lørdag 30. oktober 2010
Reformiver
LEDER I KLASSEKAMPEN, 30. OKTOBER 2010, av redaktør Bjørgulv Braanen
* En ny sentraliseringsbølge er på vei i Sykehus-Norge, til tross for all verdens forpliktelser i Soria Moria og andre steder om å bevare lokalsykehusene. Til Aftenposten sier flere styremedlemmer i de regionale helseforetakene at de ikke bryr seg om den politiske dragkampen i regjeringen, de forsetter ufortrødent med sine nedleggingsplaner, ut fra et «høyere» mandat, formoder vi, fra rasjonaliserings- og effektiviseringsguden som sitter der oppe i himmelen et sted og heier på dem og alltid gir dem rett.
* I kampen for sentralisering og nedleggelse av lokalsamfunn tillater effektiviseringsbyråkratene seg det meste. I Bergens Tidende denne uka kom det fram at en fagekspertgruppe som skulle vurdere fødetilbudet i Sogn og Fjordane eksplisitt ble bedt om ikke å vurdere nedleggelse i Nordfjordeid og Lærdal. De forsto det slik at nedleggelse allerede var bestemt, slik at Førde i framtida blir det eneste fødestedet i Sogn og Fjordane. Likevel brukte Helse Førdes Clara Øberg rapporten fra fagekspertgruppa som begrunnelse for nedleggelse forut for vedtaket. «Først blir vi bedne om å kome med faglege råd ut frå at to tilbod er lagt ned. Så blir vi i ettertid brukt for å grunngje nedlegging av dei same to tilboda.», sier jordmor Linda Grotle Hauge ved Nordfjord sykehus om denne sirkelargumentasjonen.
* Store prestisjefylte velferdsreformer som skulle spare penger og gi mindre byråkrati, har i stedet ført til det motsatte. En undersøkelse gjennomført av professor Terje P. Hagen og Lars-Erik Kjekshus ved Universitetet i Oslo, gjengitt i Aftenposten i går, viser at i seks av syv tilfeller øker utgiftene per pasient etter sykehussammenslåinger. Som Paul Bjerke skrev i gårsdagens avis, er det store spørsmålet hvorfor elitene vil ha reformer det ikke finnes holdbare argumenter for. Hans svar er at det egentlig handler om stekke den distriktspolitiske motmakten. Ettersom et kjennetegn ved alle reformene er en eksplosiv vekst i antallet byråkrater og administrativt ansatte, er vi fristet til å tro at en viktig begrunnelse også er å skape arbeidsplasser og karrieremuligheter for nettopp det sjiktet som mest entusiastisk driver reformene fram.
• Les lederen i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften
Regjeringen griper inn mot endring av sykehusnavn
NRK NYHETER Regjeringen griper inn for å sikre at navnene Radiumhospitalet og Rikshospitalet består.
Tradisjonsrike navn som Rikshospitalet og Radiumhospitalet er i ferd med å forsvinne, etter at de to sykehusene er blitt en del av Oslo Universitetssykehus.
Sykehusstyret behandlet denne uken en redegjørelse fra administrasjonen om prosessen rundt navneendringen som ble vedtatt allerede i desember 2008.
Bare i den grad pasienter og andre har behov for å vite hvor de skal, skal navnene Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Aker brukes, skriver VG.
– Navnene skal beholdes
Det vekker harme både i regjeringen og på Stortinget. En enstemmig helse- og sosialkomite har gjort det klart at de originale navnene skal beholdes.
Senest 26. juni rykket helseminister Anne-Grete Strøm- Erichsen (Ap) ut og fastslo at navnene skal beholdes selv om de blir underlagt Oslo Universitetssykehus. Nå tar departementet kontakt med Helse Sør-Øst.
– Navnene Radiumhospitalet og Rikshospitalet skal beholdes. Vi kan ikke intervenere mot et vedtak som Oslo Universitetssykehus har fattet, men vi vil ta det opp med dets eier, Helse Sør-Øst, og sørge for at navnene beholdes, sier Strøm-Erichsens statssekretær, Robert Martin Kåss til VG.
• Les saken på NRKs sider ved å klikke her eller på overskriften
– Føden har god kvalitet
SOGN AVIS Det vil ikkje bli fagleg betre for fødekvinnene i Indre Sogn med den føreslegne modellen der alle kvinnene i fylket skal føda ved sjukehuset i Førde.
Det skriv tilsette ved fødestova i Lærdal etter styrevedtaket i Helse Førde om å leggja ned den forsterka fødestova.
Dei tilsette skriv at styret sin konklusjon i saka er ikkje i samsvar med den røyndomen dei møter i kvardagen.
– Helse Førde har skapt eit inntrykk av at det er dei lokale fagmiljøa som ynskjer å leggja ned fødetilbodet i Lærdal og viser til utgreiinga frå ei faggruppe. Men i faggruppa sitt mandat var der ingen mogelegheit til å velje vår noverande modell eller oppgradering til fødeavdeling.
Ei nedlegging er det siste me ynskjer, skriv dei tilsette og viser til at bemanninga med jordmødre og gynekologar som er godt kjende på fødestova og kjem att fleire gonger i året, er ei stabil og robust løysing med høg kvalitet og lang røynsle.
– Denne lærdalsmodellen er eit godt foredøme for andre lokalsjukehus.
Dei tilsette meiner vidaare at fødestova i Lærdal er ei tryggleiksbase for alle gravide og fødande i Indre Sogn både under svangerskap og fødsel, uansett kvar fødselen er planlagt.
– Gynekologbemanninga i Lærdal har redda liv for både mor og barn.
Det blir også peika på at kvinner i Sogn og Fjordane har høg fruktbarhet, og fødselstala i regionen ikkje er på veg nedover slik nokon kanskje trur.
– I sjukehuset sitt område er det om lag 300 fødslar i året. Alle desse familiane i etableringsfasen treng beredskapen som fødestova har i dag.
• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta
fredag 29. oktober 2010
Pressemelding fra Fagforbundet før styremøtet i Ahus 29. oktober
Kort fortalt:
Aker sykehus er vedtatt ned lagt, og de fleste pasientene skal til Ahus.
Ahus har lenge vært i dyp krise, mens Aker er et vel fungerende sykehus i økonomisk balanse.
I dag beslutter styret på Ahus at alt er i orden, og at pengene fra Aker overføres fra nyttår. Pasientene følger derimot i liten grad etter.
Bare helseministeren har mulighet til å stanse dette. Hittil har hun ikke gjort noe for Aker sykehus.
Ahus-styret vedtar i dag å sluke Aker fra 1. januar:
- HELSEIDIOTIETS OG STORMANNSGALSSKAPENS DAG
- I dag vedtar styret for Akershus universitetssykehus at alt går greit, og at nedleggelsen av Aker kan fullbyrdes. De nagler derved seg selv til ansvaret for en sannsynlig sykehuskatastrofe i hovedstadsområdet, sier Are Saastad i Fagforbundet Aker.
I dagens styremøte på Ahus behandles den såkalte Sak 92/10, med det kryptiske navnet ”Plan for inn– og utfasing, endelig datobeslutning”. Det er denne saken som stadfester at Ahus tar over hoveddelen av Aker sykehus’ opptaksområde, og derved setter spikeren i kista for Oslos eneste østkantsykehus.
”Styret vurderer det samlede risikobildet som akseptabelt og gir sin tilslutning til at 1.1.2011 opprettholdes som overføringsdato” heter det i det kortfattede forslaget til vedtak fra Ahus nye direktør, Hulda Gunnlaugsdottir.
Om dette vedtas, betyr det at Ahus avviser all usikkerhet om kapasitet i behandlingsapparatet, manglende personale, uferdige bygninger og en kaotisk sykehusorganisasjon.
- Personlig ansvar for hvert enkelt styremedlem
Fagforeningslederen på Aker nøler ikke med å kalle dette en mørk og trist dag:
- Dersom styret på Ahus i dag vedtar dette, lukker de øynene for alle problemene vi vet vil oppstå som følge av en rekke ukloke beslutninger i Helse Sør-Øst. Hvert enkelt styremedlem som sier ja i dag, må selv ta medansvar for de uoverstigelige problemene dette vil føre til i tiårene framover, sier Saastad
- Jeg håper selvfølgelig det finnes modige stemmer som sier nei i dag, men erfaringen så lang tilsier dessverre det motsatte, legger han til.
- 29. oktober 2010 vil sannsynligvis bli stående som en helsei diotiets og stormannsgalskapens dag.
Bare pengene som avgjør
I styrepapirene i dag framkommer at store deler av pasientmas sen uansett beslutning i lang tid fortsatt vil ha Aker som sitt sy kehus. Årsaken er nettopp Ahus’ stor problemer med å ta over et øket befolkningsgrunnlag på 170.000. Dette betyr derimot ikke så mye for administrasjonen. I styresaken heter det: ”Under beskrevne forutsetninger påføres Ahus et betydelig økonomisk tap ved å utsette overtakelsen av det nye opptaksområdet.”
Saastad mener dette oppsummerer greit hva det hele dreier seg om:
- Det er ikke pasienter som lenger står i fokus for helseforetakene, det er penger. Ahus sikler etter de 1,8 milliardene nedleggel sen av Aker vil gi dem, pasientene er det derimot ikke så nøye med. Slik går det når faglighet blir erstattet av grådighet, og samarbeid byttes ut med konkurranse.
- Kampen for Aker vil garantert fortsette, og heldigvis er det en del av oss som fortsatt tror det finnes nok fornuft igjen i det politiske systemet til å stanse denne galskapen, sier Saastad.
- Det må imidlertid av og til være lov å tvile, legger han til.
For nærmere informasjon og kommentarer:
Are Saastad leder i Fagforbundet Aker - 917 24 293
Ann Karin Osode nestleder i Fagforbundet Aker - 452 53 654
Sammenslåing gir dyrere sykehus
AFTENPOSTEN I seks av syv tilfeller øker utgiftene pr. pasient når sykehus slår seg sammen. –Fordelene ved store sykehus er overdrevet, sier professor.
På 1990-tallet skyllet en bølge av sykehusfusjoner over Norge. 17 enheter ble redusert til syv. Nå står flere, store endringer i organiseringen av sykehus for døren.
