onsdag 31. august 2011

Lofoten: Demonstrerer mot Helse Nord


LOFOTPOSTEN Elisabeth Holand tok tirsdags kveld initiativ til aksjon for et trygt fødetilbud, og de oppmøtte aksjonerte i forbindelse med Helse Nords styremøte i Stamsund onsdag formiddag.

"Onsdag 31. august har Helse Nord styremøte på Skjæbrygga. ALLE som kan krype og gå er velkommen til å aksjonere for et trygt fødetilbud for Lofotens innbyggere og besøkende!!! Ta med plakater, bannere, gode slagord og ikke minst kampvilje!! Oppmøte mellom halv ti og ti. Denne kampen skal vi vinne på vegne av våre etterkommere!!!!".

Denne meldingen skrev Elisabeth Holand (SP i Vestvågøy) på Facebook tirsdags kveld, og til tross for at initiativet kom sent, har mange møtt opp for å demonstrere i Stamsund.

Bakgrunnen for demonstrasjonen er som følger: En av de to kirurgene som sammen med en gynekolog går i turnus for nødkeisersnitt ved Nordlandssykehuset Lofoten, har trukket seg. Dette fordi han ikke mener det er forsvarlig å utføre nødkeisersnitt i Lofoten, ettersom kirurgene ikke lengre får utføre "vanlige" keisersnitt. Endringen kom etter at Helse Nord tidlig i vår nedgraderte føden i Lofoten fra Forsterket fødestue til Jordmorstyrt Fødestue.

Helse Nord må komme opp med en løsning før kirurgen trår ut av turnusen 1. oktober, dersom Lofoten fortsatt skal ha en akuttberedskap for fødende.

- Det er Nordlandssykehusets ansvar å følge opp Helse Nords vedtak om at Lofoten skal ha fødestue med akuttberedskap, uttalte styreleder Bjørn Kaldhol til aksjonsleder Elisabeth Holand før styremøtet startet i Stamsund.

• Les saken og se video på Lofotpostens sider ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 30. august 2011

Opprop mot nedlegging av Akutten på Moss sykehus i 2012


Til: Alle 300.000 innbyggere

Ledelsen i Sykehuset Østfold har nå bestemt at Akutten på Moss sykehus skal nedlegges i løpet av 2012. De har gått vekk fra det som ble lovet for noen måneder siden, nemlig at Akutten på Moss skulle drives frem til Kalnes åpnes.

De har ikke noen planer om å bygge ut akutten, radiologisk eller kirurgisk på Fredrikstad før Kalnes blir ferdig om 4 år !! Det vil si at 300.000 innbyggere i Østfold får EN akuttavdeling som allerede nå er overbelastet ! Pasienter ligger på gangene....venter i flere timer på røntgen eller evt. operasjon. Jeg arbeider selv på legekontor i Moss og har sett, hørt og opplevd mange skremmende historier om et overbelastet sykehus i Fredrikstad.

Ambulansen er allerede i dag også overbelastet. Syke pasienter som venter på ambulanse videre fra legekontoret til sykehuset, må ofte vente opptil 2 timer før ambulansen kommer og henter dem. De må kanskje til Askim, og vår pasient må vente til ambulansen er tilbake derfra. Dette gjelder også for innbyggere i Halden, Rakkestad, Mysen etc. som ofte må vente på ambulanser som da henter pasienter i f.eks. Vestby....

I rushtiden er veinettet i Fredrikstad alt for dårlig !! Ambulansen risikere og stå fast i kø for å komme frem til sykehuset !!
I Moss derimot har ambulansen lett adkomst fra E6 og frem. Ambulansepersonalet gjør så godt de kan, men de har for lite ambulanser og for få ansatte. Jeg har snakket med leger og sykepleiere som har arbeidet på Fredrikstad sykehus. De ble der frustrerte over plassmangelen/kapasiteten på sykehuset. De kan fortelle om hvilke problemer de ofte hadde med å få lagt inn syke pasienter. Mange dyktige leger og sykepleiere vil slutte pga frustrasjonen av å ikke kunne yte den hjelp pasientene har behov for.

Vår nåværende regjering legger ned lokalsykehusene, skjærer ned millioner i hvert fylke. Gir ledelsen på Sykehuset Østfold et budsjett som er så stramt at det går ut over menneskers liv og helse !!! Sykehuset Østfold blir et samlebånd !! Her er det snakk om mennesker ikke penger !!!! Stortingsrepresentantene har åpen linje til Rikshospitalet for seg og sine familliemedlemmer....hvorfor skal de da bekymre seg for alle oss andre..???

"Har et eksempel fra en dame på 60 fra Fredrikstad. Hun ventet 6-8 timer på operasjon for et vanlig brudd i benet. Benet vokste pga indre blødninger. Hun døde fordi de ikke hadde kapasitet på Fredrikstad sykehus, for når de endelig fikk tid til å operere, døde hun av blodmangel !! " Har mange flere eksempler på tilfeller hvor pasienter ikke får rask hjelp.

Hallo Østfoldinger (inkl. noen tusen i Vestby området) nå må vi våkne opp !!!

• Klikk her eller på overskriften for å gå til oppropet på Underskrift.no og signere.

søndag 28. august 2011

Lofoten: Kirurg trekker seg fra keisersnittberedskap


LOFOTPOSTEN En av kirurgene ved Nordlandssykehuset Lofoten har trukket seg fra beredskapen, og Lofoten står igjen i fare for å miste muligheten for nødkeisersnitt fra 1. oktober. Det får lokalpolitikerne til å reagere.

Kirurgene ved Nordlandssykehuset Lofoten signaliserte allerede i vår at Helse Nords løsning, hvor de nedgraderte den forsterkede fødestuen ved sykehuset til jordmorstyrt fødestue med mulighet for nødkeisersnitt, ikke er god nok. Dette fordi kirurgene ikke får praktisert keisersnitt i det daglige arbeidet.

Uten nok kirurger og gynekologer til å gå i turnus for akkutberedskap, er det i praksis ikke mulig å opprettholde akuttberedskapen for de fødende. Nå har Helse Nord en måned på seg til å komme opp med en løsning.

I fredagens papirutgave av Lofotposten ville Senterpartiet omkamp om fødetilbudet, og krevde at helseministeren griper inn og stopper det de kaller diskriminering av kvinnene i Lofoten.

I dagens papirutgave av Lofotposten raser stortingspolitiker Geir Ketil Hansen (SV) fra Narvik raser.
– Jeg reagerer veldig sterkt på at Nordlandssykehuset ikke gjør noe med dette og jeg vil ta kontakt med direktøren i Helse Nord og be ham gripe inn og ordne opp. Det er særdeles kritikkverdig at de ikke får dette til og min tålmodighet er i ferd med å bli brukt opp. Jeg kommer til å informere helseministeren om dette, sier han.

Ordfører Jonny Finstad i Vestvågøy mener foretakets tillit er tynnslitt.
– Det er tydeligvis ikke noen sammenheng mellom vedtak og praksis i Helse Nord, og jeg tror de har en enorm jobb i å skape ny tillit i befolkningen i Lofoten. Dialogen med lokalsamfunnene har vært så dårlig at det står til stryk, sier han.

Fagdirektør Jan Norum i Helse Nord mener de har tid nok til å finne en løsning.
– Vi har et styrevedtak å forholde oss til og er i god dialog med Nordlandssykehuset om å finne en god løsning, sier Norum.

• Les denne saken i Lofotposten ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 25. august 2011

Hva vil du med lokalsykehusene, Jens Stoltenberg?


DEBATTINNLEGG I DAGBLADET 26. AUGUST 2011 ”VI LOVER MER BRÅK når det gjelder sykehusene våre”, sier statsministeren i sin halvårlige presskonferanse i juni. ”Skal lokalsykehusene overleve så må vi få til økt spesialisering og arbeidsdeling. Det er ikke snakk om at vi skal legge ned sykehus, men vi skal øke arbeidsdelingen mellom dem.”

ARENDAL SYKEHUS trekkes frem som forbilde for lokalsykehusene. ”Sykehuset er av de beste i landet på hjerte. Vi sender pasienter fra hele Sør-Norge til Arendal for behandling”, sier Jens Stoltenberg til oss på TV.

I NORDFJORD tror vi ikke hva vi hører. Mener han virkelig det han sier? Statsministerens beskrivelse av Arendal er nemlig en kopi av hvordan Nordfjord Sjukehus har spesialisert og tilpasset seg de siste 15 årene. Bytt ut ordet ”hjerte” med ”kikhullsortopedi”, så ville beskrivelsen av Arendal vært en beskrivelse av Nordfjord. Sykehuset har spesialisert seg på alle typer ledd- og ryggoperasjoner ved bruk av moderne kikhullsteknologi. Pasienten kommer raskt tilbake i arbeid. Fagområdet har nasjonal underkapasitet, og Nordfjord er et av de ledende miljøene i landet.

ENIG MED JENS. Så langt er hele Nordfjord enige med Jens Stoltenberg. Men så til realitetene. Regjeringen opprettet i april pilotprosjektet ”Fremtidens lokalsykehus” ved Nordfjord – en modell for alle landets lokalsykehus. Utgangspunkt skal tas i det sykehuset ”er gode på”, og videreutvikle spesialisthelsetjenestene som primærhelsetjenesten har behov for.
KJEMPEFLOTT, tenkte vi, helt til prosjektforslaget kom fra Helse Vest. De ønsket å etablere et ”lokalmedisinsk senter” og en ”ruspost”, uten tjenestene som sykehuset ”er gode på”. Forslaget ribbet ”fremtidens lokalsykehus” for spesialistkompetanse og tjenester, og 30.000 Nordfjordinger mister fornuftig nærhet til akuttberedskap og nødvendige helsetjenester. Kirurgene og overvåkning fjernes, medisinsk avdeling nedskaleres, støttefunksjoner tas bort og fødeavdeling legges ned. Lenger reisetid til sykehus, og bare et fåtall får reisetid innenfor akuttmedisinens ”gylne time”. Men anestesileger skal sykehuset ha, sa Stortinget i juni. Men anestesilegene får ikke noe å gjøre når kirurgene er borte. Og til slutt; kikhullsortopedi, det Nordfjord ”er gode på”, legges ned.

