lørdag 31. august 2013

LOFOTEN: Fødebrosjyre fra aksjonsgruppa


LOFOTPOSTEN 30. AUGUST 2013
Aksjonsgruppa for et fullverdig fødetilbud i Lofoten, deler nå ut en brosjyre de ber politikerne gi klare svar og forklaringer.
«Gravide Lofotkvinner fortjener et bedre fødetilbud enn det deres bestemødre hadde på 60-tallet».
Teksten kommer fra brosjyren aksjonsgruppa nylig har fått trykket opp. Den distribueres nå rundt om i regionen med følgende krav:
«Vi krever at Helse Nord bygger ut en fullverdig fødeavdeling i Lofoten».
Fungerende aksjonsleder Anders Paulsen, sier gruppa ønsker forklaringer og svar på en rekke punkter de har tatt med på baksiden av brosjyren.
Blant annet nevnes:
  • Det regnes for forsvarlig med inntil 1,5 timers reiseavstand til fødeavdeling. 70 prosent av lofotkvinnene blir tvunget til å forlate hjemmet en uke før termin for å nå fram til en fødeavdeling.
  • Avstanden til hjemmet gir lofotfedre mindre mulighet til å delta i fødsel og barsel, enn andre fedre.
  • Det er faglig enighet om at kvalitet avhenger av intern organisering, kommunikasjon og rutiner – ikke antall fødsler.
  • Helse Nord har erkjent at Lofoten må ha akuttberedskap på grunn av værforholdene. Det er uetisk ikke å benytte kompetansen som da finnes i sykehuset.

• LES SAKEN PÅ LOFOTPOSTENS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

lørdag 24. august 2013

VG: Rapport: Mer oppstykket behandling etter samhandlingsreformen


VG NETT 24. AUGUST 2013



**Syke pasienter skrives ut for tidlig
**Kommunene får ikke nok informasjon


Rett behandling, på rett sted, til rett tid, lovte de rødgrønne. Samhandlingsreformen har i stedet skapt mer oppstykket behandling, konkluderer en fersk evaluering.

1. januar 2012 gikk startskuddet for de rødgrønnes prestisjeprosjekt innenfor helsesektoren: Samhandlingsreformen.

På forhånd hadde daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) reist land og strand rundt for å fortelle oss at vi ville drukne i helseutgifter dersom vi ikke begynte å gjøre ting helt annerledes.

Blant tiltakene var en overføring av ansvaret for oppfølging av pasienter fra sykehusene til kommunene.

- Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, lovte han.

- Flyttet flaskehals

Men halvannet år etter innføringen av reformen står utfordringene i kø i mange norske kommuner, konkluderer den første evalueringen av reformen.

- Det er flyttet en flaskehals fra sykehusene til kommunene. Pasientene fra sykehusene får høyere prioritet enn de med samme omsorgsbehov i kommunene. Det blir lengre ventetid og færre som får avlastning og rehabilitering der, forteller mangeårig kommunelege og professor i samfunnsmedisin ved Institutt for medisin ved NTNU, Anders Grimsmo.

Evalueringen han står bak er den første helhetlige vurderingen av samhandlingsreformen, og ledd i et større forskningsprosjekt.


Kommunene presses

Undersøkelsen, som ble gjennomført det første halvåret i 2012, viser at kommunene sliter med for dårlig kommunikasjon med sykehusene når de skal ta imot pasienter og for mye press på sykehjemsplassene.

«Det er ofte mangelfull og lite utfyllende informasjon om pasienter som utskrives, og at de ofte fremstilles som mindre pleietrengende en de viser seg å være» forteller en av informantene i prosjektet.

Pasientene som skrives ut er også mer alvorlig syke enn tidligere, og flere kommunene opplever å få nye pasientgrupper, som kirurgiske pasienter som fremdeles krever avansert behandling.



Har du kjent konsekvensene av reformen på kroppen? Kontakt VG!

Ifølge Grimsmo skyldes dette at kommunene nå har kortere tid å planlegge mottagelse av en pasient på enn tidligere.

Fra en pasient er utskrivningsklar - datoen sykehuset har bestemt at pasienten skal skrives ut - koster det nemlig kommunen 4000 kroner i døgnet om pasienten blir på sykehuset.

- Det vil kommunene unngå, så det har blitt et mye hardere press på planleggingen. Det gjør igjen at flere flyttes over på institusjon i stedet for tilbake til hjemmet. Dermed har forløpet blitt mer oppstykket enn det som var tenkt med samhandlingsreformen, sier han.

Støre:Reformen virker som ønsket

Rammer eldre

Professoren peker på at pasientene som ofte rammes, nemlig de eldre, er de som i minst grad tåler det.

- Selv om det ikke gjelder mange pasienter, er det snakk om de pasientene som tåler å bli flyttet mellom institusjoner absolutt dårligst. Det gjelder ikke bare å være på institusjon, men også å måtte forholde seg til veldig mange folk samtidig. Mange eldre og syke tåler det lite.