Men en analyse av samtlige sammenslåinger av sykehus i Norge i perioden 1992 til 2000 viser at nedleggelsene førte til økte utgifter pr. pasient. Mange av fusjonene ble begrunnet med behovet for innsparinger, en begrunnelse som går igjen i flere av de dagsaktuelle konfliktene kysten rundt.
Stort og dyrt
Professor Terje P. Hagen ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, var sammen med kollega Lars-Erik Kjekshus ansvarlig for studien som ble offentliggjort i 2007. Han mener erfaringene fra 1990-tallet er svært aktuelle i den pågående debatten om organiseringen av sykehusvesenet.
- Med ett unntak førte sammenslåingene til at utgiftene pr. pasient i gjennomsnitt økte. Økningen var i gjennomsnitt 2–3 prosent. Lignende forskning internasjonalt har kommet til samme resultat: Effektiviteten faller etter en sammenslåing, sier Hagen.
Studien bygger på en sammenligning av hva man fikk ut av ressursene i form av antall behandlede pasienter, målt før og etter sammenslåingen. Fallet i effektivitet ble konstatert både to og fem år etter at de små sykehusene ble slukt.
- Hva betyr disse konklusjonene for debatten som pågår nå?
- Ledelsen i helseforetakene tenker gjennomgående at «jo større, dess bedre». Men det gjelder langt fra alltid, svarer Hagen. Han mener internasjonal forskning viser at når sykehusenhetene blir større enn 180–200 senger, går fordelene ved å være stor tapt i behovet for økt koordinering.
Likevel legger Hagen til:
- Av og til oppnår man lavere kostnader ved å legge ned lokalsykehus. Men da må man være tøff og legge ned alt av akutt-tilbud ved sykehuset. Det som skjer i dag, er at man seigpiner en rekke mindre sykehus. Det skaper først og fremst store frustrasjoner og trolig dårligere innsats blant de ansatte, sier Hagen. Han mener sammenslåinger også ofte fører til vekst i lønnsnivået hos ansatte.
Gå hardt til verks
I Østfold gikk man på 1990-tallet hardt til verks. Fem sykehus ble slått sammen. Askim, Sarpsborg og Halden ble lagt helt ned.
- I Østfold ble akuttberedskapen helt fjernet ved tre sykehus. Det var en radikal omstrukturering. Det var den eneste sammenslåingen på 1990-tallet som ga økt kostnadseffektivitet, sier Hagen.
- Sammenslåingene andre steder kan vel like fullt ha gitt bedre kvalitet på tilbudet?
- For veldig spesialiserte tjenester er kvalitet et argument for store enheter. Færre enheter kan også gi et mindre samlet behov for investeringer. Men generelt vil jeg si at de økonomiske fordelene med store sykehus ofte blir overdrevet, sier Hagen.
- Du mener en ny sentraliseringsbølge i sykehussektoren er på vei. Hvorfor kommer den nå?
- Bølgen vi er inne i nå, kommer i hovedsak fordi sykehusene har lavere vekst i sine budsjettrammer enn de hadde i årene etter sykehusreformen i 2002, avslutter Hagen. Han tror lokalsykehusene på Rjukan, Mosjøen, Odda, Røros og Lærdal er de som lever farligst når helseforetakene nå tar frem sparekniven.
Kvalitet viktigst
I Vestfold er flere sykehus nå innlemmet i ett stort sykehus hvor hovedaktivitetene er lagt til Tønsberg, som dermed har ansvaret for 220.000 mennesker. Sammenslåingene førte til økte utgifter pr. pasient.
Det overrasker ikke sykehusdirektør Stein Kinserdal ved Sykehuset i Vestfold.
- Jeg tror sammenslåingene på mange områder kan ha gjort driften dyrere. For ofte brukes økonomi som fusjonsgrunn. Det klart viktigste er at vi har økt kvaliteten. I Larvik reiser man nå til akuttmottaket i Tønsberg, hvor det er langt flere, ulike spesialister på vakt, sier Kinserdal.
- Er det pinlig at dere er blitt dyrere av å slå dere sammen?
- Overhodet ikke. Vi er det mest kostnadseffektive sykehuset i landet, men det forklares med andre forhold enn sammenslåingene, sier Kinserdal.
Sp gir sosialøkonomene skylden
- At så mange av sammenslåingene av sykehus har vært fordyrende, skyldes holdninger med forankring i sosialøkonomiske miljøer, sier Liv Signe Navarsete (Sp).
Slik kommenterer hun rapporten som dokumenterer at sammenslåinger av sykehus oftest fører til lavere effektivitet. – I disse miljøene tror man at bare noe blir større, så blir det billigere. Ofte sees modernisering som det samme som å slå sammen enheter. Men i svært mange tilfeller holder det ikke stikk, sier Navarsete.
- Men statsminister Jens Stoltenberg er både sosialøkonom og opptatt av modernisering. Du må vel ha ham i tankene også?
- Det er bra at vi kan bryne oss på hverandre, ler Sp-lederen.
Det er konflikt om en rekke endringer i lokalsykehusenes tilbud i alle landsdeler. Internt i Regjeringen står Ap mot SV og Sp i spørsmålet om hvorvidt Regjeringen skal overstyre helseforetakenes planer om nedleggelse av føde- og akuttilbud.
- Det er et paradoks at samtidig som vi flytter mer ansvar for helsetjenester over på kommunene, tappes mange lokalsykehus for oppgaver, sier Navarsete.
- Et paradoks? Sp sitter i regjering . .
- Sp utgjør en kjempestor forskjell. Vi har for eksempel lyktes med å få inn presiseringer om mer politisk styring i grunnlaget for ny helseplan, svarer Navarsete.
- Men flere i helseforetakenes styrer sier disse presiseringene ikke står i veien for nedleggelser?
- Hvis det stemmer, er det hvert fall et godt argument for sterkere politisk styring!
• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften.
• Aftenpostens papirutgave kan kjøpes som pdf-fil ved å klikke her.
• Følg Aftenpostens serie om Sykehus-Norge og delta i debatten ved å klikke her
torsdag 28. oktober 2010
Nils P. Støyva ut av styret i Helse Vest
FJORDINGEN Stryneordførar og leiar i Sogn og Fjordane Arbeiderparti, Nils P. Støyva, har i dag gjeve Helse- og omsorgsministeren melding om at han går ut av styret i Helse Vest med øyeblikkeleg verknad.
- Dette er ikkje noka protesthandling frå mi side, poengterer Nils P. Støyva overfor Fjordingen.
- Eg går ut av styret fordi eg som Stryn sin ordførar og leiar av Ap sitt fylkesparti vil kjempe for standpunktet om at vi skal ha lokalsjukehus i Lærdal og på Nordfjordeid med dei funksjonane som dei har i dag, og sentralsjukehus i Førde, seier Støyva.
Støyva seier avgjerda om å gå ut av styret i Helse Vest heller ikkje er noka impulshandling.
- Eg har vurdert dette ei tid. Som styremedlem i Helse Vest har eg eit overordna budsjett å forholde meg til. Helse Førde er ein bit av Helse Vest, noko som kan føre til kollisjonskurs. For å unngå å ha fleire hattar i sjukehussaka i Helse Førde, og for at eg skal kunne gjere ein best muleg jobb for Stryn kommune og Arbeiderpartiet i fylket sitt syn, finn eg det rett å gåt ut av Helse Vest-styret, seier Nils P. Støyva.
• Les saka i Fjordingen ved å klikke her eller på overskrifta
Medlemmer av fagekspertgruppa: – Vi er blitt gissel for Helse Førde
BERGENS TIDENDE Fleire medlemmer av fagekspertgruppa som skulle vurdere fødetilbodet i Sogn og Fjordane kjenner seg misbrukte av Helse Førde.
– Eg kjenner meg teken som gissel, seier Linda Grotle Hauge, jordmor ved Nordfjord sjukehus og medlem av fagekspertgruppa.
Vidareføring av fødetilboda i Eid og Lærdal var aldri tema for faggruppas arbeid med fødeplanen for Sogn og Fjordane. Medlemer av gruppa føler seg dolka i ryggen.
Fleire medlemer av fagekspertgruppa for fødeplanen har siste dagane teke kontakt med Helse Førde og gjort det klart at dei reagerer sterkt på sluttrapporten og det som skjedde då fødeplanen sist fredag var oppe i styret.
Styret rosa arbeidet opp i skyene, før dei vedtok å slutte seg til konklusjonen om å leggje ned fødeavdelinga på Nordfjordeid og fødestova i Lærdal. Førde sentralsjukehus kan bli einaste fødestaden i fylket.
– Denne avgjerda er eine og åleine basert på faglege vurderingar, sa styreleiar Clara Øberg til media etter av styret hadde fatta sitt vedtak.
Ikkje drøfta
Problemet er at ekspertgruppa aldri diskuterte å oppretthalde fødeavdelinga på Nordfjordeid. Heller ikkje var det noko alternativ å drive vidare den forsterka fødestova i Lærdal. Alle modellane dei fekk i oppdrag å sjå på, innebar nedlegging. Likevel står det følgjande å lese i samandraget i rapporten «Områdeplan for svangerskaps–, fødsels– og barselomsorga i Helse Førde»: «Faggruppa har drøfta framhald av drift av fødeavdelinga på Nordfjordeid, men ut frå kvalitetskrava i «Eit trygt fødetilbod» finn ein ikkje å kunne støtte dette i den noverande form».
– Vi kjenner oss gjort ansvarlege for eit styrevedtak basert på konklusjonar vi aldri har trekt. Det er oppriktig fortvilande, seier Grotle Hauge. Ho snakkar på vegner av seg sjølv og to andre medlemer i faggruppa, kommunelege Anne Stubdal i Stryn og helsesøster Sigrid Lysne i Lærdal.
Pest og kolera
Arbeidet med fødeplanane blei leia av ei styringsgruppe. I spissen for denne var direktør for kirurgisk klinikk i helseføretaket, Tore Dvergsdal. Styringsgruppa vedtok å opprette ei fagekspertgruppe sett saman av helsetilsette med lang yrkeserfaring både frå kommune– og spesialisthelsetenesta frå ulike delar av fylket. Ekspertgruppa hadde fire heildagsmøte der dei jobba med planen.
– Vi forstod det slik at det var bestemt å leggje ned dei eksisterande fødetilboda i Eid og Lærdal. Det låg til grunn for at ei samla faggruppa konkluderte som vi gjorde. Vidare drift desse to stadene var ikkje–tema, seier Grotle Hauge.
