Sammenslåing gir dyrere sykehus

AFTENPOSTEN I seks av syv tilfeller øker utgiftene pr. pasient når sykehus slår seg sammen. –Fordelene ved store sykehus er overdrevet, sier professor.

På 1990-tallet skyllet en bølge av sykehusfusjoner over Norge. 17 enheter ble redusert til syv. Nå står flere, store endringer i organiseringen av sykehus for døren.
Men en analyse av samtlige sammenslåinger av sykehus i Norge i perioden 1992 til 2000 viser at nedleggelsene førte til økte utgifter pr. pasient. Mange av fusjonene ble begrunnet med behovet for innsparinger, en begrunnelse som går igjen i flere av de dagsaktuelle konfliktene kysten rundt.

Stort og dyrt
Professor Terje P. Hagen ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, var sammen med kollega Lars-Erik Kjekshus ansvarlig for studien som ble offentliggjort i 2007. Han mener erfaringene fra 1990-tallet er svært aktuelle i den pågående debatten om organiseringen av sykehusvesenet.
- Med ett unntak førte sammenslåingene til at utgiftene pr. pasient i gjennomsnitt økte. Økningen var i gjennomsnitt 2–3 prosent. Lignende forskning internasjonalt har kommet til samme resultat: Effektiviteten faller etter en sammenslåing, sier Hagen.

Studien bygger på en sammenligning av hva man fikk ut av ressursene i form av antall behandlede pasienter, målt før og etter sammenslåingen. Fallet i effektivitet ble konstatert både to og fem år etter at de små sykehusene ble slukt.

- Hva betyr disse konklusjonene for debatten som pågår nå?
- Ledelsen i helseforetakene tenker gjennomgående at «jo større, dess bedre». Men det gjelder langt fra alltid, svarer Hagen. Han mener internasjonal forskning viser at når sykehusenhetene blir større enn 180–200 senger, går fordelene ved å være stor tapt i behovet for økt koordinering.

Likevel legger Hagen til:
- Av og til oppnår man lavere kostnader ved å legge ned lokalsykehus. Men da må man være tøff og legge ned alt av akutt-tilbud ved sykehuset. Det som skjer i dag, er at man seigpiner en rekke mindre sykehus. Det skaper først og fremst store frustrasjoner og trolig dårligere innsats blant de ansatte, sier Hagen. Han mener sammenslåinger også ofte fører til vekst i lønnsnivået hos ansatte.

Gå hardt til verks
I Østfold gikk man på 1990-tallet hardt til verks. Fem sykehus ble slått sammen. Askim, Sarpsborg og Halden ble lagt helt ned.
- I Østfold ble akuttberedskapen helt fjernet ved tre sykehus. Det var en radikal omstrukturering. Det var den eneste sammenslåingen på 1990-tallet som ga økt kostnadseffektivitet, sier Hagen.

- Sammenslåingene andre steder kan vel like fullt ha gitt bedre kvalitet på tilbudet?
- For veldig spesialiserte tjenester er kvalitet et argument for store enheter. Færre enheter kan også gi et mindre samlet behov for investeringer. Men generelt vil jeg si at de økonomiske fordelene med store sykehus ofte blir overdrevet, sier Hagen.

- Du mener en ny sentraliseringsbølge i sykehussektoren er på vei. Hvorfor kommer den nå?
- Bølgen vi er inne i nå, kommer i hovedsak fordi sykehusene har lavere vekst i sine budsjettrammer enn de hadde i årene etter sykehusreformen i 2002, avslutter Hagen. Han tror lokalsykehusene på Rjukan, Mosjøen, Odda, Røros og Lærdal er de som lever farligst når helseforetakene nå tar frem sparekniven.

Kvalitet viktigst
I Vestfold er flere sykehus nå innlemmet i ett stort sykehus hvor hovedaktivitetene er lagt til Tønsberg, som dermed har ansvaret for 220.000 mennesker. Sammenslåingene førte til økte utgifter pr. pasient.
Det overrasker ikke sykehusdirektør Stein Kinserdal ved Sykehuset i Vestfold.
- Jeg tror sammenslåingene på mange områder kan ha gjort driften dyrere. For ofte brukes økonomi som fusjonsgrunn. Det klart viktigste er at vi har økt kvaliteten. I Larvik reiser man nå til akuttmottaket i Tønsberg, hvor det er langt flere, ulike spesialister på vakt, sier Kinserdal.

- Er det pinlig at dere er blitt dyrere av å slå dere sammen?
- Overhodet ikke. Vi er det mest kostnadseffektive sykehuset i landet, men det forklares med andre forhold enn sammenslåingene, sier Kinserdal.

Sp gir sosialøkonomene skylden
- At så mange av sammenslåingene av sykehus har vært fordyrende, skyldes holdninger med forankring i sosialøkonomiske miljøer, sier Liv Signe Navarsete (Sp).
Slik kommenterer hun rapporten som dokumenterer at sammenslåinger av sykehus oftest fører til lavere effektivitet. – I disse miljøene tror man at bare noe blir større, så blir det billigere. Ofte sees modernisering som det samme som å slå sammen enheter. Men i svært mange tilfeller holder det ikke stikk, sier Navarsete.

- Men statsminister Jens Stoltenberg er både sosialøkonom og opptatt av modernisering. Du må vel ha ham i tankene også?
- Det er bra at vi kan bryne oss på hverandre, ler Sp-lederen.

Det er konflikt om en rekke endringer i lokalsykehusenes tilbud i alle landsdeler. Internt i Regjeringen står Ap mot SV og Sp i spørsmålet om hvorvidt Regjeringen skal overstyre helseforetakenes planer om nedleggelse av føde- og akuttilbud.

- Det er et paradoks at samtidig som vi flytter mer ansvar for helsetjenester over på kommunene, tappes mange lokalsykehus for oppgaver, sier Navarsete.
- Et paradoks? Sp sitter i regjering . .
- Sp utgjør en kjempestor forskjell. Vi har for eksempel lyktes med å få inn presiseringer om mer politisk styring i grunnlaget for ny helseplan, svarer Navarsete.

- Men flere i helseforetakenes styrer sier disse presiseringene ikke står i veien for nedleggelser?
- Hvis det stemmer, er det hvert fall et godt argument for sterkere politisk styring!

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften.
• Aftenpostens papirutgave kan kjøpes som pdf-fil ved å klikke her.
• Følg Aftenpostens serie om Sykehus-Norge og delta i debatten ved å klikke her