DA BLE DET MYE BRÅK i Nordfjord. Så mye at Helse- og omsorgsdepartementet bad Helse Vest om å endre prosjektet etter Stortingets retningslinjer. Helse Vests reviderte prosjektforslag avventes i spenning. Heller ikke Helse Førde, det lokale helseforetaket, følger Stortingets retningslinjer for akuttberedskap ved lokalsykehuset. Nordfjord skal legges ned innen utgangen av året. Nedbemanningen ble iverksatt 1. juli, mens mange av de ansatte var på ferie. Helse Førde vil ikke ha sykehus i Nordfjord. De vil heller investere flere hundre mill. i Førde. Nordfjord har robust fagmiljø og effektiv drift. Men ingen ønsker å se eller høre om det, heller ikke Helseministeren. Nordfjordingene ”flykter” nordover mot Sunnmøre, som er mye kortere enn Førde. Men der er en foretaksgrense – en ”Berlinmur”. Tenk på det, Statsminister, Nordfjord blir ”helseflyktninger” i eget helseforetak. Dette skjer mens Regjeringen oppretter prosjektet ”Fremtidens lokalsykehus” – i Nordfjord.

JENS STOLTENBERG, hvor ble det av visjonene for lokalsykehusene som ble delt med oss på TV? Det som skjer nå ved ”Fremtidens lokalsykehus” står i sterk kontrast til visjonen. Er det slik landets lokalsykehus skal ende opp – som lokalmedisinske sentre – uten evne til å behandle og stabilisere hverdagslige akutte tilstander? Når ikke Helseministeren vil, så forventes det at Statsministeren tar tak. For det er ikke dette han har sagt skal skje med lokalsykehusene. I Nordfjord kan Jens Stoltenberg få informasjon direkte fra fagfolkene, siden helsebyråkratene siler informasjon. Sørg for at helseforetakene følger Stortingets retningslinjer. Først da kan Jens Stoltenberg uttale deg om hvordan fremtidens lokalsykehus skal være.

For Helsefaggruppen i Nordfjord, Bjørn Myklebust, Siviløkonom

onsdag 24. august 2011

Tillitsvalgte ved OUS: - Vil skremme oss til taushet


NRK ØSTLANDSSENDINGEN De tillitsvalgte mener at ledelsen ved Oslo Universitetssykehus prøver å kneble dem. I et styredokument kritiserer ledelsen de ansattes utspill i media i forbindelse med omfattende kutt og endringer.

De tillitsvalgte ved Oslo Universitetssykehus så sjokkert på dokumentene som ble sendt ut til dem før styremøtet forrige fredag. Her sto det, svart på hvit, kraftig kritikk av deres kontakt med media.

Legeforeningens foretakstillitsvalgte Aasmund Bredeli var rystet, og mener ledelsen forsøker å skremme dem til taushet.
– Jeg reagerte med vantro og skuffelse. Det klart at når man leser i offentlige dokumenter, at det stilles tvil om tillitsvalgets bidrag i prosessen, så blir man veldig skuffet. Dette gjenspeiler en holdning i ledelsen, som er helt uakseptabelt i forhold til det vi skal jobbe med som tillitsvalgte.

Sterke reaksjoner
De ansatte og ledelsen ved sykehusene i Oslo har lenge kranglet om kutt i budsjetter og omstridte omorganiseringer.

– Den åpne kritikken av tillitsvalgets kontakt med journalister vekker derfor sterke reaksjoner, sier foretakstillitsvalgt for de ansatte Rikshospitalet, overlege Christian Grimsgaard.
– Jeg synes det er utidig å omtale tillitsvalgte på en sånn måte. Det hører ikke noe sted hjemme. Hvis de mener vi trår over streken, så må de ta det opp med oss. Det kan ikke komme som en generell degradering av det arbeidet vi gjør i styredokument.

Etterlyser en unnskyldning
Etter at de ansatte reagerte på språkbruken i styredokumentet, gikk ledelsen med på å omskrive noen formuleringer.

Foretakstillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer Bjørn Wølstad-Knudsen, mener ledelsen også må beklage.
– Det er lett å lese dette som et forsøk på å knebles. Vi kommer til å ta dette opp med ledelsen ganske bredt. Vi ønsker en beklagelse. Det viktigste for oss å få klarert at dette ikke gjenspeiler ledelsens holdning til hvordan tillitsvalgte skal fungere ved Oslo Universitetssykehus, for det kommer vi ikke til å finne oss i.

Beklager feil
Konstituert administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus Jan Eirik Thoresen har dette å si om kritikken.
– Punktet i den første utsendelsen av dokumentet var galt formulert. Vi beklager feilen og vi rettet den opp i det offentlige styrepapiret, med en gang vi ble klar over den.

• Les denne og relaterte saker på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

lørdag 20. august 2011

Styrevedtak om nedbemanning på Oslo-sykehusene


PÅ OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS' NETTSIDER ER DET LAGT UT PRESSEMELDING OM STYRETS VEDTAK 19. AUGUST, OM NEDBEMANNING. SAKEN ER PRESENTERT UNDER OVERSKRIFTEN "ØKONOMISKE UTFORDRINGER OGSÅ NESTE ÅR"

Økonomiske utfordringer også neste år
Oslo universitetssykehus skal redusere bemanningen de neste to årene. Styret vedtok i ekstraordinært styremøte 19. august at nedbemanningen skal tilpasses de oppgavene sykehuset skal gjennomføre – og at de skjer i god dialog med ansattes representanter.

-Oslo universitetssykehus skal levere god kvalitet også i årene fremover, og det skal vi gjøre samtidig som vi skal tilpasse våre oppgaver til det budsjettet vi får.

Dette sier styreleder Gøran Stiernstedt etter ekstraordinært styremøte 19 august. I 2012 må alle klinikker finne løsninger for å gjennomføre driften med færre årsverk. Flere av styrets medlemmer presiserte at god kvalitet i pasientbehandlingen er sentralt – og samtidig at god pasientbehandling ikke står i motsetning til effektiv drift av sykehuset.

Vedtaket i styremøtet ble slik:

Enstemmig vedtak:
Styret tar redegjørelsen om arbeidet med budsjett 2012 til etterretning.
Styret konstaterer at budsjettrammen for 2012 krever en betydelig bemanningsreduksjon. Styret forutsetter at ny bemanning gjenspeiler de oppgaver som skal utføres samt sikrer forsvarlig pasientbehandling.
Styret understreker viktigheten av at administrerende direktør innretter budsjettarbeidet slik at kravet til bemanningsreduksjon blir synliggjort på de enkelte enhetene.
Styret ber om å bli løpende oppdatert om arbeidet med budsjett 2012, herunder særlig prosessen med å redusere bemanningen og samtidig gjennomføre de pålagte aktivitetskravene.
Styret forutsetter at arbeidet med bemanningsreduksjon og budsjett skjer i tett dialog og samarbeid med de ansattes organisasjoner og på en slik måte at arbeidsmiljø og krav til kvalitet ivaretas.

Stemmeforklaring fra ansattevalgte styrerepresentanter:
Ansatterepresentantene ber om at Oslo universitetssykehus HF går i dialog med Helse Sør-Øst RHF for å sikre tilførsel av omstillingsmidler i 2012.

Les mer om den økonomiske situasjonen i styrepapirene

• Les saken på Oslo Universitetssykehus' nettsider ved å klikke her eller på overskriften
KR

- Dårligere helsetilbud i Oslo


NRK ØSTLANDSSENDINGEN Kuttene ved Oslo Universitetssykehus betyr et dårligere helsetilbud til Oslo befolkning, mener Høyre og Fremskrittspartiet.

Oslo-politikere reagerer sterkt på Oslo universitetssykehus sin beslutning om å kutte 1000 årsverk på et drøyt år.

– Dette er dramatiske nyheter for Oslos helsevesen. 1000 færre ansatte gir færre leger, færre sykepleiere og færre hjelpepleiere, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

• Les også: – Uforsvarlig kutt ved sykehuset

Frykter flere kutt
Han frykter at nedskjæringen er den første i en lang rekke tiltak som vil forverre sykehustilbudet i hovedstaden.

– Det er jo varslet fra regjeringen at helsetilbudet og sykehustilbudet i Oslo må trappes ned for å bidra til å finansiere og bygge det opp i det øvrige Norge. Dette kommer til å få konsekvenser for behandlingstid og for hvor lenge man må vente på nødvendig og viktig helsehjelp, mener Røsland.

Kritiserer regjeringen
Leder i helse- og sosialkomiteen i Oslo, Mazyar Keshwari fra Fremskrittspartiet er også kritisk til regjeringen.

– Sykehustilbudet til Oslos befolkning er rasert under Arbeiderpartiregjeringen, hevder Keshwari.

Han mener dette viser at sykehussituasjonen er totalt ute av kontroll.

– Vi har gang på gang advart mot den prosessen som regjeringen har kjørt fram og nå ser vi dessverre resultatet av denne prosessen, sier han.