Fagekspertgruppa hadde sitt siste møte 24. september.
Snudd på hovudet
– Vi gjorde etter mitt syn eit hastverksarbeid der vi i praksis stod overfor eit val mellom pest og kolera. På det avsluttande møtet var vi opptekne av at det i alle fall ikkje måtte vere tvil om kva faggruppa meinte, seier jordmora. Etterpå høyrde ikkje Stubdal, Lysne og Grotle Hauge noko. Overraskinga var difor stor då styreleiar Clara Øberg viste til fagfolkas konklusjonar då ho forklarte vedtaket om å leggje ned i Eid og Lærdal. Ikkje mindre overraska blei dei då dei etter helga blei gjort kjende med formuleringane i styredokumenta om at faggruppa har vurdert og gått god for nedlegging.
– Når eg ser på dokumenta som er presentert for styret, er det eit samrøre av to gruppers arbeid, seier Grotle Hauge.
– Korleis opplever du dette?
– Heile saka er totalt snudd på hovudet. Først blir vi bedne om å kome med faglege råd ut frå at to tilbod er lagt ned. Så blir vi i ettertid brukt for å grunngje nedlegging av dei same to tilboda. Eg er forferdeleg skuffa, og tykkjer prosessen har vore uryddig.
• Saka er i Bergens Tidende, side 8 papirutgåva torsdag 28. oktober 2010. Kjøp pdf-fil av sida eller heile avisa ved å klikke her eller på overskrifta
Handlekraftig inkompetanse
DAGENS MEDISIN 17. OKTOBER 2010 - Det er vondt å følge med for en gammel lege som har vært stolt av det norske helsevesenets kvalitet, å ha en helseminister som tror at de kaos-skapende tiltakene ikke vil gå ut over pasientene, skriver Imre Hercz.
Imre Hercz, lege, Høvik
DET ER SKREMMENDE skjødesløst av helse- og omsorgsministeren å tro at pasienter ikke blir lidende av alle kaotiske ommøbleringer av spesialavdelinger ved Oslo-sykehusene. Og det er skremmende at statsråden tror på ledelsen i Helse Sør-Øst om at alt går etter planen.
Helseministeren vil ikke høre på alle advarsler som kommer fra ulike fagpersoner, som alle ber om en «time out» for å vurdere fremdriften, fiaskoen, fagpersonalets fortvilelser over diktatorisk tvang fra ledelsen i Helse Sør-Øst, hvor det er gått prestisje i forsøket på å lykkes - koste hva det koste vil i tap av kompetanse og pasientbehandling.
Helseimperium
Jeg tror ikke, etter å ha arbeidet i norsk helsevesen i nesten 50 år, at ledende leger i Helse Sør-Øst er så smarte at de selv kunne ha tenkt ut disse reformene. Som professor John Kjekshus skriver i Bærum Budstikke: «Helseimperiet slår til», og hvor han henviser til nedslakting av Bærum Sykehus.
Disse konsulentene gjør som de europeiske stormakter gjorde før 1. Verdenskrig. De tok for seg Afrikas kart og en linjal og trakk rette linjer som statsgrenser, uten å kontakte, uten å undersøke hvilke konsekvenser denne linjedelingen av grenser ville gi for menneskene som lever der. Folk, stammer og språkenhet ble delt og ødelagt. Og de lider fortsatt av dette.
Skandaløst
Helse Sør-Østs skrivebordsarbeid angående flytting av urologisk avdeling ved Aker Universitetssykehus er en skandale, som ligner på Afrikas skjebne. Det ble hele tiden sagt at urologisk avdeling ved Aker skal flytte til Ullevål Universitetssykehus. De fant ut dette ved å sitte ved sine skrivebord - uten å gå ut i felten - at urologisk avdeling skal flytte til barneavdelingen på Ullevål og at barneavdelingen ved Ullevål skal flytte til Rikshospitalet. Men det viste seg at barneavdelingen på Ullevål
1) har en dårligere bygningsmasse enn Aker Sykehus, som egentlig i første omgang skulle nedlegges på grunn av dårlig bygningsmasse.
2) Barneavdelingen har vært bygget for barn, og det er ikke plass nok for voksne, (jfr. for eksempel toaletter).
Nå sies det at flyttingen av urologisk avdeling ved Aker Sykehus eventuelt kan flyttes først om to-tre år.
Usikkerhet
Sannheten er at de verken har plass på Ullevål eller Akershus universitetssykehus (Ahus). Nå viser det seg at røntgenavdelingen og sentrallaboratoriet ved Aker Universitetssykehus ikke skal flyttes helt. Andre avdelinger har fått beskjed om delvis flytting, og det rår usikkerhet blant de ansatte: Hvem og hvor skal man flytte? Ikke alle avdelinger skal tømmes med en gang, det er ingen plasser å flytte til. Man må bygge nye avdelinger til cirka ti milliarder kroner, som ikke er bevilget. Det ser ut at de tidligere erklærte «farlige, elendige bygningsmassene» fortsatt må være i stand å huse de dødsdømte avdelingene.
For å gjøre situasjonen verre for nyre/blære- og prostatapasienter, har konsulentene, som hittil har kostet nærmere 100 millioner kroner, besluttet at Radiumhospitalets prostataavdeling skal flyttes over til Ullevål og Ullevåls brystavdeling skal flyttes til Radiumhospitalet.
Skylapper
Nå raserer Helse Sør-Øst den ledende avdelingen for kreftforskning, en kompetanse som brukes til pasientenes beste. Radiumhospitalet har bygget spesielle avdelinger med spesiell sikkerhet for cellegiftbehandling, røntgenbestråling, isotopbehandling og kirurgi. Det har kostet millioner av kroner å få dette til, og det fungerer utmerket. Men disse skal flyttes til Ullevål Sykehus, og da må det bygges på nytt for mange millioner. Det som er ille, er at legene ved Radiumhospitalet ikke har vært invitert til å uttale seg.
Det er vondt å følge med for en gammel lege som har vært stolt av det norske helsevesenets kvalitet, å ha en helseminister som går med skylapper og tror at disse kaos-skapende tiltakene ikke vil gå ut over pasientene.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/10
• Les kommentaren i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften
Lo i Trondheim: Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst driver fagforeningsknusing
UTTALELSE FRA LO I TRONDHEIM:
Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst driver fagforeningsknusing
LO i Trondheim gir Fagforbundet ved Aker Sykehus full støtte i kampen for å beholde fagforeningsleder Are Saastad på Aker Sykehus.
Are Saastad, leder i Fagforbundet ved Aker sykehus har fått melding om at han fra nyttår blir flyttet fra Aker sykehus til Akershus Universitetssykehus. Det er 13 år siden han har vært ansatt på den avdelingen han nå står oppført på og som er grunnen for at ledelsen ved Oslo Universitetssykehus ønsker å flytte ham. Lønnsslipper og ferielister viser at han har vært ved klinikksjefens stab ved Aker Sykehus siden år 2000, og ikke på den avdeling som nå er grunnlaget for en flytting.
Det er viktig at bedrifter og foretak som er i omstilling har tillitsvalgte som kjenner foretaket og utfordringene godt. Dette er viktig fordi de tillitsvalgte representerer de ansatte, og skal delta i omstillingsprosessene for å arbeide for å få et best mulig resultat for den gruppa de representerer.
Fagbevegelsen kan ikke se på en sak hvor man prøver å fjerne en tillitsvalgt for en gruppe i en omstillingsprosess som noe annet enn forsøk på fagforeningsknusing. Det kan ikke, og skal ikke være så lett å fjerne tillitsvalgte fra den gruppa de er valgt fra og for.
Trondheim 26.10.10
Styret LO i Trondheim
onsdag 27. oktober 2010
Konflikt om 1 av 3 lokalsykehus
AFTENPOSTEN En ny bølge av sentralisering er på vei i Sykehus-Norge. Det skaper opprivende konflikter i alle landsdeler - og mellom regjeringspartnerne Ap og Sp.
Kysten rundt, i alle landsdeler, pågår det nå opprivende konflikter om hvordan Sykehus-Norge skal organiseres.
En oversikt Aftenposten har utarbeidet, viser at så mange som en tredjedel av de rundt 50 lokalsykehusene i Norge nå er gjenstand for konflikt: Enten på grunn av planer om nedleggelse, eller i forbindelse med endringer i fordelingen av oppgaver mellom sykehusene som er til vurdering.
Mange av avgjørelsene treffes i høst. Ap og Sp står steilt mot hverandre om hvordan Regjeringen skal forholde seg til konfliktene.
Ny bølge
Norske sykehus gjennomgikk på 1990-tallet en betydelig sentralisering. 17 sykehus ble omgjort til syv enheter. Over 40 prosent av alle norske sykehus ble berørt.
Nå står mange, store omorganiseringer igjen på dagsordenen, bekrefter professor Terje P. Hagen ved Institutt for helse og samfunn.
- Vi er nå på vei inn i en ny bølge av større endringer. Det er et tydelig utviklingstrekk i alle de fire regionale helseforetakene, sier Hagen.
• I Nord-Norge skal det denne høsten avgjøres hvilke lokalsykehus som skal ha beredskap for alvorlig skadede pasienter.
• Innen få måneder skal det avgjøres om sykehusene i Molde og Kristiansund skal samles.
• Før jul skal styret i Helse Vest behandle vedtaket i Helse Førde om å legge ned sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid.
• På Sørlandet er det arrangert flere fakkeltog og folkemøter i høst i forsvar for sykehuset i Arendal.
• 40.000 underskrifter er til nå samlet inn for å på overtid hindre at Aker sykehus legges ned neste år.
I alle de fire regionale helseforetakene legges nå strategier eller investeringsplaner for det neste tiåret.
I dette arbeidet er sykehusstruktur et viktig - og konfliktfylt - tema. Alle har også til vurdering konsekvensene av Helsedirektoratets nye og skjerpede kvalitetskrav til fødeavdelinger. At det nå kreves gynekologer og anestesipersonale på vakt på alle fødeavdelinger, innebærer at flere fødetilbud kan bli sentralisert.
Politisk splittelse
Innad i Regjeringen er Ap og Sp motparter i en tilspisset konflikt om organisering av sykehus. Sp - med støtte fra SV - vil at Stortinget skal kunne gripe inn direkte i mange av de pågående konfliktene.