Professor i geriatri og overlege ved Oslo universitetssykehus, Torgeir Bruun Wyller, var blant dem som advarte mot samhandlingsreformen fordi han fryktet den ville gå hardt utover sikkerheten til eldre pasienter.

- Jeg tror fortsatt det er en fare for at liv går tapt, sier han til VG.

- Jeg kan ikke dokumentere tilfeller der jeg kan si sikkert at reformen har ført til det, men jeg har sett tilfeller der det har vært nære på, hvor pasienter opplagt har blitt feilsendt til kommunale avdelinger til tross for at de har tilstander som skal behandles. Men med disse har det jo gått bra, fordi de har blitt fanget opp.

Risikoen i systemet er høy, sier Bruun Wyller.

Wyller mener problemet er at kommunene havner i en skvis der de straffes økonomisk hvis de ikke kan ta imot pasienter som sykehuset mener kan utskrives.

Han mener hele systemet bør endres.

- Man må erkjenne at dette ikke har gjort det noe bedre og at man ikke får til samarbeid under trussel om økonomiske sanksjoner, sier han.

Heller ikke pasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne, er nådig i sin dom over samhandlingsreformen så langt.

- Det har kanskje gått bra for kommunekassen, men det har ikke gått bra for pasientene og de pårørende. Svært syke mennesker blir skrevet ut for tidlig og i altfor mange tilfeller blir de sendt hjem for å bli ivaretatt av sine nærmeste pårørende, sier han.

Thorne får jevnlig henvendelser fra fortvilte pårørende som ikke er i stand til å ta vare på sine syke nærmeste.

- Det er noe fryktelig feil et sted når pasienter skrives ut og sendes hjem selv om legen mener det bør vurderes langtidsopphold. De sendes hjem i taxi og loves at hjemmetjenesten er der, men det er de ikke. Eller de må tas vare på av sin ektefelle på 78 år. Det skjer hele tiden, sier han.

• LES SAKEN OG SE BILDENE PÅ VG NETT VED Å KLIKKE HER


fredag 23. august 2013

NARVIK: - Ta med deg brevet, Jens! - Vi vil ha fortgang i planene!


NRK NORDLAND 23. AUGUST 2013  
Aksjonskomitéen for Narvik sykehus var på pletten da statsminister Jens Stoltenberg besøkte Narvik fredag. – Ta med deg kopien av dette brevet til helseministeren, sa Dagny Pettersen da hun fikk nærkontakt med statsministeren.

Allerede før sommerferien skrev aksjonskomitéen for Narvik sykehus et brev til helseminister Jonas Gahr Støre.
- Vi vil ha økt aktivitet ved sykehuset og fremskyndig av planene om nybygg, sier Dagny Pettersen til NRK.no. Dette skrev vi et brev om. Departementet har ikke svart oss enda, så da statsministeren selv kom til byen, syns jeg vi måtte gi han en kopi av brevet og purre på litt, fortsetter hun.

Personlig overlevering

– Jeg ga han det personlig i hånda, sier hun, og tilføyer at det inneholder viktig informasjon om tilstanden ved Narvik sykehus.
Dagny Pettersen understreker for NRK.no at Narvik bare har 58% dekning av den polikliniske behandlingen ved sykehuset. Hun mener det er ille at 42% av de som trenger det, blir sendt til poliklinisk behandling andre steder.
– Vi har så flinke leger i byen, vi ønsker større aktivitet på sykehuset, sier hun.
Noen av synspunktene i brevet til helseministeren er disse:
«Medisinsk poliklinikk har i dag den laveste behandlingsandel av egne pasienter i hele Helse Nord.
Operasjonsavdelingen er nedbemannet.
Kirurgisk seksjon har fire utdanningsstillinger for leger, men får bare ansette tre.
Intensivpasientene må ofte kjøres til Harstad eller flys til Tromsø. Dette gjør det mer strevsomt å være pasient og mindre interessant å være anestesilege i Narvik. »

Ønsker nytt sykehus raskere

Dessuten ønsker Pettersen fortgang i planene med å få realisert nybygget til sykehuset, de vil ikke vente helt til 2019.
– Var det hjelp å få hos statsministeren? 
– Nei, jeg syns han var litt vag, han sier det er opp til helseforetakene selv å jobbe fram disse planene, og Helse Nord antyder nytt sykehus tidligst 2019, sier den utålmodige aksjonisten.
Om svaret fra helseministeren kan love noe mer, gjenstår å se. Men aksjonskomitéen i Narvik har i det minste markert sitt syn. Med en sterk appell om fortgang i arbeidet.

• LES SAKEN OG SE FLERE BILDER PÅ NRK NORDLANDS SIDER VED Å KLIKKE HER

torsdag 22. august 2013

UTTALELSE FRA LANDSSAMLING: Støtt Helsetjenesteaksjonen!