– Sprer feilinformasjon
– Selv om det er valgkamp er det unødvendig å spre feilinformasjon og skremsler angående sykehustilbudet i Oslo, sier statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet Robin Kåss (Ap).
– Når 160 000 personer har byttet sykehus fra Oslo til Ahus er det viktig at det flyttes tilstrekkelig med ressurser fra Oslo til Ahus, fortsetter han.

Kåss er heller ikke enig i uttalelsen fra Stian Berger Røsland om at ventetiden for behandling kommer til å øke.
– Fakta viser at ventetiden har gått ned gjennom hele dette året og Oslos befolkning får sykehustjenester fra noen av Europas beste sykehus, avslutter Kåss.

• Les også Truer med å stenge sykehus i Oslo

• Les saken på NRK Østlandssendingen ved å klikke her eller på overskriften

fredag 19. august 2011

Skyves vekk fra pasientene. Et hjertesukk fra Oslo universitetssykehus


MORGENBLADET, 19. AUGUST 2011, SIDE 19, KRONIKK RUTH FOSEIDE FLENNING

Som lege i spesialisering på sykehus blir jeg stadig mindre pasientvennlig. I 1994 ville jeg brukt 63 prosent av tiden min på jobb til direkte pasientrettet arbeid, i år 2000 54 prosent, og nå bruker jeg bare 46 prosent av tiden min til dette. Tiden går i større og større grad med til å sitte foran en pc.

I studietiden ble vi fortalt at cirka 80 prosent av riktig diagnose kan baseres på en god og grundig sykehistorie. Resten på supplerende undersøkelser som klinisk undersøkelse, blodprøver, røntgenundersøkelser, bakteriologiske prøver og så videre. Min erfaring er at dette langt på vei er sant. Det blir rapportert at når pasientene er misfornøyde med leger, handler det først og fremst om en følelse av kommunikasjonssvikt på grunn av for lite tid med legen, ikke på grunn av manglende kompetanse. Utviklingen med stadig mindre pasientkontakt bekymrer meg, og jeg lurer på hvor det skal ende.

Et av hovedmålene med den store helsereformen som ble iverksatt i 2002, var å sette pasienten i sentrum. Imidlertid har en av hovedutfordringene i min hverdag blitt at systemet jeg jobber under, er en tyv som stjeler tid fra det direkte pasient-rettede arbeidet. Før dikterte jeg notater, innkomstjournaler og epikriser på bånd som ble skrevet ut av spesialutdannede sekretærer. Nå skal alt foregå digitalt, og jeg må skrive alt selv. Det er utviklet systemer for såkalt talegjenkjenning, men systemet fungerer dårlig. At det er mer regningssvarende å ha leger med seks års universitetsutdannelse til å gjøre alt skrive- og papirarbeid, i stedet for å ha dyktige og effektive sekretærer, tviler jeg på. Det er i tillegg en alvorlig utfordring at vi ikke har felles datasystem innen samme sykehus.

Sykehuset jeg er ansatt ved, er fordelt på fire hovedområder i Oslo (Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål og Aker). Dette er en ny sykehuskonstellasjon, Oslo universitetssykehus (OUS), som ble innført 1. januar 2009 og som har medført betydelige omkalfatringer både for pasienter og ansatte. Daglig legges det inn pasienter som tidligere har vært på en av de tre andre lokalitetene, uten at jeg kan se det noe sted. Dette må sjekkes manuelt for hver innleggelse og skjer ikke alltid etter boken, hvilket også medfører risiko for feilbehandling. Dersom det fremkommer at pasienten har vært innlagt på en av de andre lokalitetene, blir informasjon ofte fakset over manuelt. Tilfredsstillende IKT-løsninger er hos oss en utfordring hva angår tidsbruk, arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. I tillegg til de nypålagte praktiske tidstyvene blir det sammenlignet med tidligere stilt større krav til administrative oppgaver, møter og dokumentasjon. Dette påvirker både legenes tilfredshet og i neste omgang kvaliteten på pasientbehandlingen.

I 2009 ble det publisert en kanadisk studie, «Physician wellnes: A missing quality indicator», som blant annet handler om hvordan legers psykiske helse er korrelert til kvaliteten på pasientbehandlingen. Forfatterne påstår at når legen ikke har det bra, vil kvaliteten på pasientbehandlingen kunne lide. Påstanden høres ikke helt usannsynlig ut. Det som er ekstra interessant med denne studien, er at den nevner at nye og raske organisatoriske endringer gir økt misnøye med jobben og påviselig psykisk stress. Med organisatoriske endringer menes blant annet endrede krav til arbeidspraksis med økt byråkratisering, mer ansvar, samt standardisering av flere prosedyrer. Sistnevnte har vist seg å gi bedre kvalitet på pasientbehandlingen.

Imidlertid fremkommer det at legene som må ta hensyn til organisatoriske restriksjoner i sine beslutninger, rapporteres å være mer stresset og mindre fornøyde. Hvorfor er det slik? En norsk studie i regi av Legeforeningens forskningsinstitutt har sett på jobbtilfredshet generelt blant norske leger. Man finner der at de fleste leger er fornøyde med jobben sin, men også at det er betydelige forskjeller mellom spesialitetene. Mest fornøyde er privatpraktiserende spesialister og allmennleger. Sykehuslegene er minst fornøyde, og kirurgene befinner seg nederst på listen. Paradoksalt nok er sykehusleger med bierverv mer fornøyde enn dem uten, tross flere arbeidstimer per uke. Forfatterne drøfter videre om følelsen av selvstendighet kan stå sentralt i dette. «I en arbeidssituasjon er autonomi, sammen med tillit mellom arbeidstager og arbeidsgiver og deltagelse i beslutningsprosesser blant de forhold som øker tilfredsheten.» Disse parametrene er for de aller fleste av mine legekollegaer i OUS en klar mangelvare.

Innføringen av den nye helsereformen har medført endringer i fordelingen av helsepersonellet. Det er blitt flere leger, men færre sykepleiere og hjelpepleiere i forhold til antallet leger. Vi får et stadig økende antall administrativt ansatte, mens legene paradoksalt nok får flere og flere administrative oppgaver. Det ser ut til at OUS har mange i lederstillinger, mens antallet i administrative stillinger for øvrig reduseres lenger ned i systemet. Resultatet er at de pasientnære helsearbeiderne mister sitt støttepersonell, mens ledelsen eser ut. Samorganiseringen av Oslo-sykehusene har blant annet det for øye å sørge for bedre og sikrere pasientløp, fjerne parallellfunksjoner og spare penger. En av mine ledere sa i startfasen av prosessen at vi frem til nå hadde hatt en svært topptung organisasjon. Etter sammenslåingen skulle vi få en mer pyramideformet struktur og bli mer velorganiserte. Resultatet ble én leder på toppen og en myriade av andre ledere nedover i organisasjonen. Bortsett fra toppnivået mangler lederne ofte formell lederutdanning og må ofte gripe over flere geografiske enheter - såkalt «stedsovergipende ledelse.» En leder som befinner seg på én lokalitet, har med andre ord også leder- og personellansvar på et annet sted. Det sier seg selv at avstand til de ansatte medfører dårligere ledelse og misnøye. Jeg har stor tro på at det å gi interesserte leger og sykepleiere god lederutdannelse ville vært en riktig investering. Dermed får de ekte premissleverandørene i sykehusvesenet eierskap og ansvar.

Legeforeningen har lenge etterspurt kvalitet på helsetilbudet uten at det har vært synlig i fokus. Slik vi organiseres nå, måles vi i all hovedsak på produksjon og økonomisk balanse. Er det budsjettet som har kommet i sentrum? I mitt daglige virke er eneste smak av kvalitet de nære og tillitsfulle møtene med mine pasienter og de faglige diskusjonene jeg har med mine kollegaer. Begge deler har jeg stadig mindre tid til på grunn av dokumentasjonsjaget, ikke-tilstedeværende ledelse og tap av ulike støttefunksjoner. De aller fleste leger er faglig dyktige og har stor integritet. Det er derfor underlig at den faggruppen som sitter med nøkkelen til god pasientbehandling, skyves vekk fra pasientene mot sin vilje.

Ruth Foseide Flenning er klinikktillitsvalgt og lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus.

• Les innlegget i Morgenbladet ved å klikke her eller på overskriften

Udugelige politikere og udugelige byråkrater


ORIGO-INNLEGG AV STIG O. Arbeiderpartiet har høstet mye kritikk for helsereformen som ble innført i 2002. Mens Gerhardsen i sin tid bygget landet, har Stoltenberg blitt kritisert for å bygge ned, etter hvert som fødeavdelinger, fødestuer, småsykehus og akuttavdelinger rundt om i hele landet har blitt nedlagt eller foreslått nedlagt, til stor motstand og misnøye i befolkningen.

Kvaliteten på medisinsk behandling har ikke blitt bedre som følge av helsereformen som ble innført i 2002, mener sykehusleger. En undersøkelse publisert på forskning.no viser at leger er kritiske til reformen.

De er ikke alene. Landsforeningen uventet krybbedød har i år publisert denne kritiske artikkelen, og klinikkoverlege Mads Gilbert publiserte i desember i fjor denne kronikken bl.a. i Dagbladet.

Et vesentlig element i helsereformen var overføringen av eierskapet og ansvaret for spesialisthelsetjenestene og sykehus fra fylkeskommunene til staten ved helseforetakene. “I tillegg og kanskje like viktig for reformens resultater var at ledelse og styring ble lagt vesentlig om i retning av ønsker om å bruke bedriftsøkonomisk styring bl.a. preget av økonomiske lønnsomhetsberegninger, økonomiske incentivordninger og marked og konkurranse. Det økonomiske styringssystem ble lagt om, og foretakene skulle føre sine regnskaper etter samme system som forretningsvirksomhet”, i følge en rapport fra Høgskolen i Hedmark i 2007.