Ap vil sikre de regionale helseforetakene handlingsrom til å gjøre omorganiseringer av hensyn til kvaliteten på tilbudet.
Dragkampen om dette var hovedårsaken til at ny nasjonal helse- og omsorgsplan nylig ble forsinket. Og Regjeringen er heller ikke enig innad om hvordan den nye planen skal tolkes. Den er, ifølge helseministeren, den viktigste retningsviseren for utviklingen av sykehussektoren i fremtiden.
- Et klart signal om sterkere politisk styring. En halv seier for Sp. Slik beskriver Liv Signe Navarsete (Sp) planen som nå er på høring.
- Planen innebærer en videreføring av dagens politikk, sier derimot statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på spørsmål om hva som er nytt når det gjelder sykehusstruktur og styringen av helseforetakene.
Flere styremedlemmer i de regionale helseforetakene som Aftenposten har snakket, tråkker Sp på tærne ved å slå fast at de ikke ser på planen som et hinder for å gå videre med planlagte omorganiseringer. Men de har merket seg at Sp er ivrigere i tjenesten.
- Det strammer seg til. Sp er mer på krigsstien nå og presser helsedepartementet hardere, sier et sentralt styremedlem.
Argumentene som anføres for færre og større sykehus, er bedre faglig kvalitet og mer effektiv bruk av ressursene. Motstandernes fremste bekymring er dårligere nærtilbud og lang reisevei.
Seigpiner
Legeforeningen mener den interne splittelsen i Regjeringen forsterker konfliktene kysten rundt.
- Organiseringen av sykehusvesenet i Norge er i støpeskjeen nå. Det vekker sterke følelser, både blant pasienter og ansatte. Men helseministeren er uklar når det gjelder helt grunnleggende spørsmål, for eksempel om hvilke nasjonale minstekrav som skal stilles til lokalsykehus. Denne uklarheten er en viktig grunn til alle de opprivende konfliktene rundt sykehusene som utspiller seg nå, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen. Hun etterspør en nasjonal plan for sykehussektoren.
- I fraværet av en slik avklaring, tappes nå mange sykehus og institusjoner gradvis for oppgaver. Regjeringen sier den ikke vil legge ned lokalsykehus, men det er det som i realiteten skjer. Vi må innse at noen sykehus bør legges ned mens andre lokalsykehus må rustes opp. En overordnet debatt om det er overmoden, sier Janbu.
• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
• Papirutgaven av Aftenposten kan kjøpes som pdf-fil, klikk her for å komme til salgssiden.
– Tvangsflyttes etter sykehuskritikk
TV2-NYHETENE Fagforeningsleder Are Saastad ved Aker sykehus mener ledelsen tvangsflytter ham for å slippe hans krasse kritikk av nedleggelsen.
Are Saastad, leder for fagforbundet Aker Sykehus, er svært kritisk til Oslo Universitetsykehus sin beslutning om å legge ned Aker sykehus.
Etter nyttår skal han «tvangsflyttes» sammen med sin enhet til Akershus universitetssykehus.
Har kirurgberedskap for 270.000 innbyggere
Aker er lokalsykehus for 180.000 innbyggere i Oslobydelene Bjerke og Alna, samt kommunene Ski, Oppegård, Nesodden, Ås, Frogn og Vestby.
I tillegg har Aker ansvar for akuttkirurgi for innbyggerne flere bydeler i hovedstaden.
Til sammen har sykehuset akuttkirurgisk beredskap for 270 000 innbyggere.
Innbyggerne i bydelene Grorud og Stovner tilhørte tidligere Aker sykehus, men ble i 2004 overført til Ahus.
I år er planen at bydelen Alna samt kommunene i Follo skal følge etter.
– Er en brysom kritiker
– Jeg er sikker på at jeg flyttes fordi jeg er en brysom kritiker, sier Saastad til tv2nyhetene.no.
Saastad mener det er uholdbart at Aker sykehus skal legges ned.
– Denne politikken er vanvittig, og jeg mener det er farlig for befolkningen og de ansatte, sier Saastad.
Mener avgjørelsen er angrep på ytringsfriheten
Det er slike uttalelser Saastad mener har ført til at han skal flyttes sammen med sin enhet til Akershus Universitetssykehus.
– Jeg opplever at dette er et angrep på ytringsfriheten, og retten til å være uenig med helseforetakene i Norge. Denne saken er prinsipiell og viktig for fagbevegelsen, understreker han.
– Har ingen innvendinger mot Saastad
Rolv Økland, HR-direktør for Oslo Universitetssykehus, svarer at ledelsen ikke har noen innvendinger mot Saastads politiske kamp.
– Saastad er en av 780 medarbeidere som skal flyttes til Akershus universitetssykehus. Dette er en del av en virksomhetsovertakelse som er lovfestet, sier Økland til tv2nyhetene.no.
HR-direktøren sier videre at det er flere tillitsvalgte i samme posisjon som Saastad.
– Han kommer til å fortsette som tillitsvalgt for de som blir med ham over til Akershus Universitetssykehus. Så han beholder deler av sin innflytelse, sier han.
Underskriftskampanje
Flere ansatte ved Oslo Universitetssykehus har deltatt i en underskriftskampanje mot flyttingen av Saastad.
Ann Karin Osode, nestleder i fagforbundet Aker sykehus, opplyser om at hele styret i fagforbundet står bak Saastads oppfatning av flyttingen.
– Vi opplever at ledelsen for Oslo Universitetssykehus ønsker å flytte personen som har vært aller mest kritisk, og fant en passende anledning som ikke holder mål, sier Osode til tv2nyhetene.
• Les saken på TV2-nyhetene ved å klikke her eller på overskriften
tirsdag 26. oktober 2010
PLAN FOR STRATEGISK UTVIKLING I HELSEFORETAK FORUTSETTER FORPLIKTENDE OG AVTALEBASERT SAMHANDLING MED KOMMUNENE I OPPTAKSOMRÅDET
DETTE BREVET FRA DE 15 ORDFØRERNE I AGDER TIL STYRET I SØRLANDET SYKEHUS KAN VÆRE TIL INSPIRASJON OG EKSEMPEL FOR LOKALPOLITIKERE I ALLE KOMMUNENE SOM BERØRES AV KUTT OG NEDBYGGING SOM ER DELER AV HELSEFORETAKENES STRATEGIPLANER
Styret i Sørlandet sykehus HF
Saksbehandlingsfeil i saken: Slagbehandling i Agder (sak 96.10)
Ordførerne i Aust-Agder ber om at saken utsettes. Dette fordi kommunene ikke er konsultert i planleggingen av endringen, noe som er i strid med ”Plan for strategisk utvikling 2009-2020 Helse Sør-Øst, Veileder for utforming av oppfølgingsplan” av 25.mai 2009. I henhold til dokumentets grunnleggende føringer og premisser skal planlegging og utvikling av tjenestetilbudet i det enkelte sykehusområde skje i ”en forpliktende og avtalebasert samhandling med kommunene i opptaksområdet”.
I henhold til nevnte dokument er kommuner og helseforetak likeverdige avtaleparter. Det heter i dokumentet: ”Eksisterende avtaler mellom helseforetak og kommuner/bydeler skal videreutvikles slik at de sikrer klar fordeling av ansvar, gjensidig kompetanse- og informasjonsutveksling, mulighet for deltakelse i hverandres planprosesser og plikt til å vurdere konsekvenser for hele behandlingskjeden ved endringer i egne tjenester”.
Vi kan ikke se at det har vært drøftinger mellom helseforetaket og kommunene i opptaksområdet om denne saken. Saken er heller ikke drøftet i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Konsekvensene for hele behandlingskjeden er ikke vurdert. Vi er bekymret for at kommunenes behov for ressurser til pleie og omsorg vil stige som følge av forslaget. Vi ber derfor om at saken ikke styrebehandles før konsekvensene for kommunene er utredet. Vi vil til slutt peke på at samhandling mellom helseforetak og kommuner vektlegges stadig sterkere. Kommunene ønsker og forventer å delta i de kommende planprosessene knyttet til strategiplanen.
Aust-Agder, den 24. oktober 2010
Arendal kommune, Torill Rolstad Larsen, ordfører
Evje og Hornnes kommune, Bjørn Ropstad, ordfører
Froland kommune, Sigmund Pedersen, ordfører
Grimstad kommune, Hans Antonsen, ordfører
Birkenes kommune, Arild Espegren, ordfører
Lillesand kommune, Arne Thomassen, ordfører
Iveland kommune, Ole Magne Omdal, ordfører
Bygland kommune, Knut Austad, ordfører
Valle kommune, Bjørgulv S. Lund, ordfører
Bykle kommune, Kay Arne Jeiskelid
Åmli kommune, Tellef Olstad, ordfører
Vegårshei kommune, Maya Tvedt Berli, ordfører
Gjerstad kommune, Rune Hagestrand, ordfører
Risør kommune, Knut Henning Thygesen, ordfører
Tvedestrand kommune, Jan Dukene, ordfører
Agder: Ordførere vil ha utsettelse
AGDERPOSTEN Samtlige ordførere i Aust-Agder hevder det er blitt gjort saksbehandlingsfeil i saken om slagbehandlingen på Agder. Nå krever ordførerne at saken utsettes.
– Dette fordi kommunene ikke er konsultert i planleggingen av endringen, noe som er i strid med «Plan for strategisk utvikling 2009-2020 Helse Sør-Øst, Veileder for utforming av oppfølgingsplan» av 25. mai 2009. I henhold til dokumentets grunnleggende føringer og premisser skal planlegging og utvikling av tjenestetilbudet i det enkelte sykehusområde skje i «en forpliktende og avtalebasert samhandling med kommunene i opptaksområdet», heter det i et samlet opprop fra Aust-Agders 15 ordførere, som ble levert til styret i Sørlandet sykehus søndag.
– Ikke konsekvensutredet
Sykehusdirektør Jan Roger Olsen la torsdag i forrige uke frem sin innstilling om slagbehandlingen på Agder. Innstillingen han gikk for, vil medføre svekkelse av nevrologisk avdeling ved sykehuset i Arendal.
De 15 Aust-Agder-ordførerne viser til at det ikke har vært drøftinger mellom kommunene og helseforetaket.
