, fastslo Daniel Haga, men innrømte at St. Olavs rett og slett kan få kapasitetsproblemer på enkelte områder innen øyeblikkelig hjelp.
Røros sykehus er kun markert som distriktsmedisinsk senter i denne skissen.
I tillegg er det Distriktsmedisinsk senter på Fosen og det vil nå bli et Distriktsmedisinsk senter i form av en såkalt intermediæravdeling på Røros (mellomting mellom sykehus og sykehjem). Det åpnes også for slike avdelinger på Oppdal og i Trondheim.
Nordmøre og Romsdal:
Helse Midt foreslår et akuttsykehus i Molde med fødeavdeling, mens Kristiansund blir et utvidet lokalsykehus. Eller omvendt, som Daniel Haga sa, men det er ingen tvil om at Molde er den foretrukne løsningen som akuttsykehus. I dag er det fødeavdeling både i Molde og Kristiansund. Det er ikke aktuelt med fødestue i Kristiansund, ut fra faglige hensyn og korte avstander, ble det sagt.
–Skissen jeg nå presenterer for Møre og Romsdal er innenfor dagens handlingsrom, presiserte Daniel Haga.
Med det sier han at så lenge Helse Midt ikke har fått nye signaler fra Helsedepartementet, så må de ta utgangspunkt i tidligere vedtak om at det skal være to sykehus i regionen. Men dette kan komme til å endre seg ganske så snart. Debatten om ETT sykehus i Møre og Romsdal er allerede i gang, og departementet vil kunne gi klarsignal for å utrede dette ganske snart. Styreleder Kolbjørn Almlid understreket viktigheten av å få denne avklaringen så tidlig som mulig slik at den diskusjonen også blir en del av Strategi 2020 etter forespørsel fra styremedlem Merethe Storødegård. Felles sykehus for Molde og Kristiansund er dermed ikke et avsluttet kaptittel.
Diskusjonen om nedlegging av fødeavdeling medførte mumling i styret og fersk styremedlem, tidligere mangeårig stortingsrepresentant for Ap, Asmund Kristoffersen konstaterte:
–Det er nå det begynner å bli alvor. Det vil brenne i Møre og Romsdal. Å konkludere med at det er greit å ta vekk fødeavdelingen i Kristiansund er ikke veldig greit, sa Kristoffersen og minnet om at dette i høyeste grad er politikk:
–Det blir et spørsmål om hvor store sprang vi kan ta, ikke et spørsmål om hvor stort sprang vi har lyst til å ta.
Det er også lagt opp til et distriktsmedisinsk senter i Sunndalsøra.
Sunnmøre:
Her legges det fram ett alternativ til dagens struktur: Akuttsykehus i Ålesund og lokalsykehus i Volda. Det eneste fødestedet vil da bli Ålesund.
Det legges ikke opp til noe distriktsmedisinsk senter på Sunnmøre.
Psykiatri og rus:
Administrasjonen sa seg fornøyd med hvilke tilbud som ligger hvor innenfor psykisk helsevern for både voksne og barn.
–Det går neppe an å gjøre dette mer effektivt enn det allerede er, mente Daniel Haga. Heller ikke innen rusomsorgen vil det bli nedtrapping, snarere motsatt.
Fortsatt gjenstår en jobb både for administrasjon og styre før et høringsnotat blir sendt ut. I neste uke vil stortingsrepresentanter og andre politikere i regionen bli informert om prosessen på et heldagsmøte med Helse Midt.
Synkronstup
Kolbjørn Almlid griper den hvite manken og sier at et perfekt synkronstup, altså full enighet, mellom styre og administrasjon blir det nok ikke.
Administrerende direktør Gunnar Bovim dukker den blanke panna opp fra arket hvor han intenst har tatt notater underveis. Han tar ordet.
–De som lar seg høre i denne saken må også være med på å løse vårt problem. Jeg har ikke hørt noen som har sagt at jo da, vi klarer å rekruttere de spesialistene vi trenger, eller neida, ventelister er ikke noe problem. Så lenge vi er enige om utfordringene har også alle et ansvar for å finne løsningene.
• Les hele saken i Adresseavisen og se nærmere på kartet ved å klikke her eller på overskriften.
Abonner på:
Innlegg (Atom)