Full overgivelse til blårussen, altså.

Det bør ikke være noen overraskelse at blårussen vil legge ned akutt og fødeavdelinger. Slike avdelinger koster jo tross alt penger, og å legge ned alt som koster penger er en teknikk som er vel kjent fra andre foretak som har blitt privatisert. Posten Norge BA er for eksempel du godt eksempel på hvordan alt som koster penger blir nedlagt. Det kan virke som tankegangen bak helsereformen i ett nøtteskall, og beskriver forbilledlig hva som skjer når blårussen får lov til å leke doktor.

Tankegangen blir om mulig enda tydeligere når man enkelte steder prøver å berolige befolkningen med at de vil få nærhet til robuste sykehus. Sykehusene skal ikke legges ned, de skal bare utføre andre tjenester.

Det man åpenbart overser er grunnen til at motstanden i befolkningen er så massiv. Befolkningen generelt er neppe opptatt av at sykehusene skal bestå pga skatteinntektene og arbeidsplassene, selv om det for så vidt kan være viktig nok. Befolkningen er opptatt av at sykehustilbudet skal bestå pga tryggheten for befolkningen. Det føles ikke særlig tryggere å ha en helseenhet med selektiv dagkirurgi i nærheten, enn å ha nærhet til en døgnåpen bensinstasjon.

Det er ikke uten grunn at mange arbeiderpartivelgere setter sin lit til Partiet. Det er tross alt herfra de så langt verdiløse løftene om at ingen lokalsykehus skal legges ned har kommet, både fra statsministeren og fra helse- og omsorgsministeren.

For min del er jeg ikke mye overrasket over løftebrudd og vanstyre fra Arbeiderpartiets side. Da er det egentlig mer overraskende at regjeringspartnerne Sv og Sp har samvittighet til å sitte i en regjering som raserer helse-Norge. Det er nok lenge siden SV og Senterpartiet, om noen gang, har utvist samfunnsansvar, selv om de altså ikke har vært med å vedta foretaksmodellen. Det er det Høyre og Frp som er medansvarlige, enn si medskyldige for.

Frp har muligens større vilje til å bruke eierinnflytelsen overfor helseforetakene enn regjeringen har, men det er nok en fåfengt unnskyldning for å ha flyttet makten over liv og død fra udugelige politikere til udugelige byråkrater, så lenge man ikke selv sitter i regjering. Udugelige politikere har tross alt det åpenbare fortrinnet fremfor udugelige byråkrater at de i det minste kan kastes ved neste valg, i alle fall i teorien.

Det gjenstår dog å se om velgerne vil stille sine respektive partiers politikere til ansvar. Det nærmer seg valg. Men det er lett for opposisjonen å skylde på regjeringen. Det er lett for regjeringspartiene Sp og Sv å vise til foretaksmodellen som Ap, Høyre og Frp har vedtatt. Endog lokale arbeiderpartipolitikere toer sine hender og viser til at det selvsagt ikke er dem, men regjeringen som bestemmer.

Det er lett å skylde på “de andre”. Og det var vel kanskje hele hensikten med helsereformen?

• Les Origo-innlegget av Stig O. ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 18. august 2011

Årsaker til for høyt arbeidspress i sykehus


HEGE GJESSINGS BLOGG, 18. AUGUST 2011

Med jevne mellomrom reises diskusjonen om sykehuslegers arbeidstid og om hva det skyldes at leger mange steder fremdeles jobber døgnvakter. Avtalen mellom Legeforeningen og arbeidsgiverforeningen Spekter sier at ingen arbeidsperioder skal være mer enn 19-timer, med mindre noe annet er avtalt lokalt. Vårt råd er at det ved inngåelse av lokale avtaler skal stå tydelig og klart hva som gjør at brudd på regelen om 19 timer er forsvarlig.

Dette er selvfølgelig et tema vi diskuterer ofte i Legeforeningen. Det tegner seg et tydelig bilde som viser at det er et stadig økende arbeidspress, døgnet rundt, på mange av våre sykehus. Her ønsker jeg rett og slett å liste opp noen av årsakene. Disse årsakene må være grunnlaget for de kommende diskusjonene om organisering av sykehus. Det er på tide å se grundig på de små strukturene. Det er nødvendig at mer innflytelse og mer ansvar gis til de som leder avdelingene: det vil si der arbeidet faktisk utføres.

Syv årsaker til for høyt arbeidspress i sykehus:

1) Stadig flere sykdommer defineres som akuttilstander hvor behandling skal igangsettes rakst. Slag og kreft er gode eksempler. Diabetes type 1 står på listen over sykdommer hvor det snart vil komme krav om raskere igangsetting av behandling.

2) Flere med kroniske, sammensatte sykdommer. Det blir stadig flere som lever stadig lengre med sine sykdommer. Det betyr også at stadig flere vil ha behov for et økt antall behandlinger i sykehus.

3) Vi behandler flere eldre personer. Det har vært en dramatisk endring i hvilken innsats vi bruker på eldre personer. Her er det viktige aveininger mellom behandling som faktisk øker livskvaliteten og overbehandling som skaper unødvendig lidelse.

4) Kortere liggetid og lavt sengetall. Dette har vært bevisst politikk. Det er ofte riktig at pasientene skal raskt på bena. Likevel har reduksjonene delvis vært gjort for rakst og på grunnlag av dårlige planer. Dette fører til et økt antall reinnleggelser

5) Fraværende ledelse. I enkelte av våre største sykehuskonstruksjoner har en gått bort fra stedlig ledelse. Det vil si at lederen har ansvar for en avdeling som har minst to lokalisasjoner. Dette er et feilgrep. Ansatte har behov for tilgang til egen leder. Lederen har behov for kjennskap til og kunnskap om sine ansatte. Mange ledere har i tillegg for mange administrative oppgaver. De er fratatt muligheten til å lede sin bemanning.

6) For dårlig støtte. Merkantilt personell er redusert og det er innført tidkrevende systemer som for eksempel talegjenkjenning. Dette har ført til misbruk av ressurser og ineffektive arbeidsformer. I tillegg avbrytes mange leger av en kontinuerlig pipende calling. Stadige avbrytelser innebærer en klar riskio for at kvaliteten på arbeidet går ned.

7) For lav bemanning. Det har vært politikk gjennom flere år å holde antallet leger i sykehus nede. Tanken har vært at færre leger vil generere mindre arbeid, og dermed vil de generelle kostnadene gå ned. Det har vært gjort utallige forsøk på omorganiseringer for å tilpasse seg en minimumsbemanning. Avdelingsledere gis ikke mulighet til å ansette det antall leger de trenger for å sikre forsvarlig drift.


Om Hege Gjessing
Ble 26.mai valgt til Legeforeningens neste president. Overtar vervet 1.september 2011 Leder i Yngre legers forening og sentralstyremedlem i Legeforeningen. Ylf er den nest største av Legeforeningens underforeninger og organiserer sykehusleger som ikke er ferdige spesialister. I permisjon fra anestsiavdelingen, OUS (Oslo universitetssykehus), Rikshospitalet.


Les innlegget på Hege Gjessings blogg ved å klikke her eller på overskriften

Krisen i Helse Sør-Øst


UKEAVISEN LEDELSE Nå sier også styreleder Helge Bryne i Vestre Viken takk for seg fordi han ikke får driften i balanse. Oslo Universitetssykehus er satt under administrasjon og ingen ser ut til å vite hva som skal skje, skriver redaktør Magne Lerø.

Det har gått to og en halv måned siden Siri Hatlen trakk seg som administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus. Stillingen er ikke lyst ut. Styret har ikke behandlet saken som var årsak til at Hatlen trakk seg – investeringsplanen på 16 milliarder. Mens bedrifter i krise sammenkaller styret ofte, er det annerledes ved Oslo Universitetssykehus. De har så langt kun hatt et kort styremøte på telefon i august og ingen møter i juli. De venter på Helse Sør-Øst som må klargjøre hvilke rammebetingelser de skal jobbe under. I sommer slo Arbeidstilsynet alarm etter en inspeksjon på Ullevål. Sykehuset må umiddelbart bruke diverse millioner på omfattende rehabilitering. Hvis ikke blir avdelinger stengt. Forholden er helsefarlige.

Denne uken kom meldingen om at styreleder Helge Bryne i Vestre Viken helseforetak trekker seg med umiddelbar virkning.

– Det har vist seg svært krevende å få kontroll på driften og økonomien i helseforetaket. Min vurdering er at styreledervervet i dette foretaket nå krever en omfattende tilstedeværelse, sier Bryne i en pressemelding fra Vestre Viken HF.

Den avtroppende styrelederen påpeker at han bor i Stavanger og at han derfor ikke har mulighet til å investere den tiden som trengs i en krevende jobb.

At dette var en krevende jobb, visste han da han sa ja til vervet for et år siden. Arbeidsoppgavene kan ikke ha endret seg særlig mye. I Vestre Viken er det ingen i toppledelsen som har trukket seg. Det er derfor naturlig å oppfatte Helge Brynes avgang som uttrykk for at han ikke vil ta ansvar for å styre de sykehusene de har ansvar for slik eieren, Helse Sør-Øst, krever.