– Saken er heller ikke drøftet i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Konsekvensene for hele behandlingskjeden er ikke vurdert. Vi er bekymret for at kommunenes behov for ressurser til pleie og omsorg vil stige som følge av forslaget, heter det er i oppropet fra ordførerne.
Styreleder i Sørlandet sykehus, Peder Olsen, sier at han har mottatt oppropet og sendt det videre til styremedlemmene. Han ønsker ikke å kommentere saken før styremøtet torsdag.
Sykehusdirektør Jan Roger Olsen mener det ikke er grunnlag for å utsette saken.
– Jeg mener saken er grundig utredet i tråd med gjeldende strategiplan og etablerte rutiner.
– Holdes utenfor
Bystyrepolitiker Tove Skyttemyr (uavh.) tok initiativ til at de 15 ordførerne i Aust-Agder skulle gå sammen og kreve utsettelse.
– Kommunene har ikke vært involvert i planprosessen. Jeg blir helt satt ut av hvordan kommunene holdes utenfor av sykehusledelsen, sier Skyttemyr.
Og hun legger til:
– Det burde ha ringt noen bjeller hos sykehusdirektøren da jeg ringte og fortalte at saken ikke er blitt drøftet i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Jeg håper styret velger å utsette saken under styremøtet torsdag.
• Les saken i Agderposten ved å klikke her eller på overskriften
Ordførere krever utsettelse
NRK SØRLANDET Alle ordførerne i Aust-Agder leverte søndag et opprop til styret i Sørlandet sykehus der de krever at saken om slagbehandling utsettes.
Ordførerne viser til saksbehandlingsfeil, fordi kommunene ikke er konsultert og tatt med på råd på forhånd.
Bystyrepolitiker i Arendal Tove Skyttemyr, som var en av intiativtagerne bak fakkeltoget for sykehuset i Arendal, står bak oppropet.
De 15 ordførerne skriver at det ikke har vært drøftinger mellom helseforetaket og kommunene om slag-saken.
Saken er heller ikke drøftet i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS).
Det gjør at ordførerne viser til saksbehandlingsfeil. Ordfører i Tvedestrand, Jan Dukene, står fast ved at sykehuset må utsette vedtaket og gå behandlingen etter i sømmene.
Avgjøres torsdag
Dette avviser Sykehusdirektør Jan Roger Olsen i en kommentar til oppropet.
Sykehusdirektøren har foreslått å endre akuttberedskapen for slagbehandling, ved å tilføre ressurser i Kristiansand og svekke legeressursene innenfor nevrologi i Arendal.
Førstkommende torsdag skal det fattes et vedtak om slagbehandlingen på Agder, og sykehusdirektøren har ingen planet om å utsette den avgjørelsen.
Også Sørlandet sykehus HF kommenterer utspillet i et brev i dag, der det blant annet heter:
Behandlet på vanlig måte
Det er viktig for SSHF å presisere at saken om nevrologi/slag er behandlet på vanlig måte og ikke unntatt høring eller behandlet annerledes en andre saker.
Saken om Nevrologi/slag er en del av inneværende strategiperiode 2009 – 2013 og alle kommuner er hørt i denne saken slik en strategiprosess formelt krever.
Nå det gjelder samarbeidet medf kommunene skriver helseforetaket:
Sørlandet sykehus HF vil understreke at man er helt avhengig av et godt samarbeid med alle 30 kommuner i landsdelen, og vi forholder oss konstruktivt til de fora som skal ivareta dette samarbeidet. Det vil imidlertid være umulig å gjennomføre en høringsrunde for hver kommune knyttet til de saker og områder som allerede er initiert i eksisterende strategiplan.
• Les saken på NRK Sørlandets sider ved å klikke her eller på overskriften
Arendal: Ansatte erklærer full mistillit mot direktør Olsen
FÆDRELANDSVENNEN 21.10.2010 Samtlige fagforeninger ved Sørlandet sykehus Arendal leverte klokken 15 i dag en skriftlig mistillitserklæring mot sykehusdirektør Jan-Roger Olsen.
- Direktøren har ikke lenger vår tillit ettersom han ikke har etterkommet våre krav til slagbehandlingen, sier hovedtillitsvalgt Geir Noraberg ved Sørlandet sykehus Arendal til fvn.no.
Klokken 16 sitter Noraberg i møte med Strøm-Erichsen. Han er sammen med representanter for Fagforbundet ved Arendal sykehus, tillitsvalgt for sykepleiere og leger, samt Inger Løite fylkesleder i Aust-Agder Ap, fylkessekretær Per Åge Nilsen i Ap, og Aps-stortingsrepresentanter fra Aust-Agder Freddy de Ruiter, samt Ap-ordfører Torill Rolstad Larsen og fylkesordfører Laila Øygarden (Ap).
Kravet er at Olsen må gå av så raskt som mulig, og at konklusjonen om slagbehandlingen må utsettes. austegdene vil at den skal utsettes inntil hele strategiplanen for sykehuset skal vedtas under ett.
* Slagutredningen foreslår å fjerne akuttfunksjonen på nevrologisk avdeling i Arendal, og overføre behandlingen til en avdeling som de tillitsvalgt mener ikke har kompetanse.
* Barneavdelingen i Arendal står for tur: Akuttfunksjoner fryktes å bli flyttet til Kristiansand.
* Akuttilbudet på Øre, nese hals er bygget ned, og i dag er kun dagbehandling i Arendal.
* De revmatologiske sengepostene er borte, det finnes bare noe dagbehandling igjen.
* Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) flyttes fra Arendal til Lillesand.
– Bit for bit mister vi spesialister. Det blir mindre attraktivt å jobbe her, og vi får en ond sirkel, sa Noraberg den gangen.
Fordi mistillitserklæringen nå er overlevert, vil ikke Noraberg uttale seg mer om Olsens innstilling til styret.
Men det framgår både av høringsuttalelser og av tidligere uttalelser fra Noraberg og flere andre ved sykehuset i Arendal, at indremedisinerne ved sykehuset vil nekte å utføre akutt slagbehandling på pasienter (trombolyse) fordi de får tredd over hodet en ordning de ikke er enige i.
Det har foreløpig ikke vært mulig å få kommentar fra sykehusdirektøren, fordi han sitter i sykehusdirektørmøte på Hamar.
• Les saken i Fædrelandsvennen på nett (fvn.no) ved å klikke her eller på overskriften
Helseministeren: Inviterer til åpne, regionale møter
REGJERINGEN.NO – Så mange som mulig skal få si sin mening om framtidens helsetjeneste. Derfor inviterer jeg nå til fire regionale høringsmøter knyttet til arbeidet med nasjonal helse- og omsorgsplan og gjennomføringen av samhandlingsreformen, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
– Vi har allerede laget en høring på nett, og nå inviterer vi til åpne høringsmøter, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Helse- og omsorgsministeren vil innlede på møtet. Det blir også god tid til innlegg fra salen.
De fire møtene vil vektlegge hvert sitt tema. De blir gjennomført etter følgende plan:
Bergen (1. november), med tema kvalitet og prioritering
Mo i Rana (23. november), med tema desentraliserte spesialisthelsetjenester, samhandling og ny pasientrolle
Ålesund (13. desember), med tema geriatri og eldreomsorg
Hamar (14. desember), med tema forebygging og folkehelsearbeid
Møtene begynner kl 18.00. Sted vil bli annonsert lokalt.
Du kan også si din mening på nettsiden: http://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no.
• Les saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider ved å klikke her eller på overskriften
Legane ved Nordfjord sjukehus: Krev offentleg orsaking
FJORDABLADET Tilliten til Helse Førde er tynnslitt. Fredagens utsegner frå klinikkdirektør Tore Dvergsdal har fått begeret til å renne over, og overlegane ved Nordfjord sjukehus vurderer no å forlate helseføretaket.
Legane krev offentleg orsaking frå klinikkdirektøren og leiinga i Helse Førde for krenkjande utsegn i samband med styremøtet sist fredag. Dei meiner det er heilt uakseptabelt å motivere ei nedlegging basert på direkte løgner og usanningar om kvaliteten ved sjukehuset.
Klinikkdirektør Tore Dvergsdal seier til Fjordabladet at han ikkje kjenner trong for å be om orsaking for sine uttalelser på styremøtet, men han vil gjerne presisere at fødetilbodet i Nordfjord ikkje er dårleg utifrå dagens kriterium.
– Eg har aldri sagt at det er fagleg dårleg og uforsvarleg, men utifrå dei framtidige krava der ein må ha 4 til 6 gynekologar på ei fødeavdeling, vil ein ikkje kunne oppfylle krava, seier Dvergsdal. – Du kan ikkje ha fire gynekologar til 250 i utgangspunktet friske fødande, seier direktøren til Fjordabladet.
Her er brevet frå legane:
Ope brev til klinikkdirektør Tore Dvergsdal i Helse Førde
Endå ein gong har leiarar i Helse Førde framstått med arroganse, vist alvorleg mangel på kunnskap, og med dette eit leiarskap som er fullstendig uakseptabelt. Klinikkdirektør Tore Dvergsdal sin uttale i NRK 22/10-10 kl 16.03 inneheld feil og er i sin heilskap ikkje noko anna enn ei krenking av føde- og gynekologiverksemda og personale ved Nordfjord sjukehus. Vi ser det også som ei krenking av verksemda til heile sjukehuset.
Tore Dvergsdal påstår blant anna:
” - 2 Legar over 60 år”
Ved Nordfjord sjukehus arbeider i dag 2 meget erfarne kollegaer der den eine har vore fastbuande på Nordfjordeid dei siste15 åra.
Av 4 gynekologar ved Førde Sentralsjukehus (FSS) er faktisk også to av legane over 60 år, altså 50 prosent. Dette blir ikkje kommentert.
”- Arbeider uakseptabelt mykje”
At 2 gynekologar delar på all vaktberedskap er ei for stor arbeidsbyrde. Helse Førde har likevel sagt nei til å forsterke bemanninga med vikarar. Arbeidstida skulle definitivt vore redusert til eit rimeleg nivå om det fantes vilje frå Helse Førde si side.
FSS treng i dag 1-2 vikarstafettar for å dekke opp sin vaktberedskap. Dette vert ikkje kommentert.
”- 205 fødslar ved Nordfjord sjukehus”
Dette er tal fødslar per 12/10-10. Altså fødslar hittil i år.
Antal fødslar ved Nordfjord sjukehus har vore rundt 300 per år.