Støtt Helsetjenesteaksjonen!

Lørdag 7. september kl. 13 arrangerer Helsetjenesteaksjonen en punktdemonstrasjon foran Stortinget. Landssamlingen i Folkebevegelsen støtter demonstrasjonen, og oppfordrer alle som mener at det trengs en kursendring i helsesektoren om å vise sin støtte ved å møte opp.

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene støtter Helsetjenesteaksjonen. I sitt opprop “Ta faget tilbake” fremmer Helsetjenesteaksjonen mye av den samme kritikken mot styrings­ideologien i sykehussektoren som Folkebevegelsen har fremført gjennom mange år.

Helsetjenesteaksjonen skriver i et ”varslerbrev” til det norske folk: ”Samhandlingsreformen har lite med samarbeid å gjøre. Den er blitt til for å holde syke mennesker ute av sykehusene for å kunne kutte ytterligere i antall sykehussenger.” Vi slutter oss til denne forståelsen av samhandlingsreformen. Rundt om i kommunene ser vi allerede konsekvensene.

Helsetjenesteaksjonen oppfordrer alle motstandere av utviklingen i det norske helsevesenet til å gå sammen i kampen for å snu skuta. Dette er svært viktig! Bare et bredt engasjement blant helse­arbeidere, pasienter og pårørende, i fagbevegelsen og blant folk ellers kan skape den radikale kursendringen som er nødvendig.

I tre “varslerbrev” til det norske folk har Helsetjenesteaksjonen konkretisert kritikken og utfordret både helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og andre toppolitikere. Varslerbrevene er fulgt opp med ti spørsmål til partiene, der svarene skal publiseres.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har mange felles mål med Helsetjenesteaksjonen: Vi vil snu utviklingen i helsetjenesten vekk fra markeds- og kontrolltenkning, byråkrativekst og uvettig bruk av penger. Vi vil ha en styringsideologi bygd på tillit til helsearbeiderne, og gjenreise helsetjenestens historiske verdigrunnlag som setter omsorgen for enkeltmennesket i sentrum.


Vedtatt på landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene,
Oslo, 17.-18. august 2013





UTTALELSE FRA LANDSSAMLING: Spørsmål til de politiske partiene


Spørsmål til de politiske partiene


Folkebevegelsen for lokalsykehusene har i 10 år kjempet for å opprettholde gode sykehustilbud for folk i hele landet. Vi har følgende spørsmål til de politiske partiene i valgkampen:

1.      Lokalsykehus med akuttberedskap og gode fødetilbud er en del av samfunnskontrakten i velferdsstaten. Hva vil ditt parti gjøre for at denne kontrakten skal bli oppfylt for folk i hele landet?
2.      Tidligere var pasienten et mål i seg selv. I dag er pasienten blitt et middel til inntjening for sykehusene. Hva vil ditt parti gjøre for å snu utviklingen slik at pasienten, ikke pengene, står i sentrum?
3.      Sammenslåingsprosessen i Oslo har havarert faglig og økonomisk. Det mest veldrevne sykehuset, Aker sykehus, er vedtatt nedlagt. Hva vil ditt parti gjøre videre med den havarerte OUS-prosessen, og vedtaket om nedlegging av Aker sykehus?
4.      Pilotprosjektet Framtidas lokalsjukehus har redusert et velfungerende sykehus i Nordfjord til en samling poliklinikker med pendlende leger og en liten medisinsk avdeling. Hvordan stiller ditt parti seg til at denne modellen skal overføres til andre lokalsykehus?

Vedtatt på landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene,
Oslo 17.-18. august 2013



UTTALELSE FRA LANDSSAMLING: Vis mot – ingen skam å snu!


Vis mot – ingen skam å snu!


Gjennom de siste ti årene har vi sett en dramatisk negativ utvikling i Sykehus-Norge. Lokalsykehus er bygget ned; flere er helt eller delvis nedlagt. Akuttberedskap og fødetilbud er sentralisert, slik at alvorlig syke og fødende nå må transporteres over lange avstander for å få hjelp.
Sammenslåingen av Oslo-sykehusene til Oslo Universitetssykehus (OUS), som skulle gi faglige og økonomiske fordeler, har endt med totalt havari. Forventede innsparinger på minst 700 millioner kroner årlig er snudd til et milliardunderskudd. Det veldrevne lokalsykehuset i Groruddalen, Aker sykehus, er redusert til en samhandlingsarena uten akuttberedskap.

Politikerne må nå ta ansvar! Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at det ikke kuttes flere funksjoner i lokalsykehusene. Det faktum at 60% av pasientene ferdigbehandles på lokal­sykehus viser tvert i mot at disse hjørnesteinene i norsk helsevesen må styrkes!

Sammenslåingsprosessen i Oslo må reverseres, og Aker sykehus må gjenopprettes som lokalsykehus snarest.


Vedtatt på landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene,
Oslo, 17.-18. august 2013