Venstre Viken HF ble etablert da sykehusene Kongsberg, Ringerike, Asker og Bærum og Buskerud ble slått sammen i 2009. Helseforetaket har fått store økonomiske problemer som følge av omstillingsarbeidet, som har tatt mye lengre tid enn planlagt. Allerede i juli var Vestre Viken 190 millioner kroner under budsjettet.

I juni sa styret nei til pålegget fra Helse Sør-Øst om å sørge for å få driften i balanse. Istedenfor sendte styret et brev til Helse Sør-Øst der de ba om å få 200 millioner kroner ekstra. Men Helse Sør-Øst har ikke 200 millioner på lager.

Ventelisteskandalen
Vestre Viken sliter i tillegg fortsatt med ettervirkninger etter ventelisteskandalen ved Bærum sykehus. Det endte med at ledelsen måtte trekke seg og Vestre Viken HF fikk en betinget bot på 5 millioner kroner og en prøvetid på fem år etter at politiet avdekket klare brudd på helselovgivningen i forbindelse med skandalen. Helseforetaket må hver sjette måned rapportere til Statens helsetilsyn. Helsetilsynet er langt fra fornøyd. De stiller fortsatt spørsmål ved om «helseforetakets ledelse har den nødvendige styring og kontroll med kirurgisk avdeling ved Bærum sykehus».

I første omgang er dette administrerende direktør Nils Fredrik Wisløffs ansvar. Dette er ikke grunnen til at Bryne trekker seg.

Men at Bryne trekker seg, er ingen overraskelse. Han er en ringrev i helsesystemet. Han hadde neppe store forhåpninger om å få 200 millioner ekstra midt i budsjettperioden. Hans avskjed må oppfattes som en protest mot at det ikke er samsvar mellom bevilgninger og oppgaver som skal løses. Å kutte i budsjetter, er ikke særlig vanskelig. Det er å hindre at det går ut over pasientene som er problemet. Siri Hatlen gikk så langt i å kritisere det manglende samsvar mellom ressurser og oppgaver, at det ble umulig å fortsette. Bryne velger å lukke døren varsomt etter seg. Men de som vil, forstår hvorfor han trekker seg.

De beste
Lederen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, mener, i alle fall offisielt, at det er mulig å få driften i balanse i år og at de planene som er lagt kan gjennomføres uten tilførsel av ekstra ressurser. Utfordringen for Mikkelsen er nå å finne noen som vil gjøre jobben som Hatlen og Bryne ikke vil. Det er alltid noen som vil. Men Helse Sør-Øst får ikke de beste når situasjonen er så pass kaotisk som den er. Slik sett er det forståelig at en smører seg med tålmodighet når det gjelder å få en ny leder på plass ved Oslo Universitetssykehus. Det har også sine store minussider. Er det noe Oslo Universitetssykehus trenger, så er det en ny direktør som vil og får lov til å ta styringen.

Det sitter et stort kobbel av politikere i styret for Helse Sør-Øst, Vestre Viken og Oslo Universitetssykehus. De er ikke lysten på å måtte ta stilling til brutale kutt eller omstridte endringer i tjenestetilbudet tre uker før det er valg. Så hvis det er mulig, er det mest sannsynlig at det i Helse Sør-Øst for det meste blir «på stedet hvil» ennå noen uker.

• Les saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 17. august 2011

Kunnskapssenteret: Helsetjenester for fødende skal under lupen


NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR HELSETJENESTEN Venter du barn før året er omme? Da kan du og partneren din bli invitert til å si hva dere mener om helsetjenestene gitt før, under og etter fødselen. (07.07.2011)

Les hele publikasjonen: Utvikling av metode for å måle erfaringer med svangerskaps,- fødsels- og barselomsorgen

For første gang skal det gjennomføres en landsomfattende spørreundersøkelse i Norge om brukernes erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Undersøkelsen er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet.

- En helhetlig og sammenhengende omsorg er viktig, og vi har valgt å rette oppmerksomheten mot forløp i denne undersøkelsen, sier seniorforsker Hilde Hestad Iversen ved Kunnskapssenteret. Hun har vært faglig ansvarlig for utviklingsprosjektet.

- Vi spør om erfaringene kvinnene har med svangerskapsomsorgen, fødselsomsorgen og helsestasjonstjenesten. I tillegg har vi laget et skjema som er tilpasset partnere.

Grundig utviklingsarbeid
Bak den planlagte spørreundersøkelsen ligger det et grundig og møysommelig arbeid med å utvikle spørreskjemaene.

Første steg i utviklingsarbeidet var å tråle internasjonale databaser etter forskningslitteratur for å se hva som er gjort av landsomfattende undersøkelser i andre land, hvilke skjema som er utviklet og testet på en grundig måte og erfaringer andre har med ulike metodiske problemstillinger.

Søket etter litteratur avdekket flere nasjonale brukererfaringsundersøkelser og spørreskjemaer som omhandlet svangerskaps-, fødsels- eller barselomsorg.

- Ingen dekket alle områdene, og ingen rettet seg spesielt mot partner. Vi konkluderte med at ingen av spørreskjemaene vi fant kunne anvendes alene med de gitte føringene vi hadde, forteller Hestad Iversen.

Spurte ekspertisen
Eksperter og representanter for brukerne diskuterte de aktuelle temaene og problemstillingene som de fikk seg forelagt fra forskerne. Deretter intervjuet forskerne kvinner som nylig hadde født og partnerne deres om hva de la vekt på ved omsorgen før, under og etter fødselen.

Mange av de intervjuede kvinnene var opptatt av det relasjonelle i møtet med helsepersonell, av informasjonen, organiseringen, kontinuiteten, koordineringen og hvordan partneren deres ble møtt. Partnerne på sin side fremhevet at det var viktig hvordan man ble tatt imot av helsepersonell og ansatte, informasjonen man fikk og tilretteleggingen for å kunne være til stede på sykehuset under fødselen.

Pilotundersøkelse
På dette tidspunktet hadde forskerne et kunnskapsgrunnlag for å utforme utkast til spørreskjemaer. Skjemaene ble testet på et mindre utvalg kvinner og partnere.

Etter at justeringer var gjort i begge spørreskjemaene, var det endelig klart for å gjennomføre en pilotundersøkelse. Den foregikk ved Akershus universitetssykehus i fjor høst. Undersøkelsene blant kvinnene ble gjennomført både elektronisk og postalt. Partnerne fikk mulighet til å svare elektronisk.

Undersøkelsen gav i alt 342 svar og en samlet svarprosent på 47 for undersøkelsen blant kvinnene. 95 av kvinnenes partnere svarte på skjemaet.

Positivt møte med jordmor
Resultatene fra pilotundersøkelsen er gitt ut i en egen rapport.
Det går fram av rapporten at:
• Det er en tendens til at både kvinner og partnere vurderer svangerskapskontroller hos jordmor mer positivt enn tilsvarende kontroller hos fastlege.
• Kvinner og partnere gir mer positive vurderinger av fødeavdelingen enn barselavdelingen ved sykehuset.
• Spørsmål som omhandler informasjon får gjennomgående lavere skårer enn flere andre områder i begge skjemaene.

- Resultatene viser at både kvinner og partnere har positive erfaringer fra svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Men det er forbedringspotensial på flere områder, sier Hilde Hestad Iversen.

Den landsomfattende undersøkelsen er planlagt gjennomført rundt årsskiftet.

• Les saken på Kunnskapssenterets sider ved å klikke her eller på overskriften

Leserinnlegg: Beredskapen i Oslo tilsier at Aker sykehus må bevares


DAGSAVISEN NYE MENINGER, LESERINNLEGG AV IVAR CHRISTENSEN Har SV og Ap tenkt å vinne valget i Oslo? Da bør de ikke blåse en lang marsj i de 40.000 underskriftene i Groruddalen som sier nei til nedleggelse av Aker sykehus. Og Marianne Borgen må skjerpe seg.

Både Siv Jensen og Sylvi Listhaug kommer nå på banen og snakker om mangel på sykehussenger og at de vil la Aker leve.

Men det er ikke bare Frp som vil bevare Aker, det gjelder også Rødt. Husk også at det var et enstemmig Oslo bystyre som sa nei til nedleggelsen av Aker. Av ulike grunner er det blitt musestille fra Oslo Ap som i november og desember 2009 var svært høyrøstet i denne saken. Og SVs ordførerkandidat som stemte for å bevare Aker i bystyremøtet, presterte uka etter – i sitt feit honorerte styreverv i Oslo universitetssykehus – å stemme for å nedlegge det. Pinlig, patetisk og provoserende.

Var det så at man hadde ambisjoner om et nytt bystyreflertall?

Ahus har ikke plass til Follo og er dessuten dimensjonert for folketallet i 2015. Med en økning på 400.000 innbyggere i Stor-Oslo i 2030 blir det problemer. Det er faktisk problemer på Ahus allerede nå. Det er bygd slik at det ikke skal være plass til korridorsenger, men det er så mange der at personalet kaller det “campingplassen”. Verneombudet har trukket seg i protest. De planlegger beredskap ut fra 85 % belegg, men har langt over 100 % til vanlig. Er dette en forsvarlig og fornuftig sykehuspolitikk vi kan stå for?

Aker sykehus’ venner ba om at overføringen av Follo og Alna ble utsatt, men helseforetaksdirektørene lovet at både nybygg og personale skulle være på plass. Helseministeren tok det for god fisk og overførte de nye pasientene. Nå sier ledelsen på Ahus at det av en eller annen grunn ble for trangt og de må bygge nytt i dyre dommer. De er frekke nok til å skylde på at helseminister Høybråten reduserte byggeprogrammet i sin tid, men det de ikke sier er at det ble redusert fordi Follo skulle være på Aker – som altså ikke skulle nedlegges.