Fødslar per jordmor ved Nordfjord sjukehus er ca 30 stykker. Dette er på lik linje med FSS.
Fødslar som krev legeassistanse er per gynekolog like mange eller større ved Nordfjord sjukehus som ved FSS.
Ingen alvorlege komplikasjonar har skjedd ved fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus i den perioden dei to noverande gynekologane har jobba her. Kvaliteten ved avdelinga er godkjent av Helsetilsynet. Avdelinga etablerte kvalitetssikring av verksemda allereie før dette skjedde ved FSS, og resultata er likeverdige eller bedre samanlikna med landsgjennomsnittet.
”- Ein omfattande seleksjon av fødande fungerar slik at alle risikosvangerskap allereie i dag blir henvist til FSS”
Fødande med risikosvangerskap blir henvist for fødsel ved FSS, Haukeland universitetssjukehus eller Ålesund. Dette utgjer ca 5 prosent. Dei resterande kan føde ved Nordfjord sjukehus.
Tore Dvergsdal avsluttar sin uttale med : ”.. - Eg vil sei det er ikkje mykje dei kan finne på der oppe då.”.
Ein sluttkonklusjon som ikkje treng ytterlegare kommentar, berre beklagast.
At ein klinikkdirektør ikkje kjenner til innhaldet i verksemda må betraktast som skandaløst. Høgst bemerkelsesverdig er det også at han ikkje nokon gong i si tid som klinikkdirektør for kirurgisk klinikk har tatt personleg kontakt med medisinsk ansvarleg overlege og avdelingsleiar ved føde-/gynekologisk avdeling ved Nordfjord sjukehus.
Denne uttalen frå Helse Førde gjennom klinikkdirektør Tore Dvergsdal er eit uttrykk for mangel på kunnskap og ei svært alvorleg krenking av medarbeidarar i eige foretak.
Dessverre er ikkje dette første gong leiinga for Helse Førde har gitt feilinformasjon og kome med krenkjande uttalingar om verksemda og ansatte ved lokalsjukehuset. Dette har blitt gjentatt fleire gongar med eit klart mål: å svekke tilliten til lokalsjukehuset. Med denne uttalinga av Dvergsdal som får støtte av styret i Helse Førde meinar vi no at grensa er nådd.
Vi, overlegane ved Nordfjord sjukehus, vurderar no sterkt å forlate foretaket som vi i dag manglar all tillit til.
Vi krev ein umiddelbar offentleg orsaking av Tore Dvergsdal og leiinga i Helse Førde for dette fullstendig uakseptable og krenkjande utsagnet. Vi krev også som ei naturleg følgje av dette ei reversering av vedtaket om nedlegging av fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus grunna dårleg kvalitet. Økonomi er ein avgrensande faktor, men å motivere ei nedlegging basert på direkte løgner og usanningar om kvaliteten ved ei verksemd er heilt uakseptabelt.
Overlegane ved samtlige avdelingar ved Nordfjord sjukehus
• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta
mandag 25. oktober 2010
Underskriftskampanje: Legg ned helseforetakene - sykehusene må tilbake til politisk styring
Det er startet en nettbasert underskriftskampanje: "Legg ned helseforetakene - sykehusene må tilbake til politisk styring"
• Klikk her eller på overskriften for å komme til oppropet og signer.
fredag 22. oktober 2010
Fødetilbodet i Sogn og Fjordane: Kampen er ikkje over - me gjev oss ikkje!
Helse Førde har i dag gjort vedtak om å leggja ned den forsterka fødestova i Lærdal og fødeavdelinga på Nordfjordeid. Saka skal vidare til Helse Vest og til Helse- og omsorgsdepartementet.
Me gjev oss ikkje! Kampen for fødetilboda i Nordfjord og Sogn er ein viktig og rettferdig kamp, og me held fram.
Vedtaket Helse Førde gjorde i dag byggjer på ein plan som er utforma av ei styringsgruppa som ikkje representerer dei berørte brukarane og kommunane. Dette er heilt i strid med signala i Nasjonal Helseplan som er lagt ut på høyring.
Fagfolka som utarbeidde planen fekk ikkje sjå på alternativet med å oppretthalda dei lokale fødetilboda på dagens nivå eller høgare - dei fekk valet mellom jordmorstyrte fødestover eller ikkje noko fødetilbod lokalt.
Erfaring viser at legeberedskapen i Lærdal har redda liv ved fleire høve. Fødekvinner gjev òg sterkt uttrykk for at dei ynskjer - og krev - eit lokalt fødetilbod med legeberedskap.
Her er litt frå media om styremøtet og vedtaket i dag:
• Bergens Tidende Legg ned fødetilbod (der Helge Bryne kallar planen "innovativ og framtidsretta")
• Firda Flyttar alle fødslar til Førde
• Sogn Avis Har sagt nei til Lærdal
• Porten Spikaren i kista for føden i Lærdal?
• NRK SFj Vil leggje ned føden uansett
Me gjev oss ikkje! Kampen for fødetilboda i Nordfjord og Sogn er ein viktig og rettferdig kamp, og me held fram.
Vedtaket Helse Førde gjorde i dag byggjer på ein plan som er utforma av ei styringsgruppa som ikkje representerer dei berørte brukarane og kommunane. Dette er heilt i strid med signala i Nasjonal Helseplan som er lagt ut på høyring.
Fagfolka som utarbeidde planen fekk ikkje sjå på alternativet med å oppretthalda dei lokale fødetilboda på dagens nivå eller høgare - dei fekk valet mellom jordmorstyrte fødestover eller ikkje noko fødetilbod lokalt.
Erfaring viser at legeberedskapen i Lærdal har redda liv ved fleire høve. Fødekvinner gjev òg sterkt uttrykk for at dei ynskjer - og krev - eit lokalt fødetilbod med legeberedskap.
Her er litt frå media om styremøtet og vedtaket i dag:
• Bergens Tidende Legg ned fødetilbod (der Helge Bryne kallar planen "innovativ og framtidsretta")
• Firda Flyttar alle fødslar til Førde
• Sogn Avis Har sagt nei til Lærdal
• Porten Spikaren i kista for føden i Lærdal?
• NRK SFj Vil leggje ned føden uansett
Departementet: Vil se nærmere på prosessene i Helse Fonna
HAUGESUNDS AVIS 21. OKTOBER 2010 Statssekretær Robin Martin Kåss (Ap) sier de vil be om en redegjørelse av Helse Vest om prosessene knyttet til behandlingen av Plan Somatikk.
Dette skjer etter et møte med Folkebevegelsen for lokalsykehusene i departementet mandag.
– Vi tok opp uroen i Helse Fonna og de lovet at de ville gå inn og se prosessene som har foregått, sier Nils Johan Ystanes i Folkebevegelsen for lokalsykehus til Haugesunds Avis.
– Dette er et steg i riktig retning og vi får løftet saken opp på et høyere nivå, sier Ystanes.
– Informasjonen som kom fram var ny for meg, sier Robin Martin Kåss.
• Les resten av saken i Haugesunds Avis (papir/pdf). Kjøp pdf-utgaver av Haugesunds avis ved å klikke her eller på overskriften, og velg "Arkiv" og torsdag 21. oktober.
Ungdomsopprør: Skriv under brevet til helseministeren (for aldersgruppa 13-19 år)
Ungdomsrådet i Lærdal har starta underskriftskampanje, som er lagt ut både på Facebook og underskrift.no. Kampanjen er retta mot ungdom i alderen 13 til 19 år (det er berre deira underskrifter som skal samlast no).
Ungdomsrådet (og sjølvsagt Forsvar Lærdal sjukehus) oppmodar alle i alderen 13-19 år om å signere dette oppropet:
Kjære Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen!
Som ungdom i Indre Sogn, og som Indre Sogn si framtid er det klart at me har engasjert oss i den viktige sjukehussaka. Gjennom heile den tida ungdomen har vore engasjert i saka har me vore klare på ein ting: Skal Indre Sogn ha ei framtid, så må me ha sjukehuset vårt!
Etter endt utdanning står me ungdommar framføre mange viktige val i livet. Eit av dei er at me skal velja oss ein stad å bu. Dersom det vert slik at me kanskje må føda ungane våre i ein ambulanse på veg til Førde, eller dersom me må reisa i timevis når ungane våre har brote foten, ja då vel me ikkje Indre Sogn som vår bustad!
Ein jobb vil me også ha. Lærdal sjukehus rommar arbeidsplassar i hundretal, og det vil verta ein lokal katastrofe dersom sjukehuset vert nedlagd. Me har ikkje råd til å miste så mange arbeidsplassar.
Ei nedlegging er i strid med det du, og dine regjeringsmedlemmar, lova oss i Soria Moria 2. Nærleik til akuttberedskap og fødetilbod, oppretthalda dagens desentraliserte sjukehusstruktur, ikkje leggja ned lokalsjukehus, bidra til å styrke utkantane.
Ungdomen i Indre Sogn har inga lit til Helse-Førde-styret. Me set vår lit til deg, Kjære Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hugs kva du lova oss i Soria Moria 2. Hugs kva du skreiv til ungdomsrådet i Lærdal i sumar. Vær så venleg, ta ikkje ifrå oss tryggleiksbasen vår!
• Klikk her eller på overskrifta for å sjå underskriftslista og signere
• Finn Lærdal Ungdomsråd på Facebook ved å klikke her.
torsdag 21. oktober 2010
Underskriftsaksjon for å beholde Are Saastad på Aker
FAGBLADET Både Fagforbundets medlemmer og andre slår ring rundt Are Saastad og starter en underskriftsaksjon for å beholde ham som tillitsvalgt på Aker sykehus.
Som leder av Fagforbundet Aker, har Are Saastad vært en av de mest synlige frontpersonene i kampen mot å legge ned Aker som lokalsykehus for Oslo. Han har vært en av de hardeste kritikerne av ledelsen ved Oslo universitetssykehus (OUS) som i februar vedtok å legge ned driften på Aker og overføre pasienter fra Groruddalen og Follo til Ahus i Akershus.
Nå har han fått brev om at han er en av de ansatte som skal overføres fra Aker til Ahus fra 1. januar neste år. Det betyr at han om kort tid ikke lenger kan fortsette i den posisjonen som tillitsvalgt som han er valgt til i dag.
Aksjon fra ansatte
– Dette vil vi ikke finne oss i! Are Saastad har gjort en kjempejobb som tillitsvalgt, ikke bare for Fagforbundets medlemmer, men også for andre ansatte, pasienter og pårørende. Ledelsen ved Oslo universitetssykehus skal ikke få lov til å kneble en brysom tillitsvalgt uten å møte kraftig motstand, sier Ellen Vilhelmsen som er tillitsvalgt ved sentralbordet på Aker.
Hun forteller at det planlegges en underskriftsaksjon for å beholde Are Saastad som tillitsvalgt på Aker, og hun er overbevist om at den underskriftslisten kommer til å bli lang.
– Ved siden av egne medlemmer, har jeg også snakket med medlemmer fra andre organisasjoner og med uorganiserte, Alle sier at de gjerne blir med på en aksjon for å beholde Are, forteller Vilhelmsen.
Legger lokk på kritikk
Hun sier overføringen av Saastad føyer seg inn i et mønster der sykehusledelsen forsøker å legge lokk på kritikk.
– Når jeg forsøker å lese nyheten «Seks meter støtte til Aker» på en nettavis mens jeg er på jobb, er det umulig å komme inn på nettopp denne siden. I stedet kommer det en melding om at den inneholder materiale som ikke er i henhold til IKT-instruksen eller kan ha ondsinnede koder som kan skade vårt datasystem. I tillegg står det: «Enkelte sider er sperret spesielt etter ønske fra ledelsen i OUS».
– Fagbevegelsen har i mange tiår kjempet for innsyn, bedriftsdemokrati og medbestemmelse. Nå er det viktig å stå på for Are, slik at det han og mange andre fagforeningsledere har bygget opp ikke begynner å falle sammen, sier Vilhelmsen.
• Les resten av saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften
Ap-sekretær hjå desperate Ap-folk
NRK SOGN OG FJORDANE Partisekretær i AP fekk høyra kva helsevalløfta til partiet var verd.
- Me har gått ut og lovd velgjarane våre å behalda sjukehusa våre slik me har dei. Også kjem dei folkevalde i ettertid og bryt den lovnaden. Det er å lura velgjarane, noko som ikkje er bra i det heile teke, seier kommunestyrerepresentant Rolf Lefdal i Eid, ein av dei som har meldt seg ut av partiet i rein frustrasjon.
- Nordfjordeid ikkje tilfeldig
Striden kring lokalsjukehusa fører til harde tak internt i Arbeiderpartiet. Helse Førde vil legge ned føde og akuttilbod ved sjukehusa på Nordfjordeid og i Lærdal, det har ført til at fleire politikarar har meldt seg ut av partiet.
I Selje kommune har lokallaget i praksis blitt nedlagt då samtlege tillitsvalde la ned verva sine og meldte seg ut av partiet.
I dag var Ap sin partisekretær Raymond Johansen i Nordfjord for å roe gemytta.
- Det er ikkje tilfeldig at eg er akkurat her i Nordjordeid, eit av områda der dette er det mest brennheite temaet, seier Johansen.
- Meir alvorleg
Han har opprøret i Hardanger friskt i minne. Men lokallagsleiar i Eid Siri Sandvik meiner at situasjonen i Nordfjord kan bli verre enn den i Hardanger.
- Her handlar det om liv og helse, og det er mykje meir alvorleg, Endar det med nedlegging, er dette løftebrot.
Men Johansen kunne ikkje lova noko i dag.
- Eg håpar inderleg me klarar å få fram at alle skal ha krav på det same gode helsetilbodet, uansett kvar ein bur i Norge.
Fryktar masseutmelding
Rolf Lefdal ser på internett ei gruppe på Facebook som viser at engasjementet er enormt.
- Stor oppslutnad. 4182 medlemmar.
Sjølv har han mistra trua på eige parti, han er overtydd om at det vil verte endå fleire utmeldingar om Nordfjordingane tapar sjukehustriden.
- Heilt klart, då vert det masseutmelding.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta
Fjerner brysom fagforeningsleder fra Aker
DAGSAVISEN 21. OKTOBER «Urokråka» Are Saastad flyttes fra Aker sykehus til Akershus universitetssykehus ved nyttår. Selv mener han at sykehusledelsen prøver å kneble en brysom fagforeningsleder.
Som leder av Fagforbundet Aker har Are Saastad vært spydspissen i opprøret mot nedleggelsen av Aker sykehus. Han har gjennom hele prosessen vært en beinhard kritiker av direktør Siri Hatlen og resten av ledelsen i Oslo universitetssykehus (OUS).
MISTER LEDEREN
Den samme ledelsen har nå bestemt at Saastad er blant dem som skal overføres fra Aker til Akershus universitetssykehus (Ahus) ved nyttår. Det betyr at Fagforbundets medlemmer på Aker står uten leder om et par måneder.
– Dette er et angrep på ytringsfriheten og et forsøk på å knuse fagforeningen, og det attpåtil mens vi har den største sykehusomstillingen i Norge noen gang, tordner Saastad.
700–800 personer overføres fra Aker til Ahus ved årsskiftet. Blant dem er rundt 100 av Fagforbundets 600 medlemmer på Aker.
Alderspsykiatrisk avdeling på Gaustad er en av enhetene som nå skal overføres til Ahus. Direktør Siri Hatlens HR-stab begrunner Saastads overflytting med at han er ansatt ved denne avdelingen. Men Saastad selv var mildt sagt overrasket da han så sitt navn på lista over dem som skal over til Ahus.
STRID OM ANSETTELSESFORHOLD
– Jeg har ikke vært tilknyttet alderspsykiatrien på Gaustad på mange år. Jeg har ikke hatt arbeidsoppgaver der, og jeg har ikke vært del av noen bemanningsplan, sier Saastad.
Han jobbet som hjelpepleier på alderspsykiatrisk avdeling fram til 1997, da han ble leder i Gaustadklubben. Saastad hevder at han i 2000 ble overført til klinikksjefens stab på Gaustad, en av enhetene som ikke skal overføres til Ahus ved nyttår, da en annen hjelpepleier overtok hans faste stilling.
– Mitt syn bekreftes blant annet av lønnsslipper og ferielister, og også av alle mine tidligere kolleger ved avdelingen, sier Saastad. Saastad åpner likevel for muligheten for at hans overgang til klinikksjefens stab ikke ble formalisert skriftlig. For over en uke siden ba han om å få innsyn i personalmappa si, for å få avklart arbeidsavtalen sin, men han har ennå ikke sett noe til
mappa.
Stig Grydeland, som i dag er prosjektdirektør på Ahus, var klinikksjef på Gaustad i 2000. Han påpeker at det er vanskelig å huske alle detaljer så langt tilbake i tid.
– Jeg mener å huske at Saastad skulle overføres til klinikksjefens stab, men kan ikke huske om dette ble formalisert, sier Grydeland.
Saastad mener uansett at ledelsen ved OUS med letthet kunne ha lagt til rette for å beskytte en utsatt tillitsvalgt.
– Her er det bare snakk om velvilje, men den mangler totalt. Slik saken står, tror jeg dessverre Siri Hatlen vil bli kvitt meg.
• Les resten av saken i papirutgaven av Dagsavisen 21. oktober 2010. Den får du kjøpt elektronisk ved å klikke her eller på overskriften.
Ungdomsopprør mot nedlegging av Lærdal sjukehus
LÆRDAL UNGDOMSRÅD, 21. OKTOBER 2010
Kjære Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen!
Som ungdom i Indre Sogn, og som Indre Sogn si framtid er det klart at me har engasjert oss i den viktige sjukehussaka. Gjennom heile den tida ungdomen har vore engasjert i saka har me vore klare på ein ting: Skal Indre Sogn ha ei framtid, så må me ha sjukehuset vårt!
Etter endt utdanning står me ungdommar framføre mange viktige val i livet. Eit av dei er at me skal velja oss ein stad å bu. Dersom det vert slik at me kanskje må føda ungane våre i ein ambulanse på veg til Førde, eller dersom me må reisa i timevis når ungane våre har brote foten, ja då vel me ikkje Indre Sogn som vår bustad!
Ein jobb vil me også ha. Lærdal sjukehus rommar arbeidsplassar i hundretal, og det vil verta ein lokal katastrofe dersom sjukehuset vert nedlagd. Me har ikkje råd til å miste så mange arbeidsplassar.
Ei nedlegging er i strid med det du, og dine regjeringsmedlemmar, lova oss i Soria Moria 2. Nærleik til akuttberedskap og fødetilbod, oppretthalda dagens desentraliserte sjukehusstruktur, ikkje leggja ned lokalsjukehus, bidra til å styrke utkantane.
Ungdomen i Indre Sogn har inga lit til Helse-Førde-styret. Me set vår lit til deg, Kjære Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hugs kva du lova oss i Soria Moria 2. Hugs kva du skreiv til ungdomsrådet i Lærdal i sumar. Vær så venleg, ta ikkje ifrå oss tryggleiksbasen vår!
Med venleg helsing
Ungdomen i Lærdal, Årdal og Aurland
• Klikk her eller på overskrifta for å sjå oppropet på Facebooksida til Lærdal ungdomsråd
tirsdag 19. oktober 2010
Traumesystem Helse Nord - høringssvar fra Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter - regionalt traumesystem for Helse Nord
Høringssvar fra Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
Alle lokalsykehus må også i framtiden ta i mot alvorlig skadde pasienter i sitt nærområde for livreddende behandling og evt. stabilisering før transport til traumesenter i Tromsø. Geografi, avstander og klima er viktig.
Det er positivt at behandling av alvorlig skadde pasienter er kommet på dagsorden, men vi har sterke motforestillinger til den plan for traumeberedskap som den regionale traumerapporten legger opp til.
Den nasjonale rapporten anbefaler som kjent to nivåer: a) Traumesenter og b) Mottak av alvorlig skadde ved alle sykehus med akuttkirurgisk beredskap.
Den regionale rapporten avviker på avgjørende punkter fra dette, og Helse Nord går inn for et hittil ukjent, komplisert og forvirrende system med hele 4 nivåer:
a) Traumesenter
b) Lokalsykehus med akuttkirurgisk beredskap med mottak av alvorlig skadde
c) Lokalsykehus med akuttkirurgisk beredskap uten mottak av alvorlig skadde
d) Lokalsykehus uten akuttkirurgisk beredskap
Som man ser, innfører Helse Nord et helt nytt begrep (pkt. c), som da skal gjelde for lokalsykehusene i Kirkenes, Stokmarknes, Gravdal, Narvik og Sandnessjøen, dvs. for en betydelig andel av Nord-Norges befolkning. En så radikal omdefinering av akuttkirurgisk beredskap har neppe Helse Nord mandat til å vedta.