Likevel presset Bjarne Haakon Hanssen inn Follo i et vedtak i 2008 – i strid med Stortingets vedtak 10.12.2003 – og satset på kortere liggetid og poliklinisk behandling som er tidens mantra. Så skar det seg og nå ser vi resultatet. Løsningen på sammensatte, geriatriske problemer er på Ahus å ikke ha noen geriatrisk avd. i det tatt og skrive pasientene inn og ut som en annen svingdør. På Aker stelte de godt med de gamle pasientene og de lå noe lenger inne enn blårussen i Helse Sør-Øst likte, men man unngikk reinnleggelser og svingdørseffekt. Likevel gikk Aker med overskudd, glem ikke det.

22.07. kom katastrofen og da var til alt hell både akuttmottaket og operasjonsstuene på Aker fremdeles intakte og personalet der jobbet som helter hele helgen med å ta de øyeblikkelig hjelp-pasientene Ullevål normalt skulle ta. Også Ahus hadde en viss beredskap. Men nesten ingen kom dit. De er da frekke nok til å si at det var fordi folk holdt seg hjemme. Og helseministeren stiller på befaring for å takke Ahus for innsatsen.

Etterpå har ledelsen i Oslo universitetssykehus funnet ut at de foreløpig ikke vil nedlegge akuttmottaket på Aker likevel, så nå er hele saken utsatt. Og hvorfor ikke? Operasjonavd. skal jo likevel fortsette på Aker ihvertfall ut 2012. Og hvorfor vil de egentlig nedlegge hormonlaboratoriet og den hypermoderne urologiavd. – som begge har fagmiljøer i Europa-eliten – og som for ikke lenge siden ble bygget på Aker i dyre dommer – fordi Aker ikke skulle nedlegges?

Tro det eller ei: All karkirurgi og all urologi i hele Oslo skulle være på Aker – det ble bestemt 2007. Det er ikke lenge siden det var ferdig pusset opp og nyutstyrt. Siste var den nye, toppmoderne infeksjonsavd. ferdigbygget i februar 2010. Den brukes nå som lager for gåstoler. Mens Arbeidstilsynet er sjokkert over hvor dårlig teknisk stand bygningene på Ullevål er i.

Siri Hatlen kalkulerte behovet for nybygg på Rikshospitalet og Ullevål – for å få plass til virksomhetene fra Aker – til 17 milliarder. Hun ble ikke hørt av Helse Sør-Øst – sa det var umulig – og trakk seg på dagen. På Ahus vil nybygg koste 1-3 milliarder. Dette er nok til seks nye sykehus i Møre og Romsdal, folkens. Vi kan ikke sløse slik med pengene.

Det er ingen skam å snu. La Aker leve!

MVH
Ivar Christensen

• Les innlegget og kommentarer på Nye meninger i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften

Leger kritiske til helsereformen


FORSKNING.NO Kvaliteten på medisinsk behandling har ikke blitt bedre som følge av helsereformen som ble innført i 2002, mener sykehusleger.

Likheten i behandlingstilbudet til pasientene har heller ikke blitt bedre.
Det viser resultatene fra en undersøkelse hvor et representativt utvalg på 1212 sykehusleger fra hele landet deltok.

Helsereformen hadde tre hovedmål: Å øke kvaliteten på medisinsk behandling, å gjøre medisinsk behandling like tilgjengelig for alle og å øke effektiviteten på sykehusene.

– Flertallet av legene som ble spurt er totalt sett kritiske til reformen. Dette er mye, ikke minst fordi deltakelsen i denne undersøkelsen var svært høy til å være gjort blant sykehusleger, sier seniorforsker Pål Erling Martinussen i SINTEF Teknologi og samfunn.

Svarene tyder på at en stor del av legene opplever at reformen er i konflikt med legeprofesjonen. Økonomiske føringer blir i større grad lagt til grunn for de medisinske prioriteringene som blir gjort nå enn før reformen ble innført i 2002.

Kortere liggetid
Når det gjelder kvaliteten på behandlingen mener kun 8 prosent at denne er blitt bedre.

Dette kan blant annet skyldes at pasienter skrives ut tidligere enn hva som er ønskelig ut fra et rent medisinsk perspektiv.

– Noe av forklaringen på dette kan være den økte bruken av dagbehandling ved sykehusene. Det betyr at det er forventet at pasientene skal skrives ut samme dag som de er behandlet.

– Komplikasjoner kan oppstå, og enkelte pasienter kan være for gamle eller for svake til å sendes hjem – når dette allikevel skjer på grunn av økonomiske føringer, oppleves dette som i strid med de legeetiske prinsippene, sier forskeren.

Utilgjengelig tilgjengelighet
Målet om å oppnå likt behandlingstilbud til alle, uavhengig av bosted, kjønn og alder er heller ikke nådd, ifølge flertallet av legene som ble spurt.

– Det er fremdeles forskjeller i behandlingstilbudet som kan knyttes til geografi, og dels også til sosiodemografiske faktorer, og legenes vurderinger reflekterer nok dette, sier Martinussen.

– Sykehusreformens mål om økt effektivitet er derimot i havn, ifølge de som ble spurt. Dette bekrefter også det vi har sett rent faktisk, det vil si at sykehusenes effektivitet har økt etter reformen, noe som har gitt både kortere ventetid og ventelister.

De ”på gølvet” minst fornøyd
Undersøkelsen avdekker også store forskjeller i graden av fornøydhet legene imellom. Jo mer kontakt en lege har med pasientene, jo mindre tilfreds er de med sykehusreformen.

Legene som arbeider med ledelse og administrasjon har et helt annet syn: De er fornøyde med reformen.

– Vi mener forklaringen på dette kan være at leger som jobber administrativt har lettere for å tilpasse hverdagen sin til en mer økonomisk tankegang, enn de som har direkte med pasientene å gjøre, sier forskeren.

Her finnes det ifølge Martinussen to konkurrerende forklaringsmodeller:

Den såkalte hybridiseringsteorien hevder at leger flest har adoptert management-verdier og økonomiske perspektiver i så stor grad etter reformen, at man har fått en hybridisert form for medisinsk ekspertise.

Polariseringsteorien påstår derimot at det kun er snakk om en liten gruppe leger som tilegner seg slike finansielle og administrative tenkemåter, mens den grunnleggende medisinske praksisen og verdiene forblir uendret i sin helhet.

– Våre resultater gir altså støtte til den sistnevnte, siden legenes reaksjoner til reformen er såpass entydige, med skillet mellom ledere og klinikere som en av de viktigste forklaringsfaktorene, sier Martinussen.

Doktor og sjef
Undersøkelsen viser også at leger som jobber ved sykehus hvor sjefene har medisinsk bakgrunn, er mest positive til reformen.

Funnet indikerer at denne type organisatoriske endringer muligens møter mindre motstand i organisasjoner som plasserer leger i stillinger som gir formell innflytelse.

Resultatene viser også at jo bedre økonomi et sykehus har, i desto større grad mener legene at målet om lik tilgang til tjenester er oppnådd. Dette gjelder alle leger – ikke bare de i administrative stillinger.

– En av målsetningene ved reformen var å forbedre den økonomiske styringen av sykehusene gjennom å øke det økonomiske ansvaret.

– At bedre økonomi gjør at legene er mer positive, skyldes nok at en mer fleksibel økonomisk situasjon gjør det lettere for legene å fokusere på medisinske hensyn, sier SINTEF-forskeren.

Bakgrunn:
Forskningsprosjektet ble gjennomført og finansiert som en del av et GEMINI-samarbeid mellom NTNU og SINTEF, mens datainnsamlingen ble utført av SINTEF i samarbeid med Universitetet i Oslo og Legeforeningens Forskningsinstitutt.

Referanse:
Martinussen & Magnussen: Resisting market-inspired reform in healthcare: The role of professional subcultures in medicine, Social Science & Medicine, Volume 73, Issue 2, July 2011, Pages 193-200, doi:10.1016/j.socscimed.2011.04.025.

• Les saken på FORSKNING.NOs sider ved å klikke her eller på overskriften

- Sykehus blir viktig tema i Oslo-valgkampen


FAGBLADET Sylvi Listhaug vil ha omkamp om Aker sykehus i Oslo. Lederen for Fagforbundet Aker, Ann Karin Osode, er enig og glad for støtten, men likevel skeptisk til intensjonen Frp-byrådens utspill nå midt under valgkampen.

Ifølge Dagens Næringsliv vil være behov for1100 nye sykehussenger i hovedstaden om bare åtte år hvis sykehusene blir brukt på samme måte som i dag. Men Helse Sør-Øst har ifølge avisen ingen planer om å øke sengekapasiteten.

Samhandlingsreformen er en av årsakene til at det ikke planlegges å utvide sengekapasiteten på sykehusene fordi det forventes at kommunene skal overta mange av pasientene.

Usikkerhet
Krise, frykter Oslo helse- og eldrebyråd Sylvi Listhaug.

- Det er en ting vi må gjøre nå, og det er å sørge for at Aker ikke blir lagt ned, sier hun til DN.

- Dette har vi sagt i flere år, sier lederen i Fagforbundet Aker, Ann Karin Osode til Fagbladet.

- Det er stor usikkerhet når det gjelder kapasitet, kompetanse og penger. Alt tyder på at ressursene ikke blir tilført kommunen og bydelene, og at reformen rett og slett blir en statlig og kommunal sparepakke. Jeg er redd for at eldre, psykisk syke, rusavhengige og kronikerne ikke vil få tidsnok behandling i spesialisthelsetjenesten, og det vil bli mer byråkratisk og vanskelig for de dårligste pasientene.