Den nasjonale rapporten tilrår at alle sykehus med akuttberedskap skal motta alvorlig skadde pasienter.
I Nord-Norge, med spredt befolkning og lange avstander, skulle man tro at dette var det riktige konsept. Men med sin anbefaling om at færre sykehus skal kunne motta denne pasientkategori, går Helse Nord i stikk motsatt retning. En stor del av landsdelens befolkning må påregne betydelig lengre transporttid før livreddende primærbehandling og stabilisering kan etableres, enn i dagens situasjon.
Befolkningen har gjennom generasjoner forholdt seg til grunnprinsippet om at man ved akutt, alvorlig sykdom eller skade skal forholde seg til nærmeste sykehus. Vi tror ikke det er klokt å bryte med dette prinsipp. Og det vil også vise seg å være vanskelig, så vel for befolkning som for helsepersonell. Å forbipassere lokalsykehuset, der spesialister innen kirurgi og anestesi står klar 24 timer i døgnet, vil bety at man utsetter livreddende behandling med den risiko dette innbærer.
Primærlegenes betydning i traumekjeden synes overvurdert, spesielt i bymessige strøk. De har hverken kunnskaper, praktisk erfaring eller motivasjon nok til å overta de oppgaver som kirurger og anestesileger hittil har hatt ansvaret for.
Bil, båt eller luftambulansetjeneste kan heller ikke erstatte den grunnleggende kompetansen og beredskapen ved lokalsykehusene.
Stadig usikkerhet om framtidige funksjoner og status for lokalsykehusene svekker rekruttering av nødvendige fagfolk, og svekker også lokalsykehusenes status som utdanningsinstitusjoner for helsepersonell.
Lokalsykehusene i dagens sykehusstruktur er og blir hjørnesteiner for akuttmedisinsk/akuttkirurgisk beredskap i Nord-Norge.
Anbefalinger:
a) Ett traumesenter i Nord-Norge (UNN, Tromsø)
b) Alle lokalsykehus som har døgnbasert akuttkirurgisk beredskap må ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta primærbehandling og stabilisering av den alvorlig skadde pasient (traumepasienten).
På vegne av Aksjonskomiteen for Narvik Sykehus
Stein Johansen Eva O. Teigen Dagny Pettersen
Narvik 19. oktober 2010
Kommunal Rapport: Her er framtidas helseregning
KOMMUNAL RAPPORT Regjeringen la mandag fram tre modeller for hvordan kommunene skal betale for framtidens pasienter.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) la i dag fram høringsforslagene til ny samhandlingsreform på Sofienberghjemmet i Oslo.
Forslagene inneholder to nye lover, samt grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Her kommer det fram at regjeringen ønsker at kommunene skal få et medfinansieringsansvar på 20 prosent, og at én av disse tre modellene er aktuelle:
• En avgrenset modell etter alder som inkluderer alle innleggelser/behandlinger for eldre over 80 år (også operasjoner)
• En avgrenset modell etter diagnose(r) som inkluderer alle medisinske innleggelser/behandlinger (altså ikke operasjoner)
• I tillegg utredes kommunal medfinansiering innen psykisk helsevern og rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner basert på liggedøgn.
Regjeringen ønsker dessuten at kommunene skal få det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter ved sykehusene. Den foreslåtte ordningen skal finansieres ved at de regionale helseforetakene får et trekk i sine rammer og kommunene en økning i sine rammer.
Stoltenberg understreker at medfinansiering for kommunene er en veldig viktig del av samhandlingsreformen.
– Den vil endre måten en tenker på. Det vil gi kommunene motivasjon til å drive behandlingstilbud tidlig i sykdomsforløpet, han til Kommunal Rapport.
– Trenger kommunene i ryggen
Diskusjonen om hvordan kommunene skal være med på å betale for framtidens helsetjenester, har vært intens siden daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) la fram forslaget til samhandlingsreform.
KS har åpnet for å vurdere medfinansiering avgrenset til grupper hvor kommunens tilbud i stor grad kan påvirke etterspørselen etter sykehustjenester, og gått imot innføring av betalingsordning for utskrivingsklare pasienter.
Nå vil debatten gå videre og kommunalminister Liv-Signe Navarsete (Sp) ber kommunene si sin klare mening om forslagene.
– Det er fortsatt rom for kommunene for å påvirke. Vi vet at KS jobber godt, og de gjør en viktig jobb, men jeg vil oppfordre samtlige 430 kommuner til å si sin mening, sier hun til Kommunal Rapport.
– Trenger du dem i ryggen for å få en god samhandlingsreform for kommunene?
– Ja, vi trenger en kommunesektor som er oppegående, som gir beskjed om hva som er viktig. Det trenger også helseministeren, sier Navarsete.
Høringsfristen er 18. januar. Regjeringen har laget en egen side på Internett om forslagene om samhandlingsreformen. Her kan også privatpersoner si sin mening om forslagene.
Forslagene og høringsuttalelsene vil danne grunnlaget for stortingsmeldingen som skal legges fram før påske neste år.
Samhandlingsreformen skal tre i kraft 1. januar 2012.
Her kan du lese forslagene om samhandlingsreformen og si din mening om dem:
https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/
• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften
Tysfjord: Kjemper for traume-tilbudet i Narvik
FREMOVER Elisabeth Olsen sender nesten 2.000 underskrifter for fortsatt traumebehandling ved sykehuset i Narvik til Helse Nord.
Kjøpsvik-kvinnen og småbarnsmammaen har engasjert seg sterkt for lokalsykehuset sitt ti mil nord for tettstedet i Tysfjord. Hun mener det både er riktig og viktig å vise et folkelig engasjement i saken.
– Dette er mitt bidrag for å holde fokus på det som er viktig for lokalbefolkningen i hele regionen; nemlig et godt lokalsykehus med dagens funksjoner. Tar de vekk traumebehandlingen og akuttfunksjonene ved sykehuset, tar de også bort folks trygghet.
Sterkt engasjement
Elisabeth forteller om Monika Andersen i Narvik som startet en egen Facebook-gruppe, som fikk en oppslutning fra mellom 3.000-4.000 medlemmer. Selv ville hun gjøre det mer håndgripelig for Helse Nord.
– Jeg opprettet en underskriftskampanje på kampanjesiden til dagbladet.no. I konvolutten ligger signaturen til 1.979 mennesker som alle synes det er like viktig med et godt utbygd lokalsykehus.
Olsen er svært engasjert i saken, og kaller underskriftskampanjen for «Mitt bidrag».
– Det er enkeltpersoner som har skrevet under, og jeg vil sende en varm takk til alle som har støttet aksjonen. Folkebevegelsen for Universitetssykehuset Nord-Norge, Narvik er sterk. Og det er viktig å holde engasjementet oppe.
Ikke en bykamp
Småbarnsmammaen begrunner eget engasjement med både svært lange avstander, den sterke utviklingen i regionen, mange industriarbeidsplasser og Narvik som trafikknutepunkt med både tog og tungtransport.
– Vi må ikke gjøre dette til en kamp mellom Harstad og Narvik. Poenget er at vi trenger fullverdige sykehustilbud begge steder. Dette må helsepolitikerne ta inn over seg.
Elisabeth Olsen frykter en utvikling som betyr at stadig flere funksjoner skrelles av fra lokalsykehustilbudet.
– Jeg håper på det beste for alle. Derfor må vi holde engasjementet for sykehuset vårt varmt.
• Les saken i Fremover ved å klikke her eller på overskriften
Midt-Norge: Helseforetak ser ingen nye føringer fra regjeringen
NATIONEN - Regjeringens nye helseplan-utkast vil ikke bremse de omstridte omleggingsplanene til Helse Midt-Norge, sier styreleder Kolbjørn Almlid.
Sp-leder og kommunal- og regionminister Liv Signe Navarsete sier at hun oppfatter de nye føringene i regjeringens utkast til Nasjonal helse- og omsorgsplan, som skal vedtas av Stortinget til våren, som sterke. Så sterke at helseforetakene ikke bare må legge omstillingsvedtakene på is i påvente av vedtaket, men faktisk vil bli nødt til å vurdere omleggingene på nytt. Flere av de mest radikale kuttforslagene vil sannsynligvis måtte omgjøres, ifølge Navarsete.
- Ingen endring
Strategi 2020 — planen for videre utvikling av helseforetaket Helse Midt-Norge — er en av de mer omstridte av landets helseplaner. Den legger opp til nedleggelse av fødeavdelinger, sentralisering av kirurgisk akuttberedskap og flytting av funksjoner mellom sykehus som er så store at det kan bli på tale med nedleggelser og sammenslåinger etter hvert som planen skrider fram.
Kolbjørn Almlid, selv Sp-veteran og nå styreleder i Helse Midt-Norge, mener de nye føringene ikke vil ha noe å si for hans helseforetak.
- På makronivå ser det ut som Strategi 2020 står godt til regjeringens nye helseplan. Jeg må ta et lite forbehold om at jeg ikke har lest høringsdokumentet grundig på detaljnivå, men jeg kjenner til innholdet, og det virker som vår strategi er godt i tråd med det som står der, sier Almlid.
Kan legge ned lokalsykehus
Almlid medgir at det er snakk om store omlegginger for helseregionen, men understreker at Helse Midt-Norges styre foreløpig ikke har vedtatt å legge ned sykehus.
- Strategien innebærer store omstillinger, selvfølgelig, for å få et framtidsrettet sykehusfelt, men vi har ikke gjort vedtak om å legge ned noe lokalsykehus. Det kan bli aktuelt, men det er ikke aktuelt nå.
- Men er et sykehus et sykehus når det ikke har fødeavdeling eller skikkelig akuttmottakskapasitet?
- Det er nok en god debatt om det, men den vil ikke jeg gå inn i. Vi legger til grunn at det skal bli færre fødeavdelinger, men vi har ventet på den statlige avklaringen om et helhetlig fødeopplegg.
• Les saken i Nationen ved å klikke her eller på overskriften
Abonner på:
Innlegg (Atom)