- Det vil bli en krise, og her er jeg enig med Sylvi Listhaug, sier Osode.

Skeptisk
Hun er også enig med Frp-byråden i at Aker må beholdes som lokalsykehus, men er samtidig skeptisk til utspillet. Høyre og Frp har hatt makten i Oslo i flere valgperioder, og i løpet av de siste årene har ikke utviklingen gått i riktig retning for Aker, snarere tvert imot.

- Når det gjelder de store beslutningene, som salg av eiendom tilegnet sykehusdrift, er det ikke lokalpolitikerne som bestemmer over Akers skjebne. Der er det helseministeren og helseforetaksstyret som har all makt, sier Osode, som mener styringsformen må endres slik at lokalpolitikerne igjen kan få innflytelse.

- Frp sa også at sykehuset måtte bestå i 2009. Og alle partiene i bystyret stemte imot at Aker skulle legges ned - uten at det ser ut til å ha påvirket beslutningen i foretaksstyret, fortsetter Osode.

Akuttmottaket på Aker skulle ha vært nedlagt og flyttet til Ullevål i juni. Men antakelig på grunn av sommerferie og tragedien på Utøya, er den fortsatt i drift og har blant annet avlastet Ullevål i den dramatiske og hektiske tiden etter 22. juli.

Informere og påvirke
- Jeg mener politikerne på lokalt nivå i Oslo har plikt til å informere og påvirke politikere på nasjonalt nivå i eget parti om behovet for sykehustilbud til byens innbyggere, i tillegg til å være lydhøre overfor befolkningens ønsker og behov. Det holder ikke med store ord og lovnader i aviser, mens andre igjen ikke ytrer seg fordi de har fått munnkurv.

- Sykehusene yter tross alt tjenester til kommunens innbyggere. Lokalsykehus opptar befolkningen, spesielt i Groruddalen, men også i Oslo for øvrig. Derfor er sykehuspolitikk viktig også i årets kommunevalgkamp.

- Vi har i alle fall ikke tenkt å gi oss, sier Ann Karin Osode.

• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften

mandag 15. august 2011

Nordfjord: Vil gå rettens veg for å stoppe ortopedivedtak


FIRDA TIDEND 13.08.2011

Sjukehusaksjonen i Nordfjord meiner Helse Førde sitt vedtak om å legge ned ortopediavdelinga ved Nordfjord sjukehus er i strid med føringane som regjeringa har lagt, og vil gå rettens veg for å stoppe det om ikkje vedtaket vert omgjort.

Dette kjem fram i ein uttale sjukehusaksjonen kjem med etter eit møte i går. Her er uttalen deira:
"Styret i Helse Førde HF bestemte den 17. juni 2011 å leggje ned all ortopedisk verksemd ved Nordfjord Sjukehus snarast råd, og seinast innan utgangen av 2011.

Administrasjonen har i sommar fylgt opp styret sitt vedtak med beskjed om at alle ortopediske tilvisingar skal sendast til Sentralsjukehuset i Førde, gjeldande frå 1. august 2011.
Dette inneber at det seinast innan utgangen av 2011 vil Nordfjord Sjukehus vere eit sjukehus utan kirurgisk aktivitet. Dette er openlyst i strid med dei føringane som Regjering og Storting har lagt, om kva eit lokalsjukehus med akuttfunksjonar minimum skal innehalde.

Nedlegginga vil blant anna få alvorlege følgjer for akuttberedskapen i Nordfjord.

Helse Førde opptrer i strid med Stortinget.
Regjering og Storting har også understreka at dette tilbodet skal vere likeverdig over heile landet.

Vi viser også til Helse og Omsorgsdepartementet si vurdering i brev til Helse Vest RHF, datert 01.07.-2011.

• Sikre spesialisthelsetenester til innbyggjarane i sin region i tråd med Regjeringa sin politikk og Stortinget sine føringar
• Vidareutvikle spesialisttilbodet ved Nordfjord sjukehus
• Utvikling av Medisinsk senter skal ikkje vere ein del av ”Prosjekt Nordfjord sjukehus”
• Som det går fram av Nasjonal Helse- og Omsorgsplan, bør kommunane ha stor fridom til å organisere sine tenester.

Andre ting som Sjukehusaksjonen vil påpeike:
• Gjennomføringa av Samhandlingsreforma må ikkje fortrenge bruken av eksisterande areal på Nordfjord sjukehus
• Ein stiller seg uforståande til at Regjeringsvedtaket frå 1. april 2011 om at; ” ingen tilsette skal seiast opp” samstundes som Helse Førde startar Nedbemanningsutval
• Ein stiller seg også uforståande til at dette går føre seg samstundes som Regjeringsvedtaket om oppstart av Prosjekt Nordfjord sjukehus skal gjennomførast
• Likeeins at Nordfjord sjukehus skal vere eit Fyrtårn/Modell for dei andre lokalsjukehus i landet, når all aktivitet (ortopedi, fødeavdeling og akuttfunksjon) er teke bort
• Påstandane om at Nordfjord sjukehus har rekrutteringsproblem er ikkje i tråd med realiteten. Tvert i mot, så har Nordfjord sjukehus eit stabilt og sterkt fagmiljø og god tilgang på spesialistar/fagpersonar som vil arbeide ved Nordfjord sjukehus. Stillingane har ikkje vore utlyste pga at Helse Førde har innført stillingsstopp,

Kva har vi/folket og tilsette ved Nordfjord sjukehus vore utsette for i lang tid?
Vi viser til:
• Uforsvarlege vedtak og uverdig behandling av Nordfjordingane
• Bevisst feilinformasjon
• Manipulasjon av fakta
• Frårøve Nordfjordingane fritt sjukehusval
• Helse Førde og Helse Vest motarbeider Regjering og Storting sine vedtak
• Neglisjering av klager, manglande vilje til å undersøkje fakta, manglande eller utilstrekkelege attendemeldingar
• Gåvebrevet – Sjukehuset blei gjeve til Fylket/Staten for å sikre folket i Nordfjord eit godt helsetilbod, med vekt på kirurgisk aktivitet. Helse Førde har gjennom sitt vedtak handla i strid med gåvebrevet

Sjukehusaksjonen Nordfjord vil no i verksette nødvendige tiltak for at befolkninga i Nordfjord skal vere sikra eit forsvarleg og likeverdig spesialisttilbod i framtida, på lik linje med resten av befolkninga i landet.
Etterkjem ikkje oppmodinga om å utsette iverksetting av vedtaket om avvikling av all ortopedisk verksemd ved sjukehuset, vil Sjukehusaksjonen Nordfjord i gong sette rettslege steg for å stanse den allereie i verksette nedlegginga.
Det vil i første omgong innebere krav om at retten fattar vedtak om mellombels forføyning."

• Les saka i Firda Tidend ved å klikke her eller på overskrifta

lørdag 13. august 2011

Midt-Norge: Utmattet av innsparinger


FAGBLADET De ansatte ved St. Olavs Hospital i Trondheim opplever stadige innsparinger og krav om nye innsparinger som utmattende, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt Sigmund Eidem.

– Det føles utmattende å aldri komme i mål, selv om vi har spart utgifter i hundremillioners-klassen i flere år, sier Sigmund Eidem til NRK.

Styret for St. Olavs Hospital vedtok tidligere i år at sykehuset maksimalt kunne spare 125 millioner neste år gjennom omstilling. Men i sommer har regionforetaket Helse Midt -Norge lagt fram et krav om samlet innsparing på 155 millioner kroner for hele regionen, der St. Olav må ta hovedbyrden på 75 millioner kroner.

De ansatte og tillitsvalgte forstår ikke hvordan St. Olav skal klare å spare mer enn de 125 millionene som opprinnelig ble vedtatt.

Selv administrerende direktør Nils Kvernmo sliter med å skjønne hvordan sykehuset skal klare de tøffe innsparingene.

Sykehuset har somatiske funksjoner i Trondheim, Orkanger og Røros, og direktøren sier til NRK at flere funksjoner ved sykehuset i Orkanger vil bli vurdert. Blant annet kan fødeavdelingen og tjenester innen akuttkirurgi bli nedlagt.

Kvernmo forstår at de ansatte bli slitne av stadige innsparinger.

– Det er gjort betydelige omstillinger ved St. Olavs Hospital hver år siden 2006. Jeg registrerer en organisasjon som begynner å bli sliten, og jeg har stor forståelse for det, sier han til NRK.

St. Olavs Hospital og de andre sykehusene i helseregionen skal ha sparetiltakene ferdig utredet innen 1. november.

• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften

fredag 12. august 2011

Trøndelag: Sykehusansatte utmattet av innsparing


NRK TRØNDELAG Ansatte ved St. Olavs Hospital føler stadig nye innsparinger som utmattende. Nok et innsparingskrav kom midt i ferietida.

St. Olavs Hospital har vært gjennom flere år med knallhard økonomisk slankekur. I budsjettet for 2007 måtte sykehuset spare inn 600 millioner kroner. Nå er de ansatte slitne av innsparingene.

– Vi har stort sett vært i hundremillionersklassen hvert år etter at vi sparte inn de 600 på to år. Det føles utmattende å aldri komme i mål, sier Sigmund Eidem, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet ved St. Olavs Hospital til NRK.

• Les også: Knallharde sykehus-innsparinger (fra 2006)
– Vi ser heller ikke det positive av det vi har klart å spare, det oppleves utmattende der ute, understreker han.

Flere innsparinger venter
NRK har møtt flere av de tilltsvalgte ved sykehuset der det midt i ferietida kom nye innsparingskrav, i tillegg til de som lå der fra før.

Lise Dragset, hovedtillitsvalgt i Nito kjenner også på at det kanskje har nådd en grense. Omstillingene har også ført til at flere ansatte blir syke.

– Da innsparingen startet, trodde vi at vi etter hvert skulle få hodet over vannet, at vi skulle kunne konsentrere oss om fag og kvalitet som vi synes er viktig i helsevesenet. Det føler vi ikke at vi har fått til, sukker Dragset.

– Arbeidet med å holde budsjettet og skape de store effektiviseringsgevinstene tar mye av arbeidstiden og energien til de ansatte og ikke minst til lederne, forklarer Dragset.

Mer enn max
Styret for St. Olavs Hospital vedtok i mai at de maksimalt kunne spare inn 125 millioner kroner neste år gjennom en omstilling. Men i månedsskiftet juni/juli la Helse Midt-Norge frem enda et sparekrav.

Sykehuset må ta hovedbyrden med en samlet innsparing på 155 millioner kroner i hele sykehusregionen for å kunne forsvare vedtatte investeringer i fremtiden. St. Olavs Hospital sin spareandel blir på hele 75 millioner.

–Skjønner ikke at man kan spare mer
Sykepleierforbundet forstår ikke hvordan man skal klare å spare mer enn de 125 millionene.

– Når styret har sagt at man maksimalt kan spare inn 125 millioner, da skjønner ikke vi hva de ekstra 75 millionene skal inneholde, sier hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet, Gunnar Konradsen til NRK.

Sjefen strever
Selv administrerende direktør for sykehuset, Nils Kvernmo, strever med å skjønne hvordan sykehuset skal klare de tøffe innsparingskravene.

– Fra eierne våre er det pekt på at vi kan spare inn på struktur. Vi har somatisk virksomhet både i Trondheim, Orkanger og Røros, sier Kvernmo.

Han forklarer at flere funksjoner ved sykhuset på Orkanger vil bli vurdert. Både fødeavdelingen og tjenester innen akuttkirurgi kan blir nedlagt for å spare penger.

– Det er ikke mulig å gjøre strukurelle endringer innen St. Olavs Hospital for 75 millioner kroner, mener Kvernmo.

Sliten organisasjon
Ledelsen ved sykehuset forstår at ansatte og tillitsvalgte blir slitne av flere innsparingsrunder.

– Jeg har stor forståelse for det. Det er gjort betydelige omstillinger ved St. Olavs Hospital hvert år siden 2006. Jeg registrerer en organisasjon som begynner å bli sliten, sier Kvernmo.

St. Olavs Hospital og de andre sykehusene skal ha sparetiltakene ferdig utredet til 1. november.

• Les saken på NRK Trøndelags sider ved å klikke her eller på overskriften

mandag 8. august 2011

Alfred Bjørlo sin blogg: Dilemma i ein politisk unntakstilstand


Frå bloggen til Venstrepolitikar Alfred Bjørlo, 8. august:

Etter hendingane i Oslo og på Utøya 22/7 har det vore politisk unntakstilstand i Noreg. Det er riktig og nødvendig. Likevel: Ut frå min ståstad som engasjert politisk person i Eid og Nordfjord er det sider ved den politiske unntakstilstanden som ikkje er heilt beinkløyvde.

Kva gjer vi når den kanskje mektigaste politiske aktøren i Sogn og Fjordane - Helse Førde - ikkje er omfatta av nokon politisk unntakstilstand, men tvert imot nettopp no driv politikk i rasande tempo? Eg har ingen enkle svar, men vil reise debatten og lufte mine tankar om saka.


Framtida for Nordfjord sjukehus har dei siste åra vore den altoverskuggande saka for folk i Nordfjord. Det er ei sak som betyr mykje for tryggleik, framtidstru og utvikling i heile regionen og ei sak som er politisk tvers gjennom, heilt opp til Regjeringsnivå.

Ved inngangen til sommaren tilspissa situasjonen for Nordfjord sjukehus seg. Styrefleirtalet i Helse Førde vedtok - etter "benkeforslag" heilt ut av det blå, utan føregåande saksutgreiing og mot røystene til alle medisinsk kompetente fagfolk i styret - å stoppe viktige deler av aktiviteten ved sjukehuset umiddelbart. Det er eitt år tidlegare enn alle fram til no har rekna med, og vart gjort fordi styrefleirtalet ville få sett raskt sluttstrek for at folk i Nordfjord og tilsette ved sjukehuset engasjerer seg i sjukehussaka (å engasjere seg for eige sjukehus er i følge styreleiaren i Helse Førde ein "energilekkasje"..).

Sist veke sende Helse Førde ut ei pressemelding der dei kunngjer at det frå 1. august - midt i vår sjølvpålagde politiske unntakstilstand - er forbode for legane å tilvise pasientar til ortopediavdelinga i Nordfjord. Alle pasientar skal frå no av med tvang frå Helseforetaket visast vidare til Førde, ei ortopediavdeling som har annan type kompetanse og driv med andre typar operasjonar enn avdelinga ved Nordfjord sjukehus. Dette er altså resultat av noko som er vedtatt over bordet på eit styremøte i Helse Førde - utan førutgåande administrativ utgreiing og mot røystene til alle fagleg kvalifiserte styrerepresentantar.

No gjennomfører Helse Førde vedtaket i praksis. Dei raserer nær sagt over natta ei av høgkvalifisert ortopedisk avdeling med eit stabilt fagmiljø, bygd opp over fleire tiår, og går i staden ut og lyser rundt om i Europa etter korttidsvikarar for innleige.

Og ikkje nok med det: Ved inngangen til sommarferien (7. juli) sette Helse Førde ned eit hurtigarbeidande "Nedbemanningsutval" for Nordfjord sjukehus. Utvalet fekk frist til utgangen av sommarferien (20. august) med å førebu ei omfattande nedbemanning ved Nordfjord sjukehus allereie hausten 2011, med mandat til å gjennomføre oppseiingar.

Når Helse Førde brukar sommarferien til å førebu "slakting" av fagmiljøa på Nordfjord sjukehus, er det fullstendig i strid med lovnader frå Regjeringa. Helseministeren forsikra i april at ingen tilsette ved Nordfjord sjukehus skulle miste jobben som følge av endringane i sjukehustilbodet som Regjeringa då vedtok. Tvert imot vart det lova frå Regjeringa eit eige "utviklingsprosjekt" ved Nordfjord sjukehus med 25 mill kr i "friske midlar" pr år i tre år skulle legge grunnlaget for ny aktivitet ved sjukehuset. Det er eit prosjekt Helse Vest og Helse Førde no etter beste evne prøver å tøme for innhald, og som det rett før 22/7 var ein heftig avisdebatt om mellom direktøren i Helse Vest og nestleiaren i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget (Kjersti Toppe, Sp). Toppe skulda der Helse Vest/Helse Førde for å handle i strid med Regjeringa sine vedtak om framtida for Nordfjord sjukehus.

Korleis skal vi som politisk engasjerte menneske i Nordfjord handtere Helse Førde si pågåande nedbygging av Nordfjord sjukehus, i strid med politiske lovnader frå Helseminister og Regjering, i dei vekene kor vi andre er i politisk unntakstilstand?

I ein normal situasjon hadde vi jobba døgnet rundt for å stoppe galskapen. Folkevalde og ordførarar i Nordfjord-kommunane hadde jobba inn mot Helse Førde og Helse Vest og sine kontakter i det sentrale politiske miljøet. Vi hadde stilt spørsmål og utfordra Helseministeren til å stå ved det ho lovde i april. Eg hadde personleg halde fram å ha ein offentleg debatt med Helseministeren sin rådgjevar Tord Dale som i ein samtale med meg kort tid før hendingane på Utøya kom med nye negativt lada, og etter det eg i etterkant har skaffa reie på, feilaktige påstander om aktiviteten ved Nordfjord sjukehus.

Ingenting av dette skjer no. Det kan ikkje skje. Det ville ikkje vere rett, og det ville vere fullstendig urimeleg å krevje at Helseministeren eller ordførarane i Nordfjord skulle ha brukt dagane i det siste på Helse Førde sine krumspring.
Likevel: Helse Førde har brukt sommaren effektivt. Dei køyrer fullt tempo i viktige omstillingsprosessar som er politisk høgst kontroversielle, burde vore avklart på regjeringsnivå før dei vart sett i gong og vil ha alvorlege, kanskje irreversible følgjer for vidare utvikling av Nordfjord sjukehus. Helse Førde er den kanskje mektigaste politiske aktøren i Sogn og Fjordane, men er ikkje omfattta av nokon politisk unntakstilstand.

Korleis vi som har politisk unntakstilstand skal forhalde oss til det, er eit spørsmål eg ikkje har noko godt svar på. Vi har neppe anna val enn å halde oss rolige fram til den 13. august, og i mellomtida utfordre media og andre i lokalsamfunnet til å følgje med i kva Helse Førde driv med.

Ein ting er sikkert: Slik Helse Førde køyrer løpet, vil sjukehussaka etter den 13. august kome attende for full musikk, også politisk. Alt Helse Førde gjer, skjer til sjuande og sist med løyver og fullmakt frå Regjeringa og Helseministeren, uansett kor omstendeleg ansvaret er forsøkt tåkelagt og splitta opp på vegen. Det som no skjer med Nordfjord sjukehus er utan tvil eit politisk ansvar. Sjølv om Helse Førde, den kanskje mektigaste politiske aktøren i Sogn og Fjordane, ikkje stiller til val.